Stresser ned for mindre melkefeber

ERFARNE: Gunn Roen og Hans Elling Angell bygde nytt sauefjøs i 2014. Med automatisk fôring reiser ikke dyra seg når bøndene kommer inn i fjøset, noe som gjorde at bøndene overså sykdomstilfeller i begynnelsen.

«Det er nok mer sammensatt enn at man kan gi dette tilskuddsfôret, for deretter å aldri mer måtte bekymre seg for melkefeber, men vi vil prøve oss fram videre.»

Hans Elling Angell

Sauebonde

Jevnt hold, minst mulig stress og tilskuddsfôr av typen Pluss Sau Mg-rik er Gunn Roen og Hans Elling Angells viktigste grep for å redusere forekomsten av melkefeber i sauefjøset.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Privat

Da det utvida og renoverte fjøset med plass til rundt 500 vinterfôra søyer stod klart i 2014, var de erfarne sauebøndene, Gunn Roen og Hans Elling Angell, på Meløy i Nordland svært fornøyde med tingenes tilstand. Med fôrmikser og automatisk fôringsrobot fra TKS på skinne i taket, kunne dyra få grovfôr fire ganger i døgnet, mens kraftfôrmengdene kunne varieres etter søyenes individuelle behov.

– Da vi fôra manuelt to ganger i døgnet, var vi vant til at det var et svare leven da vi kom inn i fjøset. I det nye fjøset ble det en helt annen ro, fordi sauene ikke lenger forbandt oss med mat. De ble bare liggende da vi kom inn, forteller Hans Elling.

Skår i gleden

Gleden over nytt fjøs ble imidlertid byttet ut med fortvilelse og frustrasjon da rundt tjue søyer fikk melkefeber i forbindelse med klipping det første året.

– Alt går så fort når det gjelder melkefeber. Det går fort fra de begynner å vise symptomer til de dør, men hvis man behandler dem i tide, går det også raskt å få dem friske igjen. Det er derfor helt essensielt at man oppdager symptomene så fort som mulig, sier sauebonden. I det gamle fjøset så ekteparet straks hvilke dyr som ble liggende da de kom inn i fjøset for å fôre, men etter at fôringa ble automatisert, ble de fleste sauene liggende da bøndene kom inn. På den måten mista de litt kontroll.

– Vi måtte derfor innarbeide helt nye rutiner med å gå nøye gjennom besetningen et par ganger om dagen for å sjekke om det var noen syke sauer. Det året tjue søyer fikk melkefeber, oppdaga vi det for seint, fordi vi var så vant til at sauene ble liggende da vi kom inn. Når de får behandling for seint, overlever de, men de kommer seg ikke ordentlig på beina igjen, og da må de uansett avlives. Det var ikke spesielt moro å være sauebonde i den perioden, forteller Hans Elling.

Skotsk landbruksmesse

Hvorfor så mange søyer fikk melkefeber det året, vet ekteparet ikke. De fikk tips om at det kunne skyldes dårlig grovfôrkvalitet eller mangel på vitaminer og mineraler i graset.

På en landbruksmesse i Skotland, fikk ekteparet nyss om at skotske sauebønder gjerne strør magnesium på fôret i forbindelse med klipping nettopp for å redusere faren for melkefeber. Da Hans Elling seinere leste i Samvirke om en sauebonde i Telemark som hadde opplevd redusert forekomst av melkefeber da hun begynte å gi tilskuddsfôret Pluss Sau Mg-rik, bestemte sauebøndene seg for å gi dette tilskuddsfôret en sjanse i år. Fra slutten av februar ble tilskuddsfôret blanda inn i grovfôrmiksen, slik at alle mordyra skulle få sin dose. Både saueklipperen, klauvskjæreren og fostertelleren kom på besøk uten at et eneste tilfelle av melkefeber ble konstatert. Gleden over å ha funnet en løsning varte helt til en søye med tvillinger fikk melkefeber etter vaksinering.

– Vi trodde en stund vi hadde funnet løsningen, men det ville kanskje være for godt til å være sant hvis løsningen var så enkel. Det er nok mer sammensatt enn at man kan gi dette tilskuddsfôret, for deretter å aldri mer måtte bekymre seg for melkefeber, men vi vil prøve oss fram videre. Blir det med dette ene tilfellet, er vi godt fornøyde, oppsummerer Hans Elling. Han samarbeider tett med en nabo, som har omtrent samme driftsopplegg og som også tidligere har hatt utfordringer med melkefeber.

