Har trua på Helmi

SÅKORNDYRKEREN: Ole Johan Bjørnøe i Lågendalen med hveteåkeren 15. juli 2020. Noen kjenner han også som vannskikjøreren fra Kvelde, som i alt har 43 NM-seiere i slalåm, hopp, trick og kombinert.

Såkorndyrkerne Ole Johan Bjørnøe og OddArne Evju i Lågendalen i Larvik har gode erfaringer med den tidlige finske vårhveten Helmi.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Siri Grønnerød Helmi er tre dager tidligere enn Bjarne og litt over i avling. I 2020 var tilgangen begrenset, men i 2021 regner såkornfagsjef Finn Bjørnå i Felleskjøpet med å kunne tilby ca. 150 tonn såkorn av sorten til norske korndyrkere. Dette kornet ligger nå hos Bjørnøe, og det sendes til Holstad for rensing og ThermoSeedbehandling når bestillingene tikker inn.

– Jeg har ikke fått veid avlinga enda, så jeg ville ikke gå ut med avlingstall, sier Ole Johan Bjørnøe. – Mye er dyrket på smålapper med mye kanteffekt. Men på det beste arealet måtte jeg senke farten på skurtreskeren for at elevatoren skulle klare å holde

PERLER: Helmi på finsk betyr perle. Hele avskalla og polerte korn blir ofte kalt perler og Helmi har runde korn som kan passe til det.

Dyrkingsnotater fra Ole Johan

3 tonn biorest fra Greve Biogass blanda med grisemøkk ble spredd med slangespreder og nedfelt før vårpløying og harving, ferdig 3. april. Det ble sådd ca. 25 kg Helmi etter dreieprøve i perioden 4. – 15. april med 30 kg 27-0-0 NS-gjødsel. Bjørnøe bytter til Sulfan neste år for å få mer svovel. 22 kg NS-gjødsel ble gitt 9. mai. Sturing på et jorde pga. nematode. Sprøyta mot ugras 25. mai med 25 ml Pixxaro og 1,5 gram Express Gold. Ugrassprøytinga ble litt tidlig med kald vår og ujevn ugrasspiring. Sprøyta med 25 ml Trimaxx stråforkortingsmiddel 11. juni, og mot sopp 26. juni ble det brukt 50 ml Delaro og 50 ml Proline. Det ble ikke observert insektsangrep og ikke sprøyta mot insekter. Treskedato er ikke notert. Fikk ikke noe regn i treskinga. Noen toppkorn var tunge å få treska av akset, så treskeren burde egentlig blitt justert for det.

Dyrkingsnotater fra Odd-Arne

Noe av den gode avlinga kan forklares med god forgrødeeffekt fra potet året før, og god arrondering på to store flate jorder med siltig sand ned mot Lågen med lite kanteffekt. Etter harving ble åkrene sådd 8. - 15. april med 23 kg såkorn og 13 kg N grunngjødsling i gjennomsnitt. Kombinert ugrassprøyting og stråforkorting ble gjort 21. mai med 25 ml Pixaro, 1,5 gram Express Gold og 80 ml CCC på den tyngste jorda med størst avlingspotensial. På resten ble det bare sprøyta tilpassa ugraset med Ariane S, Express SX og klebemiddel. Noe ble også sprøyta 27. mai. 9. juni ble alt overgjødsla med Yara Bela, stort sett i stadium 37-39, fra flaggbladet så vidt synlig til helt utrullet. 10. juni ble det flekksprøyta med stråforkortingsmiddel, noe Moddus og noe Cerone. I ettertid ble det mer soppangrep der det var brukt Cerone, mindre etter Moddus og best etter CCC. På grunn av soppangrepet ble det 24. juni sprøyta med 75 ml Aviator Xpro og 18 ml Proline. Det var merkbart mørkere åker pga. soppangrep i usprøyta ruter, og noen legdeflekker hvor det ikke var stråforkorta, men Helmi er ikke like vaklevoren som Mirakel, som må stråforkortes, sier Odd-Arne Evju. Det ble ikke oppdaga insektangrep eller sprøyta mot insekter. – Jeg dyrker gjerne Helmi ett år til. Men så blir det noe annet, for vekstskiftets del, sier deltidsbonden.

unna for kornstrømmen, sier såkorndyrkeren. Han hadde 477 kilo i snitt på Zebra vårhvete med 13,5 prosent fuktighet levert til såkorn i 2019. I tørkeåret 2018 ble det 380 kilo per dekar etter 1 000 timer på vanningstraktoren.

