Korntørke-boom i 2020

BYGGEBOOMERNE: Anders Skammelsrud (t.v.), landbruks- og matminister Olaug Bollestad og Tom Hegle Skammelsrud.

Korntørke-boom

RAKKESTAD: – Jeg elsker bønder som tør satse, sier Olaug. – Og jeg hater å stå i kø, sier Tom. Det blir bygging av slikt. Rekordmange tørker og kornlagre har fått støtte i 2020.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Ijordbruksavtalene de siste årene er det blitt prioritert å gi støtte til bønder som vil bygge tørke og lageranlegg for korn på egen gård. Satsingen har hatt effekt. Det er stor interesse blant bønder for å bygge tørke og lager, og de siste årene har antall slike investeringsprosjekter økt.

Fra prosessindustri til entreprenørgård

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er på besøk hos Tom Skammelsrud i Degernes i Rakkestad. Prosessteknikeren fra Halden kjøpte gården i 2000. – Her var det en femtihesters traktor, en toskjærs plog og nedslitte bygninger, sier han.

Skammelsrud har investert mye. Han har restaurert hovedbygningen, bygget nye grisehus og verksted, samt økt arealet med leiejord til 1 000 dekar med korn. Tom tar ansvar for gris, finans og vanskelige samtaler. Sønnene Anders, som er anleggsmaskinfører, og Atle, som er landbruksmekaniker, har vært med siden de var små, og de driver nå entreprenørvirksomhet innen anlegg, landbruk og skog med to ansatte og en avløser.

– Vi er tre stykker i familien som drar sammen, og det er utrulig effekt man får da, sier Tom Skammelsrud. Han har i tillegg en 20 prosent stilling som tømmermåler.

– Det er mest for å ha noen andre å prate med som ikke bare sier nøff, ler den blide og pratsomme bonden. – Han har spist mye tomater fra Jæren, sier sønnen Anders forklarende.

«Korntørker har vært en prioriteringssak, både beredskapsmessig og for den enkelte bonde.»

Olaug Bollestad

Landbruks- og matminister

ØNSKET POLITIKK: – Anlegg som dette har mye å si for kvaliteten og forutsigbarheten i norsk matkornproduksjon, i tillegg til at en større del av verdiskapinga blir liggende på gården. De som satser og har mye areal skal gjøre som dette, sier Sven Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag. Han er fornøyd med at to–tre prosent av kornet nå får nye lagermuligheter hvert år gjennom BU-midlene.

FORDELER: Kornet går med transportør opp til en åttearmet blekksprutfordeler i toppen, hvor man kan bestemme hvilken silo det skal på.

Bygget ny korntørke med flisfyringsanlegg

På tunet står et nytt platekledd bygg som er konstruert av Jatak og satt opp av Rakkestad tre og betong. Det inneholder et helautomatisk Tornum-anlegg fra Felleskjøpet med fem siloer og plantørker i tillegg, som til sammen har plass til 200 tonn korn. Det er også plass til og prosjektert fem ekstra siloer med kapasitet på ytterligere 200 tonn. Bygget inneholder i tillegg flislager og flisfyringsanlegg for tørking av korn og oppvarming av alle bygninger på gården. Tørka har vektceller, så det er bare å stille inn ønsket vannprosent på ferdig tørket korn.

– Det tar nok noen timer å lære det, men så sparer vi nattarbeidet etter det, sier prosessteknikeren. Kornet går med transportør opp til en åttearmet blekksprutfordeler i toppen, hvor man kan bestemme hvilken silo det skal på. Skammelsrud prioriterer lagerceller foran utlastingscelle, selv om han ble imponert over en svenske som kunne laste ut 300 tonn på en halvtime. Transportsystemet her klarer 60 tonn i timen, og det fyller vogntoget raskt nok til å gi prisfordeler.

Lang kø

På spørsmål fra landbruksminsteren om hvorfor Skammelsrud bygde tørke, kommer svaret raskt.

Fylkesvis fordeling av støtte til korntørker og lager fra Innovasjon Norge i 2020.

Fylke Innvilget beløp Antall saker Endring i driftsomfang (tonn)

Rogaland

Viken

Innlandet

Vestfold og Telemark

Trøndelag

Totalsum

600 000

28 789 114

4 139 000

9 935 500

2 260 000

45 723 614

1

41

8

18

6

74

150

16 328

3 183

5 265

980

25 906

«Tidligere år har vi ikke vært i nærheten av lignende korntørkebygging som vi har sett de siste årene.»

Jørgen Høie

Korntørkespesialist i Felleskjøpet

– Det var fjoråret på mølla. Det var nok. Én ting er at det er stengt en dag, men Rakkestadanlegget var stengt i to uker i strekk på grunn av innkommet rå vare. Vi trøska 300 dekar høsthvete og fikk tippa det i et lagerbygg på en annen gård, hvor vi bråkjøpte plater og laget store binger, fordi det var såpass tørt. Hadde vi ikke funnet denne løsningen, hadde alt skåret seg. I tillegg måtte vi leie en beltetresker for å få treska noe vårhvete som ble stående ute. Det var veldig bløtt og ble ikke bra. Da bestemte jeg meg. Jeg hadde vært innom tanken før, men da ble jeg helt sikker. Det er fint med sentrale anlegg, så lenge de ikke er stengt når jeg trenger dem. Eget anlegg er alltid åpent, sier Skammelsrud, og får støtte fra Sven Arild Uvaag i Bondelaget.

– Det er ikke enten sentrale eller lokale anlegg. Det er både og. Vi vil fortsatt ha mange kornbønder som ikke har økonomi til å bygge tørke eller som vil ha enklere tørkeløsninger. De vil fortsatt levere på det sentrale anlegget. Men jeg støtter de som vil bygge egne anlegg, ta vare på egen produksjon, ha forutsigbarhet og øke verdiskapingen på gården, sier lederen i Østfold Bondelag.

Lei av skruer

Familien har skrudd siloene selv, og rogalendingen i departementet er imponert over stor egeninnsats og lange dager med fem gravemaskiner, gris og korn. – Silomonteringa skulle koste 450 000 kroner, og sånne timepriser har du ikke som bonde eller gravemaskinsjåfør, sier Skammelsrud.

Han innrømmer å ha fått et noe anstrengt forhold til åtte millimeters skruer etter å ha skudd sammen anlegget. – Det er noen tusen skruer. Gnagsåret på hånda til Anders etter skruinga har grodd nå. Vi skrur plantørke også. Der er det to-tom-åtte med lekter og 7 000 treskruer på seks ganger hundre millimeter, så nå har alle i firmaet vannblemmer i hånda. 40 000 skruer. Du vet at det er mye skruer når de kommer på paller. Vi skrudde sammen tre-fire seksjoner på verkstedet i vinter og løfta dem på plass med gravemaskin.

Håpet er grønt

Ifølge bonden ser årets avling bra ut. – Vi vårpløyer alt. En del av det på leirjord på holer (rygger) ble for tørt. En del aks er korte fordi det var lite vann under skyting. Det retta seg etterpå. Det kan bli bra korn. Avlingsmengde vet jeg ikke. Det blir ikke helt mørkt, men ikke like bra som i fjor. Vi har bare treska selv i to år og hadde historisk dårlig avlinger i 2018 og historisk bra avlinger i 2019. Vi investerer hardt hele tida på denne gården, og det er tøft når vi får slike år som i 2018, hvor kornoppgjøret var en million dårligere enn i 2019, og vi ikke en gang fikk dekket kostnadene.

ØKT TILSKUDD TIL KORNANLEGG: Så langt i år er det gitt nærmere 46 millioner kroner i støtte til 74 ulike korntørker og lager. Ca. 2 prosent av totalavlinga vil få nye gårdslager i år, viser de foreløpige tallene fra Innovasjon Norge. Til sammenligning ble det gitt snaue 25 millioner kroner til 58 prosjekter i 2018.

Kamp om leiejorda

Men Skammelsrud rekker ikke alt. Han leier gjødselspredning med slange, men sprøyter sjøl på egen jord og på fire leide bruk i nærheten, til sammen 1 000 dekar med ti års leiekontrakter. Det setter banken pris på.

– Kalkylen var på 750 dekar, og så kom det en til på toppen. Kamp om leiejorda i Rakkestad er stor. Grasprodusenter med økologisk høy klarer å få bedre dekningsbidrag enn oss, så det trekker ikke ned leia. Alle vil ha 600 kroner per dekar. Det er greit på den beste jorda, men for dyrt for den dårligste. 600 er nok i forhold til lønnsomheten i kornproduksjonen.

I rute

Korntørka blir klar til treskinga. Alt utstyr er koblet til strøm og testet. Det mangler å få syklon utenfor veggen og få flis på flisfyren. Varmeanlegget som er ferdig, skal varme opp alle hus på gården med vannbåren varme.

– Vi fyrer med eget virke og virke fra anleggsvirksomheten, når vi grøfter leiejord ved oppstart av leiekontraktene. Vi har også tatt jordprøver av hele arealet og GPS-kalka leiejorda første året, sier Skammelsrud, som har vekstskifte med korn og ryps. Proteinvekster har han ikke prøvd enda, men det er aktuelt etter hvert.

Fornøyd med støtten

Skammelsrud er fornøyd med støtten fra Innovasjon Norge. – Vi var heldige og fikk støtte til Tornumtørka. Vi fikk 20 prosent av totalkostnaden inkludert bygget. På det tidspunktet var det overproduksjon i omtrent alle husdyrproduksjoner, men penger igjen i potten til korntørker. I tillegg fikk vi 35 prosent til bioenergiprosjektet, som ikke hadde blitt noe av uten støtte fra Innovasjon Norge. Det hadde vært rimeligere å bygge med dieselfyr. Det er en stor investering, men det må jo til for å ta vare på kvaliteten fra 1 000 mål, sier Skammelsrud.

Effektiviserer med nytt anlegg i nytt påbygg

RAKKESTAD: – Deltidsbonden må spare tid der han kan, sier skoleleder og kornprodusent Lars Kopperud, som har bygget på låven og automatisert kornhåndteringa.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

LITE PÅBYGG: – Jeg fikk utnyttet plassen i låven godt, og klarte meg med et påbygg på 6,5 meter for å få plass til tippesjakt og utlastingssilo, sier Lars Kopperud i Rakkestad. Han har automatisert kornhåndteringa.

–F or å orke å ha jobb utenfor, må det gjøres enkelt, sier Lars Kopperud. 86-modellen, som er teamleder i full stilling på en ungdomsskole i Sarpsborg, har vært med i arbeidet på Skjøllerud gård i Rakkestad siden han var liten. I 2018 overtok han gårdsdrifta med totalt 712 dekar eid og leid kornproduksjon, som er beregnet til 0,7 årsverk. – Pappa fikk seg jobb i Byggmakker etter 30 år som bonde. Han bor fremdeles på gården og kaller seg gårdsgutt, sier Lars, som selv bor på nabogården.

Fjerner flaskehalser og håndmåking

Da Lars overtok, var det to gamle Passat-anlegg på gården, som det gikk 500 tonn korn gjennom i rekordåret 2015. - Pappa var oppe døgnet rundt for å få tørka alt. I tillegg til stor arbeidsbelastning,var også lagerkapasiteten for

GRASSILOER: De gamle grassiloene er gjenbrukt. De har fått lokk og er bygget høyere for å utnytte volumet. Siloene luftes av en 11 kW-vifte som gjør at de er veldig anvendelige både til rått og tørt korn.

dårlig med to ombygde grassiloer. Med råkorn i den ene og ferdig tørka korn i den andre, kunne vi bare treske en sort, før vi starta på en ny. Tippesjakta hadde ikke plass til mer enn en tank fra treska, og det tok halvannen time å fylle en kornhenger med tørt korn med elevator og spaing for hånd for å få det fremst i hengeren, forteller Lars.

Sparte 300 000 på gjenbruk

Påbygget av låven på 6,5 meter inneholder ny tippesjakt og utlastingssilo. Nyanlegget i ny og gammel bygning har også plass til ny 343 kilowatts oljefyr, ny Tornum TS3-7-2+T satstørke på 22 m³ på veieceller, fire spissbunnsiloer og en luftingssilo, totalt 608 m³ inkludert tørka og de to gamle grassiloene fra 70-tallet. – Vi sparte 300 000 kroner på å gjenbruke grassiloene. De har fått tak, og de er bygget høyere for å øke volumet. Siloene luftes av en elleve kilowatts vifte, som gjør at de er veldig anvendelige både til rått og tørt korn, forteller Lars. Et gammelt melkerom har blitt kornkontor og datarom. Korntransporten er ny med blant annet en elevator som løfter 60 tonn i timen. Alt er automatisert med fjernstyrte elektriske spjeld og motorer og med muligheter for programmering, overvåkning, fjernbetjening og automatisk prøvetaking av tørka korn. - Nå kan vi bare sette i gang tørka, treske videre og bytte sort når det passer. Fra utlastingssiloen, som slipper kornet rett ned, kan vi laste en kornhenger på seks minutter eller en lastebil på et kvarter, sier Lars, som er fornøyd med å slippe å måke. Han kan også legge tre batcher i kø før han tar en økt på skolen eller tar seg av sønnen på to år.

«Nå kan vi bare sette i gang tørka, treske videre og bytte sort når det passer.»

Lars Kopperud

Skoleleder og kornprodusent

Matkvalitet og HMS

I fjor hadde Lars mye korn og en godværsperiode hvor han ikke fikk treska på grunn av tørka. - Da mista jeg matkvaliteten på hveten. Med det anlegget vi har i dag, kunne jeg berga alt til mat, sier Lars. Han setter også stor pris på å få støvet vekk og alt kornet inn i et lukka system der kornet er beskytta mot utøy. – Vi har lagt vekt på HMS med rekkverk og egen plattform ved tippesjakta der vi kan se opp i hengeren uten stige når vi skal fylle den fra utlastingssiloen, sier Lars.

Spørsmål om lønnsomhet

Selv om anlegget, ifølge kalkylene til Innovasjon Norge, ikke utelukkende kan betales med dagens drift, er kornprodusenten overbevist om at investeringen vil lønne seg på sikt. I søknaden måtte han fjerne luftesiloen på 109 m³ og mye av automatikken, som kosta en million kroner, fra søknaden. Da fikk han tilskudd på 1,1 million kroner til et budsjett på 4,5 millioner. Han søkte også om tilskudd til å drenere og utbedre veien rundt låven, slik at det kan kjøres med lastebil. Men det ble avslått og må vente til senere.

OLJEFYR: Ådne Kalvik, prosjektleder i Felleskjøpet, kjører i gang ny Haga HMV 250 dieselfyr på 343 kW.

Huse huser utomhus

ASKIM: – Jeg sparer millioner på hus og fyringsanlegg. Dessuten blir det mer fleksibelt, sier Sverre-Magnus Huse, som har bygget et ukonvensjonelt utendørsanlegg med en meget heftig gassfyrt varmluftstørke.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo D et skinner i galvaniserte stålsiloer, tørkeanlegg, rør og elevatorer på Huse i Askim i Indre Østfold. Tekniske rom, et par små betongklosser med dør og vinduer, fungerer som målestokk og viser at anlegget er fire etasjer høyt.

Vil beholde verdiskapinga

- Jeg vil beholde mer av verdiskapinga på gården, og da er det mer lønnsomt med et eget anlegg, sier Sverre-Magnus Huse. Den tidligere revisoren, som ble korn- og svinebonde på heltid i 2017, har regna på det. Han satser på å frigjøre tid

«Jeg vil beholde mer av verdiskapinga på gården, og da er det mer lønnsomt med eget anlegg.»

Sverre-Magnus Huse Korn- og svinebonde

HUSE HUSER UTOMHUS: Sverre-Magnus Huse i Askim har bygget korntørke og kornlager utomhus.

i skuronna fra å sitte i kø på mølla, der timebestillinga ikke fungerte og det var vanskelig å få levert, siden mange hadde booket flere timer enn de trengte. Tiden han brukte i kø på mølla, vil han heller bruke på å treske sine 1 050 egne og leide dekar med korn og til å få sådd mer lønnsomt høstkorn. Alt til riktig tid. Huse kan på det meste treske opp mot 300 dekar på en dag, og anlegget er rikelig dimensjonert for å ta unna alt kornet fra nåværende areal og mere til. Under en grønn presenning ligger en tippesjakt på 27 kubikkmeter. En spissbunnet råkornsilo på 117 kubikkmeter har plass til tre tørkesatser i satstørka på 38 kubikkmeter, som er en Tornum TS3-12-4. En stor lagersilo på 800 kubikk tar imot det tørka kornet etter hvert.

Tørker rimelig med propan

Rimelig lagerleie hos kornmottakene reduserer lønnsomheten i gårdslagring, og Sverre-Magnus Huse har rundt ti øre per kilo for å lagre eget korn. – Det er mer å tjene på å tørke kornet selv, mener kornprodusenten. Han har satset på et rimelig gassfyringsanlegg, som han mener er halvannen million rimeligere enn et tilsvarende flisfyringsanlegg, som kan være aktuelt senere. Huse regner 15-20 prosent lavere energipris på propan, som han nettopp betalte 6,30 kroner per kilo for, sammenlignet med diesel. Effektivt på tørka regner han 60-65 øre per kilowatttime hvis han fyrer med propan og 80–85 øre hvis han fyrer med diesel. Gassen inneholder mer energi per kilo, og Huse regner en virkningsgrad på 98 prosent siden avgassen fra forbrenningen er så ren at den kan sendes inn i matkornet. En dieselfyr trenger en skorstein, så der utnyttes bare 85-90 prosent av energien. Gassbrenneren, som har eget fordampingsanlegg for å gi nok gass, gir imponerende 1017 kW; nok til å tørke ned 150 tonn rått korn i døgnet. – En sats hvete med 22 prosent fuktighet tar tre timer å tørke og en time for å kjøles ned, sier Sverre-Magnus.