– Han har ikke gitt Mg-tilskudd i år, men har likevel ikke hatt noen tilfeller av melkefeber. Vi har gitt slikt tilskudd og har likevel hatt et tilfelle. Det finnes ingen superenkel løsning og forholdene

KVALITETSLAM: Over 93 prosent av lammene Gunn og Hans Elling leverte til slakt i fjor, var stjernelam. To tredjedeler havnet i slakteklasse E eller U.

varierer fra ett år til ett annet, men vi synes tilskuddsfôret virker såpass lovende at vi vil prøve det neste år også, sier Hans Elling.

Ønsker færre lam

Melkefeber skyldes underdekning av kalsium. Ifølge lærebøkene er det eldre søyer med høyt lammetall som er mest utsatt for å få melkefeber. Jo flere lam søya bærer på, jo mer kalsium trengs for å bygge fostrenes skjelett. Et godt tips for bønder som sliter med melkefeber i fjøset, kan dermed være å avle på lavere lammetall. Hans Elling og Gunn synes det har blitt vel mange lam de seinere åra.

– I ungdommen husker jeg at det ble reportasje i lokalavisa hvis en sau fikk fire lam. I år er 50 av søyene scanna med firlinger, åtte med femlinger og fem av søyene venter sekslinger. Det er for mye. Venter ei søye to lam, kan du stort sett gå og ta deg en røyk og vite at hun klarer seg selv og at det kommer to passe store, livskraftige lam til verden. Det er mye bedre enn når det kommer fire eller flere små «fugleunger». Får ei søye seks lam, må du egentlig være fornøyd bare du klarer å redde mordyret, så det er slett ingen ønskesituasjon, sier Hans Elling. Han inseminerer rundt 50 søyer hvert år og bruker gentesta, kåra ungværer på resten. Viser gentesten at en aktuell vær har dobbelt finnegen, en genvariant som øker antall fødte lam, blir ikke denne væren brukt.

Kløppere på adopsjon

Hans Elling og Gunn har tilgang på gode beiteområder, så erfarne søyer med mye melk får gå med tre lam på beite. De fleste går imidlertid med to. Med høyt lammetall i mange år, er ekteparet blitt noen kløppere på adopsjon.

– I gamle dager, da vi ikke visste på forhånd hvor mange lam ei søye bar på, var det mye vanskeligere å lykkes med adopsjon, fordi vi måtte vente til søya hadde lammet før vi visste at hun bare hadde ett lam. Har det gått en halvtime og hun allerede har fått sitt eget lam, er det fånyttes å prøve å gi henne flere. Vår metode er å gi søyer som venter bare ett lam, to adoptivlam rett før de lammer selv. Vi dypper lammene i fostervann som holder rundt 37 grader, strør bordsalt på ryggen og legger dem bort til den fødeklare søya. Det funker nesten uten unntak. Når søya får sitt eget lam, som vanligvis er større enn de to små adoptivlammene, tar vi dette vekk umiddelbart og gjør kopplam av det, forklarer Hans Elling. Årsaken til at paret gjør det på denne måten, er at det er en stor fordel at lammene er mest mulig jevnstore og at det er lettere å lykkes med kopplamoppdrettet hvis kopplammene ikke er svake i utgangspunktet. To melkeautomater fra DeLaval tar hovedansvaret for kopplamfôringa.

– Vi hiver oppi en sekk med Pluss Ulla melkeerstatning, så ordner automaten resten. Det krever litt arbeid med å lære lammene automaten, men når de først har knekt koden, går det nesten av seg selv, sier Hans Elling. Han benytter anledningen til å skryte av konas innsats.

– Å lære opp lammene til å skjønne drikkeautomaten, krever tålmodighet. For å si det sånn pleier jeg å finne andre ting å gjøre når akkurat denne oppgaven skal utføres. Gunn er sjefen her. Hun har den nødvendige tålmodigheten, ler sauebonden.

Høyt grovfôropptak

På Meløy tar bøndene to slåtter. Førsteslåtten blir gjerne tørr og fin, mens andreslåtten blir bløtere og har lavere fôrenhetskonsentrasjon. Blandingen som brukes er Spire surfôr Ekstra Vintersterk, men Hans Elling vedgår at han nok ikke er verdensmester i fornying av eng og at han også har en del natureng.

– Enga ligger nok oftere ti år enn fem år, så her har vi et visst forbedringspotensiale, sier bonden.

Gjennom året blander Hans Elling og Gunn førsteslått og andreslått i fôrmikseren, slik at grovfôrkvaliteten skal være jevnest mulig. Alle mordyra får litt kraftfôr, i form av Formel Sau, gjennom hele vinteren. Åringene får 50 gram fra de blir satt inn, mens gimrene får 300 gram per dag og de voksne søyene får 100–200 gram daglig. Etter skanning får de kraftfôr etter lammetall, men ikke så mye som anbefalingene tilsier.

