Puls Yrkesliv i helseservicefag NYN (9788211044228)

Puls

Yrkesliv i helseservicefag

Puls

Yrkesliv i helseservicefag

vg2 helseservicefag nynorsk

Siri Abel, Hanne Ernstsen og Linda Vinje

Innleiing

Berekraftig utvikling

Berekraft

berekraftsmål

Berekraft

Berekraft

miljø, økonomi

miljø

forhold

helseservice

Redusere energiforbruk

Redusere avfallsmengd

Redusere luftforureining

miljøbevisst

forventingane

høgare utdanning

avfall

sosiale forhold

Skannar

utstyr

saman

Kapittel 4

Regelverk

Sentralt regelverk

yrkesetikk

helsepersonell

forskrifter

helsepersonell...............................

Informasjonssikkerheit

om pasient- og brukerrettigheter

om apotek

om tannhelsetjenesten

om spesialisthelsetjenesten

helseservicefag

og moral

Etiske dilemma i helseserviceyrka

prinsipp

verdiar

refleksjon

saman

Kapittel 5

oppgjer

Kapittel 6

Digitale helsetenester

elektroniske tenester

helsehjelp

Helsenorge

dokumentasjon

Fastlegeordninga

helsetrygdekort

helsekompetanse

ressursar

rettleiing

instruksjon

informasjon

rettleiing

Kapittel 7

HMS, ergonomi og universell utforming

Helse, miljø

sikkerheit

Risikovurdering

Verneombod

Arbeidsmiljøutvalet

Bedriftshelsetenesta

Ergonomi og helse

Risikofaktorar for belastingsskadar

Arbeid og rørsle

Muskel- og skjelettplager

Universell utforming

Plikt til universell

Universell utforming av digitale

Omgivnader, service og velvære

Utforming av lokale og velvære

og velvære

Snakk saman

Kapittel 8

Førstehjelp

er førstehjelp?

Circulation – sirkulasjon

Disability – medvit og nevrologi

Expose/environment – eksponering

miljø

Primærundersøkinga – eit bilete av tilstanden

pasienten

Sekundærundersøkinga

Sideleie

Hjarte- og lungeredning..................................

Hjarte- og lungeredning av vaksne

Hjarte- og lungeredning av barn

Hjartestartar

Tilstandar som krev førstehjelp

Blokkerte

Sirkulasjonssvikt

Blødingar

Anafylaktisk sjokk

Hypertermi

Hypotermi

Brannskadar

Avsvimingar

Brot

Psykisk førstehjelp

Akutt traumatisk hending eller krise

Akutte reaksjonar

Korleis gir vi psykisk førstehjelp?

Beredskap og førstehjelpsutstyr

på arbeidsplassen........

private heimar

Innleiing

Læreverket som gjer sluttkompetansen og yrkesidentiteten til elevane tydeleg

I Puls vg2 helseservicefag møter elevane eit lettlese, ryddig og yrkesretta læreverk. Verket gjer aktiv bruk av casebasert storyline-pedagogikk – ein tverrfagleg, problemorientert metode som fremjar refleksjon, motivasjon og djupnelæring.

Lærebøkene følgjer dei tre programfaga i utdanningsprogrammet: à Yrkesliv i helseservicefag à Kommunikasjon og samhandling à Helse og sjukdom

Til verket høyrer det ein tverrfagleg nettressurs som er organisert i fem modular: à Omgrep: ein søkbar database med sentrale fagomgrep à Aktivitetar: yrkesoppgåver for tverrfaglegheit og læring gjennom aktivitet à Multimedium: utforskande læring med multimedium à Korleis har du det? eit kjenslekartotek for betre livsmeistring og læringsutbyte à Dokumentasjonsverktøy: eit verktøy for å lære elevane dokumentasjon

I tillegg får læraren ei nyttig verktøykasse med opplegg, aktivitetar og støtte til undervisinga. Nettressursen er godt eigna til yrkesfagleg fordjuping (YFF).

Ein visuell kapittelopnar

Kvart kapittel startar med ei tydeleg oversikt over kva kjerneelement, tverrfaglege tema, kompetansemål og læringsmål kapittelet dekkjer.

E helse er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbetre effektiviteten, kvaliteten og sikkerheita i helse- og omsorgssektoren.

?

Gjennom kapittelet

Alle kapitla følgjer eit oversiktleg oppsett:

à Illustrerte casar med situasjonar frå yrkeslivet, der vi følgjer karakterar vi blir godt kjende med, som eksemplifiserer teorien og gjer han levande. Fagstoffet blir meir handgripeleg og relevant og dermed enklare å setje seg inn i, forstå og hugse.

Kristian ryddar vekk eingongsutstyr etter ei tannbehandling. Heime er han vand til å kjeldesortere, men på behandlingsrommet finn han berre ein avfallsdunk for restavfall og ein gul boks for smittefarleg avfall. «Kvar skal eg kaste plastkoppen?» spør Kristian. «I restavfallet», svarer Tanja. «Men det er jo ikkje miljøvennleg!» utbryt Kristian. «Det har du heilt rett i, Kristian, og det bør vi gjere noko med», svarer Tanja.

