Sår mais med Vaderstad Tempo V

Sår mais i høyt Tempo

SANDEFJORD: Torbjørn Andvik farer forbi i 15 km/t og er trygg på at maisfrøene plasseres ett for ett på 4 cm dybde og nøyaktig 16 cm etter hverandre. Ved siden av står Bjørn Dybo Breivik og John Lundsett i Grovfôrteam og følger imponert med på presisjonen og den store kapasiteten til deres nye Väderstad Tempo V maissåmaskin.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

BLE OVERBEVIST: Etter råd fra erfarne maisdyrkere i Danmark og god briefing hos Väderstad, falt valget på Tempo. F.v. Bjørn Dybo Breivik, Torbjørn Andvik, John Lundsett og Håkon Lundsett.

100 MÅL: Med fulle såkasser og full fronttank med gjødsel, rekker en over nesten hundre mål på en fylling.

GPS-KONTROLL: Torbjørn Andvik starter med å så en runde rundt samtidig som han kartlegger skiftet. Deretter legger han inn vendeteiggrense på traktorskjermen, sår «innmaten» på jordet og avslutter med å så vendeteigen. Tempo har seksjonskontroll, der alle såaggregater opptrer individuelt.

IGrovfôrteam har de drevet med mais i rundt 15 år og de siste årene har det tatt virkelig av. – I tillegg til arealet her på Melsom, sår vi for 25–30 kunder fra Skien til Sigdal. I fjor ble det 2 300 dekar og i år blir det noe mer. Da trenger vi kapasitet, sier Bjørn Dybo Breivik.

De siste fem årene har de sådd med en 6-rekkers maskin som ikke har tillatt høyere hastighet enn 6 km/t, for ellers ble plasseringen av frøene for upresis. Derfor ønsket de større kapasitet.

– Vi var på utkikk etter en 8-rekker, for å få opp kapasiteten og gjerne kjøre fortere. Vi kikket på ulike merker. Vi tenkte egentlig at Tempo var utenfor vår liga. Men når vi henvendte oss til andre for å høre om erfaringer, spurte de om Tempo-maskinen var med i bildet. En av oss kom litt tilfeldig i prat med en av produktsjefene i Felleskjøpet som oppfordret oss til å undersøke mer om maskinen. Vår faste sjåfør, Torbjørn Andvik, tok kontakt med Väderstads markedsansvarlige for Norge, Per Andersson, og det viste seg at Väderstadmaskinen var konkurransedyktig i pris. Deretter kontaktet vi uavhengige maisdyrkere i Danmark, og alle sa vi burde kjøpe Tempo. Vi dro til Väderstad og fikk en god gjennomgang av maskinen med fagfolkene der. Da vi gikk ut av fabrikken var det bare et spørsmål om når vi skulle gå til innkjøp, forteller Breivik.

Det ble kort prosess. Ny Tempo ble bestilt hos Felleskjøpets maskinselger Øyvind Hynne i Larvik, som også fikk et klart oppdrag om å finne avsetning for den gamle.

På grunn av koronasituasjonen kunne ingen eksperter fra Väderstad komme til Norge og være med på igangkjøringen. Men ved hjelp av supporttekniker Lars Christian Søberg Hansen i Felleskjøpet og telefonkontakt med svenskene, kom de raskt og greit i gang.

Presisjon, kapasitet og fleksibilitet

– Det er en maskin med veldig høy kapasitet og den er veldig presis. Det er en enkel maskin, men likevel avansert, sier Breivik.

Sammen med partner John Lundsett i Grovfôrteam vurderer han resultatet etter at Andvik har fart forbi. Maisen sås med 75 cm radavstand. Med åtte rader blir det seks meter såbredde. Det sås på ca. 4 cm dybde og med eksakt 16 cm mellom frøene. De sår 8 000 frø på målet. Hvert frø telles. Når jobben er

SKJERMTROLL: Torbjørn Andvik har rene kinosalen i sin John Deere. Informasjon om Tempo-maskinen vises på Väderstads Ipad-løsning.

PRESIS: Maisfrøene blåses ned med trykkluft og plasseres med nøyaktig 16 cm avstand.

« Det er en maskin med veldig høy kapasitet og den er veldig presis. Det er en enkel maskin, men likevel avansert.»

Bjørn Dybo Breivik

gjort, står antall sådde frø på iPad-en inne i traktoren, og i følge Breivik er nøyaktigheten helt utrolig.

– Det er en voldsom kapasitet. Torbjørn har vært helt oppe i 70 dekar per time. At du kan legge enkeltfrø så presist i denne farten er helt vilt, sier han.

Forklaringen er at frøene blåses ned gjennom sårøret med overtrykk.

Maskinen har seksjonskontroll, slik at hvert såaggregat stopper utmatingen individuelt ved vendeteiger og kiler. Andvik kombinerer dette med AutoTracteknologien med RTK-signal på sin John Deere 6155R. Han kjører først en runde rundt jordet for å kartlegge skiftet. Deretter legger han inn 24 meter indre vendeteig på skiftekartet. Da kan han så «innmaten» på jordet først og vendeteigene til slutt. På Tempo-maskinen hos Grovfôrteam har sålabbene fjærbelastet marktrykk som stilles mekanisk. Den kan også leveres med hydraulisk trykkjustering.

