– Har alltid likt å mekke.
Side 24
GRASET ER EN KJEMPERESSURS
– Ensilering for god lønnsomhet.
Side 10
UNGE MELKEBØNDER
SKAPER LIV I BYGDA – Satser på en framtid som melkeprodusenter.
Side 18
Samvirkequiz
Vinn gavekort
Side 47
NORSK BØNDER SETTER REKORD I PLASTINNSAMLING – Doblet på ett år. Side 22
Kalkunproduksjon med variert fôrstruktur
Forsøk viser at flere alternative fôrstrukturer er gunstig. Kromat-sortimentet har strukturer egnet til alle stadiene i produksjonen:
Kromat Kalkun 0-3 gryna variant
Gryna startfôr, for enkelere og bedre fôropptak.
Kromat Kalkun Müsli
Kromat Kalkun Pellets
Müsli, et alternativ til pellets for god vektutvikling.
Kromat Kalkun 12-20 Pellets
Kontrollert forsøk viser færre sårskader og fjørløse områder. Totall så en færre velferdsanmerkninger ved bruk av müsli i Vekstfase 1 og 2 sammenlignet med pellets i Vekstfase 1 og 2.
Tusenvis av traktorar og bønder klokkar no timar i vårvinna rundt om kring i Noreg. Lamminga er ferdig for nokon og fullt i gang for andre. Dei i sør blir tidlegare ferdige enn dei i nord, det same med dei som er nær havet og fjorden samanlikna med dei som er til fjells eller i nordvendt lende. Geografien og klimaet varierar og skapar forskjellig grunnlag for kva ein kan lukkast med å gjere.
Våren har kome litt tidlegare i år enn føregåande år. Det gjer at vi har jobba intensivt for å levere ut gjødsel og såkorn i tide til dei som då kan starte sesongen tidlegare. Her har vi mange dyktige og dedikerte transportørar på vår side. Dei køyrer i alt slags vêr og er viktige for bonden og Felleskjøpet.
I dette nummeret av Samvirke legg vi fokus på grovfôr og gras. Det er store verdiar i godt grovfôr. Jobben må ein gjere uansett, og dersom ein gjer den godt kan ein få meir protein og energi i fôret og dermed redusere kostnadar
Ansv. redaktør: Veronika Skagestad
Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500
Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503
Journalister: Karstein Brøndbo
Håvard Simonsen
Erlend Moberget
Sigbjørn Vedeld
Postadresse: Samvirke
Felleskjøpet Agri
Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo
Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset
Foto forside: Håvard Simonsen
Redaksjonen avsluttet: 31.03.2025
Neste nummer utkommer: 10.06.2025
April 2025
og bruk av kraftfôr. Det å auke norskandelen i fôrrasjonen til mjølkeku frå 82% til 92% er eit av våre store bærekraftsmål, og det er gjennom godt og betre grovfôr dette er mogeleg. Hos oss jobbar vi på tvers mellom landbruk og maskin for å gjere dette mogeleg, og vi rådgjev våre kundar på korleis ein kan betre resultata sine. Her ligg store moglegheiter, ofte utan altfor mykje innsats. Eit eksempel er å hauste graset til riktig tid, eit par dagar tidlegare slått eller bruk av betre ensileringsmiddel kan utgjere titals tusen kroner i sparte kostnadar og dermed auka inntekt.
I dette nummeret vil vi og bli betre kjend med ein av finalistane til Årets Unge Bonde og dyktige geitebønder. Vi friskar opp kunnskapen om ThermoSeedteknologien som vi er aleine om å behandle såkornet med i Noreg og markerar rekorden i plastinnsamling. Og vi presenterar nyheiter og oppdateringar om Imek for storfe og fjørfe.
Sist, men ikkje minst kan du på side 51 finne QRkoden til vår nye digitale
Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.
TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET
STYRET:
Styreleder:
Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576
Styremedlemmer:
Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020
Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167
Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501
Borgny Kjølstad Grande, 7870 Grong, tlf. 959 37 094
Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977
Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640
Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814
Ansattvalgte:
Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049
John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646
Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181
Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210
møteplass. Vi ønskjer alle velkomne til å melda seg inn. Vi veit kor mykje innsats som ligg bak gardsdrifta, og her vil du finne inspirasjon og gode råd.
Svenn Ivar Fure
Konsernsjef
Årsmøtets ordfører:
Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562
PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.
Godt beite og næringsrikt gras – veien til høg mjølkeproduksjon 6
Satser på Dexterfe, grovfôrstrategi og ny rundballepresse på Vigra 8
Graset er en kjemperessurs 10
Årets unge bonde-finalist sparer tid og penger med finsnitter og godt samarbeid 12
Mjølkeerstatning og grovfôr – balansen som gir sunne kje 15
Unge melkebønder skaper liv i bygda........................................................................................
Norske bønder setter rekord i plastinnsamling
Jenny på vei mot John Deere-sertifisering
Hjortefarm i grønnsakshagen
– Da pappa kjøpte R-modell, ble det stas!
En god kombitraktor
Rom for mer potet
Settepotet er en helårs-produksjon
Nytt kjølelager for seine poteter
Fangvekster om våren – Et smart valg for jorda og produksjonen
ThermoSeed-teknologien
38 Vårsådde fangvekster
ThermoSeed-teknologien
Katalogen er et verktøy for å velge riktig dyse til riktig sprøytejobb.
Dysene får du kjøpt på reservedelsdisken i butikken eller via reservedelstelefonen.
Dysekatalogen finner
Ole Simen Baldishol har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet siden 2018. For ham handler samvirkemodellen om fellesskap og styrke – at bønder står sterkere når de samarbeider.
BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT
Navn: Ole Simen Baldishol
Produksjon: Korn og kalkun
Bosted: Nes på hedmark
Verv: Tillitsvalgt
Han mener det er avgjørende å skape gode møteplasser og engasjere den kommende generasjonen for å sikre framtiden til norsk landbruk.
– Samvirke handler om å stå sammen. «Splitt og hersk» er det verste som finnes. Så lenge vi står sammen, er vi sterke. Felleskjøpet har kort vei mellom beslutningstakere og medlemmer, og det fungerer veldig godt, sier Baldishol.
Han er særlig opptatt av å engasjere unge bønder og sikre rekruttering til landbruket.
– Vi må få med oss ungdommen og bygge et godt miljø. Se på bondepuben på Hamar – det var stappfullt! Dattera og sønnen min var der, og det var dans og godt samhold. Hvis ikke samvirket holder seg konkurransedyktig og når ut til ungdommen, taper vi, sier han.
Felleskjøpet og innovasjon i fôrutvikling Baldishol er opptatt av at Felleskjøpet må fortsette å ligge i front, spesielt innen fôrutvikling.
– Vi har vært ledende på monosinfrie fôrtyper for kalkun. Felleskjøpet tok grep før det ble et krav, og andre aktører fulgte etter oss. Felleskjøpet Fôruvikling er imponerende gode og ligger i forkant, sier han.
Han mener også at norsk landbruk gjør en viktig jobb med å holde antibiotikabruken nede.
– Se på Nederland, hvor infeksjoner krever isolat. Vi gjør en enorm jobb med dette i Norge, og vi må vise det fram enda tydeligere. Dette kan vi være
stolte av. Og det handler om folkehelse, understreker han.
Generasjonsskifte og utvikling på gården Baldishol mener det er viktig å ha en dynamikk mellom generasjoner på gården.
– Hvis det er full enighet mellom generasjonene, da er det stagnasjon. Det skal ikke være uvennskap, men uenighet er bra – det betyr utvikling. Sønnen min må få styre som han vil når han tar over, og jeg vet han kommer til å bygge videre på det som fungerer og samtidig finne sine egne løsninger, sier han.
Om sønnen Ole Baldishol – Han har løftet fram bygda og vunnet på å være seg selv. Folk ønsker å se autensitet, og det er nettopp derfor han har slått gjennom. TV 2 visste hva de gjorde da de valgte ham. Det finnes et vakuum etter slike typer i den norske befolkningen, og folk setter pris på noen som tør å være ekte, sier han med et smil.
Til slutt har Baldishol en klar oppfordring til bøndene:
– Tenk positivt og se muligheter. Se framover, ikke bakover. Det er kunsten!
For å sikre at kyrne opprettholder et høgt fôropptak og en høg mjølkeproduksjon gjennom beitesesongen, er det avgjørende med tilstrekkelig beiteareal og god grastilvekst.
Reduksjon av høstekostnad er den mest effektive måten å redusere kostnadene i grovfôrproduksjon. Det kan gjøres ved å la kua høste graset selv, eller ved å direktehøste og fôre med ferskt gras. Dette reduserer kostnadene som er knyttet til ensilering, nett, plast og arbeid, og i tillegg vil det redusere tap av næringsinnhold og tørrstoff.
Tidlig beiteslipp og vedlikehold av beite Etter de første avbeitingene vil beitetilveksten stagnere noe, det kan da være nødvendig med et større beiteareal per ku. To til fem dekar per ku anbefales for å opprettholde et godt beitetilbud, avhengig av tilveksten på beite og ønsket opptak av beitegras. Et større beiteareal reduserer behovet for tilleggsfôring og gir et høyere fôropptak på beite. Beitepussing bør praktiseres så snart kyrne begynner å sette igjen beitegras. Med moderat beiteareal er det viktig med regelmessig pussing og gjødsling av beitet.
For å utnytte beitearealene nær fjøset, er det viktig med god planlegging av beitesesongen. Dette inkluderer tidlig etablering av skifter med eksempelvis høstrug og raigras, samt å gi plantene hvile mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst. Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Beitearealene bør også
gjødsles moderat og vannes ved tørke. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet, og en kan forvente avlinger tilsvarende 500700 fôrenheter per dekar.
Hvordan lykkes med tidlig beiteslipp
• Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp
• Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 1015 cm plantedekke
• Tidlig etablering av skifter med høstrug og flerårig raigras i nærheten av fjøset
• Gi beiteplantene en pause på 510 dager mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst
• Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling
• Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet. Velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved god beitetilgang og proteinrikt beitegras.
Ta vare på vommiljøet
For å opprettholde et godt vommiljø og høg mjølkeproduksjon i beitesesongen, er det viktig med god praksis for tilleggsfôring. Dette inkluderer valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite, bør de alltid ha tilgang på grovfôr for økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave fiberandelen i beitegras gjør det ønskelig med høyt NDFinnhold (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret.
FIGUR: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp.
«Se vår beitenøkkel for anbefalte kraftfôr for ulik produksjon og beite, eller ta kontakt med din lokale fôringsrådgiver i Felleskjøpet.»
Overgangen til beitesesongen kan være utfordrende for vommiljøet. Tildeling av Pluss Vomstabil bidrar til en mykere overgang til beitesesongen. Det er et tilskuddsfôr som inneholder bufferstoffer og levende gjær som bidrar til å redusere pHsvingninger og stabilisere vommiljøet. Tilsettes i fullfôrmiks eller strøs på grovfôret.
Kraftfôrvalg
Ved god tilgang på godt beite er det viktig å redusere kraftfôrmengden ved beiteslipp, dette for å unngå sur vom og utnytte beitegraset til det fulle. For hver kilo kraftfôr kua eter, reduseres opptaket av beitegras med 7001000 gram tørrstoff. Samtidig, en utfordring med beite og det å opprettholde en god mjølkeproduksjon er å sørge for et godt vommiljø. Dette kan løses med å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr (NDF>500 gr/kg TS), eller gå inn med Formel Fiber Elite slik at kyrne får fiber gjennom kraftfôret.
Det er flere faktorer som påvirker hvilket kraftfôr som er anbefalt på beite, men ønsket ytelse er også en viktig faktor. Ønske om høg ytelse på beite setter et større krav til management, og til egenskapene i kraftfôret. Se vår beitenøkkel for anbefalte kraftfôr for ulik produksjon og beite, eller ta kontakt med din lokale fôringsrådgiver i Felleskjøpet.
Lykke til med beitesesongen!
HÅVARD BLINDHEIMSVIK MED DEXTER I FJØSET PÅ FREDHEIMGAARD: Rasen er kjent for sin nøysomhet og gode kjøttkvalitet, og inngår som en sentral del av driftsopplegget. Foto: Karstein Brøndbo
På Fredheimgaard på Vigra driver Håvard Blindheimsvik med sau, slaktegris og storfe, og har funnet sin nisje i markedet for kvalitetskjøtt. Med mellom 80 og 110 storfe og rundt 40 kalvinger i året, er det særlig den lille og robuste rasen Dexter som har blitt et kjennetegn for drifta.
Tekst: Eva Olssøn
Foto: Karstein Brøndbo og Felleskjøpet
Jeg har holdt på med Dexter i mange år nå. Det er en rase som passer godt inn i mitt opplegg. De er små, nøysomme og gir mørt og smakfullt kjøtt, sier Håvard.
Ny presse for bedre kutting og færre rundballer I fjor investerte han i en ny rundballepresse, en John Deere C441R, etter at den gamle var blitt for sliten.