Leaset tørke og brenner

Utendørsanlegget, som er levert ferdig montert fra Felleskjøpet og selger Jürgen Høie, har en prislapp på fire millioner kroner inkludert grunnarbeid, støping, siloer fra Sukup, samt transportsystem og annet utstyr fra Tornum. – Et tørkehus ville ha kosta to-tre millioner i tillegg, sier Sverre-Magnus. Anlegget er i kun galvanisert og rustfritt stål. Det er kraftigere dimensjonert for å stå alene og alle skjøter er tetta med silikon. Til kornlageret ga Innovasjon Norge 800 000 kroner i tilskudd. Tørke og fyranlegg får han ikke tilskudd til, siden Huse først vurderte å bruke en mobiltørke han hadde fra før, og dermed ikke søkte på dette. Full PLS-automatikk i fra tippesjakta til ferdig tørt korn på lager frista imidlertid så mye at mobiltørka ble solgt, og tørke og gassbrenner kom på plass med leasingfinansiering.

– Tornum er velrennomert kvalitet på det beste, med slette vegger som ikke samler opp kornrester. Jeg er veldig godt fornøyd med Felleskjøpet og Jürgen Høie, sier Sverre-Magnus Huse, som satser på oppfølging og delelager fra Felleskjøpets avdeling på Mysen.

Fleksibel løsning uten hus

Sverre-Magnus har kjøpt 15 dekar tomt hos faren til tørkeanlegget. Uten hus er det er god plass til tippehenger i treskinga og et vogntog når kornet skal leveres. Transportsystemet fyller vogntoget på 30-40 minutter, noe som gir grunnlag for fraktrabatt og et kvantumsbasert pristillegg. Uten hus er det også enkelt å utvide anlegget med flere siloer, eller å bygge på satstørka i høyden for å øke kapasiteten. Dette er planer som kan bli aktuelle når Sverre-Magnus skal overta hjemgården med 400 dekar i tillegg. Nå driver han og faren Tore Huse hver sin gård med gjensidig hjelp; Sverre-Magnus med slaktegrisproduksjon, korn og snøbrøyting og faren med kombinert besetning i tillegg til korndyrkinga.

«Vi skal rive låvebrua og sminke bygget til slutt.»

Ole Kristian Aasgaard Kornbonde

FAMILIEPROSJEKT: Hilde Kristine Jahren Aasgaard og Ole Kristian Aasgaard med datteren Julie Kristine på armen, har med god hjelp fra familien, bygget om et gammalt fjøs til et moderne kornanlegg. Foto: Privat.

Ny tørke i gammelt fjøs

MYSEN: Familien Aasgaard har revet ut innmaten i et kufjøs fra 1937 og erstatta det med 909 kubikkmeter moderne kornanlegg fra Tornum.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-T ørkeanlegget fra 1971 var for lite og dessuten nedslitt. I tillegg har både arealet og avlingene økt. Jeg har vært nødt til å levere halvparten av kornet rått på mølla, forteller Ole Kristian Aasgaard. 36-åringen fra Indre Østfold løser kombinasjonen med å være ambulerende landbruksmekaniker i egen regi og kornbonde på en enkel måte; Han tar ikke på seg service og reparasjoner på skurtresker.

Ved å unngå å få reparasjoner midt i skuronna, får han stort sett konsentrert seg om egen tresking.

Gården Åsgård, som han tok over etter faren i et brått og uventa generasjonsskifte i 2013, har totalt 1 250 dekar korn. Inkludert er da en tilkjøpt nabogård og leiejord. Med i drifta er også kona Hilde Kristine Jahren Aasgaard, som har en halv stilling som fysioterapeut utenfor gårdsdrifta.

Tid til å tenke

Samvirke var på besøk 5. august 2020. Da hadde halve dagen gått med til igangkjøring og testing av nytt kornanlegg. Vi går tilbake til planlegginga i 2018. Ole Kristian hadde da fått et toppbrekk i hodet under skogsarbeid og knekt nakken.

– Så snart jeg skjønte at dette kom til å gå bra, og jeg i tillegg ikke fikk lov til å gjøre noe, fikk jeg tid til å tenke, forteller Ole Kristian. Han ble da kjørt med nakkekrage til korntørkeekspert Jürgen Høie i Felleskjøpet.

