Spesialpedagogikk mellom profesjon og disiplin (9788245044669) by Fagbokforlaget

SPESIALPEDAGOGIKK MELLOM PROFESJON OG DISIPLIN

En utviklingslinje i tre deler

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4466-9

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign Bård Gundersen

Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Bakgrunnen for denne antologien springer ut av at det i 2016 ble etablert et bachelorprogram i spesialpedagogikk og i 2021 et masterprogram i spesialpedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Dette gjorde at vi i møte med studentene på bachelorprogrammet, der flesteparten kom fra videregående opplæring, måtte begynne fra start og introdusere fagområdet spesialpedagogikk på nytt. I planlegging av undervisning på masterprogrammet erfarte vi også at det manglet ny litteratur som tar opp grunnlagsspørsmål og de historiske utviklingslinjene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. I tillegg savnet vi forskningslitteratur som diskuterer den vitenskapelige forankringen til dette fagområdet og som gir et grunnlag for hvordan det kan utvikles videre. Vi mener derfor at en historisk gjennomgang, samlet i en antologi, kan bidra til å belyse noen av utviklingslinjene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet, samtidig som det kan være med på å bevare fagets egenart og også initiere mer forskning relatert til fagområdets opphav. Vi er begge ansatt ved Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen og har hatt et overordnet ansvar for å bygge opp og videreutvikle både bachelor- og masterprogrammene i spesialpedagogikk ved instituttet. Fra oppstarten i 2016 og frem til i dag har antall faglige ansatte økt fra to til seks. I tillegg har det kommet til to stipendiater i løpet av det siste året. I denne perioden har vi også etablert en egen forskningsgruppe (spesialpedagogikk), samt at vi var involvert i søknaden om etablering av et nasjonalt forskningssenter for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i Norge. Senteret (SpedAims) ble opprettet i 2021 og er et samarbeid mellom spesialpedagogiske fag- og forskningsmiljøer ved fem universiteter (UiO, UiB, UiA, UiS og Nord universitet). Senteret er finansiert av Norges forskningsråd.

Forord

Vi vil først rette en stor takk til redaktør Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget som har vært så positiv, engasjert og imøtekommende gjennom hele prosessen med antologien vår. Dette hadde ikke gått uten deg!

Vi vil også takke kollegaer ved instituttet for støtte og oppmuntring underveis i dette arbeidet. Takk også til alle bidragsyterne i denne antologien for at dere har vært så engasjert, har svart på mailer og holdt tidsfrister på en god måte gjennom hele prosessen. Dette har vi satt stor pris på. Antologien hadde ikke blitt noe av uten deres bidrag!

Og ikke minst, takk til studentene som hele tiden stiller oss nødvendige og kritiske spørsmål.

Bergen, august 2023

Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes

KAPITTEL 1 SPESIALPEDAGOGIKK – I FORTID, NÅTID OG FREMTID .......................... 15 Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes Antologiens innhold 16 Fagets historiske opphav ........................................................................... 17 Noen utvalgte områder – skrevet frem gjennom historiske linser 19 Dilemmaer og spenninger i dag 20 Oppsummerende betraktninger ...................................................................... 22 Litteratur 23 DEL I KAPITTEL 2 TIDLIG OPPMERKSOMHET PÅ FUNKSJONSHEMMING .............................. 25 Berit H. Johnsen Innledning 25 Tidlige eksempler på oppmerksomhet på mennesker med nedsatt funksjonsevne 26 Mennesker med funksjonshemming i opplæring og arbeid? .................... 30 Anstalter i angstens og omsorgens tjeneste 32 Oppmerksomhet på funksjonshemminger og danningsdyktighet i Danmark og Norge .......................................................................................... 33 Myter og overtro 34 Livsbetingelser .................................................................................................... 36 Institusjonalisering 37 Funksjonshemminger, danningsdyktighet og voksenstatus 39 Oppmerksomhet på barndommen som en særskilt livsepoke ................. 40 Barna og det kollektive ansvaret 42 Oppmerksomhet på barns læremåter 44 Den kollektive staten og demrende likerettstanker ...................................... 47