– Det var rett og slett på tide. Den gamle begynte å svikte, og da måtte jeg gjøre noe. Valget falt på John Deere, mye fordi
Kverneland ROC sine pickupriver er designet for å samle gras uten å dra det langs bakken. Dette bidrar til å redusere urenheter i fôret og minimerer svinn, noe som gir bedre fôrkvalitet. Rivene kan enten samle graset i en enkel streng eller flytte en hel streng uten at materialet slepes langs bakken.
jeg hørte gode erfaringer fra naboer, og fordi Felleskjøpet har service i nærheten, forklarer han.
Han opplevde at leveransen og oppfølgingen gikk knirkefritt.
– Da pressa kom, var det firefem mann her for å få den i gang. Selgeren ble igjen ekstra lenge for å passe på at alt fungerte. Det gir trygghet, sier han.
Effektiv kutting og kompakte baller
Morten Lyshaug, produktspesialist på John Deere C441R presser, kjenner godt til pressa og mener den passer godt til forholdene på Vestlandet.
– Det er en robust presse med god kutting, tett pakking og høyt tempo. Den lager kompakte baller, noe som gir mindre svinn og bedre lagringsstabilitet. Mange opplever også at de bruker færre baller i fôringen, fordi innholdet er mer konsentrert, forklarer han.
Han legger til at pressa er utviklet med tanke på varierende forhold, som bratte jorder og fuktig gras.
– Pickupen er en av de beste på markedet, og pakkesystemet sørger for god
overlapping og tetthet i plasten. Det gir trygghet gjennom hele vinteren, sier Lyshaug.
Fokus på strategi, ikke nødvendigvis høyest mulig fôrkvalitet
På Vigra kan været snu fort, og det setter krav til både strategi og utstyr.
– Her må vi være raske når det er oppholdsvær. Vi tar vanligvis to slåtter, én i juni og én i slutten av august. Jeg lar graset ligge litt ekstra for å tørke godt – både for å unngå for store dyr og for å gjøre fôrhåndteringen enklere, forklarer han.
Håvard samarbeider med en annen bonde på øya, som slår og vender, mens han selv presser. Graset slås, vendes to ganger og ligger til tørk i opptil fire dager før pressing.
– Jeg prioriterer ekstra tørt fôr. Det blir lettere å håndtere, gir mindre søl og egner seg også godt for salg til hestefôr, sier han.
Den nye pressa har gjort jobben enklere.
– Jeg bruker færre rundballer i fôringen nå enn før, og det sparer både tid og plast, sier han.
Les mer om ROC pickupriver her:
MEG
JOHN DEERE C441R RUNDBALLEPRESSE UNDER ARBEID: Modellen er konstruert for effektiv kutting, høy ballekomprimering og pålitelig ytelse i varierende værog grasforhold. Illustrasjonsfoto.
Foto: Felleskjøpet
Lokalt kjøtt, direkte til kunden Håvard har også egen gårdsbutikk der han selger kjøttprodukter fra Dexter – alt fra grytekjøtt til spesialstykker og kjøttdeig. Salget skjer via sosiale medier og lokale butikker.
– Vi har solgt alle produktene direkte fra gården. Det er ekstra motiverende å få kontakt med kundene, sier han.
Produktene på Fredheimgaard har også nådd ut over Norges grenser.
– Kjøttet fra gården ble servert på hovedmiddagen under Grüne Woche i Berlin. Det var litt stas, smiler han.
En helhetlig tanke bak drifta For Håvard handler det ikke bare om maskiner eller avlinger – men om å få helheten til å henge sammen.
– Grovfôret må passe dyrene mine, og utstyret må fungere. Alt henger sammen. Det er ikke alltid det mest avanserte eller dyreste som er best – men det som fungerer for min drift, sier han.
HØG KVALITET: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef for konservering i Felleskjøpet, understreker viktigheten av å bruke ensileringsmidler for å sikre kvaliteten på surfôret.
Bruk av ensileringsmidler har i alle forsøk vist god lønnsomhet. Selv under normalt gode forhold vil ensileringsmidler gi et bedre resultat ved at man tar mer vare på næringa i graset.
Tekst: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef konservering Foto: Håvard Simonsen
Surfôr står for 50 % av det totale energiopptaket i melkeproduksjon og, avhengig av fôringsintensiteten, opp til 75 % i kjøttproduksjon. Derfor er det viktig å ta vare på det graset man har tilgjengelig og vite at man har et fôr med høy kvalitet. Ta fôrprøver for å få kontroll på hva man har tilgjengelig av fôrenheter. Man klarer ikke å se eller lukte hvor bra eller dårlig grovfôret er.
Tilsett ensileringsmiddel – ha kontroll på gjæringa Ved å tilsette ensileringsmidler vil man i mye større grad ha kontroll på gjæringa. Ensilmidlene med sitt høye innhold av maursyre vil umiddelbart senke pH. Dette gjør at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter. Når dette fôret fortæres av drøvtyggerne vil mikrobene i vomma få mer «mat» tilgjengelig og vi får en større produksjon på grovfôret.
Andre kjemiske midler gir mye av den samme effekten da de knekker ned de negative bakteriene og melkesyregjæringa gir en rask pHsenkning. Forsøk fra både Norge og Sverige viser at effekten er noe mindre enn med syremidler.
Bakteriemidler tilfører en stor mengde melkesyrebakterier. Dersom det er tilgang på nok sukker vil disse produsere en stor andel melkesyre og dermed også
gi en rask pHsenkning med en ren og god melkesyregjæring og mindre andre negative gjæringsprodukter. Imidlertid vil noe mer av sukkeret forbrukes når man bruker bakteriemidler.
Syremidler ødelegger utstyret? Mange vegrer seg for å bruke ensileringsmidler fordi det gjør for store ødeleggelser på utstyret, spesielt korrodering. Det er en sannhet med modifikasjoner. Gras i seg selv er surt og vil fremskynde korrodering på utstyr. Ved å kutte tilførsel av ensileringsmidler når det nærmer seg slutten av teigen og kun kjøre rent gras gjennom maskinen, vil man få unna mye av ensileringsmidlene som er igjen i maskinen. Ellers er normalt vedlikehold viktig. En god vask av utstyr etter bruk går under normalt vedlikehold og vil fjerne siste rest av midler.
Alternativt er bruk av saltbaserte eller bakteriemidler til fordel for syrebaserte. Saltbaserte midler fra Xtrasil har god effekt, er HMSvennlig og påvirker ikke korrosjonsgraden på utstyret. De nye typene hvor heksamin er erstattet av natriumformiat har i forsøk over flere år, vist å ha en like så god effekt mot sporer som tidligere og det er viktig nå som trekk for anaerobe sporedannere i melka er justert opp. Et siste og det enkleste og viktigste tipset er å bruke rett produkt og rett mengde i forhold til tørrstoffnivå i graset.
«Saltbaserte midler fra Xtrasil har god effekt, er HMSvennlig og påvirker ikke korrosjonsgraden på utstyret.»
Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av både syrebaserte, saltbaserte og biologiske ensileringsmidler. Vi har løsningen for alle behov.
Ta kontakt med Felleskjøpet, lokalt:
SKANN MEG
Eller ring Felleskjøpets kundetjeneste:
Tlf. 72 50 50 50
For å bestille på nett, logg på Min gård.
Du kan også kontakte en av Felleskjøpets fagkonsulenter:
SKANN MEG
Vetle Sæterbø Skei fra Surnadal tok over gården som 19 åring. Han satser stort på maskinsamarbeid og nye løsninger for sin mjølk- og kjøttproduksjon.
Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat
At Vetle var nominert til Årets unge bonde i 2024 er ikke overraskende. Med sin evne til å se muligheter i utfordringene landbruket byr på, ble han stemt helt fram til finalen i kåringen som Felleskjøpet, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds står bak.
Motiverende å være finalist i Årets unge bonde
Bonden visste ingenting om nominasjonen før han ble oppringt og fikk beskjed om at han var semifinalist. Deretter var det folkets stemmer som avgjorde at han gikk videre til finalen.
– Det var stas å være finalist! Det har vært en fantastisk opplevelse og en skikkelig motivasjonsboost, sier Vetle.
Han trekker fram det sosiale som en viktig del av opplevelsen ved å være med på Årets unge bonde.
– Jeg har blitt kjent med mange likesinnede og flinke folk, noe som i seg selv er veldig motiverende. Jeg var på finalen på Dyrsku’n sammen med kollega Jan Erik Gråmen og det var utrolig moro, forteller han fornøyd.
Han understreker at kåringen har gitt ham muligheten til å møte andre unge
Årets unge bonde er en kåring i regi av Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri.
Hensikten er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Du kan lese mer om årets unge bonde på våre nettsider.
bønder, dele erfaringer og finne inspirasjon til videre arbeid på gården.
Tok over gården som 19-åring Vetle er blant de yngste som har tatt over gård. Avgjørelsen ble tatt over natta på grunn av en familesituasjon.
– Jeg hadde allerede jobbet mye hjemme på gården og visste hva jeg gikk til. På den tiden hadde mange av vennene mine fortsatt skolegang foran seg, mens jeg hadde gått bygg og anlegg og jobbet med maskiner. Jeg kom hjem en torsdag og tok over gården på fredag – det var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg, forteller han.
Vetle mener det er flere fordeler med å ta over gården tidlig.
– Jeg hadde ingen familie å forsørge ennå, og det gjorde overgangen enklere. Det ville nok vært vanskeligere å legge om til så mye arbeid hvis jeg hadde hatt en annen jobb og et familieliv først. Nå har jeg ikke prøvd noe annet, men jeg trives veldig godt med gårdsdrift og miljøet her oppe.
Sterkt fellesskap i maskinlaget Vetle er en del av Bæverdalen maskinlag, hvor tre gårdsbruk samarbeider tett. Fellesskapet har blitt en uvurderlig støtte i det daglige arbeidet.
– Vi snakker sammen på telefonen hele tiden – morgen, kveld og helg. Hvis det oppstår et problem, ringer jeg naboen, og han kommer med en gang. Det er utrolig verdifullt å ha et slikt nettverk. Problemer blir mye mindre når man står sammen, både fysisk og psykisk, understreker bonden.
Fredag er en sosial dag for laget, med felles lunsj for alle.
– Det er veldig sosialt og bra. Jeg setter stor pris på det naboskapet vi har her, sier Vetle.
Fra rundballer til silo med selvgående finsnitter
En av de største endringene Vetle har gjort, er overgangen fra rundballer til silo, en beslutning som har revolusjonert driften både økonomisk og praktisk.
– Vi så hvor arbeidsbesparende silo kunne være og bestemte oss for å investere i en selvgående John Deere finsnitter gjennom maskinlaget Bæverdalen. Vi solgte rundballepressene våre, dannet et AS og kjøpte finsnitteren brukt. Det var et enkelt regnestykke som raskt viste å lønne seg, forteller han.
Med finsnitteren kan laget høste 400 dekar på én dag og legge alt i silo dagen etter. Dette gir jevn kvalitet
«Med sin evne til å se muligheter i utfordringene landbruket byr på, ble han stemt helt fram til finalen i kåringen.»
«Med finsnitteren kan laget høste 400 dekar på én dag og legge alt i silo dagen etter.»
Vetle Sæterbø Skei Årets unge bonde-finalist
GJENSIDIG VELFERD: – Finsnitteren har vært en gamechanger, både for økonomien og for arbeidsmengden vår. Samarbeidet gjør oss sterkere, mer effektive og det er veldig sosialt, forteller Vetle.
«Jeg har troen på framtida, men det må være liv laga for familielivet. Vi trenger ikke bli rike, men det må være bærekraftig.»
Vetle Sæterbø Skei Årets unge bonde-finalist
på grovfôret, noe som igjen gir bedre resultater i produksjonen.
– HarvestLabteknologien på finsnitteren gir oss mulighet til å ta prøver av grovfôret fortløpende. Vi får dermed bedre kontroll over kvaliteten, noe som er avgjørende for å oppnå de beste resultatene. Økonomisk har vi også spart betydelige beløp gjennom samarbeidet.
Maskinlaget, som består av fire gårdbrukere, samarbeider om alt fra finsnitter til såmaskiner og traktorer. For Vetle har dette ikke bare vært lønnsomt, men også en viktig sosial støtte. – Samholdet betyr utrolig mye, gjentar han.
Innovasjon og samarbeid for framtida Vetle har også tatt i bruk ny teknologi som Nofence, et digitalt gjerdeløsning
som gjør det mulig å utnytte beiteområdene bedre. Han investerer fornuftig, samtidig som han er opptatt av å være økonomisk bevisst i en tid hvor landbruket står overfor store kostnader knyttet til blant annet strøm og renter.
– Jeg har troen på framtida, men det må være liv laga for familielivet. Vi trenger ikke bli rike, men det må være bærekraftig. Selv fikk jeg mitt første barn tidligere i år, og det gjør at jeg verdsetter fleksibiliteten som bondelivet gir enda mer.
Vetle oppfordrer unge til å våge å prøve seg i landbruket, men påpeker at det er viktig å være sikker på at man virkelig ønsker det.
– Man må trives med det man gjør, for det er mye arbeid. Samtidig er det viktig
å fokusere på det positive – friheten, mulighetene og fellesskapet. Jeg tror på samarbeid og på å dele erfaringer. Det kan også gjøre avgjørelsen om å ta over gård lettere å tenke at nå skal jeg gjøre dette for en periode. Å tenke at man skal ta over og gjøre det samme for resten av livet, kan bli for stort å tenke på,
Meningsfullt med matproduksjon
Generasjoner må være rause med hverandre og spille hverandre gode. Vær også raus med deg sjøl og del det du tenker på med andre, er bondens beste råd for en god hverdag.