à Spørsmål til lesaren ryddar plass til refleksjon og undring.

Kvifor treng vi eit fagspråk? Er det greitt å bruke fagspråket framfor kundar og pasientar?

à Forklaring av nye omgrep kjem i margen rett ved sida av staden der ordet finst i teksten. Dei same omgrepa er forklarte bak i boka i alfabetisk rekkjefølgje.

Avrundinga av kapittelet

Kvart kapittel blir avrunda på same måten:

à Læringsutbyte: eit grundig samandrag summerer opp hovudlinjene i fagstoffet

à Læringsaktivitetar: eit breitt utval av aktiviserande oppgåver stimulerer til djupnelæring à Snakk saman: spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap

Læreplanen og oppbygginga av boka

Den nye læreplanen for programfaget Yrkesliv i helseservicefag består av 15 kompetansemål. Oversikta under viser korleis denne læreboka er bygd opp, og korleis kompetansemåla blir dekte.

Måla for opplæringa er at eleven skal kunne:Kapittel i boka: Tverrfagleg tema Berekraftig utviklingKapittel 1 Berekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

YH1utføre administrative oppgåver som er felles for helseservicefaga, og bruke kontorutstyr og medisinskteknisk utstyr

YH2berekne kostnader og handtere betaling og oppgjer for pasientbehandling

Kapittel 5 Administrasjon

Kapittel 5 Administrasjon

YH3utarbeide dokumentasjon og bruke faguttrykk i arbeidetKapittel 5 Administrasjon

YH4utføre praktisk smittevern og reflektere over kor viktig det er for den enkelte og for samfunnet

YH5utføre psykisk og fysisk førstehjelp og halde ved like førstehjelpsutstyr

YH6bruke digitale ressursar til informasjon, rettleiing og instruksjon og dokumentere eige arbeid

Kapittel 3 Smittevern

Kapittel 8 Førstehjelp

Kapittel 6 Digitale helsetenester

YH7bruke offentlege elektroniske tenester for helsehjelp og pasientrettarKapittel 6 Digitale helsetenester

YH8gjere greie for det sentrale regelverket for helsepersonell og reflektere over eige ansvar og etiske dilemma

Kapittel 4 Regelverk og yrkesetikk

YH9gjere greie for kva teieplikt og personvern inneber i helseserviceyrkaKapittel 4 Regelverk og yrkesetikk

YH10følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og sikkerheit i yrkesutøvinga

Kapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

YH11forklare og vise samanhengar mellom ergonomi og helseKapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

YH12gjere greie for prinsipp for universell utforming og diskutere korleis lokale og service kan påverke velværet til folk

YH13vurdere korleis ein kan bruke utstyr og produkt miljøbevisst og forsvarleg

YH14gjere greie for yrka innanfor helseservicefaga og kva krav og forventingar arbeidslivet stiller til arbeidstakarar

YH15følgje opp eigne rettar og plikter i arbeidsforholdet, og gjere greie for korleis partane i arbeidslivet utfører samfunnsrolla si i den norske modellen

Lykke til med læring og undervising!

Kapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

Kapittel 1 Berekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

Kapittel 2 Helseserviceyrka i arbeidslivet

Kapittel 2 Helseserviceyrka i arbeidslivet

Berekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

Hanne Ernstsen

Tverrfagleg tema:

berekraftig utvikling

Kjerneelement:

helse og legemiddel

administrasjon, etikk og relasjonar

Kompetansemål:

skal kunne vurdere korleis ein kan bruke utstyr og produkt miljøbevisst og forsvarleg

dette kapittelet skal du lære om

berekraft i helsetenester

FNs berekraftsmål

berekraftig utvikling av klima og miljø, økonomi og sosiale forhold

sirkulær økonomi

berekraft innan helseservice

avfallshandtering innan helseservice

Berekraftig utvikling gir økonomisk vekst og betre levevilkår for dagens menneske utan å øydeleggje naturressursane og miljøet for framtidige generasjonar.

Berekraft i helsetenester

I vg2 helseservicefag handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om å ta miljøbevisste val i yrkesutøvinga. Det inneber mellom anna å kjeldesortere og redusere bruk av eingongsutstyr og å vurdere korleis bruk av ulike ressursar i yrkesutøvinga kan påverke miljøet.

Kjelde: Udir.no

Berekraftig utvikling er eitt av tre faste, tverrfaglege tema som inngår i alle programfaga på vg2 helseservicefag.

Berekraftig utvikling er ei utvikling som kjem dagens behov i møte utan å øydeleggje moglegheitene for at komande generasjonar skal få dekt behova sine.

Kjelde: Fn.no

Dette betyr at vi skal ta vare på dei ressursane som finst på jordkloden i dag, og sørgje for at vi ikkje forbruker eller øydelegg for tilgangen på dei same naturressursane for etterkomarane våre. Naturen har ei grense for kva han toler av utnytting, og derfor må vi alle bidra til å verne og balansere belastinga på planeten vår.

?