Såaggregatene kan i tillegg innstilles individuelt både når det gjelder radavstand og såmengder.

Tempo-maskinen kan også brukes til andre énfrø-kulturer, noe Breivik vil utnytte.

– Vi har tenkt å så høstraps med 50 cm radavstand og høy presisjon. Da vil vi utvide maskinen med fire såaggregater, slik at vi fortsatt har seks meter såbredde, sier han. Da håper han å kunne bruke radrenser i ugraskampen, slik han også gjør i maisen.

Sår når jorda er varm nok

– Ved etablering av mais er det viktig med god jordstruktur og god jordtemperatur. Det må være minimum åtte grader, men jeg vil helst ha 10-12 grader. Det er en fordel å så på stigende temperatur uten utsikter til mye nedbør. I tillegg må maisfrøene plasseres på rett dybde og med presis avstand, sier Breivik.

Breivik pløyer maisarealet. Deretter tromler han pløgsla med en Väderstad Rexius med sloddeplanke – og sår.

– Det blir gjort forskjellig jordarbeiding rundt om. Jeg er opptatt av å tråkke minst mulig, og vi har så mye stein at det er uaktuelt å kjøre tinneharv, sier han.

Gjødslinga består i fem tonn storfemøkk før pløying, og 17 kg/daa med Yara Mila Mais som startgjødsel ved såing. Gjødsla moldes ned av en skållabb, slik at den blir liggende litt på siden og litt under maisfrøene.

Da Samvirke var med på såing 6. mai var forholdene på Melsom ideelle.

– I fjor var vi ferdig 17. mai, men så kom det 14 dager med regn og kjølig vær. Frøene brukte tre uker på å spire og lenge så det ikke bra ut, men jeg tror vi fikk løsnet jorda og satt fart på veksten med radrenseren. Vi hentet igjen mye i juli og august. Resultatet ble nesten overraskende bra, sier Breivik.

KONTROLL: Torbjørn Andvik sjekker tilfreds resultatet.

I fjor startet Breivik med ugraskamp uten kjemiske midler. Det er bare to lovlige ugrasmidler igjen til bruk i mais. De har like virkestoffer og Breivik sier de raskt fører til resistens, spesielt hos meldestokk.

– Vi har vært på leting etter en god metode. I fjor kjøpte vi en skikkelig radrenser med kamerastyring som gjør at vi kan ugrasharve 50 mål i timen. Nå satser vi på en blindharving før maisen kommer opp og tre turer med radrenseren senere i sesongen. Ved siste radrensing sår vi raigras som fangvekst. Raigraset holder på jorda gjennom vinteren og det har et rotsystem som løsner jorda, sier han.

Sikrere enn gras

Bjørn, kona Kari Lise og Mikael Wabø driver gårdsbruket på Melsom videregående skole gjennom firmaet Melsomkyra AS. Der utgjør mais nå halvparten av grovfôret til besetningen på rundt 70 årsskyr. I år har de selv 300 dekar mais av sortene Prospect, Ambition og Trooper. – Utgangspunktet er resultater fra danske sortsforsøk. Vi velger imidlertid ikke de aller tidligste sortene. Vår erfaring er at de litt seinere sortene kan gå vel så raskt fram i Norge som i Danmark, noe vi tror har med daglengde og solinnstråling å gjøre. Disse sortene gir ofte best resultat hos oss, forteller Breivik. Han sier det er blitt mer å velge i de siste årene, blant annet fordi de utvikler stadig nye varianter i Danmark, der flere nå høster bare kolbene og derfor er avhengig av tidligere sorter.

– Hvorfor er mais så aktuelt? – De store fordelene er høy avling og stabilt fôr for vomma. Maisen er veldig smakelig og kan enkelt settes sammen til en god rasjon i kombinasjon med energirikt gras, og samtidig beholde en stabil vom hos kuene. I tillegg er mais et rimelig fôr. Det er klart billigere å dyrke enn gras. Vi høster i snitt ca. tusen fôrenheter på målet – med én i stedet for 3-4 høstinger. I 2018 så vi jo også at maisen klarte tørken mye bedre enn gras. Da fikk vi 800 fôrenheter på målet med mais, mens vi hadde bare 20 prosent grasavling. Her i området vil jeg si mais er sikrere enn gras, sier Breivik.

STEMMER: John Lundsett og sønnen Håkon (9) konstaterer at frøene ligger der de skal.

Ingrid fikk Norges første 6120M

VOSS: Ingrid Skutle fikk nylig landets aller første John Deere 6120M til gards. Produktsjef Tore Glærum har stor tro på at traktoren, med skrått panser og kort akselavstand, kan bli en ny bondefavoritt.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

SNERTEN: Melke- og kjøttprodusent Ingrid Skutle er fornøyd med det skrå panseret på sin nye John Deere 6120M. Det gir god oversikt.

«Å velge traktormerke handler i stor grad om tillit til både selgeren og verkstedet.»

