5 minute read

Endelig resirkulert rundballeplast

Next Article
Har trua på Helmi

Har trua på Helmi

Fakta om resirkulert plast

Når man snakker om gjenvunnet plast bruker man i hovedsak to begreper, avhengig av hvor de resirkulerte materialene kommer fra.

Advertisement

PCR Post Consumer Recycled er gjenvunnet plast som allerede har vært ute i markedet. For eksempel jordbruksplast som blir nye plastprodukter. PIR Post Industrial Recycled er gjenvunnet fra produksjonen av et plastprodukt.

MER KLIMAVENNLIG: Den nye rundballeplasten, TrioWrap Loop, består av 30 prosent resirkulert materiale og har dermed 22 prosent lavere klimaavtrykk. Foto: Produsenten. Tekst: Jan Håvard Kingsrød, Forretningsområdesjef

Til årets grasslått kan du for første gang kjøpe rundballeplast av resirkulert materiale. 30 prosent gjenvunnet materiale reduserer strekkfilmens klimaavtrykk med 22 prosent.

TRIOWRAP LOOP – Endelig kommer resirkulert rundballeplast

Gjenvinning og resirkulering av ressurser er nøkkelen til et bedre klima. Konvensjonell rundballeplast er produsert av polyetylen fra fossilbaserte kilder som olje og gass. Med bakgrunn i samfunnets og landbrukets egne klimamål, må både landbruket og resten av samfunnet gå mot en sirkulær bruk av materialer.

Avhengig av etterspørsel

Skal gjenvinning fungere, må det finnes etterspørsel etter gjenvunnet materiale, slik at innsamlede produkter gjenbrukes i nye produkter. TripWrap Loop med 30 prosent andel resirkulert plast, vil øke etterspørselen etter innsamlet materiale. TrioWrap Loop består fortsatt av polyetylen. 25 prosent av materialene i hver rull har vært brukt i andre forbrukerprodukter tidligere, resten av den resirkulert plasten er gjenvunnet svinn fra produksjonen. Det har vært en utfordring å gjenvinne produkter som allerede har vært på forbrukermarkedet, men med ny teknologi og kunnskap, er det nå mulig å bruke denne typen resirkulert plast. Det er den høye andelen resirkulert forbrukerplast som gjør at denne rundballefilmen har 22 prosent mindre klimaavtrykk enn konvensjonell rundballeplast.

Like bra kvalitet

Ett av hovedkravene ved utviklingen av TrioWrap Loop har vært å ikke gjøre kompromisser på kvaliteten. Den miljøvennlige og resirkulerte strekkfilmen skal i like stor grad som den konvensjonelle, fungere i pakkemaskinen og bevare surfôrets kvalitet. Har du brukt TrioWrap tidligere kommer du til å kjenne igjen TrioWrap Loop. Den er utviklet på samme måte og testet grundig i praktisk bruk for å sikre at den klarer de krav som stilles til en Premium strekkfilm. Tester i ulike markeder i 2020sesongen viser at uavhengig av type maskin eller ballformat, oppfyller Trio Wrap Loop disse kravene. Produktet kan brukes både på rundballer og firkantballer og på grovfôr med høy eller lav tørrstoffprosent. Produktet er svakt grønn, nesten mot hvit og vil dermed fortsatt ha god evne til å reflektere sollys.

Kan gjenvinnes

TrioWrap Loop er hundre prosent gjenvinnbar og skal håndteres på samme måte som øvrig strekkfilm. Dette betyr at den skal samles inn og gjenvinnes på nytt igjen. Felleskjøpet har begrenset tilgang til dette produktet til 2021sesongen. Om du ønsker å teste ut produktet og dermed redusere klimaavtrykket på din gård, ta kontakt med en av Felleskjøpets butikker.

Kampanje på såfrø I januar og februar har Felleskjøpet kampanje på såfrø. Bestill nå, så får du årets laveste priser.

Fornying av eng gir god grovfôrøkonomi

Prosjektet Grovfôr 2020 har gitt engdyrkinga i Norge et løft, men det er fremdeles nok gammal eng å ta av til fornying også i 2021. Bruk innetida til å planlegge fornying av enga di nå.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer Felleskjøpet Agri

KORT OMLØP: Forsøk viser at grasavlingene kan bli nesten halvert i sjette engår. Vil du ha høye grovfôravlinger bør du derfor legge om enga hvert tredje-fjerde år.

Korte engomløp er den sikreste måten å opprettholde avling og fôrkvalitet. Enkelte forsøk har vist at avlinga kan bli nesten halvert i sjette engår. Derfor bør enga legges om oftere, helst hvert tredje til fjerde år. Det kan også være et alternativ å så inn nytt frø i enga. Raigras er den grasarten som har vist best evne til å etablere seg ved innsåing i eng, men vinterherdigheten kan være en utfordring. Raigras overvintrer relativt godt første vinteren. Det er derfor viktig å ha en strategi som sikrer nye planter hvert år. Skal en lykkes med en innsåingsstrategi bør en derfor starte å så inn flerårig raigras alt i første engår og fortsette hvert år så lenge enga blir liggende.

Kvaliteten avtar

Det er ikke bare avlinga som blir redusert utover i engåra, men også kvaliteten på enga. I de første årene er artssammensetningen i enga om lag slik den er i frøblandingen som ble sådd, men etter hvert endrer det seg sterkt. Raigras og timotei er de første kulturgrasene som går ut. Engsvingel kan henge noe bedre med, men har ikke god nok evne til å fylle plassen etter raigras og timotei. Blir enga eldre enn femseks år, går også engsvingelandelen sterkt ned. Det som kommer inn og overtar er ofte kveke. Kveke gir for liten avling, og det er vanskelig å finne riktig høstetidspunkt når den gror sammen med andre grasarter for å få tilfredsstillende grovfôrkvalitet.

Viktig med rett plassering av frøet

Å fornye eng kan være arbeidskrevende. Det er derfor viktig med godt arbeid, slik at gjenlegget blir vellykket og enga får en god start. Frøet trenger luft, varme og fuktighet for å spire. Dyp såing gir som regel den beste spireråmen, men luft og varme avtar med dybden. For dyp såing fører til at mye av opplagsnæringen i frøet går med til å få spiren over bakken og etableringen blir langsom. Sein etablering kan åpne for konkurranse fra tunrapp og annet ugras. Svake spirer kan også ha så lite kraft at de ikke kommer opp, og enga blir tynn. For grunn såing gir dårlig kontakt med jorda og frøet kan bli liggende uspirt, eller først spire når det er tilstrekkelig med fuktighet. Grunn såing kan føre til at nyspirte planter tørker ut og går til grunne.

Bekjemp ugras

En frøblanding inneholder både store og små frø. I de fleste tilfeller vil det være riktig å ta hensyn til det minste frøet som skal såes grunnest. En praktisk anbefaling vil være å så frøet på én centimeters dybde. Jevn sådybde kan en oppnå ved å tromle både før og etter såing. Det sikrer også god råmetilgang.

Det finnes alltid mye ugrasfrø i jorda. Etter jordarbeiding er det ikke bare den sådde frøblandinga som får gode spireforhold. Det gjør også ugraset som spirer fra frøbanken. God ugraskontroll, oftest med kjemiske midler er viktig for å få et godt og ugrasreint gjenlegg.

This article is from: