Undrelaboratoriet 5 Lærerveiledning BM og NYN (9788211046574)

Undrelaboratoriet

Naturfag for mellomtrinnet

Lærerveiledning

Birthe Hodnekvam | Knut Herland | Ingvild Christine Lysen

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave / 1. opplag 2022

ISBN: 978-82-11-04657-4

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget etter Melkeveien designkontor Omslagsfoto: Terne: © Gary Davis / 500px / Getty Images Grafisk design ved forlaget Ombrekking: Vatori – Jolanta Stachowiak Mars og rakett: Stocktrek Images / Getty Images Illustrasjoner av Elisabeth Moseng: s. 20, 39, 40, 42, 43 Figurer tegnet ved forlaget: s. 71, 73, 78-79

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Boka er utarbeidet i samarbeid med Nysgjerrigper, Norges Forskingsråd sitt tiltak for barn og unge

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Emne 1

Hvordan jobbe som en forsker? Side 16–31

Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser

Del 1 Lage hypoteser

Del 2 Planlegge og samle data

Del 3 Skrive rapport

Del 4 Forskning rundt oss

Hva skjer i kroppen når du blir sint? Side 32–45

Emne 2

Kropp og helse

Del 1 Hjernen og hormonene

Del 2 Hjertet og lungene

Del 3 Huden og fordøyelsen

Del 4 Dine grenser

Hvorfor forsker vi på Mars? Side 46–63

Emne 3

Teknologi

Del 1 Jorda og Mars

Del 2 Historien om «Spirit» og «Opportunity»

Del 3 Jakten etter liv på Mars

Del 4 Nytt liv på Mars?

Emne 4

Hvordan påvirker årstidene livet på jorda? Side 64–79

Jorda og livet på jorda

Del 1 Jorda, sola og månen

Del 2 Årstidene før, nå og fremover

Del 3 Harens tilpasninger til årstidene

Del 4 Årstider i endring

Hvordan lages skyene? Side 80–101

Emne 5

Energi og materie

Del 1 Skytyper

Del 2 Vannets faser og faseoverganger

Del 3 Værvarsel

Del 4 Vannets kretsløp

Velkommen til Undrelaboratoriet!

I Undrelaboratoriet får elevene lære naturfag på en spennende, utforskende og tverrfaglig måte. Den som er nysgjerrig, lærer mer!

Kort om metoden vår Metoden i verket bygger på Nysgjerrigpermetoden, som er en forenkling av naturvitenskapelig arbeidsmetode. Undervisningen starter med en «undresamtale». Etter samtalen skal elevene vurdere noen påstander om emnet og formulere egne hypoteser. Så skal hypotesene utforskes. Utforskningsaktivitetene er todelte. Elevene skal først gjennomføre en undersøkelse og deretter lese en fagtekst. Til sammen gir undersøkelsen og fagteksten svar på om én eller flere av hypotesene stemmer eller ikke. I siste fase skal elevene oppsummere og bruke kunnskapen. Denne rytmen repeteres i verket.

Hva lærer elevene?

Gjennom Undrelaboratoriet lærer elevene å jobbe utforskende og finne svar på spørsmål uten fasit. Når elevene lager hypoteser, får de lyst til å finne ut om de stemmer eller ikke. De får et eierforhold til temaet, og nysgjerrigheten driver arbeidet videre. Her får dere inn både fagkunnskap, metode og grunnleggende ferdigheter, slik læreplanen legger opp til. Til sammen dekker Undrelaboratoriet alle kompetansemålene i naturfag for mellomtrinnet.

Vurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de lager egne naturfaglige spørsmål og hypoteser, og når de utforsker disse. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over funn og observasjoner. Elevene kan vurdere seg selv og gi tilbakemeldinger til hverandre. Lytt til hvilke ord elevene bruker når de snakker. Begrunnelsene de bruker når de velger hypoteser, gir deg informasjon om det faglige nivået til eleven.

Fasene i undervisningsmetoden

Forskningsspørsmål

Lage hypoteser Undersøkelser Bruke kunnskapen

Skriftlige oppgaver

Elevene kan også vise kompetanse i skriftlige oppgaver og rapportskriving. Oppgavene elevene svarer på, vil gi deg informasjon om hva elevene mestrer. Innholdet i rapportene gir indikasjon på om det faglige innholdet er forstått. Lærer kan eventuelt «godkjenne» rapporten med signatur eller lignende.

