Oppsummering av årets korn- og grassesong

GODE DAGER: Knut Lund (22) på Nes har hatt gode dager i sin T560 Hilmaster. Årets avlinger lå rundt 700 kilo per dekar, forteller kornbonden.

Bugnende byggåkre

på Østlandet –B yggavlingene virker å være svært store i innlandet, sier markedssjef Kristian Thunes i Felleskjøpet.

Store byggavlinger! Det er gjennomgangstonen hos kornbøndene over store deler av Østlandet. Havre og hvete har også gitt gode avlinger i det som tegner til å bli et godt kornår. I Trøndelag var kombinasjonen av etterrenning i åkeren og dårlige værutsikter en stor utfordring da Samvirke gikk i trykken.

Fra Toten rapporteres det om historisk gode byggavlinger. Også på Hedmarken, i Solør og på Romerike har bygget kastet mye av seg.

– Vi hører om kjempeavlinger på bygg. Mange sier de aldri har sett maken. Det virker som alle synes det er moro å drive i år, sier Theis Theisen Amlie, Felleskjøpets kornkontakt på Lena. For mange totninger føles nok året godt, etter det trøblete fjoråret.

Store avlinger og konsentrert innhøsting skaper alltid utfordringer ved mottakene. På Lena startet de utelagring i begynnelsen av september, og også på Stange måtte Felleskjøpet se seg om

etter alternative lagerplasser. Rundt Oslofjorden har anleggene stort sett klart å ta unna ved hjelp av betydelige utskiping til Stavanger havnesilo og andre anlegg langs kysten.

Bedre enn normalt

I begynnelsen av september hadde Felleskjøpet Agri mottatt 300 000 tonn korn. Enkelte dager kom det inn godt over 20 000 tonn. Det er vanskelig å sammenligne leveransene fra år til år fordi høstetidspunktene varierer mye. Men det virker svært sannsynlig at den første prognosen fra Norske Felleskjøp, som anslo at 2020 ville bli et normalår, må justerer opp.

Mens Østlandet har hatt flotte innhøstingsforhold, har trønderne måttet vente med treskinga på grunn av at den tørre forsommeren mange steder førte til to generasjoner i åkrene. Litt ut i september var neppe mer enn 10-20 prosent tresket og værutsiktene var heller dårlige.

Logistikkutfordringer

Store kornmengder i innlandet på Østlandet har skapt logistikkutfordringer.

– Når vi må flytte korn fra innlandet til kystanleggene, er det ikke så mange turer et vogntog rekker pr. dag. Store volumer i innlandet er derfor en større utfordring enn for eksempel når det er mye korn i indre Østfold, med kortere avstand til kysten. Vi utnytter selvfølgelig alle muligheter, men det oppstår likevel noen utfordringer, sier Thunes.

Felleskjøpet gikk ut med oppfordring til produsentene om å utnytte gårdslagre best mulig, og at korn som leveres i størst mulig grad bør sendes direkte til kystanleggene. På Østsiden av Oslofjorden har det nye mottaket i Sandesund i Sarpsborg bidratt til å avlaste mottaket på Kambo ved Moss. Det er oppfordret å sende mathvete direkte til Sandesund og fôrkorn til Kambo.

– Sandesund har bidratt til færre biler og enklere avvikling på Kambo, men samtidig blir det noe lengre transport fra innlandet. På vestsiden av fjorden, ved mottakene i Larvik, Holmestrand og Drammen, er hovedinntrykket at det har gått rimelig bra til tross for store mengder også der, sier Thunes.

Han forteller at den første uken i september var kontrahert en rekke båter for å skipe korn til Stavanger og andre steder.

UTELAGRING: Store avlinger og konsentrert innhøsting byr på utfordringer. På kornmottaket på Lena måtte deler av kornet lagres ute.

«Når vi må flytte korn fra innlandet til kystanleggene, er det ikke så mange turer et vogntog rekker pr. dag.»

Kristian Thunes

Markedssjef i Felleskjøpet

Regionale forskjeller

En spørrerunde Samvirke foretok noen dager ut i september, fortalte om generelt store avlinger i viktige kornområder som Toten, Hedmarken, Solør/ Odal, Romerike og Vestfold. Også mange steder i Østfold er bøndene fornøyd, men det synes å være noe større variasjoner i fylket. Blant annet virker høstkornavlingene å ligge noe under normalt.

