Samvirke 1 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#01 Januar 2021

Byggeprosess på skinner Sju måneder etter det første byggemøtet kunne Kristin Øverland og Svein Rian melke kyrne i helt nytt fjøs. Med god hjelp fra Felleskjøpet og Steinar Myhre AS kom de seg velberget gjennom bygge­ prosessen. side 18-21

SATSER STORT I MIDT-NORGE

KRAFTFÔRFAKTA TIL FOLKET

HELNORSK FÔR TIL KYLLINGER

De neste fem åra skal Felleskjøpet gjøre store investeringer på kraftfôr­ fabrikker og kornmottak i Trøndelag.

Arne Hjeltnes mener kraftfôr har et ufortjent dårlig rykte. Nå lager han filmer for å knuse kraftfôrmyter.

Einar Høstbjør tester nytt kraftfôr der importert soya er erstattet av norsk­ produserte erter og åkerbønner.

side 6

side 28

side 34

Nytt sortiment

Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr Ønsker du god lønnsomhet, topp tilvekst, det beste fôrforbruket og en frisk og rask gris?

Da er Format smågrisfôr det beste valget.

Vårt nye Format smågrisfôr har næringsinnhold tilpasset dagens gris. Forbedringene er basert på internasjonal forskning og støttet opp av egne forsøk på norsk gris.

NYTT Format smågrisfôr: • Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris • Kvikk 1 – for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#08 2020

Samvirke

#01 Januar 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Langsiktig eierskap lønner seg

V

i har lagt et år mange helst skulle vært foruten bak oss.

Alle har kjent på utryggheten og begrensningene pande­ mien har skapt i hverdagen vår. 2021 fikk også en tragisk inngang for alle de som ble berørt av det store jordraset på Gjerdrum i romjulen. Nesten ufattelig å ta innover seg, men også en alvorlig påminnelse om hvor små vi blir om naturkreftene for alvor rører på seg.

Heldigvis har vi mye å se frem til i Felleskjøpet i det nye året. Første uke i januar ble vår nye konsernsjef Svenn Ivar Fure presentert. Svenn Ivar, som er ­oppvokst på et mindre melkebruk i Stryn, vil tiltre i jobben innen 1. juni.

Han kommer fra NorSun, en ledende aktør innen solindustrien, og har også mange års erfaring fra Aker Solution.

Styret i Felleskjøpet Agri er svært fornøyde med at Svenn Ivar har takket ja til stillingen som konsernsjef. Vi er trygge på at han med sin bakgrunn og relevante erfaring vil fortsette det viktige arbeidet med å utvikle Felles­ kjøpet i fellesskap med den norske bonden. Svenn Ivar er svært opptatt av rollen vår som selskap og hvordan vi gjør det mulig for norske bønder å drive matproduksjon over hele Norge, og slik skape store verdier for samfunnet. Han er en ­industribygger og er svært opptatt av at vi må ha konkurransedyktige og norskeide selskaper i landet vårt.

Eierskap er noe som interesserer de fleste i landbruket og det bringer meg over på en annen viktig begivenhet, nemlig nok

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

15.01.2021

et jubileum for Felleskjøpet. Det er ikke mange virksomheter som får oppleve å drive i så mange år. Vi kan nemlig i år se tilbake på 125 års sammenhengende virksomhet, og hele tiden med samme eiermodell og samme formål – å skape verdi for bonden på kort og lang sikt. Jeg tror eierskapet og betydningen vi har for den enkelte bonde, har vært ­avgjørende for at vår historie fortsatt varer ­etter Kai Møllers fremsynte etablering av ­Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening i 1896. Å forvalte en slik arv er et stort ansvar som hele styret og ledelsen i ­Felleskjøpet tar svært alvorlig, og vi har jobbet aktivt med dette gjennom det siste året. For å vite hvor du skal, må du vite hvor du står, og da må du også vite hvor du kommer fra. Med dette som utgangs­ punkt har vi det siste året gjort viktige strategiske valg. Vi har blitt tydeligere på hvor vi kommer fra og konsentrert oss om selve motoren i konsernet, nemlig kjernevirksomheten som er så viktig for bonden. Det er slik vi bidrar til trygghet i næringen, samtidig som det øker vår konkurransekraft slik at vi kan utvikle selskapet videre.

vi utnytte våre unike fortrinn å bygge selskapet videre. Et viktig eksempel på dette er vår nye investeringsplan som nå er vedtatt. Vi får nå et stort løft over de neste fem årene for kornanlegg flere steder i Norge og på kraftfôrfabrikkene våre i Trøndelag. Dette vil sikre livs­ viktig håndtering av råvarene bøndene produserer. Vi vil også engasjere medlemmer gjennom referansegrupper for å sikre god involvering i løpet av disse fem årene. Kontakten med våre primærkunder er avgjørende for Felles­ kjøpet, enten det er ute hos den enkelte gårdbruker eller i butikkene våre.

Da er kraften i samvirke størst og gjør at vi forblir bondens partner, i nye 125 år.

Anne Jødahl Skuterud

Det er også slik at Felleskjøpet er ­underlagt nøyaktig de samme ­økonomiske lover som andre nærings­ aktører. Det betyr at vi må drive minst like smart og effektivt som våre ­konkurrenter for å skape resultater for eierne våre. Når grunnmuren i form av solid kjernevirksomhet er på plass, kan

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

05.03.2021

SAMVIRKE

#01 2021

3

INNHOLD

28

18

38

42

44

INNHOLD Fure blir ny konsernsjef..............................................................................................5 Krafttak i Midt-Norge.................................................................................................. 6 Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................8 Smått og stort i FK........................................................................................................ 9 Ny kalveautomat.......................................................................................................... 15 FK satser på landbruksbygg................................................................................ 16 Byggeprosess på skinner...................................................................................... 18 Valgte FK fra A til Å................................................................................................... 22 Tente på Repro-systemet..................................................................................... 25 Folkeopplysning i sauefjøset............................................................................. 28 Riktig fôring gir enklere kalvinger.................................................................. 32 Helnorsk kraftfôr til Einars kyllinger............................................................. 34 Endre fulgte bondedrømmen............................................................................ 38 Enestående traktorlevering................................................................................ 42 Har trua på Helmi........................................................................................................ 44 Endelig resirkulert rundballeplast.................................................................. 48 Jus: Vedlikehold av privat vei............................................................................ 50

Avdeling Molde har solgt sin første 7R Skal for det meste gå i anleggsarbeid og veivedlikehold.

Det var Tangen Maskin AS som kunne ringe julen inn med sin splitter nye 7R330. Med hjelp av verkstedet i Molde har Tangen montert mye ­tilleggsutstyr, blant annet lysutrustning som gjør ­traktoren godt rustet til lange arbeids­ dager lenge etter at sola har gått ned.

Entreprenøren har også lagt en god del penger i førerkomfort. Den nye ­traktoren avløser en fint brukt 6210 fra 2014.

FORNØYDE KUNDER: Tangen Maskin AS ser fram til å ta i bruk sin nye John Deere 7R330.

4

SAMVIRKE

#01 2021

ORGANISASJONSNYTT

BONDE I BUNN: Svenn Ivar Fure er oppvokst på gård med melkekyr og pelsdyr i Stryn. Han har tjue års erfaring fra lederstillinger i norsk industri og ser fram til å utvikle Felleskjøpet Agri.

Svenn Ivar Fure blir ny konsernsjef

S

venn Ivar Fure er oppvokst på gård med melkekyr og pelsdyr i Stryn i Nordfjordeid. Han er utdannet sivilingeniør. Siden 2017 har Fure ledet solindustri­ selskapet NorSun. I tillegg har han 15 års industrierfaring fra ulike lederroller i Aker Solutions, inkludert en periode i konsernledelsen.

- Styret i Felleskjøpet er svært fornøyde med at Svenn Ivar Fure har takket ja til stillingen som konsernsjef. Vi er trygge på at Fure med sin bakgrunn og ­relevante erfaring vil fortsette det viktige arbeidet med å utvikle Felleskjøpet som

bondens viktigste partner i årene som kommer, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

Brenner for matsikkerhet og norsk industri Felleskjøpets unike rolle i landbruket og hvordan selskapet jobber for å skape verdier for bonden på kort og lang sikt, motiverer Fure.

- Felleskjøpet gjør det mulig for ­norske bønder å drive matproduksjon over hele Norge, og slik skape store ­verdier for samfunnet. Rollen selskapet ­spiller s­ ammen med stolte og dyktige bønder, som sørger for bærekraftig

Svenn Ivar Fure (45) blir ny konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Han kommer fra ­stillingen som ­administrerende ­direktør hos NorSun. Tekst: Thomas Skjennald Foto: Morten Brakestad

bruk av r­ essursene og matsikkerhet, var avgjørende for at jeg takket ja til jobben som konsernsjef i Felleskjøpet.

Jeg har lang erfaring med industri­ bygging og er spesielt opptatt av at vi må ha ­konkurransedyktige og norsk­ eide selskaper i landet vårt. Det er med stor ydmykhet jeg går inn i jobben og ser fram til å bygge videre på de sterke posisjonene Felleskjøpet har utviklet de siste årene, sier Fure. Han begynner i stillingen senest 1. juni. Terje Johansen, som har vært konstituert konsern­ sjef siden mars 2020, vil fungere som ­konsernsjef fram til Fure tiltrer.

SAMVIRKE

#01 2021

5

INDUSTRISTRUKTUR

Felleskjøpet tar et krafttak i Midt-Norge I løpet av de neste fire-fem åra skal Felleskjøpet Agri investere nærmere 500 millioner kroner på kraftfôrfabrikkene på Steinkjer og på Skansen. En samarbeidsavtale med Steinkjer kornsilo skal øke mottakskapasitet på korn.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KLAR FOR OPPGRADERING: Både kraftfôrfabrikken og kornmottaket på Skansen i Trondheim skal oppgraderes i løpet av de nærmeste åra.

Foto: Petter Nyeng

6

SAMVIRKE

#01 2021

«Vi tenker hele tiden framover. Hvordan vi planlegger kraftfôrfabrikkene bærer preg av dette.»

Vebjørn Nilsen Teknisk sjef, Felleskjøpet Agri

F

elleskjøpets kraftfôrfabrikk på Kambo er blant Europas aller mest moderne k ­ raftfôrfabrikker etter at den ble oppgradert i 2016. Nå skal fabrikkene på Steinkjer og Skansen oppgraderes over samme lest.

- Vi har lært masse fra byggingen av kraftfôrfabrikken på Kambo. Vi tar med oss all denne lærdommen når vi nå satser i Trøndelag også, sier prosjektleder og teknisk sjef i Felleskjøpet Agri, Vebjørn Nilsen.

Vurderte helt ny fabrikk Flere geografiske alternativer i Trøndelag ble vurdert før det ble bestemt at det er fabrikkene på Skansen og Steinkjer som skal utvides og oppgraderes. Det ble blant annet vurdert å bygge en helt ny fabrikk, men dette viste seg å bli mange ganger dyrere enn å ta utgangs­ punkt i de eksisterende fabrikkene og havne­anleggene. Felleskjøpet Agri skrev nylig under en ny hundreårsavtale med Trondheim havn.

- Det meste som skal skje, skjer inne i fabrikkene. Vi vil ikke bygge om ­fabrikk-kroppene så mye. Mye av det vi har kan gjenbrukes, sier direktør for produksjon og vareforsyning, Halfdan Blytt.

Bedre og billigere kraftfôr Ifølge prosjektleder Vebjørn Nilsen er arbeidet med å oppgradere fabrikkene i Trøndelag allerede godt i gang.

- Målet er å bruke mindre energi per produsert enhet, slik at kraftfôrprisen går ned. Vi moderniserer både varme­ behandlingslinjene, styringssystemene og hvordan vi drifter store ­motorer, sier Nilsen. Han forteller at også ­utlastingsfasilitetene skal forbedres,

slik at bulktransporten blir mer ­effektiv og man kan kjøre flere lastebiler inn i ­fabrikkene samtidig. I tillegg skal silokapasiteten utvides, slik at det blir plass til flere sorter ferdig kraftfôr.

- Vi investerer også i en ny ­multilinje, slik at vi kan produsere mange ­forskjellige pelletskvaliteter, samt musli, på samme produksjonslinja.

Vi ­produserer i dag 200 kraftfôrslag på Skansen og 40 på Steinkjer. Også i framtida vil vi legge til rette for at vi kan ­produsere det mangfoldet ­markedet ønsker, sier Nilsen. Han forteller at fabrikkene har som mål å bli fossilfrie og at bruken av olje og gass skal erstattes av strøm.

- Det er viktig for Felleskjøpet å drive mest mulig bærekraftig i alle ledd.

Alle investeringene som skal gjøres på kraftfôrfabrikkene og på ­kornmottakene forbedrer kvaliteten og reduserer ­kostnadene i hele verdikjeden, sier Nilsen.

Klare for nye råvarer Blant investeringene er også en ny ­hovedblander og en havreavskaller, som gjør det mulig å fjerne ­mykotoksiner fra havre. En slik havreavskaller er spesielt viktig i situasjoner med grovfôr­ mangel, fordi den vil gjøre det lettere for ­Felleskjøpet å produsere fiberrikt kraftfôr.

- Vi tenker hele tiden framover og hvordan vi planlegger kraftfôrfabrikkene bærer preg av dette. I framtida kan det bli aktuelt å ta i bruk nye proteinkilder fra havet, skogen, insekter eller bi­ produkter fra videreforedling av kjøtt.

Disse råvarene vil kreve egne ­maskiner og lagringsplass. Vi har satt av både plass og penger, slik at vi kan ta i bruk

slike råvarer når de er tilgjengelige, sier Nilsen.

Utvider også kornmottaket Det er ikke bare på kraftfôrsiden Felleskjøpet Agri gjør investeringer i Midt-Norge. Økt produksjon av kraft­ fôr, henger tett sammen med god nok mottakskapasitet på kornsida, slik at bøndene får levert kornet sitt og Felles­ kjøpet får råvarene som trengs. Nylig har Felleskjøpet Agri inngått en ny ­samarbeidsavtale med Steinkjer kornsilo.

Avtalen innebærer at Steinkjer kornsilo iverksetter en stor utbygging for flere ti-talls millioner kroner for å øke både mottaks-, tørke- og lagringskapasiteten.

- I første trinn skal vi øke mottaks­ kapasiteten, fra 1600 til 2400 tonn per døgn. Dette håper vi å ha klart til ­skuronna 2021. Neste trinn er å øke nominell tørkekapasitet fra 120 til 170 tonn per time. Siste trinn er å øke ­lagringskapasiteten for ferdig tørket vare med 9000 tonn. De to siste trinnene har vi mål om å være ferdig med seinest til skuronna 2023, forteller daglig leder på Steinkjer kornsilo, Sveinung Flægstad.

Ringvirkninger Felleskjøpet Agri har også vedtatt å øke mottaks- og tørkekapasiteten i ­Trondheim i løpet av en treårsperiode.

- Mottakskapasiteten på Skansen skal økes i 2022 og tørkekapasiteten skal økes i 2023. Større kapasitet i Trond­ heim bedrer ikke bare forholdene for dem som leverer direkte til Trondheim, det gir også ringvirkninger til blant annet de lokale mottakene på Stjørdal.

Større kapasitet i Trondheim, gjør det lettere for de små mottakene å få sendt kornet videre, noe som bedrer mottaks­ kapasiteten på de mindre mottakene, sier Torstein Jensen, regionleder for korndrift i Trøndelag.

SAMVIRKE

#01 2021

7

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Topp at Felleskjøpet satser i Trøndelag TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Jens Nicolai Jenssen Bosted: Malvik, Trøndelag Produksjon: Kombinertproduksjon på 30-40 purker. 2900 dekar skog.

Kornproduksjon på 200 dekar.

Grasproduksjon på 50 dekar.

Relasjon til Felleskjøpet?

Jeg leverer kornet mitt der, kjøper kraftfôr, gjødsel og såkorn derfra og er tillitsvalgt og årsmøteutsending for bønder fra Malvik, Stjørdal og Meråker. Jeg er ofte innom butikken på Stjørdal for å kjøpe tilskudds­ fôr og andre driftsmidler. Det har virkelig skjedd et løft både når det gjelder servicegrad, kunnskapsnivå og sortiment i den butikken i løpet av de siste åra.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden?

Først og fremst må Felleskjøpet ha de beste produktene til en ­konkurransedyktig pris. Kraftfôr­ sortimentet er Norges beste, det må det fortsette å være. God ­service på alt fra kornmottak til de som selger blomsterjord er essensielt. Det er svært viktig med dyktige folk i de posisjonene som møter kundene direkte. Det er også viktig med geografisk nærhet.

Det er ikke like lett å være lojal mot Felleskjøpet hvis butikken og ­selgeren er veldig langt unna.

Hvis ikke Felleskjøpet har kapasitet til å ta imot kornet vårt, er veien til å kjøpe kraftfôr fra konkurrentene kortere. Det er veldig bra at Felleskjøpet nå investerer i Trøndelag, sier svineprodusent, kornbonde og tillitsvalgt Jens Nicolai Jenssen fra Malvik.

Tekst: Camilla Mellemstrand

J

ens Nicolai Jenssen har tre ­forskjellige Felleskjøpet-hatter, men uansett hvilken hatt han tar på seg, er han strålende fornøyd med at Felleskjøpet Agri nå gjør store investeringer i Trøndelag.

- Jeg leverer alt kornet mitt til Felles­ kjøpet og kjøper alt kraftfôret derfra.

Det ønsker jeg at flest mulig andre også skal få muligheten til gjøre. I høst så vi imidlertid at det ble problemer med mottakskapasiteten. Treskinga kom usedvanlig seint i gang og da det først ble treskevær, ville alle levere sam­ tidig. Får man ikke levert kornet sitt når man ønsker, blir folk utålmodige og drar til konkurrentene hvis de har ledig kapasitet. Har vi først mistet en korn­ leverandører, tror jeg det er mye lettere å miste denne bonden som kraftfôrkunde også. Korn og kraftfôr henger sammen.

Jeg er kjempeglad for at Felleskjøpet tar dette på alvor og nå gjør endringer som forbedrer både kornstrømmen og kraftfôrproduksjonen i Midt-Norge.

Vi trenger et sterkt Felleskjøpet, sier bonden.

Ringvirkninger Han er glad for at mottaks-, tørke- og lagringskapasiteten skal økes på Stein­ kjer, og i nærmeste treårsperiode også på Skansen.

- Hvis det stanser opp på de store ­mottakene, stanser det opp på de små lokale buffermottakene også, fordi disse

8

SAMVIRKE

#01 2021

ikke får sendt kornet videre. Øker man kapasiteten på Steinkjer og på Skansen skaper det positive ringvirkninger utover i hele systemet, sier gårdbrukeren. Selv slapp han å styre med kornlevering i de mest hektiske periodene i høst, da «hele Trøndelag» skulle levere korn samtidig.

Hele 80 prosent av trønderkornet leveres i skuronna.

- Det ble lang ventetid på kontainere, fordi det stoppet opp hos kornmot­ takene. Heldigvis har jeg buffer i form av en gammel kaldluftstørke. Det er svært nyttig for Felleskjøpet at en viss andel kornprodusenter har slike løsninger på egen gård, slik at man kan spre ­kornleveringene gjennom året. Kanskje ­hadde det vært mer attraktivt for folk å ta i bruk slike løsninger hvis lagrings­ tillegget var noe høyere, sier bonden.

Fornøyd med kraftfôret Han er også glad for at kraftfôrfabrik­ kene skal moderniseres.

- Jeg er kjempefornøyd med kraftfôret fra Felleskjøpet, både når det gjelder kvalitet, levering, oppfølging og bestill­ ingsrutiner. For meg fungerer det så bra at jeg aldri hadde turt å bytte leverandør.

Det føles trygt å vite at Felleskjøpet stiller så strenge krav til kornet som får inngå i kraftfôret. At fabrikkene på Steinkjer og Skansen nå moderniseres til å bli blant Europas aller ypperste, føles veldig betryggende for meg som svine­ produsent, avslutter Jenssen.

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Otta har fått Norges mest moderne land­ bruksverksted Med toppmoderne landbruksverk­ sted på 1200 kvadratmeter er det ingen tvil: Felleskjøpet satser på Gudbrandsdalsbonden.

Tekst: Camilla Mellemstrand

GLEDER SEG: Mekanikerne på Otta er glade for å ha fått en topp moderne arbeidsplass. Snart får de enda flere kolleger.

de splitter nye lokalene og verkstedleder Torgeir Holen er full av framtidstro etter at han og folka hans har fått dobbelt så mye plass, to nye traverskraner, ­moderne oljeanlegg og kontorplass til alle mekanikerne.

- Det har vært et drømmeprosjekt og alt har gått på skinner siden vi begynte i mars. Nå har vi plass til å ansette flere og yte enda bedre service til kundene, enten de kjører John Deere, anleggsmaskiner eller andre traktormerker, sier Holen.