INNHOLD

8 Innhold Pontoppidan om skolen for alle, ulike læreevner, særskilte behov og funksjonsevne 48 Oppsummerende kommentarer 49 Etterord................................................................................................................. 50 Litteratur 51 KAPITTEL 3 ORDEN OG UORDEN – FORSTÅELSE OG KLASSIFISERING AV UTVIKLINGSHEMMEDE I PERIODEN 1800–1951 57 Øystein Skundberg Innledning 57 Problemstilling .................................................................................................... 58 Den førmoderne forståelsen og kategoriseringen av utviklingshemming 58 Den franske psykiatrien – starten på spesialpedagogikken 59 Institusjoner og idébærere i Skandinavia ...................................................... 63 Abnormskolen i Norden – de blinde, de døvstumme og idiotene 66 De første opplæringstilbudene i Norge for utviklingshemmede barn 67 Åndssvak eller tunghørt? Medisin og pedagogikk ...................................... 68 Lovfesting av opplæring for «de abnorme» – men ikke for alle? 73 «Mongolismen» – den første medisinske klassifikasjonen og beviset mot arvelighetsteorien 74 Intelligenstesting som klassifikasjonsverktøy 76 Konflikten mellom pedagogikk og medisin om vitenskapelig definisjonsmakt 79 Heilpedagogikken, IQ-kriterier og kritikk mot institusjonene ..................... 81 Mellom- og etterkrigstiden – mentalhygiene og lov om spesialskoler 84 Oppsummering 85 Litteratur ............................................................................................................... 87 KAPITTEL 4 FRA UTLANDET TIL JAKOB SÆTHRES INSTITUTT PÅ VESTLANDET – FREMVEKSTEN AV ET OPPLÆRINGSTILBUD FOR ÅNDSSVAKE BARN. 93 Elisabeth Hesjedal og Anne Grethe Norbeck Sammendrag 93 Innledning 93 Fremveksten av anstalter i Europa .................................................................. 94 Prinsipper for opplæring og undervisning vokser frem i Europa 95 Samarbeidet mellom de nordiske landene 97 Opplæringstilbudet i Norden ............................................................................ 97 Jakob Sæthre – pioneren fra Vestlandet 99 Sæthres Institut for Aandsvage Børn 100 Jakob Sæthres konferanseinnlegg om de norske elevene som mer

9 Innhold begavet enn de danske skapte debatt 102 Elevene ved Jakob Sæthres Institut for Aandssvage Børn og Ekelund Offentlige Aandssvageskole 105 Datidens spesialpedagogiske tiltakskjede for åndssvakeskolene belyst gjennom historien om eleven Sigrid 108 Oppsummerende betraktninger ...................................................................... 112 Litteratur 112 KAPITTEL 5 HVORDAN ER HISTORISK OG IDÉHISTORISK GRUNNLAGSMATERIALE FOR DET SPESIALPEDAGOGISKE FAGOMRÅDET IVARETATT I NORSKE DOKTORGRADSAVHANDLINGER? 115 Elisabeth Hesjedal og Solveig M. Reindal Sammendrag 115 Innledning, bakgrunn og avgrensing 115 Faget spesialpedagogikk vokser frem – et kort riss 117 Den preakademiske fasen 117 Innflytelse på fagområdet spesialpedagogikk i Norge ....................... 117 Spesialpedagogikk vokser frem som et utdanningstilbud 120 Spesialpedagogikk blir et forskningsfelt 121 Spesialpedagogikkens kjerne blir tematisert ......................................... 122 Metode 124 Resultat 125 Diskusjon ............................................................................................................. 128 Hvilke historiske og idéhistoriske temaer har norske doktorgradsavhandlinger i spesialpedagogikk i perioden 1990–2022 løftet frem? 128 Doktorgradsavhandlingenes tema, saksområde og problemstilling 129 Doktorgradsavhandlingenes teoretiske og metodiske tilnærming ..... 129 Kan man se en endring i perioden av hvilke temaer doktorgradsavhandlingene i spesialpedagogikk har vektlagt? ................. 130 Kjerneområder i drift? 131 Oppsummerende betraktninger 133 Litteratur ............................................................................................................... 134 DEL II KAPITTEL 6 HISTORISKE OG NÅTIDIGE PERSPEKTIVER PÅ AUTISME 139 Tamara Kalandadze og Kathrin Olsen Innledning 139 Dokumentanalyse som metode 139

10 Innhold Autisme i et historisk perspektiv 140 Noen tidligere årsaksforklaringer ............................................................. 142 Bo- og opplæringstilbudet i tidligere tider 143 Autismespekterdiagnosen i dag...................................................................... 144 Forekomst 144 Dagens forståelse av årsaker til autisme 145 Beskrivelse av vansker hos personer med autisme ............................. 145 Nye forståelser og dilemmaer i dagens forskning og praksis 146 Oppsummering 151 Litteratur ............................................................................................................... 152 KAPITTEL 7 FORSKNING PÅ DYSLEKSI – HISTORISKE UTVIKLINGSLINJER 159 Bjarte Furnes, Malin Silkstone og Frøydis Morken Innledning 159 Dysleksiforskning i et historisk perspektiv 161 Definisjoner av dysleksi .................................................................................... 169 Teorier om dysleksi 172 Hypotesen om vansker med fonologisk prosessering 173 Hypotesen om en dobbeltvanske ............................................................ 174 Hypotesen om avvik i det magnocellulære systemet 176 Hypotesen om avvikende auditiv prosessering ..................................... 177 Hypotesen om avvik i lillehjernen 178 Dysleksi som en multifaktoriell vanske 179 Oppsummering................................................................................................... 180 Litteratur 181 KAPITTEL 8 SPESIALPEDAGOGIKKENS FORSTÅELSE AV ATFERDSVANSKER I ET HISTORISK PERSPEKTIV 189 Kjersti Lea og Bente Hvidsten Sammendrag 189 Innledning ............................................................................................................ 190 Hva er atferdsvansker? 192 Atferdsvansker som begrep 193 Tidsskriftet Spesialpedagogikk........................................................................ 195 Å lese med Bourdieu 196 Felt og kapital 196 Habitus, posisjoner, posisjonering og disposisjoner ............................ 197 Doxa 198 Spesialpedagogikk som felt og atferdsvansker som en del av feltet 198 Metode: historisering og registrantanalyse ................................................... 199