– Det tyder på veldig gode byggavlinger både på Hedmarken og i Solør. For hvete er bildet litt mer nyansert. Det er ikke dårlige avlinger, og det er mye matkvalitet på det som hittil er kommet inn, men hveten er nok likevel ikke på høyde med bygget, sier Bjørnar Vasaasen hos Felleskjøpet på Hamar. – Vi får tilbakemeldinger om gode avlinger. Kornbøndene i området virker veldig fornøyde. Det spesielle ved sesongen her, er at alt syntes å bli modent samtidig. Det er tresket mye tørt korn. Det har vært mer fokus på nedkjøling enn tørking, forteller Christine Sofie Sæthre hos Felleskjøpet i Drammen.

Lite kvalitetsproblemer

Markedssjef Kristian Thunes forteller at kornet på Østlandet stort sett har hatt god kvalitet.

– Det er ingen kvalitetsproblemer, kanskje bortsett fra litt grønt. Når det gjelder toksiner, er det ingen høye nivåer. Slik sett ligner årets sesong på fjorårets, sier han.

Derfor ble årets byggavlinger så bra

Gunstig sesong, lite sjukdom og yterike sorter. Her forklarer byggforedler Stein Bergersen hos Graminor hva som har bidratt til de store avlingene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–P å Østlandet har sesongen generelt vært gunstig for bygget. For det første var det tidlig såing for de fleste. Deretter fikk vi en kjølig slutt på april og mai, som normalt er gunstig for buskingen. Så ble det veldig tørt i juni og åkrene så egentlig litt stusselig ut, men plantene hadde antakelig laget nok strå og aks likevel. Så fikk vi vann i juli, og det har vært en veldig gunstig avslutning på sesongen. Selv om åkeren ble veldig kort, ser det ut til å være mye halm. Det forteller at det har vært mange og korte strå i stedet for få og lange, sier

Bergersen

Lite etterrenning på Østlandet

Etterrenning har heller ikke skapt for store problemer på Østlandet. Også andre generasjon ble matet og modnet, i hvert fall delvis, og det bidrar til økt avling.

Bergersen peker på at det har vært svært lite sjukdomspress. Det var tørt i den

MER PÅ GANG: Byggforedlerne hos Graminor med Stein Bergeren i spissen, har nye norske toradssorter på gang, men det vil fortsatt gå noen år før de er på markedet. FORSØK: Graminor har høstet s tore avlinger i årets forsøk. Her er det Erik Mytting (på treskeren) og Jonas Fagerhaug som høster et rugfelt på Bjørke 20. august. – Dett er det siste høstkornet vi tresker i år. Avlingene er store og vannprosenten 16–17, kunne Mytting fortelle.

perioden da grå øyeflekk og byggbrunflekk normalt kommer inn i åkrene, men da regnet kom, var plantene kommet så langt i utvikling at det var lite grønnmasse på bladene der soppen fester seg.

– I tillegg har nye sorter bra resistens mot mjøldogg, som er blitt sjelden å se. Vi får ofte soppen fra utlandet, men også der dyrkes det resistente sorter. Dette gir mindre arealer for oppformering av sopp. Lite sjukdom bidrar til god kvalitet, høy hektolitervekt og høye avlinger, sier Bergersen.

Thermus og Rødhette

Blant markedssortene har Thermus igjen gjort det bra. – Sorten fikk litt tyn midt på sommeren da det ble en del legde i frodige åkre, men bygget reiser seg delvis opp igjen i leddknutene, slik at det blir mulig å høste. Jeg har ikke hørt noe negativt i ettertid. Blir tanken velfylt, glemmer en fort problemene en fryktet, sier Bergersen.

Også den tidlige toradssorten Arild har gjort det bra, mens Graminor ikke har med en annen stor toradssort, Salome, i sine forsøk.

– Seksradssorten Rødhette fra Graminor gjør det bra? – Ja, den har slått til. Noen påstår de har vært nede i 710 kilo med Rødhette på det dårligste skiftet, ler Bergersen, før han skynder seg å legge til at det nok er betydelige variasjoner.

