N-sensor i enga

OPTIMALT: Med Yara N-Sensor håper Arild Nesgård (t.v.) og Fridtjof Skjerve å optimalisere avling og kvalitet på graset som legges i plansiloen hos Nesgård.

Først ute med å skanne graset

OPTI Maskin på Skogn planlegger som noen av de første i landet å skanne enga med Yara N-Sensor for å gjødsle optimalt. – Det er bonus å kunne utvide bruksområdet også til gras, sier Fridtjof Skjerve, en av partnerne i maskinlaget, som tok i bruk sin Yara N-Sensor ALS2 i fjor.

N-Sensoren har fram til i år vært kalibrert for korn, potet og oljevekster, men flere har ønsket å kunne bruke den også i eng. Internt i Yara har agronomene i Norge og resten av Norden vært pådrivere for å få teknologien på plass, og nå foreligger kalibrering og software for grasbøndene.

– Kalibreringen som nå er tilgjengelig kan brukes i flere engblandinger, som rent raigras og typiske blandinger med timotei og engsvingel. Den er imidlertid ikke egnet hvis innholdet av kløver overstiger 20 prosent. Det skyldes først og fremst at det ikke er gjennomført forsøk og kalibrering i eng med større kløverinnhold. Det er også verdt å merke seg at enga ikke skal inneholde mye ugras. Teknologien er tilpasset aktiv dyrking, ikke ekstensiv drift, sier agronom Tove Sundgren i Yara.

I tillegg til bøndene på Skogn, vet hun om bare noen få bønder i Sverige og Finland som tenker å kjøre med N-Sensor i gras denne sesongen.

– Det blir veldig spennende å følge bruken på Skogn. Nå får vi se hvordan dette fungerer i praksis og kan høste erfaringer, sier Sundgren.

Skanner før slått

– I utgangspunktet kjøpte vi sensoren for å bruke den i korn. Men når det nå blir mulig å bruke den også i gras, er det jo artig å prøve når vi først har den. Og så er vi nok litt over snittet interessert i teknologi og duppeditter, sier Fridtjof Skjerve.

Partnerne i OPTI Maskin – Skjerve, Arild Nesgård og Einar Myhr – driver alle med gris og korn, og disponerer vel 2 000 dekar. Nesgård er den eneste av de tre med melkeproduksjon og det er hos han N-Sensoren skal brukes i eng. Han disponerer 500 dekar med gras gjennom samdriften Midt-Skogn Melk.

– Vi leier slåing. Derfor kommer vi til å kjøre med N-Sensoren og skanne enga 1-3 dager før slått, forklarer de.

En annen løsning er at sensoren sitter på traktoren med slåmaskin og skanner enga samtidig med at den slås. Skognbøndene er imidlertid ikke redd for den ekstra kjøreturen, for med 24 meter sporbredde og 10–12 km/t skanner de store arealer på kort tid.

SOM I KORN: – Yara N-Sensor fungerer i teorien likt i korn og gras. Ved å optimalisere gjødslingen kan man begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten, sier agronom Tove Sundgren i Yara. Hun følger spent med på hva bøndene i Skogn gjør. (Foto: Håvard Simonsen)

N-Sensoren variasjonene i biomasse og farge på graset. Denne informasjonen brukes til å lage en tildelingsfil som styrer utmatingen fra sprederen når det gjødsles med mineralgjødsel. OPTI Maskin har en Kverneland GEOspread med seksjonskontroll.

– I forbindelse med den nye kalibreringen for gras har Yara utviklet programvare som gjør det mulig å konvertere registreringskartet direkte til gjødslingskart/tildelingsfil i Yaraterminalen i traktoren. Det har vi ikke kunnet tidligere. Tildelingsfilen kan deretter benyttes helt uavhengig av N-Sensor på taket, sier Sundgren.

OPTI Maskin har den nyeste versjonen av Yara N-Sensor – ALS2 – som er best egnet til skanning i eng.

– Alle våre N-Sensor-modeller kan brukes, men ALS2 gir en fleksibilitet som er veldig godt egnet for gras. Når man bruker N-Sensor samtidig med slåing, er det viktig at skanneren registrerer kun der det er gras og ikke arealet som allerede er slått. På ALS2 kan man regulere monteringshøyden slik at skanningen stemmer med arbeidsbredden på slåmaskinen. Men dette er jo ikke noe problem for OPTI Maskin som skal skanne før slått, sier Sundgren. – Sensoren vil ikke skanne hele arealet, men man dekker et representativt areal som er godt nok til å oppnå god presisjon, sier hun.

4 kg N/daa

Nesgård er medeier i en snitter og legger graset i plansilo. Selv om han ikke nødvendigvis synes det er ideelt, forteller han at det som regel blir tre slåtter i løpet av sesongen. Han har mye husdyrgjødsel og sprer 3,5-4 tonn – som oftest en blanding av storfe- og grisemøkk – før både 1. og 2. slått. I tillegg gir han henholdsvis rundt 35 og 30 kg/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S) før de to slåttene. Før en eventuell 3. slått gjødsler han svakere.

– Hva håper du å oppnå med N-Sensoren i graset? – Først og fremst å gjødsle riktig og kanskje spare noen kroner. Kanskje oppnår vi også bedre kvalitet på fôret og større avling, sier Nesgård.

Sundgren sier N-Sensoren i teorien vil ha samme effekt i gras som i korn.