– Jürgen hadde målene på låven og tegninger som han hadde diskutert med faren min. De planene viste ikke jeg noe om, sier Ole Kristian.

Bygging med gode lokale krefter

Innovasjon Norge ga tilsagn våren 2018, og byggestart ble satt i gang i juni 2018; Først med fjerning av innredningen i det gamle kufjøset. Bygginga har pågått i to år med stor egeninnsats. Siloer har blitt skrudd. Ressurspersoner i familien har bidratt med betongsaging, betongboring og sveising av ramme for selvbygget tippesjakt. R-betong i Rakkestad har levert betongarbeidene. En innleid lokal snekker har vært med på ombygging av låven. Betongdekket over fjøset er revet. Fjøsgulvet er kutta en meter fra veggen. Taket har fått ny bæring av stål og limtre. Veggene og kjellerveggene er forsterket med bjelker og støpte pilastre. Fra utsiden er det stort sett bare en ny kjøreport og et oppløft for elevator og kornfordeler som viser at det har skjedd noe med låven, sett fra fylkesveien, som går over tunet. På baksiden kommer to porter til og en ny kjørevei på en ny fylling av gammel betong. – Vi skal rive låvebrua og sminke bygget til slutt, sier Ole Kristian.

God layout i gammelt hus

- Det har vært arbeidskrevende. Samtidig var gulrota å få til et rimelig tørkehus uten kompromissløsninger. Vi har fått til en god løsning med den rimeligste transportveien for kornet og billige kubikkmetre med lagringsplass i standardsiloer fra Tornum på 3 x 6 og 3 x 3 meter uten å kjøpe på spesialmål. Om vi skulle bygd nytt, hadde vi bygd likt, mener Ole Kristian. I tillegg har han muligheten til å doble lagerplassen i et ubebygd rom som foreløpig blir redskapsrom. Men han vil vurdere behovet først. Utlastingscella har han droppa, for transportsystemet gir 60 tonn i timen. – Hadde blitt feil å bygge det, mens sjåførene ble sittende her å drikke kaffe for å få hviletida, sier han.

Vellykket igangkjøring

Ådne Kalvik fra Felleskjøpet har testkjørt anlegget tomt. Først for å sjekke at elektriker Per Anders Krogh fra El-geniet på Knapstad har montert alle motorer og fordelere i riktig retning. Så for å blåse ut gamle kvitteringer og gjenglemte klemskiver fra monteringen av 27 800 skruer. Til slutt er anlegget prøvekjørt manuelt med korn for å luke ut småfeil, samt kalibrere veieceller og tider for renkjøring. Og endelig for å lære opp Ole Kristian. Han hadde bare glemt én luke etter tomkjøringa, og fikk dermed teste å få korn på gulvet. Men det får vi egentlig ikke lov til å skrive.

VELLYKKET IGANGKJØRING: Elektriker Per Anders Krogh fra El-geniet på Knapstad, Ådne Kalvik fra Felleskjøpet og Ole Kristian Aasgaard foran sikringsskapet under igangkjøringa i august.

Varmt kjøkken og rimelig tørking av korn

VESTBY: Interessen for gårdsvarmeanlegg er så stor at Innovasjon Norges tilskuddspott var delt ut allerede i juni. Kornprodusent Helge Randem er blant dem som nå tørker korn og varmer opp bolighusene på gården med kvist og kvast fra jordekantene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FORNØYD: Kornprodusent Helge Randem synes det er tilfredsstillende å kunne tørke kornet ved hjelp av kvist og kvast fra jordekantene, samtidig som han sparer både lommeboka og miljøet.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, starter Helge Randem gjerne dagen med å glede seg over at han og kona Lise valgte å investere i flisfyringsanlegg for noen år siden.

- Jeg savner ikke å starte dagen med vedbæring og fem grader på kjøkkenet. Å kunne ha behagelig temperatur innendørs hele året er en luksus det er vanskelig å sette en kroneverdi på, sier Helge Randem. Ingeniøren, som fram til februar i år var daglig leder i Felleskjøpets datterselskap Grønt Maskin, har siden den gang vært heltidsbonde. Blant investeringene han har gjort på gården de seinere åra, er å legge til rette for flisfyring som varmekilde. I dag brukes flis som energikilde både i våningshuset, i kårboligen, på gårdsverkstedet og ikke minst i korntørka. Familien begynte for noen år siden med hjorteoppdrett, og er nå i ferd med å bygge gårdsslakteri. Også her skal bygget og varmtvannet varmes opp med flis.