KONTORJOBB: Verkstedet på Otta er trolig landets eneste landbruksmaskinverksted hvor alle mekanikerne har egen kontorplass. På ­moderne traktorer kan mange problemer løses over internett.

D

et er en strålende fornøyd verkstedleder Samvirke snakker med en av de siste dagene i november. Ti ­mekanikere er i full sving i

Feilsøk over nett Det er ikke mange landbruksverksteder hvor hver mekaniker har egen kontor­ plass, men Torgeir Holen mener dette sier mye om framtida.

- Vi står midt i en digital revolusjon.

Nå for tida sitter mekanikerne mye med feilsøking over nettet. Programvare­ oppdateringer kan sendes ­digitalt. Vi trenger ikke reise ut til kunden like ofte, men kan fjerndiagnostisere. Vi legger for eksempel inn opptaks­funksjoner av sensorer, slik at vi også kan få ­registrert sporadiske feil uten å være fysisk

t­ il­stede. Dette opptaket sender vi direkte til John Deere sine ingeniører for analyse, så når vi først reiser ut vet vi ­allerede hva som er galt og hvilke ­komponenter vi må ha med oss. Det ­betyr både lavere regning og kortere ståtid for kunden, sier Holen. For å ivareta sikkerheten har kundene fått egen inngang med ­adgangskontroll, i tillegg til at alle dører og verkstedporter er fjernstyrte.

Lokale ringvirkninger Det er Multibygg fra Brumunddal som, sammen med lokale under­ entreprenører, har stått for bygget.

- Jeg tror det er viktig for ­Felleskjøpets eiere at våre investeringer gir ring­ virkninger i lokalsamfunnet. At ­Felleskjøpet nå satser tungt i Gudbrands­ dalen sender svært positive signaler både til kundene og de ansatte, sier Holen. Nå står oppgradering av butikk og delelager for tur, mens det gamle verkstedet skal gjøres om til maskinhall. Offisiell åpning av komplett ny avdelingen på Otta blir i mars.

SAMVIRKE

#01 2021

9

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Ett skritt nærmere utslippsfri korntransport BÆREKRAFTIG: Omtrent slik kan det utslippsfrie skipet som skal frakte korn fra Østlandet vil Vestlandet se ut. Illustrasjon: Vard.

Felleskjøpet har fått 12,3 millioner kroner til utslippsfri korntransport med skip.

R

ett før jul fikk Felleskjøpet Agri og ­HeidelbergCement 12, 3 millioner fra ­Enova, ­Forskningsrådet og ­Innovasjon Norge. Pengene skal brukes i arbeidet med å ta i bruk verdens første utslippsfrie bulkskip.

Skipet skal brukes til å frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og byggevarer motsatt vei.

Mange interessenter I sommer etterlyste Felleskjøpet og HeidelbergCement rederier og energi­ leverandører som er interessert i å utvikle et utslippsfritt bulkskip, gitt at de to vareleverandørene stiller med tjue års kontrakt. Hele 31 rederier og tolv energileverandører meldte sin interesse.

Målet er at utslippsfrie bulkskip skal være på vannet til innhøstingen 2023.

Felleskjøpet har mål om å være et null­ utslipps-selskap innen 2050.

Nå er Felleskjøpet miljøsertifisert­

F

elleskjøpet har vært ­sertifisert på kvalitet i ca tjue år allerede, men det har i mange år vært et ønske om å bli miljøsertifisert også.

- Miljøsertifisering har etter hvert kommet som et krav fra mange av kundene våre, spesielt på maskin­ siden. Også fylkeskommuner som kjøper kraftfôr etterspør dette. Når kommuner skal velge leverandører, er det et krav om at miljøsertifisering skal vektlegges, og vi ser at også store entreprenører har fokus på dette, sier HMS-sjef Nina Breidalen. Å være miljøsertifisert betyr at man setter seg mål om å aktivt jobbe med forbedringer knyttet til eksempelvis avfallshåndtering, energiforbruk eller CO2-utslipp.

Donerte kjæledyrsfôr til Gjerdrum

I

likhet med mange andre ønsket Felleskjøpet Agri å hjelpe ofrene etter naturkatastrofen i Gjerdrum.

Etter at transportplanlegger Linda Marie Johansen tok kontakt med de som koordinerer gaver og frivillig inn­ sats, ble det klart at det var stort behov for fôr og utstyr til ­firbeinte evakuerte.

Minst 100 hunder og 40 ­katter ble evakuert sammen med sine eiere, og Felleskjøpet leverte pallevis med katte­ mat, hundemat og utstyr til disse.

- Det skulle bare mangle at vi bidrar med det vi kan i en slik situasjon, sier d ­ irektør for detaljhandel, Trond Fidje.

MANGLER ALT: Felleskjøpet leverte pallevis med fôr og utstyr til kjæledyr som ble evakuert sammen med sine eiere. Foto: Linda Marie Johansen.

10

SAMVIRKE

#01 2021

Felleskjøpet Agri blir markedsregulator på korn Norske Felleskjøp avvikles som selskap.

F

ra og med 1. januar 2021 overtok Felleskjøpet Agri opp­ gaven med å være ­uavhengig markedsregulator på korn i Norge. Norske Felleskjøp ble avviklet som selskap fra samme dato.

Det er styret i Felleskjøpet Agri som ansetter den som skal være ansvarlig for markedsreguleringen. Den ansvarlige kan ikke ha andre roller i Felleskjøpet Agri. Funksjonene som tidligere har ­ligget i Norske Felleskjøpet blir ny en avdeling i Felleskjøpet Agri. Avdelingen skal ikke samlokaliseres med Felles­ kjøpet Agris hovedkontor, men ha ­separate lokaler i Oslo.

Uendrede oppgaver Markedsregulators ansvar og

­ ppgaver endres ikke som følge av o ­omorganiseringen. Det gjør heller ikke Felleskjøpet Agris operative rolle i korn­ handelen.

Både før og etter omorganiseringen er markedsregulators oppgaver å: • Utarbeide prognoser for tilgang og forbruk av korn samt prisprognoser.

• Foreslå sats for omsetningsavgift på korn.

• Prognosen er grunnlaget for å iverk­ sette regulering, som overlagring og nedskriving. ­Markedsregulator håndterer gjennomføringen av ­reguleringen, som skjer i form av ­tilbud fra kornhandlerne. Markeds­ regulator gir anbefaling om import­ kvoter til Landbruksdirektoratet.

• Rapportere prisnotering ukentlig til Landbruksdirektoratet.

• Ansvar for målprisanlegg og mottaks­ plikt videreføres i Felleskjøpet Agri på samme måte som tidligere.

MARKEDSBALANSE: Markedsregulators oppgave er å sørge for best mulig balanse i kornmarkedet. Virkemidlene som kan tas i bruk for å skape balanse, er overlagring, prisnedskriving og importkvoter.

De butikkansatte ble hedret med Gullsløyfa 2020 Får gullsløyfa for sin ekstraordinære innsats under pandemien.

BAK PLEKSIGIASS: I 2020 fikk de butikkansatte inngående kjennskap til et nytt arbeidsområde; smittevern. Dette bildet er fra Felleskjøpet-butikken på Holstad.

H

vert år deler Felleskjøpet Agri ut Gullsløyfa til den eller de som har bidratt til å skape de beste kunde­ opplevelsene i konsernet.

I 2020 gikk prisen til alle de butikk­ ansatte i Felles­kjøpets butikker.

- Helt siden mars, da koronaen kom for fullt, har våre fantastiske ­medarbeidere stått i førstelinja for å hjelpe våre kunder. De har ikke hatt mulighet til å ha hjemmekontor, men har måttet stå på hver eneste dag for å gi kundene det de trenger. Vi er utrolig glade for at ikke en eneste en av våre ­butikkansatte har blitt smittet av korona og at ­omsetningen i denne perioden har økt.

Våre ­butikk­ansatte fortjener virkelig honnør for hvordan de har navigert seg gjennom denne pandemien med både smilet og smittevernet i god behold, sier Gard Inge Olstad, direktør for detalj­ handel i Norge.

SAMVIRKE

#01 2021

11

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Petter fra Lærdal vant kraftfôrautomat til sau Neste år håper han det blir lamming i nytt fjøs.

GLAD VINNER: Sauebonde Petter Rumour Raa ble svært overrasket da han fikk telefon om at han hadde vunnet en kraftfôrautomat til sauene sine.

TRENGER OPPGRADERING: Fjøset på gården til Petter er fra 1982. Han ser fram til å bytte ut trillebåra med fôrkasser og kraftfôrautomat.

D

a Covid-19 satte en s­ topper for alle landbruksmesser, fant produktsjef for småfe i Felleskjøpet Agri, ­Anders ­Konglevoll, ut at hvis kundene ikke kunne reise på messe, fikk han heller reise til dem. I løpet av høsten dro han på Norges-turné og møtte en lang rekke investeringsvillige saue­ bønder i store deler av landet.

- Jeg er overveldet over responsen. Det sitter mange mennesker rundt i landet som vil drive med sau også i framtida, og som enten ønsker å bygge om sitt eksisterende fjøs eller bygge helt nytt.

Vi loddet ut en kraftfôrautomat blant alle som tok kontakt med oss fordi de vil ha råd og hjelp i fjøsbyggingsprosessen.

Hele 62 stykker var med i konkurransen, sier Konglevoll.

To jobber Blant bøndene som tok kontakt, var Petter Rumour Raa i Lærdal. Han ble den

12

SAMVIRKE

#01 2021

heldige vinneren av kraftfôrautomaten.

- Jeg er en sånn som har både gård og lønna arbeid utenfor, så jeg ønsker meg et effektivt, rasjonelt og dyrevennlig fjøs som gjør det mulig å kombinere dyrehold og kontorjobb, sier saue­ bonden. Det ­eksisterende fjøset er i god stand ­utvendig, men etter nesten 40 år begynner innredningen å bli klar for utskifting.

- I dag har vi 28 okser i halve fjøset og 75 sauer i den andre halvparten. På grunn av nytt klassifiseringssystem for storfe og nye krav til hold av storfe, ønsker vi å kutte ut storfe og satse utelukkende på sau. Anders Konglevoll har tegnet en løsning som tilfredsstiller alle de kravene jeg har satt for en utbygging, så målet er å ha fjøset klart til innsett høsten 2021, sier Petter.

Roligere fjøs Løsningen han planlegger er to store binger med plass til seksti sauer i hver binge. Hver binge skal ha fôrkasse, som

fylles med silo ved hjelp av silotalje og luker i taket. Bingene skal også ha kraft­ fôrautomat.

- Jeg ser fram til å få et roligere fjøs og større fleksibilitet i fôringa. Det virker veldig attraktivt at sauene kan spise både kraftfôr og grovfôr når de vil. Nå står de omtrent oppå hverandre og breker i kor når jeg kommer med hjulgrabben to ganger i døgnet. Både dyr og ­mennesker vil nok få det bedre med den nye ­løsningen, avslutter sauebonden.

«Jeg ser fram til å få et roligere fjøs og større fleksibilitet i fôringa.»

Petter Rumour Raa Sauebonde og vinner

Kurser bønder i JD-link «I vinter inviterer vi alle kundene som ikke har aktivert JD-link på kurs, slik at vi kan hjelpe dem i gang.»

Helge Malum Teknisk sjef, Felleskjøpet

ikke u ­ tnytter mulighetene som ligger i systemet. I høst har vi derfor drevet omfattende opplæring av mekanikerne og teknikerne våre, slik at det skal finnes lokale r­ essurspersoner på presisjons­ landbruk på alle avdelinger. I vinter inviterer vi alle kundene som ikke har aktivert JD-link, på kurs, slik at vi kan hjelpe dem i gang, sier teknisk sjef i Felleskjøpet Agri, Helge Malum.

PÅKOBLA: Per Arne Borten er en av mange bønder som har gått på kurs for å lære seg å utnytte alle mulighetene som ligger i JD-link i vinter.

Ikke alle som har kjøpt traktor med mulighet for automatisk kommu­nikasjon med John Deere, utnytter mulig­hetene. I vinter ­arrangerer Felleskjøpet kurs på alle avdelinger, slik at flest mulig skal få aktivert JD-link.

F

elleskjøpet har så langt solgt 1500 traktorer, finsnittere og treskere med mulighet for trådløs kommunikasjon med John Deeres databaser via MyJohnDeere. For at k ­ ommunikasjonen skal fungere, må imidlertid JD-link aktiveres.

- Vi ser at en tredjedel av alle som har kjøpt traktor, finsnitter eller tresker med mulighet for automatisk ­kommunikasjon med John Deere, ikke har aktivert gratisabonnementet sitt og dermed

Farvel minnepenn Blant dem som har vært på kurs ­allerede er Per Arne Borten. Trønder­ bonden, som driver med potet, korn, kylling og ­kjøttfe, er svært interessert ip ­ resisjonslandbruk. Han har både presisjons­gjødsla med Geospread basert på satelittbilder fra CropSat og skal i vinter presisjonskalke ved hjelp av styringsfiler basert på koordinatfestede jordprøver.

- Foreløpig har jeg lagret tildelingsfilene på minnepenn og tatt dem med inn i traktoren. Med JD-link aktivert kan tildelingsfiler sendes direkte til t­ raktoren fra Skifteplan via Operation center i MyJohnDeere, sier Borten.

Borten har en JD 6155 R og en JD 6130.

Den første kursdagen ble JD-link ­aktivert på begge traktorene.

- Jeg har ikke knappeskrekk og ­sitter gjerne og trykker for å lære meg ­programmer, men det er uansett en liten terskel å komme i gang med ny og ukjent programvare. I konkurransen med alt annet som skal gjøres på gården, har dette blitt utsatt. Jeg er glad for at Felleskjøpet arrangerte dette kurset og ga meg et nødvendig spark bak for å komme i gang, sier gårdbrukeren.

Omfattende godkjenning Ved å aktivere JD-link, ­godkjenner kunden at John Deere overvåker ­maskinen hans. Papirarbeidet knyttet til

personvern er derfor omfattende.

- Godkjenningsrutinene er verken papirløse eller digitaliserte. Vi brukte nok to-tre timer av kurset bare på å få de juridiske godkjenningene i orden.

Det hadde sittet langt inne å begynne med dette på egenhånd, sier bonden. I tillegg til egen gårdsdrift, leiesprøyter han for andre bønder. Han ser derfor fram til at traktoren heretter kan sende ­dokumentasjon automatisk til Operation Center.

- Dokumentasjon er nyttig både mot myndighetene og mot kundene. Det ser også ut til at dokumentasjonskravene bare vil øke i framtida og jeg tror dette kan være en tidsbesparende måte å gjøre det på, sier Borten.

Fjernbetjening I tillegg til at JD-link åpner for ­automatisk dokumentasjon av ­agronomiske data, gir aktivering av JD-link også helt nye muligheter når det gjelder samarbeid med verkstedet. I og med at en oppkoblet traktor ­automatisk sender alle feilkoder til John Deere, kan teknikere ved hjelp av algoritmer, forutsi ut fra feilkodene som sendes om et turbohavari er på gang. Skjer det noe med traktoren, kan en tekniker eller mekaniker fjerndiagnostisere traktoren.

Kreves det reparasjon, vet ­mekanikeren akkurat hvilke deler han må ta med.

Programvareoppdateringer kan også sendes digitalt.

- At traktoren hele tiden sender oss data, gir oss mulighet til å drive ­proaktiv maskinoppfølging og være føre var. Både verkstedet og bonden får ­eksempelvis beskjed når det nærmer seg tid for s­ ervice, og mekanikerne vet ­allerede svært mye om traktoren når den ­kommer inn. Det sparer både tid og penger for bonden, sier Malum.

SAMVIRKE

#01 2021

13

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Felleskjøpet vil bli Nordens største på kjæledyrfôr Vil øke fôrproduksjonen med 50 prosent og kjøper hele nettselskapet Dyrekassen.

HUND OG KATT: Felleskjøpet og Granngården har ambisjoner om å bli Nordens største forhandler av hunde- og kattefôr. Salget skal foregå både på nettet og fra Felleskjøpets og Granngårdens butikker.

Årets kretsmøter blir digitale

F

elleskjøpet Agri har store ­visjoner om å skape nye ­markeder basert på ­eksisterende suksesser, og kjæledyrsatsingen er i tråd med denne tankegangen.

- Ingen står bedre rustet til å ta denne posisjonen enn oss. Vi har verdens­ ledende kompetanse på fôrutvikling, vi har fabrikken på Vaksdal og vi har ­butikker i både Norge og Sverige, sier Trond Fidje, direktør for ­detaljhandel i Felleskjøpet Agri. Han forteller at ­markedet for kjæledyrfôr og ­tilbehør øker med fem prosent i året og at

Felleskjøpet skal ha sin del av denne kaka. Fôr og andre produkter til hund og katt står allerede for 20 prosent av inn­ tjeningen i Felleskjøpets butikker.

Viktig med netthandelsløsninger I 2019 kjøpte Felleskjøpet Agri 34 prosent av aksjene i Dyrekassen AS, Norges ­ledende nettbutikk for kjæledyreiere.

I desember 2020 kjøpte Felleskjøpet resten av aksjene i selskapet også.

- Skal vi lykkes med våre ambisjoner, må vi lykkes med å utvikle gode nett­ løsninger. Oppkjøpet av Dyrekassen er et viktig skritt på denne veien, sier Fidje.

Også i år setter koronaviruset en stopper for fysiske kretsmøter.

Kretsmøtene blir derfor ­elektroniske, med mulighet til å koble seg opp via pc eller telefon.

-Vi jobber med innholdet i møtene og hvordan de skal gjennomføres.

Kretsmøtene skal ha en agenda som oppfyller formelle krav og som likner mest mulig på et fysisk møte. ­Invitasjoner sendes ut i slutten av januar, sier medlemsdirektør Vegard Braate.

Innbrudd på Skotterud Under et innbrudd på Felleskjøpets kornsilo på Skotterud i Eidskog i ­slutten av november, ble det ble annet stjålet stasjonære pcer fra mot­ taksrommet. Politiet i Kongsvinger ble tilkalt og fant en mobiltelefon på stedet, som ledet dem til en lokal adresse. På denne adressen fant ­politiet tyvegods som stammet fra inn­bruddet. Tyvegodset ble beslaglagt og en mann i tjueåra ble pågrepet. Han har erkjent straffeskyld og kan vente seg en straffereaksjon i ­etterkant.

14

SAMVIRKE

#01 2021

INNENDØRSMEKANISERING

Først ute med toppmoderne kalveautomat Familien Skjerve har installert Norges første Hygieneboks fra DeLaval. Både mennesker og dyr er fornøyd med investeringen.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: DeLaval

ENKELT KALVESTELL: Atle og Per Kristian Skjerve mener den nye melkeautomaten er arbeidsbesparende, fleksibel og enkel å rengjøre.

R

ita og Atle Skjerve driver ­sammen med sønnen Per Kristian melkebruk på Ytterøy i Trondheimsfjorden. Nylig installerte de ny k ­ alveautomat i kalvebingene. Kalvene får drikke fra automaten når de er én uke gamle og avvennes etter 70 dager. Kalvene har i tillegg til melk fra automaten, fri tilgang på kraftfôr, høy og vann.

Rask tilvenning Melkebøndene forteller at kalvene fort vente seg til automaten.

- De plukket opp smokken ganske fort og drikkeposisjonen ser naturlig ut. Det var noen som hadde litt spesiell drikke­ stilling i starten, mens andre var litt vel ivrige de første dagene og ble litt dårlige i magen. De var vant til å få melk to ganger om dagen, så de brukte litt tid på å venne seg til at de kan spise når de vil.

Bøndene har tidligere hatt ­melkeautomat, men da den var utslitt, gikk de over til melkebar igjen. Det tok

ikke lange tiden, før de savnet automaten.

- Vi sparer tid, det letter fjøsstellet og i tillegg er det fleksibelt. Vi får varsler på hvilke kalver som må sjekkes og kan se grafer som viser drikkehastighet og hvor mye hver kalv har fått i seg i forhold til anbefalt mengde. Da ser vi fort hvem som trenger ekstra oppfølging, sier bøndene.

for å måtte få i seg store mengder et par ganger i døgnet. Jeg tror det er bra for dyrevelferden, avslutter melke­ produsenten.

DØGNÅPENT: Bøndene mener det er god dyre­ velferd at kalvene kan drikke flere små måltider i stedet for to store.

Enkelt renhold Familien Skjerve setter også pris på at renholdet er blitt enklere med hygiene­ boksen.

- Det er automatisk vasking, så det eneste vi må gjøre er å gå over blande­ koppen av og til. Det er mulig å justere såpemengden, så det kan hende jeg må øke litt ekstra i blant, sier Per Kristian.

Han mener kalvene er blitt roligere etter at den nye automaten kom på plass. Per Kristian tror det skyldes at kalvene kan drikke når de vil.

- Det virker som det er bedre for kalvene å kunne forsyne seg når de vil fram­

«Vi sparer tid, det letter fjøsstellet og i tillegg er det fleksibelt.»

Atle og Per Kristian Skjerve Melkebønder

SAMVIRKE

#01 2021

15

LANDBRUKSBYGG

Slik satser Felleskjøpet på landbruksbygg • Med nye samarbeidspartnarar tilbyr Felleskjøpet no alle typer land­ bruksbygg over heile landet. Felleskjøpet kan ta hand om alt, men du kan også finne mellomløysingar med lokale firma i lag med Felleskjøpet.

• – Dann deg eit framtidsbilete av drifta fem til ti år fram i tid før du set i gong med ny driftsbygning, råder Karl Arne Leivestad i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–F

elleskjøpet inngjekk i fjor samarbeidsavtaler med entreprenørane Steinar Myhre og Midt-Norsk Bygg og Eiendom om oppføring av land­ bruksbygg. Avtalen med Gråkjær er sagt opp, men samarbeidet med det danske selskapet fortsett på uformelt grunnlag.

Samstundes har Felleskjøpet sjølv flytta FKA Bygg og innendørsmekanisering til landbruksdivisjonen i konsernet.

– Felleskjøpet utviklar ein bygg- og prosjektorganisasjon for ­planlegging og sal av driftsbygningar til alle ­produksjonar og dyreslag. Det inneber at vi tek ansvar for prosjektgjennomføring, montering og oppføring. Saman med samarbeidspartnarar ynskjer vi å bli ein landsdekkande aktør innan landbruks­ bygg. I dette ligg det også at vi vil sikre gode leverandør- og sam­arbeidsavtaler for kundane, seier avdelingsleiar for bygg og planlegging, Karl Arne Leivestad.

Tilbyr alt Leivestad fortel at Felleskjøpet kan tilby alt i eit prosjekt, fra planlegging og ­prosjektering med byggesøknad på vegne av kunden til kalkulasjon av ­bygget, levering av materialar og

16

SAMVIRKE

#01 2021

oppføring. Og Felleskjøpet kan vere prosjektleiar.

– Dei første kundane har kontakt med i eit byggeprosjekt, er i-mek-­seljarane våre. Saman med dei vert det gjort ei b ­ ehovsanalyse for å klarleggje kva kunden ynskjer av bygg og materialer.

Etter dette blir prosjektet meldt inn til FKA Bygg, forklarar Leivestad.

Felleskjøpet sin leveranse består i hovudsak av overbygget, men gjennom samarbeidspartnarar kan ein også tilby pris på betongarbeider.

– Vi kan saman med leverandørar og samarbeidspartnarar tilby bygg i alle materialer – tre, betong og stål, med dei variasjonar og kombinasjonar som er ynskjeleg, seier Leivestad.

Lokale entreprenørar Leivestad viser til at også lokale ­entreprenørar vil vere ein god match med Felleskjøpet.

– Det at Felleskjøpet kan p ­ rosjektere og stå ansvarleg for leveransar av ­bondens bygg, samstundes som lokale ­entreprenørar og snekkarar vert nytta til oppføringa, er god utnytting av kompetanse og ressursar. Mindre

lokale entreprenørar har ofte ikkje eiga prosjektavdeling og må då kjøpe slik teneste. Dette gjer at dei ikkje vert nytta i samband med oppføring av landbruks­ bygg. Men ved at Felleskjøpet engasjerar dei som underentreprenørar, vil dei få ferdig prosjektert underlag og kunden vil kunne nytte lokale ressursar. I Felles­ kjøpet er vi opptekne av at kundane skal ha ein slik moglegheit, sier Leivestad.

Ansvar og risiko – Det kunden må hugse på i samband med val av entreprise og entreprenør, er ansvar og risiko. Dei fleste bygge­ prosjekta i landbruket vert gjennomført som delt entreprise med kunden som ansvarleg søkar, då mange av prosjekta er under 1 000 m2. I slike tilfeller er det kunden sjølv som har koordinerings­ ansvaret mellom dei ulike faga og er ­ansvarleg for innkalling til byggemøter og referater etter dei. Alternativet er å velge totalentreprise, der hoved­ entreprenøren stiller med byggeleder og er ansvarleg for samordning av fag og framdrift, sier Leivestad.

Råd til dei med byggeplanar – Kva er dine råd til dei som går med byggeplanar?

– Slik det er innafor mjølkeproduksjon

Kor og korleis samarbeider Felleskjøpet med andre?

I tillegg til Felleskjøpet sin ­eigen ­aktivitet innafor bygg og innendørs­ mekanisering, har Felleskjøpet ­sam­arbeidsavtalar med fleire ­l­everandørar. Her er ein oversikt over kva Felleskjøpet tilbyr saman med sine partnarar.

PLANLEGG: – Tenk gjennom korleis drifta på garden vil vere om 5-10 år før du bygger, og bruk god til på planlegging, råder Karl Arne Leivestad i Felleskjøpet.

i dag, må mange auka både kvote og areal for å kunne realisere ­investeringa.

Oppbygginga av ressurgrunnlag og ­besetning må difor starte mange år før ein tenkjer investere i ny driftsbygning.

Då er det lurt å danne seg eit framtids­ bilete av bruket og kva situasjon ein er i om 5-10 år og planleggje ut frå det, understrekar Leivestad.

Han oppmodar til å vurdere kva ­nytteverdi eksisterande bygningsmasse kan ha og sjå kostnaden til påbygg og ombygging opp mot framtidig behov for vedlikehald.

– Bruk god tid på planlegging. Ta del i fagmøter og sjå på bygg som er i drift.

Slik kan ein danne seg eit inntrykk av kva ein likar og ikkje likar, seier han.

– Utarbeid driftsplan slik at ein veit rammene for driftsopplegget før ein går i gang med utforminga av p ­ lanløysing og bygg. Det gjer at ein kjenner sitt økonomiske handlingsrom, og ein kan vere meir konkret i planleggingsfasen med tanke på val og prioriteringar, seier Leivestad. Han rår til å investere i ­prosjekt- eller byggeleiar og bruke plan­ leggjarar berre som diskusjons­partnarar.

Han åtvarar mot å leggje for mykje eigeninnsats i byggeprosjektet.

Til sist meiner Leivestad ein bør ­planleggje slik at det er mogleg å utvide i framtida, og om mogleg etablere drifts­ tunet adskilt frå botunet.

Venter vekst Landbruksbygg utgjer ein tredjedel av bygningsmassa i Noreg og som følgje av nye forskriftskrav vil eit stort tal fjøs ha behov for fornying dei kommande åra, – Alt ligg difor til rette for at det vert stor byggeaktivitet i åra som kjem. Dette gjeld spesielt innafor ­mjølkeproduksjonen, der lausdrifts­ kravet trer i kraft frå 2034 og også krav knytt til båsfjøs som trer i kraft frå 2024.

Det gjeld krav til kalvings- og sjuke­ binge, utlastingsrampe og auka krav til mosjon og beiting. Det er også venta ein auke i byggeaktivitet innafor svine­ næringa. Her har det vore liten aktivitet dei siste 15 åra og mange treng fornying i produksjonsapparat og bygningsmasse.

Vi ser også ein aukande etterspørsel etter ammekufjøs, plantørker og reiskapshus, og forventar vekst også innafor desse områda, seier Leivestad.

FKA Bygg: • Leverer og setter opp trebygg og stålbygg på Austlandet.

• Leverer og setter opp trebygg på Vestlandet.

• Leverer byggesett i heile ­Felleskjøpet Agri sitt område.

• Koordinerer leveransen mot andre fag, som betong, El og VVS der det er ønskeleg.

Steinar Myhre • Betongentreprenør med virke­ område i Innlandet, Møre og ­Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge.

• Leverer betongvegger innanfor samme områder som over.

• Brukar underentreprenørar på tretakstolar, overbygg i tre og sandwich-løysingar.

Midt-Norsk Bygg og Eiendom • Leverer og setter opp stål- og sandwichbygg i heile Felleskjøpet Agri sitt område (landsdekkande).

Gråkjær • Avtalen mellom Felleskjøpet og Gråkjær er sagt opp, men alle ­på­begynte og kontraherte ­prosjekter ferdigstilles i tråd med samarbeidsavtale.

• Gråkjær har sjølv ansvaret for garantiar og reklamasjonar ovanfor dei kundane dei har bygd for.

• Gråkjær vil fortsette som samarbeidspartnar, men utan formalisert avtale med Felleskjøpet.

Andre entreprenørar • FKA vil benytte andre, ofte lokale, entreprenørar på prosjekter som ikkje kan utførast av prioriterte samarbeidspartnarar.

SAMVIRKE

#01 2021

17

LANDBRUKSBYGG

Ny hverdag etter bygge­prosess på skinner MELDAL: Sju måneder etter det første byggemøtet kunne Kristin Øverland og Svein Rian melke i det nye fjøset for aller første gang. På tross av at byggeprosessen gikk på skinner, er de glade for at de ikke skal bygge noe nytt på en stund.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

NY HVERDAG: Kristin Øverland og Svein Rian ser frem til å tilbringe resten av bondekarrieren i dette fjøset. De synes det er en svært meningsfylt jobb å produsere rein mat til den norske befolkningen basert på norske ressurser.

18

SAMVIRKE

#01 2021

Fakta om samdrifta Re Melk DA • Ligger i Meldal kommune i Trøndelag • Drives av Kristin Øverland og Svein Rian (85 prosent) i sam­ arbeid med Kjell Olav Berg og Sigrun Sæther (15 prosent).

• Samdrifta har en kvote på 450 tonn.

• Samdrifta leier fjøs, kvote og dyr fra deltakerne og kjøper også grovfôr fra disse.

LETTSTELT: Fjøset er 48 meter langt og 24 meter bredt. Det har vedlikeholdsfri fasade og full gjødselkjeller.

S

kuldrene var litt høye og Kristin og Svein skulle gjerne sett at døgnet hadde litt flere timer de sju månedene ­fjøsbygginga foregikk. Men da Samvirke besøker bøndene i midten av desember, har førjuls­freden virkelig senket seg over gård­brukere og dyr i Meldal. De serverer kaffe og hjemmebakte lefser på fjøs­ kontoret, julestjernene lyser i fjøsvinduene og i den nye fødebingen er det så god plass og så mye halm at Josef og Maria trolig ville blitt misunnelige på ku nummer 765 som går og tråkker og venter på en førjulskalv med termin i dag.

- På en måte føles det som vi burde gjort dette for ti år siden. På den annen side har det vært en prosess å komme dit vi er i dag. For ti år siden, var vi ikke helt sikre på om det var melkeprodusenter vi ville være. Barna var så små at vi ikke visste noe om deres framtidsplaner, forteller Kristin. Nå har de to eldste valgt andre yrker og sagt at de ikke er interessert i å overta, mens yngstemann Sivert, som elsket å være med i traktoren og i fjøset fra lenge før han kunne gå, har begynt på agronomutdanning på ­Skjetlein og sier han gjerne vil bli bonde når den tid kommer.

- Ikke at han må stå ved det altså. Han er fremdeles veldig ung, så vi har tatt dette valget for oss selv. Han står fritt til å ombestemme seg, sier Kristin.

Plutselig karriereskifte Kristin og Svein fikk selv en brå start på bondekarrieren. Kristins far døde ­plutselig av hjerteinfarkt da han var ­sekstien, så ekteparet ble bønder over natta. Det var Sivert, da fire år, som hadde oversikt over hvor morfar hadde plogen.

- Jeg husker den lille gutten som satt i traktoren og så på at vi prøvde å finne ut av ting. Han sukket og sa «Ja, det var morfar som kunne dette», smiler ­Kristin. Hun er selv regnskapsfører, mens Svein jobbet i bank da ulykken skjedde. Etter at de ble bønder, sluttet Svein i banken, mens Kristin har hatt halv stilling som regnskapsfører.

- Jeg hadde sterke følelser for gården og Svein er glad i meg, så vi bestemte oss for å satse. Vi er begge opptatt av at Norge trenger kortreist, rein mat, sier ­gårdbrukeren. Ønsket nøkkelferdig bygg Da Kristin og Svein hadde bestemt seg for å bygge nytt fjøs, tok de kontakt med flere forskjellige leverandører. Siden de hadde I-mek og melkerobot fra DeLaval i gamlefjøset, var det greit å fortsette med dette. De har også god kontakt med selger i Felleskjøpet, Ole Jon Gjøås.

Paret ville ha betong og ikke trefjøs, fordi ­maling ikke står øverst på lista over favoritthobbyer og fordi vedlikeholds­ fri fasade hadde en svært forlokkende klang. De ønsket gjødsel­kjeller i stedet

for gjødsekum, fordi de har klokkertro på tyngdekraften, liten interesse for ­leamikk som går i stykker på jule­ kvelden og dessuten synes ­de gjødsel­ kummer er et lite estetisk t­ ilskudd til ­kulturlandskapet.

- Når du skal bygge fjøs er det så utrolig mye du må ta stilling til. Det er så mye du ikke kan og som det kanskje heller ikke er så viktig at du lærer, fordi du trolig aldri får bruk for den kunnskap­ en igjen. Vi fikk veldig godt inntrykk av Steinar Myhre AS og syntes det var veldig attraktivt at de kunne levere hele fjøsbygget ferdig. Det føles også trygt at de har bygget hundrevis av landbruks­ bygg de siste åra og virkelig kan dette med fjøsbygging, sier Svein.

Fleksibel byggeleder Ekteparet skryter av daglig leder Espen Myhre, som i praksis var byggeleder for prosjektet.

- Vi ringte han til alle døgnets tider. Fra han hadde første byggemøte her 5.mars 2020 til fjøset stod ferdig 8.oktober, har alt gått på skinner. På byggemøte ­presenterte han en framdriftsplan og hvem som skulle gjøre hva, når. Han koordinerte alle fagfolkene og det var også han som søkte om ferdig­attest hos kommunen, oppsummerer ­Kristin. Mens Steinar Myhre AS stod for alt betong­ arbeidet inkludert full gjødsel­kjeller, stod Midt-Norsk Bygg og Eiendom for stål og sandwich, mens lokale ­

SAMVIRKE

#01 2021

19

LANDBRUKSBYGG

FORNØYDE KALVER: Kristin og Svein er veldig fornøyde med den nye melketaxien fra DeLaval.

Kalvene får ni liter søtmelk fordelt på to måltider.

De er også fornøyd med å ha grinder mellom kalvebingene, som gjør det enkelt å flytte kalvene oppover fôrbrettet etter hvert som de vokser til.

FIN FØDESTUE: En fødebinge med masse halm er god dyrevelferd.

«Det er så fint å ha det så lyst og luftig og høyt under taket.»

Kristin Øverland Melkebonde hånd­verkere stod for rørlegging, ­elektrisk arbeid og grunnarbeid.

At Norge ble Covid-19-stengt en uke etter første byggemøte, fikk heldigvis ingen konsekvenser for framdriften i prosjektet, selv om bygningsarbeiderne stort sett var polske.

Arbeiderne flytta inn i kårboligen, og byggeplassen og kårboligen ble dermed et avgrenset karanteneområde. ­Kristin og Svein fikk handlelister og dro til matbutikken i bygda for å handle, slik at arbeiderne ikke trengte å forlate gården.

Naturlig ventilasjon Gamlefjøset er fra 1960, men ble ombygd til løsdrift i 1994. Etter en stund satte Kristin og Svein inn melkerobot, en DeLaval VMS Classic 2010-modell, som har blitt med over i det nye fjøset.

20

SAMVIRKE

#01 2021

- Det var litt av en dag den dagen melkeroboten skulle flyttes. Det var tre montører fra DeLaval, elektriker, rørlegger, ti dugnadshjelpere fra familie og samdriftspartner, og en fyr med hjul­ laster i sving. Ni timer etter siste melking i gamlefjøset, melket vi den første kua her nede, forteller Svein.

Det nye fjøset er 48 ganger 24 meter.

Det har 70 liggebåser, hvorav ti er til sinkyr. Bøndene har investert i melke­ robot, skraperobot, kraftfôrautomat og roterende børste. På den ene siden av fôrbrettet er det tre rekker med ligge­ båser, mens kalver, kviger og okser står på andre siden av det tre meter brede fôrbrettet. Foreløpig kjøres grovfôret ut med minilaster, men Kristin og Svein ser for seg at det kanskje blir ­fôrmikser og båndfôring om noen år. Det er en stor

velferdsavdeling med halm og plass til at fem kyr kan kalve samtidig.

I tillegg er det en utskillerbinge i direkte ­tilknytning til roboten, hvor dyr kan plasseres hvis de skal insemineres eller ha veterinærbehandling. Fjøset har naturlig ventilasjon og en værstasjon på taket. Værstasjonen måler vind, ­temperatur og fuktighet og bruker denne informasjonen til å åpne og lukke ­gardinene og kipen.

- Det er så fint å ha det så lyst og luftig og høyt under taket. Både dyr og ­mennesker setter pris på den friske lufta, sier Kristin.

God start for kalven Kristin og Svein er svært fornøyd med kalvestellet i det nye fjøset. Rett ved melkeroboten har de kalvekjøkken med

fem enkeltbokser hvor småkalvene kan stå den første uka. Etter råmelks­ perioden flyttes de til kalvebinger med melkebar og plass til seks kalver i hver binge. Her får de fri tilgang på grovfôr, kalvemusli og vann, i tillegg til ni liter ferdig varma søtmelk fordelt på to ­måltider. Melka tildeles ved hjelp av melketaxi, en investering paret allerede er blitt svært glade i.

- Nå kommer vi til ferdig oppvarma melk og kan fôre kalvene uten å slite ut kroppen på å bære tunge bøtter, forteller Kristin. Når kalvene er tre-fire måneder skilles kvigekalvene og okse­ kalvene. Mens kvigekalvene kjøres til samdrifts­partneren for videre oppdrett, blir oksene værende i fjøset. Er det god plass, fôres oksene fram til full slakte­ vekt, er det trangt i fjøset leveres de som ­mellomkalv ved 140 kilo.

deltakerne. Arbeidet fordeles etter eierbrøk, slik at Kristin og Svein tar 85 prosent av arbeidsdagene, mens samdrifts­partneren jobber 15 prosent.

- Denne løsningen fungerer kjempefint for oss. Vi har ikke kårfolk, men kan

likevel få fri to uker om sommeren og litt i jula og noen helger, vel vitende om at dyra og fjøset er i de beste hender. Er det noe spesielt, som flytting av dyr eller klauvskjæring, bidrar vi alle sammen, sier Svein.

ARBEIDSSOM BUDEIE: Melkeroboten, en VMS Classic 2010-modell fra DeLaval, ble med fra gamlefjøset. Kristin og Svein har laget grav i halve robotens lengde, slik at de kan stå oppreist og ha tilgang til juret.

Trives i samdrift Kristin og Svein ser fram til resten av karrieren i nytt fjøs. For ti år siden gikk de i samdrift med naboen. Samdrifta ­leier fjøset, som Kristin og Svein eier, samt dyr og kvote. Grovfôr kjøpes fra

tte Se e r Tot

empelet -st ! al

God dekning av mineraler og vitaminer er ekstra viktig ved lave kraftfôrmengder Tilskuddsfôr er viktig for å forebygge de vanligste sjukdommene. Det gir økt tilvekst og gode resultater.

Ammeku som får mindre enn ca. 5 kg kraftfôr pr dag, har behov for mineral- og vitamintilskudd.

Pluss-produktene som er merket med Total-stempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer dyra trenger og finnes i pulver *, mineralstein og slikkestein i bøtte. * Finnes i både småsekk og storsekk

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#01 2021

21

LANDBRUKSBYGG

MEGET BRA: Goplen sier siste generasjon mjølkerobot fra DeLaval – VMS V300 – fungerer meget bra.

Valgte Felleskjøpet fra A til Å NORDRE LAND: Arne Goplen og­ Gunhild Jørandli lot Felleskjøpet ta seg av ­prosjektering, plantegninger, ­trematerialer, ­mekanisering og prosjekt­ledelse da de bygde nytt fjøs. – Det var veldig enkelt å gå for en ­totalpakke med Felles­kjøpet, som kunne skaffe alt ned til minste ­detalj, sier Goplen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

22

SAMVIRKE

#01 2021

–A

lt ble levert ­gjennom ­Felleskjøpet, og alt ble stort sett levert til rett tid. Jeg synes også samarbeidet mellom vår lokale snekker og Felleskjøpet gikk veldig greit.

Jeg har veldig tillit til ­Felleskjøpet som leverandør. Felleskjøpet er en butikk vi skal leve med i framtida, sier Arne ­Goplen. Goplen er tillitsvalgt i Felles­ kjøpet for kretsen Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land, og han sitter også i referansegruppen for innendørs­ mekanisering.

For neste generasjon Arne og Gunhild driver melk- og kjøttproduksjon i Nord-Torpa i Nordre Land. I 2020 tok de i bruk nytt fjøs til mjølkekuene, mens de fortsetter med

FORNØYD: Gunhild Jørandli og Arne Goplen sier de har fått en helt ny hverdag med det nye fjøset.