DEL III

11 Innhold Oppfatninger om og håndtering av atferdsvansker i Norge før midten av 1900-tallet 200 Redningsanstalter, skolehjem og verneskoler for «vanartede og forvildede» barn ........................................................................................... 201 Lovverket 202 Fremstillinger av atferdsvansker i tidsskriftet Spesialpedagogikk............. 203 Deltakere i debatten om atferdsvansker i Spesialpedagogikk 204 Spesialpedagogikkens forståelse av atferdsvansker: Tangens modell 210 Perspektiver på atferdsvansker i Spesialpedagogikk ................................. 211 Oppsummerende kommentarer 214 Aspekter ved forståelsen av atferdsvansker 214 Avsluttende betraktninger over begrepet atferdsvansker .................... 215 Litteratur 217 KAPITTEL 9 EVNERIKE ELEVER I ET HISTORISK PERSPEKTIV 225 Astrid Lenvik Sammendrag 225 Innledning ............................................................................................................ 225 Historisk perspektiv 228 Skole og opplæring før 1736 228 Landsskoler og latinskoler ......................................................................... 229 Allmueskole og nasjonsbygging 230 9-årig obligatorisk skole 233 Spesialskoler og spesialundervisning ..................................................... 235 1970–1990-årene 235 2000–2020 .................................................................................................. 237 Diskusjon 240 Differensiering 242 Spesialundervisning.................................................................................... 243 Oppsummering 245 Litteratur 246

EN HISTORISK ANALYSE AV DE PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TJENESTENES VIRKSOMHETSPROFIL .......................................................... 253 Hege Knudsmoen Sammendrag ...................................................................................................... 253 Innledning 253 Etablering av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 255

KAPITTEL 10

12 Innhold Den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenestens tilblivelse etter folkeskoleloven 255 Den pedagogisk-psykologiske tjenestens mandat i regelverket 258 PP-tjenestens mandat etter opplæringsloven ............................................... 261 PP-tjenestens virksomhet 262 Systemarbeid i PP-tjenesten 264 Analyse av PP-tjenestens virksomhetsprofil .................................................. 268 Oppsummering 270 Litteratur 271 KAPITTEL 11 ETNISKE MINORITETER – ET LITE TEMATISERT OMRÅDE INNEN SPESIALPEDAGOGISK UTDANNING? 275 Kari Hagatun og Kariane Gärtner Westrheim Sammendrag ...................................................................................................... 275 Innledning 276 Interseksjonelle perspektiver 277 Den flerkulturelle skolen i et flerkulturelt Norge............................................ 279 Forholdet mellom minoritetsproblematikk og spesialpedagogikk i politiske dokumenter ......................................................................................... 281 Metode og utvalg av litteratur 286 Metode og utvalg 286 Funn fra litteraturgjennomgangen ................................................................... 290 Fravær av tematikk 290 Antologier der tematikken er til stede 291 Tidlige spor etter minoritetstematikk 291 Etablering av «migrasjonsrelaterte lærevansker» som fokusområde 291 Fokus på utenlandsadopterte og rusbruk blant innvandrerungdom 294 Nye perspektiver på migrasjonsrelaterte lærevansker 295 Temaet tospråklighet ............................................................................ 296 En antologi for praksisfeltet ................................................................ 298 Sentrale bidrag fra enkeltforfattere 299 Minoritetsspråklige er underrepresentert i spesialundervisning .. 299 Minoritetsspråklige henvises til spesialundervisning på feil grunnlag ................................................................................................. 300 Et bredere mangfoldsperspektiv........................................................ 301 Oppsummerende diskusjon 301 Veien videre 303 Litteratur (i tillegg til kilder oppgitt i tabell 11.1) ......................................... 305 Liste over politiske dokument 307