Ingrid Skutle

Da John Deere i fjor høst lanserte den nye 6M-serien, var det mange traktorhjerter som gledet seg. Særlig fikk de fire minste modellene mye oppmerksomhet her i landet.

- 6M-serien dekker et hull i markedet. Mange har ønsket seg flere modeller med kort akselavstand og god oversikt, slik som 5R-serien har. Nå har vi endelig fått flere etterlengtede modeller som passer perfekt inn mellom 5R- og 6R-serien, sier produktsjef for traktor i Felleskjøpet, Tore Glærum.

Bratte teiger

Foran fjøset hos Skutle-Auro-Hegle samdrift i Voss står den splitter nye 6120M og skinner som et smykke i vårsola. Her driver Ingrid og mannen, Hans Ove Øvsthus, melke- og kjøttproduksjon på både melkekyr og ammekyr. Den nye traktoren har bare vært i familiens eie i tre uker, men Ingrid er så langt tilfreds med investeringen.

- Jeg synes den er god å kjøre både på jordet og etter vei. Her er det bratt og ulendt og mange små teiger som skal ha møkk og slås, så da er det greit med skrått panser, kort akselavstand og god oversikt, forteller Ingrid. At det ble akkurat 6120M som skulle bli familiens nyeste arbeidshest, gir hun traktorselger Inge Ygre æren for. Når det kommer til avl og fôring av kyr, kan hun snakke på inn- og utpust. Når det kommer til traktor vil hun bare en traktor som fungerer uten alt for mye tekniske duppeditter.

- Å velge traktormerke handler i stor grad om tillit til både selgeren og verkstedet. Vi må vite at vi får hjelp når vi trenger det. Inge har fulgt drifta her i mange år, kjenner behovene våre og vet mye mer om traktor enn oss, så jeg har full tillit til at han vet hvilken traktor som er den beste for oss. Vi ville egentlig ha ny traktor før årsskiftet, men da Inge sa vi burde vente på denne, gjorde vi det, forteller Ingrid. Traktorselger Inge Yngre er overbevist om at 6120M er et godt valg. Ikke bare for Skute-Auro-Hegle samdrift, men for svært mange vestlandsbønder.

- 6M-serien er en god arvtaker til den svært så populære 6230, som dessverre ikke produseres lenger. 6120M er en liten traktor med stor kapasitet, som passer godt på bruk av den størrelsen vi har her på Vestlandet. Rett og slett en kongetraktor for vestlandske forhold. Kompakt og lett, men likevel sterk. Fleksibiliteten i skreddersømmen gjør at traktoren kan tilpasses mange ulike kunder, forteller Ygre.

Snerten

Også Edvin Hoftun, melkeprodusent på Gol i Hallingdal, har akkurat fått sin nye 6120M. Han hadde en John Deere 6230 fra før, som hadde kjørt 7 000 timer. Nå ønsket han seg en litt sterkere traktor. Traktoren skal brukes til både våronn, møkkakjøring, slått- og rundballepressing, samt innkjøring av rundballer og noe leiekjøring.

Edvin er spesielt fornøyd med det skrå panseret, som gir bedre sikt framover ved lasterarbeid. Han er også fornøyd med at skjermen er flytta opp i den høyre A-stolpen, slik at han slipper å flytte blikket fra arbeidet på jordet når han skal se på skjermen. Planen var å prøvekjøre traktoren før han kjøpte den, men det satte koronaviruset en effektiv stopper for. - Jeg har tidligere prøvekjørt traktorer med den halvautomatiske girkassa Command8 og med samme hytta som 6M, så jeg visste hva jeg gikk til, sier Edvin. Han har inngått ti års leasingavtale på traktoren. Det betyr forutsigbare utgifter hver måned og mindre kapitalbinding. Tidligere har JD-link-oppkobling vært forbeholdt de større traktormodellene, men alle de nye 6M-modellene har mulighet for JD-link-oppkobling. Det betyr blant annet mulighet for at verkstedet kan drive proaktiv maskinservice. Fordi Felleskjøpet får tilgang til alle feilmeldinger Edvins traktor sender, kan de enkelt finne ut hva som er feil uten å måtte reise ut til traktoren. Basert på feilmeldingene som sendes, kan verkstedet også forutsi et traktorhavari før det faktisk skjer.

Trinnløs transmisjon

Så langt er det solgt over 30 traktorer av de kompakte modellene i 6M-serien. Produktsjef Tore Glærum har tro på at traktoren kan bli en ny folkefavoritt i Norge, særlig når den i løpet av kort tid kommer med trinnløs transmisjon. Selv om valutasituasjonen gjør det utfordrende å kjøpe traktor akkurat nå, finnes det muligheter for å gjøre et godt kjøp.

- Vi har demo-traktorer fordelt utover hele landet for kunder som ønsker å prøvekjøre traktorene i 6M-serien. Vi har også en god del traktorer på lager innkjøpt til gammel valuta, forteller Glærum.

«Basert på feilmeldingene som sendes, kan verkstedet forutsi et traktorhavari før det faktisk skjer.»