
7 minute read
Historisk, heldigitalt årsmøte
from Samvirke 3 2020
Bare fem mennesker var fysisk til stede da årets elektroniske årsmøte gikk av stabelen 16.april. De tillitsvalgte fulgte med på livestreaming hjemmefra og stemte via en app.
Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
Advertisement
LITEN GJENG: Stemmeansvarlig Sveinung Flaathe, medlemsdirektør Vegard Braate, årsmøteordfører Anders Eggen, styreleder Anne J. Skuterud og konstituert konsernsjef Terje Johansen, var de eneste som var fysisk til stede under årets årsmøte.
Årsmøtet er det absolutte høydepunktet i medlemsdemokratiet i Felleskjøpet, men i år ble arrangementet arrangert på svært utradisjonelt vis. I og med at verken hundrevis av delegater som sitter tett i tett i en konferansesal eller årsmøtemiddag og mingling i baren faller inn under Folkehelseinstituttets retningslinjer for akseptabel adferd i koronatider, måtte årsmøtet i år arrangeres på en annerledes måte.
- Jeg tror alle er enige om at det ville være bedre, både for diskusjonenes del og for den sosiale biten om vi kunne møtes fysisk, men i år var ikke det et alternativ. Vi kunne utsatt møtet, men ingen kunne forutsi hvor lenge vi da måtte vente. Vi konkluderte med at dette var en grei og lovlig måte å gjennomføre årsmøtet på i et unntaksår, sier årsmøteordfører Anders Eggen. Sammen med styreleder Anne Jødahl Skuterud, konstituert konsernsjef Terje Johansen, medlemsdirektør Vegard Braate og Sveinung Flaathen, som sørget for at stemmegivingen gikk som den skulle, utgjorde han den eksklusive forsamlingen som var fysiske til stede på årets årsmøte.
Innsendte spørsmål
Etter styrelederens tale og konstituert konsernsjefs gjennomgang av drift og regnskap i 2019, svarte Skuterud og Johansen på forhåndsinnsendte spørsmål fra regionene. De fleste spørsmålene dreide seg om korn, butikkene, Felleskjøpets endringsprosesser og beredskap. Skuterud og Johansen svarte kort på spørsmålene, men gjorde det også klart at det vil gis grundigere svar i andre forum for tillitsvalgte utover året. Da spørsmålene var svart ut, fulgte videosnutter med leder av kontrollkomiteen og revisor, før lederen av valgkomiteen, Inger Lise Ingdal, presenterte valgkomiteens forslag til nye styremedlemmer. De 161 eiertillitsvalgte og 40 ansatttillitsvalgte, stemte via en app. Valget gikk udramatisk for seg, det kom ingen benkeforslag og årsmøtet stemte i tråd med valgkomiteens innstillinger.
Dette er det nye styret
Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum Nestleder: Sveinung Halbjørhus, Hemsedal Styremedlem Arne Elias Østerås, Stange Styremedlem Elisabeth Holand, Leknes Styremedlem Erling Aune, Levanger, NY Styremedlem Else Horge Asplin, Nesbyen, NY 1. vara: Thor Johannes Rogneby, Toten 2. vara: Trond Petter Ristad, Skage 3. vara: Renate Rendedal, Balestrand
Andre sentrale posisjoner
Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, Melhus Kontrollkomiteens leder: Trond-Magne Ek-Rokvam, Gausdal, NY Valgkomiteens leder: Åge Morten Stavran, Inderøy, NY
– Kan ikke ta for stort samfunnsansvar!
– Lykkes vi ikke bedriftsøkonomisk, klarer vi heller ikke å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Dette betyr, enten vi liker det eller ikke, at vi ikke kan ta på oss et stort samfunnsansvar ut over det som går i hop med formålet vårt, understreket styreleder Anne Jødahl Skuterud på årsmøtet.
Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

–H va vil vi med samvirkeselskapene våre? Hva vil vi med Felleskjøpet? spurte Skuterud i sin nettoverførte årsmøtetale. Bakgrunnen var de heftige debattene som har pågått både internt og utenfor næringen om landbrukssamvirkenes nedlegging av anlegg og endringer i driften for å tilpasse seg skjerpet konkurranse og endrede markedsforhold.
Sterk konkurranse
Skuterud minnet om at landbrukssamvirkene ble etablert for å sikre medlemmene avsetning for sine produkter til best mulig pris, og for å gjøre felles innkjøp.
– Dette er fortsatt vår primære oppgave. Så må vi huske: Felleskjøpet er underlagt nøyaktig de samme økonomiske lover som andre næringsaktører. Vi må drive minst like smart og minst like effektivt som alle andre. Hvis ikke, er vi «out of business». Dette betyr – enten vi liker det eller ei – at vi ikke kan ta på oss et stort samfunnsansvar ut over det som går i hop med formålet vårt. Vi kan ikke ta et større ansvar utenom det bedriftsøkonomiske enn våre konkurrenter. Vi kan ikke redde et anlegg og arbeidsplasser ett sted hvis det innebærer at vi på sikt risikerer hele virksomheten. For landbrukssamvirkene er det bonden og bondens økonomi som står i sentrum. Men det er ikke alltid like tydelig i debatten, mente Skuterud. – Hvis vi vil noe annet med selskapene våre, må vi endre formålsparagrafen. Det er ikke min anbefaling, understreket hun.
Felleskjøpet-lederen var opptatt av hva dette krever av bøndene som eiere og tillitsvalgte.
– Vi skal drive Felleskjøpet slik selskapet alltid er blitt drevet: Å tilpasse virksomheten til marked og politiske rammer for å skape best mulig økonomi for bonden på kort og lang sikt. Og det må vi være villig til å stå for – og stå i, sa hun.
Prioriterer bonden
Skuterud hadde to andre hovedbudskap i den 15 minutter lange talen. Hun tok til orde for å tenke nytt i Felleskjøpet og revitalisere konsernet (se eget intervju), og hun varslet enda sterkere prioritering av bonden. På det siste punktet la hun til at det er en jobb å gjøre når det gjelder å klargjøre hva som ligger i begrepet «bondenytte».
– Det holder ikke å bruke det som honnørord. Vi skal fylle det med konkret innhold. Eller kroner og øre, for å være enda mer direkte. Bondenytte må gjennomsyre hele organisasjonen. Jeg tror det er nødvendig å minne oss selv på dette. Felleskjøpet er blitt et stort konsern med bred og omfattende virksomhet. Da er det viktig at vi klarer å prioritere vår primæroppgave, og ikke la annen virksomhet stjele for mye fokus og ressurser, sa hun.
Hva synes du om digitalt årsmøte?
Lars Halvor Stokstad Oserud
Digitale møter er en fremtidsrettet og god møteform. Det er tids- og kostnadseffektivt. Men slike møter som dette bør nok også være fysiske. Jeg sitter med følelsen av at det blir krevende å få stilt nødvendige kritiske spørsmål. Eventuelt må man finne en digital plattform der delegater kan «ta ordet». Men årsmøtet er også en sosial møteplass, det mister man. Jeg har stor tro på fysiske møter mellom mennesker under normale omstendigheter.
Randi Trondsen
Heldigitalt årsmøte var helt ok. Man får unna det helt nødvendige med avstemning av styremedlemmer og det som skal gjøres. Man får kort og grei informasjon om rikets tilstand. En rimelig måte å gjøre det på. Ulempene er at det blir så veldig komprimert. Vi i vårt distrikt opplevde at våre forhåndsinnsendte spørsmål og innlegg ble utsvart litt raskt, og uten å helt bli besvart som ønsket. Ved et fysisk møte kunne vi kommet med en replikk, for å stoppe opp litt eller be om utdyping. Ingen ting er som et fysisk møte. Jeg tror man får bedre utbytte av å få tatt opp innspillene sine for en fullsatt sal.
Ole Bjørner Flittie
Årsmøtet gikk noenlunde greit, men jeg opplevde at streaming ble noe hakkete enkelte ganger, slik at sendingen kom på etterskudd. Jeg måtte logge ut og inn igjen for å komme inn igjen direkte. Ellers blir det selvsagt veldig enveis kommunikasjon. Selv om regionene hadde forberedt spørsmål som ble svart ut, fikk vi ikke den gode debatten som vi bør ha på et årsmøte. Avstemning og valg via app fungerte bra. Jeg synes møtet ble så bra det kunne bli når det måtte avholdes digitalt, men ingen fremtidig måte å avholde årsmøte på.
Mats Ola Brydalseggen
Fordelen er at årsmøtet gikk kjapt og smittefritt for seg, men for meg som er ny er det en ulempe at jeg ikke fikk muligheten til å bli kjent med folk. Det ble også lite rom for å diskutere saker. Men det er bra at Felleskjøpet tar situasjonen på alvor og har et proft opplegg for digital gjennomføring. Greit å vite til seinere at det lar seg gjøre å gjennomføre nødvendige møter digitalt.
Thomas C. Meyer French
Årets heldigitale årsmøte fungerte i det alt vesentlige meget bra. Forbindelsen var dessverre litt ustabil, antagelig på grunn av bredbåndskapasiteten hos oss. Selv om fysiske møter fortsatt har sin plass, er det opplagt av vi, både av praktiske og kostnadsmessige hensyn, må fortsette å bruke de digitale løsningene i ulike fora også etter koronakrisen.
Andreas O. Ledsaak
Den tekniske løsningen fungerte veldig godt og selve den organisatoriske gjennomføringa var bra, men jeg synes møtet ble gjennomført med for stor grad av hastverk. Jeg har forståelse for at vi ikke kan sitte to hele dager foran skjermen, men styreleder og konstituert konsernsjef skulle brukt mye mer tid på besvaring av spørsmål. Dessuten kan man ikke svare bedriftens høyeste organ at «dette kommer vi tilbake til seinere». Forøvrig er jeg kritisk til at vi måtte begrense oss til to spørsmål.