13 Innhold KAPITTEL 12 PEDAGOGIKK FOR INKLUDERENDE LÆRINGSROM I ET TVERRPROFESJONELT PERSPEKTIV ............................................................. 309 Eva Simonsen og Anne-Lise Arnesen Innledning ............................................................................................................ 309 Spesialpedagogisk kunnskap – et historisk perspektiv 312 Nye lover og planer – ambisjoner og realiteter 314 Nye tider – kunnskapssamfunnets lover og læreplaner ............................. 316 Spesialpedagogikk – marginalisert, splittet og ettertraktet 318 Pedagogiske praksisfellesskap for læring 321 Tverrprofesjonell praksis ................................................................................... 323 Eksempler på tverrprofesjonell samarbeidslæring i høyere utdanning 326 En utfordret faglig identitet 327 Oppsummering................................................................................................... 328 På høy tid 329 Litteratur 331 KAPITTEL 13 SPESIALPEDAGOGIKKENS FORMÅL OG KUNNSKAPSBASE 337 Kjersti Lea, Øyvind Wiik Halvorsen og Line Hilt Sammendrag ...................................................................................................... 337 Innledning 338 Spesialpedagogikkens formål 339 Spesialpedagogikkens kunnskapsbase ........................................................ 346 Spesialpedagogikken i krise? 348 Aristoteles’ forståelse av kunnskap ................................................................ 350 Kan og bør spesialpedagogikkens kunnskapsbase bli «paradigmatisk»? 357 Oppsummering 362 Litteratur ............................................................................................................... 363 ETTERORD ........................................................................................................... 367 FORFATTEROVERSIKT ....................................................................................... 369

KAPITTEL 1

SPESIALPEDAGOGIKK – I FORTID, NÅTID OG FREMTID

Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes

Denne antologien springer ut av det spesialpedagogiske fag- og forskingsmiljøet ved Universitetet i Bergen. Anledningen er at det i 2016 ble etablert et bachelorprogram i spesialpedagogikk og i 2021 et masterprogram i spesialpedagogikk ved Det psykologiske fakultet. Både etablering av programmene og den økende interessen for fagområdet ellers i samfunnet synliggjør et behov for å kommunisere og løfte frem noe av innholdet innenfor dette viktige fagområdet (Rognhaug mfl., 2014; Meld. St. 18 (2010–2011); Meld. St. 6 (2019–2020); Simonsen, 2022). Behovet for spesialpedagogisk kunnskap er etterspurt særlig i barnehagen, grunnskolen og den videregående opplæringen, samt innenfor ulike hjelpe- og støttesystem, slik som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped).

Parallelt med denne fornyede oppmerksomheten og etterspørselen har det som konsekvens av Bologna-prosessen, der målet var å samordne og utvikle felles tiltak og politikk i høyere utdanning, vokst frem ulike utdanningstilbud ved flere universitet og høyskoler i Norge som tilbyr profesjonsrettet (barnehagelærer og lærerutdanning) og/ eller disiplinrettet (bachelor og master) utdanning i spesialpedagogikk (Arnesen og Simonsen, 2011; Ekspertgruppen i spesialpedagogikk, 2013). Studenter som kun har en disiplinrettet bachelor- eller masterutdanning i spesialpedagogikk, er ikke kvalifisert for undervisningsstillinger i grunnskolen. Har man for eksempel master i spesialpedagogikk, er man kvalifisert for rådgivningsstillinger i hjelpe- og støttesystemet.

Konsekvensen blir at de med flest studiepoeng i spesialpedagogikk i mange tilfeller jobber lengst borte fra de barna som trenger det mest. Utdanningsinstitusjonene har igjen ulike faglige profiler når det gjelder hvilke tematikker som vektlegges innenfor dette fagområdet (Rognhaug mfl., 2014). Et eksempel er bachelor- og masterprogrammet i spesialpedagogikk ved UiB som til nå har vektlagt hvordan man kan støtte språkutvikling og lese- og skriveinnlæring hos barn og unge gjennom utdanningsløpet, med et særlig fokus på de som har eller er i risiko for å utvikle vansker. I tillegg er programmene rettet mot tematikk knyttet til spesialpedagogisk grunnlagstenkning, systemarbeid og kartlegging, samt barn og unges rettigheter.

Selv om spesialpedagogikk som fagområde er etterspurt i Norge, er mye av forskningen og forskningsfinansieringen i dag i stor grad knyttet til praksisfeltet (Meld. St. 6 (2019–2020)). Vi er bekymret for at de historiske linjene knyttet til grunnlagstenkningen innenfor dette fagområdet ikke blir godt nok ivaretatt i forskningen, og at det sannsynligvis ikke kommuniseres tydelig i de ulike spesialpedagogiske utdanningsløpene. Målet med denne boken er derfor å ta for seg noen utvalgte utviklingslinjer slik at vi har et utgangspunkt for å starte en diskusjon om fagets innhold, identitet og utvikling. Forhåpentligvis vil dette føre til mer forskning som retter et søkelys mot det spesialpedagogiske fagområdets opphav.

ANTOLOGIENS INNHOLD

Antologien består av ulike temaområder: Innledende kapitler, der historiske forhold internasjonalt, nasjonalt og regionalt beskrives. I disse kapitlene tar vi for oss epoker, sentrale personer og ulike diskurser som har vokst frem opp gjennom fagets historie. Vi vil også gi en oversikt over nyere forskning som har vært opptatt av å få frem fagets historie, og eventuelt hvilke områder som kan sies å ha fått mindre oppmerksomhet (kapittel 2, 3, 4 og 5).