MIKSER OG BAND: Goplen valgte å ­installere komplett fôringslinje med fullfôrmikser og ­utfôringsband.

kjøttproduksjon i det gamle fjøset på gården. Melkekvoten er på 276 tonn.

– Vi gikk til Innovasjon Norge med et ­kostnadsoverslag basert på beregninger fra bygdesnekkeren og priser vi selv hadde innhentet. Da vi fikk støtte fra ­Innovasjon Norge kunne vi gå videre med prosjektet. Da vi skulle skrive ­kontrakt med Felleskjøpet fant vi ut at det var veldig enkelt å gå for en total­ pakke med Felleskjøpet, som kunne skaffe alt ned til minste detalj. Det sparte oss for mye tid i forhold til om vi selv skulle innhentet leveranser, sier Goplen.

En viktig begrunnelse for nyfjøset er å legge til rette for sønnene Kristoffer og Per Kristian som er engasjert i drifta.

– Grunnen til at vi har gjort dette er for å hjelpe neste generasjon ordentlig i gang, sier Arne, og legger til at planen er å drive i tre år til før andre overtar.

– Det er jo for gutta sin del, under­ streker Gunhild, og minner om at også ­foreldrene til Arne la til rette for videre drift før de selv tok over gården.

Snudde om på planen I 2017 installerte de en DeLaval VMS Classic melkerobot i det gamle fjøset og planla ny ekstern gjødselkjeller.

Allerede da var Felleskjøpet involvert i ­planleggingen.

– Vi manglet plass til ungdyrene og møkkjelleren ble bygget og ­dimensjonert med tanke på å sette et bygg oppå. Men etter hvert ønsket vi heller å bygge det nye fjøset til kuene. Sammen med landbrukskontoret i kommunen gikk vi i dialog med Innovasjon Norge om vi kunne gjøre om nybygget fra ungdyr til kufjøs. Da vi fikk godkjenning av dette

og innvilget støtte, var det ikke mye å lure på selv om kostnadene selvfølgelig ble noe høyere, sier Goplen.

– Dette er helt i tråd med hva vi ­anbefaler alle som er i en utbyggings­ fase. Der det er muligheter for å bygge nytt, er det fornuftig å legge ­mjølkeproduksjonen i nybygget og ­utnytte restverdien av de andre drifts­ bygningene til ungdyr, sier avdelings­ leder for bygg og planlegging i Felles­ kjøpet, Karl Arne Leivestad.

Goplen understreker hvor viktig det var å ha et aktivt landbrukskontor med i prosessene overfor Innovasjon Norge.

Leivestad sier Felleskjøpet har samme erfaring fra andre steder. Der landbruks­ sjefene er aktive får både bønder og ­Innovasjon Norge bedre innsikt som oftere fører til gjennomføring av bygge­ prosjekter, som igjen har stor betydning for å opprettholde landbruket lokalt.

Mal og skreddersøm Arne og Gunhild har latt Felleskjøpet ta seg av alt bortsett fra snekker- og betongarbeidet, der de brukte lokale ­firmaer. Denne kombinasjonen er de godt fornøyd med.

– Det meste av det vi leverer er skredder­sydde løsninger ut fra ­forholdene på den enkelte gard. Men det er alltid en fordel hvis en kan ta utgangs­ punkt i en «mal», noe som er plan­ lagt og bygd tidligere. Da har en vært gjennom en tankeprosess rundt ulike løsninger. Her har Felleskjøpet flere alternativer, sier Leivestad.

Selv om Arne og Gunhild har brukt lokale til snekring og betong, mener Goplen det er en styrke at Felleskjøpet nå har inngått avtaler med entreprenørene Steinar Myhre og Midt-Norsk Bygg og Eiendom.

– Da kan Felleskjøpet gi pris på alt utenom graving. Det er viktig at det er

SAMVIRKE

#01 2021

23

LANDBRUKSBYGG

fagfolk som utfører fjøsarbeidene, og det er ikke alle lokale selskaper som har like god kompetanse. Med et slikt opplegg vil byggherren ha trygghet i forhold til kostnadene. Det er greit også når du skal i banken og låne penger, mener han.

– Vanvittig lettvint – Dette er jo et lite fjøs. Det rommer plass til 44 melkekuer, en sinkuavdeling for 12, to kalvingsbinger, to kalvebinger og bokser til småkalv. Kalvene er i fjøset til de er ferdig med mjølkeperioden før de flyttes til det gamle fjøset, sier ­Goplen, og fortsetter: – Vi var litt i tvil når det gjaldt fôring.

Det gikk noe på pris og at det ikke er så vanlig her i området med fullfôr. Men vi så en stor fordel med god kutting av ­graset for å øke grovfôropptaket. Vi ­valgte derfor en DeLaval fôrblander på 19 m3 med to snegler sammen med bandfôring. Vi blander rundballer fra 1. og 2. slått for å ha en mest mulig stabil fôring, men vi blander ikke kraftfôr i mikseren. Da kan kuene bli for trege til å gå i roboten i slutten av laktasjonen, mener Goplen.

Goplen mener det er litt for tidlig å fast­ slå hvordan ytelsen vil utvikle seg i det nye fjøset. Per i dag ligger den i under­ kant av 9 000 kg EKM. – Bandfôring er vanvittig lettvint og det er fint å ha et komplett system. Nå fôrer vi i utgangspunktet tre ganger om d ­ agen, men sjekker om det trengs en ekstra ut­

fôring om kvelden. Jeg tror dyra har det veldig bra. De er i hvert fall veldig rolige.

Sentral støtte, lokal byggeledelse Leivestad forteller at p ­ rosjektlederne i slike prosjekter vil være lokale Felles­kjøpet-ansatte med støtte fra kompetanse­miljøene på bygg og ­innendørsmekanisering sentralt i ­organisasjonen.

– Her er det et godt eksempel på hvordan vi må arbeide for å lykkes.

Vi må ­involveres tidlig i ­planleggingen og etablere et godt samarbeid for å få tydelig fram hvilke ønsker bygg­ herre har når det gjelder løsninger, ­konstruksjon og ­materialvalg. Disse tingene henger sammen. Selve ­bygget, eller «skallet», kan være med på å forme løsninger som kan redusere kostnadene. Det kan være forhold som valg av k ­ onstruksjoner, frittbærende eller med stolper, ­plassering av stolper, tekniske rom utenfor hovedbygget for ikke å låse muligheter i ­husdyrrommet, og ned­senking av fôrmikser for å spare takhøyde. Hvis en ikke tar de ­riktige ­grepene, kan det bli dyrere enn ­nødvendig. Når disse avgjørelsene er tatt, vil den lokale prosjektlederen over­ ta og følge opp på byggeplassen. Det er selvfølgelig viktig at denne vekslingen fra planlegging til utføring fungerer godt, sier Leivestad.

– Jeg må si Felleskjøpet har gjort en utrolig bra jobb. Det samme har service­ teknikerne fra DeLaval som er virkelig proffe, sier han.

En bedre arbeidsplass Da nybygget ble bestemt, besluttet Arne og Gunhild at de også skulle bytte ut den tre år gamle roboten med ­DeLavals siste modell, V300. De har installert holdkamera, men har ikke med RePro-­teknologien som registrerer fruktbarhet. De har beholdt det samme management­systemet, DeLavals ALPRO, som de brukte i gamlefjøset. Det er kraftfôr­automater med aktivitetsmåler i begge fjøs, for oppfølging av brunst og ­inseminering på kuer og kviger.

– Mye av forventningene til det nye fjøset var å få en bedre arbeidsplass. Det blir ikke mindre arbeid med to fjøs, men nå har vi en framtidsrettet ­driftsbygning.

Gamlefjøset, som ble bygd om til løsdrift allerede i 1998, er egentlig veldig bra.

Men når vi kommer fra det gamle til det nye, føles det som vi har vært i et ­gammelt seterfjøs. Dette er noe helt annet, sier Arne.

Han får full støtte fra Gunhild, som også har mange arbeidstimer i fjøset.

– Det har blitt en helt annen hverdag, sier hun.

Goplen sier det aldri var noe tema å være prosjektleder selv.

PLANLØSNINGEN: Nyfjøset har en enkel, ryddig og funksjonell løsning.

Fikk redskaps­ hus i tillegg Det nye fjøset på Goplen ligger i bratt terreng og gjødselkjelleren ble først anlagt litt høyt i terrenget. Ved å forlenge taket i nedkant av fjøset har Arne Goplen og Gunhild Jørandli også fått et redskapshus langs hele bygningen.

– Terrenget tilsa at vi kunne lage et kaldtlager til redskap. Vi har fått et redskapshus på 48 x 6,5 meter. Dette er en god utnyttelse og en veldig billig lagerplass. Bygget ligger også mye penere i terrenget. Dette synes jeg ble veldig praktisk og lurt, sier Goplen.

24

SAMVIRKE

#01 2021

Tente på ReProsystemet TYNSET: Leif Sverre Løkken har tatt et stort steg fra båsfjøs til løsdrift med robot, RePro-teknologi og holdvurderings­kamera.

– Jeg tente tvert på RePro-­systemet, sier han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen­

ROMSLIG: Nyfjøset er blitt romslig med eteplasser til alle, også til fire dyr i velferdsavdelingen. Leif Sverre Løkken tegnet grovskissen for byggingen selv, men har også hatt god hjelp av rådgivere.

Thomas Tveråen i Felleskjøpet har vært sentral i valg av utstyr og mekanisering.

E

tter en lang tenke- og plan­ leggingsfase satte Løkken skuffen på sin egen grave­ maskin i jorda våren 2019 og begynte på det som nå er et flunkende nytt tilbygg med mye teknologi. Løkken driver med melk og kjøtt på gården Leteng sør for Tynset sentrum. På grunn av det som for et par år siden så ut til å bli en klar ­nedjustering i produksjonen, har han leid seg opp til en grunnkvote på 210 tonn. De ­opprinnelige planene var å bygge et fjøs med god plass til en produksjon på 160 tonn. Men i prosessen valgte han å ­forlenge tilbygget fra 15 til 20 meter, og fikk dermed enda bedre plass.

– Nå har jeg et fjøs til 200-250 tonn, sier Løkken. Han klarte ikke å fylle 2020-kvota på 223 tonn, men ligger bedre an med tanke på 2021. De økte forholds­tallene de to siste årene ser han som svært gunstig når han nå har kapa­ sitet og skal betale ned byggingen.

REPRO: I boksen på innsiden av døra i melkeroboten analyseres melkeprøvene for hormonet ­ rogesteron, som gir informasjon om kuenes reproduksjonssyklus. Løkken sier dette er til god hjelp ved p inseminering.

Stor egeninnsats Løkken har lagt ned stor egeninnsats i utbyggingen. Som ­landbruksmekaniker liker han å skru, og han har også utført gravingen og mye av bygnings­arbeidene.

Han har imidlertid brukt eksterne lever­ andører til støping, reising og utvendig kledning. I følge ham selv har egeninn­ satsen ført til at byggingen har tatt noe

SAMVIRKE

#01 2021

25

LANDBRUKSBYGG

«Det er rimelig stor overgang fra båsfjøs og kraftfôrøse til melkesystemet jeg har nå.»

Leif Sverre Løkken Melkeprodusent

lengre tid, men han har holdt tidsskje­ maet som ble satt opp. Det tok om lag ett år fra han startet å grave til kuene flyttet inn i mai 2020.

Egeninnsatsen har betydd mye ­økonomisk. Løkkens direkte utlegg for tilbygget og ombyggingen av det gamle fjøset er i underkant av 3,5 millioner kroner etter tilskudd og egeninnsats.

Løkken anslår at han har lagt ned et drøyt årsverk i prosjektet.

Salgskonsulent Thomas Tveråen i Felleskjøpet, som har stått for lever­ ansene av melkerobot, innredning og mye annet utstyr, berømmer Løkkens innsats. Ikke minst at han har klart å holde tidsfristene. Og Tveråen er ikke i tvil om at Løkken har kommet rimelig ut av utbyggingen.

V310 med RePro Løkken var den femte i landet som tok i bruk RePro, den nye teknologien for registrering av brunst som kan benyttes i DeLavals melkerobot V310.

– Jeg visste ingen ting om RePro-­ teknologien før jeg ble kjent med den på fagkonferansen Storfe 2019. Jeg bestemte meg der og da for at dette skulle jeg ha, koste hva det koste ville. Fruktbarhet har vært en utfordring i drifta i flere år. Samtidig vet vi at det betyr mye for økonomien i melkeproduksjonen å ha fruktbarheten på stell. Derfor er det veldig interessant å kunne måle brunst og insemineringstidspunkt. Jeg tente tvert på systemet, sier Løkken.

V310-roboten sto klar da han flyttet inn, og i august ble den oppgradert med RePro. Løkken har også installert holdvurderings­kamera. Kukroppen blir filmet og fotograferer i 3D hver gang dyrene passerer kameraet, og holdet blir vurdert på en skala fra 1 (mager) til 5 (fet).

Med melkerobotene, RePro-systemet og holdvurderingskamera får Løkken en

26

SAMVIRKE

#01 2021

mengde informasjon og data som han tidligere ikke har hatt.

– Det er rimelig stor overgang fra båsfjøs og kraftfôrøse til melkesystemet jeg har nå. Jeg får massevis av data, så ­kunsten er å konsentrere seg om det som er ­nyttig, sier han, og understreker at han er i opplæringsfasen.

Ni av ti RePro-systemet måler ­hormonet ­progesteron i en melkeprøve som tas ut når kuene melkes i roboten.

Progesteron­nivået viser hvor kua er i sin reproduksjonssyklus. På b ­ akgrunn av målingene får man varsler om kuas brunst og anbefalt tidspunkt for ­inseminering. Systemet varsler også unormal brunst og drektighet.

– Dette er til stor hjelp for ­inseminering, men du må alltid kombinere i­ nformasjon fra teknologien med det du selv ­observerer i besetningen, poengterer Løkken.

– RePro gir oss et mye bedre ­grunnlag og jeg kan gi veterinæren mer ­opplysninger.

Jeg har testet litt på kuer som var ­inseminert før vi tok i bruk RePro. Av ti kuer som RePro registrerte som ­drektige, konstaterte veterinæren drektighet hos ni av dem. Det tar jeg som bevis på at RePro er et godt hjelpe­ middel, men at du aldri kan stole hundre prosent bare på teknologien. Det jeg har hatt aller størst nytte av så langt, er at vi langt tidligere fanger opp kuer som ikke er blitt d ­ rektige etter inseminering eller har en unormal brunstsyklus. Hvis det ikke oppstår en dropp i hormonnivået, gir systemet beskjed om at kua sann­ synligvis er drektig etter 40-50 dager.

Etter hvert vil vi få god historikk og kan forske på hvert enkelt individ, sier Løkken.

Kuenes hold styrer fôringen – Holdvurderingskameraet ser ­tendenser hos dyra lenge før du klarer å se det ­med det blotte øye. Utviklingen i holdet kan jeg for eksempel bruke til å foreta individuelle fôringstiltak og hjelpe hver

enkelt ku gjennom den tunge perioden etter kalving når de er i energiubalanse.

Det er veldig artig å følge med på holdet.

Det gjelder bare å venne seg til å bruke dataen, sier Løkken. Han har støttet seg til råd fra DeLaval og Tine og sier at han sakte, men sikkert er i ferd med å komme inn i teknologien.

Snittet for holdet i besetningen hos Løkken er rundt 3,6. Han har imidlertid sett at sinkuer og kviger kan bli alt for fete siden de har hatt tilgang på samme grovfôr som melkekuene. Dette vil han rette på når han blir ferdig med å bygge sammen det gamle og nye fjøset.

– Da får jeg mulighet til å dele inn dyrene i 3-4 grupper. Da kan jeg variere ­fôringen på en måte jeg ikke har kunnet gjort før, sier han.

Mye grovfôr og god helse – Målet mitt er å «ha litt å gå på» så jeg kan produsere melkekvoten på mest mulig egenprodusert grovfôr og minst mulig kraftfôr. Og like viktig er det å ha friske dyr. Jeg føler at jeg nå har mer enn nok data til å kunne følge opp ­besetningen og sørge for friske dyr.

Høyest mulig avdrått er ikke noe mål i seg selv. Jeg er ikke ute etter å komme på adelskalenderen. Det gjelder å finne balansepunktet mellom ytelse, fôring og helse. Jo friskere dyr, jo bedre økonomi.

Her synes jeg DeLaval har kommet med mange gode hjelpemidler den siste tiden, sier Løkken.

Salgskonsulent Thomas Tveråen i Felleskjøpet nikker samtykkende.

– Det høres veldig fornuftig ut. En god balanse bidrar til en langsiktig god økonomi. Det er artig å være med på å forme en arbeidsplass på denne måten, se at folk ser nytten av hjelpemidlene og teknologien og tar det i bruk. Det er viktig at man ikke kjøper «en haug» med ekstrautstyr, og ikke bruker det, sier han.

Løkken har godt grovfôrgrunnlag med 410 dekar gras til slått og beite. ­Tallene fra Mjølkeøkonomi viser høyt

Oksene vokser godt på grovfôr SELVGJORT: Løkken har bygd om og skrudd all innredning i gamlefjøset, der han har fått plass til sinkuer og kviger på ene siden og kalver på andre.

grovfôropptak, mens kraftfôrforbruket ligger på 27-28 kg pr. 100 kg EKM. For tiden bruker han bare ett kraftfôrslag, Formel Elite 90. Ytelsen ligger rundt 9 400 kg EKM, som er om lag den samme som i det gamle båsfjøset.

roboten er det velferdsavdeling med fire ligge- og eteplasser. Ombyggingen i det gamle fjøset har gitt rom til seks liggebåser til sinkuer eller store kviger og åtte liggebåser til kviger i inseminerings­ alder, i tillegg til kalver.

– Målet er å komme godt under 25 kilo kraftfôr pr. 100 kilo EKM, kanskje under 20. Hvis ting klaffer, er det mulig. Jeg legger vekt på å gi nok kraftfôr når kuene har stort behov tidlig i laktasjonen, men også å være flink til å trappe ned så fort behovet er mindre. Her kan mer informasjon bidra til riktig fôring, sier Løkken.

– Godt rom og eteplasser har vært viktig for meg helt fra starten av planleggingen, for å kunne ha et høyt grovfôropptak, sier Løkken.

Ikke råd til å rive – Jeg så meg ikke råd til å rive det gamle og bygge alt nytt. Derfor har vi forsøkt å være kreative for å bruke de gamle driftsbygningene så mye som mulig i tillegg til nytt, forteller Løkken.

– Det har gitt meg en boost i ­hverdagen å se hvor trivelig dyrene har det når de siger rolig rundt meg, gnur seg mot kubørsten og legger seg på mjuke ­madrasser. Slik var det fra dag én i det nye fjøset. Det er den største plussen, sier han.

Hovedløsning ble å utnytte et gammelt plansilobygg. Den ene siloen er blitt fôrlager og fôrsentral. Den andre er brukt til melkeroboten, velferdsavdeling og kalvingsbinger som er bygd sammen med nybygget for løsdrift.

– Det er inspirerende å jobbe med folk og løsninger som gjør at du må tenke annerledes, sier Tveråen i Felleskjøpet.

Hovedfjøset har rom til 25 kuer med eteplasser til alle. På andre siden av

Leif Sverre Løkken fôrer fram alle egne okser og kjøper årlig 8-12 oksekalver fra en kollega. Det gir levering av 2025 okseslakt pr. år.

– Ombyggingen i gamlefjøset har gitt bedre plass til oksene. Vi får noen flere kalvinger, så målet er å øke antallet noe, forteller Løkken.

Han legger stor vekt på å fôre opp oksene på mest mulig grovfôr. Likevel oppnår han god tilvekst.

– Jeg har satt et tak på to kilo kraftfôr pr. dag til oksene. Tilveksten ligger på 605 gram pr dag. Gjennomsnittlig slaktevekt er 350-370 kg og oksene leveres rundt 18,5 måneders alder, forteller han.

Boost i hverdagen Løkken mener helse og dyrevelferd er bunnplanken for å oppnå enda bedre lønnsomhet.

ALT PÅ IPAD: Løkken sparte penger på å droppe touchskjerm på roboten.

All informasjon og ­styring er på iPad og telefon.

SAMVIRKE

#01 2021

27

KRAFTFÔR

Folkeopplysning i sauefjøset

SPRER KUNNSKAP: Sauebonde Sigmund Røed er glad for at Arne Hjeltnes ville komme på besøk på gården hans for å lære mer om hvordan sauene har det før de blir fårikål og pinnekjøtt. – Jeg tror folk hører mer på han enn på meg, så det er fint om han vil framsnakke norsk sauekjøtt, sier gårdbrukeren.

HOLMESTRAND: ­Sauebonde Sigmund Røed mener alle bønder har ansvar for å bidra til en opplyst debatt om hvordan norsk mat ­produseres.