Lærerveiledning også som podkast

På nettsiden til Undrelaboratoriet (Nysgjerrigper.no) ligger det to korte podkaster til lærer som varer i 4–5 minutter, til hvert emne i elevboka. Den ene har didaktiske tips, og den andre har faglig bakgrunnsstoff. Disse er fine å høre på som forberedelse.

Medieinnhold som passer til Undrelaboratoriet på Nysgjerrigper.no

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Hvordan jobbe som en forsker?

Del 1:• Eksperimentvideo: «Brennende ballong»

• Forskervideo: «Hvorfor er hypoteser viktige i forskning?» med fysiker Ida Torkjellsdatter Storehaug på UiO

Del 2:• Oppfinnerfilm: «Test av papirfly»

• Eksperimentvideo med fremgangsmåte til papirflybretting: «Et papirfly som flyr langt!»

• Forskervideo: «Å samle inn data» med fysiker Ida Torkjellsdatter Storehaug på UiO

Del 4:• Forskervideo: «Hva er forskning?» med administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit og kriminaltekniker Eva B. Ragde i politiet

• Forskervideo: «Hvordan forsker en politietterforsker?» med Eva B. Ragde

Kropp og helse Hva skjer i kroppen når vi blir sinte?

Del 1:• Forskervideo: «Hva skjer i hjernen når vi blir sinte?» med Olga Therese Ousdal som forsker på hjernen og følelser

Del 2:• Oppfinnerfilm: «Forbanna glidelås!»

• Forskervideo: «Hva skjer med hjertet og lungene når vi blir sinte?» med Olga Therese Ousdal på Haukeland universitetssykehus

Del 3:• Forskervideo: «Hva skjer med fordøyelsen og huden når vi blir sinte?» med Olga Therese Ousdal

• Animasjon: «Huden og fordøyelsen»

Del 4:• Animasjon: «Hva trenger vi sinne til?»

Teknologi og Jorda og livet på jorda Hvorfor forsker vi på Mars?

Del 1:• Animasjon: «Fakta om jorda og Mars»

Del 2:• Oppfinnerfilm: «Oppdrag: Hvordan lande en rover trygt på Mars?» med skuespiller Tormod Løvold fra Den Nationale Scene

• Kort dokumentar om utfordringene til ingeniørene i NASA: «Spirit og Opportunity: Mission og Mars Trailer» (på engelsk)

• Animasjoner av en rovers landing på Mars og om hvordan det gikk med roverne på Mars: «Spirit og Opportunity – oppdrag»

Del 3:• «Perseverance Rover’s Descent and touchdown on Mars» som viser roveren Perseverance sin landing på Mars

• Animasjon: «Kan det være liv på Mars?»

Del 4:• Oppfinnerfilm: «Oppdrag: Base på Mars» med skuespiller Tormod Løvold fra Den Nationale Scene

• «15 years in Mars» viser bilder tatt av ESA sin romsonde som har gått i bane rundt Mars og tatt bilder av planeten i 15 år

Jorda og livet på jorda

Hvordan påvirker årstidene livet på jorda?

Del 1:• Eksperimentvideo: «Dramatisering av jorda»

• Animasjon: «Hvorfor har vi årstider på jorda?»

Del 2:• Forskervideo: «Fremtidens årstider» med statsmeteorolog Kristian Gislefoss

Del 3:• Eksperimentvideo: «Sitt på en ballong!»

• Animasjon: «Hvordan haren tilpasser seg årstidene»

• Forskervideo: «Årstider i endring» med klimaforsker Hans Olav Hygen

Energi og materie Hvordan lages skyene?

Del 1:• «Moments of the sky» med timelaps av skyer

Del 2:• Eksperimentvideo: «Kok isbiter!»

• Animasjon: «Vannets tre faser»

Del 3:• Forskervideo: «Varsle været» med statsmeteorolog Kristian Gislefoss

• Animasjon: «En sky blir til»

Del 4:• Forskervideo: «Hvordan lages skyene?» med statsmeteorolog Kristian Gislefoss

Forskningsspørsmål

Hvordan tror du en forsker jobber?

TemaFra fagets relevans

Lage hypoteser, planlegge undersøkelser, samle data og skrive rapport.

Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles.

KjerneelementKompetansemålForslag til tverrfaglig arbeid Naturlige samarbeidsfag

Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser: Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag.

Elevene skal • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar • gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

Demokrati og medborgerskap: Å ha et eget forskningsprosjekt i etterkant av opplegget basert på nysgjerrigpermetoden.

