Riktig fôring gir enklere kalvinger

Det nærmer seg en ny sesong for vårkalving, og forberedelsene er godt i gang. Uavhengig av rase og intensitet i drifta er første bud å få fram en frisk kalv, og samtidig forberede neste sesong. Resultatet påvirkes av valgene som tas i fjøset hver dag, og vi skal her se på noen forhold som har stor påvirkning på økonomien i ammekuproduksjon.

Tekst: AnnLisbeth Lieng, Fagsjef drøv, Felleskjøpet Agri

En stor andel av norske ammekyr skal kalve før sommeren. Det betyr at svært mange nå begynner å gjøre klart til kalving. Målet er å få fram en frisk kalv til avvenning, enten til salg, påsett eller videre framfôring. Mye av grunnlaget er allerede lagt med fôring fra innsett, grupperinger og justering av hold.

Riktig hold er essensielt

Hold på dyra er den viktigste styringsparameteren vi har for ammekua. Det gir oss en indikasjon på hvordan fôringa har vært og hvordan den bør tilpasses framover. Fôrkostnaden utgjør en stor andel av de variable kostnadene i produksjonen, og rett fôr til rett tid virker inn på sluttresultatet. Råd for hold er tydelig og blir underbygget av forskningsresultater. Et middels hold – ikke for tynn og ikke for feit – er det beste for mor, kalv og bonden. Når det nærmer seg kalving, bør holdet være stabilt de siste seks ukene før kalving. Ei ku som kalver tidlig på vinteren bør ha et noe høgere hold enn ei som kalver tett opp mot beiteslipp. Generelt kan du sikte på tre holdpoeng rundt kalving. Når forskere skal vurdere effektiviteten

RIKTIG HOLD: Ammekuas hold påvirker sannsynligheten for kalvingsvansker. Feite kyr er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen, som kan gi utfordringer. Foto: Camilla Mellemstrand

i ammekuproduksjonen ser man blant annet på parameter som kalvingsintervall, kalvedødelighet og kalvingsvansker. Egenskapene kan være påvirket av avl og arvbarhet, men vil også ofte påvirkes av hvordan oppgaver løses på gården. Man ser tydelig store variasjoner i produksjonsresultatene i årsrapporten fra storfekjøttkontrollen – og det indikerer at det er muligheter for forbedringer hos mange.

Kalvingsvansker

I 2019 ble det i Storfekjøttkontrollen registrert totalt 7,3 prosent kalvingsvansker. I 4,6 prosent av tilfellene ble det registrert noe kalvingsvansker, mens det i 2,7 prosent av tilfellene ble registrert store kalvingsvansker. Utfordringer ved kalving kan gi alvorlige konsekvenser både for ku og kalv. Det er flere årsaker til kalvingsvansker. Mangel på mineraler og vitaminer kan være en årsak. Mange av makromineralene har viktige funksjoner knyttet til skjelett, nerver og muskler. En underdekning eller ubalanse i tilgangen kan påvirke muskelfunksjoner – og dette igjen kan gi utfordringer under kalving. Pluss produkter som har Totalstempel til storfe bør derfor være en del av rasjonen gjennom hele vinteren. Fram mot kalving kan Pluss Ammeku eller Pluss Sinku benyttes, avhengig av tidligere erfaringer og mineralinnholdet i grovfôret.

Holdet virker også inn på risikoen for kalvingsvansker, og da er det først og fremst feite kyr som er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen som kan gi utfordringer. Den siste tiden fram mot kalving er det for seint å justere på holdet. Dette må følges opp helt fra innsett. Et grovfôr med lavt energiinnhold, som er høgt på fiber fungerer godt på ammekua. Dette vil kunne være lavt på protein, spesielt fram mot kalving. Formel Ammeku Konsentrat er spesielt godt tilpasset ammekua, med lavere energiinnhold, samtidig som det har høgt innhold av protein, mineraler og vitaminer. Ser vi på kviger er disse ofte mer utsatt for kalvingsvansker, og da særlig kviger som er tidlig paret eller lite utviklet. Tvillingfødsler er også mer utsatt, så ventes tvillinger kan det være god praksis å følge ekstra med på disse.

Kalvedødelighet

Det er vist at kalvingsvansker gir ca. tolv prosent økt risiko for kalvedød.

Kalvedødelighet registreres både som dødfødsler og død før 180 dager. Årsrapporten 2019 viser at 3,4 prosent av kalvene ble født døde, mens 4,1 prosent kreperte innen 180 dager. Hver kalv som er dødfødt eller kreperer gir utgifter uten inntekt på gården og virker sterkt inn på økonomien. Fødselsvekt og drektighetslengde virker også sterkt inn på kalvedødelighet. Ser vi på fôringa er det holdet som virker mest inn. Både høgt og lavt hold har en negativ effekt. Andre viktige faktorer er bruk av kalvingsbinge, oppfølging av kalving og ikke minst bondens ferdigheter.

Livsviktig råmjølk

Råmjølk til kalven, inntatt tidlig og av god kvalitet, styrker kalvens overlevelsesevne. Kalven er avhengig av et godt passivt immunforsvar de første ukene og dette avhenger av råmjølka. Evnen til opptak er best de første fire timene etter kalving, og reduseres raskt det første døgnet. Norske forsøk på mjølkeku viser at det er stor variasjon på kvaliteten på råmjølka. Selv om kjøttfe ser ut til å produsere en bedre råmjølk enn mjølkekua, er det vist i undersøkelse at kun 30 prosent av kjøttfekalvene, hadde tilstrekkelig nivå av immunglobuliner i blodet. For lavt nivå kan være et resultat av for seint opptak, for lav kvalitet på råmjølka, for lite råmjølk eller en kombinasjon av disse. Oppfølging av råmjølk er med andre ord en god investering. Har du ikke tilgjengelig fryst råmjølk kan Pluss råmelkserstatter være et alternativ for ekstra tilskudd til kalven. I tillegg vil en konsentrert kalvingsperiode redusere smittepresset og ha en positiv effekt. Det er vist reduksjon i dødelighet før avvenning med kortere kalvingsperiode – og dette krever at kua tar seg ny kalv til rett tid.

Kalvingsintervall

En konsentrert kalvingsperiode krever god kontroll på kalvingsintervallet, både for eldre kyr og kviger. Skal kviger inn i samme periode som resten av besetningen, bør innkalvingsalder ligge på 24 måneder. Kalvingsintervallet bør ikke bli for høgt, og med et mål om tolv måneders kalvingsintervall, må kua ta seg ca. 80 dager etter kalving. Negativ energibalanse etter kalving gir utsatt brunst. Bytte av grovfôrkvalitet til et tidligere slått grovfôr og tilleggsfôring med kraftfôr kan være nødvendig. Unge kyr og førstegangskalvere som fortsatt er i vekst, vil ha behov for dekning både til kalven og for tilvekst. Holdet på dyra påvirker også syklusen for ny brunst. Er holdet for lavt kan en energirik rasjon etter kalving hjelpe kua å komme i normal brunst. Normalt vil kua komme i brunst 5080 dager etter kalving, og dermed ha to til tre brunster å ta seg kalv på. For å sikre at kua tar seg, bør energidekningen være på plass også etter parring.

Grunnlaget er lagt

Mange besetninger er inne i siste tredjedel av drektigheta, og mye av grunnlaget er lagt. For å klare anbefalingene med å ha et stabilt hold kan det være nødvendig å gjøre endringer allerede nå. Både energi og proteinbehovet øker fram mot kalving – og er det ikke muligheter for å dekke dette med et godt grovfôr, må kraftfôr vurderes. Etter kalving vil energibehovet være omtrent det dobbelte av vedlikeholdsbehovet. Fôr etter holdet og grupper dyra for å tilpasse fôringa på de enkelte gruppene.

Lykke til med årets kalvinger!