9 minute read
investering
from Samvirke 4 2020
Presisjonskalking er en god investering
Kalker du etter koordinatfestede jordprøver, kan du få optimal pH på hele skiftet. Det gir bedre utnyttelse av gjødsla og høyere avlinger.
Advertisement
Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
Steinar Kristiansen
Kalkentreprenør
Istrålende aprilvær møter vi kalkentreprenør Steinar Kristiansen og hans sjåfør Johan Vik. De har så vidt tid til en aldri så liten prat mens de fyller opp et nytt lass med ti tonn Agri halvbrent i kalkvognene sine. Steinar har spredd kalk i 36 år. Han er selvstendig entreprenør for Franzefoss og hvert år kalker firmaet hans ca. 30 000 dekar landbruksjord. Han var tidlig ute med mulighet for presisjonskalking. Allerede i 2000 investerte han
FARGERIKT: Jo mer fargerikt et kart er, jo større pH-forskjeller er det på jordet. Der det er varme farger, er pH-en høy og det trengs lite eller ingen kalk. Der det er kalde farger er pH-en lav og det trengs mye kalk.
i utstyr som gjorde det mulig å variere kalkmengdene etter lokale pHvariasjoner, men de første årene var det svært få som benyttet denne muligheten.
– Nå ser vi økt interesse for presisjonskalking. Over halvparten av kundene våre bruker koordinatfestede jordprøver nå. Vi presisjonskalker både i åpen åker og i eng, sier Kristiansen.
Agronomien bak presisjonskalking er lett å forstå. Optimal pH gir bedre plantevekst og bedre utnyttelse av tilført gjødsel. Ved flat tildeling av kalk kan det bli for mye kalk der pH-en i utgangspunktet var ok og for lite kalk der jorda er for sur. Ved å ta posisjonsfestede jordprøver og kalke etter disse, kan vi tilføre kalken der det er behov for den, slik at pH-en blir optimal over hele skiftet.
– Næringsstoffene i jorda er lettest tilgjengelig for plantene når pH er mellom 6 og 7. Hvis pH er 7 eller høyere er både mangan, sink og fosfor lite tilgjengelig for plantene. For høy pH kan derfor være like skadelig for planteveksten som lav. Det er normalt mye å hente i økt avling med optimal pH på hele skiftet, sier fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Hans Trygve Lund. Han legger til at kalken bør arbeides inn i jorda med harv eller kultivator etter spredning, for den bruker lang tid på å vaskes nedover i jordlagene.
Én prøve per 8–10 dekar
Det er flere på markedet som tilbyr uttak av posisjonsbestemte jordprøver, blant
TRAVLE: I løpet av ett år kalker Steinar Kristiansen og Johan Vik ca. 30 000 dekar landbruksjord. Omtrent halvparten av kundene deres presisjonskalker nå etter koordinatfestede jordprøver.
Hans Trygve Lund
Fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet
annet NLR og enkelte kalkspredeentreprenører med spesialutstyr. Det er også mulig å bruke GPS på mobilen og ta ut prøver manuelt. I snitt blir det tatt en jordprøve per 8–10 dekar. Prøvene merkes med nummer, som igjen refererer til GPS-posisjoner som forteller hvor på skiftene de er tatt. Bonden kan selv justere på plasseringen av prøvene som skal tas, basert på hvordan han erfaringsmessig kjenner jordsmonnet. Når jordprøvene er ferdig analysert, sammenfattes dataene med registreringspunktene i CropPLAN, Jordplan eller Skifteplan. Dataene sendes over til entreprenør, som legger det inn i styreenheten til kalkvogna når de aktuelle skiftene skal kalkes.
Fargerike kart
Entreprenør Kristiansen hopper inn i traktorhytta og viser fram et kart over skiftet han holder på å kalke nå. Deler av kartet er farget rødt eller rosa, andre deler er gult, grønt eller blått.
Der kartet er rosa, er pH-en høy. Der trengs det ikke kalk i det hele tatt. Der kartet har kalde farger, er pH-en lavere og kalkbehovet større.
– Basert på slike kart tildeler vi fra null til 800 kilo kalk per dekar. Jo mer fargerikt kartet ditt er, jo mer har du igjen for å presisjonskalke, forklarer entreprenøren. Han er selv korn- og potetprodusent og har erfart fordelene med presisjonskalking på egen gård.
– Første gang vi tok koordinatfesta jordprøver var det store pH-variasjoner på skiftene. Etter at vi nå har presisjonskalka tre ganger på femten år er forskjellene jevnet ut. Det er jevn pH på alle skiftene, noe som gir seg utslag i jevnere og bedre avlinger.
STOR VARIASJON: Basert på pH-variasjonene på skiftet sprer Steinar Kristiansen fra 0 til 800 kilo kalk per dekar.
Flere og flere kalker etter tildelingsfiler
Ifølge Franzefoss, som leverer kalk til Felleskjøpet, er det stadig flere bønder som presisjonskalker. Grafen under viser hvor mange tonn kalk Franzefoss sine entreprenører har spredd ved hjelp av tildelingsfiler basert på GPS-festa jordprøver de fem siste åra.
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
6 335 tonn 8 357 tonn 8 468 tonn
6 669 tonn
4 669 tonn
0
2015 2016 2017 2018 2019 2020 per dags dato
Jevnere avling og mindre ugras
Også produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Even Mangerud, har hatt god erfaring med presisjonskalking i egen kornproduksjon. Han synes kalking basert på koordinatfestede jordprøver var spesielt nyttig da han leide en ny gård på 350 dekar for noen år siden. Han brukte Norsk Landbruksrådgiving til å ta jordprøvene, og de tok 46 jordprøver på den 350 dekar store gården.
– Å ta koordinatfesta jordprøver og lage kart med ulike farger basert på pHvariasjonen, var en svært god måte å bli kjent med jorda på. Jordene var ikke kalka på mange år og det var store variasjoner. Noen steder var det stiv leire og pH på sju, andre steder var pH-en helt nede i 5,3. Det var veldig verdifullt å få jevnet ut disse variasjonene, sier Mangerud. Han forteller at før han presisjonskalka jordene på den nye gården, hadde han utfordringer med ugrasplanten linbendel. Linbendel trives svært godt på sur jord og er derfor en indikasjon på at pH-en er langt lavere enn kornplantene foretrekker.
– Etter at vi hadde presisjonskalka ble åkeren jevnere og linbendelen forsvant, forteller Mangerud. Kalkinga førte dermed ikke bare til høyere og jevnere kornavlinger, men også til reduserte plantevernkostnader.
– Disse jordene har floghavre, men midlene mot floghavre og midlene mot linbendel kan ikke blandes, så jeg måtte sprøyte to ganger. Ved å rette opp pH-en og bli kvitt linbendelen slapp jeg både utgifter til ugrasmiddelet og en ekstra sprøyting, sier Mangerud. Han mener presisjonskalking kan være et fint første steg inn i presisjonslandbrukets verden.
- Når du først har tatt koordinatfestede jordprøver og fått en visuell presentasjon av variasjonene, har du mulighet til å bruke informasjonen til variabel tildeling av gjødsel og såkorn også, sier produktsjefen.
Xpro ™ technology
SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN
Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.
Kontaktdinrådgiverellerbesøkvårehjemmesiderformerinformasjon. MedlemiNorskPlantevernforening. Brukplantevernmiddeletmedforsiktighet. Lesalltidetikettenførbruk!Seogsåadvarselsetningerogfaresymboler.
MARKVANDRING: Anders Rognlien fra Felleskjøpet og Bernt Hoel fra Yara kunne konstatere at høsthveteåkeren hos Otto Galleberg sto fint i slutten av mai.