Hva skjer i kroppen når du blir sint?

Hjernen og hormonene. Hjertet og lungene. Huden og fordøyelsen. Egne grenser.

Naturfag skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.

Kropp og helse: Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Elevene skal kunne gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen.

Folkehelse og livsmestring: Å lage bok om følelser. Tegne følelser. Elevene kan lytte til ulike musikkstykker/sanger og sette ord på hvilke følelser det utløser hos dem.

Norsk, engelsk, KRLE, kroppsøving og musikk

Hvorfor forsker vi på Mars?

Forutsetninger for liv på jorda og Mars. Robotene på Mars og hva de har funnet ut. Kreativt samarbeid for å finne teknologiske løsninger på Mars.

Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget.

Jorda og livet på jorda: Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Teknologi: Elevene skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer.

Elevene skal • kunne designe og lage et produkt basert på brukerbehov. • kunne gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet.

Bærekraftig utvikling: Elevene kan lage en utstilling av en koloni på Mars, med boliger laget av skoesker for legomenn. De kan skrive faktatekster, faktakort, fortellinger om reisen til Mars osv. Her er det mange muligheter! I matematikk kan elevene blant annet regne på avstand og tid.

Norsk, kunst og håndverk, samfunnsfag og matematikk

Alle

Forskningsspørsmål

Hvordan påvirker årstidene livet på jorda?

TemaFra fagets relevans

Jorda, sola og månen. Årstider og klimaendringer.

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.

KjerneelementKompetansemålForslag til tverrfaglig arbeid Naturlige samarbeidsfag

Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser: beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter.

Eleven skal beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda.

Bærekraftig utvikling: Jobbe med FNs bærekraftsmål. Mål nr. 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon» passer til et tverrfaglig prosjektarbeid med kunst og håndverk. Mål nr. 15 «Livet i havet» kan knyttes til plast i havet. Elevene kan kartlegge type plastavtall i naturen og skrive brev til «verstingene», f.eks. godteri industrien.

Samfunnsfag og norsk

Hvordan lages skyene?

Vannets faser og fase-overganger. Vannets kretsløp. Skydannelse, skytyper og værvarsling.

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.

Energi og materie: Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Elevene skal bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser.

Bærekraftig utvikling: Fornybare energikilder og vannets betydning for livet på jorda kan være aktuelle emner. Undersøke hva en familie bruker vann til i løpet av en dag (gjette først, så undersøke hjemme), er en nær og bevisstgjørende oppgave.

Jobbe med FNs bærekraftsmål nr. 6 «Rent vann og gode sanitærforhold» på f.eks. FNsambandet eller nettsiden Vannkunnskap.no.

Norsk, samfunnsfag, matematikk, kunst og håndverk

Gjennomgang av fasene i metoden

Fase 1: forskningsspørsmålet

Vi anbefaler å starte et nytt emne i Undrelaboratoriet med musikk og en undresamtale. I lærerveiledningen foreslår vi alltid musikk som passer til emnet. Når elevene kommer inn til timen, skjønner de at noe skjer. Så setter vi i gang undresamtalen. Med samtalen ønsker vi å lage et refleksjonsfellesskap i klassen. Målet er å få frem så mange tanker som mulig, ikke hva som er rett eller galt.

Undresamtalen

To velkjente pedagogiske teknikker er fine å bruke for å få frem tankene til barna. Teknikken IGP (elevene tenker først individuelt, snakker sammen to og to og deler til slutt tanker i plenum), passer godt her. Gjentakelse er den andre teknikken vi anbefaler å bruke. Lærer gjentar det elevene sier («du tenker at...»), og eleven forklarer nærmere hva den tror. Når elevene deler sine refleksjoner i plenum, er det viktig at læreren viser en positiv holdning til alle hypoteser som elevene kommer med, for eksempel: «Det var godt tenkt!», «Det var en god hypotese!» eller «Den hypotesen var helt ny for meg, og jeg elsker nye hypoteser!». Det viktige i denne fasen er å la elevene tenke selv, ikke hva som viser seg å være riktig til slutt.

Fase 2: hypotesedannelse

Hva kan forklaringen på problemstillingen være? Her presenterer vi flere påstander for elevene, som de skal ta stilling til. Hensikten er at alle får gjort seg opp en mening om hva de tror. Når de krysser av for om de tror påstandene stemmer eller ikke, aktiveres elevenes bakgrunnskunnskaper. Elevene skal også skrive en egen hypotese og begrunne den. De står fritt til å velge en av påstandene som de allerede har tatt stilling til, eller skrive en helt annen hypotese. Det viktige er at de skriver en begrunnelse for hypotesen sin. Det som skiller en påstand fra en hypotese, er nettopp denne begrunnelsen og at hypotesene kan etterprøves og testes.

