Lykkes med direktesåing

God erfaring med å så direkte

– Det er mulig å få til brukbare avlinger med direktesåing, konstaterer Henrik Kjeldsen på Ulefoss etter fire sesonger med Väderstad Seed Hawk. Kornbonden sparer 3 000 liter diesel i året og er overrasket over hvor god kontroll han har på frøugraset.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Henrik Kjeldsen

SYSTEMATISK: Direktesåing krever systematikk i alt som blir gjort, fra tresking til såing.

Seed Hawk er i utgangspunktet en amerikansk direktesåmaskin som Väderstad har overtatt og videreutviklet. I Norge er det så vidt Samvirke kjenner til bare to eksemplarer av maskinen. Kjeldsen kjører en seks meter kombimaskin, som han sår rundt 1 500 dekar med.

– Jeg direktesår alt og har brukt maskinen til både hvete, bygg, havre, rug og rughvete. Jeg har også sådd bønner, erter og oljevekster med den, forteller Kjeldsen. Han forteller at det stort sett har gått greit og at maskinen har fått prøvd seg under svært ulike forhold. - I 2017 regnet vi bort og i 2018 tørket vi bort, mens de to siste har vært brukbare sesonger.

Nærmest strip-till

Seed Hawk er utstyrt med to kniver (stive pinner) på hver labb. Den første kniven skjærer en fure til gjødsla, mens den andre kniven lukker gjødselfura og plasserer kornet i en fure litt over og til siden for gjødsla. Slik unngår man sviing. Det kan legges hydraulisk trykk på labbene og avstanden mellom sårekkene er 25 centimeter.

– Direktesåmaskiner er konstruert ut fra to hovedprinsipper; enten med skåler på labbene eller med stive pinner, som på Seed Hawk. Disse fungerer nesten som strip-till med minimal jordarbeiding. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Skålmaskiner kan i noen tilfeller trykke halm ned i såfura. Det gjør ikke en maskin med kniver/pinner, men her kan subbing være et problem, sier Kjeldsen.

UNNGÅR SVIING: Seed Hawk skjærer først en fure til gjødsla og så en ny fure litt over og til siden for såkornet.

SÅR DIREKTE: Henrik Kjeldsen. Foto: Liv Jorunn Denstali Sagmo, Norsk Landbruk.

Lite ugras

Et ankepunkt mot direktesåing er større problemer med ugras, men Kjeldsen synes dette har gått overraskende bra. – Jeg opplever at frøugras i hvert fall ikke er blitt et større problem, kanskje mindre. Jeg rører jo ikke så mye jord og trigger dermed ikke så mye ugras til å spire. Du må imidlertid ha kontroll på rotugras, som åkertistel og kveke, for å lykkes med dette opplegget. Derfor kjører jeg normalt glyfosat før såing. Noen ganger kan jeg faktisk droppe sprøyting mot frøugras fordi det er blitt svært rent med glyfosat. I 2019 sprøytet jeg eksempelvis bare halve arealet mot frøugras, fordi åkeren konkurrerte tidlig og godt med ugraset, sier han.

Kjeldsen praktiserer delgjødsling og gir ca. 6 kilo nitrogen per dekar. I tillegg prøver han å gi mye fosfor og kalium direkte i bakken. Han har brukt mye NPK 15-7-12, fordi denne gjødseltypen egner seg på hans jordtyper i kombinasjon med OPTI-NS 27-0-0 (4S).

Må være systematisk

Ifølge Kjeldsen må man tenke direktesåing helt fra tresking for å få et vellykket resultat. -I all hovedsak kutter jeg halmen. Jeg har en John Deere-tresker med Premium-kutter og kjører systematisk. Det er alfa og omega. Jeg mener det er bedre å kutte halmen godt med en gang når den kommer ut av treskeren enn å kjøre over med en snitter, sier Kjeldsen.

– Er det andre krav til såbedet som er viktig? – Jeg får ikke jukset! Det må være laglig når jeg kjører. Jeg må kanskje vente noen

«Jeg begynte med direktesåing med tanke på å kjøre mindre på jorda, noe som har gitt resultater.»

Henrik Kjeldsen

Kornbonde

dager ekstra før jeg sår, men ikke veldig lenge. Da går såinga problemfritt. Jeg kjører jo mye mindre enn i konvensjonell dyrking og tar ofte igjen de andre i løpet av våronna, sier bonden.

Den store avstanden mellom labbene er viktig for å kunne takle vekstrester bedre. – 25 centimeter radavstand ser ikke ut til å ha veldig stor betydning for avlinga. Jeg sår med autostyring med RTK-signal og legger det opp slik at jeg sår delvis mellom radene fra året før, forteller Kjeldsen. – Hva med trekkraftbehovet? – Maskinen er ikke nødvendigvis så tung og dra. Jeg holder ofte en fart på rundt seks kilometer i timen, men her er det ingen vektoverføring fra såmaskin til traktor. Kjøringa går veldig mye bedre etter at jeg kjøpte tvillinghjul, for det handler om å få kreftene ned i bakken, sier Kjeldsen. Han poengterer at han sår i kupert Telemarks-terreng og drar maskinen med en 240 hesters traktor.

På jordas premisser

Kjeldsen investerer ikke i teknologi for teknologiens skyld, men fordi den har en misjon og fungerer på jordas premisser. -Jeg begynte med direktesåing med tanke på å kjøre mindre på jorda, noe som har gitt resultater. Jeg kjører veldig mye mindre og sparer rundt 3 000 liter diesel i året, sier kornprodusenten. Etter fire sesonger med direktesåing, mener han å merke endringer i jorda. – Jeg merker i hvert fall at jeg kjører med mye mindre labbtrykk nå enn i starten. På en skala fra null til hundre lå jeg på rundt 90 i starten, mens jeg nå ligger på 50–60. Det er lettere å få labbene i bakken og det er lettere å få det til å smuldre rundt frøet. Jeg håper på mer jordliv, men har ingen mål for dette.

Jordhelse

Jordhelse får mer oppmerksomhet i dag enn da Kjeldsen begynte med Seed Hawken, og nå er han selv i startgropa med underkulturer.

– Målet er å ha fangvekster på alt areal der vi ikke har høstkorn. Det gjenstår imidlertid å finne gode gjennomførbare løsninger og arter som egner seg under norske forhold, sier han. Da Kjeldsen anskaffet sin Seed Hawk, var det få tilbydere av slike maskiner på det norske markedet. – Jeg kontaktet Felleskjøpet før å høre hva som var Väderstads svar på direktesåmaskin, for jeg hadde kjørt Rapid i mange år og var godt fornøyd med Väderstad. Jeg er også godt fornøyd med den lokale Felleskjøpet-avdelingen i Bø, så jeg ville gjerne handle med dem, sier Kjeldsen.