Videre vil antologien ta for seg et utvalg funksjonsnedsettelser for å få frem hvordan kunnskapen om og forståelsen av ulike vansker og utfordringer har endret seg opp gjennom historien. I denne delen inngår også et kapittel om evnerike elever (kapittel 6, 7, 8 og 9).

16 SPESIA l PE d AG o GIKK ME llo M P ro FESJ on o G d ISIP l I n

Avslutningsvis trekkes historiske linjer mot dagsaktuelle temaer innenfor det spesialpedagogiske fagområdet, der vi blant annet kommer inn på ulike dilemmaer og spenninger som faget står i i dag og som også vil være aktuelle problemstillinger i tiden fremover (kapittel 10, 11, 12 og 13).

Fagets historiske opphav

I de innledende kapitlene rettes det søkelys mot det historiske grunnlaget for fagområdet spesialpedagogikk. Sentrale epoker, diskurser, begreper og personer i historien skrives frem, samt norsk historieforskning på spesialpedagogikk. Fokus rettes innledningsvis mot fagområdets røtter sett fra et internasjonalt perspektiv og med et tilbakeblikk på historien fra antikken og frem til slutten av 1800-tallet. Deretter rettes fokus mot hvordan synet på utviklingshemming har endret seg fra starten av 1800-tallet og frem til midten av 1900-tallet. I tilnærmet samme epoke omtales pioneren Jakob Sæthre og hvordan han var sentral for etableringen av det spesialpedagogiske fagområdet i Norge. Som en avslutning av denne delen inngår et kapittel som undersøker omfanget av og innholdet i norske doktorgradsarbeider innenfor spesialpedagogikk som har omhandlet historiske forhold de siste 40 årene.

I kapittel 2 gir Berit Johnsen en bred beskrivelse av historien knyttet til tidlig oppmerksomhet på funksjonshemming. Med utgangspunkt i filosofiske og religiøse tekster tar hun opp ulike forhold for og holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne som i mindre grad har vært beskrevet i tidligere historiske oversiktsverk. I kapittelet vies også barn og barndommens historie plass. Gjennomgangen viser at oppmerksomhet om barn og deres plass i samfunnet først kommer til syne i middelalderen. Et eksempel er etablering av konfirmasjonen som tvang frem et syn på alder som en særskilt livsepoke. Forfatteren understreker at når historien skrives, stilles det ulike spørsmål til ulike tider og i ulike kontekster. Johnsen løfter i særlig grad frem forholdene for mennesker med ulike funksjonshemminger slik de fremsto i sørligere deler av Europa, og hvordan dette bredte seg til Norden og Norge, fra tidligste tider og frem til middelalderen.

I kapittel 3 retter Øystein Skundberg søkelys mot hvordan forståelse og klassifisering av utviklingshemmede endret seg fra starten på 1800-tallet

17 K API tt E l 1: S PESIA l PE d AG o GIKK – I F ort I d, nåt I d o G F r EM t I d

og frem til lov om spesialskoler kom i 1951. Skundberg er opptatt av hvordan diskusjonene om klassifisering reflekterte spenninger mellom fagfelt som medisin, pedagogikk og politikk i forståelsen av utviklingshemming, og hvilke konsekvenser slike kategoriseringer fikk for det enkelte barn eller grupper av barn. Forfatteren viser hvordan folkelige betegnelser i den tidlige perioden ble erstattet av vitenskapelige kategorier, men uten at kriterier og kjennetegn nødvendigvis ble klarere. Mye av diskusjonen handlet om å bestemme hvem som skulle tilbys skolegang, ut fra om de hadde evner og potensial for utvikling eller dannelsesdyktighet. Når det gjelder spenninger mellom ulike fagfelt, viser forfatteren hvordan kategorisering av utviklingshemming innenfor medisinfaget først og fremst handlet om diagnose basert på årsaker, mens det innenfor pedagogikken handlet om elevenes utviklingspotensial. Som politisk begrep handlet kategoriseringen først og fremst om hvem som skulle få tilgang til utdanning, og hvem som skulle plasseres i institusjon.

I kapittel 4 beskriver Elisabeth Hesjedal og Anne Grethe Norbeck den aktiviteten som skjedde i Europa, Norden og på Vestlandet når det gjaldt etablering av de første skoleslagene og institusjonene. Her blir særlig pioneren Jakob Sæthre og historien bak etableringen av hans Institutt for Aandsvake barn i Bergen løftet frem. Skoletilbudet som Sæthre grunnla, var forløperen for Eikelund kompetansesenter som senere ble en del av Statped Vest, nå Statped region Vest. Kapittelet inneholder også en oversikt over hvilke amt elever kom fra, og som var registret ved Jakob Sæthres Institut for Aandsvake Børn og Ekelund Offentlige Aandsvageskole i perioden 1882–1910. Hesjedal og Norbeck beskriver også en elevcase basert på materialer hentet fra statsarkivene. Fra denne casen kan man ane noe av datidens spesialpedagogiske tiltakskjede og hvordan denne ble satt i spill.

