Første lamming i nytt fjøs

FORNØYD: Sivilingeniør David Inge Tveito har full jobb som utbyggingsleder for småkraftverk, men fulgte hjertet og ble sauebonde attåt. Med nytt, moderne fjøs går det greit å være dobbeltarbeider, synes sauebonden.

ENKELT KOPPLAMSTELL: Med melkeautomat fra DeLaval som har kapasitet til 120 lam, går kopplamstellet som en lek. Man må fylle på melkepulver og vaske maskinen annenhver dag, resten går av seg selv.

GRANVIN: Etter første lamming i nytt fjøs, konkluderer David Inge Tveito med at nybygget funker helt etter planen og at både dyr og mennesker trives.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

SSivilingeniør David Inge Tveito og barnevernspedagog-kona Hege har bodd både på Jessheim, i Trondheim, Mo i Rana og på Voss i sitt voksne liv. Det var derfor noen lange runder i tenkeboksen før de fant ut hvor de skulle bygge og bo på ordentlig. Da valget falt på å flytte hjem til gården der David vokste opp, lå det i kortene at gården ikke bare skulle være et bosted for ekteparet og de fire barna. Selv om David er utbyggingsleder for småkraftverk og Hege fikk jobb på den lokale skolen, ønsket hele familien aktiv gårdsdrift, på bruket som har vært i familien siden 1600-tallet.

– Vi har full jobb utenom begge to, men det ligger nok i genene at vi også vil være bønder. Jeg har en indre driv og en sterk motivasjon for å utnytte naturressursene vi har tilgjengelig til å produsere mat. Å leve tett på naturen, ha nærhet til dyr og produsere mat, er verdier som er viktige for oss og som vi ønsker å overføre til barna. Det er viktig å drive med ting man synes er kjekt, smiler sauebonden. Første lamming i nytt fjøs er over, og David Inge er svært fornøyd med hvordan nybygget fungerer.

Integrerte nytt og gammelt

Da valget om å satse var tatt, kom alle

INDIVIDUELL FÔRING: Med kraftfôrautomat fra TKS kan fôret tilpasses hvert enkelt dyr.

«Jeg synes vi har fått mye fjøs for pengene, men vi la også ned stor egeninnsats.»

PLASTGULV: Det er plastgulv fra Tegle i hele fjøset, bortsett fra rundt islandshekkene. Der er det strekkmetall, for at klauvene skal slites.

spørsmålene knyttet til hvordan en ny driftsbygning skulle være. Skulle de rive fjøset fra 1950, som bestefaren hadde bygget ved å frakte sand og sement med hest og taubane nede fra bygda? Skulle de renovere eller bygge på? Flere leverandører ble invitert til gards, men det var først da Ivar Soltveit og Anders Konglevoll fra Felleskjøpet kom med et forslag som integrerte gammelt og nytt på en god måte, at ting falt på plass for David Inge og Hege. Løsningen ble et nytt påbygg på 19x9 meter bygget av materialer fra egen skog. Gamlefjøset ble tatt i bruk til lammingsbinger og soverom/kontor, mens bare kreativiteten setter grenser for hva resten av den gamle driftsbygningen kan brukes til.

– Det er tretten meter under taket, så barna drømmer om trampolinepark. Tiden får vise, smiler sauebonden. Totalprisen på fjøset og all innredning og I-mek endte på 1,9 millioner.

LAMMINGSBINGER: Det er lagt opp til tolv lammingsbinger i det gamle fjøset og tolv lammingsbinger i det nye påbygget. Alle bingene har egne drikkenipler.

VEKT: Ved hjelp av elektronisk vekt og en lesestav som overfører dataene til datamaskinen, får David Inge god kontroll på ytelse og tilvekst i besetningen.

– Jeg synes vi har fått mye fjøs for pengene, men vi la også ned stor egeninnsats, sier bonden. De hogde skogen selv, transporterte til og fra det lokale sagbruket, monterte all i-mek, malte, la taket og gjorde mye av trearbeidet selv.

Enkel grovfôrhåndtering

Det nye sauefjøset, som er bygget for 120 vinterfôra sauer, er rasjonelt og lettdrevet. David Inge tenkte på ulike automatiserte i-mek-løsninger for grovfôrhåndtering, men siden han selv er så mye på reise og flere andre derfor må bistå i den daglige drifta, konkluderte han imidlertid med at det var best å gjøre det så enkelt som mulig. Valget falt derfor på to islandshekker plassert i hver sin ende av fjøset i tilknytning til hver sin automatiske port.

– Vi trenger bare en traktor med lesseapparat for å fôre. Vi har automatisk portåpner i traktoren og lemper inn to rundballer hver gang. Nå som vi bare har halvparten av dyra som fjøset er dimensjonert for, trenger vi bare å fôre hver fjerde–femte dag, forteller David. Kraftfôret tildeles i en kraftfôrautomat fra TKS. Med denne kan kraftfôrmengden tilpasses hvert enkelt dyrs behov, og det blir ingen tapere i matfatet.

Plastrister og strekkmetall

Det er lagt opp til 24 lammingsbinger, halvparten i gamlefjøset og halvparten i det nye påbygget. Alle båsene har egne drikkenipler, slik at sauebonden ikke trenger å bære bøtter med vann fram og tilbake gjennom fjøset flere ganger i døgnet. Sauen og lammene får gjerne være i bingen i tre dager etter lamming, før de slippes ut i fellesarealet igjen. Det er plastrister fra Tegle i hele fjøset, bortsett fra et lite areal rundt islandshekkene. Der er det strekkmetall, slik at klauvene kan slites.

– Plastgulvet er lunt og fint og det virker som sauene liker det godt. Det er lite behov for kosting for å fjerne møkk og fôrrester, forteller bonden. Han har to meter dyp gjødselkjeller under hele fjøset og blautgjødsla blir kjørt ut med vakuumvogn.

Enkelt med melkeautomat

Kopplam blir plassert i en egen avdeling i gamlefjøset med varmelamper, melkeautomat fra DeLaval og fri tilgang på kraftfôr. Etter innkjøp av lammeautomaten er kopplamstellet blitt en fryd. Automaten må vaskes annenhver dag og man må fylle på melkepulver med jevne mellomrom, men ellers går ting av

PLANLØSNING: Fjøset er tegnet av Anders Konglevoll. Han er sauebonde og produktsjef for småfe i Felleskjøpet Agri.

seg selv. Melkeautomaten blander opp en halv liter melk av gangen uten at bonden trenger å ofre verken blandingsforhold eller temperatur en tanke. Automaten har kapasitet til å fôre 120 lam, men siden David Inge bare har 18 kopplam nå, har han bare koplet til to av seks slanger, slik at renholdet skal bli enklest mulig.

– Lammene lærer automaten overraskende fort. Det virker også som de liker at smokkene er gjemt inni en slags hule, slik at de må lete litt etter den på samme måte som de gjør når de drikker av mora, sier saueprodusenten.

Elektronisk vekt

Etter å ha kjøpt to små gårdsbruk nedi bygda og leid tre gårdsbruk til, har David og Hege nå tilgang til 130 dekar fulldyrka mark. Her går søyer og lam en periode både før og etter at de slippes på fjellbeite første uka i juni. Først beiter sauene på stølen 450 meter over havet, deretter flyttes de oppover til fjellbeiter 600–1 000 meter over havet. Mens

PÅBYGG: Det nye fjøset er et påbygg til låven som bestefaren til David Inge bygde i 1950. Påbygget er 19x9 meter og materialene er fra egen skog. Nybygget og all I-mek kosta til sammen 1,9 millioner kroner. Familien fikk 350 000 kr i tilskudd fra Innovasjon Norge.

sauene er i fjellet, berger David Inge vinterfôret. Han samarbeider med fire andre bønder i bygda om slåtteutstyr. Bøndene har laget et selskap som leier ut slåmaskin, rundballepresse, flishugger og gjødselspreder til selskapets medlemmer. Selskapet tilbyr også leiekjøring.

Som sivilingeniør er David mer enn middels opptatt av både traktorer og tekniske hjelpemidler i husdyrproduksjonen. På soverommet i fjøset, som snart skal innredes, har han en stor skjerm som ved hjelp av seks overvåkingskameraer gir oversikt over hele fjøset. Sauene sendes til fjells med GPS-bjeller. I forbindelse med nytt fjøs har han også investert i behandlingsrenne og elektronisk vekt. Ved hjelp av en lesestav, som leser av øremerkene og lagrer vektdata som seinere kan overføres til datamaskinen, får han god kontroll på ytelse og tilvekst i besetningen. Her er det biologi og teknologi hånd i hånd.

Nå som David Inge og Hege har fått et velfungerende fjøs på plass, vil de bruke de neste åra på å bli enda bedre på avl og fôring. Årets store nedtur var knyttet til toksoplasmose.

– Man lærer noe nytt hele tida. Neste år blir det utvilsomt vaksinering. Opplevelsen med at tre søyer kasta trillinger samme dag to uker før termin vil vi ikke gjenta, avslutter saueprodusenten.