Nye norske toradssorter

Graminor startet opp igjen foredlingen av toradsbygg i 2013 og har en del linjer på gang. – Det er spennende når nye sorter topper listene i forsøkene. Vi prøver å kombinere tidlighet og høy avling, for i det sene segmentet er konkurransen fra Europa formidabel. Vi gjør jo seleksjon i Norge som forhåpentligvis vil være en fordel, men det går fortsatt noen år før toradssorter fra Graminor er på markedet, sier Bergersen. Han forteller at i forsøkene Graminor har oversikt over så langt, ligger seksradsavlingene på 650–700 kilo, mens toradsbygget ligger rundt 100 kilo høyere. I noen ruter har enkelte sorter gitt opp mot 900 kilo per dekar, men det er ikke noe gjennomsnittstall.

Tungt bygg, lett havre

Generelt har bygget i år god hektolitervekt, mens en del havre har lav hektolitervekt. Så hvorfor ble bygget tungt og havren lett? – Dette er noe vi har snakket om. Havreåkrene ser fine ut, men oppleves kanskje å gi noe mindre enn forventet. En forklaring kan være etterrenning og en andregenerasjon som ikke har matet like velfylte korn som i bygget. Dette og innslag av grønt gir lavere hektolitervekt. Det er også rapportert om en del rust i havre, særlig på andre generasjon. I tillegg kan avslutningen på sesongen, som var gunstig for bygget, ha ført til noe tvangsmodning i havren, sier Bergersen.

STORE AREALER: Det sås store arealer med høstkorn i år, trolig nesten på høyde med toppåret 2018.

Et stort år for høstkornet

– Det kommer til å være veldig grønt over Østlandet i høst, tror produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Da Samvirke gikk i trykken var salget av høstkorn ikke fullt på høyde med rekordåret 2018, men Repstad tror likevel det kan bli sådd et tilnærmet like stort areal, fordi mange trolig har en del overlagret såvare som de ikke fikk sådd i fjor.

– Salget av høstkorn går veldig bra. Vi har solgt mye allerede og det kommer inn mange nye ordrer hver dag. Det kommer til å være veldig grønt over Østlandet i høst, sier Repstad.

Kuban

Repstad slår fast at Kuban vil bli den store høsthvetesorten neste år. Felleskjøpet startet å selge Kuban allerede i juni, og interessen bare fortsatte utover sommeren. Høsthvetesorten Ozon er klassifisert som mathvete i klasse fem neste sesong. I år er klasse fire og fem priset likt, men man vet ikke hvordan prisforholdet blir neste år.

Det er stor interesse for den yterike fôrhvetesorten Jantarka. Det har også vært stor etterspørsel etter rughvete, selv om kraftfôrindustrien har varslet at de ikke er så begeistret for denne arten.

Raps og rybs

Ingen har foreløpig oversikt over hvor mye høstraps som er sådd. Flere har trolig overlagret såfrø, slik at salgstallene i høst ikke gir det fulle bildet.

Det er økende interesse for høstrybs som kan sås inntil et par uker seinere enn høstraps, og som også blir noe tidligere moden.

– Høstrybs kan kanskje være med å utvide området hvor det er mulig å dyrke høstoljevekster, sier Repstad.

Håper på en fin oktober

I likhet med mange andre kornprodusenter i Trøndelag har Jan Morten Hokstad hatt krevende innhøstingsforhold i høst. 12.september hadde han treska 1300 av totalt 4500 mål.

- Kornet trenger én til to uker til før det er treskeklart. Det er mye etterrenning. Åkrene ser tykke og fine ut, men nå har det regna ei uke, så vi får håpe vi får tørrere forhold etter hvert, sier bonden.

Hokstad tror han kommer til å benytte seg av Mattilsynets dispensasjon til å sprøyte med Roundup Flex for å tvangsmodne kornet. - Jeg tror vi nesten blir tvunget til det, men det må jo være gode værforhold før vi kan kjøre utpå med sprøyta også.

– Bra for bonden og Felleskjøpet

– Et godt kornår har stor betydning for bondens økonomi og dermed også aktiviteten i Felleskjøpet, fastslår konstituert direktør for landbruk, Bjørn Stabbetorp.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Karstein Brøndbo

Da Samvirke snakket med Stabbetorp var det foreløpig ingen nye avlingsprognoser, og han understreker at det er store forskjeller mellom landsdelene.

– Midt-Norge opplever ikke noe godt år, og det er forskjeller også på Østlandet, men vi må glede oss sammen med dem som får store avlinger. Så får vi avvente hva sluttresultatet blir, sier han.

Samfunnsoppdraget

En god kornavling innebærer at landbruket evner å svare ut sitt samfunnsoppdrag, å produsere mye mat og mye fôr med norske råvarer. – Det er jobben til norsk landbruk og det er ingen ting som gleder meg mer enn at vi lykkes med det, sier Stabbetorp.