– Det er også utrolig meningsfullt å drive med matproduksjon. Mat må vi jo ha, avslutter han.
På Tørresvangen gård er det samspillet mellom mjølkeerstatning, grovfôr og riktig kraftfôrtilvenning som sikrer god dyrehelse og lønnsom drift. Marianne Rønning og Vidar Nybu har i over 20 år bygget opp en produksjon gjennom grundig planlegging og forebygging – For å unngå unødvendige kostnader må vi alltid være i forkant. Godt grovfôr, riktig fôrtilvenning og nøye stell av dyra er avgjørende for resultatet, sier Marianne.
Ihjertet av Tynset kommune, mellom Kvikne og Tynset, ligger Tørresvangen gård på 700 meters høyde. Marianne Rønning og Vidar Nybu kjøpte gården i 1999 og siden den gang har de bygget opp et moderne geitebruk med hovedfokus på mjølkeproduksjon og framfôring av kje til kjøtt.
– Å drive her krever mye, men vi har funnet vår måte å få det til på, sier Marianne Rønning.
Gården har et samlet areal på omtrent 2500 dekar, hvorav 250 mål er dyrket mark. De driver aktivt med pleie av utmarksbeite og kulturlandskapet sammen med geitene og fire hester, samt å bevare kantsonene til dyrket areal.
Mjølkeproduksjon og lokalforedling Gården har 160 mjølkegeiter, og som Tinebønder leverer de årlig 95 tonn geitemjølk. I tillegg driver de et gårdsysteri der de foredler rundt fem tonn mjølk i året til produkter som modnet fetaost og brun geitost som de selger i hovedsak fra egen gårdsbutikk.
– Den brune geitosten koker vi etter gammel tradisjon her i området, forteller Marianne.
Kjeoppfôring med Pluss Lambert Hvert år fôrer de opp mellom 250 og 300 kje på råmjølk fra geita og Pluss Lambert mjølkeerstatning. Etter de fem første dagene med råmjølk fra mor overføres kjeene til kjeavdelingen hvor de fortsetter å fôres opp med mjølkerstatning fra mjølkeautomater.
– Vi har brukt Pluss Lambert i flere år og er veldig fornøyde. Den er basert på norske råvarer og produsert i Norge, noe som gir oss trygghet, forteller Vidar.
Kjeene får fri tilgang til temperert mjølk gjennom smokker, noe som simulerer naturlig diing best mulig. Renhold av mjølkeautomater er en nøkkel til god helse.
– Godt råstoff kombinert med nøye renhold gir sunne dyr med god tilvekst. Vi er mye i fjøset og følger nøye med, sier han.
Grovfôr – avgjørende for bunnlinja På gården produserer de alt grovfôret selv. De er med i Tines grovfôrprogram for å optimalisere fôrkvaliteten og redusere kraftfôrbehovet.
– Grovfôret er helt avgjørende for økonomien vår og for mjølkas kvalitet.
«Vi har brukt Pluss Lambert i flere år og er veldig fornøyde. Den er basert på norske råvarer og produsert i Norge, noe som gir oss trygghet.»
Vi ønsker så lav kraftfôrandel som mulig, forklarer Vidar.
For å unngå muggdannelse bruker de Xtrasil Ultra ensileringsmiddel.
– Småfe tåler ikke mugg. Vi er ekstremt nøye med kvaliteten på rundballene, for det koster like mye å produsere en dårlig som en god rundball, påpeker han.
Kjøttproduksjon og Stjernekje-avtalen Oppfôring av kje til slakt er en viktig del av drifta. De deltar i Norturas Stjernekjeavtale, som sikrer bedre pris dersom kravene til kjøttklasse og vekt oppfylles.
– De fleste kjeene våre går til kjøttproduksjon. Mesteparten selges via Stjernekjeavtalen, mens en økende andel omsettes i vår egen gårdsbutikk, forteller Marianne.
Kje slaktes når de er mellom seks og åtte uker, avhengig av vekt. De må være minst over 11 kg for å tilfredsstille kravene på å få tilleggene i avtalen.
– Det er stor variasjon på hvor raskt de vokser. Noen er mer glupske enn andre, sier hun med et smil.
GROVFÔR: TKS Feedprosessoren sørger for effektiv håndtering og fordeling av grovfôr til geitene på Tørresvangen gård.
MJØLKEERSTATNING: Kjeene får fri tilgang til temperert mjølkeerstatning via smokker, noe som simulerer naturlig diing.
EGENPRODUSERT: Den tradisjonsrike brunosten fra gårdsysteriet er laget etter gamle oppskrifter og selges i gårdsbutikken.
Totalkunder hos Felleskjøpet Rønning og Nybu er totalkunder hos Felleskjøpet og setter stor pris på både produkter og service.
– Vi får uvurderlig hjelp, både til kraftfôr, mjølkeerstatning og redskap. Det aller viktigste er nærheten til et godt verksted. Felleskjøpets verksted på Tynset er helt uvurderlig for oss, understreker Vidar.
Et krevende, men givende liv Å drive en moderne geitegård er arbeidsintensivt, og særlig fra nyttår til våren er det minimalt med fritid.
– På det meste i fjor hadde vi 500 individer i fjøset. I år var vi oppe i 440. Det er mange dyr å passe på, sier Marianne.
Men for ekteparet Rønning og Nybu er det ingen tvil om at de har valgt riktig yrkesvei, selv om kapasiteten avtar med årene.
– Vi har valgt dette helt frivillig og kunne ikke tenkt oss noe annet. Vi stortrives og er et godt team. Det er mye motivasjon i det, avslutter hun.
SATSER SAMMEN: Naboene Bendik (f.v.) og Jens Karsten Kjærstad og Matias Johansen har påvirket hverandre til å satse på melkeproduksjon. Her foran det nye fjøset på Thingstad.
«Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre.»
Kameratene Bendik Kjærstad (27) og Matias Johansen (26) satser begge på en framtid som melkeprodusenter. Med nye fjøs og tett samarbeid gir de seg selv en god arbeidshverdag og sørger for aktivitet i bygda.
Simonsen
Bendik og Matias er naboer i bygda Gutvik i utkantkommunen Leka på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Her er det jordbruk og havbruk som gjelder. Uten disse næringene ville det knapt vært mulig å holde bygdesamfunnet gående. Derfor er utbyggingen på de to nabobrukene så viktig.
Da Matias Johansen kjøpte gården Havran, ble det utløsende for at faren Jens Karsten og sønnen Bendik Kjærstad bestemte seg for å bygge nytt fjøs på nabogården Thingstad. Jens Karsten skal fortsatt drive noen år til, men hadde ikke satset hvis ikke sønnen var interessert i å drive videre.
– Hadde ikke Matias kjøpt nabogården, vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Vi hadde tenkt lenge. Bendik sa han ønsket å ta over gården, men det er ikke enkelt å drive gård alene oppi her. Da Matias kom, visste vi at vi fikk en god venn og nabo og at vi kunne hjelpe hverandre. Når du driver gårdsdrift, er det godt å ha hjelp. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er alfa og omega. Matias ble grunnen til at vi satset, sier Jens Karsten, som legger til at det også betyr mye for han å ha det lettvint de siste årene han skal drive.
Utbyggingen på Thingstad gjorde at Matias satte fart i sine utbyggingsplaner
på Havran vel et år senere. Slik har bøndene i Gutvik påvirket hverandre.
Planla sammen
Jens Karsten og Bendik var først til å bygge.
– Det er over ti år siden vi begynte å planlegge. Vi har sett på løsninger og vurdert hva som er best og mest lønnsomt. Skulle vi bruke gamlefjøset? Skulle vi kutte okser? Det var mye fram og tilbake. Vi fikk tegninger fra flere og mange gode ideer. Til slutt ble konklusjonen å sette opp et nybygg som rent melkefjøs med kviger på andre siden av fôrbrettet. Men vi ønsket å fortsette med oppfôring av okser, delvis på innkjøpt kalv, og innreder det gamle fjøset til det, forklarer de.
De endte på en løsning fra Felleskjøpet med bruk av lokale entreprenører. Etter at kontrakter ble skrevet i begynnelsen av 2021 gikk det slag i slag. Gravingen begynte på sommeren og råbygget sto ferdig i slutten av august, og i april 2022 var fjøset klart til innflytting.
Bendik er glad for å ha planlagt utbyggingen sammen med faren.
– Jeg ville ta over gården, men ikke slik den gamle driftsbygningen var. Da var det bedre at vi bygde i lag, slik at far fikk det mer lettvint de neste årene og jeg kan overta et bedre driftsapparat. Jeg har ikke angret et sekund, sier han.
Moderne, men nøkternt
Melkekvote er på vel 350 tonn og besetningen er på ca. 40 årskyr.
Det nye fjøset er bygd i betong med kjeller under det meste og flytekanaler. Det er nokså standard innredning.
Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre. De har også en mindre fokusavdeling som de setter stor pris på.
– Den er gull verdt. Fokusavdelingen er nær kalvebingene og fin hvis det er vanskelige kalvinger og når kviger skal kalve. Her får syke dyr være for seg selv i stedet for å bli herset med av andre, og vi bruker den til inseminering, sier far og sønn Kjærstad, som ikke hadde disse mulighetene i det gamle fjøset.
Sinkuavdelingen er lagt i enden av fjøset, og på den ene siden av fôrbrettet er det satt av plass til ungdyr og kviger.
– Dette er en løsning som gjør det enkelt hvis man ønsker å utvide produksjonen. Da kan man bare la melkekyrne bruke også denne siden av fôrbrettet, sier imekselger Jørgen Sæther i Felleskjøpet, som har vært med på å planlegge nybygget.
Grovfôret kjøres inn med minilaster fra den nye fôrsentralen som er plassert mellom det gamle og nye fjøset, og det er lagt opp til bruk av tre kraftfôrslag.
– Dere har valgt nøkterne løsninger?
– Det er mye man kunne hatt, men det skal jo gå i hop økonomisk. Når det gjelder melkeroboten, valgte vi 300modellen og tenker at det går an å ettermontere RePro hvis vi skulle ønske det, sier Jens Karsten.
«I løpet av de knappe to årene vi har drevet har vi sett at trivselen i fjøset er god. Både dyra og bonden har det bedre.»
Bendik Kjærstad Thingstad gård
ENKLERE: Melkeroboten har gitt en helt ny hverdag.
Dyr og bonde har det bedre – I løpet av de knappe to årene vi har drevet har vi sett at trivselen i fjøset er god. Både dyra og bonden har det bedre, sier Bendik.
– Med melkerobot slipper man å stå opp klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte. Og man kan ta fjøsstellet senere en kveld hvis det skulle være nødvendig. Dyra ordner seg mer selv, sier han, men understreker at det først og fremst er faren som er i fjøset.
– Det ble som natt og dag i forhold til det gamle fjøset. Det er mindre stress. Melkinga gjør seg stort sett selv, og det er ingen krise om kalven må vente litt, sier Jens Karsten.
Lar seg kombinere – Hvorfor vil du bli melkeprodusent? – På grunn av den verdien du skaper selv, og det du får til er også en verdi for det norske folk.
Bendik sier grunnen til at han vil fortsette som melkeprodusent, er verdien han ser i å skape noe selv og samfunnet.
– Jeg har holdt på med dette siden jeg var guttunge, vært i fjøset siden jeg kunne gå sammen med mor og far. Jeg har vokst opp med dette, sier han.
Han valgte likevel å utdanne seg innen fiskeoppdrett.
– Det valget har jeg ikke angret på. I stedet for å gå tre år på landbruksskole og bli avløser, er jeg nå i et yrke med turnus som gjør det mulig å drive gården når jeg har fri. Jeg har hatt fleksible ordninger og fått fri i våronn og slått. Til gjengjeld har jeg stilt opp på sjøen når det har manglet folk der. Det går veldig greit med det nye fjøset, og jeg ser at jeg kan kombinere gårdsdrifta med arbeidet på sjøen, sier Bendik.
«Med melkerobot slipper man å stå opp klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte.»
Landbruksplast er en fellesnevner for ulike plasttyper som bonden bruker i gårdsdrifta som ikke inngår i produsentansvarsordningen.
De vanligste typene er vikleplast/ rundballeplast, fiberduk og solfangerfolie.
Les om Norsirk sitt arbeid med landbruksplast, og se oversikt over innsamlere her.
Innsamlere eller bønder som har spørsmål om ordning lokalt i deres område, må gjerne ta kontakt med Norsirk på e-postadressen: landbruk@norsirk.no
I tillegg til arbeidet som gjøres lokalt hos innsamlere, har Felleskjøpet også etablert egne ordninger for innsamling av rundballeplast.
På ett år har norske bønder og Felleskjøpet mer enn doblet sin egen innsamling av både rundballeplast og brukte storsekker.
Tekst: Sigbjørn Vedeld
De viktigste mottakerne av landbruksplast er lokale innsamlere og interkommunale selskap. De samler inn hoveddelen av plasten fra norske bønder i samarbeid med godkjente produsentansvarsselskap.