Har tro på Helmi

Jeg har et lite område med korncystenematoder etter mange år med hvete etter hvete. Jeg så at hveten stura der i en periode i vår. Ellers har jeg ikke hatt noen problemer verken med insekter eller sopp, og bare litt legde. Åkeren var veldig fin, og jeg har trua på Helmi, sier Ole Johan Bjørnøe, som fortsetter med sorten i 2021. Han har vært kornbonde siden 2000 og såkorndyrker siden 2018. Gården Gjønnes har drøye 500 dekar dyrka jord fordelt på 23 skifter med alt fra sand til stiv leire. Den beste jorda er også flomutsatt når Lågen kommer opp Gjønnesbekken. 250 dekar er satt av til såkorn. Bjørnøe dyrker også rug og potet, og en del av jorda leies ut til gulrotproduksjon. Bjørnøe har et enkelt vanningsanlegg til poteten, men en del av såkornarealet ble også vanna noe i år. – Burde egentlig vanna mer, sier han.

Nesten en perle

Også OddArne Evju er fornøyd med den nye sorten. Helmi gir god avling med store korn. Den er tidlig og lettere å dyrke enn Mirakel. Men den trenger soppsprøyting, sier såkorndyrkeren. Nå er vi innlandet i Vestfold i gamle Lardal kommune, hvor landbrukskontoret opererer med et snitt på 430 kilo per dekar på hveten. Jeg fikk 595 kilo per dekar nedtørka til 13 prosent, sier OddArne Evju, som er andregenerasjons såkorndyrker og Felleskjøpets produktansvarlige for korntørker. Varmluftstørka, en Tornum TS2, og kaldluftstørka som vanligvis brukes som buffer i treskinga, ble lite brukt i år. For det var fint vær både under modninga, og da OddArne treska 209 dekar med Helmi med 13 – 17 prosent vann i perioden 11. – 19. august. Hans 123 tonn Helmi med hektolitervekt på 81 og spireprosent på henholdsvis 97 prosent beisa og 95 prosent ubeisa skal til Felleskjøpets såkorndyrkere for videre oppformering.

Norske bønder finansierer utviklingen av nye kornsorter

Det dyrkes mer norsk korn i Finland enn i Norge. Men det er norske bønders kjøp av sertifisert såvare som betyr mest for finansieringen av norsk planteavl.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

NY SORT: Havreforedler Trond Buraas i Graminor på Bjørke med den nye havresorten Ridabu.

Når norske bønder kjøper sertifisert såkorn, er de med på å sikre foredling av nye og stadig bedre sorter. Sortsavgiften, som er inkludert i prisen på sertifiserte såvare, er viktig for finansieringen av det langsiktige utviklingsarbeidet med å utvikle kornsorter egnet for norske vekstforhold, sier marked og produktsjef Stig Rune Lunde

Herbrandsen i Graminor.

Sortsavgifter er viktig for norsk foredling

For de nyeste kornsortene utgjør sortsavgiften om lag en femtiøring pr. kg såkorn, og sortsavgifter bidrar til om lag halvparten av Graminor sin finansiering. Disse avgiftene sikrer at Graminor kan tilby 12 nye sorter av hver kornart hvert år; sorter som gir litt bedre avling, som har litt mindre legde og som er litt mindre mottakelige for angrep av sopp og andre skadegjørere.