- Vi hadde sentralfyring og vedfyring i bolighusene og et lite dieselaggregat i korntørka. Alt var klart for utskifting. Det var først da jeg skjønte at jeg ikke trengte to separate systemer, men kunne varme opp all bygningsmassen på gården med flisfyrt nærvarmeanlegg at det ble fart i oppgraderingsplanene, sier Randem.

Varmer hele gården

Biovarmeanlegget som Helge og Lise investerte i, består av en brenner og en akkumulatortank, som sammen med en mater for flis er plassert i et godkjent fyrrom i den gamle gjødselkjelleren på låven. - Vannet i tanken varmes opp til ønsket temperatur og distribueres derfra ut til korntørka, samt til radiatorer og gulv

INGEN ALTERNATIVVERDI: Trevirket som blir til flis, har ikke annen bruksverdi. – Jordveien må holdes ryddig uansett, men det blir selvsagt litt ekstra arbeid med å samle trevirket i hauger. Å leie flishugger koster tre–fem øre per kWh, sier kornbonden.

varmeløsninger i bygningene på gården, forklarer Randem. Anlegget hans har en kapasitet på 240 kWh. Det tilsvarer omtrent korntørkas behov, for når korntørka går er det lite annet varmebehov på gården.

Miljøvennlig og økonomisk

Randem er klar på at bioenergi, i tillegg til å være en miljøvennlig løsning som gjør at man kan utnytte gårdens egne ressurser, også er en økonomisk attraktiv løsning. Kornprodusenten driver planteproduksjon på rundt 1 000 dekar eid og leid areal, så han må uansett sørge for å holde jordveien rein. Randem har klippeaggregat på gravemaskinen, og når han har rydda jordekanter, legger han trær og kvist og kvast i hauger i jordekanten for å tørke. Industrianlegg kan gå på flis med over 50 prosent fuktighet, mens gårdsanlegget til Randem mister kapasitet hvis vannprosenten overstiger 35 prosent. Optimalt sett bør ikke fuktigheten overstige 25 prosent, har Randem erfart. Hvis han hugger om vinteren eller våren, lar han derfor trevirket ligge til neste høst før han leier inn en flishugger.

– Ett år hugde jeg om vinteren og brukte flisa i skuronna samme år, men det viste seg å være for kort tørketid. Da var fuktigheten 40-45 prosent og effektiviteten på tørkinga ble litt dårligere enn ønskelig, sier Randem. Det er vanskelig å sette en eksakt pris på hvor mye det koster å produsere flis selv, men Randem mener mye av arbeidet uansett måtte blitt gjort.

Stor interesse for klimarelaterte investeringer

I følge Olve Sælid, programansvarlig for Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram for fornybar energi og teknologi i landbruket, er det langt større interesse blant bønder for å gjøre klimarelaterte investeringer nå enn tidligere. I år var potten på 83 millioner tømt allerede i juni og da hadde 173 prosjekter fått innvilget støtte. – Vi tror den store pågangen skyldes at det i dag finnes mange gode eksempler på løsninger og gode erfaringer fra anlegg i drift. Vi ser spesielt at prosjekter der korntørker fornyes, er med på å gjøre bioenergi mer interessant. Både etterspørselen og rammene til programmet har økt jevnt de siste åra, sier Sælid.

– Det spørs selvsagt hvordan man regner, men jobben med å rydde jordekanter har jeg uansett, så det eneste ekstraarbeidet er å samle virket og flise det. Innleie av flishugging koster tre-fem øre per kWh. I perioder har jeg også fyrt med innkjøpt flis, som i dag koster 26–28 øre per kWh. Også det er betydelig rimeligere enn både gass og diesel. I dag koster gass 43 øre per kWh, mens diesel kostet i snitt 64 øre per kWh i 2019, oppsummerer Randem.

NÆRVARMEANLEGG: Et biovarmeanlegg består av en forbrenningsovn og en akkumulatortank. Vannet i tanken varmes opp og transporteres dit det skal brukes.

Flislager

Han legger til at hvis man skal hugge sin egen flis, må man også ha et flislager. Det trenger ikke være mer komplisert en ett tak, tre vegger og betonggulv, for å skåne flisa fra regn og snø. Selv har Randem en flissilo på 50 effektive kubikkmeter som anlegget mates fra.

– Jeg henter flis når det trengs. Når tørka går for fullt blir det ett til to lass i uka, mens det gjennom vinteren kan gå flere uker mellom hver gang jeg må fylle på.

