Naturfag for 6. trinn
LÆRERVEILEDNING
Undrelaboratoriet
6
Naturfag for mellomtrinnet
Birthe Hodnekvam | Knut Herland | Ingvild Christine Lysen
Lærerveiledning
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-04658-1
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget etter Melkeveien designkontor Omslagsfoto: Libelle: © Abdul Gapur Dayak EyeEm / Getty Images; Kode: © EDUARD MUZHEVSKYI / SCIENCE PHOTO LIBRARY / Getty Images; Whal: © Robert Smith / Getty Images; Reagensrør: © Adobe Stock Grafisk design ved forlaget
Ombrekking: Vatori – Jolanta Stachowiak Figurer tegnet ved forlaget: s. 48, 49, 62, 67, 71, 72
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Boka er utarbeidet i samarbeid med Nysgjerrigper, Norges Forskingsråd sitt tiltak for barn og unge.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Innhold
Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket? Side 16–29
Kropp og helse
Del 1 Lykkehormoner
Del 2 Puberteten
Del 3 Oppdrag: Interesser i klassen
Del 4 Hormoner og følelser
Hva skjer når vi blander kjemiske stoffer? Side 30–43
Energi og materie
Del 1 Kjemiske reaksjoner
Del 2 Forbrenningsreaksjoner
Del 3 Olje, saft, Zalo og en drue
Del 4 Kjemiske reaksjoner i hverdagen
Hvordan jobber en programmerer? Side 44–57 Teknologi
Del 1 Kodespråk
Del 2 Begreper i koding
Del 3 Oppdrag: Jobb som spillutvikler
Del 4 Programmering og koding
Hvordan kan vi forske på jordas indre? Side 58–73
Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser
Del 1 Måter å forske på jordas indre
Del 2 En modell av jorda på en dorull
Del 3 Oppdrag: Reise til det indre av jorda
Del 4 Ny kunnskap endrer modellene
Hvorfor er insektene viktige for menneskene? Side 74–87
Jorda og livet på jorda
Del 1 Sortering av dyr og insektenes kjennetegn
Del 2 Fascinerende insekter
Del 3 Oppdrag: Trives humler rundt skolen din?
Del 4 De små hjelperne
Emne 1 Emne 5 Emne 4 Emne 3 Emne 2
Velkommen til Undrelaboratoriet!
I Undrelaboratoriet får elevene lære naturfag på en spennende, utforskende og tverrfaglig måte. Den som er nysgjerrig, lærer mer!
Kort om metoden vår Metoden i verket bygger på Nysgjerrigpermetoden, som er en forenkling av naturvitenskapelig arbeidsmetode.
Undervisningen starter med det vi har kalt en «undresamtale». Etter samtalen skal elevene vurdere noen påstander om emnet og formulere egne hypoteser. Så skal hypotesene utforskes. Utforskningsaktivitetene er todelte. Elevene skal først gjennomføre en undersøkelse og deretter lese en fagtekst. Til sammen gir undersøkelsen og fagteksten svar på om en eller flere av hypotesene stemmer eller ikke. I siste fase skal elevene oppsummere og bruke kunnskapen. Denne rytmen repeteres i verket.
Hva lærer elevene?
Gjennom Undrelaboratoriet lærer elevene å jobbe utforskende og finne svar på spørsmål uten fasit. Når elevene lager hypoteser, får de lyst til å finne ut om de stemmer eller ikke. De får et eierforhold til temaet, og nysgjerrigheten driver arbeidet videre. Her får dere inn både fagkunnskap, metode og grunnleggende ferdigheter, slik læreplanen legger opp til. Til sammen dekker Undrelaboratoriet alle målene i naturfag for mellomtrinnet.
Fasene i undervisningsmetoden
Forskningsspørsmål
Lag hypoteser
Undersøkelser
Bruk kunnskapen
4
Vurdering
Elevene viser og utvikler kompetanse når de lager egne naturfaglige spørsmål og hypoteser, og når de utforsker disse. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over funn og observasjoner. Elevene kan vurdere seg selv og gi tilbakemeldinger til hverandre. Lytt til hvilke ord elevene bruker når de snakker. Begrunnelsene til hypotesene deres, gir deg informasjon om det faglige nivået til eleven.