Påstand er i dagligtalen og i filosofien det som uttrykkes i en setning som enten er sann eller usann. I dagligtalen brukes betegnelsen ofte om noe som hevdes ubegrunnet […].

Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.

Store norske leksikon

Ved eksperimenter og nye iakttagelser prøver man å bekrefte (verifisere) eller avkrefte (falsifisere) hypotesene.

Store norske leksikon

Fase 3: undersøkelse og fagtekst

Elevene undersøker hypotesene med praktiske undersøkelser. Det kan være et informasjonssøk, et eksperiment, en observasjon eller lignende. I undersøkelsen får elevene teste en av hypotesene eller jobbe med sentrale fagbegreper innenfor emnet. Eksperimentene skal være enkle, både når det gjelder utstyr og gjennomføring. Likevel krever det noe for- og etterarbeid. Vi anbefaler å samle en kasse med alt dere trenger til eksperimentene, før dere begynner på temaet. Utstyret er presentert i starten til hvert emne. Dere velger om eksperimentene skal være et forsøk som hele klassen ser på (demonstrasjonsforsøk), eller om elevene skal jobbe i grupper og gjøre forsøket selv. Beregn utstyr ut fra det dere velger.

Fagtekst

Etter undersøkelsen skal elevene ofte skrive en rapport, før de leser en fagtekst og svarer på oppgaver. I fagteksten blir erfaringene fra undersøkelsen forklart. Vi utvider den faglige horisonten og utforsker teksten for å finne ut mer om forskerspørsmålet. Fagtekstene dekker kompetansemålene. På nettsiden Nysgjerrigper.no finner dere forskervideoer eller animasjoner med samme faglige innhold som fagtekstene, men med en litt annen innfallsvinkel.

Fase 4: bruke kunnskapen

I siste del skal elevene bruke kunnskapen de har tilegnet seg. De skal se på hypotesene fra første del på nytt og undersøke om de nå vet hva som stemmer eller ikke. På denne måten kan du og elevene selv vurdere om de har forstått fagstoffet. Elevene skal også bruke det de har lært i en oppgave som kan utvides og være et utgangspunkt for et tverrfaglig temaarbeid eller som en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap eller bærekraftig utvikling. Oversikten på side 4 og 5 i lærerveiledningen er nyttig i den tverrfaglige planleggingen på trinnet.

Kreativt samarbeid i oppdragene

Når elevene får oppdrag i Undrelaboratoriet, skal elevene jobbe som oppfinnere og finne mulige løsninger på en utfordring. Astronaut, ingeniør, arkitekt

I «Hvorfor forsker vi på Mars?» (emne 3) får elevene to oppdrag. De skal komme med ideer til hvordan de skal klare å lande roveren «Spirit» trygt på Mars, og de skal lage forslag til boliger på Mars («Arkitekt i verdensrommet»). På nettsiden til Undrelaboratoriet er det lagt ut filmsnutter der oppdragene blir gitt på en engasjerende måte. Skuespiller Tormod Løvold spiller karakteren som introduserer oppdragene. Vi anbefaler å bruke videoene!

I eksempelet med Mars spiller Løvold en astronaut som har foretatt en tidsreise fra 2003 for å få tips fra elevene om hvordan de kan lande roveren «Spirit» på Mars. Elevene blir med inn i en fiktiv verden der de spiller rollen som seg selv i en ny kontekst. Her gjelder det å være kreativ og løsningsorientert!

Grupper

Vi anbefaler at elevene jobber i grupper på 2–3 personer når de får oppdrag. Det er lurt å sette sammen elever på en slik måte at du tror alle i gruppen blir hørt. En blanding av de elevene som tenker lenge før de sier noe (X-er) og de som bobler over av forslag (Y-er), er ideell. Vi trenger både de som kommer med mange gode og dårlige forslag, og de som de som tenker seg om og finner sammenhenger.