I kapittel 5 stiller Elisabeth Hesjedal og Solveig Magnus Reindal spørsmålet om hvem som tar vare på historien knyttet til det spesialpedagogiske fagområdet i dag. Ved hjelp av en litteraturgjennomgang identifiseres norske doktorgradsavhandlinger i spesialpedagogikk som har hatt søkelys på fagets historie og idéhistorie. Her finner man at spesialpedagogikkens historie med dens innhold og fremvekst i liten grad har blitt viet oppmerksomhet i forskning knyttet til doktorgradsavhandlinger. Dette utgjør en bekymring for det fremtidige forskningsarbeidet og for kunnskapsutviklingen innenfor spesialpedagogikk.

18 SPESIA l PE d AG o GIKK ME llo M P ro FESJ on o G d ISIP l I n

Noen utvalgte områder – skrevet frem gjennom historiske linser Kapitlene i denne delen av antologien tar for seg temaområder knyttet til et utvalg funksjonsnedsettelser for å belyse hvordan kunnskapen om og forståelsen av ulike vansker og utfordringer har endret seg opp gjennom historien. I kapitlene ser man også spor av diskusjoner knyttet til ulike metoder og didaktiske tilnærminger som gjennom tidene har vært benyttet i opplæring og undervisning for barn og unge med særskilte behov.

I kapittel 6 tar Tamara Kalandadze og Kathrin Olsen for seg autisme og skriver om endringer i samfunnets og forskningens forståelse av og syn på diagnosen fra 1900-tallet og frem til i dag. Gjennomgangen viser en utvikling der forskningen i den første perioden var særlig påvirket av behaviorismen, til at man senere ble mer opptatt av biologiske faktorer og hva som var den underliggende årsaken til autisme. I dag er det imidlertid stor enighet om at det ikke finnes én årsaksforklaring, men at autisme er en mangefasettert vanske. Forfatterne trekker også frem hvordan det medisinske individorienterte paradigmet de senere årene er blitt utfordret og supplert med forskning som er mer rettet mot sosiale forhold, blant annet gjennom nevromangfoldsparadigmet. Forfatterne viser hvordan forskning innenfor denne retningen har bidratt til å ytterligere nyansere hvordan man ser på autisme i dag.

I kapittel 7 skriver Bjarte Furnes, Malin Silkstone og Frøydis Morken om dysleksi og forskning på slike lese- og skrivevansker fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Forfatterne viser hvordan forståelsen av dysleksi har endret seg, der man i den første perioden mente at slike vansker i all hovedsak var relatert til en visuell svikt, til at man i perioden fra 1980-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet mente at årsaken var relatert til språkbaserte fonologiske vansker. I dag er det imidlertid relativt stor enighet om at dysleksi er en multifaktoriell vanske der både risiko- og beskyttelsesfaktorer må ses i sammenheng. Selv om den fonologiske hypotesen fortsatt er en sentral forklaringsmodell innenfor dysleksifeltet, understreker forfatterne at det multifaktorielle perspektivet må være retningsgivende fordi det tar hensyn til at personer med dysleksi vil ha sin unike individuelle profil av styrker og utfordringer. En slik tilnærming må tas hensyn til i utredningssammenheng, men også når tiltak planlegges og gjennomføres.

19 K API tt E l 1: S PESIA l PE d AG o GIKK – I F ort I d, nåt I d o G F r EM t I d

I kapittel 8 skriver Kjersti Lea og Bente Hvidsten om forståelsen av begrepet atferdsvansker i en norsk kontekst fra siste del av 1800-tallet og til et stykke ut på 1900-tallet. I tillegg er det ved hjelp av en gjennomgang av utvalgte forskningsartikler fra tidsskriftet Spesialpedagogikk fra 1969 og frem til i dag gjort analyser av hvordan begrepet har blitt fremstilt og forstått. Analysen viser en endring fra en individbasert medisinsk forståelse i tiden rundt 1969–1971 til samfunnsmessige og relasjonelle forklaringsmodeller i nyere tid. Samtidig kommer den individbaserte tilnærmingen tydeligere frem igjen i senere publikasjoner. Forfatterne argumenterer for at begrepsbruk og diagnosesystem som omfatter atferdsvansker, i liten grad er i samsvar med dagens relasjonelle tilnærming og forståelsesgrunnlag innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Tilrettelegging og opplæring for barn og unge med atferdsvansker utgjør stadig en utfordring for det norske samfunnet, og det er viktig at man videreutvikler den kunnskapen man har i dag.