Fra en ny kryssing av to kornsorter går det 1215 dyrkingssesonger med utvalg og oppformering før en ny sort kommer på markedet. Kornforedlingen utføres av kornforedlere, doktorgradskandidater, teknikere og sommervikarer. I tillegg bidrar administrasjon og forsknings og utviklingsprosjekter til utvikling av foredlingsprogrammene. Graminor har i alt 34 årsverk, og har i tillegg til korn og engvekster også foredlingsprogrammer for potet, frukt og bær. Graminor er eid av staten (34,0%), Gartnerhallen (4,8%) og de to såkornleverandørene; Felleskjøpet Agri (36,7%) og Strand Unikorn (9,4%). Statens tilskudd over jordbruksavtalen, som utgjør en tredjedel av finansieringen, dekker sortsutviklingen på foredlingsprogrammer som i dag ikke er kommersielle.

Norske sorter lønner seg

Norske sorter tilpasset norsk klima lønner seg, sier Herbrandsen. NLR Innlandet viste nylig svært gode avlingstall for de nye sortene Ridabu havre og Betong vårhvete. Begge er nå i oppformering. Havresorten Vinger utmerket seg i SafeOatsprosjektet som ekstra sterk mot de to fusarium soppene som produserer DON og HT2/ T2, sier markedssjefen. Han peker på at de norske 6radssortene har over 90 prosent markedsandel her i landet. Vårhvetesortene og de norske havresortene fra Graminor har over 60 prosent av markedet.

Graminor har i mange år lagt hovedvekten på foredling av 6radsbygg, havre og vårhvete. For rug og høsthvete er det ingen norsk foredling så utviklingen består i å teste ut utenlandske sorter under norske vekstforhold. I 2014 starta fordeling av tidlig 2radsbygg. De to første 2radssortene er med i verdiprøvinga, og særlig en ser svært lovende ut. De nye sortene testes tre år i offisiell verdiprøving før de blir godkjent for markedet av plantesortsnemda og den egentlige oppformeringa kan starte.

Norske sorter i utlandet bidrar

Finland er det største markedet for Graminorsorter utenfor Norge. Tidlige 6radsbygg og havre med god avling er populære i Finland. I 2019 ble det dyrket norske kornsorter på et større areal i Finland enn i Norge. Sortsavgift fra Finland er også en viktig bidragsyter til Graminors inntekter. Norske bønder kan bruke eget såkorn uten å betale avgift til sortsforedleren. Det er en rettighet som ikke finnes i så mange andre vestlige land, der det er vanlig at det blir betalt halv avgift til foredler ved bruk av eget såkorn.

Graminor foredler mer enn korn

Det finske markedet har også vist interesse for Graminor sine engvekster. I år er både timotei Liljeros og rødkløver Gandalf tatt i oppformering i Finland. Mest eksotisk er pæresorten Celina, som er utvikla på Njøs frukt og bærsenter i Leikanger på oppdrag for Graminor. Celina er planta i Europa, SørAfrika og Australia.

Justering av basispriser for norsk korn

Prisen på matkveite vart heva med ett øre, medan bygg og havre vart redusert med to øre per kilo frå nyttår i prisprognosen frå Norske Felleskjøp.

Tekst: Sindre Flø, fagsjef markedsregulering Norske Felleskjøp

3. juni 2020 publiserte Norske Felleskjøp første sesongprognose for basisprisar ved prisnoteringsanlegga i sesongen 2020/2021. Prognosen for tilgang av korn per november ga grunnlag for å vurdere leveringsmønsteret og prisuttaket for sesongen.

Norske Felleskjøp gjorde 27. november følgjande endring i gjeldande prisprognose: • Basispris for matkveite vart heva med 1 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 4 i 2021. • Basispris for bygg vart redusert med 2 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 10 i 2021. • Basispris for havre vart redusert med 2 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 10 i 2021.

Prisendringane vart gjort for å oppnå noteringspris for sesongen mest mogleg i samsvar med målpris. Oppdatert pristabell er publisert på fk.no, og basisprisane vert offentleggjort kvar veke i Bondebladet. Lokale kornpriser for Felleskjøpet Agri i sesongen 2020/21 vert lagt ut på felleskjopet.no under Korn og kornmottak.