Tre steg i den kreative prosessen

Både voksne og barn har en tendens til å velge den første ideen som dukker opp i hodet. Derfor legger vi opp til tre tydelig definerte steg i den kreative prosessen:

1 Idémyldring (her LAGES ideer – masse ideer)

2 Velge idé (LANDE ideer)

3 Presenter idé (lage og vise frem skisse eller modell)

Ikke «ja, men» eller «nei, men»

Det er lurt å bestemme en tid for idémyldringsfasen, for eksempel 5 minutter. Elevene oppfordres til å ikke stoppe den kreative prosessen på gruppen med uttalelser som «Nei, men det går ikke» eller «Ja, men det blir ikke gøy». I idèmyldringsfasen gjelder det bare å få frem så mange ideer som overhodet mulig, ikke å vurdere hvilke ideer som er gode eller dårlige.

Noen historiske «nei, men»-uttalelser

«Jeg vil tro det totale behovet i verden er fem datamaskiner», Thomas J. Watson IBM

«Alt som kan oppfinnes, har blitt oppfunnet», Charles H. Duell, sjefen for det amerikanske patentkontoret, 1899

«Hvem i helvete gidder å høre skuespillere snakke?», H.M. Warner Brothers, 1927 (i stumfilmens tid)

«All kreativitet er logisk – i etterkant», Stig Hjerkinn Haug fra boken Skyt en idéødelegger

X-er = de som tenker lenge før de sier noe, og når de først får ordet, bruker de lang tid og er omstendelige.

Y-er = de som prater i vei lenge før de har tenkt.

Vi trenger Y-en sin iver og mangfold av gode og dårlige ideer, og vi trenger X-en sin evne til å analysere og trekke ting sammen.

Inspirasjon fra boken Skyt en idéødelegger av Stig Hjerkinn Haug

Finn opp et nytt ord

Denne enkle øvelsen kan gjøres når som helst og i ulike varianter. Elevene jobber først én og én, så i grupper, og til slutt presenterer de ideene i plenum.

I gruppearbeidet øver de på de tre stegene i den kreative prosessen.

Individuell oppgave: Lag en liste over ord (objekter). Skriv én og én i 2 minutter.

Gruppeoppdrag:

1 Lag sammensatte ord i 3 minutter. Hent ord fra hver liste. Lag mange ord, ikke diskuter om de er gode eller ikke.

2 Velg det ordet som dere liker best, og lag en forklaring av hva det nye ordet kan bety.

Bli med bak Undrelaboratoriet!

Her kan du lese om hvordan vi har gått frem for å sørge for at Undrelaboratoriet er forankret i Kunnskapsløftet 2020.

Eksempel på et kompetansemål snudd til et forskningsspørsmål

Kompetansemål: Elevene skal bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser Forskningsspørsmål: Hvordan lages skyene?

Handlingsrommet i kompetansemålene

I arbeidet med å gjøre kompetansemålene om til forskerspørsmål har vi brukt handlingsrommet som ligger i læreplanen. Verbene i kompetansemålene legger føringer for både arbeidsmåter og innhold. Vi har forsøkt å finne forskerspørsmål som ivaretar faginnholdet i kompetansemålene, men som også gir rom for arbeidsmåter og metoder vi mener ligger i intensjonen til læreplanen, i henhold til fagets relevans, kjerneelementer og kompetansemål. I eksempelet «Hvordan lages skyene?» skal elevene kunne bruke partikkelmodellen, og de skal forklare faseovergangene og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser. Handlingsrommet vårt ligger i hvilket fenomen vi knytter det til, og hvilke arbeidsmåter vi vektlegger for å nå kompetansemålet.

Fenomenene vi har valgt

Vi har lett etter spørsmål barn lurer på. Forskningsspørsmålet i Undrelaboratoriet skal være nært og angå eleven, uansett hvilken del av landet de bor i. Vi ønsker at elevene skal legge merke til og undre seg over det de har rundt seg: skyene på himmelen, steinene i skolegården, følelsene i dem selv og lignende. Skyene er over oss hele tiden. Det er naturlig for en nysgjerrigper å se opp på skyene, lure på hva de er laget av, og hvordan de har blitt til.

Hvordan vi snur kompetansemål til spørsmål

Hovedproblemstillingene i Undrelaboratoriet må romme hele kompetansemålet og passe til kjerneelementet og overordnet del. Det må helst være et spørsmål som barn lurer på, og som lett kan lages hypoteser til. Elevene må kunne undersøke problemstillingen med utstyr som er enkelt å få tak i.

Læreplanen

Spørsmålet må romme kompetansemålet og passe til kjerneelementet og overordnet del.

Universelle spørsmål

Elevene skal helst tenkte «Det har jeg egentlig alltid lurt på!»

Hypoteser

Spørsmålet må ha mange mulige forklaringer og være lett å lage hypoteser til.

Enkelt utstyr

Elevene må kunne undersøke problemstillingen med enkelt utstyr.

Nært og angå alle Spørsmålet må gjelde overalt i Norge.

Undrelaboratoriet for ALLE elever

Vi er opptatt av at Undrelaboratoriet skal være for ALLE elever. De som har utfordringer med å skrive, lese eller noe annet, kan være gode tenkere. Kanskje er de også best til å tenke utenfor boksen? Det er en egenskap vi som samfunn kommer til å trenge fremover.

«Mitt eneste virkelige talent er nysgjerrigheten»

Albert Einstein

Lærerveiledning – forskning

Forskning er kanskje et fjernt begrep for elevene, noe de tenker ikke berører dem direkte. I «Hvordan tror du en forsker jobber?» ønsker vi at elevene skal oppdage at forskning er rundt oss på alle kanter. Forskning finner vi i flere yrker og i vår egen hverdag.

Kort om innholdet

Elevene lærer det helt grunnleggende i forskning: å lage problemstillinger, samt å lage og teste hypoteser. De skal bruke vitenskapelig arbeidsmåte når de forsker på papirfly.

Fagets relevans: Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles.

Kjerneelementet naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser: Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag.

Kompetansemål:

• Eleven skal stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar.

• Eleven skal gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap.

Viktige begreper: Forskningsspørsmål/problemstilling, påstand, hypotese, metode, systematisk, nøyaktig, tradisjonell kunnskap.

Oppbygging

Undervisningsopplegget er i fire deler. Hver del er tiltenkt ca. 1–2 skoletimer. Bruk den tiden som er naturlig for dere. Se hvor langt dere kommer, og fortsett senere.

Del 1 Lage hypoteser

Del 2 Planlegge og samle data

Del 3 Skrive rapport

Del 4 Forskning rundt oss

Utstyr

Undersøkelse i del 1

• en ballong som er blåst opp og satt knute på

• en ballong fylt med litt vann, blåst opp til størrelsen av en fotball, med knute på

• lighter eller tenner

Undersøkelse i del 2

• papir av samme type i forskjellige størrelser

• en skje

• målebånd

• skrivesaker

Tips

Musikk: «Out of The Jungle», «Rital 1» fra The Exotica Album av den norske samtidskomponisten Øyvind Torvund

Filmer: Medieinnholdet på Undrelaboratoriet sine nettsider på nysgjerrigper.no Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser hvordan jobber en forsker?

Lesetips for lærer: lærerveiledningen på Nysgjerrigper.no

Ekstraaktivitet: Forskningsoppgave til en skoletime: «Hvorfor folder vi hendene ulikt?», se side 26 og 27

Elevmedvirkning og tverrfaglighet

Elevene velger sine egne hypoteser, gjennomfører praktiske aktiviteter og samarbeider med andre. Dersom emnet brukes som et utgangspunkt for elevenes egne tverrfaglige forskningsprosjekt, får elevene høy grad av medvirkning når de er med på å bestemme hva de skal forske på, og hvordan de skal forske.

Utforsk eksperimentvideoer, forskerfilmer og animasjoner til emnene i Undrelaboratoriet på nysgjerrigper.no.

UNDRELABORATORIET

Naturfag for 5. trinn

Undrelaboratoriet passer for alle lærere som ønsker å jobbe utforskende slik læreplanen legger opp til. Hvert kompetansemål i naturfag er gjort om til et forskerspørsmål som elevene skal utforske sammen i klassen – for eksempel blir «Elevene skal bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser» snudd til problemstillingen «Hvordan lages skyene?».

I Undrelaboratoriet brukes en forenklet naturvitenskapelig metode og tenkemåte. Elevene blir først introdusert for forskerspørsmålet. Deretter skal de lage hypoteser, gjøre egne undersøkelser og til slutt, lese en fagtekst og gjøre oppgaver. Undervisningsoppleggene er varierte og inneholder enkle og morsomme eksperimenter, skriverammer til rapporter, fagtekster og ulike oppgavetyper.

Lærerveiledningen inneholder praktiske tips til gjennomføring, faglig bakgrunnsstoff, lister over utstyr, tips til tverrfaglig arbeid og ekstra eksperimenter. Du får støtte og oversikt i lærerveiledningen og kan føle deg trygg som lærer i Undrelaboratoriet, også om du ikke har mye erfaring med utforskende metode fra før.