Ved siden av disse etablerte ordningene har Felleskjøpet organisert sin egen innsamlingsløsning i samarbeid med norske bønder.
Formidabel økning
Nå viser ferske tall for 2024 at bøndene mer enn doblet leveringene gjennom denne ordningen sammenlignet med året før.
Felleskjøpet Agri samlet i 2024 inn 1100 tonn landbruksfolie og 225 tonn med storsekker fra landbruket. Tallene for 2023 var henholdsvis 500 og 100 tonn.
– Dette er en formidabel økning, og noe vi er svært godt fornøyde med. Først og fremst går hederen til norske bønder som virkelig ser verdien i å ta vare på, riste rein og presse plasten selv. Dette bevarer kvaliteten i råvaren, og enda mer brukt plast kan gjenbrukes, sier
produktsjef Fredrik Stenseth Ruud i Felleskjøpet Agri.
Samfunnsansvar
Felleskjøpet Agri er den største totalleverandøren til norsk landbruk. Selskapet forhandler blant annet gjødsel, kraftfôr, såfrø og såkorn i storsekker, og selger plasten bonden pakker inn graset dyra spiser for å kunne produsere kjøtt og melk.
– Samtidig som vi er en stor næringsaktør, er vi opptatt av samfunnsansvaret som påligger oss. Derfor har vi gjennom flere år tatt stadig nye skritt for å bidra til at stadig mer plast leveres til gjenvinning, sier Ruud.
De siste årene har Felleskjøpet derfor på eget initiativ utviklet egne innsamlinger av både rundballeplast og storsekker i alle regionene til selskapet.
Rundballeplast samles inn i sesongen på følgende måte:
Bonden investerer i plastpresse. Plasten ristes rein etter rundballen er spretta, og går rett i pressa.
Bonden melder inn til Felleskjøpet, som henter ferdig pressa rundballeplast
gjennom sitt eget transportnettverk.
– Dette er vinnvinn både for bonden og miljøet. Vi kan sende mer plast til gjenvinning, og våre biler får verdifull last på returkjøringene, sier Fredrik Stenseth Ruud.
Gjenvunnet rundballeplast blir nye produkter, blant annet ny rundballeplast. Trio Loop er rundballeplast hvor 30 prosent er gjenvunnet materiale. I 2024 så Felleskjøpet en dobling i salget av dette produktet sammenlignet med året før.
– Felleskjøpets ambisjon er at all plast vi omsetter fra svenske Trioworld skal være Loopprodukter i 2027. Andelen produkter fra Trioworld, med minst 30 % gjenvunnet materiale, er allerede på 98 % for 2025sesongen, sier Fredrik Stenseth Ruud.
Fra 15 til 225 tonn
På storsekker startet Felleskjøpet med
et pilotprosjekt i Østfold i 2022. Den gangen var ambisjonen å samle inn 15 tonn storsekker. Norske bønder har tydelig satt stor pris på initiativet, hvor de i et konkret tidsrom kan komme til sin Felleskjøpetavdeling med storsekkene.
Mengden med innsamlede storsekker har økt formidabelt på få år, og i fjor ble det altså samlet inn 225 tonn storsekker fra nord til sør i landet. Gjenvunnet PPplast fra storsekker blir råvare for nye storsekker.
Samarbeid med Norsirk
Ved inngangen til 2024 inngikk Felleskjøpet et samarbeid med produsentansvarsselskapet Norsirk, hvor planen er at selskapene sammen utvikler nye ordninger og rutiner, som gjør det enklere for den norske bonden å samle inn og levere ulike typer plast til gjenvinning.
Pluss Ulla og Lambert mjølkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov og gir god tilvekst.
– Ambisjonene våre er klare: Gjennom samarbeidet Norsirk har med innsamlere, og gjennom våre egne ordninger, er det hårete målet vårt at all plast vi setter på markedet skal samles inn, sier Fredrik Stenseth Ruud.
Norsirk hadde i 2024 på det meste avtaler med 111 innsamlere, og det utvikles lokale løsninger i samarbeid med bondelag og lokalmiljøer. Foreløpige tall viser at Norsirk samlet inn 13.730 tonn landbruksplast i fjor. Plastretur (Grønt Punkt) har rapportert sitt foreløpige tall til 9.895 tonn.
Les mer om ordningen her:
FØRST: Jenny Pettersen blir trolig Norges første jente som John Deere-sertifisert mekaniker.
Jenny Pettersen (18) har alltid likt å mekke, og neste år blir hun trolig Norges første kvinnelige sertifiserte John Deere-mekaniker.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Pettersen er lærling ved Felleskjøpets verksted på Kongsberg og har allerede i læretida startet på utdanningen som skal gjøre henne til en John Deeresertifisert mekaniker. Da vil hun ha gjennomgått opplæringen som John Deere krever for å få en slik sertifisering. Mange mekanikere i Felleskjøpet er nå i gang med denne utdanningen. Åtte er allerede sertifisert, og innen november 2025 skal over 40 mekanikere ha gjennomført kursene som kreves.
Omfattende opplæring – Dette er del av en ny utviklingsstrategi fra John Deere. Sertifiserte mekanikere innebærer at kundene vil få hjelp av topp kompetente fagfolk med stor innsikt i John Deeres traktorer, maskiner og teknologi. Mekanikere kurses i John Deeres eget læringsmiljø online, samt av våre egne sertifiserte John Deereinstruktører ved vårt nye kompetansesenter på Gardermoen, sier teknisk sjef Anders Karlstad i Felleskjøpet.
Mekanikerne må gjennom et omfattende opplæringsprogram i tre trinn (nivåer).
Første og andre nivå er elæringskurs på henholdsvis 16 og 43 timer. Tredje nivå er mer omfattende. Her må man gjennom seks timer elæring, 52 timer klasseromsundervisning og 27,5 timer online instruktørledet spesialundervisning på motor.
– Til sammen utgjør sertifiseringen godt over 140 undervisningstimer, eller rundt 19 arbeidsdager, fastslår Karlstad.
Første jente
Jenny Pettersen har gjennomført sertifiseringsutdanningen parallelt med den generelle opplæringen og praksisen hun får i læretida.
– Vi lærlinger får et lite forsprang i og med at vi kan starte med sertifiseringen i læretida. Det er strenge krav og ganske krevende, men jeg er godt på vei. Når du har utført alt, skal du ta eksamen. Hvis du står da, blir du sertifisert. Jeg jobber jo for å bli ferdig innen læretida er over, sier hun, og minner om at det er flere jenter som er landbruksmekanikere i Felleskjøpet.
– Men jeg ligger an til å bli den første jenta som blir sertifisert John Deeretekniker i Norge. Det er kjempegøy!, stråler Jenny.
Felleskjøpet ved middagsbordet – Jeg har alltid vært interessert i å skru. Jeg har hatt litt uro i sjela og har måttet drive med noe hele tida, og da var det å kunne skru og mekke helt ideelt. Jeg visste ikke akkurat at jeg ville bli landbruksmekaniker, men ville bli mekaniker av noe slag. Da jeg skulle velge læreplass, var jeg opptatt av å finne noe med stor variasjon, og jeg er veldig glad i å være ute og omgås folk. Alt dette får jeg i jobben her på Felleskjøpet og trives veldig godt, sier Jenny, som sammen med de andre kollegene på verkstedet er ute hos kunder flere ganger i uka.
Første året på videregående tok Jenny teknologi og industrifag ved Numedal VGS i Nore og deretter industriteknologi på Kongsberg VGS. Hun kommer fra et mindre bruk i Svene, der de har fikset
ting selv så langt det har vært mulig. Nå har hun full oppbakking hjemmefra for yrkesvalget sitt.
– Mamma og pappa synes det er kjempegøy at jeg jobber i Felleskjøpet. Pappa synes det er veldig gøy med maskiner og slike ting og mamma synes alt med gårdsbruk er kjempekoselig. Hver eneste dag blir jeg spurt om hva jeg har gjort på jobben. Middagsbordet brukes til å fortelle hva som skjer på Felleskjøpet, forteller Jenny.
Oppfordrer jenter
Jenny er opptatt av å oppmuntre andre jenter til å bli mekaniker eller gå inn i andre mannsdominerte yrker.
– Jeg håper det jeg gjør kan få andre jenter til å se at det er mulig. Som jente kan du kanskje føle deg litt alene, men det er du ikke. Det er flere, mange flere, av oss, påpeker Jenny, som understreker at hun trives veldig godt.
– De på verkstedet her har tatt meg godt i mot, og jeg har ikke hatt problemer med noen kunder ennå i hvert fall. Det er noen som kikker litt rart når jeg kommer og lurer på om jeg klarer dette, men jeg har nå klart det så langt, smiler 18åringen.
– Det er åpenbart at yrket trenger flere jenter. Det er sunt og godt for arbeidsmiljøet i et yrke som blir ensformig med bare gutter. Jeg vil anbefale andre å ta inn flere jenter, sier verkstedleder Kim André Teigen på Kongsberg.
Han poengterer også at John Deeres sertifiseringskrav bidrar til å sette kundene enda mer i fokus.
Viktig jobb
Noe av det Jenny synes er mest givende i jobben er å kunne hjelpe kundene.
– Selv om omstendighetene ofte ikke er så gøy, setter kundene veldig stor pris på at vi kommer og hjelper dem. Som når en traktor plutselig stopper midt i snøbrøytinga og vi må hive oss ut selv om det er etter arbeidstid og gjør det vi kan for at det skal funke, da blir de fornøyd. Da føler du at du faktisk er litt viktig, sier Jenny.
«Jeg har alltid vært interessert i å skru. Jeg har hatt litt uro i sjela og har måttet drive med noe hele tida, og da var det å kunne skru og mekke helt ideelt.»
Jenny Pettersen Lærling
ANBEFALER: Jenny Pettersen liker seg godt som lærling i Felleskjøpet der hun har stor variasjon, jobber mye ute og treffer mange folk, og anbefaler flere jenter til å bli landbruksmekaniker.
De har et godt samarbeid og er enige om at traktormerket skal være John Deere. Men de har ulik tilnærming til traktorhold. Les hva bøndene i Trondheims kjøkkenhage legger vekt på ut fra sine behov og forutsetninger.
OPPFØLGING BETYR ALT: Maskinselger Lars Petter Husby (t.h.) og Felleskjøpets verksted på Levanger får skryt av Frosta-bøndene, som understreker at god oppfølging betyr alt.
ANVENDELIG: Tore Moksnes synes 5100R-modellen er en av de mest anvendelige i hans park med ni John Deere-traktorer. Han hadde fortsatt snøutstyret på da vi var på besøk.
Jordene ligger snøbare, våren er i anmarsj og bøndene på Frosta ligger i startgropa. Rundt påsketider er det som regel full fart.
Hos Tomas Vik (48) og sønnen Andreas (19) står John Deeretraktorene vasket og klare. Snart skal 550 dekar poteter og 250 dekar korn i bakken. De har også full konsesjon med 2100 slaktegris. De bytter jord med Tore Moksnes (54) som er stor på salat. Han har 300 mål med isberg og hjertesalat og 600 mål korn, og også Moksnes har full konsesjon med slaktegris.
Ny maskinpark
Hos Vik er potetene hovedproduksjonen med ni sorter av «alle» slag, både til mat og industri. Tidligpotetene settes ofte midt i april og høstes først i juli. For øvrig kan potethøsten strekke seg til midt i oktober. De dyrker 6radsbygg for å få det tresket og levert tidlig. 2024 var på mange måter en gullår. Våronna var ferdig ei god uke ut i mai, vekstene klarte seg nesten overraskende godt gjennom en tørr forsommer, og i innhøstinga fikk de en måned med finvær og ble ferdig 25. september. Det ble rekordavlinger av både poteter og korn.
– Det er viktig at utstyret fungerer. En stopp i våronna kan koste mange hundre tusen hvis vi ikke får satt potetene til riktig tid, sier Andreas.
– Derfor har vi en relativt ny maskinpark med tanke på at ståtida blir for dyr. Været kan være så ymse, og da må vi få gjort jobben når jorda er laglig og forholdene optimale. Får vi potetene og kornet tidlig i jorda og får en fin mai, betyr det mye i andre enden, understreker Tomas.
Jeg er opptatt av markedet vi skal selge våre produkter til og bryr meg egentlig ikke så mye om traktorer. For meg er det viktig at traktorene fungerer og at de er enkle å bruke. Det betyr mye for meg at ting er likt og at jeg kjenner meg igjen når jeg kommer inn i en traktor, og sånn er det med John Deere, sier Moksnes. Hver sesong har han hjelp av arbeidere fra Litauen ute i salatåkrene, og 67 av disse er også sjåfører på traktorene.
– De har i utgangspunktet lite interesse for traktorene, og da fungerer det godt at de er enkle og like å bruke, sier han.
Dette er «hjorteparken» og hva den brukes til: 5080M planting, 5820 legger plast, 5720 høsting i åkeren, 6330 fresing, 6120M sprøyting, 6100M pallekjøring, 5100R fresing og såing av korn, 6830 harving og pløying og 6320 som reserve og «altmuligmann».
– Alle står mer eller mindre med utstyret på gjennom hele sesongen, sier Moksnes.