Skriftlige oppgaver
Elevene kan også vise sin kompetanse i skriftlige oppgaver og rapportskriving. Oppgavene elevene svarer på, vil gi deg informasjon om hva elevene mestrer. Innholdet i rapportene vil gi en indikasjon på om det faglige innholdet er forstått. Lærer kan eventuelt «godkjenne» rapporten med signatur eller lignende.
Lærerveiledning også som podkast
På nettsiden til Undrelaboratoriet (Nysgjerrigper.no) ligger det to korte podkaster på 4–5 minutter, til hvert emne i Undrelaboratoriet. Den ene har didaktiske tips, og den andre har faglig bakgrunnsstoff. Disse er fine å høre på som forberedelse for deg som lærer.
5
Medieinnhold som passer til innholdet i boken på nysgjerrigper.no
Kropp og helse
Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket?
Del 1:Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket?
• Animasjon: «Lykkehormoner»
Del 2:Hva skjer med pulsen når vi ler?
• Animasjon: «Gutter og jenter i puberteten»
Del 3:Oppdrag: Interesser i klassen
Del 4:Hormoner og følelser
• Animasjon: «Lykkehormoner»
Energi og materie
Hva skjer når vi blander kjemiske stoffer?
Del 1:Hva skjer når vi blander kjemiske stoffer?
• Eksperimentvideo: «Bland i vei!»
• Eksperimentforklaring: «Hva er kjemiske reaksjoner?»
Del 2:Hva skjer når olje treffer en flamme?
• Eksperimentvideo: «Verdens minste fyrverkeri»
• Eksperimentforklaring: «Kjemiske reaksjoner med forbrenning»
Del 3:Hva skjer når vi blander olje, saft, Zalo og en drue?
• Eksperimentvideo: «Olje, saft, Zalo og en drue»
• Eksperimentforklaring: «Ingen kjemisk reaksjon»
Del 4:Utfordringer og muligheter
• Forklaringsvideo: «Kjemiske reaksjoner i hverdagen»
Teknologi
Hvordan jobber en programmerer?
Del 1:Hvordan jobber en programmerer?
• Forskervideo: «Digital» med Petter Soltvedt på VilVite
Del 2:Hvilke begreper møter du når du koder?
• «Forskervideo: «Koding» med Petter Soltvedt
Del 3:Oppdrag: Jobb som spillutvikler!
• Forskervideo: «Programmering» med Petter Soltvedt
Del 4:Programmering og koding
• Forskervideo: «Pierre forsker på roboter»
6
Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser
Hvordan kan vi forske på jordas indre?
Del 1:Hvordan kan vi forske på jordas indre?
• Eksperimentvideo: «Spinnvilt egg»
• Forskervideoer: «Hvordan forske på jordas indre?» og «Måling av jordskjelv» med geofysiker Mathilde Sørensen på UiB
Del 2:Er jordskorpa trygg for oss?
• Forskervideoer: «Er jordskorpa trygg for oss?» og «Norges første jordskjelvstasjon» med Mathilde Sørensen
Del 3:Oppdrag: Reise til det indre av jorda
• Oppfinnerfilm: «Oppdrag: til jordas indre!»
• Animasjon: «En reise til jordas indre», som viser egenskapene til de ulike lagene innover i jorda
Del 4:Ny kunnskap endrer modellene
• Forskervideo: «Modeller av jorda» med geolog Haakon Fossen ved UiB
• Animasjon: «Hvordan forsker vi på det vi ikke kan se?»
Jorda og livet på jorda Hvorfor er insektene viktige for menneskene?
Del 1:Hvorfor er insektene viktige for menneskene?
• Forskervideo: «Insektenes kjennetegn» med professor og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU
• Animasjon: «Sortering av dyr»
Del 2:Hvilke insekter finner du rundt skolen din?
• Forskervideo: «Fakta om fluer» med Anne Sverdrup-Thygeson
Del 3:Oppdrag: Trives humler rundt skolen din?