I helsetenesta forbruker vi store mengder plast og eingongsutstyr som gir mykje avfall. Vi bruker eingongsutstyr i smittevernarbeid og hygiene, noko som er positivt for ei trygg, effektiv og økonomisk arbeidsutøving, men negativt for miljøet. Mykje av avfallet er emballasje som ikkje kan resirkulerast, fordi det består av plast med limrestar og papir, og dette skal kastast i restavfallet. Å kjeldesortere tek dessutan tid, noko vi kanskje ikkje alltid prioriterer når vi skal vareta pasientar som treng hjelp. Helsetenestene kan derfor reknast som ein «miljøversting».

Kristian ryddar vekk eingongsutstyr etter ei tannbehandling. Heime er han vand til å kjeldesortere, men på behandlingsrommet finn han berre ein avfallsdunk for restavfall og ein gul boks for smittefarleg avfall. «Kvar skal eg kaste plastkoppen?» spør Kristian. «I restavfallet», svarer Tanja. «Men det er jo ikkje miljøvennleg!» utbryt Kristian. «Det har du heilt rett i, Kristian, og det bør vi gjere noko med», svarer Tanja.

Kjeldesortering betyr å sortere avfall i ulike kategoriar som plast, papir og restavfall før ein kastar det.

Kva kan tannklinikken gjere for å vareta miljøet? Kva betyr det å ta vare på miljøet for deg?

Måten vi bruker naturressursane på, kan gi store konsekvensar for naturen, dyr og menneske. Som helsepersonell har vi eit etisk ansvar for å utøve arbeidet vårt utan å gjere skade. Dersom yrkesutøvinga bidreg til å skade miljøet, vil det indirekte føre til skade på menneske òg. Som utdanna helsepersonell skal du derfor etter beste evne ta miljøbevisste val i yrkesutøvinga.

Når vi ser korleis berekraft blir vareteke andre stader i verda, kan vi kanskje bli motlause og tenkje at bidraget vårt ikkje er så viktig i den store samanhengen, spesielt når andre land, med langt fleire innbyggjarar, ikkje tek mykje omsyn til berekraft. Vi må hugse på at berekraft også har noko å seie for folkehelse og livskvalitet i nærmiljøet vårt, og at kvar og ein av oss kan vere gode rollemodellar og forkjemparar for ei betre verd. Berekraftig utvikling gjeld oss alle, og vi må alle bidra for å løyse klimakrisa. Reduserer vi klimagassutsleppa, ved mellom anna å minske CO2-utsleppa, bidreg vi til eit tryggare og reinare miljø og betre helse for befolkninga no og i komande generasjonar.

Klimakrise er kritiske endringar i klimaet som er forårsaka av global oppvarming. For store klimagassutslepp og for mykje skoghogst gjer at temperaturen stig på jorda og fører til tørke, ekstremvêr og smelting av isen på polane.

Klimagassutslepp er utslepp til lufta av klimagassar, gassar som påverkar evna atmosfæren har til å halde på varmen, t.d. CO2 (karbondioksid).

FNs berekraftsmål

FN har utvikla 17 berekraftsmål. Berekraftsmåla er ein felles plan for heile verda for å utrydde fattigdom, kjempe mot forskjell og stoppe klimaendringane innan 2030. Dei 17 berekraftsmåla er å

1 utrydde alle former for fattigdom i heile verda

2 utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring og fremje berekraftig landbruk

3 sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uansett alder

4 sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje moglegheiter for livslang læring for alle

5 oppnå likestilling og styrkje stillinga til jenter og kvinner

6 sikre berekraftig vassforvaltning og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

7 sikre tilgang til påliteleg, berekraftig og moderne energi til ein overkomeleg pris

8 fremje varig, inkluderande og berekraftig økonomisk vekst, full sysselsetjing og anstendig arbeid for alle

9 byggje robust infrastruktur, fremje inkluderande og berekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

10 redusere forskjell i og mellom land

11 gjere byar og busetjingar inkluderande, trygge, motstandsdyktige og berekraftige

12 sikre berekraftige forbruks- og produksjonsmønster

13 handle omgåande for å kjempe mot klimaendringane og konsekvensane av dei

14 verne og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremjar berekraftig utvikling

15 beskytte, rette opp igjen og fremje berekraftig bruk av økosystem, sikre berekraftig skogforvaltning, kjempe mot ørkenspreiing, stanse og reversere landdegradering og stanse tap av artsmangfald

16 fremje fredelege og inkluderande samfunn for berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå

17 styrkje gjennomføringsmidlane og fornye globale partnarskap for berekraftig utvikling

Kjelde: Fn.no

?

Berekraft i miljø, økonomi og sosiale forhold

Hanne helsesekretær ønskjer å jobbe på ein mest mogleg berekraftig måte. Ho synest det er vanskeleg fordi det er så mange omsyn å ta. For å vareta smittevern på ein trygg, effektiv og økonomisk måte må ho bruke eingongsutstyr som hanskar og munnbind. Bruk av eingongsutstyr bidreg til stort forbruk og mykje avfall. Skal ho berre tenkje på miljøet, kan dei til dømes bruke mindre straum ved å senke temperaturen på legekontoret og la vere å bruke smittevernutstyr. Men med lågare temperatur vil både ho, kollegaene og pasientane fryse, og utan smittevernutstyr kan dei risikere å bli smitta og smitte kvarandre.

Korleis kan vi finne ein god balanse mellom omsynet til smittevern, eit sunt fysisk arbeidsmiljø og det å bidra til eit berekraftig samfunn?

I tillegg til å ta vare på miljøet skal vi ta omsyn til økonomi og sosiale forhold. Dei tre områda miljø, økonomi og sosiale forhold skal balanserast i forhold til kvarandre slik at vi tek omsyn til både miljø og klima, levekåra til menneska og ei rettferdig fordeling av ressursane på jorda. Målet er ei rettferdig og levedyktig utvikling som ikkje øydelegg eller bruker opp ressursane for framtidige generasjonar.

Kjelde: Gi Barna Håp

Levedyktig vil seie noko som er i stand til å leve opp og vare over tid.

Naturressursar er førekomstar av energi eller råstoff i naturen som kan gjerast om til varer eller tenester, t.d. luft, vatn, fisk, kol og petroleum.

Klimagassutslepp er utslepp til lufta av klimagassar, gassar som påverkar evna atmosfæren har til å halde på varmen, t.d. CO2 (karbondioksid).

Klima og miljø

Vi må verne om naturressursar og redusere klimagassutslepp for å stoppe klimaendringane og bidra til ei berekraftig utvikling for miljøet. Dei største kjeldene til klimagassutslepp i Noreg er i olje- og gassutvinning, industri, oppvarming, vegtrafikk og annan transport, som luftfart og sjøfart. Viss vi forbruker mindre varer, blir det mindre behov for produksjon og transport av varer. Dette, saman med lågare forbruk av energi og kjeldesortering i yrkesutøvinga, kan vere med på å redusere klimagassutsleppa.

Sosiale forhold

Smittevern er vern mot smitte Det inneber alle tiltak som er med på å førebyggje og hindre at infeksjonar oppstår og blir spreidde i ei befolkning.

Å kjempe mot urettferd, forskjell og fattigdom, sikre menneskerettar og eit anstendig liv for alle gjennom mellom anna helsetilbod, utdanning, arbeid og likestilling bidreg også til ei berekraftig utvikling. Helseservicearbeidarar kan gi eit viktig bidrag ved å vareta smittevern, gi god informasjon og rettleiing til kundar og pasientar og på den måten fremje god folkehelse.

Økonomi

Grønt skifte eller grøn omstilling betyr ei forandring i meir miljøvennleg retning slik det går fram av FNs berekraftsmål.

Å sikre økonomisk tryggleik for befolkninga i verda, sørgje for ei meir rettferdig fordeling av ressursar og redusere gapet mellom fattige og rike kan gi økonomisk berekraft. Økonomisk vekst skal ikkje skje på kostnad av berekraftig utvikling og eit grønt skifte Vi kan bidra til økonomisk berekraft i yrkesutøvinga vår ved å arbeide effektivt, vere profesjonelle og ha høg kompetanse.

Sirkulær økonomi

I samfunnet vårt i dag ser vi mange døme på at vi bruker av naturen utan å sørgje for å etterfylle. Enkelte produkt er så dårleg laga at dei berre toler å bli brukte éin eller nokre få gonger. Deretter blir dei kasta. I helsetenester bruker vi i tillegg mange produkt som berre er meinte for å brukast éin gong. Eitt døme er latekshanskar som blir produserte med råvarer frå gummitre på ein lite berekraftig måte.

Ein sirkulær økonomi er eit prinsipp om at ressursane vi forbruker, skal vare lengst mogleg. Vi kan oppnå betre sirkulær økonomi ved å reparere, oppgradere og i større grad bruke produkt om igjen, som klinikklede, teknisk og digitalt utstyr, møblar og instrument. I sirkulær økonomi blir råvarene produserte på ein slik måte at kvaliteten er så god at produkta toler bruk og gjenbruk. Vi er i gang med å omstille oss til ein meir sirkulær økonomi, også i helsevesenet, men vi har framleis ein lang veg å gå.

Sirkulær økonomi er eit prinsipp om at produkta og ressursane vi forbruker, skal kunne reparerast, oppgraderast og brukast på nytt og på denne måten vare så lenge som mogleg.

Klimaavtrykk er den mengda klimagassar som blir sleppte ut på grunn av menneskelege aktivitetar, t.d. frå eit hushald, ein bil eller ein fabrikk.

Berekraft i helseservice

«Kva gjer du som apotekteknikar for å bidra til berekraftig utvikling?» spør Kristian Amina ein dag. Amina apotekteknikar tenkjer seg om ei stund før ho svarer: «Vel, ved å rettleie kundar om helse bidreg eg jo til at dei unngår sjukdom og plager, og då treng dei ikkje behandling. På den måten blir det mindre behovet for transport, både av pasientar og varer, og det blir mindre forbruk av medisinar og utstyr.»

Tenester vi yter til befolkninga innan helseservice i dag, bidreg foreløpig til ei negativ utvikling når det gjeld berekraft. Vi må ta eit felles ansvar for å snu denne utviklinga ved at alle, både styresmakter, leiarar og tilsette, tek miljøet på alvor. Klimaavtrykket frå ei verksemd kan berre reduserast dersom alle dei tilsette har eit bevisst forhold til det å verne miljøet og bidra til ei berekraftig utvikling.

?

Korleis kan du bidra til å redusere klimaavtrykket på arbeidsplassen din?

Kjeldesortering betyr å sortere avfall i ulike kategoriar som plast, papir og restavfall før ein kastar det.

Steriliserbar betyr at utstyr kan steriliserast, det vil seie gå gjennom ein reinseprosess som drep alle mikroorganismar, også dei mest motstandsdyktige bakteriane.

Tiltak for berekraft i helseserviceyrka er å à knyte avfallsposar slik at ingenting ramlar ut i transport og forsvinn ut i naturen à leggje til rette for kjeldesortering på arbeidsplassen, til dømes EE-avfall, plast og papiravfall (hugs at konfidensielle papir, som journalar eller pasientnotat, må makulerast) à byte ut eingongsutstyr med utstyr som kan steriliserast, som å byte ut plastkoppar med steriliserbare stålkrus à kjøpe arbeidstøy av god kvalitet som varer lenge à informere om innlevering av ubrukte eller utgåtte legemiddel til apotek à undersøkje om produsentar har nedbrytbare eingongsartiklar eller berekraftige produkt som kan erstatte produkt av plast eller med dårleg haldbarheit à undersøkje om utstyr kan reparerast eller brukast på nytt før det blir kasta

Berekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk à vere bevisst på berekraftig utvikling i kvardagen à nytte miljøvennlege produkt i smittevern og sterilisering, til dømes produkt som er svanemerkte, eller parfymefrie produkt à ta godt vare på produkt og utstyr slik at dei varer lenge

Redusere energiforbruk

Det blir brukt mykje energi, både til oppvarming og til elektriske apparat som kjøleskap, behandlingslys og maskiner i apotek og tannklinikkar, på legekontor og i sjukehus.

For å redusere energiforbruket på arbeidsplassen kan vi à halde dører lukka til rom som ikkje blir nytta mykje og derfor ikkje treng oppvarming, til dømes eit lager à halde ytterdører og vindauge lukka i månader med låge temperaturar à senke temperaturen i helger, feriar og andre periodar der verksemda blir halden stengd à redusere bruk av klimaanlegg ved å bruke persienner eller solblending à bruke LED-lys, sparepærer, romtermostat og dimmarar à slå av utstyr som trekkjer straum når dei ikkje blir nytta, som pc, ladarar, lys og radio à planleggje arbeidet slik at vi sparer straum, til dømes ved å setje på oppvaskmaskina først når ho er heilt full

Redusere avfallsmengd

Kristian har lagt fram alt utstyret han treng for å ta ei blodprøve i fingeren på ein pasient. Etter å ha gjort handhygiene og teke på eingongshanskar kjem han på at han likevel har gløymt noko. Han må derfor ta av hanskane, kaste dei, utføre handhygiene, hente det han har gløymt, utføre handhygiene på nytt og ta på nye eingongshanskar. «Phu, dårleg planlegging er ikkje særleg berekraftig!» tenkjer Kristian.

Lagerrotasjon er kor hurtig varer på eit lager «roterer», kor lang tid det tek frå dei kjem inn til dei blir selde.

I helseserviceyrka produserer vi mykje avfall, mellom anna av papir, plast og glas. Eit viktig tiltak er å resirkulere dei produkta som det er formålstenleg å resirkulere, men vi må hugse på at også kjeldesortering er kostbart for bedrifta.

For å redusere avfallsmengda kan vi à unngå å kjøpe for store mengder av varer som går ut på dato før vi får brukt dei à ha ein god lagerrotasjon for å sikre at vi bruker produkta med den næraste utløpsdatoen først og sparer nyare varer til seinare à be produsentar og leverandørar produsere mindre avfall, til dømes ved å unngå å pakke varer inn i unødig mykje emballasje à redusere bruk av papir ved å nytte digital kommunikasjon: sms, e-konsultasjon og e-resept à vurdere moglegheita for å bruke på nytt eller resirkulere før innkjøp av nye produkt à kjøpe utstyr og varer av god kvalitet, som held lenge, og som kanskje kan redusere straum- og vassforbruket i tillegg à planleggje arbeidsprosedyrar slik at vi bruker minst mogleg eingongsutstyr, til dømes er det ikkje alltid nødvendig å setje ein plastkopp tilgjengeleg til pasienten à nytte digitale informasjonssider og videoar for å erstatte brosjyrar og papirbaserte informasjonsskriv

Redusere luftforureining

Ei stor utfordring for miljøet er utslepp av karbon og annan luftforureining, særleg frå fossilt brensel. For å redusere luftforureining kan helsevesenet ha søkjelys på å avgrense unødig transport og reiser, for pasientar, pårørande, kundar, tilsette, leverandørar og samarbeidspartnarar.