Moksnes har kjørt John Deere siden 2003, og både han og Vik framhever selgere og mekanikere ved Felleskjøpet på Levanger som viktig for valg av traktormerke. Begge understreker at rask og god oppfølging og service er helt avgjørende for dem.
Full dokumentasjon
Far og sønn Vik har lenge brukt presisjonsteknologien fra John Deere.
«Tomas satser mye på nytt, Tore går for det enkle.»
John Deereparken består av en 6R185 (24modell), 6R150 (24), 6155R (22) som skal byttes i en 6R185 (24) og en 6430 (07).
Stor og «enkel» traktorpark Moksnes har hele ni John Deeretraktorer, og alle brukes mer eller mindre til faste oppgaver.
– Det er ikke de dyreste modellene. Halvparten er kjøpt nye og resten brukt.
– Vi begynte ganske tidlig med AutoTrac. Det er veldig behagelig og driftssikkert. Å sette poteter med RTK er nesten et must. Det handler også om HMS. Du blir ikke så sliten som før da vi satt og stirret og anstrengte oss hele dagen. Det er noe som har vært undervurdert. Selv faren min på 75, som mobbet oss for ikke å kunne kjøre traktor da vi tok i bruk GPSstyring, har funnet ut at det nesten ikke går an å kjøre uten, smiler Tomas.
De har seksjonskontroll på sprøyta og Geospread'n. Det har de stor nytte av, ikke minst med 30 meter bom på sprøyte som går rundt 5 000 dekar i året. Vi har også montert SoilMate på gjødselsprederen og potetsetteren. Ennå har de begrenset erfaring med dette utstyret,
der sensorer sørger for at redskapen har riktig vinkling og avstand i forhold til underlaget.
Nå bruker de også John Deere Operations Center aktivt.
– Det er veldig enkelt og mye bedre enn notisbok. Nå driver vi tilnærmet papirløst. Vi dokumenter alt, som så og settemengder, setteavstand, gjødselmengder, sprøyting med dekningskart, og vi ser dieselforbruket. Dessuten registrerer vi værdata som hentes automatisk fra nærmeste værstasjon. Dokumentasjonen er viktig når vi har så mange potetslag og det er lettvint overfor varemottakerne. Og da vi hadde KSLrevisjon i fjor, var det bare å hente fram dataene, noe revisoren satte pris på, sier Tomas.
Fram mot våronna har han ambisjoner om å legge inn alle planer for vekster, gjødsling mm. på forhånd, slik at de kan bruke 1ClickGofunksjonen når de kommer til skiftet. Da er det bare å trykke én gang på skjermen så ligger alt ferdig utfylt. Med mange potetsorter må de ofte dele opp skiftene fra år til år, men det synes Tomas og Andreas er enkelt å få til i Operations Center.
Artig med salat
Sammen med flere andre bygde Moksnes og Vik nytt lager til grønnsaker og poteter i 2014, og det ble utvidet i 2016. Mens Vik bruker det så godt som hele året, leverer Moksnes all salat i løpet av høsten og leier da ut sin del til en gulrotprodusent.
– Det er artig å holde på med salat. Det er en veldig markedsrettet produksjon.
93 prosent av salgsinntektene våre kommer fra markedet og det er interessant, sier Tore Moksnes.
Det er bare to salatprodusenter igjen på Frosta og over hele landet blir de stadig færre og større – og dermed viktigere, men også sårbare. Moksnes forteller at han har hatt både opp og nedturer de ca. 15 årene han har drevet med salat. Produksjonen har også endret seg, blant annet fra en til to avlinger i året, riktigere gjødsling og bruk av fangvekster for å begrense avrenning. Går alt etter planen planter han ut første uka i april og er på markedet med hjertesalat i slutten av mai og isbergsalat i begynnelsen av juni.
Moksnes har tro på framtida for grøntnæringa, men forholder seg nøkternt til fakta for salgsutviklingen framfor høye ambisjoner fra politikere og kostholdsbloggere. Han er imidlertid klar på at dagligvarekjedene har gjort en stor jobb for næringa.
– Grøntnæringa hadde ikke kommet så langt uten kjedene. Vi kan mislike å ha bare tre aktører, men de er ikke et land i verden som har like effektiv distribusjon av varer som Norge. Kjedene er dessuten lydhøre. Vi tenker ganske likt og er veldig avhengig av hverandre, mye mer enn mange i landbruket vil innrømme, sier han.
– Vi produsenter må imidlertid kunne selge en større prosent av avlingene våre. I dag er det visuelle krav til produktene som ikke hører hjemme noe sted. Kvaliteten på gulrot skal ikke avgjøres av en millimeter i enden. Dette må vi produsenter bli flinkere til å kommunisere, understreker Moksnes.
«Det er viktig at utstyret fungerer. En stopp i våronna kan koste mange hundre tusen hvis vi ikke får satt potetene til riktig tid.»
BALLET PÅ SEG: Andreas Vik liker R-modellene, og det har ballet på seg etter at den første 6130R kom til gards.
Om pappa Tomas
Vik liker John Deere, må likevel sønnen
Andreas sin begeistring sies å være i en annen divisjon.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
KONFIRMASJONSKAKE: I konfirmasjonen var det selvfølgelig John Deere-kake.
Du må vise fram bildet i stua, sier mamma Julie, og Andreas Vik tar oss med til konfirmasjonsbildet på stueveggen. Det levner liten tvil om at det var landbruk, traktor og John Deere som preget konfirmanten for fire år siden. Som for å understreke «alvoret», ble det også servert en spesialbestilt John Deerekake.
– Det var egentlig etter at pappa bytte ut en 6320 med en 6130R i 2018, det ble stas, forteller Andreas. – Da var jeg 12 år og begynte å få være med og kjøre litt mer. Jeg likte Rmodellen og da ballet det på seg, sier han.
Nå er han 19 år og tømrerlærling, men er med i gårdsdrifta så snart han har tid.
– I onnene og ellers når det er mye å gjøre, har jeg prøvd å være med hver dag etter skole og jobb, og selvfølgelig i helgene. Det blir et par hundre timer på traktor i året, forteller Andreas, og er godt fornøyd med John Deereparken på gården.
– John Deere er favoritt, ja! Etter hvert har vi fått flere Rmodeller, også med den nye kjørespaken. De er gode å kjøre, sier han.
Andreas er fast bestemt på å drive med landbruk på Frosta, både i egen regi og sammen med foreldrene.
KONFIRMASJONSBILDE: John Deere-interessen er dokumentert på stueveggen.
– Jeg synes det er en god kombitraktor, sier
Ove Rune Rolfseng. Stjørdalingen bruker
sine John Deeretraktorer i både jordbruk og entreprenørdrift.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
På By gård som ligger flott til rett utenfor Stjørdal sentrum, har Rolfseng og ansatt Henrik Brandåstrø stilt opp nyvaskede John Deeretraktorer i vintersola. Fremst står de nyeste og mest brukte: En 6R250 (22), en 6R155 (24) og en 6120M (23). Alle går aktivt på jordene om sommeren og i brøyting og strøing om vinteren. Den største går også mye i annen anleggsdrift sommerstid.
– Fordeling jordbruk/entreprenør er vel 40/60 for 6R250'n og 60/40 for 6R155'n, anslår de.
Alle tre modellene har John Deeres trinnløse AutoPowrtransmisjon og de to største har CommandArm med kjørespak, elektronisk joystick og CommandCenter. De to største har fronthydraulikk og alle tre har lasterspak med integrert vendegir.
Rolfseng utdyper om 6R250 som kombitraktor: – Den er jo stor, men når du kommer opp i den og begynner å kjøre føler du ikke det. Den er ganske smidig, sier han.
Han liker kjørespaken veldig godt.
– Den er mye enklere å kjøre med og vi bruker den hele tida. Da trenger du ikke bruke pedal. Det er dessuten mye enklere å bremse ned ved bare å trekke kjørespaken bakover. Det er en stor fordel for oss som skal gjennom masse rundkjøringer og kryss, sier Rolfseng.
Både han og Brandåstrø trekker fram komforten når de kjører i timesvis.
– Komforten er fenomenal. Setene er veldig behagelig å sitte i. Hytta er oversiktlig og stille. Da klarer du å sitte et par timer ekstra, sier Brandåstrø. Avhengig av hvor mye snø som kommer, tar det fra seks til 1213 timer å få den unna på rodene de kjører.
Leste John Deere-blader når andre festet
– Den første John Deeretraktoren kom hit til By i 1978. Det var en 2030 4hjulstrekker. Siden har det sikkert vært 20 John Deereer på gården. En 1985modell 2140 2hjulstrekker, som ble kjøpt brukt, er den eldste som er her fortsatt. Jeg tok over gården i 2008, og den første jeg kjøpte var en 7530 i 2011, sier Rolfseng, og viser til at han alltid har vært opptatt av traktor og John Deere.
– Jeg er litt ivrig på John Deere og på traktor, ja. Det har jeg vært helt siden jeg var gutt. Jeg begynte tidlig å kjøre traktor, og leste John Deereblader når andre var på fest. En onkel av meg arbeidet i Felleskjøpet, og det tror jeg var medvirkende til John Deereinteressen. Jeg var mye på Felleskjøpet, forteller han. Til tider tok iveren nesten litt av.
– Jeg har vært nøye med renhold, og tidligere polerte jeg innsiden av felgene både foran og bak, samt lasteren, ler han.
Fortsatt er han nøye med rengjøring, blant annet for å holde saltet unna om vinteren. Men her er de heldige, for det brukes kun grus på kommunale veier og plasser i Stjørdal.
Bevisst på kjøremønster – Jeg har vært veldig fornøyd med John Deere og oppfølgingen vi har fått av verkstedet og selgerne i Felleskjøpet. Og jeg har likt John Deeres traktorer som bestandig har vært veldig enkle å forstå, sier Rolfseng.
– De eldre John Deeremodellene var kjent for å være ganske tørste. Men her har det skjedd mye. I dag er det ikke noe å si på dieselforbruket. Jeg tror ingen av konkurrentene klarer å bruke mindre, fortsetter han.
– Gjennomsnittlig dieselforbruk har vært 9,2 l/t etter 900 timers kjøring med 6R250'n og 9,5 l/t etter 720 timer med 6R155'n. 6R250'n har 100 hk mer, så den går lettere. Om vinteren går begge i brøyting med relativt sammenlignbar kjøring , mens om sommeren brukes 6R250'n med en 24tonns Metsjöhenger og den går mye i ei sju meter bred harv, sier Rolfseng.
Rolfseng og Brandåstrø er bevisst i forhold til kjøremønster.
– Vi prøver å være veldig nøye på tomgang og passe på at traktorene ikke går unødvendig. Mekanikere har kommentert at vi har lite tomgang, sier Brandåstrø.
Allsidig jordbruk
Rolfseng har ca. 220 mål poteter, 600 mål korn og knapt 300 mål med gras. Graset går til ammekubesetningen, der det er 2324 mordyr. Han dyrker både hvete, bygg og havre. Da vi var på besøk i februar, lå jordene bare og høsthveten sto flott.
6R155'n går mye i pressa og potetopptakeren, mens 6120M'n brukes til «alt», som gjødsling, sprøyting, hypping av poteter og kjøring av rundballer.
– Det er en veldig god traktor. Den er som poteten; kan brukes til alt. Den har en fin størrelse der det er trangt og dårlig plass. Den snur lett og er enkel å bruke, sier Brandåstrø.
6M er interessant
Rolfseng forteller at han i stor grad har byttet traktorene litt før garantitida utløper. Men med dyrere traktorer og høyere rentenivå, vurderer han å tegne maskinskadeforsikring og kjøre traktorene lengre. Han vil også se på rimeligere modeller.
– John Deeres nye 6Mmodeller virker interessante. Jeg ser ikke behov for å sitte med to Rmodeller, så det er absolutt en mulighet å bytte til en Mmodell – rent bortsett fra at vi er blitt så bortskjemte med kjørespaken, sier han.
JOHN DEERE-ENTUSIAST: – Jeg leste John Deereblader mens andre gikk på fest, minnes Ove Rune Rolfseng, som har kjørt de grønn-gule hele livet.
BORTSKJEMT: Rolfseng er blitt bortskjemt med kjørespaken i CommandArm. I skjermen har han John Deeres CommandCenter.
BEVISST: Traktorene skal ikke gå unødvendig på tomgang. 6R250'n har bare 59 timer på tomgang i løpet av de 900 timene på telleren (bildet viser feil timetall).
ØK PRODUKSJONEN: – Vi må bruke mulighetene, ellers blir de borte, sa Ole Morten Nyberg til grønnsak- og potetbønder som møtte opp på FK-uka på Hamar i vinter.
–
Ny toll gir rom for 25 000 tonn mer potet, og det rommet må vi fylle, sier Ole Morten Nyberg, potetbonde og rådgiver i NORGRO. Han er også opptatt av riktig farge og størrelse på poteten.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Muligheter og trender er viktig i NORGRO, som forsyner norske potetdyrkere med over 6 000 tonn settepoteter i året. For det tar minst fire – fem år med oppformering fra miniknollene fra Overhalla klonavlsenter treffer butikkhyllene som fersk matpotet eller et produkt fra industrien.