– Det sies at en voksen sau med tvillinger skal ha en kilo kraftfôr, men det får de ikke hos oss. Etter at vi fikk automatisk fôring fire ganger i døgnet eter de så mye grovfôr, at vi har redusert kraftfôrmengden, sier Hans Elling. Da fôringsautomaten stod en periode i vinter, slik at bøndene måtte tilbake til å fôre manuelt to ganger i døgnet igjen, merket de at det gikk omtrent en rundball mindre i døgnet.

– Det er helt tydelig at de eter mer grovfôr når vi fôrer så ofte.

Minst mulig stress

Etter våren med alle melkefeberene, er bøndene blitt svært påpasselige med å unngå stress i fjøset. Både klipping, sortering, klauvskjæring, vaksinering og scanning medfører uunngåelig noe stress, men gårdbrukerne gjør det de kan for å redusere stresset til et minimum.

– Man må rett og slett ta den tiden ting tar. Man kan ikke forhaste seg når det er drektige søyer involvert. Man må smøre seg med tålmodighet og tenke at den ekstra tiden man bruker i denne perioden får man igjen og vel så det, hvis man klarer å unngå melkefeber, sier Hans Elling. Saueklipperen hans vil gjerne at mordyra ikke skal fôres dagen før klipping, fordi de da er enklere å håndtere, men dette regimet har Hans Elling erfart at medfører alt for mye stress for dyra. Han mener det er bedre at saueklipperen får en litt mer krevende oppgave enn at dyra blir stressa.

– Før fôra jeg alle sauene samtidig når alle var ferdigklipt, men nå får de mat fortløpende så fort de er ferdigklipt. Også dette tror jeg har medført redusert stress, sier bonden.

Mens storfe oftest får melkefeber etter kalving, når de begynner å produsere melk, får søyer oftest melkefeber før lamming. Melkefeber skyldes underdekning av kalsium. Kalsium er nødvendig for mineralisering av fostrenes skjelett. Jo flere lam søya venter, jo større sannsynlighet er det for underdekning av kalsium. Høyt innhold av kalium i fôret kan redusere opptak av kalsium fra fôret. Forholdet mellom kalsium og fosfôr, samt magnesiuminnholdet i fôret og grasarter kan også påvirke kalsiumnivå hos søya. Kløver har et høgt innhold av kalsium. Det anbefales å ta mineralanalyse av grovfôret for å kartlegge mineralbalansen i grovfôret.

Hvis søya får 500 gram kraftfôr eller mer, skal behovet for mineraler og vitaminer være dekket gjennom kraftfôret. I perioder hvor søya får mindre kraftfôr enn dette, bør hun få allsidig tilskuddsfôr i form av Pluss Sau i sekk, bøtte eller mineralstein. Bortsett fra en kort periode ved lamming, når søyene får mye kraftfôr, bør sauen få allsidig tilskuddsfôr hele året, også i beitesesongen. Saltslikkestein inneholder i all hovedsak kun salt og dersom sauene kun får saltstein i beitesesongen vil lagre av mange viktige mineraler i kroppen kunne være lave ved innsett på høsten. Pluss Sau-produktene inneholder alle nødvendige vitaminer og mineraler en sau trenger. Normalt vil det ikke være behov for ekstra magnesium dersom det gis allsidig tilskuddsfôr gjennom hele året. For bønder som har problemer med melkefeber, kan det være lurt å bruke tilskuddsfôret Pluss Sau Mg-rik, som har høyt innhold av magnesium. Magnesium kan bidra til å redusere melkefeber, fordi det hjelper dyret til å mobilisere kalsium fra egne kroppsreserver.

FÔRINGSRÅDGIVER: Frida Finsås Wika

Fôringsrådgiverens tips

Tidspunktet for beiteslipp varierer fra år til år, men dyra sendes vanligvis på beite rundt 1. juni. Lamminga starter 25. april, så inntil beiteslipp går de på innmarksbeite i direkte tilknytning til fjøset. Hans Elling og Gunn har en del rundbuehaller ute på beite, slik at det ikke skal bli for trangt i fjøset. I denne perioden får de kraftfôr og rundballer, selv om dyra vanligvis er lite interessert i rundballer når de har fått smaken på ferskt gras. Når besetningen kommer ned fra fjellet, blir slaktemodne lam sendt direkte til slakt, mens de som trenger sluttfôring med Formel Lam og rundballer før de oppnår ønsket vekt, får gå i fjøset de ukene som kreves.

– Jeg sender ikke lam som ikke er store nok, til slakt, sier Hans Elling. ROSanalysen viser at 66 prosent av lammene han sendte i fjor var i slakteklasse E eller U, mens 93,5 prosent var stjernelam.