I kapittel 9 skriver Astrid Lenvik om evnerike elever i den norske skolen. Forfatteren viser hvordan Norge gjennom sin utdanningshistorie har gått fra å være en standsskole med lite sosial mobilitet til en egalitær skole der målet er å tilby en inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever. Innenfor denne historiske rammen viser hun hvordan evnerike elever har blitt fremstilt og møtt opp gjennom tidene. Blant annet kommer det frem at det i mange sammenhenger har vært problematisk å snakke om behovene til evnerike elever, fordi det ofte har blitt forbundet med elitisme og meritokrati. Forfatteren argumenterer for at evnerike elever også har behov for å få tilpasset opplæringen ut fra sine individuelle behov, og diskuterer hvordan man kan legge til rette for blant annet akselerasjon og forsering for disse elevene innenfor rammene av dagens utdanningssystem.

Dilemmaer og spenninger i dag

Kapitlene i den siste delen av antologien vil trekke veksler på noen forhold som er tatt opp i kapitlene 1–9, men vil i større grad ta opp spenninger og dilemmaer som er særlig aktuelle i dag innenfor det spesi -

alpedagogiske fag- og forskningsområdet. Tematikk som tas opp i denne sammenheng, er etableringen og fremveksten av hjelpe- og støttesystem

20 SPESIA l PE d AG o GIKK ME llo M P ro FESJ on o G d ISIP l I n

i etterkrigstiden og frem til i dag, samfunnsmessige endringer relatert til minoritetsspråklige og flerkulturalitet, inkluderende praksiser og tverrprofesjonalitet og spesialpedagogikkens kunnskapsbase.

I kapittel 10 gjør Hege Knudsmoen en historisk gjennomgang av virksomhetsmandatet til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Her stilles spørsmål om hva som kjennetegner PPTs virksomhetsprofil. Hovedmomenter i dette kapittelets fremlegging er ulike lovverk relatert til denne virksomheten, profesjoner i spill og kompetanse. Kapittelet skisserer PPTs fremvekst og mandat som vokser frem som en konsekvens av velferdssamfunnets etablering og justering av aktuelle lovverk samt aktualisering og etterspørsel av kompetanse. Knudsmoen peker blant annet på det store rommet for skjønnsutøvelse som ligger i lovverket for skolens virksomhet, og hvordan det inviterer til samarbeid mellom ulike aktører innenfor utdanningsfeltet.

I kapittel 11 viser Kari Hagatun og Kariane Gartner Westrheim til at samtidig med utviklingen av det spesialpedagogiske fagområdet har Norge fått en mer mangfoldig skole som rommer stadig flere elever med ulik etnisk tilhørighet. Ved hjelp av en litteraturgjennomgang viser de hvordan minoritetsbakgrunn og flerkulturalitet historisk sett er blitt tematisert og behandlet innen faget spesialpedagogikk og i spesialpedagogiske utdanninger. I analysen av den spesialpedagogiske litteraturen kommer det frem en tendens til at det er et fravær eller mangel på tematikker knyttet til minoritetselever og deres behov.

I kapittel 12 går Eva Simonsen og Anne-Lise Arnesen inn på hvordan spesialpedagogikk og pedagogikk kan arbeide tverrprofesjonelt for å utvikle inkluderende læringsrom i skolen. Gjennom beskrivelser av spesialpedagogikkens historie etter 1880, med vekt på berøringspunkter mellom pedagogikken og spesialpedagogikken, samt gjennomgang av sentrale lovverk og utdanningspolitiske dokumenter argumenteres det for at spesialpedagogisk kunnskap bør være en naturlig del i skolen og i lærerutdanningen. Selv om en tverrprofesjonell tilnærming kan by på ulike hindringer, som for eksempel utfordrer profesjonens jurisdiksjon på et område, kan barrierer brytes og praksisfellesskap styrkes.

I kapittel 13 undersøker Kjersti Lea, Øystein Halvorsen og Line Hilt spesialpedagogikkens kunnskapsbase, og det reflekteres over forholdet mellom ulike kunnskapsformer innenfor dette fagområdet.

21 K API tt E l 1: S PESIA l PE d AG o GIKK – I F ort I d, nåt I d o G F r EM t I d

Utgangspunktet for kapittelet er at etterspørselen etter og behovet for spesialpedagogisk kunnskap er stort i dagens samfunn. Samtidig stilles det spørsmål ved hva som egentlig etterspørres når behovet for spesialpedagogisk kunnskap påpekes. Forfatterne utforsker om det eksisterer en felles kunnskapsbase i faget, og diskuterer om Aristoteles’ kunnskapsformer episteme, techne og fronesis kan ha relevans i denne sammenheng. Forfatterne introduserer også en fjerde kunnskapsform, politismos (kulturell og sosial kunnskap), som komplementerer de tre andre, og som ses på som vesentlig for spesialpedagogisk praksis i dag. Det argumenteres for at den spesialpedagogiske kunnskapsbasen er grunnleggende pluralistisk og antinomisk, noe som innebærer at basen består av både teoretiske og erfaringsbaserte kunnskapsformer, og at de teoretiske kunnskapsformene er mangfoldige og kommer fra forskjellige kilder. Som følge av dette bør utdanningen av kyndige spesialpedagoger ikke bare fokusere på evidensbasert praksis, men også sikte på å utvikle spesialpedagogisk danning og takt i spennet mellom teori og praksis.