Han legger til at ei relativt tidlig skuronn med godt vær mange steder har mye å si både for kornkvaliteten og for produsentenes kostnader. – For Felleskjøpet, som har store faste kostander knyttet til vår kornvirksomhet, er det selvsagt viktig at det går mye korn gjennom anleggene, sier han.

Forebygger urinstein

Oppfôring av lam som gir gode resultater

Formel Lam kan gis i fri tilgang. Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst.

Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineral innholdet forebygger urinstein. Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

KREVENDE SESONG: Fordi særlig førsteslåtten ga lave avlinger flere steder i Namdalen og nordover, mangler mange produsenter grovfôr. Felleskjøpet har satt i gang formidling av grovfôr, samt produksjon av fiberrikt kraftfôr for å avhjelpe situasjonen.

Varierende fôrmangel fra Namdalen og nordover

Mange bønder i Namdalen og nordover har ikke nok grovfôr. Felleskjøpet har startet formidling av grovfôr og halm, samt satt i gang produksjon av det fiberrike kraftfôret Formel Fiber Grovfôrmangel.

Tekst: Håvard Simonsen

–D et virker som det er svært lokale utfordringer og at fôrsituasjonen er veldig varierende, men i området her på indre Helgeland og en del nordover er det dårlig, sier

Lena Steinslett. Hun er mjølk- og kjøttprodusent i Trofors og tillitsvalgt i Felleskjøpet. Spesielt førsteslåtten ble dårlig mange steder. Hos Steinslett høstet de bare 25-30 prosent av normalavling, mens en bortimot normal andreslått hjalp noe.

I ytre strøk på Helgeland er situasjonen mye bedre med tilnærmet normal fôrsituasjon.

Har startet med fiberfôr

– Summa summarum blir det dårlig, sier Steinslett, som ennå ikke har tatt prøver av grovfôret. – Vi har vurdert å få tak i noe halm for å dekke opp, og er også på leit etter grasballer. Vi vet at det har vært gode avlinger på Østlandet, men det blir dyr transport, sier hun. Hun har ennå ikke benyttet seg av Felleskjøpets formidlingstjeneste. Steinslett forteller at hun startet med mer fiberrikt kraftfôr allerede i juli, da hun så hvor det bar, og fordi hun ikke har tilstrekkelig med beite til kyrne. Hun installerte mjølkerobot i januar og fikk i den forbindelse mulighet til å benytte to kraftfôrslag. Akkurat nå brukes Fiber Elite og Premium 90, mens oksene får Biff Intensiv. – Ut fra mjølkemengden ser det ut til å virke bra, sier Steinslett.

– Er situasjonen slik at dere må redusere på antall dyr? – Vi må nok redusere litt, men ikke dramatisk, sier Steinslett, som er glad for hjelpetiltak. – De som er rammet, trenger det, sier hun.

Godt mottatt

– Vi vet at det er en del som har betydelig mangel på fôr nord i Trøndelag, primært i Namdalen og nordover. Det er vanskelig å ha oversikt over innholdet i det fôret som er høstet, men ut fra mengde, er det mangel på grovfôr, sier regionsjef

MER FIBER: Lena Steinslett i Trofors la om til mer fiberrikt kraftfôr allerede i juli for å bøte på grovfôrmangelen.

medlem, Kristin Wibe, i Felleskjøpet. Et dårlige kornår med sein innhøsting i Trøndelag, forverrer situasjonen for de som pleier å bruke halm som en del av grovfôret.

Wibe forteller at det har vært samordningsmøter mellom Fylkesmannen, Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet for å få oversikt over situasjonen, og for å drøfte hjelpetiltak. – De tiltakene Felleskjøpet har satt i verk, er godt mottatt, sier Wibe.

Gratis fôrformidling

Felleskjøpet har forbedret løsningen for formidling av grovfôr og halm som ble tatt i bruk i tørkeåret 2018. Tjenesten er tilgjengelig på Felleskjøpets Min Gård, og er gratis. Her kan alle med fôrmangel legge inn sine behov, mens de som har overskudd av grovfôr og halm kan legge inn tilbud.

I tørkeåret 2018 hadde bønder og rådgivere gode erfaringer med Formel Fiber Grovfôrmangel både til mjølkekyr, ammekyr og ungdyr.