Da Arne Hjeltnes ville lære mer om sauedrift og kraftfôr, åpnet han gladelig fjøset sitt.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

28

SAMVIRKE

#01 2021

U

nder tuntreet på Østren gård i Sande i Vestfold sitter Arne Hjeltnes og snakker med sauebonde Sigmund Røed. For å holde varmen er bålpanna fyrt opp, det ligger saueskinns­ feller på benkene og Sigmund serverer kaffe og hjemmelaga fenalår.

- Klart vi må stille opp når folk er nys­ gjerrig på å lære mer om hvordan maten vår produseres. Jeg håper han videre­ formidler alt han lærer til flest mulig. Vi har all grunn til å være stolte av hvordan norsk kjøtt produseres, sier sauebonden.

Underkommunisert Årsaken til at Arne Hjeltnes befinner seg hos sauebonden i Sande denne ­formiddagen seint i november, er at han ønsker å slå et slag for det norske kraft­

RIKTIG FÔRING ER DYREVELFERD: – Jeg er ikke opptatt av å bruke minst eller mest mulig kraftfôr, jeg er opptatt av å bruke det riktigst mulig. Det er god dyrevelferd å gi dyra den blandingen av ­karbohydrater, proteiner, vitaminer og ­mineraler som de trenger. Graset og kraftfôret utfyller hverandre.

fôret. Hjeltnes mener det er så mange myter der ute og tror at både bønder og forbrukere ikke har tenkt så mye over hva kraftfôr egentlig er.

- Jeg tror rett og slett ikke folk flest vet hva kraftfôr er, sier Hjeltnes.

På tross av at han er svært ­matinteressert og har jobbet mange år i oppdretts­ næringen, visste han svært lite om kraftfôr til husdyr før han ble leid inn som konferansier på Felleskjøpets kraft­ fôrkongress i 2020.

- Jeg trodde norske husdyr spiste mye mer kraftfôr enn de gjør og jeg trodde kraftfôret stort sett inne­ holdt soya. At kraftfôr først og fremst består av norsk korn, tror jeg er veldig ­underkommunisert. Det synes jeg folk bør vite, sier Arne Hjeltnes. Nå skal han, på oppdrag for Felleskjøpet Agri, lage opplysningsfilmer hvor han tar for seg kraftfôrbruken i melkefjøs, fjørfehus, grisehus og i sauefjøset. Siden kraftfôr først og fremst består av norsk korn, skal han også besøke en korn­produsent.

Målet er å få fram at kraftfôrets opp­ rinnelse ikke er en regnskog i Brasil, men en kornåker i Trøndelag, Trøgstad eller Tønsberg.

Lært av andre Sigmund inviterer Arne Hjeltnes ned i fjøset. Fjøset ble bygget for tre år siden, på en gård den unge bonden nylig har kjøpt av onkelen sin. En av årsakene til at Sigmund er så motivert for å lære bort, er at han selv har lært så mye av ­kolleger som har vært villige til å dele sine ­suksesser og nedturer. Gård­ brukeren er vokst opp på gård med ­planteproduksjon i Lier, men starta med to kopplam fra en nabo og har i løpet av de siste tolv åra bygd seg opp til dagens besetning på 240 vinterfôra sauer. Han er utdanna snekker og har ingen formell

landbruks­utdanning, men det han ikke har lært på skolebenken eller i barn­ dommen, har han mer enn kompensert for ved å jobbe sammen med dyktige sauebønder både i Norge og i utlandet.

Ved hjelp av sin skotske saueklipper har Sigmund k ­ ommet i kontakt med mange kolleger på de britiske øyer. Han har også bare kjøpt seg en flybillett, leid bil på flyplassen og kjørt ut på den ­skotske landsbygda. Så han noe som vekket saueinteressen, kjørte han inn på tunet og banka på.

- Jeg har henta utrolig mye inspirasjon og kunnskap fra turene til Skottland. De mest lærerike ukene i mitt liv, var nok de tre ukene jeg var med som lammehjelp.

1800 søyer lamma på de tre ukene jeg var med. Det var enormt hektisk. Da lærte jeg virkelig verdien av å ha et rasjonelt og effektivt driftsopplegg, forteller ­Sigmund.

Beitebasert kjøtt Arne Hjeltnes og Sigmund står i talle­ fjøset omgitt av 240 rolige, men ­nysgjerrige dyr. Sigmund forteller at dyra stort sett har gras på menyen. I ­beitesesongen, som varer fra ca. 25. april til ca. 20. november, høster de graset selv. I vinterhalvåret får de silo fra rund­ baller servert i en fôrhekk i storbingene.

- At sauene kan omgjøre gras, som vi mennesker ikke kan spise, til kjøtt av ypperste kvalitet, gjør det fantastisk å være saueprodusent. Det er jo et lite mirakel, sier Sigmund. Sitt forhold til kraftfôr forklarer han på følgende måte.

- Dagens søyer er høyproduktive dyr, som skal bære fram og gi melk til to-tre lam. Det er en energikrevende ­oppgave. For at de skal ha god helse og være best mulig rustet til denne ­oppgaven, trenger de riktige mengder ­karbohydrater, ­proteiner, vitaminer og

mineraler. ­Brorparten av dette får de fra ­graset, men ikke alt. Å gi søyene kraftfôr ­handler egentlig om å ivareta både helsa, dyrevelferden og produksjonen best mulig. Det er snakk om små mengder kraftfôr, men det er likevel et svært ­viktig supplement til graset, forklarer Sigmund. Han gir ikke voksne søyer kraftfôr om vinteren i det hele tatt, men trapper opp etter fostertelling og når det nærmer seg lamming. De som bærer på tre eller fire lam, får naturlig nok mer enn de som bærer på ett eller to. Påsett­ lamma får litt kraftfôr hele vinteren, fordi de fremdeles ikke er utvokst.

- Det krever mye av ei søye å skulle produsere nok melk til lamma sine og det krever mye innsikt å sette sammen det optimale kraftfôret. Jeg stoler på Felleskjøpet og jeg stoler på det norske kraftfôret. Som kornprodusent setter jeg pris på at kornet jeg leverer enten blir brukt til menneskemat direkte eller via husdyr. Kraftfôret binder plante­ produsenter og husdyrprodusenter sammen i et gjensidig avhengighets­ forhold. Det er kornprodusentene som gjør at husdyrbøndene kan fôre dyra sine med høykvalitets kraftfôr, oppsummerer Sigmund.

Bredt sortiment At kraftfôrproduksjon er en kunnskaps­ basert affære hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene, kan produktsjef Rune Lostuen skrive under på. Ikke bare er kraftfôr til sau noe helt annet enn kraft­ fôr til svin eller kylling, men det finnes også et bredt sortiment innenfor hvert eneste husdyrslag.

- Skal vi anbefale riktig kraftfôr, må vi vite hvilken produksjon han har, hvor mye og hva slags grovfôrkvalitet, antall foster, samt hvilke mål han har for ­produksjonen. Ofte kan kraftfôret

SAMVIRKE

#01 2021

29

KRAFTFÔR

du bruker etter lamming være en annen type enn kraftfôret du bruker gjennom vinteren. Det ligger svært mye kunnskap om ernæring og dyrehelse bak det kraft­ fôrsortimentet vi har i dag. At vi har så bredt sortiment gjør at alle bør kunne finne et kraftfôr som er egnet for ­akkurat deres driftsopplegg, sier ­Lostuen. ­Norskandelen i fôrrasjonen til sau er veldig høy. I følge Animalia-rapporten Kjøttets tilstand 2020 spiser norsk sau 96 prosent norske fôrråvarer.

- Sau spiser mye grovfôr og beitegras.

Kraftfôr benyttes kun for å sikre energi og protein i høydrektigheten og etter lamming - og til dyr som trenger ekstra påfyll av energi gjennom vinteren. Både Formel Sau og Formel Linnea Sau (uten soya) har ca. 70 prosent norske råvarer, men det varierer litt gjennom året fordi dyras behov varierer, sier produktsjefen.

Kraftfôrdilemmaer I likhet med både Arne Hjeltnes og ­Sigmund, er Rune Lostuen opptatt av å få fram at kraftfôr til drøvtyggere i hovedsak består av norsk korn og at alt ­fôrkornet vi dyrker i Norge blir brukt til norske husdyr. Felleskjøpet er også ­veldig opptatt av at alle råvarene analyseres og kvalitetssikres, slik at kraftfôret skal være reint, sikkert og miljøvennlig.

- Når man hører hvordan enkelte snakker om kraftfôr, skulle man nesten

30

SAMVIRKE

#01 2021

tro det var farlig, men det er jo først og fremst utnyttelse av norske råvarer.

Hovedingrediensen i kraftfôr er trygt og godt norsk fôrkorn, sier produktsjefen.

Fordi jobben hans har gitt han utbredt erfaring med å framsnakke kraftfôret, vil han også gjerne trekke frem noen ­dilemmaer han opplever at mange ikke forstår.

- Vi dyrker ikke så mye proteinvekster i Norge. Vi kan dyrke mer erter, åker­ bønner og oljevekster, men denne produksjonen må foregå på de beste kornområdene, noe som vil medføre ­redusert kornproduksjon. Totalt sett er det ikke sikkert norskandelen vil bli høyere om vi dyrker mer vegetabilske proteinvarer i Norge, sier Lostuen.

Balanserer ulike hensyn Han forteller at norsk korn ­inneholder mye rask nedbrytbar stivelse, og at stivelsesinnholdet må balanseres med mer fiberrike ingredienser som f.eks betepulp for at vomma skal fungere godt på store kraftfôrmengder. Melasse til­ settes for smakens og pelletskvalitetens del. Mineraler og vitaminer er viktig for å sikre friske og produktive husdyr - og med unntak av kalksteinsmjøl er dette importert.

- Den enkleste veien til å heve norsk­ andelen i fôret til drøvtyggere i Norge, vil være å dyrke grovfôr og korn av høyere kvalitet. Bedre grovfôr, vil

bety lavere kraftfôrandel. Klarer vi å øke ­proteininnholdet i norsk korn og grovfôr, kan vi importere mindre ­proteiner, oppsummerer produktsjefen.

- Vi må ha mange tanker i hodet ­samtidig når vi lager kraftfôr. Vi ønsker høyest mulig norskandel på råvarene, men vi vil ikke gå på kompromiss med kvaliteten og dyrehelse. Dyra fortjener det aller beste, sier Lostuen.

At soya tradisjonelt sett har stått høyt i kurs hos fôrutviklere, skyldes at soya­ bønner har høyere proteininnhold enn andre proteinvekster.

- Soya inneholder rundt 50 prosent råprotein, derfor trenger man så lite av den for å få stor effekt. Skal vi ­erstatte soya med f.eks rapskake må vi ­nesten doble mengden for å sitte igjen med like mye protein i kraftfôret. Da blir det ­mindre plass til norsk korn i ­rasjonen, sier Lostuen. Han legger til at ­Felleskjøpet bare benytter sertifisert soya og tar del i flere ulike forsknings­ prosjekter som har som mål å erstatte importerte proteinvekster. Håpet er at fremtidens protein kan hentes fra tang og tare, skogen, insekter og slakteavfall, men ingen av disse alternativene kan erstatte soya per i dag.

Kontinuerlig utvikling At kraftfôrutvikling er en kontinuerlig prosess som foregår i tett dialog med markedet, kan Sigmund skrive under

GUTTA PÅ TUR: Før Arne Hjeltnes (t.v) var ­ onferansier på Felleskjøpets kraftfôr­konferanse k trodde han at sauer spiste mye kraftfôr og at kraftfôret stort sett bestod av soya. Etter en ­formiddag på besøk hos Sigmund Røed sammen med ­produktsjef Rune Lostuen (t.h) vet han bedre.

på. I Skottland brukte bøndene en svært grov pellets som de kunne fôre rett på bakken ute og direkte på talla inne. En tilsvarende pellets fantes ikke i Norge, så Sigmund tok opp telefonen og ringte til Felleskjøpet.

- Sigmunds henvendelse var den direkte årsaken til at vi i dag har Formel Grov.

Det er en pellets som er tolv m ­ illimeter i diameter og som kan fôres direkte på bakken, uten at den tråkkes ned og forsvinner. Både ammekuprodusenter og saueprodusenter bruker den i dag, særlig i overgangen mellom innefôring og beiteslipp, forteller Lostuen. Han sier at den grove pelletsen også er i­ nteressant for utegangersau på vinteren, da man kan fôre direkte på bakken uten å benytte fôrtroer. Selv om utegangersau ikke skal ha mye kraftfôr, er det nyttig å kunne samle flokken med kraftfôr for å sjekke at alt er i orden med dyra.

- Når fjøset fylles opp av lam om våren, vil jeg ha dyra ut på beite fortest mulig,

både for å unngå smittepress og frigjøre plass i fjøset. En slik grov pellets gjør det enkelt å støttefôre i overgangsfasen på beite. Fordi jeg ikke trenger trau for å fôre med denne kraftfôrtypen, kan jeg fôre akkurat der jeg vil, og variere fôringsplass fra dag til dag. Da ­unngår jeg problemer med opptråkka og sølete fôringsplass, sier Sigmund. Han er glad for at Felleskjøpet arbeider mot enda høyere norskandel i kraftfôret, men bruker dagens kraftfôr med god ­samvittighet.

- Selv vi bønder som er opptatt av å spise mest mulig norsk, spiser appelsiner eller oliven eller valnøtter en gang iblant.

Baker vi brød, tilsetter vi kanskje noen frø eller nøtter, som ikke kan dyrkes i Norge, for smakens del. Sånn er det med kraftfôr også. Det er først og fremst norsk korn, men så har vi tilsatt noen ingredienser vi ikke kan dyrke selv. Det viktigste for meg er at dyra mine får de næringsstoffene de trenger. Har dyra det bra, har jeg det bra, avslutter saue­ bonden.

– Det er ingen skam å bruke kraftfôr Vi lager disse filmene for å framsnakke det norske kraftfôret, sier markedssjef Trude Ulven.

MARKEDSSJEF: Trude Ulven

I samarbeid med Arne Hjeltnes skal Felleskjøpet Agri i vinter lansere flere korte informasjonsfilmer om kraftfôr.

Filmene er basert på at Hjeltnes besøker en kornbonde og fem husdyrbønder, og forklarer kornets vei fra åkeren til norske fjøs.

Basert på norske råvarer Markedssjefen mener kraftfôret trenger litt hjelp til å bli kvitt et ufortjent dårlig rykte.

- Vi opplever at både forbrukere og bønder mangler kunnskap om hva kraft-

fôr egentlig er. Mange setter likhetstegn mellom kraftfôr og importerte råvarer.

Det stemmer ikke. Vi kan ikke la en misforstått oppfatning av hva kraftfôr er, begrense hvordan vi utvikler norsk husdyrproduksjon. Kraftfôret norske husdyr får, er først og fremst basert på norske ressurser. De importerte råvarene er bare et supplement, sier Ulven.

All grunn til å være stolt Ulven mener norske husdyrprodusenter har all grunn til å være stolte av hvordan norsk kjøtt, egg og melk produseres.

Hun synes ikke norske bønder skal la meningsmotstandere dominere den offentlige debatten om hvordan norsk mat produseres.

- Kraftfôr er god utnyttelse av norsk korn. At en andel av kraftfôret består av soya, er ingen grunn til å skamme seg.

Felleskjøpet kjøper bare bærekraftig og sertifisert soya, og vi har dermed gått i bresjen for å utvikle et marked for slik soyaproduksjon. Nå ser vi at andre land kommer etter, sier Ulven.

SAMVIRKE

#01 2021

31

FÔRING

Riktig fôring gir enklere kalvinger Det nærmer seg en ny sesong for vårkalving, og forberedelsene er godt i gang. Uavhengig av rase og intensitet i drifta er første bud å få fram en frisk kalv, og samtidig forberede neste sesong. Resultatet påvirkes av ­valgene som tas i fjøset hver dag, og vi skal her se på noen forhold som har stor påvirkning på økonomien i ammekuproduksjon.

RIKTIG HOLD: Ammekuas hold påvirker sann­ synligheten for kalvingsvansker. Feite kyr er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen, som kan gi utfordringer. Foto: Camilla Mellemstrand

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef drøv, Felleskjøpet Agri

E

n stor andel av norske amme­ kyr skal kalve før sommeren.

Det betyr at svært mange nå begynner å gjøre klart til kalving. Målet er å få fram en frisk kalv til avvenning, enten til salg, påsett eller videre framfôring. Mye av grunnlaget er allerede lagt med fôring fra innsett, grupperinger og justering av hold.

Riktig hold er essensielt Hold på dyra er den viktigste styrings­ parameteren vi har for ammekua. Det gir oss en indikasjon på hvordan fôringa har vært og hvordan den bør ­tilpasses framover. Fôrkostnaden utgjør en stor andel av de variable kostnadene i ­produksjonen, og rett fôr til rett tid virker inn på sluttresultatet. Råd for hold er tydelig og blir underbygget av ­forskningsresultater. Et middels hold – ikke for tynn og ikke for feit – er det beste for mor, kalv og bonden. Når det nærmer seg kalving, bør holdet være stabilt de siste seks ukene før kalving.

Ei ku som kalver tidlig på vinteren bør ha et noe høgere hold enn ei som kalver tett opp mot beiteslipp. Generelt kan du sikte på tre holdpoeng rundt kalving.

Når forskere skal vurdere ­effektiviteten

32

SAMVIRKE

#01 2021

i ammekuproduksjonen ser man blant a­ nnet på parameter som kalvings­intervall, kalvedødelighet og ­kalvingsvansker. Egenskapene kan være påvirket av avl og arvbarhet, men vil også ofte påvirkes av hvordan oppgaver løses på gården. Man ser tydelig store ­variasjoner i produksjonsresultatene i årsrapporten fra storfekjøttkontrollen – og det i­ ndikerer at det er muligheter for forbedringer hos mange.

Kalvingsvansker I 2019 ble det i Storfekjøttkontrollen registrert totalt 7,3 prosent kalvings­ vansker. I 4,6 prosent av tilfellene ble det registrert noe kalvingsvansker, mens det i 2,7 prosent av tilfellene ble registrert store kalvingsvansker. ­Utfordringer ved kalving kan gi alvorlige ­konsekvenser både for ku og kalv. Det er flere ­årsaker til kalvingsvansker. Mangel på ­mineraler og vitaminer kan være en årsak. Mange av makromineralene har viktige ­funksjoner knyttet til skjelett, nerver og muskler. En underdekning eller ubalanse i tilgangen kan påvirke ­muskelfunksjoner – og dette igjen kan gi utfordringer under kalving. Pluss-­ produkter som har ­Total-stempel til storfe bør derfor være en del av ­rasjonen

­ jennom hele vinteren. Fram mot g ­kalving kan Pluss Ammeku eller Pluss Sinku benyttes, avhengig av t­ idligere ­erfaringer og mineralinnholdet i grovfôret.

Holdet virker også inn på risikoen for kalvingsvansker, og da er det først og fremst feite kyr som er utsatt for økt fettavleiring i fødselskanalen som kan gi utfordringer. Den siste tiden fram mot kalving er det for seint å justere på holdet. Dette må følges opp helt fra innsett. Et grovfôr med lavt energiinn­ hold, som er høgt på fiber fungerer godt på ammekua. Dette vil kunne være lavt på protein, spesielt fram mot kalving.

Formel Ammeku Konsentrat er spesielt godt tilpasset ammekua, med lavere energiinnhold, samtidig som det har høgt innhold av protein, mineraler og vitaminer. Ser vi på kviger er disse ofte mer utsatt for kalvingsvansker, og da særlig kviger som er tidlig paret eller lite utviklet. Tvillingfødsler er også mer utsatt, så ventes tvillinger kan det være god praksis å følge ekstra med på disse.

Kalvedødelighet Det er vist at kalvingsvansker gir ca. tolv prosent økt risiko for kalvedød.

Kalvedødelighet registreres både som dødfødsler og død før 180 dager. Års­ rapporten 2019 viser at 3,4 prosent av kalvene ble født døde, mens 4,1 prosent kreperte innen 180 dager. Hver kalv som er dødfødt eller kreperer gir utgifter uten inntekt på gården og virker sterkt inn på økonomien. Fødselsvekt og drektig­ hetslengde virker også sterkt inn på kalvedødelighet. Ser vi på fôringa er det holdet som virker mest inn. Både høgt og lavt hold har en negativ effekt. Andre viktige faktorer er bruk av kalvings­ binge, oppfølging av kalving og ikke minst bondens ferdigheter.

av immun­globuliner i blodet. For lavt nivå kan være et resultat av for seint opptak, for lav kvalitet på råmjølka, for lite råmjølk eller en kombinasjon av disse. ­Oppfølging av råmjølk er med andre ord en god investering. Har du ikke tilgjengelig fryst råmjølk kan Pluss råmelkserstatter være et alternativ for ekstra tilskudd til kalven.

I tillegg vil en konsentrert kalvings­ periode redusere smittepresset og ha en positiv effekt. Det er vist reduksjon i dødelighet før avvenning med kortere kalvingsperiode – og dette krever at kua tar seg ny kalv til rett tid.

Livsviktig råmjølk Råmjølk til kalven, inntatt tidlig og av god kvalitet, styrker kalvens overlevelses­evne. Kalven er avhengig av et godt passivt immunforsvar de første ukene og dette avhenger av r­ åmjølka.

Evnen til opptak er best de første fire timene etter kalving, og reduseres raskt det første døgnet. Norske forsøk på mjølkeku viser at det er stor ­variasjon på kvaliteten på råmjølka. Selv om kjøttfe ser ut til å produsere en bedre råmjølk enn mjølkekua, er det vist i undersøkelse at kun 30 prosent av kjøttfekalvene, hadde tilstrekkelig nivå

Kalvingsintervall En konsentrert kalvingsperiode krever god kontroll på kalvingsintervallet, både for eldre kyr og kviger. Skal kviger inn i samme periode som resten av ­besetningen, bør innkalvingsalder ligge på 24 måneder. Kalvingsintervallet bør ikke bli for høgt, og med et mål om tolv måneders kalvingsintervall, må kua ta seg ca. 80 dager etter kalving. Negativ energibalanse etter kalving gir utsatt brunst. Bytte av grovfôrkvalitet til et tidligere slått grovfôr og tilleggsfôring med kraftfôr kan være nødvendig. Unge kyr og førstegangskalvere som fortsatt

er i vekst, vil ha behov for dekning både til kalven og for tilvekst. Holdet på dyra påvirker også syklusen for ny brunst. Er holdet for lavt kan en energirik ­rasjon etter kalving hjelpe kua å komme i normal brunst. Normalt vil kua komme i brunst 50-80 dager etter kalving, og dermed ha to til tre brunster å ta seg kalv på. For å sikre at kua tar seg, bør energidekningen være på plass også etter parring.

Grunnlaget er lagt Mange besetninger er inne i siste ­tredjedel av drektigheta, og mye av grunnlaget er lagt. For å klare ­anbefalingene med å ha et stabilt hold kan det være nødvendig å gjøre ­endringer allerede nå. Både energi og proteinbehovet øker fram mot kalving – og er det ikke muligheter for å dekke dette med et godt grovfôr, må kraft­ fôr vurderes. Etter kalving vil energi­ behovet være omtrent det dobbelte av vedlikeholdsbehovet. Fôr etter holdet og grupper dyra for å tilpasse fôringa på de enkelte gruppene.

Lykke til med årets kalvinger!

SAMVIRKE

#01 2021

33

KRAFTFÔR

Helnorsk kraftfôr til Einars kyllinger BEKYMRET: Slaktekyllingprodusent Einar ­ østbjør er svært bekymret over utbruddet av H smittsom fugleinfluensa. En av hans største ­bekymringer er at folk som har høner på ­hobbybasis, ikke forstår alvoret og respekter portforbudet.

Einar Høstbjør vil ­produsere den ­kyllingen markedet ønsker. Nå tester han Felleskjøpets nye kraftfôr hvor soya er byttet ut med norske erter og åkerbønner.

Tekst: Camilla Mellemstrand

P

å Holleby gods i Sarpsborg tester kyllingprodusent Einar Høstbjør for første gang ut Felleskjøpets nyeste kraftfôr til slaktekylling, Kromat Kylling PN. Den etterspurte ­kraftfôrnykommeren ble lansert i ­november 2020 i samarbeid med Prior.

I dette kraftfôret er soya byttet ut med erter og åkerbønner fra norske jorder, ellers er næringsinnholdet det samme som i Felleskjøpets standardfôr for ­slaktekylling. Mens standardfôret har 50-70 prosent norske råvarer, avhengig av hvor bra eller dårlig den foregående kornsesongen var, er norskandelen i det nye kraftfôret helt oppe i 90 prosent.

- Norskere enn det klarer vi ikke å få det.

De eneste råvarene som ikke er norske i denne blandingen, er vitaminer og mineraler. Det produseres ikke i Norge, forklarer produktsjef Hanne Christine Øverli.

Trenger ikke soya Mange produsenter er interessert i å prøve det nye kraftfôret, men volumet

34

SAMVIRKE

#01 2021

er foreløpig begrenset. Flere står på venteliste og kraftfôret er så langt bare tilgjengelig for produsenter som slakter hos Nortura Hærland.

- Kyllinger trenger ikke soya for å vokse.

Våre forsøk med dette nylanserte fôret viser at kyllingen vokser like bra eller bedre på dette fôret enn på standardfôret vårt. Utfordringen med å lage et soyafritt kraftfôr til slaktekylling er altså ikke at de norske råvarene ikke er gode nok for kyllingen, men at vi har begrensa tilgang på dem og at de koster mer enn soya.

Selv om alle norske erter og åkerbønner hadde blitt brukt i kraftfôr til slakte­ kylling, hadde vi likevel bare hatt nok til å fôre fem prosent av slaktekyllingene her i landet, forklarer produktsjef for svin og fjørfe, Hanne Christine Øverli.

- Norske erter og åkerbønner alene kan ikke erstatte soyaimporten, men Felles­ kjøpet er involvert i mange spennende prosjekter for å finne fram til alternative proteinkilder. Både protein fra skogen, insekter, tang og tare og biprodukter fra slakteriene kan på sikt være ­aktuelle ­løsninger, sier produktsjefen. Hun

«Siden det er levende vesener vi ­arbeider med, er hvert eneste innsett forskjellig.»

Einar Høstbjør Slaktekyllingprodusent

forklarer at det nye kraftfôret på samme måte som standardkraftfôret er delt opp i tre ulike varianter; et startfôr, et vekst­ fôr og et sluttfôr.

Må tørre å prøve nye ting Når 33 dager er omme ender alle E ­ inars kyllinger av typen Ross 308 opp i butikk­hyllene på Meny. På Holleby gods har det vært kyllingoppdrett siden 1965 og de har opp gjennom årene testet flere fôrleverandører på markedet. De siste åra har Einar kjøpt kraftfôr fra Felles­ kjøpet. Han er glad for at Felleskjøpet stadig utvikler sortimentet sitt og er spent på å se om kyllingene kan vokse like bra på norske erter og åkerbønner som på soya.

- Vi lærer ikke noe nytt hvis vi ikke tør prøve å gjøre ting på nye måter. Det har i mange år vært et ankepunkt mot norsk kylling at den i stor grad baserer seg på importerte råvarer. Dette med soya og assosiasjoner til nedbrent regnskog i Brasil har tydeligvis festa seg både i landbruket og blant forbrukerne ellers.

Det ligger i tiden at folk vil ha norsk

mat produsert på norske ressurser og da synes jeg det er spennende å se om vi kan få til dette, sier Einar.

Krevende medievirkelighet Selv mener han debatten om høy norskandel er mer komplisert enn hva som kommer fram på sosiale medier.

På generelt grunnlag skulle han ønske forskningsbaserte fagfolk hadde litt mer makt og sosiale medier litt mindre makt, men han har avfunnet seg med at det ikke alltid er de faglige argumenter som veier tyngst i dagens medievirkelighet.

- Som planteprodusent vet jo jeg at ­arealet som kan brukes til å dyrke korn og proteinvekster er begrensa her i ­landet. Det er ikke så enkelt som at vi kan kutte ut importen hvis vi bare begynner å dyrke mer erter og åker­ bønner her hjemme. Hvis jeg begynner å produsere proteinvekster i stedet for korn her på min gård, må vi importere det kornet jeg ikke lenger produserer.

Slike sammenhenger er det ­imidlertid ikke lett å nå ut med til et bredt ­publikum, sier Einar.

Justerer underveis Akkurat nå har han mer enn nok med å sørge for at kyllingene trives og får en best mulig start.

- Siden det er levende vesener vi ­arbeider med, er hvert eneste inn­ sett forskjellig. Hvor store eller små kyllingene er når de kommer fra Samvirkekylling, påvirker hva slags temperatur og luftfuktighet vi bør ha i kyllinghuset. Etter hvert får man god trening i å se på dyra hvordan de trives.

Klumper de seg sammen, er det ­kanskje en halv eller en hel grad for kaldt. Holder de seg inne mot veggen, er det kanskje en halv grad for varmt. For at de skal nå vekta på 1400 gram på 33 dager er de avhengig av å få en best mulig start.

Da må vi følge nøye med og justere ­underveis, sier Einar.

SAMVIRKE

#01 2021

35

ORGANISASJONSNYTT KRAFTFÔR

Mer bekymra for fugleinfluensa enn for covid-19 Einar Høstbjør synes egentlig det var nok med Korona. Så kom fugleinfluensaen.

D

a Samvirke snakker med den driftige fjørfebonden på ­Holleby gods midt i ­desember, befinner han seg i en tilstand av dobbel ­pandemi. Ikke bare setter covid-19 sitt preg på hverdagen, også fugle­ influensaen kaster skremmende skygger innover hverdagen hans. Mattilsynet har erklært hele landet unntatt Nord-Norge, som høyrisikoområde og har innført portforbud for alle tamme fugler for å hindre at smitte spres via villfugler.

Ingen besøk i kyllinghuset - Personlig er jeg mye mer redd for fugleinfluensa enn for korona. Denne fugleinfluensaen er ikke farlig for ­mennesker, men det er katastrofalt for oss som driver med fjørfe i stor skala om vi får smitte, sier bonden. Biosikkerhet og smittevern tas på det dypeste alvor på gården. Tidligere bytta alle som skulle inn i kyllinghuset, sko i smitteslusa. Nå kommer ikke sko som har vært brukt ute, så mye som over dørterskelen.

- Tiden da vi kunne invitere barnehage­ barn eller familier som var innom for å kjøpe juletre, inn til kyllingene, tilhører historiebøkene nå. Ikke engang fôrings­ rådgiveren fra Felleskjøpet får komme inn. Hun må følge opp kyllingene på Facetime, forteller Einar.

Smittevernplanen er ikke bare et ­dokument som henger på kontoret fordi myndighetene krever at man må ha en slik plan, den er et høyst relevant hver­dagsdokument, som Einar og de to

36

SAMVIRKE

#01 2021

ansatte både har lest svært grundig og oppdatert i det siste.

Ringerunde til naboer Einar og de andre ansatte holder seg langt unna andre som driver med fjørfe eller har hobbyhøns. Einar har selv ringt rundt til folk i bygda som han vet har hobbyhøns, for å høre om de har fått med seg at fugleinfluensaen har kommet til Norge og at det er innført portforbud for alle tamme fugler.

- Ingen av de jeg ringte til hadde fått med seg dette. For oss som driver ­profesjonelt er det skremmende å tenke over hvor store konsekvenser det kan få hvis noen som har et par høner i hagen slurver med sikkerheten. Hvis det ­kommer et utbrudd i tre kilometers ­radius fra gården, får jeg verken levert fôr eller slakta dyrene mine, sier Einar.

Forholdsregler Markedssjef for kraftfôr, Trude Ulven, sier at Felleskjøpet Agri tar utbruddet av fugleinfluensa svært alvorlig og at hele organisasjonen tar nødvendige forholds­ regler.

-Vi er svært nøye med hygiene til vanlig, men trapper opp beredskapen ytter­ ligere et par hakk i denne situasjonen.

Bulkutkjøring av kraftfôr er et lukket system, men vi har endret rutinene for kraftfôr i småsekk. Alt fôr til fjørfe skal nå lagres inne eller under presenning, slik at varene ikke kommer i kontakt med villfugl verken på lager eller under transport, forteller Ulven.

Digital oppfølging Alle som jobber med fjørfeprodusenter, har fått beskjed om å holde seg langt unna gårdene. All rådgiving og salg skal foregå digitalt.

-Hvis fôringsanlegg stopper opp eller kundene får andre akutte problemer i fjøset, rykker vi selvsagt ut for å hjelpe, men da tar vi alle smittevernfaglige ­forholdsregler og følger lokale smitte­ vernplaner, sier Ulven. Hun under­ streker at hele næringa må stå sammen for å unngå smitte.

-Det er viktig for oss at kundene holder området rundt kraftfôrsiloene reint for kraftfôrsøl, slik at ikke villfugler trekker til de områdene våre kraftfôr­sjåfører skal bevege seg.

MARKEDSSJEF: Trude Ulven

PRODUKTSJEF: Hanne Christine Øverli

Bedre resultater med mer presis fôring Vi har lansert et nytt fôrprogram for Ross 308 kyllinger som gir enda større mulighet for å hente ut potensialet som ligger i kyllingen.

Nyhet! Kromat Kylling 3 Høg er tilpasset kyllingens næringsbehov mot slutten av innsettet. Dette gir god tilvekst og lavt fôrforbruk og en mer økonomisk fôring samtidig som vi sparer miljø og ressurser.

Lønnsom presisjon

Les mer om vårt komplette fôrprogram ved å skanne QR-koden.

SKANN MEG

https://ipaper.ipapercms.dk/TidRom/felleskjopet/kromat-forveileder-ross-308-slaktekylling/

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Nyhet!

Müslifôr som gir plommefarge 13 Med nyheten Kromat Verpetrivsel Supergul får du plommefarge 13 og den samme unike müslistrukturen som vår Kromat Verpetrivsel.

Kromat Verpetrivsel, som gir plommefarge 10, har ved bruk vist*:

Nyhet!

• Bedre trivsel og fjørdrakt • Bedre fôrforbruk pr kg egg • Lavere utsortering • Bedre utholdenhet i flokken Tilbys fra Felleskjøpet Kambo *Tall fra 3 innsett sammenliknet med tidligere innsett og landsgjennomsnitt

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2020

37

SVINEPRODUKSJON

Endre fulgte bondedrømmen Levanger: Endre Skjetnemark (32) lot verken mangel på gård eller overproduksjon på gris, stoppe drømmen om å bli bonde. Med nytt høyteknologisk grisehus har han funnet sin plass i verden.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

SATSINGSVILLIG: Endre Skjetnemark kjøpte Salthammar Nedre sammen med broren Per-Kåre i 2016. I 2018 bygde de høyteknologisk slaktegrisfjøs til full konsesjon.

38

SAMVIRKE

#01 2021

K

lokka er ti når Samvirke svinger inn på gårdsplassen foran det to år gamle grise­ huset på Salthammer Nedre.

Desembersola skinner på de to stålsiloene og en ny John Deere 6120 M, som står parkert utenfor det nybygde grisehuset. En bonde med et stort smil og Felleskjøpet-hettegenser tar oss imot.

Dyrebilsjåføren fra Nortura kom allerede klokka fem i morges for å hente gris til årets julemiddager, så Endre har allerede vært i full sving i timesvis.

- Så hyggelig at du har pynta deg med Felleskjøpet-klær?

- Jeg ble født med Felleskjøpet-dressen på, jeg, smiler svineprodusenten.

Faren hans var landbruksmekaniker på Felleskjøpet Levanger i over tretti år, og Endre og brødrene fikk samvirketanke­ gangen inn med morsmelka. Barn­ dommen og ungdommen ble tilbragt i grisehuset og på jordene, og det var aldri noe tvil for verken Endre eller brødrene hva som var drømmejobben.

Kjøpte nabogård Den eldste broren overtok hjemgården.

Endre tok agronomutdanning på Mære og jobbet som avløser og gårdsgutt på ulike gårder i kommunen. I 2016 ble en nabogård lagt ut for salg. Gården bestod av 200 mål dyrka mark, litt freda utmark, en gammel låve og ei trønderlån hvor kårfolket som bodde der, fremdeles skulle fortsette å bo. Endre og broren så ingen begrensninger, men mange muligheter. De kjøpte gården, fylte den gamle låven med 27 hereford og angus, og la sin stolthet i å skape et godt forhold til kårfolket som fulgte med på lasset.

- Det har gått veldig fint. De er glade for at noen vil drive aktivt og har masse kunnskap om gården som vi nyter godt av, smiler Endre.

du være med i landbruket i framtida, må du satse litt. Andre nyttårsdag skrev vi kontrakt, smiler Endre.

Trosset «grisekrise» Når drømmen og motivasjonen er sterk nok, kan man få til det meste. Vinteren 2018 var det overproduksjon på gris.

Det var ikke en krone å få i støtte og ­produsenter fikk til og med betalt for å legge ned produksjonen. Familien ­Skjetnemark har imidlertid hatt føttene godt plassert i fjøsstøvlene lenge nok til å vite at ting går i bølgedaler.

- Vi tenkte at uansett hva som skjer, så trenger folk mat, sier Endre. Da han tok opp Trønder-avisa fra postkassa samme dag som grunnarbeidet ble satt i gang og «Grisekrise» lyste mot han over hele forsiden, kjente han et lite stikk i magen, men det overskygget ikke gleden over å være et stort skritt nærmere drømmen.

Nå, to år etter at grisehuset var ferdig, er markedet for svinekjøtt i balanse og lønnsomheten betydelig bedre. Mens broren har hovedansvaret for amme­ kuproduksjonen, er Endre sjefen i grise­ huset. På kontoret med svart skinnsofa og John Deere-plakater på veggene står pcen plassert mot et stort vindu som gir full oversikt inn i den ene av to avde­ linger. Hver avdeling består av 26 binger med tolv dyr i hver binge.

I hver binge er det fire drikkenipler, samt tørrfôringsautomater fra Aco Funki hvor grisene får kraftfôr etter appetitt.

Styrings­programmet FarmOnline fra Skov, sørger automatisk for at tempe­ raturen og luftfuktigheten til enhver

tid er optimal. Fra mobiltelefonen eller pcen har Endre full oversikt over alt fra tilvekst, fôrforbruk og dødelighet til temperatur og luftfuktighet.

- Det føles veldig trygt å vite at jeg får alarm hvis ett eller annet skjærer seg.

I våronna og slåtten og andre ­travle ­perioder, er det svært betryggende å kunne ha full oversikt, selv om jeg ikke kan være like mye i fjøset som jeg er i vinterhalvåret, konkluderer ­gårdbrukeren.

Kamera for vektoversikt I begynnelsen fikk grisene kraftfôr av typen Format Flex 110, men fôringsråd­ giver Kine Berntsen Letnes anbefalte å bytte over til et mer proteinrikt kraftfôr, Format Flex 120, for å utnytte grisenes genetiske tilvekstpotensial enda bedre.

- Det viste seg å være et lurt grep. Den daglige tilveksten økte med 100 gram, forteller Endre. I en produksjon hvor lønnsomheten avhenger av høyest mulig fôreffektivitet, gjelder det å ha god oversikt over kraftfôrforbruket og tilveksten. Ved hjelp av en vekt som veier inn alt fôret, har gårdbrukeren ­nøyaktig oversikt over hvor mye kraftfôr som har gått med i hver avdeling hver dag.

I åtte av bingene har han installert Pro­ Grow-kamera fra Skov som tar mange hundre bilder av grisene hvert døgn. Ved hjelp av bildene, scannes omrisset av grisene og et dataprogram regner ut hvor mye de veier.

- Disse kameraene har vi montert i ettertid. Først så vi ikke at denne ­investeringen kunne betale seg, men det viste seg fort at det var vanskelig

FØDT MED FK-DRESS: Endre Skjetnemark har aldri vært i tvil om hva som er drømmejobben. Før han kjøpte gård, tok han agronomutdanning på Mære og jobbet som avløser og gårdsgutt på ulike gårder i kommunen.

Aktivt landbruksmiljø Noe av det Endre setter stor pris på med å være bonde i akkurat Levanger, er det aktive landbruksmiljøet. Flere ganger i uka har han og broren uformelle kaffeslabberas med nabobønder hvor alt fra landbrukspolitikk til svinefôring og jordbearbeiding diskuteres. I juleferien 2017 fortalte en av naboene at han snart skulle ha besøk av en Imek-selger, OddArne Nordahl fra Felleskjøpet, for å få tilbud på nytt grisehus. Endre og broren ringte og spurte selgeren om han kunne ta med tegninger til dem også.

- Femte juledag kom selgeren med tegninger og masse gode forslag. Han er svineprodusent selv, så det var lett å få tillit til han. Vi var ikke så vanskelige å overbevise. Det var jo dette vi ville. Skal

SAMVIRKE

#01 2021

39

SVINEPRODUKSJON

å treffe på vekta uten å veie grisene ­jevnlig. I begynnelsen veide vi alle grisene i utvalgte binger fast en gang i uka ved hjelp av manuell vekt i midt­ gangen, men dette var arbeidskrevende.

I tillegg var vi allerede litt bakpå, hvis veiingen viste at vektene var for lave.

Nå har vi ­kontinuerlig oversikt over vektutviklingen og kan gjøre endringer på fôrautomatene umiddelbart hvis vekta er lavere enn forventet. Selv om bare et representativt utvalg av grisene blir fotografert, har informasjonen fra scanningen vist seg å være en svært god pekepinn på den reelle vekta. Forrige gang vi leverte var det en kilo forskjell på gjennomsnittsvekta vi fikk oppgitt fra kamera og den virkelige vekta vi fikk fra slakteriet, forteller Endre. Han er fornøyd med at den daglige tilveksten nå er 1071 gram per dag, men ikke like fornøyd med at fôreffektiviteten er blitt redusert og nå ligger på 2,73 f­ ôrenheter per kilo tilvekst. Ifølge fôringsråd­ giver Letnes skyldes den reduserte ­fôreffektiviteten trolig at Endre har levert litt tyngre gris i det siste.

- Fôreffektiviteten går vanligvis ned når slaktevekta går opp. I neste innsett skal vi prøve å bruke Format Vekst 110 på

slutten av framfôringsperioden. Vekst 110 inneholder litt mindre energi per kilo, noe som gjør at grisen kan spise samme mengden, men likevel få i seg litt mindre energi.

God dyrehelse Endre synes det er trivelig å tilbringe arbeidsdagen blant reine og friske griser. Med unntak av de tre lovpålagte ­veterinærbesøkene tre ganger i året, har han ikke trengt å bruke penger på ­verken medisiner eller dyrlege de åra han har drevet. Det er tre sykebinger i hver ­avdeling, men disse står mesteparten av tiden tomme. Grisene får både aviser, halm, høy og Format Trivsel som syssel­ setting.

- Jeg opplever at det er aller viktigst å sysselsette dyra når de kommer fra smågrisprodusenten og skal gjøre opp rang seg i mellom. Da strør jeg litt salt på høyet jeg gir dem. Da blir de opptatt av høyet og av å drikke, og mindre opptatt av å sloss, sier produsenten. De første tre ukene etter ankomst får de også tilskudd av E-vitamin. Den første tida i nytt fjøs opplevde bonden at flere av grisene fikk litt stive bein og begynte å halte litt ­to-tre uker etter ankomst.

- Den første tida er de nok litt stressa, fordi de blir plassert i nye grupper og i nytt fjøs. Fôropptaket er litt lavere den første tida, fordi det er så mye nytt for grisen. Det kan føre til at opptaket av E-vitamin blir for lavt, noe som igjen kan føre til halthet og litt stive bein.

Etter at vi begynte å strø E-vitamin-­ tilskudd i bingene de tre første ukene, forsvant beinutfordringene, forteller gårdbrukeren.

- God dyrehelse og dyrevelferd er en ­forutsetning for at både jeg og grisene skal trives. Døde og syke dyr er dårlig lønnsomhet også, oppsummerer bonden, mens han klyver opp i en binge og tar seg en liten prat med dyra.

- Jeg synes jeg er heldig som får leve av det jeg er aller mest opptatt av, sier han.

I tillegg til gårdsdrifta, går vinteren med til brøyting og strøing for diverse private oppdragsgivere. Endre forteller at han og broren har ytterligere ekspanderings­ planer, men at disse foreløpig er en godt bevart søskenhemmelighet.

- Vi får se hva 2021 bringer. Det er viktig å ha ting å drive med, smiler den unge bonden.

Bytta ut Valtra med grønn hjort – Vi ønsket oss en smidig traktor med mye heste­krefter og liten kropp. 6120M er ­akkurat hva vi trengte, sier Endre Skjetnemark.

NY NORGESTRAKTOR: Endre er kjempefornøyd med gårdens nye JD 6120M, fordi den har mye kraft, samtidig som den er liten og smidig.

Med en far som har jobbet tretti år som mekaniker på Felleskjøpet var det tungt for flere generasjoner, da Endre og ­broren endte opp med å kjøpe en Valtra.

- Vi så etter en traktor som var forholdsvis liten og smidig, men som hadde mye hestekrefter. På det tidspunktet vi kjøpte traktoren, syntes vi ikke John Deere hadde noen traktor som passet vårt behov, så vi endte opp med å prøve

40

SAMVIRKE

#01 2021

oss på en Valtra N 134. Dette viste seg raskt å være et bomkjøp, så da John Deere lanserte 6120M, bestemte vi oss for å prøve denne i stedet og bytte inn vår elleve måneder gamle Valtra. Vi er veldig godt fornøyde med avgjørelsen.

Den nye traktoren er lettkjørt, smidig og sterk. Vi bruker den til brøyting, strøing og alt vanlig gårdsarbeid. Jeg brukte den til å trekke en tolv kubikks møkkvogn

i ­sommer, og det gikk så det suste. Vi har ikke aktivert JD-link enda, men ser fram til å lære mer om ­mulighetene for presisjonslandbruk etter hvert. Dess­ uten vet vi at vi har velfungerende ­Felleskjøpet-verksteder i ryggen både på Verdal og på Levanger. Å vite at man får hjelp når man trenger det er kanskje det aller viktigste når man skal kjøpe ny traktor.

FÔRING AV SVIN

Fôropptaket forteller om grisens helse Lavere fôropptak hos slaktegrisen er et av de første tegnene på at noe er galt. Klarer du å oppdage en reduksjon i daglig fôropptak tidlig, gir det deg anledning til raskere å behandle syk eller skadet gris.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, Fagsjef Kraftfôr

FØLG MED: En observasjonsrunde i fjøset hvor målet er å observere hvert enkelt dyr kan være en svært god investering. Jo raskere du finner ut at ting ikke fungerer helt optimalt, jo raskere kan du sette inn tiltak. Foto: Camilla Mellemstrand

dag hvor du ikke har noen andre opp­ gaver enn å inspisere hvert enkelt dyr og se hvordan både grupper og enkelt­ individer oppfører seg. Går du i tillegg fysisk inn i hver eneste binge daglig vil du raskt oppdage den grisen som helst ikke reiser seg før den må. Mange går ikke inn i bingen om det ikke er nød­ vendig i forbindelse med renhold, men slike runder gjør det mye lettere å ­oppdage haltheter tidlig.

I

Felleskjøpet sine forsøk i Format-­ fjøset i Rogaland individmerkes hvert eneste dyr i forsøket slik at vi får registrert vekt og fôropptak på alle grisene daglig. Dette gir oss et unikt innblikk i hvordan ­fôropptaket ­endres ved sykdom eller skader og hvordan dette påvirker ­grisens ­prestasjoner. Gjentatte ganger ser vi at gris som pådrar seg skader som halebitt eller halthet raskt reduserer sitt fôropptak, men det kan gå noen gå dager før røkteren oppdager skaden. Det reduserte fôropptaket medfører ofte at veksten stopper helt opp og at samlet tilvekst gjennom innsettet påvirkes.

Det samme bekreftes i forsøk hvor gris har blitt smittet med virusinfeksjon. Å ­oppdage sykdom eller skade tidlig, er viktig for å kunne sette inn tiltak og hindre at hele produksjonen påvirkes negativt.

Kroppen går inn i dvalemodus Når grisen reduserer fôropptaket

betydelig vil dyret måtte gjøre andre ­prioriteringer enn normalt. Vedlike­ holdsmetabolismen prioriteres før ­ytterligere tilvekst, og hvis det er en pågående infeksjon vil ­bekjempelse av denne prioriteres før f.eks. ­reproduksjon. Slike prioriteringer har vært livsviktige for ville dyr i naturlige miljø med begrenset og variabel ­ressurstilgang. Disse prosessene har også de domestiserte dyrene med seg, selv om ressurstilgang i klassisk forstand ikke er en realitet.

Følg med på adferd ved fôring og les av fôringsanlegget De færreste har mulighet til så detaljert informasjon om enkeltdyrs fôropptak som vi har på Felleskjøpets forsøks­ gård, men det er likevel noen rutiner du som bonde kan ta i bruk for å avdekke ­problemer på et tidlig stadium.

Det viktigste verktøyet er gode rutiner for observasjon av dyrene. Vi anbefaler en egen observasjonsrunde i fjøset hver

Det finnes allerede avanserte fôrings­ anlegg som kan registrere fôrforbruk ned på individnivå. Disse er ikke utbredte i dag, men blir kanskje vanligere i fram­ tiden. Det som imidlertid finnes allerede i dag er fôringsanlegg som registrerer fôropptaket for to og to binger eller ned på enkeltbinger. Gjør det til en vane å ta en titt på disse hver dag, sammenlikn for å se om noen binger skiller seg ut, og å ta en ekstra titt i disse. Installeres vann­ måler i avdelingen kan man også følge med på vannforbruket. Har man ikke disse løsningene, blir det mest fornuftige å jevnlig legge observasjonsrunden sin til et fôringstidspunkt, slik at du oppdager den grisen som ikke er så ivrig på fôret.

Ved appetittfôring anbefales denne ­observasjonen om morgenen etter at lyset slås på, da dette er en typisk rushtid for bruk av kraftfôrautomaten.

Fôropptak også viktig hos slaktegrisen Det er mye å hente på å være årvåken når det gjelder appetitten. Gris som stopper å spise har også betydelig økt risiko for å utvikle magesår. Tidlig handling er viktig både for økonomien og for dyras velferd.

SAMVIRKE

#01 2021

41

TRAKTOR

Enestående overlevering STOR-ELVDAL: – Overleveringa var meget bra, og sjåførene var godt fornøyde med opplæringa på brøytetraktoren, sier Arild ­Olsbakk, daglig leder i Arne Olsbakk Transport AS på Koppang til ­traktor­selger Erik Aaen på Tynset, som har deltatt i utviklingen av Felleskjøpets standard «Overlevering med hjerte».

Tekst og foto: Karstein Brøndbo NY TRAKTOR: – Overleveringa var enestående, sier daglig leder Arild Olsbakk i Arne Olsbakk Transport AS. Han har kjøpt sin første traktor av traktorselger Erik Aaen i Felleskjøpet, en John Deere 6130 R Ultimate, som skal brukes i snøbrøyting på vinteren og veivedlikehold og massetransport på sommeren.

42

SAMVIRKE

#01 2021

-E

n overlevering med hjerte skal gi kunden det lille ekstra, sier nasjonal salgssjef på traktor og tresker Anders Meland i Felleskjøpet Agri.

- En John Deere 6130 R Ultimate med vikeplog og en 252HSA-fres fra ­Tokvam er avanserte produkter. Kunden får mye større glede av utstyret ved å lære seg mer enn å starte og stoppe, sier traktor­ selger Erik Aaen fra Tynset, som sto for opplæringa. Verkstedleder Bjørn Stenersen fra verkstedet på Koppang var med som representant for verksted og ettermarked. Mekaniker Frode Godtland fra Tynset sørga for å legge inn alt på telefoner og PCer til de tre brukerne hos Olsbakk. De tre fra Felleskjøpet passa også på at JD-link og overvåkning med strenge personvernkrav for ekspert­ alarm og drivstoffgaranti var godkjent av alle parter før traktoren ble tatt i bruk.

Seansen tok tre timer inkl. kaffe og kake.

– Når man gjør store investeringer for flere år, betyr det mye at vi som kunder blir satt pris på, sier Arild Olsbakk.

Fenomenal appstyring - Jeg synes at overleveringa var veldig lærerik, sier Arild Olsbakk og plukker fram mobiltelefonen. – Denne app­ styringa er fenomenal! Når Amund har brøyta på kvelden, og han gir seg klokka ett, så kan jeg gå inn på appen og se hvor han har kjørt når jeg starter klokka fire på natta. Da trenger jeg ikke å ringe til han og vekke han for å spørre ham om det, sier sjefen omsorgsfullt og viser fram kartet. Han får flere forklaringer fra Erik om hvordan appen kan dokumentere at jobben er gjort med tid og sted og til og med hvor mye drivstoff som er brukt.

Olsbakk er også imponert over ekspert­ alarmen, som for eksempel kan varsle et turbohavari før det skjer. – Vi kjører en million kilometer med lastebil i året, og vi hadde ikke hørt om det der, sier lastebileieren.

Stor transportbedrift i bondens butikk Mange av Samvirkes lesere i Innlandet har hatt kraftfôrbilen fra Olsbakk inne på tunet i løpet av de siste 35 årene.

Transportbedriftens 12 biler og 18 sjåfører kjører deler, maskiner, råstoff og ferdigvarer for ca. 20 millioner i året for Felleskjøpet Agri. Olsbakk har også mange andre oppdrag innen transport, anlegg, storbilvask og dekkservice.

– Det er en fjær i hatten at en stor transportentreprenør velger å handle i bondens butikk, sier Erik Aaen.

Viktig å ha verksted i nærheten - Alt som går rundt, går før eller

«Jeg synes overleveringa var veldig lærerrik.»

Arild Olsbakk Daglig leder i Arne Olsbakk Transport AS

s­ enere i stykker, uansett hvilket merke det er. Da sparer vi mye tid og penger på å ha verkstedet i nærheten. Der er ­Felleskjøpet best, med verksteder både på Tynset og Koppang. Derfor var det lett å velge både John Deere og Tokvam, sier Arild Olsbakk. Han har allerede hatt en reklamasjon pga. sprekk i et dieselrør, og det ble selvsagt fiksa på dagen. Han sammenligner det med lastebilene, hvor han kjøper Volvo og Scania på grunn av at han får god og lokal service fra verk­ stedet Tynset Diesel AS. Skal brøyte mindre veier Arild Olsbakk er regionleder i ­Norges Lastebilforbund, og ­arbeider der for ­rettferdig konkurranse i ­transportnæringen og for trafikk­ sikkerhet. Gjennom prosjektet Fair Transport vil lastebilnæringa ­dokumentere kvalitet og miljø overfor transportkjøperne, for at de i større grad skal bry seg om hvordan de sender godset. Olsbakk kjører i den forbindelse mindre f­ orurensende lastebiler i Euro 6-standard og anleggsmaskiner med Steg 4-motor, som også 6R-en har.

Han arbeider også for at fartsgrenser og trafikkregler skal overholdes i egen bedrift. – Det gjør at sjåførene senker skuldrene, blir mindre stressa og at de får en mer avslappa arbeidshverdag.

De har betalt pr. time, og bruker ikke mer tid om de kjører rolig. Det sparer ­drivstoff, dekk og servicekostnader, og vi får mindre sjukefravær, forteller Olsbakk alvorlig.

Vinteren 2018 ble en av hans brøyte­ biler overkjørt av en utenlandsk t­ railer på dårlige dekk. Brøytebilsjåføren ble alvorlig skada, og det var så vidt at han kom fra det med livet i behold. ­Olsbakk sa da opp brøytekontrakten med ­Vegvesenet på 2,5 mil av riksvei 3 forbi Koppang. Den nye brøyteavtalen på mindre veier og skoleplasser i ­kommunen er omtrent like omfattende for folk og utstyr. Men den har snillere krav til nattberedskap for sjåførene. Og den skal brøytes av bedriftens første traktor.

– Sjåføren hadde erfaring med traktor og laster fra tidligere arbeidsplass. Da

han fikk prøve frontplogen til Tokvam i stedet for laster med snøskuffe, så ble han meget overrasket over hvor effektiv og fin den var, sier Arild Olsbakk.

Er du fornøyd med overleveringen?

– Vårt mål er å ha fornøyde kunder hver gang, slik som Arild Olsbakk.

Derfor har vi etablert standarden «Overlevering med hjerte». For å vite om vi er på rett vei, sender vi ut en undersøkelse til alle kunder som har deltatt på overlevering, enten på avdeling eller på gården.

Vi ønsker at flest mulig gir oss sin tilbakemelding, slik at vi hele tiden kan bli bedre, sier Anders Meland.

SAMVIRKE

#01 2021

43

KORNPRODUKSJON

Har trua på Helmi SÅKORNDYRKEREN: Ole Johan Bjørnøe i Lågendalen med hveteåkeren 15. juli 2020.

Noen kjenner han også som vannskikjøreren fra Kvelde, som i alt har 43 NM-seiere i slalåm, hopp, trick og kombinert.

Såkorndyrkerne Ole Johan Bjørnøe og OddArne Evju i Lågendalen i Larvik har gode ­erfaringer med den tidlige finske vårhveten ­Helmi.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Siri Grønnerød

44

SAMVIRKE

#01 2021

H

elmi er tre dager tidligere enn Bjarne og litt over i avling. I 2020 var til­gangen begrenset, men i 2021 regner såkornfagsjef Finn Bjørnå i Felleskjøpet med å kunne tilby ca. 150 tonn såkorn av sorten til norske korndyrkere. Dette kornet ligger nå hos Bjørnøe, og det sendes til Holstad for rensing og ThermoSeed-behandling når bestillingene tikker inn.

– Jeg har ikke fått veid avlinga enda, så jeg ville ikke gå ut med avlingstall, sier Ole Johan Bjørnøe.

– Mye er dyrket på smålapper med mye kanteffekt. Men på det beste arealet måtte jeg senke farten på skurtreskeren for at elevatoren skulle klare å holde

PERLER: Helmi på finsk betyr perle. Hele avskalla og polerte korn blir ofte kalt perler og Helmi har runde korn som kan passe til det.

Dyrkingsnotater fra Ole Johan 3 tonn biorest fra Greve Biogass blanda med grisemøkk ble spredd med slangespreder og nedfelt før vårpløying og harving, ferdig 3. april. Det ble sådd ca. 25 kg Helmi etter dreieprøve i perioden 4. – 15. april med 30 kg 27-0-0 NS-gjødsel.

Bjørnøe bytter til Sulfan neste år for å få mer svovel. 22 kg NS-gjødsel ble gitt 9. mai. Sturing på et jorde pga. nematode. Sprøyta mot ugras 25. mai med 25 ml Pixxaro og 1,5 gram Express Gold. Ugrassprøytinga ble litt tidlig med kald vår og ujevn ugrasspiring. Sprøyta med 25 ml Trimaxx stråforkortingsmiddel 11. juni, og mot sopp 26. juni ble det brukt 50 ml Delaro og 50 ml Proline.

Det ble ikke observert insektsangrep og ikke sprøyta mot insekter. Treske­ dato er ikke notert. Fikk ikke noe regn i treskinga. Noen toppkorn var tunge å få treska av akset, så treskeren burde egentlig blitt justert for det.

Dyrkingsnotater fra Odd-Arne Noe av den gode avlinga kan forklares med god forgrødeeffekt fra potet året før, og god arrondering på to store flate jorder med siltig sand ned mot Lågen med lite kanteffekt. Etter harving ble åkrene sådd 8. - 15. april med 23 kg såkorn og 13 kg N grunngjødsling i gjennomsnitt. Kombinert ugrassprøyting og stråforkorting ble gjort 21. mai med 25 ml Pixaro, 1,5 gram Express Gold og 80 ml CCC på den tyngste jorda med størst avlingspotensial. På resten ble det bare sprøyta tilpassa ugraset med Ariane S, Express SX og klebemiddel.

Noe ble også sprøyta 27. mai. 9. juni ble alt overgjødsla med Yara Bela, stort sett i stadium 37-39, fra flaggbladet så vidt synlig til helt utrullet. 10. juni ble det flekksprøyta med stråforkortingsmiddel, noe Moddus og noe Cerone.

I ­ettertid ble det mer soppangrep der det var brukt Cerone, mindre etter ­Moddus og best etter CCC. På grunn av soppangrepet ble det 24. juni sprøyta med 75 ml Aviator Xpro og 18 ml Proline. Det var merkbart mørkere åker pga. soppangrep i usprøyta ruter, og noen legdeflekker hvor det ikke var stråforkorta, men Helmi er ikke like vaklevoren som Mirakel, som må strå­forkortes, sier Odd-Arne Evju. Det ble ikke oppdaga insektangrep eller sprøyta mot insekter.

– Jeg dyrker gjerne Helmi ett år til. Men så blir det noe annet, for vekstskiftets del, sier deltidsbonden.

unna for kornstrømmen, sier såkorn­ dyrkeren. Han hadde 477 kilo i snitt på Zebra vårhvete med 13,5 prosent ­fuktighet levert til såkorn i 2019. I tørkeåret 2018 ble det 380 kilo per dekar etter 1 000 timer på vanningstraktoren.

Har tro på Helmi - Jeg har et lite område med korn­ cystenematoder etter mange år med hvete etter hvete. Jeg så at hveten stura der i en periode i vår. Ellers har jeg ikke hatt noen problemer verken med insekter eller sopp, og bare litt legde. Åkeren var veldig fin, og jeg har trua på Helmi, sier Ole Johan Bjørnøe, som fortsetter med sorten i 2021. Han har vært kornbonde siden 2000 og såkorn­ dyrker siden 2018. Gården Gjønnes har

drøye 500 dekar dyrka jord fordelt på 23 skifter med alt fra sand til stiv leire. Den beste jorda er også flomutsatt når Lågen kommer opp Gjønnesbekken. 250 dekar er satt av til såkorn. Bjørnøe dyrker også rug og potet, og en del av jorda leies ut til gulrotproduksjon. Bjørnøe har et enkelt vanningsanlegg til poteten, men en del av såkornarealet ble også vanna noe i år.

– Burde egentlig vanna mer, sier han.

Nesten en perle Også Odd-Arne Evju er fornøyd med den nye sorten.

- Helmi gir god avling med store korn.

Den er tidlig og lettere å dyrke enn Mirakel. Men den trenger soppsprøyting, sier såkorndyrkeren.