OPPSUMMERENDE BETRAKTNINGER

Spesialpedagogikk som fagområde vokste frem som et resultat av arbeidet til filantroper som utfordret datidens tenkning om at ikke alle barn hadde et iboende potensial for å lære. Dette kommer tydelig frem i antologiens første del, der vi ser at det opprinnelig var myter, filosofer og religioner som påvirket samfunnets syn på menneskelig variasjon. Opp gjennom historien ser vi videre at det var flest menn og noen få kvinner som preget utviklingen av fagområdet og etableringen av lovverk, institusjoner og skoler. I den andre utviklingslinjen ser vi hvordan forståelsen av ulike lærevansker, men også synet på og tilnærmingen til evnerike barn, har endret seg gjennom historien. I den tredje utviklingslinjen blir moment som er kommet inn i fagområdet i nyere tid, beskrevet. Det gjelder organiseringen av hjelpe- og støttesystemet fra etterkrigstiden og frem til i dag, samt etniske minoriteter som et resultat av samfunnsendringene de siste tiårene. I denne utviklingslinjen blir også inkluderende praksiser og tverrprofesjonalitet belyst, i særlig grad det som gjelder samarbeid mellom pedagogikk og spesialpedagogikk. I siste del av denne utviklingslinjen stilles det spørsmål om det finnes

22 SPESIA l PE d AG o GIKK ME llo M P ro FESJ on o G d ISIP l I n

en felles kunnskapsbase for det spesialpedagogiske fagområdet når dette blant annet relateres til praksisfeltet.

I lys av innholdet som er skrevet frem gjennom antologiens tre historiske utviklingslinjer, mener vi at det fremover blir viktig at fagområdet gjennom forskning og undervisning i større grad enn i dag er seg bevisst og lar seg inspirere av spesialpedagogikkens historiske og idéhistoriske røtter. I den forbindelse er det også viktig at fagområdet løfter frem og diskuterer utfordringer og muligheter vi står overfor ved at det i dag eksisterer to utdanningsspor, profesjons- og disiplinutdanninger, innenfor spesialpedagogikk.

LITTERATUR

Arnesen, A.L. og Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk – merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(2), 115–127.

Rognhaug, B., Ebbesen, G. R., Egelund, N., Ramberg, K. og Rake, C. (2014). Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre: rapport fra Ekspertgruppen i spesialpedagogikk, 2014. Norges forskningsråd. https:// www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/rapporter/spesped_ rapport_web.pdf

Meld. St. 18 (2010–2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/baeeee60df7c4637a72fec2a18273d8b/no/pdfs/stm201020110018000dddpdfs.pdf

Meld. St. 6. (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www. regjeringen.no/contentassets/3dacd48f7c94401ebefc91549a5d08cd/no/ pdfs/stm201920200006000dddpdfs.pdf

Simonsen, E. (2022). Hva skal man med spesialpedagogikken. Refleksjoner over grunnlag og idé. I H. Thuen, S. Myklestad og S. Vik (Red.), Pedagogikkens idé og oppdrag (s. 59–75). Fagbokforlaget.

23 KAPIttEl

1: SPESIAlPEdAGoGIKK – I FortId, nåtId oG FrEMtId

Denne boken handler om grunnlagsspørsmålene og de historiske utviklingslinjene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Spesialpedagogikk som fagområde er etterspurt i Norge, men mye av forskningen i dag har i stor grad vært knyttet til praksisfeltet.

Målet med denne boken er å ta for seg noen utvalgte utviklingslinjer slik at det dannes et utgangspunkt for å starte en diskusjon om fagets innhold, identitet og utvikling. Forhåpentligvis vil dette føre til mer forskning som retter søkelys mot det spesialpedagogiske fagområdets opphav.

Boken består av 13 solide fagfellevurderte bidrag som samlet belyser og viser sentrale temaer og problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Boken er skrevet for studenter, forskere og fagfolk.

Bokens redaktører er Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes. Bidragsytere har vært Anne-Lise Arnesen, Kari Hagatun, Øyvind Wiik Halvorsen, Line T. Hilt, Bente Hvidsten, Berit H. Johnsen, Tamara Kalandadze, Hege Knutsmoen, Kjersti Lea, Astrid Lenvik, Frøydis Morken, Anne Grethe Norbeck, Kathrin Olsen, Solveig Magnus Reindal, Malin D. Silkstone, Eva Simonsen og Øyvind Skundberg.

ISBN 978-82-450-4466-9

Elisabeth Hesjedal (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Bjarte Furnes (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.