Døme på kva vi som jobbar i helseserviceyrka, kan gjere for å bidra til mindre luftforureining, er å à setje opp timeavtale med fleire i same familie rett etter kvarandre, slik at dei kan reise saman à setje opp e-konsultasjon når det er formålstenleg à arbeide førebyggjande slik at behovet for helsetenester, og dermed også for reiser, blir mindre

à planleggje besøk og konsultasjonar godt for å unngå at pasientar og kundar må kome tilbake for å fullføre helsetenesta à oppmod kundar og pasientar til å gå, sykle, køyre saman eller reise kollektivt, gjerne ved bruk av elektriske transportmiddel. Vi kan be arbeidsgivar om å leggje til rette for sykkelparkering, og vi kan informere kundar og pasientar om korleis dei kan kome til verksemda med offentleg transport à unngå småkjøp frå fleire ulike leverandørar for å unngå mange leveransar, men heller få tilsendt færre og større leveransar à bruke lokale leverandørar når det er mogleg, for å unngå lang transport av varer og tenester

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er eit styringsverktøy for bedrifter og arbeidsplassar som ønskjer å ta ansvar for miljøet og klimaet. Verktøyet blir drifta av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Styringsverktøyet skal hjelpe verksemder med å redusere belastinga deira på miljøet og bidra til ei «grøn omstilling» ved å à foreslå konkrete handlingar som gir reell miljøeffekt à forbetre seg kontinuerleg, til dømes ved å forbetre rutinar og prosedyrar for å forhindre sløsing og utslepp à utvikle meir miljøvennlege produkt og tenester

Styringsverktøy er ulike verktøy, hjelpemiddel og system som kan brukast til å styre ei verksemd, t.d. budsjett eller lagersystem.

Kapittel

utvikling og miljøbevisst

HMS står for helse, miljø og sikkerheit. Alle verksemder skal ha eit HMS-regelverk.

Det er mange instansar som spør etter eller krev ei omstilling mot ei meir berekraftig og etisk drift av verksemder, til dømes à styresmakter i Noreg og EU, gjennom reguleringar à investorar og långivarar som stiller krav til berekraft for å låne ut eller investere pengar à marknaden og samfunnet generelt

Med ei sertifisering frå Miljøfyrtårn kan bedrifter reklamere for miljøengasjementet sitt for å få fleire kundar og redusere sjukefråvær gjennom gode rutinar for HMS. Dei kan også spare pengar på gode miljøtiltak, som å bruke mindre energi og kutte mengda avfall.

Avfallshandtering i helseservice

Ein del av det avfallet som helsetenester produserer, kan gi helseskadar. Avfallet kan til dømes ha kjemiske eigenskapar som kan gi allergiar eller forgiftingar, eller det kan vere kontaminert med smittestoff som kan gi infeksjonar. Du har eit ansvar i arbeidet ditt for å verne deg sjølv og hindre at andre tek skade av avfall som arbeidsplassen din produserer.

Vi sorterer avfall i to hovudgrupper: à vanleg ufarleg avfall, som vi også kallar hushaldsavfall à farleg avfall

Vanleg avfall

Vanleg avfall er avfall som à glas og metall à mat og organisk materiale à plast à papp og kartong à papir à restavfall

Farleg avfall

Farleg avfall er avfall som kan føre til alvorleg forureining eller skade på menneske eller dyr.

Amalgam er ei blanding av kvikksølv og andre metall og blei tidlegare brukt i tannfyllingar.

Tanja tannhelsesekretær hugsar tida som nyutdanna tannhelsesekretær for mange år tilbake. På den tida nytta tannklinikken helse- og miljøskadelege kjemikaliar ved framkalling av røntgenbilete, og dei brukte fyllingsmaterialet amalgam i tannbehandling. Amalgam inneheld kvikksølv som kan gi kvikksølvforgifting. Avfall frå desse produkta blei anten kasta i vanleg avfall eller skylt ut gjennom avløpet. «Heldigvis er det annleis no», tenkjer Tanja medan ho ringjer eit firma som er spesialistar på å handtere både vanleg og farleg avfall.

Farleg avfall er avfall som ikkje skal handterast saman med andre avfall, fordi det kan forureine miljøet og/eller skade menneske eller dyr. Alt farleg avfall som ei verksemd produserer, skal leverast til eit godkjent mottak for farleg avfall.

EE-avfall

EE-avfall er elektriske og elektroniske produkt som er kasta, t.d. lysrøyr, dataskjermar eller kjøleskap.

EE-avfall er elektrisk og elektronisk avfall som inneheld farlege delar, komponentar eller stoff, til dømes lysrøyr, sparepærer, mobiltelefonar eller dataskjermar. Medisinsk utstyr som går på straum eller batteri, skal også leverast som elektrisk avfall.

Kjemikaliar

Sikkerheitsdatablad er eit dokument med informasjon om farlege eigenskapar og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlege kjemikaliar.