- Nå er vi innlandet i Vestfold i gamle

Lardal kommune, hvor landbruks­ kontoret opererer med et snitt på 430 kilo per dekar på hveten. Jeg fikk 595 kilo per dekar nedtørka til 13 prosent, sier Odd-Arne Evju, som er andre­generasjons såkorndyrker og ­Felleskjøpets ­produktansvarlige for korntørker. Varmluftstørka, en ­Tornum TS2, og kaldluftstørka som vanligvis brukes som buffer i treskinga, ble lite brukt i år. For det var fint vær både under m ­ odninga, og da Odd-Arne treska 209 dekar med Helmi med 13 – 17 prosent vann i perioden 11. – 19. august.

Hans 123 tonn Helmi med hektolitervekt på 81 og spireprosent på henholdsvis 97 prosent beisa og 95 prosent ubeisa skal til Felleskjøpets såkorndyrkere for videre oppformering.

SAMVIRKE

#01 2021

45

KORN

Norske bønder finansierer utviklingen av nye kornsorter Det dyrkes mer norsk korn i Finland enn i Norge.

Men det er norske bønders kjøp av sertifisert såvare som betyr mest for finansieringen av norsk planteavl.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

NY SORT: Havreforedler Trond Buraas i Graminor på Bjørke med den nye havresorten Ridabu.

46

SAMVIRKE

#01 2021

-N

år norske bønder kjøper sertifisert såkorn, er de med på å sikre foredling av nye og stadig bedre sorter. Sortsavgiften, som er inkludert i prisen på sertifiserte såvare, er viktig for finansieringen av det langsiktige utviklingsarbeidet med å utvikle korn­ sorter egnet for norske vekstforhold, sier marked- og produktsjef Stig Rune Lunde Herbrandsen i Graminor.

alt 34 årsverk, og har i tillegg til korn og engvekster også foredlingsprogrammer for potet, frukt og bær.

Graminor er eid av staten (34,0%), Gartnerhallen (4,8%) og de to såkorn­ leverandørene; Felleskjøpet Agri (36,7%) og Strand Unikorn (9,4%). Statens tilskudd over jordbruksavtalen, som utgjør en tredjedel av fi ­ nansieringen, dekker sortsutviklingen på foredlings­ programmer som i dag ikke er ­kommersielle.

Sortsavgifter er viktig for norsk foredling For de nyeste kornsortene utgjør sortsavgiften om lag en femtiøring pr. kg såkorn, og sortsavgifter bidrar til om lag halvparten av Graminor sin fi ­ nansiering.

Disse avgiftene sikrer at Graminor kan tilby 1-2 nye sorter av hver kornart hvert år; sorter som gir litt bedre avling, som har litt mindre legde og som er litt mindre mottakelige for angrep av sopp og andre skadegjørere.

Norske sorter lønner seg - Norske sorter tilpasset norsk klima lønner seg, sier Herbrandsen. - NLR Innlandet viste nylig svært gode avlings­tall for de nye sortene Ridabu havre og Betong vårhvete. Begge er nå io ­ ppformering. Havresorten Vinger utmerket seg i SafeOats-prosjektet som ekstra sterk mot de to fusarium-­ soppene som produserer DON og HT2/ T2, sier markedssjefen. Han peker på at de n ­ orske 6-radssortene har over 90 prosent markedsandel her i landet.

Vårhvetesortene og de norske havre­ sortene fra Graminor har over 60 prosent av markedet.

Fra en ny kryssing av to kornsorter går det 12-15 dyrkingssesonger med utvalg og oppformering før en ny sort kommer på markedet. Kornforedlingen utføres av kornforedlere, doktorgradskandidater, teknikere og sommervikarer. I tillegg bidrar administrasjon og forsknings- og utviklingsprosjekter til utvikling av foredlingsprogrammene. Graminor har i

Graminor har i mange år lagt hoved­ vekten på foredling av 6-radsbygg, havre og vårhvete. For rug og høsthvete er det ingen norsk foredling så ­utviklingen består i å teste ut utenlandske s­ orter

under norske vekstforhold. I 2014 starta fordeling av tidlig 2-radsbygg.

De to første 2-radssortene er med i verdiprøvinga, og særlig en ser svært lovende ut. De nye sortene testes tre år i offisiell verdiprøving før de blir godkjent for markedet av plantesortsnemda og den egentlige oppformeringa kan starte.

Norske sorter i utlandet bidrar Finland er det største markedet for Graminor-sorter utenfor Norge. Tidlige 6-radsbygg og havre med god avling er populære i Finland. I 2019 ble det dyrket norske kornsorter på et større areal i Finland enn i Norge. Sortsavgift fra Finland er også en viktig bidragsyter til Graminors inntekter.

Norske bønder kan bruke eget såkorn uten å betale avgift til sortsforedleren.

Det er en rettighet som ikke finnes i så mange andre vestlige land, der det er vanlig at det blir betalt halv avgift til foredler ved bruk av eget såkorn.

Graminor foredler mer enn korn Det finske markedet har også vist ­interesse for Graminor sine engvekster.

I år er både timotei Liljeros og rødkløver Gandalf tatt i oppformering i Finland.

Mest eksotisk er pæresorten Celina, som er utvikla på Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger på oppdrag for Graminor.

Celina er planta i Europa, Sør-Afrika og Australia.

Justering av basispriser for norsk korn Prisen på matkveite vart heva med ett øre, medan bygg og havre vart ­redusert med to øre per kilo frå nyttår i prisprognosen frå Norske Felleskjøp.

Tekst: Sindre Flø, fagsjef markedsregulering Norske Felleskjøp ­

3. juni 2020 publiserte Norske Felleskjøp første sesongprognose for basisprisar ved prisnoteringsanlegga i sesongen 2020/2021.

Prognosen for tilgang av korn per november ga grunnlag for å vurdere leveringsmønsteret og prisuttaket for sesongen.

Norske Felleskjøp gjorde 27. november følgjande endring i gjeldande prisprognose: • Basispris for matkveite vart heva med 1 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 4 i 2021.

• Basispris for bygg vart redusert med 2 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 10 i 2021.

• Basispris for havre vart redusert med 2 øre per kilo frå og med veke 1 til og med veke 10 i 2021.

Prisendringane vart gjort for å oppnå noteringspris for sesongen mest mogleg i samsvar med målpris. Oppdatert pristabell er publisert på fk.no, og basisprisane vert offentleggjort kvar veke i Bondebladet. Lokale kornpriser for Felleskjøpet Agri i sesongen 2020/21 vert lagt ut på felleskjopet.no under Korn og kornmottak.

SAMVIRKE

#01 2021

47

GROVFÔR

Fakta om resirkulert plast Når man snakker om gjenvunnet plast bruker man i hovedsak to begreper, avhengig av hvor de re­ sirkulerte materialene kommer fra.

PCR- Post Consumer Recycled- er gjenvunnet plast som allerede har vært ute i markedet. For eksempel jordbruksplast som blir nye plast­ produkter.

PIR- Post Industrial Recycled- er gjenvunnet fra produksjonen av et plastprodukt.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, Forretningsområdesjef

Til årets grasslått kan du for første gang kjøpe rundballeplast av resirkulert ­materiale.

30 prosent ­gjenvunnet materiale ­reduserer strekkfilmens klima­ avtrykk med 22 prosent.

MER KLIMAVENNLIG: Den nye rundballeplasten, TrioWrap Loop, består av 30 prosent resirkulert ­ ateriale og har dermed 22 prosent lavere ­klimaavtrykk. Foto: Produsenten. m

TRIOWRAP LOOP

– Endelig kommer resirkulert rundballeplast

G

jenvinning og resirkulering av ressurser er ­nøkkelen til et bedre klima. Konvensjonell rund­ balleplast er produsert av polyetylen fra fossil­ baserte kilder som olje og gass. Med bakgrunn i samfunnets og landbrukets egne klima­mål, må både landbruket og resten av samfunnet gå mot en sirkulær bruk av materialer.

Avhengig av etterspørsel Skal gjenvinning fungere, må det finnes etterspørsel ­etter ­gjenvunnet materiale, slik at innsamlede produkter ­gjenbrukes i nye produkter. TripWrap Loop med 30 prosent andel ­resirkulert plast, vil øke etterspørselen etter innsamlet ­materiale.

TrioWrap Loop består fortsatt av ­polyetylen. 25 prosent av ­materialene i hver rull har vært brukt i andre forbruker­ produkter tidligere, resten av den resirkulert plasten er gjenvunnet svinn fra produksjonen. Det har vært en ­utfordring å gjenvinne ­produkter som allerede har vært på ­forbrukermarkedet, men med ny ­teknologi og kunnskap, er det nå mulig å bruke denne typen resirkulert plast. Det er den høye andelen ­resirkulert ­forbrukerplast som gjør at denne rundballefilmen har 22 prosent mindre klimaavtrykk enn ­konvensjonell rundballeplast.

48

SAMVIRKE

#01 2021

Like bra kvalitet Ett av hovedkravene ved ­utviklingen av TrioWrap Loop har vært å ikke gjøre kompromisser på ­kvaliteten. Den ­miljøvennlige og resirkulerte strekk­filmen skal i like stor grad som den ­konvensjonelle, fungere i ­pakkemaskinen og bevare surfôrets kvalitet. Har du brukt TrioWrap tidligere kommer du til å kjenne igjen TrioWrap Loop. Den er utviklet på samme måte og testet grundig i praktisk bruk for å sikre at den klarer de krav som stilles til en Premium strekkfilm. Tester i ulike ­markeder i 2020-sesongen viser at uavhengig av type maskin eller ballformat, oppfyller Trio Wrap Loop disse kravene.

Produktet kan brukes både på rundballer og firkantballer og på grovfôr med høy eller lav tørrstoffprosent. ­Produktet er svakt grønn, nesten mot hvit og vil dermed fortsatt ha god evne til å reflektere sollys.

Kan gjenvinnes TrioWrap Loop er hundre prosent ­gjenvinnbar og skal hånd­ teres på samme måte som øvrig strekkfilm. Dette betyr at den skal samles inn og gjenvinnes på nytt igjen.

Felleskjøpet har begrenset tilgang til dette produktet til 2021-sesongen. Om du ønsker å teste ut produktet og dermed redusere klimaavtrykket på din gård, ta kontakt med en av Felleskjøpets butikker.

GROVFÔR Kampanje på såfrø I januar og februar har Felleskjøpet kampanje på såfrø. Bestill nå, så får du årets laveste priser.

Fornying av eng gir god grovfôrøkonomi Prosjektet Grovfôr 2020 har gitt engdyrkinga i Norge et løft, men det er fremdeles nok gammal eng å ta av til fornying også i 2021. Bruk innetida til å planlegge fornying av enga di nå.

KORT OMLØP: Forsøk viser at grasavlingene kan bli nesten halvert i sjette engår. Vil du ha høye grovfôravlinger bør du derfor legge om enga hvert tredje-fjerde år.

K

orte engomløp er den sikreste måten å opprett­ holde avling og fôrkvalitet.

Enkelte forsøk har vist at avlinga kan bli nesten halvert i sjette engår. Derfor bør enga legges om oftere, helst hvert tredje til fjerde år. Det kan også være et alternativ å så inn nytt frø i enga. Raigras er den grasarten som har vist best evne til å etablere seg ved innsåing i eng, men vinterherdigheten kan være en utfordring. Raigras over­ vintrer relativt godt første vinteren.

Det er derfor viktig å ha en strategi som sikrer nye planter hvert år. Skal en lykkes med en innsåingsstrategi bør en derfor starte å så inn flerårig raigras alt i første engår og fortsette hvert år så lenge enga blir liggende.

Kvaliteten avtar Det er ikke bare avlinga som blir redusert utover i engåra, men også kvaliteten på enga. I de første årene er artssammen­ setningen i enga om lag slik den er i frøblandingen som ble sådd, men etter hvert endrer det seg sterkt. Raigras og timotei er de første kulturgrasene som går ut. Engsvingel kan henge noe bedre med, men har ikke god nok evne til å fylle plassen etter raigras og timotei.

Blir enga eldre enn fem-seks år, går også engsvingelandelen sterkt ned.

Det som kommer inn og overtar er ofte kveke. Kveke gir for liten avling, og det er ­vanskelig å finne riktig høste­ tidspunkt når den gror sammen med andre gras­arter for å få tilfredsstillende grovfôrkvalitet.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer Felleskjøpet Agri

Viktig med rett plassering av frøet Å fornye eng kan være arbeidskrevende.

Det er derfor viktig med godt arbeid, slik at gjenlegget blir vellykket og enga får en god start. Frøet trenger luft, varme og fuktighet for å spire. Dyp såing gir som regel den beste spireråmen, men luft og varme avtar med dybden. For dyp såing fører til at mye av opplagsnæringen i frøet går med til å få spiren over bakken og etableringen blir langsom. Sein etablering kan åpne for konkurranse fra tunrapp og annet ugras. Svake spirer kan også ha så lite kraft at de ikke kommer opp, og enga blir tynn. For grunn såing gir dårlig kontakt med jorda og frøet kan bli liggende uspirt, eller først spire når det er tilstrekkelig med fuktighet. Grunn såing kan føre til at nyspirte planter tørker ut og går til grunne.

Bekjemp ugras En frøblanding inneholder både store og små frø. I de fleste tilfeller vil det være riktig å ta hensyn til det minste frøet som skal såes grunnest. En praktisk­ ­anbefaling vil være å så frøet på én centimeters dybde. Jevn sådybde kan en oppnå ved å tromle både før og etter såing. Det sikrer også god råmetilgang.

Det finnes alltid mye ugrasfrø i jorda.

Etter jordarbeiding er det ikke bare den sådde frøblandinga som får gode spire­ forhold. Det gjør også ugraset som spirer fra frøbanken. God ugraskontroll, oftest med kjemiske midler er viktig for å få et godt og ugrasreint gjenlegg.

SAMVIRKE

#01 2021

49

LANDSBRUKSJUSS

Veilaget skal vedlikeholde veien Hvem skal vedlikeholde, utbedre og bestemme når flere personer eller selskap bruker samme vei?

Tekst: Mauritz Aarskog, Partner i Østby Aarskog Advokatfirma

P

rivate veier er utbredt i Norge, både til bolig, ­fritids- og næringsformål. Der flere personer eller selskaper bruker samme vei, kan det oppstå spørsmål om hvem som skal ­vedlikeholde og utbedre veien, og hvem som skal fatte avgjørelser på vegne av vegfelleskapet. Her kommer temaet veilag inn.

Veilag reguleres av veiloven ­Medlemmene i et veilag er i henhold til veiloven (veglova) § 55 de som har en forpliktelse til å vedlikeholde veien. I henhold til samme lov § 54 har alle som bruker veien som adkomst frem til sin eiendom en forpliktelse til å vedlike­ holde veien. Disse utgjør derfor i lovens forstand et veilag.

Grunneiers rolle er beskjeden Der en vei driftes av et veilag, er det veilaget og ikke grunneier som gjør det praktiske arbeidet knyttet til veien.

Det er også veilaget og ikke grunneier som fatter avgjørelser om styre og stell knyttet til veien. Grunneiers rolle er ofte beskjeden, selv om det er grunneier som ofte har eiendomsretten til selve veien eller grunnen som veien er lagt på.

Ikke frivillig Det er viktig å merke seg at m ­ edlemskap i et veilag ikke er frivillig. Veiloven § 54 avgjør om man har forpliktelser til vedlikehold og utbedring av en vei. Har man det, så er man samtidig medlem av veilaget, enten man vil det eller ei. Man kan ikke melde seg ut.

Den øverste myndigheten i veilaget er medlemmene selv, når disse møtes.

Møtet er ikke gitt et navn i loven, men

50

SAMVIRKE

#01 2021

ANSVAR: Det er først og fremst veilaget og ikke grunneier som har ansvar for å vedlikeholde og utbedre en privat vei. Foto: Camilla Mellemstrand.

kan sammenliknes med en general­ forsamling eller et årsmøte, slik vi ­kjenner dette fra andre organiserings­ former. Etter veiloven § 55 første ledd skal slike møter i veilaget avholdes minst en gang i året. Avgjørelser på møtene fattes ved alminnelige flertallsvedtak, slik at det alternativet som får flest ­stemmer, vinner.

bruk for. Derfor er det rimelig at de som driver skogsdrift også har et større ansvar for vedlikehold og utbedring av veien. Samtidig er det da også rimelig at disse har mest å si innad i veilaget.

Normalt fordeles plikter i veilaget etter den forholdsmessige andelen av bruk/ belastning som det enkelte medlem i laget svarer for.

Skogbrukere større ansvar I henhold til veiloven § 55 andre ledd har hvert medlem i veilaget én stemme hver. Dette gjelder imidlertid ikke der enkelte medlemmer i veilaget har en større ­forpliktelse enn de andre. I slike tilfeller skal stemmeretten øke i takt med forpliktelsene. Dette kan for eksempel være aktuelt i veilag som rår over veier som både brukes til skogsdrift og av hytteeiere. Skogsdrift sliter normalt på veier, og krever i tillegg en helt annen veistandard enn det en hytteeier har

Dersom det er behov for det, kan veilaget utpeke et styre for å ivareta den daglige driften. Dette er mest aktuelt i større veilag, eller i veilag som drifter bomveier, hvor bommene krever tilsyn, regnskapsføring eller administrasjon.

Slik som i andre organisasjoner, så er de vanligste rollene i et styre en formann, en økonomiansvarlig/kasserer og en sekretær. I større veilag kan man ha flere styremedlemmer i tillegg, i mindre veilag kan én person bekle alle roller i et enestyre.

DRIFTSØKONOMI BRUK INNETIDA SMART: Jo flere som handler driftsmidler på vinteren, jo lettere blir det for Felles­ kjøpet å få flyt i logistikken. For bonden er fordelen bedre priser og bedre tilgjengelighet av varer.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Det lønner seg å handle driftsmidler nå ­

I vinter har Felleskjøpet kampanjepriser på ­gjødsel, plantevern, såvarer, plast og ensilerings­midler.

Dette er vinterens kampanjer: • Såkorn, gjødsel og ensilerings­ midler: Du oppnår 1,5 prosent kampanjerabatt hvis du bestiller innen 18. februar.

• Plantevern: Du oppnår 3 prosent kampanjerabatt i tillegg til sesongrabatt hvis du setter opp ordren før mars. Det er mulig å justere ordren inntil 27. mai.

• Plast og nett: Salgsstart med førsesongpriser i februar.

Å

rets vekstsesong er frem­ deles mange måneder unna, men det er ingen grunn til å ikke begynne planleggingen allerede nå. Jo bedre du har planlagt sesongen i løpet av vinteren, jo større sannsynlighet er det for at du kan høste gode avlinger i høst.

- Prisene blir ikke lavere enn de er nå.

Ikke bare sparer du penger på å bestille driftsmidlene dine nå, du vet også at du får tak i det du trenger og at du får levert varene på gården i god tid før du skal bruke dem. Ved å bestille nå, hjelper du oss med å jevne ut aktiviteten på fabrikkene, lagrene og i transporten, sier Ragnar Dæhli, markedssjef for plante­ kultur.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

115. ÅRGANG

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

Ta ut potensialet Når det gjelder plantevern, er det ikke så lett å vite hva årets sesong vil bringe, men enkelte ting endrer seg lite fra år til år.

- Ugrassituasjonen endrer seg lite fra år til år og innsats med vekstregulatorer og soppmidler er ofte nødvendig om en skal ta ut hele potensialet i eksempelvis kornåkeren, sier produktsjef for plante­ vern, Trond Christen Anstensrud.

Samvirke #01 Januar 2021

Byggeprosess på skinner Sju måneder etter det første byggemøtet kunne Kristin Øverland og Svein Rian melke kyrne i helt nytt fjøs. Med god hjelp fra Felleskjøpet og Espen Myhre As kom de seg velberget gjennom bygge­ prosessen. side 24

SATSER STORT I MIDT-NORGE

KRAFTFÔRFAKTA TIL FOLKET

HELNORSK FÔR TIL KYLLINGER

De neste fem åra skal Felleskjøpet gjøre store investeringer på kraftfôr­ fabrikker og kornmottak i Trøndelag.

Arne Hjeltnes mener kraftfôr har et ufortjent dårlig rykte. Nå lager han filmer for å knuse kraftfôrmyter.

Einar Høstbjør tester nytt kraftfôr der importert soya er erstattet av norsk­ produserte erter og åkerbønner.

side 6

side 28

side 34

Neste Samvirke kommer 05.03.2021

SAMVIRKE

#01 2021

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Bærekraftfôr

Enkel fôring og god helse for både ku og kalv Formel Ammeku Konsentrat sikrer god dekning av vitaminer og mineraler.

Samtidig dekkes proteinbehovet gjennom vinteren. Det legger et godt grunnlag for friske kyr og kalver - og god lønnsomhet.

- redusert metanutslipp

Visste du at: • Formel Ammeku Konsentrat inneholder organisk selen • Formel kraftfôr inneholder essensielle oljer som reduserer metanutslipp

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no