• Forskervideoer: «Humlene og seljetreet» og «Pollinering» med Anne Sverdrup-Thygeson
• Forskervideo: «Barn forsker på humler»
Del 4:De små hjelperne
• Forskervideo: «Hvordan kan insekter og mennesker hjelpe hverandre?» med professor Anne Sverdrup-Thygeson
7
Forskningsspørsmål
Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket?
TemaFra fagets relevans KjerneelementKompetansemål
– Pubertet, hormoner og følelser – Undersøkelse av interesser i klassen
Naturfag skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.
Kropp og helse Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas.
Elevene skal kunne gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser i handlinger og seksualitet.
Forslag til videre tverrfaglig arbeid Naturlige samarbeidsfag
Folkehelse og livsmestring Ha «mine interesser» som et tverrfaglig temaarbeid.
Inviter andre klasser til en «Interessemesse», der elevene står på stand og forteller om noe som interesserer dem. Elevene kan også lage en podkast eller lignende der de presenterer en av interessene sine.
Norsk, engelsk og KRLE
Hva skjer når vi blander kjemiske stoffer?
– Kjemiske reaksjoner – Faseoverganger
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.
Energi og materie
Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller og begreper om energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.
Elevene skal utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem.
Folkehelse og livsmestring Lag en tverrfaglig quizbok. Selve boken kan lages og pyntes i kunst og håndverk. Noen av sidene kan være om kjemi. «Kjemiske reaksjoner – sant eller usant», «Det periodiske system» (se side 42 i lærerveildningen) og «Faremerking av stoffer» kan være temaer i quizboken.
Norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk
Hvordan jobber en programmerer?
– Kodespråk – Programmering
Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse.
Teknologi Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende.
Elevene skal utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen.
Demokrati og medborgerskap
Når elevene skal utvikle et spill sammen, må de øve på samarbeid i kreative prosesser. Det er fint å ha fokus på samarbeid, fariplay og kreative prosesser parallelt i andre fag.
Matematikk, kunst og håndverk og kroppsøving
8
Forskningsspørsmål
Hvordan kan vi forske på jordas indre?
TemaFra fagets relevans
– Modeller i naturfag – Det indre av jorda – Jordskjelv
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.
KjerneelementKompetansemålForslag til videre tverrfaglig arbeid Naturlige samarbeidsfag
Naturvitenskaplige tenkemåter og praksiser beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter.
Eleven skal bruke og vurdere modeller som representerer fenomener en ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag.
Demokrati og medborgerskap
Hvordan kan vi fortelle befolkingen om hvordan vi bruker modeller til å forklare noe med? Elevene kan lage en valgfri modell av noe de synes er spennende og stille ut de ulike modellene. Eksempler: modell av solsystemet, av innsiden av jorda, av en rakett, en formel 1-bil eller lignende. Elevene må foreta valg og fortelle hva de har valgt å ta med i modellen, og hva de har utelatt.
Samfunnsfag, norsk og kunst og håndverk
Hvorfor er insektene viktige for menneskene?
– Sortering av dyr – Insektenes kjennetegn – Pollinering – Næringskjeder og næringsnett
– Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling.
– Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte.
Jorda og livet på jorda Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Kunnskapen om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag for å ta bærekraftige valg.
Elevene skal – gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk – utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen – gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet – foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltningen
Bærekraftig utvikling Å spre bevissthet og fascinasjon om insektene er en fin måte å jobbe med bærekraft på for denne aldersgruppen.
Noen forslag: – å skrive faktatekster om insekter – å skrive et «intervju» med et insekt – å skrive en fiktiv fortelling om en flue som spiser syltetøy, og som er oppdaget av et menneske
I kunst og håndverk kan elevene jobbe med symmetri og insekter, de kan lage sitt eget insekt eller tegne insekter med kullstifter eller lignende.
Ved å forske på insektene i nærmiljøet og registrere funnene på miljølære.no kan elevene bidra i forskningen på insekter.
Norsk, samfunnsfag og kunst og håndverk
9
Gjennomgang av fasene i metoden
Fase 1: forskningsspørsmålet
Vi anbefaler å starte et nytt emne i Undrelaboratoriet med musikk og en undresamtale. I lærerveiledningen foreslår vi alltid musikk som passer til temaene. Når elevene kommer til timen, skjønner de at noe skjer. Så setter vi i gang undresamtalen. Med samtalen ønsker vi å lage et refleksjonsfellesskap i klassen. Målet er å få frem så mange tanker som mulig, ikke hva som er rett eller galt.