– Når man gjødsler med «flat» mengde, vet vi at det gjødsles både for lite og for mye og det handler om å omfordele gjødselen innenfor samme skifte. Ved å optimalisere gjødslingen til forutsetningene, kan man begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten. Vi har ennå lite erfaring, men skanninger har vist at

«Ved å optimalisere gjødslingen til forutsetningene, kan man begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten.»

N-opptaket innenfor samme skifte med gras i gjennomsnitt varierer med +/÷ 4 kg N/daa og slått, sier hun.

Middelnivå

Når man lager tildelingsfilen, må brukeren selv gjøre en vurdering og legge inn en middelverdi for N-behovet i enga. Ut fra dette middelnivået styrer tildelingsfilen variasjonen i gjødselmengde på basis av kartet fra skanningen.

– Å fastsette middelnivået er kanskje det vanskeligste. Her må man blant annet ta hensyn til avlingsutsikter, virkningen av husdyrgjødsla og næringsbidrag fra jorden. Derfor jobber vi i Yara med hjelpemidler for å kunne fastsette et riktig middelnivå. Foreløpig har vi en større verktøykasse i korn enn i gras. Yara N-Tester, som brukes på bladverket, er kun mulig i korn og timotei til frøproduksjon. I gras er det først og fremst 0-ruter som kan hjelpe oss, noe jeg absolutt anbefaler å bruke. Her er jeg overbevist om at vi har mye å lære, sier Sundgren.

Gode erfaringer i korn

Bøndene i OPTI Maskin brukte i fjor N-Sensoren både til gjødsling og sprøyting. I tillegg til å håndtere eget areal, driver de også leiekjøring, der N-Sensoren nå er blitt et nytt tilbud.

– Jeg synes det fungerte bra. I fjor var det gode forhold og nærmest optimale bestander i åkrene, så sensoren ga relativt liten variasjon i N-mengde, kanskje mindre enn i et normalår. Vi hadde imidlertid rekordlite legde, noe vi har hatt i meste laget av tidligere. Vi brukte også sensoren opp mot sprøyta til soppsprøyting og vekstregulering. Vi lot sensoren få noen rammer å jobbe innenfor, og så tilfører den mest der det er mest biomasse. Også her var det relativt liten variasjon, men vi fikk utrolig jevn og fin åker, sier Skjerve, som legger til at de er forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner etter bare ett år.

– Hvordan var det å bruke N-Sensoren? – Det synes jeg fungerte greit. Det var enkelt, sier Skjerve.

Mye info fra 0-ruter

Skogn-bøndene laget 0-ruter i åkeren

BONUS: Fridtjof Skjerve og Arild Nesgård i OPTI Maskin ser det som en bonus å kunne utvide bruksområdet for N-Sensoren.

for å ha bedre kontroll med gjødslingsbehovet gjennom sesongen.

– Disse 0-rutene var veldig interessante. Det var en 0-rute uten husdyrgjødsel og en med bare husdyrgjødsel, som kunne vurderes i forhold til feltet rundt der det var gjødslet normalt med både husdyr- og mineralgjødsel. Vi så klare forskjeller i N-opptak. Vi gjorde også svært interessante observasjoner og fikk bedre forståelse av virkningen av husdyrgjødsla. Ut fra det vi kunne se, tilsvarte virkningen 4 kg N/daa. Vi lærte også mye om mineralisering og næringstilførsel fra jorda. Dette er viktig. Erfaringer fra Sverige viser at det er store forskjeller i hva jorda kan bidra med, fra 1 til 9 kg N/daa, sier Sundgren.

Skjerve sier 0-rutene i fjor viste overraskende rask virkning av husdyrgjødsla med et opptak i plantene på 4 kg N allerede i mai. I høsthvete registrerte de derimot mindre opptak fra mineralgjødsel tidlig i sesongen enn forventet.

Slik sparer du 165 kr/daa

ENKEL: Arild Nesgård kommer til å skanne graset rett før slåing. Partnerne i OPTI Maskin har bare ett års erfaring fra korn, men synes det er enkelt å bruke N-Sensoren.

MERAVLING: Totalavlinga kan økes ved å omfordele gjødsla innenfor samme skiftet.

Når du sprer like mye mineralgjødsel over hele skiftet, er det svært sannsynlig at du gjødsler for mye noen steder og for lite andre steder av jordet. La oss forutsette at det blir gjødslet 4 kg N for mye på 1/3, 4 kg N for lite på 1/3 og riktig på 1/3 på et grasareal, slik skanninger har vist. Ved å omfordele gjødsla med bruk av Yara N-Sensor eller satellittkart slik at hele jordet gjødsles riktig ut fra jordas avlingspotensial, vil du få større totalavling. Ut fra NIBIOs gjødslingsnorm er det sannsynlig at avlingen på den tredjedelen av arealet som gjødsles for lite, vil øke med til sammen 106 FEm/daa for to slåtter. Effekten på det øvrige arealet er liten. Denne meravlingen koster deg lite. Alle dyrkingskostnader som gjødsling, slåing og raking blir de samme. For meravlinga blir det kun kostnader til pressing, pakking, plast, ensilering og transport. Basert på tall fra Grovfôr 2020-prosjektet vil meravlingen koste ca. 1,15 kr/FEm, mens «fullpris» normalt er 2,70 kr/FEm. Du sparer med andre ord 1,55 kr/FEm på de 106 ekstra fôrenhetene, som tilsvarer 165 kr per dekar.

Kilde: Håvard Bjørgen, Yara Norge