Markvandring i koronaens tid
SANDE: Koronasituasjonen skaper nye måter å kommunisere på, også i jordbruket. I begynnelsen av juni inviterte Felleskjøpet og
Yara til digital markvandring om presisjonsgjødsling i korn med hovedvekt på den nye satellittbildetjenesten Atfarm, variert tildeling og riktig innstilling av gjødselsprederen.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
–V i har måttet tenke nytt. Utviklingen i presisjonsjordbruket stoppes ikke av koronaviruset, og det er behov for å vise nye verktøy. Samtidig vet vi at mange bønder ønsker hjelp til å komme i gang, og ikke minst bedre utnytte mulighetene med det utstyret de har. Da oppsto ideen om en digital markvandring, der vi i «live-sending» på nettet kan vise hvordan teknologien kan brukes i forhold til den aktuelle situasjonen i åkeren akkurat nå, sier utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Anders Rognlien.
Rognlien peker på at man ved å benytte digitale kanaler når ut til hele landet. Den enkelte bonde kan også selv velge å se sendingen når det passer inn i deres hverdag.
Tro på variert gjødsling
Åkervandringen på markdagen foregikk hjemme hos Otto Galleberg i Sande i Vestfold og Telemark. Galleberg dyrker høstkorn, vårkorn, høstraps, åker-
LASTER INN: Even Kristian Mangerud viser Otto Galleberg hvordan tildelingsfila fra Atfarm lastes inn i John Deere-skjermen.
SPREDERINNSTILLING: Ragnhild Duserud fra Felleskjøpet går gjennom innstilling av Otto Gallebergs GEOspread. Her veier de egenvekten av gjødsla som skal brukes.
bønner og erter på ca. 750 dekar. Han bytter dessuten jord med potetprodusenter, for å få et godt vekstskifte.
– Jeg ser på variert gjødsling som veldig interessant og tror absolutt det er en del å hente på å bruke gjødsla riktigere, sier Galleberg.
Under markdagen ble det laget en tildelingsfil i Atfarm for en av høsthveteåkrene på gården. Filen ble lagt inn i terminalen på Gallebergs John Deere 6155M, og deretter ble det simulert en gjødsling i høsthveten med hans Kverneland CL GEOspread.
I sendingen får Galleberg også en gjennomgang av hvordan man innstiller gjødselsprederen riktig.
– På en digital markdag kan vi kombinere relevant informasjon fra situasjonen i åkeren, slik som på en fysisk markvandring, med instruktive filmklipp som viser hvordan forskjellige verktøy og redskap skal brukes. Vi håper dette vil være nyttig for seerne. Vi må høste erfaringer, men tror digitale markvandringer kan bli en effektiv formidlingsform også etter koronapandemien, sier agronom Bernt Hoel i Yara Norge.
Ulike måter å lage tildelingsfiler
Det er flere måter å lage tildelingsfiler på.
Satellittbilder fra CropSAT kan lastes ned gratis. Bildene viser et biomassekart over jordet fra siste skyfrie dag. Her fastsetter man selv hvilke N-mengder man ønsker å gi og det skjer en gradering ut fra variasjonen i CropSAT-bildet. Ved hjelp av betaltjenesten CropPLAN kan man benytte appen MyFARM på telefonen og for eksempel plotte inn ønsket N-mengde på ulike steder mens man går i åkeren. Ut fra dette lager man en tildelingsfil.
Yaras nye verktøy Atfarm bygger også på biomassekart fra satellittbilder. Her kan du laste ned en tildelingsfil på bakgrunn av bildene. I Atfarm er tildelingsfilen basert på algoritmen som er utviklet med Yara N-Sensor. Du får altså en anbefalt variasjon av gjødslingen basert på denne teknologien. Tjenesten er lansert denne sesongen i et samarbeid mellom Yara og Dataväxt.
Med Yara N-Sensor montert på traktoren kan man variere gjødslingen i sanntid og uavhengig av satellittbilder og skyforhold. Også her skal det gjøres en agronomisk vurdering av åkeren for å fastsette en middelverdi for Ntildelingen og hvor stor variasjon som skal tillates. Deretter styres gjødslingen på bakgrunn av biomassen (tettheten) og fargen Yara N-Sensoren registrerer under skanning av åkeren.
Hvis du også vil være med på markdagen, finner du den på Felleskjøpets nettsider.
