FÔRING
Riktig fôring gir enklere kalvinger Det nærmer seg en ny sesong for vårkalving, og forberedelsene er godt i gang. Uavhengig av rase og intensitet i drifta er første bud å få fram en frisk kalv, og samtidig forberede neste sesong. Resultatet påvirkes av valgene som tas i fjøset hver dag, og vi skal her se på noen forhold som har stor påvirkning på økonomien i ammekuproduksjon.
RIKTIG HOLD: Ammekuas hold påvirker sann synligheten for kalvingsvansker. Feite kyr er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen, som kan gi utfordringer. Foto: Camilla Mellemstrand
Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef drøv, Felleskjøpet Agri
E
n stor andel av norske amme kyr skal kalve før sommeren. Det betyr at svært mange nå begynner å gjøre klart til kalving. Målet er å få fram en frisk kalv til avvenning, enten til salg, påsett eller videre framfôring. Mye av grunnlaget er allerede lagt med fôring fra innsett, grupperinger og justering av hold. Riktig hold er essensielt Hold på dyra er den viktigste styrings parameteren vi har for ammekua. Det gir oss en indikasjon på hvordan fôringa har vært og hvordan den bør tilpasses framover. Fôrkostnaden utgjør en stor andel av de variable kostnadene i produksjonen, og rett fôr til rett tid virker inn på sluttresultatet. Råd for hold er tydelig og blir underbygget av forskningsresultater. Et middels hold – ikke for tynn og ikke for feit – er det beste for mor, kalv og bonden. Når det nærmer seg kalving, bør holdet være stabilt de siste seks ukene før kalving. Ei ku som kalver tidlig på vinteren bør ha et noe høgere hold enn ei som kalver tett opp mot beiteslipp. Generelt kan du sikte på tre holdpoeng rundt kalving. Når forskere skal vurdere effektiviteten
32
SAMVIRKE
#01 2021
i ammekuproduksjonen ser man blant a nnet på parameter som kalvingsintervall, kalvedødelighet og kalvingsvansker. Egenskapene kan være påvirket av avl og arvbarhet, men vil også ofte påvirkes av hvordan oppgaver løses på gården. Man ser tydelig store variasjoner i produksjonsresultatene i årsrapporten fra storfekjøttkontrollen – og det i ndikerer at det er muligheter for forbedringer hos mange. Kalvingsvansker I 2019 ble det i Storfekjøttkontrollen registrert totalt 7,3 prosent kalvings vansker. I 4,6 prosent av tilfellene ble det registrert noe kalvingsvansker, mens det i 2,7 prosent av tilfellene ble registrert store kalvingsvansker. Utfordringer ved kalving kan gi alvorlige konsekvenser både for ku og kalv. Det er flere årsaker til kalvingsvansker. Mangel på mineraler og vitaminer kan være en årsak. Mange av makromineralene har viktige funksjoner knyttet til skjelett, nerver og muskler. En underdekning eller ubalanse i tilgangen kan påvirke muskelfunksjoner – og dette igjen kan gi utfordringer under kalving. Pluss- produkter som har Total-stempel til storfe bør derfor være en del av rasjonen
jennom hele vinteren. Fram mot g kalving kan Pluss Ammeku eller Pluss Sinku benyttes, avhengig av t idligere erfaringer og mineralinnholdet i grovfôret. Holdet virker også inn på risikoen for kalvingsvansker, og da er det først og fremst feite kyr som er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen som kan gi utfordringer. Den siste tiden fram mot kalving er det for seint å justere på holdet. Dette må følges opp helt fra innsett. Et grovfôr med lavt energiinn hold, som er høgt på fiber fungerer godt på ammekua. Dette vil kunne være lavt på protein, spesielt fram mot kalving. Formel Ammeku Konsentrat er spesielt godt tilpasset ammekua, med lavere energiinnhold, samtidig som det har høgt innhold av protein, mineraler og vitaminer. Ser vi på kviger er disse ofte mer utsatt for kalvingsvansker, og da særlig kviger som er tidlig paret eller lite utviklet. Tvillingfødsler er også mer utsatt, så ventes tvillinger kan det være god praksis å følge ekstra med på disse. Kalvedødelighet Det er vist at kalvingsvansker gir ca. tolv prosent økt risiko for kalvedød.