Ole Morten Nyberg (58) stiller derfor gjerne opp når matvarekjedene vil diskutere framtida, eller når Felleskjøpet arrangerer utdeling av én og en settepotet i bøtte til forbrukere på Oslo S. Han dyrker egne poteter for Bama på Rena, bidrar som konsulent på Farmen, han holder gjerne foredrag for agronomstudenter på Jønsberg eller for grønnsak og potetbønder som møtte opp på FKuka på Hamar i vinter.
Fra rødt til gult
– I Norge og Finland spiser vi gjerne røde poteter, men nå er 95 prosent av de nye sortene i utlandet gule, mens resten er rødt og flerfarget. Dette følger trenden med små poteter.
Småpoteter er delikatesse – Stor, kokt potet taper hos den yngre garde, men prøv dem med ovnsbakte småpoteter med olje og krydder, så blir fatet fort tomt, smiler Ole Morten. Han er stolt over at norske småpoteter konkurrerte ut importerte Amadinepoteter allerede mens vi hadde kronetoll, og svært glad for prosenttollen på verdien av importpotet, som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024. Den gir rom for å selge 20 000–30 000 tonn mer norsk potet. Det kan gi store muligheter i norsk potetproduksjon. Nå trenger vi 4 000–6 000 dekar mer potet, og det betyr at vi trenger flere produsenter, sier han.
Viktig at rommet fylles
– Det er viktig at potetNorge klarer å levere for at prosenttollen på potet skal bli stående, og for at andre grønnsaker også skal kunne få prosenttoll, sier Ole
Morten. Han viser til at 60 prosent av potetproduksjonen går til industrien, og at markedet for industribearbeidet potet øker for hvert år. Det er videre behov for 2 000–3 000 tonn norsk bakepotet, der knollene skal være fra 34 hekto. Selv har han dyrket mandelpotet i 25 år, en potet han nå merker noe mindre etterspørsel etter.
– For å lykkes som potetprodusent, trenger du potetjord, mye kapital, kunnskap og kontrakt med en avtaker, sier Ole Morten. Han viser til at antallet produsenter har gått noe ned de siste årene, fra 1 954 i 2015, mens totalt areal har vært ganske uforandret. Ifølge SSB var det 1 348 norske potetprodusenter i 2024 med et totalt areal på 118 869 dekar. Nyberg mener at mange av dagens produsenter vil ha problemer med å øke
sine areal, da de allerede har skiftet til toraders opptakere, og kan trenge en ekstra opptaker for å ha kapasitet nok til å få høsta inn avlingen når jorda er tørr nok.
Risiko og lager må ha betaling – Det er interesse blant norske potetprodusenter for økt pris på matpotet i slutten av den norske sesongen for å dekke ekstra lagerkostnader, risiko og svinn for de produsentene som lagrer potetene lengst, sier daglig leder Morten N. Andersen i GPS, GrøntProdusentenes samarbeidsråd, som er en forening for produsenter av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Samarbeidsrådet ønsker å påvirke dette gjennom sine prisanbefalinger som de kommer med på Markedsmøtet hver onsdag. Se også grontprodusentene.no.
VINTERARBEID: Erik
LØTEN: – Den store gevinsten vår ligger i pakkeriene, sier Erik Kjøs (47), som produserer settepotet og setteløk på Haukstad gård.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Vi spør styrelederen i Settepotetprodusentenes landslag, etter at Ole Morten Nyberg i NORGRO har etterlyst flere nye potetprodusenter for å fylle et ledig marked på 25 000 tonn norsk potet.
– Hvilke råd vil du gi til nye potetprodusenter?
– Jeg må bare sette i gang en kar før vi begynner, sier Erik Kjøs, når Samvirke og Ole Morten Nyberg kommer innom. Erik har kontrakt på å levere 350 tonn
settepotet til NORGRO, og i dag sorteres Cerisa, en halvsen rød delikatessepotet fra nederlandske AGRICO som egner seg til bruk som mat og småpotet. – Cerisaen ser veldig fin ut, nesten ikke antydning til sølvskurv, som den kan være utsatt for. Det er litt jord på knollene, men det er fint for å holde på fuktigheten under lagring, sier rådgiver Ole Morten Nyberg til Erik Kjøs. Settepoteten sortes i to størrelser, samt under og overstørrelse, i tillegg til at potet med synlige skader plukkes ut for hånd.
Kapitalkrevende produksjon
Erik har vokst opp med settepotetproduksjon, tok over gården i 2014 og sysselsetter halvannet årsverk gjennom året i tillegg til seg sjøl med potet, løk og korn i vekstskiftet. På det meste jobber 8–10 personer på gården inkludert familiemedlemmer og naboer fram mot våronna, som er den mest hektiske tida på året.
Sorteringanlegg og lager for potet ligger i en gammel låve, mens det tilsvarende for løk ligger i et nybygg. Industripaller AS på Braskereidfoss leverer potetkasser.
En enraders Grimme potethøster fra 2006, som kjøres i 210–250 dekar kraftig jord med både stein og mold, trenger vedlikehold for kr 150 000, annethvert år og slitedeler for kr 20 000–50 000,årene imellom. Om tre år må den skiftes ut med en ny opptaker til rundt 3 millioner for å sikre driftssikkerhet og kapasitet. Erik synes at Eik på Furnes er gode på deler, og han er spent på Dewulf og Felleskjøpet.
Alle de grønne traktorene med gule kuler leveres til årlig service på Felleskjøpets verksted på Hamar, som han også er svært godt fornøyd med. Erik er ellers en ivrig bruker av planlegging, dokumentasjon og tildelingsfiler i Operations Center, og han har også AIG, – aktiv maskinstyring – med gul kule på potetsetteren og det meste av løkutstyret for å få best mulig plassering av såfrø og settepoteter.
Råd til nye produsenter fra Erik Kjøs 1. Beliggenhet – En jord som egner seg for potet er viktig. Stein kan håndteres med strenglegger, men det er en fordyrende faktor, så det er lettere der det er steinfri jord, for eksempel
i Solør. Mattilsynet krever 4årig omløp i settepotetproduksjonen.
2. Kontrakt – Du kommer ingen vei utenom en avtale med en varemottaker som Bama, Coop, Hoff, Findus, Frosta Chips, Grønt Partner, Kims, Norek, NORGRO, Maarud, Strand Unikorn eller lignende.
3. Sorten må tilpasses jorda og om du skal levere settepotet, tidligpotet, matpotet til lagring eller chips.
4. De fleste trenger et lager med stort volum. Det koster noen millioner, så du trenger kapital til lager og annet utstyr.
5. Sorteringsanlegg er aktuelt bare for oss settepotetprodusenter, som trenger et lukket system for å ta vare på plantehelsa. De fleste andre produserer bulkvare og sender bort poteten til pakking.
6. God rådgiving er viktig, men kunnskap og erfaring får man ikke kjøpt for penger, så den må man opparbeide.
– Kapitalkostnadene er store i potetproduksjon. Start enkelt for å høste kunnskap, anbefaler Rolf Cato Bjørvik (56) i Åsnes.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Det er moro med potet. Jeg har en litt enklere produksjon for min del, da det er lettere å kombinere med jobb utenom, sier salgskonsulent Rolf Cato Bjørvik, som selger traktor, tresker og redskap for Felleskjøpet i Glåmdalen. Han dyrker 50 dekar potet i vekstskifte med korn på Arneberg i Åsnes. Han får rundt 4 tonn/ daa, har kontrakt på 200 tonn potet til potetmel, og leverer poteten rett fra jordet til Hoff i Brumunddal uten kasser
og lager. Et felles lager i nærheten, som han kan leie, bruker han bare til å lagre settepotet.
– Jeg kjøpte en brukt opptaker for kr 45 000, for 10 år siden, men jeg skrur en del sjøl. En ny torads potetopptaker koster i dag rundt 3 millioner, men du kan få tak en veldig bra brukt enraders opptaker for under millionen. I tillegg trenger en setter og hyppeutstyr. Traktor og sprøyte har som regel kornbonden fra før. De fleste potetprodusenter trenger også potetkasser og tilgang til et lager.
KAN GRØNNSAKER OG POTET: Korn- og potetekspert Amund Forset (41) fra Skreia, som blant annet har skrevet oppgave om Yara N-sensor i potet, er ansatt som kundeansvarlig for grønnsaksog potetprodusenter. Amund dyrker ca. 1000 tonn poteter av sorten Lady Claire for Kims, tester nye sorter, lagrer det meste utover våren, og han bruker N-sensor og Nitrat-tester i sin gjødselstrategi.
BYGGET PÅ FJELL:
Anders Ragnvald Nordlund (57) og hans heltidsansatte agronom Anders Foss Hidemstrædet med det nye kombinerte lagret for korn og potet.
VORMSUND: – Vi må utnytte markedsmulighetene og ta vare på prosenttollen, sier
Anders Nordlund. Han ønsker å levere mer potet seint i sesongen, og få betalt for det.
Nytt kjølelager og friskere avlsmateriale, økt svinn og økt risiko koster, og landbruksøkonomen mener det må betydelige prispåslag til for poteter levert seint i sesongen for å dekke alle kostnader. Det mener han må inn i form av en vesentlig økning i prisløypa for potet, spesielt for potet som lagres lenge.
Store og lange Innovator chipspoteter til Gartnerhallen og Findus blir til flotte pommes frites hos McDonalds og Burger King. Matpotetene Colomba og Asterix
til Gartnerhallen og Bama samt Fakse til Bama Industri sin ferskforedling står også i dyrkingsplanen på Granmo, gården til Anders Ragnvald Nordlund på Vormsund. Der har han ca. 500 daa potet, som gir noe over 2 000 tonn i gode år. I tillegg har han ca. 1200 daa korn, og totalt drives dette med ca. 4 årsverk.
Utvider areal og lager
Anders har utvida potetarealet og bygd vel 700 kvadratmeter ekstra lager. Det innebærer at levert mengde kan økes. Det nye isolerte lageret i sandwichelementer er en kombinert plantørke
med kjørbart gulv og potetlager med klimastyring og høye porter for tømming av krokløftvogn.
– Felleskjøpets Erik Hoel på innendørsmekanisering på Kløfta har hjulpet oss med dette, sier Anders, som er samvirkemann med en lang rekke tillitsverv etter karriere i Landbruksdepartementet og NILF. Han var styreleder i Årnes Kornsilo og Mølle BA da det lokale samvirket ble en del av Felleskjøpet, senere styreleder i Gartnerhallen i fem år, og han er nå styremedlem i NLR SA.
VÅRSÅING AV FANGVEKSTER: Gir sikker etablering og bidrar til bedre jordstruktur, redusert erosjon og økt næringsutnyttelse.
Bruk av fangvekster er bra for jorda, miljøet og produksjonen. Felleskjøpet har et godt utvalg av fangvekstblandinger som passer til ulik drift og produksjon.
Tekst: Mari Myhrene, fagsjef plantekultur Foto: Siri Grønnerød
Den ideelle fangveksten er lett å etablere, tar vare på næringa i jorda, beskytter mot erosjon, hemmer ugras, oppformerer ikke sjukdommer, bedrer moldinnhold, bedrer jordstruktur.
Veksten konkurrerer ikke med hovedkulturen, og lager ikke problemer for påfølgende kultur som skal dyrkes på arealet.
Fangvekster kan i prinsippet såes på tre ulike tidspunkter: om våren fram til kornet har fire blader (vårsåing i høsthvete er også mulig), eller i stående åker og etter høsting. Etableringstidspunktene har ulike ulemper og fordeler med tanke på arbeid, maskiner, etablering, biologisk mangfold og plantevern. Vi skal i det følgende konsentrere oss om de vårsådde fangvekstene og Felleskjøpets utvalg av frø som kan passe til vårsåing.
Biologisk mangfold
Utvalget av plantefamilier og arter som passer til vårsåing er litt snevrere enn det som kan såes på seinere tidspunkter. Tradisjonelle enggras (timotei, hundegras, engsvingel) og kløverarter (kvit og rød) fungerer godt. Fine fangvekster som honningurt og diverse reddiker passer dårlig for vårsåing da de fort blir så store og konkurransedyktige at de gir problemer i treskinga. I noen Statsforvalterområder premierer tilskuddsordningene biologisk mangfold (økt tilskudd for tre eller flere plantefamilier) må en være oppmerksom på dette ved valg av blanding til vårsåing.
Etablering
Vårsåing er det sikreste etableringstidspunktet for fangvekster. Tørke rett etter spiring av fangveksten kan gi dårlig etablering. Ved vårsåing vil en godt etablert bestand stå klart til å ta over når kornet er tresket og lyset slipper til.
En vårsådd fangvekstbestand vil virke hemmende på ugras – det dekker jorda godt på et tidligere tidspunkt enn andre såtidspunkter.
Bruk av såmaskin (grasfrøapparat) er den beste måten å få et godt såresultat. Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales for å ikke gi for sterk konkurranse med kornet.
Arbeidsmessige forhold
Det er mange oppgaver som skal løses samtidig i våronna. Fangvekstsåinga kan utsettes til kornet er på 34 blads stadiet, det betyr ekstra kjøring i åkeren men gir en spredning av arbeidet.
Plantevern
Dersom det brukes vanlige engfrøblandinger eller reinfrø av gras til vårsådd fangvekst er toleransen for plantevernmidler kjent (se FKs Plantevernkatalog for detaljer).