Kjemikaliar som desinfeksjonsvæsker, løysemiddel, oljebaserte produkt, lim og lakk er gjerne merkte med faresymbol og ei åtvaring. Du bør setje deg godt inn i korleis du handterer kjemikaliar, før du bruker dei. Kvart kjemisk produkt har ulike eigenskapar. Eit sikkerheitsdatablad, eller produktdatablad, er eit følgjeskriv som inneheld viktig informasjon om eigenskapane til produktet, anbefalte vernetiltak ved bruk av produktet og aktuell førstehjelp dersom middelet kjem i kontakt med hud eller slimhinner.

Risikoavfall

Risikoavfall består av smittefarleg avfall og medisinsk avfall som sprøyter og kasserte legemiddel, og utgjer fare for smitte eller forureining av omgivnadene.

Kassere betyr å kaste noko fordi det er ubrukeleg.

Risikoavfall utgjer fare for smitte eller forureining av omgivnadene.

Risikoavfall blir delt inn i to hovudgrupper: à medisinsk avfall som kasserte legemiddel og medisinar à smittefarleg avfall

Medisinsk avfall

Medisinar og restar av medisinar blir rekna som miljøfarleg avfall. Ein skal aldri kaste medisinsk avfall i restavfall, og det skal heller aldri hellast ut i vasken eller toalettet. Legemiddel frå privatpersonar skal leverast til apoteket.

Smittefarleg avfall

Kristian hjelper Tanja tannhelsesekretær med klargjering av eit behandlingsrom etter ei tanntrekking. «Kva skal eg kaste kvar?» spør Kristian og peiker på ei blodig tann, brukte papirhandkle og eingongshanskar.

?Korleis behandlar vi biologisk materiale, og kva blir rekna som smittefarleg avfall?

Smittefarleg avfall er avfall som er kontaminert av levedyktige mikroorganismar eller giftstoffa deira (toksin), og som kan gi sjukdom. Dette gjeld avfall som har vore i kontakt med biologisk materiale frå ein kunde eller pasient med kjend smitte eller infeksjon, som vev, vevsbitar eller vevsvæsker, blod, sekret eller puss. Behaldarar som inneheld biologisk materiale, blir også rekna som smittefarleg avfall.

Direkte forureina produkt skal kastast i gule avfallsdunkar. Med «direkte forureina» meiner vi at produktet er så fuktig av smitteførande materiale at bandasjar, papir eller liknande ikkje klarer å halde på væska, og at det dryp av det.

Når vi behandlar smittefarleg avfall, må vi behandle det slik at vi hindrar smitteoverføring, både til oss sjølv og til andre som skal transportere eller behandle avfallet vidare, eller som kan kome i kontakt med det seinare. Avfallet må liggje i emballasje som er støytsikker, fukttett og lukka slik at ingenting renn ut under transporten. Smittefarleg avfall skal også merkast godt slik at det kjem godt fram at innhaldet er smittefarleg.

Avfall som er nytta i behandling av friske pasientar, vil berre bli definert som smittefarleg dersom det er forureina med vevsbitar og blodprodukt. Det avfallet som ikkje blir rekna som «direkte forureina», kan derfor kastast i restavfall som blir forbrunne.

Smittefarleg avfall er avfall som inneheld levedyktige mikroorganismar som kan forårsake sjukdom hos menneske eller dyr.

Biologisk materiale er alle typar stoff som kjem frå ein levande organisme, t.d. blod, urin, celler eller organ.

utvikling og miljøbevisst forbruk

Stikkande og skjerande avfall er skarpe eller spisse gjenstandar som er kasta, og som kan stikke eller kutte gjennom hud, t.d. sprøytespissar, knivar eller skalpellar.

Kanyleboks er ein spesiell behaldar der ein skal kaste stikkande og skjerande avfall som kanylar og sprøyter.

Stikkande og skjerande avfall Stikkande og skjerande avfall blir rekna som smittefarleg avfall. Stikkande og skjerande avfall er skarpe eller spisse gjenstandar, til dømes sprøytespissar, kanylar, eingongssprøyter, knivar eller skalpellar, ampullar, hetteglas og liknande, som har vore i kontakt med blod i samband med ei undersøking eller behandling, og som ein kan stikke seg på. Stikkande og skjerande avfall blir kasta i eigne gule behaldarar, kanyleboksar. Hugs at boksen ikkje skal fyllast meir enn to tredjedels full. Stikk sprøytespissar eller anna opp frå boksen, kan det gi risiko for at nokon stikk seg når dei skal leggje nytt avfall i boksen. Hugs at det er berre stikkande og skjerande avfall som skal kastast i kanyleboksen. Det er kostbart for verksemder å kvitte seg med smittefarleg avfall, derfor bør vi ikkje fylle behaldaren med avfall som kan handterast på annan, rimelegare måte.

Læringsutbyte

à Berekraftig utvikling er ei utvikling som kjem dagens behov i møte utan å øydeleggje moglegheitene for at komande generasjonar skal få dekt behova sine.

à FN har utvikla 17 berekraftsmål. Berekraftsmåla er ein felles plan for heile verda for å utrydde fattigdom, kjempe mot forskjell og stoppe klimaendringane innan 2030.

à Berekraftig utvikling for miljøet inneber å verne om naturressursar og å redusere klimagassutslepp for å stoppe klimaendringar.

à Økonomisk berekraft inneber å sikre økonomisk tryggleik for befolkninga i verda, sørgje for ei meir rettferdig fordeling av ressursar og redusere gapet mellom fattige og rike.

à Berekraftig utvikling av sosiale forhold inneber å kjempe mot forskjell, hindre fattigdom og sikre menneskerettar og eit anstendig liv for alle gjennom mellom anna helsetilbod, utdanning, arbeid og likestilling.

à Ein sirkulær økonomi er eit prinsipp om at ressursane vi forbruker, skal vare lengst mogleg.

à Miljøfyrtårn er eit styringsverktøy for verksemder som vil ta klima- og miljøansvar ved å redusere miljøbelastinga for verksemda og bidra til grøn omstilling.

à Vi sorterer avfall i to hovudgrupper: vanleg ufarleg avfall, som vi også kallar hushaldsavfall, og farleg avfall.

à Smittefarleg avfall er avfall som er forureina av levedyktige mikroorganismar eller giftstoffa deira (toksin), og som kan gi sjukdom.

à Stikkande og skjerande avfall blir rekna som smittefarleg avfall. Stikkande og skjerande avfall blir kasta i eigne gule kanyleboksar.

Læringsaktivitetar

1 Vel eitt av dei 17 berekraftsmåla som FN har utvikla, som du synest er relevant for helseserviceyrka. Forklar og gi døme på korleis dette målet kan bli vareteke.

2 Forklar korleis du som privatperson og som helsepersonell kan bidra til ein betre sirkulær økonomi.

3 Gå saman i små grupper. Apoteket ved Helseservicehuset nyttar eit køsystem der kundane trekkjer ein kølapp. Dette krev papir og gir papiravfall. Diskuter og foreslå ei løysing som kan vere meir berekraftig, men som også tek omsyn til personvern, brukarvennlegheit, økonomi og effektivitet. Presenter forslaget for klassen.

4 Kva kan du som helsepersonell gjere for å redusere miljøavtrykket ditt? Vel tre område, forklar og grunngi korleis dette bidreg til berekraftig utvikling.

5 Gå saman i små grupper og lag ein film, podkast eller presentasjon om korleis skulen bidreg til berekraftig utvikling i dag. Foreslå område der skulen kan bli betre, og korleis det kan gjerast.

6 Undersøk med ei praksisbedrift, ein skuleklinikk eller heime om produkta som blir brukte der, er svanemerkte. Dersom dei ikkje er det, undersøk om dei kan erstattast med svanemerkte produkt. Jobb gjerne saman to og to eller i gruppe og bruk nettsida Svanemerket.no.

7 Gjer ein avtale med eit godkjent mottak for vanleg og farleg avfall. Besøk gjerne bedrifta dersom det lèt seg gjere. Undersøk korleis dei handterer avfallet som blir levert til dei.

8 Forklar kva risikoavfall er, og korleis det bør handterast. Lag ein skriftleg eller munnleg presentasjon.

utvikling og miljøbevisst

Snakk saman

1 Diskuter kva haldningar til miljø kan bety for miljøbevisste val og handlingar.

2 Diskuter utfordringar med å ta miljøbevisste val i helseserviceyrka. Kva kan de gjere for at eit apotek, eit legekontor eller ein tannklinikk skal bli meir miljøvennleg?

3 Kva trur de blir meint med utsegna: Vi speler bingo med livsgrunnlaget vårt.

4

Kjelde: Norad.no

Diskuter om plast bør bli forbode. Finn argument for og imot. Ta med i betraktninga kva vi bruker plast til i dag i yrkesutøvinga, kvifor plast er problematisk, om vi kan klare oss utan, om det finst gode nok alternativ til plast, eller om det finst andre løysingar.

5 Kva betyr kunnskap, ansvar og engasjement for ei berekraftig verd?

6 Diskuter kva de er villige til å avstå frå for å bidra til eit berekraftig samfunn. Er det noko de ikkje er villige til å avstå frå eller gjere for ei meir berekraftig utvikling?

Kapittel

Puls Yrkesliv i helseservicefag

Dette læreverket dekkjer den nye læreplanen for vg2 helseservicefag etter fagfornyinga.

Serien består av ein tverrfagleg nettressurs og tre lærebøker som følgjer programfaga:

→ Yrkesliv i helseservicefag

→ Kommunikasjon og samhandling

→ Helse- og sjukdomslære

I bøkene møter elevane eit ryddig og lettlese læreverk. Illustrerte casar med situasjonar frå yrkeslivet gjer sluttkompetansen og yrkesidentiteten deira tydeleg.

Puls Yrkesliv i helseservicefag lèt elevane bli godt kjende med helseserviceyrka, sentralt regelverk for helsepersonell, yrkesetikk og krav og forventingar i arbeidslivet. Administrative oppgåver og bruk av digitale ressursar og helsetenester har blitt vigd stor merksemd. Læreboka gir også viktig kompetanse i praktisk smittevern, miljøbevisst forbruk og fysisk og psykisk førstehjelp.

Læreboka har ordforklaringar, omgrepsregister, oppsummeringar og et breitt utval av oppgåver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og djupnelæring.