Tente på Repro-systemet

Tente på ReProsystemet

TYNSET: Leif Sverre Løkken har tatt et stort steg fra båsfjøs til løsdrift med robot, RePro-teknologi og holdvurderingskamera. – Jeg tente tvert på RePro-systemet, sier han.

ROMSLIG: Nyfjøset er blitt romslig med eteplasser til alle, også til fire dyr i velferdsavdelingen. Leif Sverre Løkken tegnet grovskissen for byggingen selv, men har også hatt god hjelp av rådgivere. Thomas Tveråen i Felleskjøpet har vært sentral i valg av utstyr og mekanisering.

REPRO: I boksen på innsiden av døra i melkeroboten analyseres melkeprøvene for hormonet progesteron, som gir informasjon om kuenes reproduksjonssyklus. Løkken sier dette er til god hjelp ved inseminering. Tekst og foto: Håvard Simonsen

Etter en lang tenke og planleggingsfase satte Løkken skuffen på sin egen gravemaskin i jorda våren 2019 og begynte på det som nå er et flunkende nytt tilbygg med mye teknologi. Løkken driver med melk og kjøtt på gården Leteng sør for Tynset sentrum. På grunn av det som for et par år siden så ut til å bli en klar nedjustering i produksjonen, har han leid seg opp til en grunnkvote på 210 tonn. De opprinnelige planene var å bygge et fjøs med god plass til en produksjon på 160 tonn. Men i prosessen valgte han å forlenge tilbygget fra 15 til 20 meter, og fikk dermed enda bedre plass.

– Nå har jeg et fjøs til 200250 tonn, sier Løkken. Han klarte ikke å fylle 2020kvota på 223 tonn, men ligger bedre an med tanke på 2021. De økte forholdstallene de to siste årene ser han som svært gunstig når han nå har kapasitet og skal betale ned byggingen.

Stor egeninnsats

Løkken har lagt ned stor egeninnsats i utbyggingen. Som landbruksmekaniker liker han å skru, og han har også utført gravingen og mye av bygningsarbeidene. Han har imidlertid brukt eksterne leverandører til støping, reising og utvendig kledning. I følge ham selv har egeninnsatsen ført til at byggingen har tatt noe

«Det er rimelig stor overgang fra båsfjøs og kraftfôrøse til melkesystemet jeg har nå.»

Leif Sverre Løkken

Melkeprodusent

lengre tid, men han har holdt tidsskjemaet som ble satt opp. Det tok om lag ett år fra han startet å grave til kuene flyttet inn i mai 2020.

Egeninnsatsen har betydd mye økonomisk. Løkkens direkte utlegg for tilbygget og ombyggingen av det gamle fjøset er i underkant av 3,5 millioner kroner etter tilskudd og egeninnsats. Løkken anslår at han har lagt ned et drøyt årsverk i prosjektet.

Salgskonsulent Thomas Tveråen i Felleskjøpet, som har stått for leveransene av melkerobot, innredning og mye annet utstyr, berømmer Løkkens innsats. Ikke minst at han har klart å holde tidsfristene. Og Tveråen er ikke i tvil om at Løkken har kommet rimelig ut av utbyggingen.

V310 med RePro

Løkken var den femte i landet som tok i bruk RePro, den nye teknologien for registrering av brunst som kan benyttes i DeLavals melkerobot V310.

– Jeg visste ingen ting om RePro teknologien før jeg ble kjent med den på fagkonferansen Storfe 2019. Jeg bestemte meg der og da for at dette skulle jeg ha, koste hva det koste ville. Fruktbarhet har vært en utfordring i drifta i flere år. Samtidig vet vi at det betyr mye for økonomien i melkeproduksjonen å ha fruktbarheten på stell. Derfor er det veldig interessant å kunne måle brunst og insemineringstidspunkt. Jeg tente tvert på systemet, sier Løkken.

V310roboten sto klar da han flyttet inn, og i august ble den oppgradert med RePro.

Løkken har også installert holdvurderingskamera. Kukroppen blir filmet og fotograferer i 3D hver gang dyrene passerer kameraet, og holdet blir vurdert på en skala fra 1 (mager) til 5 (fet).

Med melkerobotene, ReProsystemet og holdvurderingskamera får Løkken en mengde informasjon og data som han tidligere ikke har hatt.

– Det er rimelig stor overgang fra båsfjøs og kraftfôrøse til melkesystemet jeg har nå. Jeg får massevis av data, så kunsten er å konsentrere seg om det som er nyttig, sier han, og understreker at han er i opplæringsfasen.

Ni av ti

ReProsystemet måler hormonet progesteron i en melkeprøve som tas ut når kuene melkes i roboten. Progesteronnivået viser hvor kua er i sin reproduksjonssyklus. På bakgrunn av målingene får man varsler om kuas brunst og anbefalt tidspunkt for inseminering. Systemet varsler også unormal brunst og drektighet.

– Dette er til stor hjelp for inseminering, men du må alltid kombinere informasjon fra teknologien med det du selv observerer i besetningen, poengterer Løkken.

– RePro gir oss et mye bedre grunnlag og jeg kan gi veterinæren mer opplysninger. Jeg har testet litt på kuer som var inseminert før vi tok i bruk RePro. Av ti kuer som RePro registrerte som drektige, konstaterte veterinæren drektighet hos ni av dem. Det tar jeg som bevis på at RePro er et godt hjelpemiddel, men at du aldri kan stole hundre prosent bare på teknologien. Det jeg har hatt aller størst nytte av så langt, er at vi langt tidligere fanger opp kuer som ikke er blitt drektige etter inseminering eller har en unormal brunstsyklus. Hvis det ikke oppstår en dropp i hormonnivået, gir systemet beskjed om at kua sannsynligvis er drektig etter 4050 dager. Etter hvert vil vi få god historikk og kan forske på hvert enkelt individ, sier Løkken.

Kuenes hold styrer fôringen

– Holdvurderingskameraet ser tendenser hos dyra lenge før du klarer å se det med det blotte øye. Utviklingen i holdet kan jeg for eksempel bruke til å foreta individuelle fôringstiltak og hjelpe hver enkelt ku gjennom den tunge perioden etter kalving når de er i energiubalanse. Det er veldig artig å følge med på holdet. Det gjelder bare å venne seg til å bruke dataen, sier Løkken. Han har støttet seg til råd fra DeLaval og Tine og sier at han sakte, men sikkert er i ferd med å komme inn i teknologien.

Snittet for holdet i besetningen hos Løkken er rundt 3,6. Han har imidlertid sett at sinkuer og kviger kan bli alt for fete siden de har hatt tilgang på samme grovfôr som melkekuene. Dette vil han rette på når han blir ferdig med å bygge sammen det gamle og nye fjøset.

– Da får jeg mulighet til å dele inn dyrene i 34 grupper. Da kan jeg variere fôringen på en måte jeg ikke har kunnet gjort før, sier han.

Mye grovfôr og god helse

– Målet mitt er å «ha litt å gå på» så jeg kan produsere melkekvoten på mest mulig egenprodusert grovfôr og minst mulig kraftfôr. Og like viktig er det å ha friske dyr. Jeg føler at jeg nå har mer enn nok data til å kunne følge opp besetningen og sørge for friske dyr. Høyest mulig avdrått er ikke noe mål i seg selv. Jeg er ikke ute etter å komme på adelskalenderen. Det gjelder å finne balansepunktet mellom ytelse, fôring og helse. Jo friskere dyr, jo bedre økonomi. Her synes jeg DeLaval har kommet med mange gode hjelpemidler den siste tiden, sier Løkken.

Salgskonsulent Thomas Tveråen i Felleskjøpet nikker samtykkende.

– Det høres veldig fornuftig ut. En god balanse bidrar til en langsiktig god økonomi. Det er artig å være med på å forme en arbeidsplass på denne måten, se at folk ser nytten av hjelpemidlene og teknologien og tar det i bruk. Det er viktig at man ikke kjøper «en haug» med ekstrautstyr, og ikke bruker det, sier han. Løkken har godt grovfôrgrunnlag med 410 dekar gras til slått og beite. Tallene fra Mjølkeøkonomi viser høyt

SELVGJORT: Løkken har bygd om og skrudd all innredning i gamlefjøset, der han har fått plass til sinkuer og kviger på ene siden og kalver på andre.

grovfôropptak, mens kraftfôrforbruket ligger på 2728 kg pr. 100 kg EKM. For tiden bruker han bare ett kraftfôrslag, Formel Elite 90. Ytelsen ligger rundt 9 400 kg EKM, som er om lag den samme som i det gamle båsfjøset.

– Målet er å komme godt under 25 kilo kraftfôr pr. 100 kilo EKM, kanskje under 20. Hvis ting klaffer, er det mulig. Jeg legger vekt på å gi nok kraftfôr når kuene har stort behov tidlig i laktasjonen, men også å være flink til å trappe ned så fort behovet er mindre. Her kan mer informasjon bidra til riktig fôring, sier Løkken.

Ikke råd til å rive

– Jeg så meg ikke råd til å rive det gamle og bygge alt nytt. Derfor har vi forsøkt å være kreative for å bruke de gamle driftsbygningene så mye som mulig i tillegg til nytt, forteller Løkken.

Hovedløsning ble å utnytte et gammelt plansilobygg. Den ene siloen er blitt fôrlager og fôrsentral. Den andre er brukt til melkeroboten, velferdsavdeling og kalvingsbinger som er bygd sammen med nybygget for løsdrift.

– Det er inspirerende å jobbe med folk og løsninger som gjør at du må tenke annerledes, sier Tveråen i Felleskjøpet.

Hovedfjøset har rom til 25 kuer med eteplasser til alle. På andre siden av roboten er det velferdsavdeling med fire ligge og eteplasser. Ombyggingen i det gamle fjøset har gitt rom til seks liggebåser til sinkuer eller store kviger og åtte liggebåser til kviger i insemineringsalder, i tillegg til kalver.

– Godt rom og eteplasser har vært viktig for meg helt fra starten av planleggingen, for å kunne ha et høyt grovfôropptak, sier Løkken.

Boost i hverdagen

Løkken mener helse og dyrevelferd er bunnplanken for å oppnå enda bedre lønnsomhet.

– Det har gitt meg en boost i hverdagen å se hvor trivelig dyrene har det når de siger rolig rundt meg, gnur seg mot kubørsten og legger seg på mjuke madrasser. Slik var det fra dag én i det nye fjøset. Det er den største plussen, sier han.

ALT PÅ IPAD: Løkken sparte penger på å droppe touchskjerm på roboten. All informasjon og styring er på iPad og telefon.

Oksene vokser godt på grovfôr

Leif Sverre Løkken fôrer fram alle egne okser og kjøper årlig 8-12 oksekalver fra en kollega. Det gir levering av 2025 okseslakt pr. år.

– Ombyggingen i gamlefjøset har gitt bedre plass til oksene. Vi får noen flere kalvinger, så målet er å øke antallet noe, forteller Løkken.

Han legger stor vekt på å fôre opp oksene på mest mulig grovfôr. Likevel oppnår han god tilvekst.

– Jeg har satt et tak på to kilo kraftfôr pr. dag til oksene. Tilveksten ligger på 605 gram pr dag. Gjennomsnittlig slaktevekt er 350-370 kg og oksene leveres rundt 18,5 måneders alder, forteller han.