Ti års nedbetaling

Anlegget kosta rundt en million kroner i innkjøpte komponenter og 600 000-700 000 kroner i innleid og egen arbeidskraft. Innovasjon Norge bioenergiprogram gir tilskudd på opptil en tredjedel av investeringen, begrenset oppad til en million kroner.

– Jeg regner med at anlegget er nedbetalt i løpet av åtte-ti år, men at levetiden på anlegget vil være minst 20 år, sier Randem, som anbefaler andre kolleger å sette i seg inn i mulighetene for å bruke grønn energi på egen gård.

Fornøyd med ny leverandør

Felleskjøpet og Grønt Maskin er nå eksklusiv forhandler av biovarmeprodukter fra østerriske Fröling i Norge.

Markedssjef Per Brun i Grønt Maskin er svært fornøyd med å ha fått verdens største leverandør av fliskjeler og tanker som leverandør.

– Sortimentet deres er bredt og spenner fra 7 kWh til 1,5 MWh. De er også helt i front på produktutvikling. Det er stor utvikling på styringssystemer nå til dags, og stadig mer kan enkelt styres via en app på telefonen. Siden Fröling er så store og har så lang erfaring, har de et helt annet opplegg på kursing og oppfølging enn vi er vant med, sier Brun.

fjør

Delta på Fjør 2020 webinarer!

Fjør 2020 webinarer

Fjør 2020 er arenaen for fremtidsbønder, hvor deling av kunnskap er i fokus. Webinarene vil være aktuelle for produsenter, rådgivere og andre tilknyttet fjørfebransjen. Webinarene er gratis og åpne for alle som melder seg på.

SKANN MEG

Les mer og meld deg på her; https://www.felleskjopet.no/ fjoer-2020

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Tid for årets kontroll av kraftfôrsiloen

Sjekk kraftfôrsiloen med jevne mellomrom, spesielt etter en varm sommer. Det forebygger muggvekst i siloen som i verste fall kan redusere produksjonsresultater eller helse i besetningen din. Tømmer og rengjør du siloen nå, kan du starte høsten med trygghet om at forholdene i siloen din sikrer deg fullt utbytte av kraftfôret du kjøper inn.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagsjef kraftfôr

Vi legger bak oss en sommer med to lengre varmeperioder i store deler av landet. Kraftfôrsiloene har derfor fått mye sol og varme i sommer med tilhørende temperaturstigning inne i siloene. I tillegg fører temperatursvingningene mellom dag og natt sensommer og høst med seg en høyere risiko for heng og varmgang i silo enn ellers i året. Vi oppfordrer derfor alle kundene våre til å tømme og rengjøre kraftfôrsiloene nå.

Fjern støv og gamle fôrrester

Støv kan legge seg på siloveggen, spesielt mot den kanten sola står og i toppen for de som ikke har utlufting. Hvis dette bygger seg opp over tid,vil du få et lag av gammelt fôr og fôrstøv som gir risiko for muggdannelse. Muggsopper kan danne giftstoffer som kan gi dårlig helse og dyrevelferd og forårsake stor skade i din produksjon. Siloene bør derfor rengjøres én til to ganger per år. Da bør fôrrester og støv fjernes og siloen inspiseres for skader innvendig.

Tørr rengjøring er best

Generelt anbefaler vi å bare bruke høytrykksluft eller kost for å få ut eventuelle rester. Vann bør kun brukes hvis det er absolutt nødvendig for å fjerne fôrrester, og da må man sikre god nok tid til opptørking. Dette er fordi et tørt miljø i siloen er det som gir best hygienisk kvalitet på kraftfôret.

Hvis en ønsker å desinfisere siloen kan dette gjøres med for eksempel Virocid som kan kjøpes på Felleskjøpet. Det er viktig at siloen er helt tørr før ny levering, slik at en ikke får heng

HØSTRENGJØRING: Kraftfôrsiloen bør rengjøres med høytrykksluft eller kost. Vann bør bare brukes hvis det er absolutt nødvendig. Foto: Camilla Mellemstrand.

som følge av fuktighet. Husk å fjerne rester du koster ned av siloen, dette kan ikke brukes som dyrefôr!

HMS i fokus

Vi vil også minne om farene ved denne type arbeid. Å stikke hodet inn nedenfra hvis det er heng i siloen, kan medføre stor risiko. Bruk et speil eller ta bilde med telefonen for å se om det er kraftfôr høyere opp i siloen før du går inn. Sikre deg godt hvis du skal klatre på utsiden av siloen.