Tenk gjennom dette før etablering Før man etablerer fangvekster, er det viktig å gjøre grundige vurderinger for å sikre god effekt uten uønskede konsekvenser. Enkelte fangvekster kan konkurrere med hovedkulturen om vann, lys og næring, noe som i verste fall kan gi redusert avling. Dette unngås dersom fangveksten sås etter tresking
eller i stående åker sent i sesongen. Ved tidlig etablering, for eksempel om våren eller i stående åker før tresking, kan kraftig vekst gjøre innhøstingen krevende – særlig hvis det oppstår legde. Det er også viktig å være oppmerksom på at noen fangvekstarter er i nær slekt med kulturplantene og kan bære med seg plantesykdommer som også rammer hovedkulturen. I enkelte tilfeller kan fangveksten opptre som ugras i seinere kulturer. Plantevernstrategien må tilpasses med bevisst valg av ugrasmidler på våren som tar hensyn til eventuelle fangvekster som etableres senere i sesongen.
Tilskudd til fangvekster
Reglene for tilskudd til fangvekster varierer noe mellom fylkene. Ta kontakt med statsforvalter i ditt fylke.
«Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales for å ikke gi for sterk konkurranse med kornet.»
ThermoSeed-behandling av såkorn er et viktig miljøtiltak.
Norske bønder har mange grunner til å kjøpe såkorn fra Felleskjøpet Agri, ThermoSeed-behandlingen av såvarer er en av grunnene!
Norsk matproduksjon er avhengig av forbrukernes tillit, og som eneste aktør i Norge har Felleskjøpet investert i to ThermoSeedanlegg. Dette sikrer bonden en miljøvennlig såvare uten bruk av kjemiske beisemidler.
Et sykdomsfritt såkorn med god spireevne er grunnlaget for å oppnå en god salgbar avling. Det har derfor vært vanlig å beise såkornet med kjemiske midler mot sopp.
Alle såkornpartier behandles individuelt for å utnytte råvaren best mulig. Vurderingen gjøres på bakgrunn av analyser av det enkelte såvareparti. Såkornet kan produseres ubeisa, beisa, eller ThermoSeedbehandlet avhengig av egenskapene til partiet. Når såkornet pakkes, tas det ut prøver som sendes til analyse ved Kimen Såvarelaboratoriet AS. Dersom prøveresultatet er bra og alle andre krav fra Mattilsynet er oppfylt blir såvaren sertifisert og sendt ut i markedet.
ThermoSeedbehandlingen av såkorn er en avansert form for pasteuriserings
teknikk hvor såkornet raskt varmes opp til en så høy temperatur at soppsmitten blir ødelagt, samtidig som såkornet beholder spireevnen. Prosessen krever nøyaktig styring av temperatur og tid, og en rask avkjøling etter behandlingen. En laboratorietest i forkant av behandlingen finner såkornpartiets optimum med hensyn til tilførsel av varme og damp, og er grunnlaget for resepten som sammen med en databasert prosesstyring gir riktig innstilling til maskinene i anlegget på Holstad og Steinkjer.
ET RENT UTGANGSPUNKT: Skålen til venstre viser ulike soppsjukdommer som kan forekomme på ubehandlet bygg. Til høyre ser du ThermoSeed behandlet såkorn; friske, rene og spiredyktige frø.
Foto: Lantmännen SE
• Like effektiv mot frøoverførte sykdommer som kjemisk beis
Reduserer risikoen for resistens
Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering
Er helt ufarlig for mennesker og dyr
ThermoSeed-behandlet såkorn renner bedre i såmaskinen
• Opphever spiretreghet
• Rask spiring
Gir gode avlinger
ThermoSeed-behandling:
En innovasjon utviklet av Lantmännen i Sverige. Såkornet blir varmet opp til en temperatur som dreper sykdomsorganismer uten å redusere spireevnen.
Resept: En oppskrift på hvordan noe skal gjøres.
Resistens: Kjemikalieresistens er motstandskraft mot kjemiske midler som benyttes for å eliminere sopp og skadedyr.
Alternativet til ThermoSeedbehandling er kjemisk beis. Kjemisk beis medfører at eventuelle såkornrester med beis blir spesialavfall. Det er også fare for utvikling av resistens mot sykdommer ved bruk av kjemisk behandling, og arbeidsmiljøet i produksjon og håndtering har høyere risiko for den som utfører arbeidet.
I 13 år har Felleskjøpet benyttet den miljøvennlige ThermoSeedmetoden for å produsere såkorn. – Til nå har vi spart mennesker, dyr og natur for 330 tonn kjemisk beis, sier Jon Atle Repstad, produktsjef for såvarer.
Felleskjøpet har ThermoSeedanlegg på to steder i landet; et på Holstad og et i Steinkjer. Halvparten av såvarene blir ThermoSeedbehandlet mens ca. 20% forblir ubehandlet og ca. 30% blir kjemisk beiset. – Vi er stolte over at vi så verdien i denne teknologien tidlig, og har tilbudet dette i mange år, uttaler Repstad.
Vi gjør vårt ytterste for at Felleskjøpet produserer såvarer med den best tilgjengelige teknologien som gir lavest miljøbelastning.
Spesialavfall: Avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som kan medføre forurensning eller skade på mennesker og dyr.
Pasteuriseringsteknikk: En prosess for å hemme mikroorganismer, vanligvis gjennom oppvarming fulgt av rask kjøling.
Såvareparti: Et kvantum på inntil 30 tonn av såvare som har et unikt partivarenummer.
Verdens tredje verste ugras, hønsehirse (Echinochloa crusgalli) har spredd seg utover fra Oslofjordområdet og er nå funnet langt innover i landet samt i Rogaland og Trøndelag.
Tekst: Ragnhild Nærstad i Syngenta, i samarbeid med Felleskjøpet
Foto: Ragnhild Nærstad, Syngenta
Hønsehirse kan komme overraskende på, da den ofte spirer seinere enn vanlig frøugras. Flere opplever at det plutselig er hønsehirse som står i åkeren med grønn/ rød topp. Da er det viktig å unngå at den modnes og får frødd seg. Ved luking bør man fjerne hele planten, da den roter seg lett igjen og lett setter sideskudd. Det er vanskelig å bli kvitt hønsehirse siden frøene kan spire over en lang periode, og samtidig kan overleve opp til 810 år i jorden.
Hønsehirse er et varmekjært, ettårig gras, som ikke spirer før jordtemperaturen er oppe i 1315 grader. Derfor har den gjerne ikke spirt når det er tid for vanlig ugrasbekjempelse. Ugrasmidlene vi bruker mot grasugras i korn, ALShemmere som Atributt Twin, Hussarprodukter og Broadway Star, har virkning mot hønsehirse, men da den gjerne spirer etter vanlig ugrassprøyting har de i praksis ikke nok effekt.
«Det er vanskelig å bli kvitt hønsehirse siden frøene kan spire over en lang periode, og samtidig kan overleve opp til 8-10 år i jorden.»
Hønsehirse utvikler seg fort, og trenger bare 6080 vekstdøgn fra spiring til modent frø. En plante lager i gjennomsnitt 400 nye frø, men kan lage mange ganger dette hvis den får stå og buske seg.
C4-plantenes fordel og ulemper Hønsehirse er en C4plante og tåler skygge dårligere enn kulturplantene våre, som er C3planter. C4planter er tilpassa mye lys, tørke og høy temperatur (mais, sorghum .fl). De mest effektive C4plantene vokser 4050% raskere enn de mest effektive C3plantene. Med god lystilgang takler derfor hønsehirse både tørke eller våt og pakket jord bedre enn kulturplantene. God jordstruktur som fremmer tett åker – sådd helt ut til kanten av jordet, og uten sprøytespor eller såglipper, er en effektiv måte å holde hirsa nede på.
Leit etter de første hønsehirseplantene For å oppdage hønsehirsen bør man gå og lete etter grasplanter med ekstra brede blader når jordtemperaturen er blitt 1315 grader. Det er lettest å lete i sprøytesporene eller i åpne flekker i åkeren. Sammenlignet med annet grasugras har hønsehirse bredere blader og ofte lysere grønnfarge. Ofte er kornet langt inn i strekningsfasen før jorden er varm nok til at hønsehirsen begynner å spire, og da er det bare Axial det er lov å bruke. Axial har bladvirkning og virker bare på det som har spirt, og ugrasmidlet bør treffe minst to blader for å få god effekt.
Hvis det er vedvarende gode spireforhold, fortsetter hønsehirsen å spire utover i sesongen. Da kan det være hensiktsmessig å vente med å sprøyte med Axial til siste frist, BBCH 3739, når kornets flaggblad kommer frem.
Når det sprøytes seint er det viktig å ha en sprøyteteknikk som gjør at man faktisk treffer de små plantene nede i bestanden, det vil si stor vannmengde og lav fart, gjerne 30 l/daa og 5 km/t.
I bredbladete kulturer kan man bruke Zetrola, Focus Ultra eller Select Plus til å ta ut hønsehirse i veksttiden, disse er alle ACCase hemmere (som Axial). En av grunnene til at hønsehirse er et problemugras på verdensbasis er at det har utviklet resistens mot flere virkemekanismer. Vi har heldigvis ikke resistens i Norge, men for å unngå at det utvikles, er det viktig å bekjempe hønsehirse med ulike metoder der det er mulig. Slik som å sprøyte med glyfosat i moden byggåker*, legger om til eng som slås ofte eller mekanisk bekjempelse i radkulturer.
*forutsetter at hønsehirsen har spirt seint slik at den ikke har rukket å lage spiredyktige frø.
HØNSEHIRSE I ÅKEREN: Ugraset kan være vanskelig å oppdage tidlig, men brede blader og lys grønnfarge skiller det fra andre grasarter.
Nyhet!
• Blandinger bedre tilpasset søyas behov
• Høgt innhold av E-vitamin
• Sortiment som passer et bredere spekter av ulike grovfôrkvaliteter
Gradvis ufasing av eksisterende sortiment til sau for å innføre et nytt
Formel sortiment til sau og lam.
Nytt sortiment til sau
Formel Sau Høg Besetninger med høgt lammetall hos søyene. Høgt energi- og protein (AAT) innhold. Tilpasset middels til sein slått grovfòr.
Formel Sau Normal Allround kraftfôr. Tilpasses søyas behov gjennom året. Passer til middels seint slått grovfôr.
Formel Sau Låg Bestninger med lite NDF i grovfôret. Kraftfôr med høgt innhold av NDF. Speiselt tilpasset tidlig slått grovfôr med høgt energi- og protein (AAT) innhold.
– Vi bruker Solatrel for å stimulere antall knoller, særlig i sorten Innovator, men også i Colomba og Fakse, og også til settepotetoppformeringa som vi har, sier Anders Nordlund.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Det er fosforet vi er ute etter for å stimuere antall knoller.
I Innovatordyrkinga er det også aktuelt å bruke Solatrel 14 dager senere for å stimulere størrelsen på knollene, for Innovatoren skal være så stor som mulig til pommes frites. I starten av juni kan du bli med på å telle rotutløpere på krokstadiet, stoloner, som vi kan grave opp og se. Da er de på størrelse med knappenålshoder. Innovatoren aborterer mange av utløperne, så det blir sjelden så mange knoller som det ser ut til tidlig. Men det er en fordel, for ellers hadde den ikke klart å få dem til å bli store nok for McDonalds og Burger King, som får dem fra Findus via Gartnerhallen, forteller Anders Nordlund på Vormsund. Han vil heller ha 8 enn 11 knoller under hver plante, og 25 prosent av knollene bør være over 85 mm.
Mye bladgjødsel på poteten – Innovator trenger mye bladgjødsel, for den har begrenset risvekst i forhold til avlingspotensialet. Vi tar bladstilkanalyser for å sjekke nitratinnholdet, som bør ligge på 7000 ppm og gradvis avta ned mot 100 ppm fram mot avmodninga, sier Anders. Det løser han med flytende nitrogengjødsel på bladene.
Sjekker med bladanalyser Ved slutthyppinga lar Anders NLR sende bladprøver til Megalab i England for å ta en sjekk på mikronæringsstoffene i plantene. Prøvene har stort sett vært ok, men en viser for lite kalsium og magnesium og en annen litt mye fosfor. – Vi må etter hvert føre balanseregnskap
Planen for Innovator i fjor med kg/dekar:
16.5
på fosfor på grunn av at vi gjødsler mye og også tar bort mye fosfor gjennom avlinga, sier Anders. Han legger til at Solveig Haugan Jonsen har vært en viktig rådgiver for Innovatordyrkerne til hun ble pensjonist, og gir henne rett i at poteten betaler godt for bladgjødslinga.
NÆRING: YaraVita SOLATREL er et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til potet for å stimulere knollantallet og knolltilveksten, samt sikre god kvalitet. Inneholder P, K, Mg, Ca, Mn og Zn.
«Innovator trenger mye bladgjødsel, for den har begrenset risvekst i forhold til
avlings-
potensialet.»
Anders Nordlund
Scan QRkoden, svar på spørsmålene og bli med i trekningen av gavekort i butikkene våre! Vi trekker tre vinnere. Hovedpremie er gavekort på kr 600. Og to får gavekort på kr 200. Svarene ligger i sakene i denne utgaven av Samvirke.