Undresamtalen
Vi anbefaler to velkjente pedagogiske teknikker for å få frem tankene til barna. Teknikken IGP (at elevene først tenker individuelt, snakker to og to og deler til slutt tanker i plenum), passer godt her. Den andre teknikken er at lærer gjentar det eleven sier i plenum («så du tror at....»). Det hjelper eleven til å begrunne hva den tror. Når elevene deler sine refleksjoner i plenum, er det viktig at læreren viser en positiv holdning til alle hypoteser som elevene kommer med, for eksempel: «Det var godt tenkt!», «Det var en god hypotese!» eller «Den hypotesen var helt ny for meg, og jeg elsker nye hypoteser!». Det viktige i denne fasen er å tenke selv, ikke hva som viser seg å være riktig til slutt.
Fase 2: hypotesedannelse
Hva kan forklaringen på problemstillingen være? Her presenterer vi flere påstander for elevene, som de skal ta stilling til. Hensikten er at hver enkelt får gjort seg opp en mening om hva den tror. Når de krysser av for om de tror påstandene stemmer eller ikke, aktiveres elevenes bakgrunnskunnskap, og de lager sine egne hypoteser. Elevene skal også skrive en egen hypotese og begrunne den. De står fritt til å velge en av påstandene som de allerede har tatt stilling til, eller skrive en helt annen hypotese. Det viktige er at de skriver en begrunnelse for hypotesen sin. Det som skiller en påstand fra en hypotese, er nettopp denne begrunnelsen og at hypotesene kan etterprøves og testes.
Påstand er i dagligtalen og i filosofien det som uttrykkes i en setning som enten er sann eller usann. I dagligtalen brukes betegnelsen ofte om noe som hevdes ubegrunnet […].
Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.
Store norske leksikon
10
Ved eksperimenter og nye iakttagelser prøver man å bekrefte (verifisere) eller avkrefte (falsifisere) hypotesene.
Store norske leksikon
Fase 3: undersøkelse og faktatekst
Elevene undersøker hypotesene med praktiske undersøkelser. Det kan være et informasjonssøk, et eksperiment, en observasjon eller lignende. I undersøkelsen får elevene teste en av hypotesene eller jobbe med sentrale fagbegreper innenfor emnet. Eksperimentene er enkle, både når det gjelder utstyr og gjennomføring. Likevel krever det noe for- og etterarbeid. Vi anbefaler å samle alt dere trenger til eksperimentene, før dere begynner på temaet. Utstyret er presentert i starten til hvert emne i lærerveiledningen. Dere velger om eksperimentene skal være et forsøk som hele klassen ser på (demonstrasjonsforsøk), eller om elevene skal jobbe i grupper og gjøre forsøket selv. Beregn utstyr ut fra det dere velger.
Faglig forklaring
Etter undersøkelsen skal elevene ofte skrive en rapport, før de leser en fagtekst og svarer på oppgaver. I fagteksten blir erfaringene fra undersøkelsen forklart. Vi utvider den faglige horisonten, og utforsker teksten for å finne ut mer om forskerspørsmålet. Fagtekstene dekker kompetansemålet. På nettsiden
Nysgjerrigper.no finner dere forskervideoer eller animasjoner med samme faglig innhold som fagtekstene, men med en litt annen innfallsvinkel. Nettsiden kan brukes parallelt med arbeidet i boken, som digital støtte og felles fokus i klassen.
Fase 4: bruke kunnskapen
I siste del skal elevene bruke kunnskapen de har tilegnet seg. De skal se på hypotesene fra første del på nytt og undersøke om de nå vet hva som stemmer eller ikke. På denne måten kan du og elevene selv vurdere om de har forstått fagstoffet. Elevene skal også bruke det de har lært i en oppgave som kan utvides og være et utgangspunkt for et tverrfaglig temaarbeid eller som en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap eller bærekraftig utvikling. Oversikten på side 8 og 9 i lærerveiledningen er nyttig i den tverrfaglige planleggingen på trinnet.
11
Kreativt samarbeid i oppdragene
Når elevene får oppdrag i Undrelaboratoriet, skal de jobbe som oppfinnere og finne mulige løsninger på en utfordring.
Ingeniør og oppfinner
I «Hvordan kan vi forske på jordas indre?» (emne 4) får elevene et oppdrag. De skal komme med ideer til en farkost for en reise til jordas indre. På nettsiden til Undrelaboratoriet er det lagt ut filmsnutter der oppdragene blir gitt på en engasjerende måte. Skuespiller Tormod Løvold spiller karakteren som introduserer oppdraget.
Grupper
Vi anbefaler at elevene jobber i grupper på 2–3 personer når de får oppdrag. Det er lurt å sette sammen elever på en slik måte at du tror alle på gruppen blir hørt. En blanding av de elevene som bobler over av forslag (Y-er), og de som tenker lenge før de sier noe (X-er) er ideell. Vi trenger både de som kommer med mange gode og dårlige forslag, og de som tenker seg om og fi nner sammenhenger.
Noen kjøreregler i det kreative arbeidet:
1 X-er og Y-er skal akseptere hverandre.
2 Bestem hvor lenge dere skal LAGE ideer, og når dere skal LANDE ideer.
3 Vi skal alltid svare JA, OG … og bygge videre på andres ideer i lagefasen. Da er det ikke lov å si NEI, MEN … og JA, MEN …
12
Tre steg i den kreative prosessen
Både voksne og barn har en tendens til å velge den første ideen som dukker opp i hodet. Derfor legger vi opp til tre tydelig definerte steg i den kreative prosessen:
1 Idémyldring (her LAGES ideer – masse ideer)
2 Velge idé (LANDE ideer)
3 Presenter idé (lage skisse eller modell og vise idèen til andre.)
Ikke «ja, men» eller «nei, men»
Det er lurt å bestemme en tid for idémyldringsfasen, for eksempel 5 minutter.
Elevene oppfordres til å ikke stoppe den kreative prosessen på gruppen med uttalelser som «Nei, men det går ikke» eller «Ja, men det blir ikke gøy». I idèmyldringsfasen gjelder det bare å få frem så mange ideer som overhodet mulig, ikke å vurdere hvilke ideer som er gode eller dårlige.
Noen historiske «nei, men»-uttalelser
«Jeg vil tro det totale behovet i verden er fem datamaskiner», Thomas J. Watson IBM
«Alt som kan oppfinnes, har blitt oppfunnet», Charles H. Duell, sjefen for det amerikanske patentkontoret, 1899
«Hvem i helvete gidder å høre skuespillere snakke?», H.M. Warner Brothers, 1927 (i stumfilmens tid)
«All kreativitet er logisk – i etterkant», Stig Hjerkinn Haug fra boken Skyt en idéødelegger
X-er = de som tenker lenge før de sier noe, og når de først får ordet, bruker de lang tid og er omstendelige.
Y-er = de som prater i vei lenge før de har tenkt.
Vi trenger Y-en sin iver og mangfold av gode og dårlige ideer, og vi trenger X-en sin evne til å analysere og trekke ting sammen.
Inspirasjon fra boken Skyt en idéødelegger av Stig Hjerkinn Haug
13
Finn opp et nytt ord
Denne enkle øvelsen kan gjøres når som helst og i ulike varianter. Elevene jobber først én og én, så i grupper, og til slutt presenterer de ideene i plenum.
I gruppearbeidet øver de på de tre stegene i den kreative prosessen.
Individuell oppgave:
Lag en liste over ord (objekter). Skriv én og én i 2 minutter.
Gruppeoppgave:
1 Lag sammensatte ord i 3 minutter. Hent ett ord fra hver sin liste. Lag mange ord, ikke diskuter om de er gode eller ikke.
2 Velg det ordet som dere liker best, og lag en forklaring av hva det nye ordet kan bety.
Bli med bak Undrelaboratoriet!
Her kan du lese om hvordan vi har gått frem for å sørge for at Undrelaboratoriet er forankret i Kunnskapsløftet 2020.
Eksempel på et kompetansemål snudd til et forskningsspørsmål
Kompetansemål: Elevene skal bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag.
Forskningsspørsmål: Hvordan forske på jordas indre?
Handlingsrommet i kompetansemålene
I arbeidet med å gjøre kompetansemålene om til forskerspørsmål har vi brukt handlingsrommet som ligger i læreplanen. Verbene i kompetansemålene, legger føringer på både arbeidsmåter og innhold. Vi har forsøkt å finne forskerspørsmål som ivaretar faginnholdet i kompetansemålene, men som også gir rom for arbeidsmåter og metoder vi mener ligger i intensjonen med læreplanen, i henhold til fagets relevans, kjerneelement og kompetansemål. I eksempelet «Hvordan forske på jordas indre?» skal elevene bruke og vurdere ulike modeller, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag. Elevene skal se på årsakene til at modeller blir brukt i naturfag for å forklare forskning og fagstoff. Handlingsrommet vårt ligger i hvilket fenomen vi knytter det til, og hvilke arbeidsmåter vi vektlegger for å nå kompetansemålet.
14
Fenomenene vi har valgt
Vi har lett etter spørsmål barn lurer på. Forskningsspørsmålet i Undrelaboratoriet skal være nært og angå eleven, uansett hvilken del av landet de bor i. Vi ønsker at elevene skal legge merke til og undre seg over det de har rundt seg: skyene på himmelen, jordkloden som de går rundt på, følelsene i dem selv og lignende. Det er naturlig for en nysgjerrigper som ser på en modell av jordas indre å lure på hvordan forskerne har fått den kunnskapen, hvordan de har forsket på noe vi ikke kan se.
Hvordan vi snur kompetansemål til spørsmål
Hovedproblemstillingene i Undrelaboratoriet dekker hele kompetansemålet og passer til kjerneelementet og overordnet del. Det må helst være et spørsmål som barn lurer på, og som de lett kan lage hypoteser til. Elevene må kunne undersøke problemstillingen med utstyr som er enkelt å få tak i.
Læreplanen
Spørsmålet rommer hele kompetansemålet og passer til kjerneelementet og overordnet del.
Universelle spørsmål
Elevene skal helst tenkte «Det har jeg egentlig alltid lurt på!»
Hypoteser
Spørsmålet må ha mange mulige forklaringer og være lett å lage hypoteser til.
Enkelt utstyr
Elevene må kunne undersøke problemstillingen med enkelt utstyr.
Nært og angå alle Spørsmålet må gjelde overalt i Norge.
Undrelaboratoriet for ALLE elever
Vi er opptatt av at Undrelaboratoriet skal være for ALLE elever. De som har utfordringer med å skrive, lese eller noe annet, kan være gode tenkere. Kanskje er de også best til å tenke utenfor boksen? Det er en egenskap vi som samfunn kommer til å trenge fremover.
«Mitt eneste virkelige talent er nysgjerrigheten»
Albert Einstein
15
Elevbok s. 4–23
Del 1 Lykkehormoner Del 2 Puberteten Del 3 Oppdrag: Interesser i klassen Del 4 Hormoner og følelser
Faglig påfyll om forelskelse og pubertet
Undervisningsopplegget passer godt i oppstarten av et nytt skoleår, og kan være en fin måte å bli bedre kjent med hverandre på.
Kort om innholdet
Elevene lærer om hva som skjer i kroppen når vi blir forelsket, og hvordan kroppen vår utvikler seg fra barn til voksen. De lærer også hvordan vi bruker en spørreundersøkelse når vi forsker på interesser i klassen.
Fagets relevans:
Naturfag skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.
Kjerneelementet kropp og helse:
Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.
Kompetansemål:
Elevene skal kunne gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.
Viktige begreper:
Forelskelse, hormoner, pubertet, følelser, anonym spørreundersøkelse, samle data, tabell, diagram, analysere, lykkehormoner, utvikling, signalstoffer/beskjeder, gjennomsnitt.
Oppbygging
Undervisningsopplegget er i fire deler. Hver del er tiltenkt ca. 1–2 skoletimer. Bruk den tiden som er naturlig for dere. Se hvor langt dere kommer, og fortsett senere.
Del 1 Lykkehormoner
Del 2 Puberteten
Del 3 Oppdrag: Interesser i klassen
Del 4 Hormoner og følelser
18
Utstyr
• et hjerte til hver elev klippet ut av matpakkepapir
• små lapper
• noe å samle lappene i
Tips
Musikk «Starry Night» av den norske samtidskomponisten Øyvind Torvund
Filmsnutter og lesetips
Nysgjerrigper.no → Undrelaboratoriet → Kropp og helse → «Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket?» Her er det to animasjoner om forelskelse og pubertet
Newton → pubertet (NRK)
Forskning.no → Hva skjer med kroppen under puberteten?
Tverrfaglighet
Folkehelse og livsmestring
Kompetansemålet kan inngå i et større tverrfaglig prosjekt om folkehelse og livsmestring, gjerne i samarbeid med helsesykepleier som pleier å snakke med elevene i denne alderen om puberteten.
Matematikk og statistikk
Elevene skal lære å gjennomføre en spørreundersøkelse. De skal planlegge en undersøkelse, samle inn data og presentere resultatene i et diagram. Her er det naturlig å jobbe tverrfaglig med matematikk og statistikk.
Interesseprosjekt
Til slutt skal elevene skrive om noe de er interessert i. Det er flere muligheter for presentasjon av egne interesser. Kanskje elevene kan jobbe med interesser i engelsktimene og forberede en presentasjon på en «interessemesse»? Andre klasser kan inviteres til messen. Uansett hvordan man velger å presentere interessene, er det en fin måte å bli bedre kjent med hverandre på.
Elevmedvirkning
De første delene av undervisningsopplegget er ganske lærerstyrte. Når elevene forsker på interessene i klassen, får de en åpnere oppgave med stor grad av elevmedvirkning.
19
Faglig påfyll om forelskelse og pubertet
Hormonene er sentrale både i forelskelse og pubertet, derfor legger vi vekt på hvordan hormonene virker på kroppen når vi er forelsket og i puberteten.
Lykkehormoner
Jo mer forelsket vi er, jo mer lykkehormoner har vi i kroppen. Når vi er forelsket, skilles det ut store mengder av hormonet dopamin. Dopamin kalles et lykkehormon.
Et annet hormon, oksytocin, gjør at vi binder oss til andre. Dette hormonet utløses ved kosing. Oksytocin kalles kjærlighetshormonet.
Det er mye vi ikke vet om hormonene
Hormonene ble oppdaget for over 100 år siden, men det er mye forskerne ennå ikke vet om hvordan hormonene kan påvirke kroppen vår. Vi vet at hormonene når alle celler i kroppen gjennom blodsystemet, og at de ikke virker på alle celler. Et hormon har bare virkning på celler med spesifikke reseptorer som kan binde hormonet til seg. Hormonet fører til en endring av hvordan cellen oppfører seg, men hormonet virker ikke like kraftig eller på samme måte i alle celletyper.
Hypofysen setter puberteten i gang
Hypofysen er en liten kjertel på størrelse med en ert, som ligger på undersiden av hjernen. Hypofysen er kontrollsenteret for mange av hormonene i kroppen. Forskerne vet ikke hvordan kroppene vet akkurat når puberteten skal starte, men de vet at de første signalene kommer fra hypofysen. Når den lille kjertelen bestemmer at puberteten skal starte, begynner den å produsere to hormoner:
1 follikkelstimulerende hormon (FSH)
2 luteinisierende hormon (LH)
Kjønnshormoner
Hormonene blir fraktet med blodet til eggstokkene eller testiklene og øker produksjonen av kjønnshormonene østrogen og testosteron. Både gutter og jenter produserer østrogen og testosteron, men det er en overvekt av østrogen hos jenter og av testosteron hos gutter. Både gutter og jenter får svettelukt og kjønnshår på grunn av testosteron.
20
Gutter
Hos gutter fører hormonene til at musklene blir større, og at blodsystemet kan frakte mer oksygen til musklene, fordi mengden av røde blodlegemer også stiger. Idrettsutøvere som doper seg med testosteron, får samme virkning i kroppen. Hormonene får også penis og testikler til å vokse.
Jenter
Østrogen gjør at livmoren hos jenter utvikler seg, slik at de kan bære frem et barn i et svangerskap. Østrogen virker også på blodsystemet. Østrogen senker blodtrykket, og derfor har kvinner lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Ombygging i hjernen
Hjernen gjennomgår to store ombygginger i livet: i de første leveårene og i puberteten.
I puberteten er det særlig fremre del av hjernen, pannelappen, som gjennomgår forandringer. Her sitter sentrene for tenkning, hukommelse, empati og bevissthet.
Når starter puberteten?
I gjennomsnitt starter puberteten hos jenter når de er 10,5 år gamle og hos gutter 1 til 2 år senere, men variasjonen er stor. Når en kommer i puberteten, er blant annet genetisk bestemt. Barnets vekt virker også inn på tidspunktet. Jo høyere vekt, jo større er sjansen for å komme tidlig i puberteten. De fleste jenter har fått menstruasjon før de fyller 16 år.
21
Del 1
Lykkehormoner – Hva skjer i kroppen når vi blir forelsket?
Hensikt
Elevene funderer over hva forelskelse er, og blir gjort oppmerksomme på at forelskelse kan kobles til hormoner og pubertet.
Utstyr
• et hjerte klippet ut av matpakkepapir
Medieinnhold på Nysgjerrigper.no
• animasjonen «Lykkehormoner»
Nøkkelord
Forelskelse, hormoner, pubertet, følelser.
Oppstart
Vi anbefaler at emnet starter med den nydelige musikken «Starry Night» fra The Exoti er harmonisk iblandet lyder som skaper spenning og bryter litt med harmonien. Stykket er et godt utgangspunkt for en undresamtale om forelskelse.
Påstander om forelskelse
Etter undresamtalen skal elevene bestemme seg for hva de tror om påstandene under.
Forelskelse er en del av puberteten.
Flere jenter enn gutter i klassen din har vært forelsket.
Puberteten er en utvikling vi kan styre selv.
Hormonene er sentrale både når vi er forelsket og i puberteten.
Elevbok s. 4–9
22
Undersøkelse
Etter hypotesedannelsen går elevene videre med en undersøkelse – en «forelskelsestest». Dere kan gjøre mer ut av undersøkelsen ved å la elevene undersøke hva som er årsaken til at matpapiret krøller seg. Dette er en oppgave, en forskersprint, som ligger på Nysgjerrigper.no.
Faglig forklaring
I fagteksten knyttes forelskelse til puberteten, og til forskjellige lykkehormoner i kroppen. Vi sier ikke at det er en klar sammenheng, men at hormonene fører til et kaos av følelser i kroppen, og at mange opplever sin første forelskelse i puberteten.
Fra animasjonen «Lykkehormoner».
23
UNDRELABORATORIET
Naturfag for 6. trinn
Undrelaboratoriet passer for alle lærere som ønsker å jobbe utforskende slik læreplanen legger opp til. Hvert kompetansemål i naturfag er gjort om til et forskerspørsmål som elevene skal utforske sammen i klassen – for eksempel blir «Elevene skal utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem» snudd til problemstillingen «Hva skjer når vi blander kjemiske stoffer?».
I Undrelaboratoriet brukes en forenklet naturvitenskapelig metode og tenkemåte. Elevene blir først introdusert for forskerspørsmålet. Deretter skal de lage hypoteser, gjøre egne undersøkelser og til slutt lese en fagtekst. Denne rytmen gjentas i verket og gir struktur og forutsigbarhet i læringsprosessen. Undervisningsoppleggene er varierte og inneholder enkle og morsomme eksperimenter, skriverammer til rapporter, fagtekster og ulike oppgavetyper.
Lærerveiledningen inneholder praktiske tips til gjennomføring, faglig bakgrunnsstoff, lister over utstyr, tips til tverrfaglig arbeid og ekstra eksperimenter. Du får støtte og oversikt i lærerveiledningen og kan føle deg trygg som lærer i Undrelaboratoriet, også om du ikke har mye erfaring med utforskende metode fra før.
Utforsk eksperimentvideoer, forskerfilmer og animasjoner til emnene i Undrelaboratoriet på nysgjerrigper.no.
ISBN 978-82-11-04658-1