RAMNES: – Jeg bruker Gramitel for å piffe opp korn og gras i frøproduksjon rundt skyting.
Jeg bruker det under soppsprøyting, for da er det lettvint å ta med, for da skal en jo ut lell, sier Sverre Langeland.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
–Jeg synes det blir mer futt i det, og det virker som det har god virkning. Så jeg er fornøyd. I gvein bruker jeg den litt tidligere, for den skal jo ha lite gjødsel. Jeg har på litt bladgjødsel rundt løvetannblomstring, før graset skyter, for å gi det litt næring. I kornet er det etter skyting og mest for å mate kornet, sier Sverre Langeland (54), som dyrker 1500 dekar korn og grasfrø (gvein) til Felleskjøpet på gården Orrevål på Vivelstad, Ramnes i Vestfold.
Fikk det anbefalt på Barkåker – Knut Låhne på Felleskjøpet Barkåker
anbefalte Gramitrel for fem år siden, og så har jeg fortsatt på grunn av den gode effekten, sier Sverre Langeland. Han dyrker mathvete, men det ble det lite av i fjor på grunn av en våt høst. – Men vi gir oss ikke og prøver igjen, smiler han optimistisk, og legger til at Knut har blitt pensjonist, og at han i stedet handler med Line Holte Iversen.
Bredspektret bladgjødsel til korn Gramitrel er et bredspektret bladgjødslingsmiddel, spesielt tilpasset korn. Bruk av Gramitrel forhindrer ubalanser i næringstilgangen gjennom å tilføre kornet magnesium, mangan, zink og
Svarfrist: 12. mai
MER FUTT: – Jeg fikk anbefalt bladgjødsel på Felleskjøpet Barkåker, og det har virka bra i fem år, sier Sverre Langeland.
kobber. Tilførsel av disse næringsstoffene forebygger skjulte mangelsituasjoner som påvirker kornets avlingspotensial og kvalitet. Mørkere grønnfarge i kjørespor kan for eksempel tyde på manganmangel, siden mangan er mer tilgjengelig der jorda er pakka. I korn anbefaler Yara 200–300 ml YaraVita Gramitrel ved busking til begynnende strekning for å forebygge mikronæringsmangel. I forsøk med varierende effekt har Gramitrel i snitt av 8 feltforsøk gitt 5 % meravling. I og med at en gjødsling med Gramitrel koster ca. 21, per dekar, gir dette en avkastning på 5:1 i snitt.
Er du klar for lamming? Lamming nærmer seg – har du sørget for at søyene dine får riktig næring?
Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef kraftfôr
En god dekning av mineraler og vitaminer før lamming er avgjørende for store, livskraftige lam og en frisk søye. Mangel på viktige næringsstoffer kan øke risikoen for sykdom hos både søye og lam, og påvirke både råmelkskvalitet og melkeproduksjon.
Mineraler og vitaminer – essensielt for friske dyr
Sau som får mindre enn 0,5 kg kraftfôr per dag, har behov for ekstra mineralog vitamintilskudd. Det anbefales å gi dette gjennom hele året, bortsett fra en kort periode rundt lamming. Spesielt i innefôringssesongen er det viktig å sikre god tilførsel av mineraler og vitaminer, da dette styrker søyene, gir god råmelk og bidrar til sunne, livskraftige lam. I tillegg reduseres risikoen for alvorlige helseutfordringer som jurbetennelse og melkefeber.
Totalstempel – en komplett løsning For å sikre at søyene får alle nødvendige mineraler og vitaminer, kan du velge produkter merket med Totalstempel. Disse produktene er utviklet for å dekke sauens behov og finnes i flere varianter:
• Pluss Sau pulver i sekk
• Pluss mineralstein
• Pluss mineralbøtte
Alle disse kan tilbys etter appetitt eller i fri tilgang.
Saltstein alene er ikke nok
Mange tror at en saltstein dekker behovet for mineraler, men det er ikke tilfelle. Et daglig inntak på ca. 5 gram Pluss Saltstein gir riktignok nok salt, men dekker kun om lag en tredjedel av behovet for viktige mikromineraler som selen og jern. Dersom dyra kun får saltstein, vil de begynne å tære på kroppens reserver og raskt komme i mineralmangel. For å sikre en sunn mineralbalanse, anbefales det derfor å bruke et Totalstempelprodukt også i beitesesongen.
Melkeerstatning – en god start for lammene
For kopplam eller lam som trenger ekstra melk, er det viktig å velge en næringsrik melkeerstatning. Pluss Lambert og Pluss Ulla melkeerstatninger har et høyt innhold av protein og fett, noe som sikrer god tilvekst.
Pluss Lambert produseres i Norge med høy andel norske råvarer. Skummetmelkpulveret i denne melkeerstatningen danner kasein i løpen, akkurat som søyemelk. Dette gir økt metthetsfølelse og bedre næringsopptak.
Pluss Ulla produseres i England og inneholder en andel norsk mysepulver.
Utblandingstemperaturen for begge produktene bør være ca. 45 grader for best mulig oppløsning og fordøyelighet.
Slik sikrer du en god start for kopplamma
For at kopplamma skal få en best mulig start på livet, er riktig fôring og stell avgjørende. Nyfødte lam og kje er nesten helt uten antistoffer ved fødselen, og de må derfor få råmelk raskt. Antistoffer fra råmelken beskytter mot infeksjoner, og det anbefales å gi ca. 1–2 dl per kg kroppsvekt innen 3–4 timer etter fødsel.
Praktiske råd for kopplamfôring
• Start med melkeerstatning fra første levedøgn
• Gi lamma fri tilgang på friskt vann, høy og Formel Lam/Formel Mysli Start fra dag 1
• Sørg for et tørt og trekkfritt miljø med riktig temperatur (halm, varmelampe)
• Vanlig avvenning skjer etter ca. 5–6 uker
Med riktig tilskuddsfôr og gode rutiner legger du grunnlaget for en problemfri lammingssesong med friske dyr og god tilvekst.
Les mer om melkeerstatninger og tilskuddsfôr her:
SKANN MEG
Felleskjøpet bytter ut den ikoniske gule fargen på storsekkene med hvit – et grep som skal gjøre landbruksplasten enda enklere å gjenvinne.
Gjennom de siste årene har vi i Felleskjøpet utviklet landsdekkende innsamlingsordninger for landbruksplast, inkludert storsekker, for å sikre at mest mulig av plasten selskapet setter på markedet kan gjenvinnes. I 2024 har samvirket samlet inn over 200 tonn storsekker til gjenvinning.
– Bøndene leverer direkte til oss. Vi presser sekkene og sender dem til aktører som lager nytt plastgranulat. Fra denne råvaren av gjenvunnet plast lages nye produkter. Målet er at innen kort tid vil en andel brukes i produksjon av nye storsekker. Nå tar vi enda et grep, sier forretningsområdesjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.
Ved å redusere bruken av farge på materialet blir gjenvinningsprosessen enklere, og resultatet blir enda renere, resirkulert plast. De nye hvite storsekkene bidrar derfor til å forbedre kvaliteten på resirkulerte materialer. Felleskjøpet vil framover også stille krav til leverandører på emballasje om at
produktet skal inneholde en viss mengde resirkulert plast (PCR).
Enhetlig design og bedre funksjonalitet – I forbindelse med overgangen til hvite storsekker for kraftfôr og såkorn har vi også oppdatert designet. Sekkene har fått enhetlig utforming med vår oppdaterte logo, tydelig merking for sortering, og anbefalinger om riktig lagring. For å gjøre det enklere for brukerne, har vi innført fargekodede hanker som skiller de ulike produkttypene, sier Ragnar Dæhli.
For noen av de mange produktene vi selger ble overgangen til hvite storsekker
gjennomført før nytt design var bestemt. Det vil derfor være en mellomperiode hvor alt design ikke er helt på plass.
Ressurs med stor verdi
Overgangen fra gule til hvite storsekker er en del av vår helhetlige satsing på miljø og bærekraft.
– Vi ser på hver endring som et skritt mot en mer sirkulær økonomi, og oppfordrer våre kunder til å fortsette å bruke innsamlingsordningene for landbruksplast. Det gjelder både rundballeplast og storsekk. Landbruksplast er en ressurs som har stor framtidig verdi, sier Ragnar Dæhli.
Felleskjøpet og Vencomatic Group har inngått en strategisk samarbeidsavtale, som gjør samvirket til eksklusiv importør av en rekke kjente merkevarer.
Vedeld
Dette er definitivt et stort steg for oss, og et viktig bidrag til å befeste vår posisjon som bondens foretrukne leverandør av driftsmidler, sier Stig Atle Viken, sjef for innendørsmekanisering (Imek) i Felleskjøpet Agri.
Samarbeidet med hollandske Vencomatic Group gir Felleskjøpet mulighet til å styrke sin produktportefølje innen fjørfe, og samvirket blir eksklusiv importør av merkevarene Vencomatic, Prinzen, Agro Supply og Van Gent i Norge.
Sikrer langsiktig støtte og service Sammen med Felleskjøpet vil Vencomatic Group opprettholde sin tilstedeværelse i Norge, og sikre langsiktig støtte og service for sitt omfattende installerte utstyr i markedet.
Vencomatic Groups distributør
Taramatic, under ledelse av Einar Røyneberg, vil samarbeide med Felleskjøpet, og Røyneberg vil bli en del av Felleskjøpets salgsteam for fjørfe.
– Servicetekniker Roar Skau vil fortsette i sin rolle, og sikre at alle kunder
Group
opplever den samme høye servicegraden som tidligere. Taramatic vil opprettholde sitt reservedelslager i Holmestrand og fortsette sitt samarbeid med andre leverandører som Roxell og MachC, sier Røyneberg.
Skaper nye muligheter Samarbeidet mellom Felleskjøpet og
Vi har et oppdrag om å gjøre fjørfeholdet bærekraftig for fremtidige generasjoner. Ved å forstå fuglen, hennes trivsel og eggene hennes, etterstreber vi å oppnå den lavest mulige miljøpåvirkningen. Fremtiden er nå – derfor utviklet vi våre Meggsius-løsninger som driver presisjonslandbruk, og som sikrer at vi får mest mulig ut av hver fugl, hver flokk, på hver gård.
Vencomatic Group skaper samtidig nye muligheter for distribusjon av høykvalitets og teknologiske løsninger for egg, avls og slaktekyllingproduksjon.
– Felleskjøpet formålsparagraf er at vi skal bidra til å styrke økonomien til våre medlemmer i landbrukssektoren, både på kort og lang sikt. Sammen med
Våre unike løsninger fører deg gjennom Egg Way for eggproduserende høner, avlsdyr, slaktefugler og klekkerier.
• Vencomatic/Van Gent: løsninger for utstyr til fjørfehus Agro Supply: klimaløsninger Prinzen: løsninger for egghåndtering og automatisering
Oppdag hele vår historie og mer på www.vencomaticgroup.com
Felleskjøpet styrker informasjonen med en egen Facebookgruppe kun for medlemmer/ eiere i Felleskjøpet – en arena for faglig utveksling, erfaringsdeling og dialog.
Et fellesskap for kunnskap og utvikling
Her blir du en del av et fellesskap for bønder og medlemmer/eiere av Felleskjøpet – et sted hvor vi deler erfaringer, finner løsninger sammen og heier på hverandre. Vi vet hvor mye innsats som ligger bak gårdsdriften, og her vil du alltid finne støtte, inspirasjon og gode råd.
Lansert på årsmøtet 7. april
Den nye Facebookgruppen ble offisielt lansert under årsmøtet, og vi håper mange eiere blir med fra start. Sammen skaper vi et sterkere fagmiljø – av og for eierne av Felleskjøpet!
Vencomatic Group deler vi en felles ambisjon om å forbedre effektivitet og øke produksjonen med mindre ressursbruk, på en bærekraftig og dyrevennlig måte, sier Stig Atle Viken i Felleskjøpet.
Einar Røyneberg påpeker at ambisjonen er i tråd med Vencomatic Groups målsetning om å hjelpe bønder verden over
Felleskjøpet Agri hadde i 2024 en omsetning på 21,2 milliarder kroner og 4 217 ansatte. Felleskjøpet Agri er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk, og har rundt 100 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge.
Felleskjøpet Agri eier Granngården i Sverige som også har over 100 butikker rettet mot samme målgruppe. Vår virksomhet omfatter
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no
Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
med å utnytte det genetiske potensialet i hver fugl og hver flokk, noe som igjen bidrar til bedre økonomiske resultater for fjørfeprodusentene.
– Dette felles verdigrunnlaget står sterkt hos begge parter og er en sentral del av våre strategier, sier Einar Røyneberg.
Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00
SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER
72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730
Døgnåpent alle dager.
også eiendomsdrift, brød og bakervarer, samt utstyr til park, anlegg og kjæledyr. Felleskjøpet Agri er et samvirke eid av om lag 36 000 bønder.
Felleskjøpet Agri er markedsregulator og innkjøps- og salgssamvirke for medlemmene. Felleskjøpet Agri sitt formål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi i landbruksvirksomheten på kort og lang sikt.
Returadresse:
Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
Fyll mjølkekvota i 2025
Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø.
Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høgtytende mjølkekyr.
Visste du at:
• Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret
• Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner