Samvirke 2 2024

Få totalpakke med finsnitter fra John Deere

– Å investere i en John Deere finsnitter fra Felleskjøpet handler ikke bare om å kjøpe en maskin. Med på kjøpet får du et støtteapparat med opplæring, kompetente mekanikere, aktiv maskinoppfølging, god tilgang på deler og ikke minst en teknologi som er bra for lommeboka. Side 10

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr

Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Formel har:

Protein- og fiberinnhold tilpasset ulik beitekvalitet og ytelse

God mineral- og vitamindekning

Samvirke

#02

April 2024

Viktig å stå sammen

Våren er her, og det er klart for den beste tida på året! Den travle, men fine tida med lange lyse kvelder og traktorer på jordet til sola går ned. Jorda skal bearbeides, sås og dyrkes. Dyr skal fødes og etter hvert ut på beiter og fjell. Det finnes knapt noe vakrere enn det!

2023 ble et krevende år for de fleste av oss. Vi opplevde både forsommertørke og et vått og kaldt sommer- og innhøstingsvær. Det er ikke lenger tvil om at klimaendringer har ført til enda mer varierende og utfordrende vær for oss bønder som er avhengig av sol, regn og varme i passe mengde på riktig tidspunkt. Men uansett vær, vi bønder snur ryggen til fjoråret og planlegger for en ny vekstsesong. I Felleskjøpet har vi forsøkt etter beste evne å gjøre oss klar til ny sesong for at vi best mulig skal kunne bistå dere i våronna. Som eneste totalleverandør til landbruket er vi klar til sesongen med det som trengs av maskiner, redskap, beitepinner, vanningsvogner, dreneringsutstyr,

eller kort fortalt alt du trenger av innsatsmidler for drifta.

Samvirke dreier seg om at vi står sammen uansett vær, vind, klima og økonomiske utfordringer. Vi eier Felleskjøpet sammen – kornbonden, grønnsaksdyrkeren og kraftfôrkjøperen bidrar alle til sin felles bedrift og gjør seg selv og andre sterkere hver gang de bruker samvirket. Felleskjøpets grunnpilar er å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt og sammen er vi sterke også i tøffere tider. Husk på det når du er i butikken - at du handler til ditt eget Felleskjøp.

Samvirket er viktig i gode tider, men det er om mulig enda viktigere i mer utfordrende tider. Det å vite at du har kollegaer som står sammen med deg, skulder ved skulder når det røyner på, det har stor verdi.

I denne utgaven av Samvirke har vi ekstra mye om gras og grovfôr, men også om vårt 50 års lange solide samarbeid med Väderstad, om grønnsaksbønder i Trøndelag, matberedskap, maskin-

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld

Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Felleskjøpet

Redaksjonen avsluttet: 09.04.2024

Neste nummer utkommer: 04.06.2024

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

nyheter og mye mer om hvordan vi sammen tar vare på jorda, dyra og framtida.

God lesing og selvfølgelig god våronn!

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Trykkeri

Les Samvirke digitalt: Felleskjøpet på Facebook: Felleskjøpet på Instagram:

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Fem nyhetsbrev med eierinformasjon sendes i år til medlemmer i Felleskjøpet Agri. Årets tredje eierbrev kommer 29. april, gitt at du har riktig e-postadresse registrert i Min Gård. Gå gjerne inn på Min Gård og sjekk at informasjonen er riktig.

Hvis nyhetsbrevet har havnet i søppelposten, kan du definere det som «ikke søppelpost» for å unngå at det skjer igjen.

Du finner også eierinformasjon her:

Bernt Olaf Aune er distriktsrådsleder for region 6 og har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri siden 2015. Han er også politisk engasjert i kommunen med flere ulike verv.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Bernt Olaf Aune

Bosted: Skårild gård i Heim kommune

Produksjon: Melk

Verv: Distriktsrådleder

Verdifullt med samvirke -S

om bonde er det både sunt og viktig å engasjere seg. Det å ha noe utenom gården hvor man kan møte gode kolleger, få inspirasjon og være med å påvirke er veldig meningsfullt, forteller han,

Må være aktuelle

Som tillitsvalgt er Aune opptatt av å jobbe for at Felleskjøpet skal fortsette å være aktuell og relevant også framover i tid.

– Tillitsvalgte må sammen med styret og administrasjonen jobbe for et sterkt samvirke også for neste generasjon bønder. Det er ingen hemmelighet at det blir stadig færre bønder, og vi må legge til rette for de endringene som nå skjer. Særlig må vi bevisstgjøre neste generasjon på verdien av samvirket. Samvirket er viktig fordi det er vi bønder som eier vår egen bedrift. Gjennom eierskapet og samhandlingen bidrar vi til å holde prisene på innsatsmidlene nede.

Internt avhengig av hverandre

Aune legger også vekt på at eiere må forstå hvor gjensidig avhengig av hverandre de er. Kornbonden er avhengig av kraftfôrkjøperen og omvendt. Alle

må være bevisst på nytten av å bruke samvirket og gjøre seg gode sammen.

Bondenytte

Bondenytte er et begrep Aune trekker fram i arbeidet som tillitsvalgt. Og det er særlig tre ting han legger i det.

– For det først er det at bønder er opptatt av å få kjøpt de innsatsfaktorene de trenger av best mulig kvalitet for en rimeligst mulig penge og det gjør Felleskjøpet best om de har en ledende posisjon i markedet. Kostnadene holdes nede ved hjelp av et sterkt samvirket, særlig for bønder som bor et stykke unna fabrikkene. Det andre er at vi gjennom Felleskjøpet har et serviceapparat som er tilpasset og tilgjengelig i hele landet. Det siste er at vi gjennom Felleskjøpet har butikker over hele landet som har varer både for bonden og forbruker. Forbrukeren bidrar også til å holde våre priser på et akseptabelt nivå.

Det nytter å påvirke – Det er kort vei mellom eiere, administrasjon og styre. Det er en kjempefordel vi har og som vi må passe på framover når vi skal bygge organisasjonen for framtida. Uansett hvordan framtida og eierorganisasjonen blir framover er det viktig at dette blir med videre, avslutter Aune.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat

TILLITSVALGT: – Felleskjøpet må jobbe for å være aktuelle og relevante for neste generasjon, sier Bernt Olaf Aune.

Smarte presse-grep gir økt kapasitet og kontroll på

grovfôrkvaliteten

Diskusjonen om høstestrategi går høyt i grovfôrkretser, men for mange er pressa beste eller eneste alternativ. Egnet presse og smarte grep gir fleksibilitet, kapasitet og god kontroll på grovfôrkvaliteten.

En rekke undersøkelser, som Grovfôr 2020-prosjektet, viser store forskjeller i lønnsomhet. De tre viktigste faktorene for å oppnå god grovfôrøkonomi er stor avling, rett høstetidspunkt og flest mulig fôrenheter i ballene. Vi tok med pressespesialist Bård Svarstad i Felleskjøpet til mjølkeprodusent Jon Erik Borgen i Romedal på Hedmarken, for å få tips om hvordan pressa kan utnyttes optimalt. Borgen kjører ei John Deere C441R kombipresse. Han presser 750-800 grasballer og noe halm i året til egen drift. I tillegg leiepresser han både gras og halm for andre, samt en del halm for videresalg. Borgen kjøpte pressa som demo med ca. 400 baller på telleren. Etter tre sesonger har den nå gått ca. 10 600 baller.

Innmating uten trøbbel Når graset har nådd ønsket utviklingsstadium, gjelder det å ha

kapasitet til å få gjort arbeidet så fort som mulig. Med en gang graset slås, starter en biologisk prosess som forringer verdien i plantematerialet.

– Etter slåing og eventuell raking skal graset presses og pakkes så snart det har oppnådd ønsket tørrstoffinnhold. Da er kapasiteten på pressa helt avgjørende, sier Svarstad, og trekker fram noen helt sentrale egenskaper ved John Deere-pressene.

– Det begynner med innmatingen. Pressa må ta unna så du får gjort det du har planlagt i løpet av dagen. Kapasiteten på innmatingen er en viktig egenskap, og enda viktigere nå som det er blitt mer vanlig å rake sammen flere strenger med gras. John Deere-pressene har et veldig godt ry for å ta unna uten trøbbel, sier Svarstad, noe Borgen bekrefter med sine erfaringer.

– Innmatingen er noe av det jeg er mest glad i med pressa. Det skal fryktelig mye til for at det tetter seg, sier han.

Skulle det tette seg, har John Deere laget en løsning de er alene om, for å få løst opp graset. Funksjonen kalles dropfloor og innebærer at hele knivbrua kan senkes parallelt ned, det vil si både foran og bak, også under innmatersnegla.

– Når du får ned hele bunnen under snegla/rotoren er det enklere å komme til og løsne graset, sier Svarstad. Han legger til at pick-up-en har solide tinder og rustfrie bøyler (spiler) som gir lang levetid.

John Deere har konstruert innmatingsrotoren og snegla i ett stykke med veldig stor diameter.

– Konstruksjonen sørger for å ta unna graset uten at det kiler seg fast, for her er det ingen skruer på sidene som graset tetter seg mot. Det er veldig kort avstand fra pick up-tindene slipper graset til rotoren overtar, noe som sørger for jevn materialflyt. Pressa tåler godt å kjøre i sving der graset kommer inn på ene siden, forklarer Svarstad.

Borgen nikker samtykkende og legger til at innmatingen gjør det greit å kjøre på «kryss og tvers» av grasstrengene, slik en av og til må på vendeteigene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Han trekker også fram at han har lite stopp på grunn av brudd i nett og plast.

God kutting og hard pakking

Kutteaggregatet på John Deere C441R har 25 kniver i to rekker. En kan velge å kjøre med alle eller halve knivmengden, og du ser om knivene er inne (visuell kontroll).

– For vår del er kuttinga av graset veldig viktig, for vi har ingen mikser og bruker rundballekutter bare i ett av våre to fjøs. Og kuttinga med John Deere-pressa er veldig bra! Jeg kjører nokså konsekvent med 25 kniver, og selv under de råeste forholdene i 2023 da vi høstet med under 30 prosent tørrstoff, gikk det uten problemer, sier Borgen.

Han mener den gode kuttinga også bidrar til de harde ballene som er framhevet ved John Deere-pressene.

Svarstad forklarer at John Deere-pressa har 18 ruller som sørger for svært god rotasjon av ballene under alle forhold, også ved pressing av tørr halm. Rullene har 4 mm gods og 12 ribber på hver rulle. Det betyr at tre ribber til enhver tid er i inngrep med ballen. Sånt blir det harde baller av.

Bygd for norske forhold

Før lanseringen av C441R i 2016, var Svarstad og teknisk ekspert Morten Lyshaug fra Felleskjøpet ved fabrikken i Arc-lès-Grey i Frankrike. Her ga de innspill om blant annet å dimensjonere opp ruller og lagre, for å sikre at pressene skulle tåle forholdene i Norge som ofte er mer krevende enn på kontinentet.

– John Deere svingte seg raskt, laget nye dimensjoner og lagre som kunne demonteres utenfra. Det vil alltid kunne ryke et lager, men generelt har dette gitt pressene svært lang levetid. Vi har

kunder som har kjørt mye over 30 000 baller uten å bytte lager eller ruller, forteller Svarstad.

Pressing av harde baller gir stor belastning på kjedene. Svarstad oppfordrer derfor til å sjekke kjedene, bruke riktig olje, justere smøringen så det blir rett oljemengde og se til at smørekostene sitter som de skal.

Styrer trykket fra traktorskjermen

For å få harde baller, kjører Borgen med relativt høyt trykk på pressa.

– Du må justere trykket etter hva som kjøres inn i pressa. Stort sett vurderer jeg trykket fra dag til dag. Når det er ekstremt tørt, reduserer jeg trykket noe ned eller reduserer litt på størrelsen på ballen, sier Borgen.

– Dette er viktig, understreker Svarstad. – Derfor har John Deere laget elektronisk

FULL KONTROLL: Jon Erik Borgen merker rundballene nøyaktig med skifte, slått og antall rundballer. Merkingen her forteller at ballene er fra skiftene 12 og 13, at det er førsteslått, og at samlingen her inneholder 74 av i alt 105 baller fra denne slåtten. Resten ligger et annet sted.

justering av trykket som kan styres fra skjermen i traktoren, sier han.

Mye fôr i ballen

Hardpressa baller inneholder mye fôr og gir god lønnsomhet. Det blir færre baller å presse, færre å lesse på, færre å kjøre, færre å lesse av og færre å kutte opp og fordele på fôrbrettet. Det går mindre nett, mindre plast og mindre ensileringsmiddel. Det som skjer i pressa påvirker hele kjeden av lønnsomhetsfaktorer.

Så – hvor mye er det mulig å få i ballen?

– I 2022 var snittvekta på våre baller 1006 kilo, gjennomsnittlig tørrstoff lå rett under 40 prosent og det var 300-350 fôrenheter i hver ball, forteller Borgen. Han tar tre slåtter.

– Jon Erik er et godt eksempel på hva det er mulig å få til. I Grovfôr 2020 var gjennomsnittet 198 fôrenheter pr. rundball, påpeker Svarstad, og illustrerer hvor mye tørrstoffinnholdet betyr.

– Ved å øke tørrstoffinnholdet fra 30 til 40 prosent, reduseres antall baller med 25 prosent, understreker han.

For Borgen, som ligger rundt 750-800 baller i året, betyr det at han presser 200-250 færre baller. Han sparer dermed lasting og transport av et 20-talls hengerlass, siden han normalt laster 12 baller på hengeren.

Full kontroll på kvaliteten Borgen veier i praksis to av tre baller når de samles inn og han registrerer fortløpende avling på hvert skifte. Han har 50-60 fôrpartier som han lagrer og merker systematisk med hvilken slått det er, antall baller og gjennomsnittsvekt.

– Det er ikke så innviklet, men du må være strukturert og merke der og da, for ellers kommer du fort på hæla, sier han.

Svarstad og Borgen understreker at en av fordelene med egen presse, er å kunne utnytte høstevinduene når graset er klart.

– Vi har prøvd litt forskjellige grasarter og da er ikke alt klart samtidig. Det kan også være ulikheter mellom skifter. Da er det enkelt å hekte på pressa og kjøre. Du trenger ikke ha hundrevis av mål klart til høsting. Det er også en fordel i forhold til ønsket om å høste litt forskjellige kvaliteter på grovfôret, sier Borgen.

Borgen tar analyser av alle partier for å ha kontroll på grovfôrkvaliteten. Mange av analysene gjør han med Felleskjøpets NIR-apparat.

– Systemet viser en av de store fordelene med rundballepresse. Du har full kontroll på hva du har og kan planlegge fôringa til innesesongen så detaljert du bare ønsker, sier Borgen.

«I 2022 var snittvekta på våre baller 1006 kilo, gjennomsnittlig tørrstoff lå rett under 40 prosent og det var 300­350 fôrenheter i hver ball.»

Jon Erik Borgen

Mjølkeprodusent

KVALITET: Rundballepressa gir stor fleksibilitet både når det gjelder høsting og til å blande et grovfôr av ønsket kvalitet.

FORBEREDELSER: Pressa står foreløpig innerst i driftsbygningen, men det kan være lurt å utføre nødvendig vedlikehold – enten selv eller hos Felleskjøpet – før våronna sluker all arbeidstid.

TALLKNUSER: Jon Erik Borgen har god oversikt over avling og kvalitet fra hvert skifte og hver slått. Her går han gjennom 2022-sesongen sammen med Bård Svarstad.

Kjøremønster Borgen presser rett i strengen etter slåmaskinen.

– Det er fordeler og ulemper med alt. Fordelen er at vi er litt tryggere på mindre jordinnblanding. Ulempen er mer tråkking på jordet og mer ujevnt tørrstoff i fôret når vi ikke bredsprer. Sammenraking gir dessuten mye større kapasitet i pressinga, så rive står på investeringslista. Til gjengjeld er det enklere å plassere ballene der du ønsker når det ikke er raket, sier han.

– Jeg er ganske firkantet på å legge rundballene så nærme jordkanten som mulig, for å redusere kjøringa på jordet. Må du legge baller inne på jordet, kan du i alle fall samle dem så de ligger på rekke. Jeg er veldig opptatt av at det skal synes minst mulig på jordet etter pressinga, fortsetter Borgen.

John Deere-pressa har «snill» og rask omlasting og innpakking, med en pakkehastighet på 40 omdreininger i minuttet. Det gjør det enklere å legge fra seg ballen der hvor en ønsker.

Bli med på webinar om korn- og grovfôrproduksjon

Vi lanserer webinarer om korn- og grovfôrproduksjon hvor du får fagkompetanse og gode råd til økt lønnsomhet for din produksjon. På felleskjopet.no vil du finne en oversikt over de ulike webinarene som vi håper

du finner verdifulle og melder deg på. Noen webinarer vil være nå i forkant av sesong, og noen lanseres til høsten. Vi ønsker lykke til med sesong, og ta gjerne kontakt med våre fagfolk som er klare til å hjelpe.

Ensilering

Borgen tilsetter syrebasert ensileringsmiddel, Ensil 1 og Ensil Pluss, selv om han erkjenner at det «gjør vondt i sjela». Middelet tilsettes bak pic-up-en, men framfor rotoren, for å få god fordeling i graset.

– Selv om jeg ikke er hundre prosent sikker, tror jeg det totalt sett er riktig, for jeg ser stor forskjell på hva dyra eter av ensilert og ikke-behandlet fôr, sier han.

Her kan du melde deg på, og lese mer om webinarene:

SKANN MEG

GRASWEBINARENE

KORNWEBINARENE

ENSILERER: Borgen mener syrebasert ensileringsmiddel er riktig, selv om det «gjør vondt i sjela». Foto: Privat.

Totalpakke med John Deere finsnitter fra Felleskjøpet

Når du investerer i en John Deere finsnitter fra Felleskjøpet handler det ikke bare om å kjøpe en maskin. Med på kjøpet får du et støtteapparat med opplæring, kompetente mekanikere, aktiv maskinoppfølging, god tilgang på deler og ikke minst en teknologi som er bra for lommeboka.

SLÅTT: Illustrasjonsfoto fra grasslått hos Peder Dobloug på Lodviken gård på Helgøya.

IFelleskjøpet er vi opptatt av god økonomi for den norske bonden på kort og lang sikt. Og når du kjøper en så kompleks og effektiv maskin som en selvgående finsnitter stiller vi høye krav for at du skal få best mulig resultat av maskina.

– Mulighetene med finsnitteren er veldig store og vi ønsker at brukeren kan utnytte maskinens potensiale fullt ut. Med vår opplærings- og oppfølgingsplan, og med John Deeres teknologi leverer Felleskjøpet en komplett pakke for snittere, forteller Bård Svarstad som er kategorisjef for John Deere i Felleskjøpet Agri.

Brukerkurs for sjåfører og eiere

Det er mange muligheter med finsnitteren, og Felleskjøpet tilbyr derfor alle nye eiere og sjåfører et kurs for å sette seg inn i funksjonene. Vi gjør dette for at eieren skal føle seg trygg og få en best mulig opplevelse når hun eller han kjøper snitter hos oss.

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne viser at kurset gir en svært god innføring i maskinens konstruksjon, virkemåte og systemoppbygging og at de føler seg godt rustet ved å være en del av dette opplegget.

Når du har investert i en finsnitter får også lokale mekanikere ekstra opplæring for å hjelpe så raskt og effektivt som mulig. Mekanikerne har også støtte fra servicespesialister på snittere i Felleskjøpet. I tillegg har mekanikerne mulighet til å kommunisere direkte med John Deere sine tekniske spesialister på fabrikken.

Til sammen gir dette best mulig kunnskap og minst mulig ståtid om det er problemer, sier Svarstad.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Håvard Simonsen og Felleskjøpet

OPPTATT AV HELE KUNDEREISA:

Når snitteren skal tas i bruk for første gang er lokale mekanikere og spesialister med på igangkjøringen for å gi en best mulig opplevelse og resultat av investeringen.

Tilgang på deler Felleskjøpet er den eneste forhandleren av snittere som har hovedlager av deler i Norge. På Felleskjøpets hovedlager, FLog ved Gardermoen, lagres deler som er basert på Felleskjøpets vurderinger og John Deeres erfaringer og anbefalinger. Om delen det er behov for ikke finnes lokalt, eller sentralt, så kan John Deere levere på FLog dagen etter om du bestiller innen kl. 14 dagen før.

I vekstsesongen sender John Deere deler hver dag hele uken, men bestilling av deler utenom reservedelstelefonens åpningstid i helgene koster kr 1200.

– Det koster noe i helgene, men da kan du også få bestilt på en søndag, og selv om delen ikke finnes i Norge kan den være på Hovedlageret mandag formiddag, forteller Bjørn Håvard Berg Onsaker som er kategorisjef Ettermarked i Felleskjøpet.

Bjørn Håvard har lang erfaring med å jobbe med ettermarked og anbefaler bonden å ha viktige smådeler liggende og heller få hjelp til de tingene som kommer mer uanmeldt.

Støttefunksjoner på nett gir lav nedetid En viktig og nyttig del av maskinoppfølgingen er muligheten for støtte via JD Link. Det er en innebygd mobilløsning

som gir fjerntilgang på maskinene. Via nett kan dermed både mekanikere og eiere av maskina følge med døgnet rundt.

Mekanikere kan med en funksjon som heter «Service advisor Remote» fjernstyre oppdateringer av software - altså datainnhold - og søke etter eventuelle feil og rette dem opp, om det skulle være problemer.

En annen funksjon som heter «Remote Display Access», det vil si fjernstyringstilgang, gir også tilgang mellom sjåføren av maskina og eieren av den. Om man har andre til å kjøre for seg kan man hjelpe til om det er behov uten å måtte være på samme sted. Med denne funksjonen kan kunden dele enkelte skjermer i maskina direkte med mekanikeren, som da kan gjøre feilsøk og oppgraderinger, samt komme med forslag til innstillinger.

I tillegg blir snitteren fulgt med hele døgnet av John Deere. Om det oppdages enkelte typer feil, går en alarm hos John Deere i Tyskland som sender informasjon til Felleskjøpets verksted som igjen informerer eieren av maskina.

– Med støttefunksjonen JD Link, som John Deere har innebygget, sparer brukeren tid og sikrer at innhøstinga blir utført på best mulig måte og gir god økonomi, forklarer Svarstad.

Harvestlab – markedets mest eksakte fôranalyseverktøy – Vi har solgt flere enn 30 nye sjølgående finsnittere siden 2016 og med den økte

TILGANG PÅ DELER: Bjørn Håvard Berg Onsaker som er kategorisjef Ettermarked i Felleskjøpet forteller at det en svært god tilgang på deler gjennom sesongen.

interessen, tar også flere i bruk verktøyet Harvestlab. Verktøyet er unikt for John Deere og gir verdifull innsikt i avlingens tørrstoff og andre parametere som for eksempel protein i graset, sier Svarstad.

Harvestlab er altså en type sensor som registrerer og analyserer graset som går gjennom maskina og gir deg blant annet informasjon om antall tonn høstet tørrstoff, forklarer Svarstad.

Med bedre innsikt i avlingsvariasjonene, kan Felleskjøpets presisjonsspesialister hjelpe deg med tildelingsfiler for gjødsling som kan gi både høyere avling og bedre kvalitet. Og ved å vite antall tonn tørrstoff kan Felleskjøpets kraftfôrkonsulenter lage en betydelig mer presis fôrplan for vinteren. Verktøyet Harvestlab er lett å bruke og innsikten gir nye muligheter til økt avling og økt kvalitet fordi det kan kobles til våre ulike presisjonsløsninger. Og Felleskjøpet, som totalleverandør til landbruket, har de produktene og de rådene du trenger for best mulig økonomi på din gård totalt sett, avslutter Svarstad.

Åpningstider og kontaktinformasjon til reservedelstelefonen:

Felleskjøpet og Bård Svarstad har hatt mange kunder på snitterkurs som en del av å få best mulig utbytte av investeringen.

Ordbok;

[ presisjonsjordbruk ]

AutoTrac Vision:

AutoTrac Vision nyttar kamera til å styre traktoren nøyaktig mellom radar og i køyrespor, i tillegg til vanleg autostyringsutstyr. Veksten må vera minst 10 cm høg, men systemet kan nyttast tidleg. Fungerer for eksempel på skifter der det ikkje er sådd med GPS, og sprøytespora ikkje ligg heilt nøyaktig plassert. Då ser rett og slett traktoren kor sprøytespora er, og følgjer dei for deg.

AIG:

Står for Active Implement Guidance, som betyr at reiskapen er utstyrt for å styre seg sjølv. Den har eigen antenne og kan sideregulerast anten via trekkstenger, med eigen sideforskyving på reiskap eller liknande. Systemet flyttar reiskap sidelengs for å sørgje for full dekning på heile skiftet, sjølv i kurva køyrespor. Har god nytte i pløying og radkultur.

AIG passive:

Står for Active Implement Guidance passive, noko som betyr at reiskapen og dens posisjon styrar traktoren. Reiskapen er utstyrt med eigen antenne og nyttar denne til å fortelje traktoren om den er på rett spor eller ei. Til dømes i sidehellingar vil reiskapen kunne forskyve seg nedover, og den vil då få traktoren til å forskyve køyresporet sitt oppover slik at ein får operert i full bredde, utan helligdagar eller overlapp.

I denne utgåva av ordboka fortsett vi med namn og uttrykk som John Deere nyttar i sin presisjonsportefølje. I denne utgåva ser vi på tilleggsteknologi for autostyring, som kamera og reiskapsstyring, som hjelper deg oppnå maksimal presisjon.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Foto: Felleskjøpet

PRESISJON: Om du har kupert landskap der du driv med jordbruk, kan det hende at Active Implement Guidance passive kan vera noko for deg. Foto: John Deere.

Oppretthold god produksjon

Ta vare på skallkvaliteten med rett fôr til rett tid

Kromat Verp sikrer hønene en god utvikling i produksjonsperioden.

Verpehønenes næringsbehov endrer seg i løpet av innsettet. Riktig valg av kraftfôr til riktig tid bedrer skallkvaliteten og økonomien.

Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet.

Riktig fôr til riktig tid bedrer

• Skallkvaliteten

• Fôringsøkonomien

• Klima i husdyrrommet

• Dyrehelse

Tilgjengelig med nye girkasser og integrerte AutoTrac-funksjoner i dashbordet, er den nye John Deere 5M en svært allsidig maskin både for bonde og entreprenør.

John Deere lanserer ny 5M-traktor

Allsidigheten til nye 5M kan utnyttes både på åkeren, anleggs- og gårdsplassen og veien. John Deere har også lagt til den helt nye toppmodellen 5130M i serien, og utvider dermed porteføljen med en øvre effektklasse med en maksimal ytelse på opptil 135 hestekrefter. De nye PowrQuad PLUS- og Powr8-giralternativene gir brukere løsninger for et bredt spekter av oppgaver.

Teknologien lar traktorføreren oppleve kontinuerlig trekkraft med jevne girskift. I tillegg eliminerer en knapp på spaken behovet for manuell clutching ved skifting mellom grupper. Takket være EcoShift-funksjonen reduserer 5M-traktoren omdreininger for å spare drivstoff, samtidig som den leverer tilstrekkelig kraft til å utføre

transportoppgaver effektivt med opptil 40 km/t.

- 5M-serien er den perfekte ledsageren for det aller meste både bonde og entreprenør trenger å gjøre. Den er kompakt og lett, men likevel med masse kraft. De første demomodellene er allerede på vei til Norge. Denne oppgraderingen av en svært populær traktorserie har vi gledet oss til, sier produktsjef Tore Glærum i Felleskjøpet Agri.

Svingradius og panoramavindu Integreringen av AutoTrac i dashbordet – en funksjon som eiere av 6M-serien nyter godt av i Corner Post Display – forbedrer presisjon og effektivitet ved å minimere overlapp under åker- og grasarbeid. Veiledningssystemet hjelper til med å holde på sporet i rettlinjede åkerjobber. En oppgradering til mer

sofistikerte veiledningsfunksjoner med en G5 Universal Display er mulig når som helst.

Med en kompakt svingradius på 4,1 meter, gir John Deere 5M-serien god manøvrerbarhet, noe som gjør den godt egnet for oppgaver som gårdsarbeid og fôring av dyr på trange områder. Det lave panseret og det store takvinduet gir operatører utmerket sikt, spesielt for frontlasteroppgaver.

Den nye 5M-serien leveres med funksjonaliteten for prediktiv analyse Expert Alerts, som muliggjør tidlig gjenkjenning av nødvendige vedlikeholdsbehov, noe som ytterligere forbedrer operasjonell pålitelighet og minimerer uventet nedetid.

Les mer om nye 5M på felleskjopet.no

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: John Deere

TOPPMODELLEN: Med oppgraderingen av 5M-serien kommer også den nye toppmodellen 5130M, og dermed utvides porteføljen med en øvre effektklasse med en maksimal ytelse på opptil 135 hestekrefter.

AUTOSTYRING: Den nye 5M kan leveres med integrert autostyring.

GOD MANØVRERBARHET: Den kompakte svingradiusen forenkler arbeidet betraktelig på gården, som for eksempel under fôring.

En ny æra for elektriske lastere

Fakta Avant e513 og e527:

Fullt elektrisk lasteserie. Nullutslipp, svært stille. Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.

• To modeller: Avant e513 (batterikapasitet 13 kWh) og Avant e527 (batterikapasitet 27 kWh).

Utmerket kapasitet både under varme og kalde forhold.

• Hurtiglading på under 1,5 timer. Type 2-lading, innebygd 3 kW batterilader. Maksimal ladestrøm er økt med 50% sammenlignet med tidligere Avant elektriske lastere.

To elektriske motorer: én for framdrift, og én for hjelpehydraulikk, bom og styring. Takket være den elektriske motoren, blir maksimalt dreiemoment øyeblikkelig påført, noe som sikrer utmerket fremdrift.

• Det videre forbedrede kjølesystemet i motorpakken holder maskinens varme under kontroll. Økt belastningsmotstand ved kortvarig hardt arbeid.

Den oppdaterte multifunksjonsskjermen gir informasjon om batteristatus, temperatur, effektforbruk, driftstid, hjelpehydraulikksutgang, vedlikeholdsbehov, og mer.

• Samme utseende som i Avants dieseldrevne 500- og 600-serie.

NYHET: De første eksemplarene av de nye Avant e513 og e527 ble vist fram under lanseringen i Finland nylig. Maskinene ble satt i produksjon i januar i år.

PÅ VEI TIL NORGE: Produktsjef Syed Jawad Shah i Felleskjøpet avslører at de første eksemplarene av de nye modellene allerede er på vei til Norge.

BATTERIER: Avants toppsjef Jani Käkelä viser fram den nye produksjonslinja for batterier, som åpnet i januar i år.

YLÖJÄRVI, FINLAND:

Avant lanserte de nye fullt elektriske Avant e513 og Avant e527. De første eksemplarene med ny, unik batteriteknologi er allerede i Norge.

Å

jobbe med en elektrisk laster blir mer effektivt enn noensinne, selv under ekstremt kalde forhold. Avant Tecno presenterer den fornyede e-serien og tredje generasjon av fullt elektriske lastere, hvis unike batteriteknologi ytterligere forbedrer kapasitet, priser, sikkerhet, arbeidstid, holdbarhet og levetid for elektriske lastere, nå til en enda mer fordelaktig pris. Nylig var journalister fra hele Europa invitert til fabrikken i finske Ylöjärvi for å se nærmere på nyhetene og den høyteknologiske produksjonen.

Nå lanserer Avant den neste generasjonen fullt elektriske kompaktlastere. Nyhetene Avant e513 og Avant e527 vil fornye Avant e-serien og erstatte deres forgjengere, Avant e5 og e6-modellene.

– Med en fulladet Avant e527 kan du jobbe hele dagen. Med lanseringen vi så i Finland befester Avant posisjonen i fronten av denne utviklingen, sier produktsjef Syed Jawad Shah i Felleskjøpet Agri.

Allerede i Norge

Den finske lasterprodusenten Avant Tecno har vært i fronten av utviklingen av kompaktlastere siden selskapet ble etablert i 1991. Siden starten av 2000-tallet har Felleskjøpet vært eksklusiv forhandler av de populære kompaktlasterne i ulike størrelser, og selskapet har solgt godt over 5 000 eksemplarer i Norge.

Siden starten har Avant produsert 90 000 kompaktlastere. I dag produserer fabrikken i Ylöjärvi 33 Avanteksemplarer hver eneste dag.

De nye elektriske modellene ble satt i produksjon i januar i år. De første eksemplarene er allerede kommet til Norge.

TEKNISK INFORMASJON:

Modell Avant e513 Avant e527

Spenning

Kapasitet

44V 44V

13kWh

27 kWh

Driftstid* 3 timer 6 timer

Løftekapasitet

900 kg

Maksimal løftehøyde 2 790 mm

Max hastighet

10 km/t

Vekt 1420 kg

Hjelpehydraulikk 30 l/min

* I middels tungt lasterarbeid, ingen hydrauliske tilbehør brukt.

LADETID:

900 kg

2 790 mm

10 km/t

1500 kg

30 l/min

Modell Avant e513 Avant e527

Innebygd lader 3 kW (standard) 2 timer og 50 min 5 timer og 40 min

Hurtiglader 400 V / 16 A 1 time og 10 min 2 timer og 20 min

Hurtiglader 400 V / 32 A - 1 time og 10 min

Ladetiden påvirkes av gjeldende forhold og temperatur. Ladetidene er angitt fra 10% til 80% av batteriets tilgjengelige ladingsnivå.

«De fullt elektriske Avant­maskinene er ideelle for arbeid i trange områder og på byggeplasser som har strenge begrensninger for støy og utslipp.»

Unik batteriteknologi

De nye lasterne er utstyrt med Avant OptiTemp® batteripakker (13 kWh og 27 kWh) produsert av Avant Tecnos datterselskap Avant Power. Den globalt unike batteriteknologien bringer kapasiteten til et helt nytt nivå, og energitettheten til batteriene er blant de beste i verden. Det termiske styringssystemet til de patenterte litium-ion batteriene garanterer samme kapasitet i varme og ekstremt kalde temperaturer. Flernivåbeskyttelse gjør Avant OptiTemp® batterier veldig sikre.

Kraft for krevende profesjonell bruk

De nye Avant e513 og Avant e527lasterne er nesten identiske. Den eneste forskjellen ligger i kapasiteten til batteriene. Avant e513 (13 kWh) er et godt valg for kortvarig kontinuerlig bruk i fjøs, stall, drivhus eller for eksempel til fritidsbruk.

Avant e527 lasteren (27 kWh) med et større batteri er ideell for mer krevende bruk. Bygg- og anleggsbransjen vil for

eksempel dra nytte av denne modellen. De fullt elektriske Avant-maskinene er ideelle for arbeid i trange områder og på byggeplasser som har strenge begrensninger for støy og utslipp.

En hel arbeidsdag på en enkelt lading Når den er fulladet om morgenen, kan Avant e527-modellen (27k Wh) brukes gjennom en hel arbeidsdag. Den maksimale driftstiden for maskinen er cirka seks timer for middels tungt arbeid, mens for Avant e513 er det cirka tre timer. Batteriet til begge lasterne kan lades helt opp med en hurtiglader på under 1,5 timer, noe som tillater lange arbeidsdager.

– I årevis har markedet lengtet etter fullt elektriske lastere som ville være mer som diesellastere med hensyn til funksjonalitet. Hittil har driftstid og priser vært sentrale problemstillinger knyttet til elektriske lastere, men med Avants nye e-serie løser vi begge, sier Jani Käkelä, CEO hos Avant Tecno.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Gode avlinger av gras og grasfôr med rett vanningsutstyr

Som grasfôrprodusenter er det mye man skal tenke på, og som alt annet er det ulike utfordringer knyttet til hvor man befinner seg i landet. For noen kan det være enkelt med tilgang på vann og vanning, mens for andre krever det litt mer – og noen ganger store investeringer.

Ole Tronn Anderssen på Sandbu Gård i Vågå, har selv erfart hvor mye vanning har å si for kvaliteten på grasfôret. Han produserer gras på ca. 800 mål til sammen, hvor han eier 400 mål selv. Han må vanne arealene på litt ulike måter for optimal kvalitet.

Vanning har alt å si for kvaliteten

- Vi har ei pumpe som henter opp vann fra Otta-elva til det ene området, og en vanndam som er opprettet i samarbeid med nabogården til det andre området. Denne får vann fra nærliggende bekker. Skulle det bli litt for tørt i dammen, kan vi bruke pumpa ved Otta-elva til å pumpe vann opp til dammen slik at vi får dekket hele området, sier Ole Tronn Anderssen.

Han bruker vanningsvogner fra blant annet Bauer og Ocmis, og er fornøyd med både maskinene og oppfølgingen fra Grønt Maskin.

- Det går mye tid til flytting av utstyr da vi har mange skifter og et litt utfordrende terreng her i bygda, men med dette utstyret får vi jobben gjort og det gir et jevnt og godt resultat, legger han til.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy, Grønt Maskin

VANNING PÅ SANDBU GÅRD: Det vannes 400 mål med gras til grasfôr i drifta til Ole Tronn Anderssen og familien. Foto: Ole Tronn.

«Vi vanner noe med traktorpumpe, og resten med elektrisk pumpe. Vannet henter vi opp fra Sjoa, så vi har godt med tilgang på vann gjennom sesongen.»

Per Heringstad

Heringstad Gård i Sel kommune

Vanning om natten gir best resultat Litt lenger sør i dalføret finner vi Per Heringstad, på Heringstad Gård i Sel kommune. Gården har vært driftet av familien siden 1775, og det er mange generasjoner med erfaringer. Nylig har også datteren blitt med i drifta, og gården driftes nå som et DA.

Per Heringstad vanner ca. 500 mål med gras i sesongen, og også han har litt ulike løsninger for å få vannet alt av areal.

- Vi vanner noe med traktorpumpe, og resten med elektrisk pumpe. Vannet henter vi opp fra Sjoa, så vi har godt med tilgang på vann gjennom sesongen. Jeg bruker tre vanningsvogner fra Bauer, og er godt fornøyd med kvaliteten og brukervennligheten på disse, sier Per Heringstad.

Selv med god tilgang på vann, er det andre utfordringer for Heringstad gjennom sesongen.

- Vinden er egentlig den største utfordringen. Det kan bli ujevnt og ikke optimalt for produksjonen, så det beste er egentlig å vanne om natten når det er minst mulig vind. Da blir det best resultat, og mindre fordamping, legger han til.

Les mer om vanning på side 32.

Er du i rute for kommende sesong?

Les mer om forberedelser til sesongen, og hva du som vanner bør tenke på før sesongen går i gang:

Har du spørsmål om vanningsutstyr?

Ta kontakt med Grønt Maskin eller besøk oss her:

SKANN MEG

Velkommen til

«Hun bygger fjøs»!

Vi i Felleskjøpet heier på kvinner som satser i norsk landbruk, og ønsker å bidra til at flere kvinner tar mer plass i en byggeprosess. I to innholdsrike dager blir det et variert og lærerikt faglig program om:

• Driftsplanlegging

• Informasjon fra Innovasjon Norge

• Hva en bør passe på i en byggeprosess

• Andres erfaringer fra byggeprosesser

Tid: Tirsdag 4. juni, kl. 10:00 - onsdag 5. juni

Sted: Scandic Flesland Airport Påmeldingsfrist: 22.04.2024

Kontaktinformasjon og påmelding her:

SKANN MEG

VANNING PÅ HERINGSTAD GÅRD: For optimale avlinger er det viktig å komme i gang med vanning tidlig. Foto: Per Heringstad.

Bruk av ensileringsmidler har i alle forsøk vist god lønnsomhet. Selv under normalt gode forhold vil ensileringsmidler gi et bedre resultat ved at man tar mer vare på næringa i graset.

Graset er en kjemperessurs

Surfôr står for 50 % av det totale energiopptaket i melkeproduksjon og, avhengig av fôringsintensiteten, opp til 75 % i kjøttproduksjon. Derfor er det viktig å ta vare på det graset man har tilgjengelig og vite at man har et fôr med høy kvalitet. Ta fôrprøver for å få kontroll på hva man har tilgjengelig av fôrenheter. Man klarer ikke å se eller lukte hvor bra eller dårlig grovfôret er.

Tilsett ensileringsmiddel – ha kontroll på gjæringa Ved å tilsette ensileringsmidler vil man i mye større grad ha kontroll på gjæringa. Ensil-midlene med sitt høye innhold av maursyre vil umiddelbart senke pH. Dette gjør at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter. Når dette fôret fortæres av drøvtyggerne vil mikrobene i vomma få mer «mat» tilgjengelig og vi får en større produksjon på grovfôret.

Andre kjemiske midler gir mye av den samme effekten da de knekker ned de negative bakteriene og melkesyregjæringa gir en rask pH-senkning. Forsøk fra både Norge og Sverige viser at effekten er noe mindre enn med syremidler.

Bakteriemidler tilfører en stor mengde melkesyrebakterier. Dersom det er tilgang på nok sukker vil disse produsere en stor andel melkesyre og dermed også gi en rask pH-senkning med en ren og god melkesyregjæring og mindre andre negative gjæringsprodukter. Imidlertid vil noe mer av sukkeret forbrukes når man bruker bakteriemidler.

Syremidler ødelegger utstyret? Mange vegrer seg for å bruke ensileringsmidler fordi det gjør for store ødeleggelser på utstyret, spesielt korrodering. Det er en sannhet med modifikasjoner. Gras i seg selv er surt og vil fremskynde korrodering på utstyr. Ved å kutte tilførsel av ensileringsmidler når det nærmer seg slutten av teigen og kun kjøre rent gras gjennom maskinen, vil man få unna mye av ensileringsmidlene som er igjen i maskinen. Ellers er normalt vedlikehold viktig. En god vask av utstyr etter bruk går under normalt vedlikehold og vil fjerne siste rest av midler. Alternativt er å bruke saltbasert eller bakteriemidler til fordel for syrebaserte. Ett av disse er Sil-All 4x4+.

Sil-All 4x4+ består av fire forskjellige melkesyrebakterier og fire forskjellige enzymer. De tre homofermantative

melkesyrebakteriene omdanner plantesukkeret til melkesyre raskt. En rask pH-senkning beskytter tørrstoffet og AAT i graset. Enzymene frigjør sukker til ensileringsprosessen. Anbefalt i gras på 25-40 % TS. Fire poser rekker til 200 tonn gras.

Ensileringsmiddel får du kjøpt hos Felleskjøpet Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av både syrebaserte, saltbaserte og biologiske ensileringsmidler. Vi har løsningen for alle behov.

Ta kontakt med Felleskjøpet eller ring Felleskjøpets kundetjeneste, telefon 72 50 50 50 for en lønnsom handel. For å bestille på nett, logg på Min gård Du kan også ta kontakt med en av Felleskjøpets fagkonsulenter.

Tekst: Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef konservering

Foto: Håvard Simonsen og Lallemand SAS

FÔR AV HØY KVALITET: Ved å tilsette ensileringsmidler vil man i mye større grad ha kontroll på gjæringa.

Her får du tips til hvordan du selv kan legge til rette for gode grovfôravlinger

Et godt gjenlegg – grunnlaget for gode grovfôravlinger i flere år framover

For å etablere eller fornye en eng er det viktig at det gjøres i så ugrasfri jord som mulig. Og om du skal etablere eng etter korn eller andre ettårige vekster, er det gode muligheter til å bekjempe ugraset i åkerårene.

Foto og illustrasjon:

Det er noe større utfordringer å så nytt gjenlegg like etter ei gammel eng, men ei god avslutning av enga, der du bekjemper flerårig ugras, vil gi et godt utgangspunkt.

Noen av de mest brysomme flerårige ugrasene som kveke og høymole kan etablere seg både fra frø og fra biter av røtter og jordstengler og bør bekjempes.

Biologisk/mekanisk ugrasbekjempelse

Om du ønsker å unngå kjemisk

plantevern, kan to år med grønnfôr eller raigras ha god effekt på rotugras da disse har stort vekstpotensiale og dermed kveler mye ugras. To år med ettårig vekst gir i tillegg mulighet til å pløye to år på rad, noe som i seg selv er god ugrasbekjempelse. For å ta frøugras mekanisk, er beitepussing et godt alternativ – tar du toppen av ugraset, tar du også livsgnisten av dem – men slett ikke av alle! Både linbendel og vassarve er noen luringer som kryper langs bakken og kveler det som måtte være av små gras- og kløverplanter.

Kjemisk ugrasbekjempelse

Det er ganske vanlig å avslutte gammelenga med glyfosat. Men vær obs på at glyfosat slett ikke er effektivt mot alle ugrasartene (selv om det kalles brakkingsmiddel). Da bør du blande glyfosat med et middel som er effektivt mot det ugraset som dominerer i enga. Sliter du med høymole, kan du blande inn Starane XL/Cleave (180 ml) og om det er hundekjeks som dominerer er det best å blande med Harmony (3.5 g) eller Duplosan Super (400 ml).

Tekst: Jon Atle Repstad, Eva Pauline Hedegart, Jon Ole Botnevik og Thomas Vidhøy i Felleskjøpet Agri

Felleskjøpet

BEITEPUSSER: Kverneland FRH beitepusser.

Bra for lommeboka å bekjempe ugraset tidlig

I jorda ligger det alltid store mengder ugrasfrø og kjemisk bekjempelse av ugras i gjenlegget kan være en god investering. Det er lettere og rimeligere å bekjempe ugraset når det er smått og dermed også lettere å oppnå et godt resultat. Det skal likevel ikke være på et så tidlig stadium at du tar livet av kløveren i samme slengen! Er det kløver i såfrøblandinga må du vente til den har minst ett trekobla blad. Dette samsvarer ofte med at det nysådde graset har to blad og ugraset har to varige blad. Express SX + Agroxone/ MCPA er en rimelig blanding som tar knekken på mange av de mest vanlige ugrasartene i gjenlegget. NB! Du må ikke tilsette klebemiddel, da det blir for tøft for kløverplantene.

Express + Agroxone har ikke optimal virkning mot for eksempel klengemaure, jordrøyk eller frøplanter av rotugras som høymole og hundekjeks, så med gode sprøyte- og vekstforhold kan du forvente mellom 50-80% virkning. Se ellers forslag til plantevernmiddel bakerst i grovfôrkatalogen, eller s.228-229 i Plantevernkatalogen.

Sørg for riktig sådybe Såfrøet må plasseres i riktig dybde fordi for grunn og for dyp såing kan redusere etableringen av enga og dermed gå utover avlinga. Tromling før såing gjør det lettere å få riktig sådybde og tromling etter såing sikrer god kontakt mellom frø og jord og bedre vannopptak.

En praktisk anbefaling for frøblandinger kan være en sådybde på 0,5 – 1,0 cm på tung jord og 1,0 – 1,5 cm på lettere jord.

Såtidspunkt

Vår og seinsommer er det beste tidspunktet for å så frø. Om våren er jordfuktigheten best og på ettersommeren vil fukt- og spiringsforholdene også være bra. Tidlig høstsåing bør skje før 15. august, avhengig av distrikt. Ved seinere såing får plantene for liten tid til å utvikle seg for å tåle en hard vinter. For frøblandinger med kløver er det en fordel med enda tidligere såing.

Sein høstsåing kan også være et alternativ. Riktig såtid vil da ofte være i månedsskifte september/oktober. Frøet spirer ikke om høsten, men vil komme

«Vår og seinsommer er det beste tidspunktet for å så frø. Om våren er jordfuktigheten best og på ettersommeren vil fukt­ og spiringsforholdene også være bra.»

raskt i gang neste vår. Vinterklimaet må være stabilt hvis sein høstsåing skal bli vellykka. Metoden er usikker og bør ikke brukes i områder av landet med vekslende vintre.

Presisjonsverktøyet CropPLAN gir deg kontroll på kostnadene Ved å bruke CropPLAN til å planlegge og gjennomføre fornying og gjenlegg kan man få full kontroll på innkjøp i forkant og kostnader for gjennomføring. I CropPLAN kan man planlegge neste sesong i god tid før våren kommer.

Vekstskifteplan, gjødselplan og arbeidsplan kan skreddersys etter ønske og når planleggingen er ferdig er det enkelt å handle inn. Du kan kontrollere hvor mye du har på lager av gjødsel, såvarer og plantevern og om man eventuelt må supplere før sesong, inne i programmet! I tillegg til innsatsmidler kan man legge inn maskiner og arbeid for å få oversikt over maskinkostnader.

Når du er ferdig med gjenlegget trykker du bare på «Utført» og legger inn eventuelle endringer fra planen, og så får man kostnad per dekar ut i andre enden.

Spiring av frø. Kilde: DLF-Trifolium 2009.

«Ved å bruke CropPLAN til å planlegge og gjennomføre fornying og gjenlegg kan man få full kontroll på innkjøp i forkant og kostnader for gjennomføring.»

Det er også mulig å hente maskindata automatisk om man har en LogMASTERboks montert i traktoren. Da får du nøyaktige tall på tid og drivstoffbruk, både på skiftet og under transport. Du kan hente ut rapporter på arbeid, innsatsmidler og mer, på både vekst-og skiftenivå. I tillegg har man godkjent plantevernjournal, med vannjournal der det er pålagt.

Rapportene kan brukes til å sammenligne forskjellige år og forskjellige metoder for gjenlegg, i tillegg til å være beslutningsgrunnlag for hvilke skifter man må fornye neste sesong. I tillegg har CropPLAN en automatisk tellende oversikt over eng-alder på skiftene, så man alltid vet når man fornyet enga sist.

Maskiner til jobben

Etter en tøff sesong er det kanskje viktigere enn på lenge å legge litt jobb i å stelle/fornye eng og beiter etter vinteren. Hvilke jordbearbeidingsmetoder som skal velges, kan variere fra gård til gård. Det som oftest er god latin når det gjelder bearbeidingen er; - så lite som mulig, så mye som nødvendig og til rett tid. Redusert jordbearbeiding med

bruk av ei langfingerharv i kombinasjon med såmaskin kan ofte være en god løsning for de fleste enger. Einböck er en østerriksk familiebedrift som har spesialisert seg på å produsere utstyr for dette formålet.

Når det gjelder beiter så må de også stelles i vekstsesongen for å være mest mulig attraktive for dyra. Bekjemping av sølvbunke, lyng, kjerr og kratt krever kraftige gras-og kvistknusere. Kverneland produserer et bredt utvalg av beitepussere for både front-og bakmontering, og riktige produkter om det er noe du skal investere i selv eller om det er noe som flere samarbeidende gårder ønsker å investere i sammen.

Uansett hva du trenger vil din salgs- og fagrådgiver i samarbeid med annen ekspertise i Felleskjøpet mer enn gjerne hjelpe deg med å velge riktige produkter og innsatsmidler til din bruk.

Høymolesyre.

Spadebladstadiet.

3-koplet blad, varig.

Frøbladstadiet.

I CropPLAN kan man planlegge neste sesong.

FRØMASKIN: Einbõck Pneumaticstar grasfrømaskin.

Godt vårbeite er viktig for gode lammevekter

SAU PÅ VÅRBEITE: Godt vårbeite er avgjørende for god tilvekst hos lam. Ved å sikre søyene tilstrekkelig energirikt beite, bidrar vi til optimal melkeproduksjon og vekst hos lammene. Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, understreker viktigheten av riktig fôring og stell gjennom vinteren for å sikre høy melkeproduksjon og en god start for lammene.

Tilvekstpotensialet er stort på unge dyr. Ved å tilby søya tilstrekkelig, energirikt vårbeite bidrar vi til god mjølkeproduksjon og god lammetilvekst. Men våren er lunefull, og sending til utmarka, særlig fjellbeite, kan bli utsatt. Da er det viktig å ha en plan B. Formel Grov som støttefôring gir stabil mjølkeproduksjon på søya om beitegraset er mangelvare.

Slaktevekter og slakteklasse er ikke bare påvirket av sommerens vær og beitetilgang. Vårtilveksten på lamma har også sterk innvirkning. Kan vårtilveksten forbedres, vil flere lam ha rett slaktevekt ved sanking, og det betyr mindre behov for sluttfôring, og det er lettere å treffe prisløypa til slakteriet. Høg mjølkeproduksjon på søya gir lamma en god start. For å lykkes med dette er rett fôring viktig, samt fokus på hold, fôring og stell av søya gjennom vinteren og tilstrekkelig næring rundt lamming.

Overgangsfôring og fôrbehov Logistikken i fjøset under lamminga og frem til beiteslipp er utfordrende. For å redusere smittepresset i fjøset samtidig som du får et effektivt stell, er det greit å få dyra raskt ut av fjøset. Frem til beitegraset gir tilstrekkelig næring, bør søya støttefôres slik at mjølkeproduksjonen forblir god. Formel Grov er spesielt egnet til dette. Den store pelletsen kan fôres direkte på marka uten å gi stort fôr-svinn.

Alle store fôr-endringer krever tilvenning. Overgang fra innefôring til beite er intet unntak. Gi full innefôring i tillegg til beite de første dagene. La søya spise seg mett på dette før den slippes ut, da går overgangen til fiberfattig beitefôr lettere.

Når beitegraset begynner å vokse til vil tilstrekkelig areal og godt beiteopptak pr. dyr gi nok energi. Benyttes fulldyrket beite bør du beregne minst 0,7 daa pr. mordyr, dobbelt areal om det er kulturbeite. Vel og merke ved gode vekstforhold. Sein vår, eller ved for

eksempel tørkeutfordringer, må arealet økes eller du må tilleggsfôre med grovfôr eller kraftfôr.

Vær obs på den hygieniske kvaliteten på grovfôr som blir stående i rundballehekk denne tiden på året. For å få et surfôr som ikke mugner lett, bør det benyttes ensileringsmiddel ved høsting. Her er de saltbaserte midlene best. For eksempel Xtrasil.

For å dekke søyas behov ved høg mjølkeproduksjon er det viktig at beitegraset er topp og gir høgt tørrstoff- og energiopptak. Vi kan beregne et opptak på ca. 2,5-3 kg tørrstoff på ei voksen søye. Når vi vet at fôrbehovet til søye med 3 lam er rundt 3,5 FEm, så kreves godt beite – eller støttefôring med litt kraftfôr.

På beite er det viktig å huske på vitaminer og mineraler. Bruk et Plussprodukt som er tilpasset sau - enten pulver, stein eller bøtte. Husk at kun saltstein ikke dekker dyras behov. Velg et Pluss Sau-produkt med «Total» stempel i tillegg.

«For å dekke søyas behov ved høg mjølkeproduksjon er det viktig at beitegraset er topp og gir høgt tørrstoff­ og energiopptak.»

Noen tips for beiting:

• Slipp ut søya når hun er mett de første dagene – full fôring inne på grovfôr og kraftfôr.

• Unngå snaubeiting der du skal ha varig eng.

• Slipp på beite når graset er 6-7 cm høgt.

• Skiftebeite – dyra med høgt energibehov må få sortere det beste for å få tilstrekkelig opptak.

• Høgt energiinnhold i beitegraset. NB! ugrasfokus.

• Beregne ca. 1 daa eng pr. søye – dobbelt ved kulturbeite.

• Sørg for le for lamma ved dårlig vær.

• Nok rent vann!

• Sambeite med andre arter er positivt for parasittkontroll.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv Foto: Felleskjøpet

For å opprettholde stabil mjølkeproduksjon gjennom sommerhalvåret er det viktig å gjøre tiltak i løpet av beitesesongen. Tilstrekkelig mengde beiteareal og grastilvekst er avgjørende for at kyrne skal kunne opprettholde høgt fôropptak og høg mjølkeproduksjon. Om fôropptaket på beitet blir redusert utover i sesongen er det avgjørende å tilpasse innefôringa til et redusert beitetilbud.

Stabil mjølkeproduksjon i beitesesongen

ETTER FØRSTESLÅTTEN:

Øk beitearealet etter førsteslåtten for å opprettholde beitetilbudet.

«For

å optimere beiteopptaket vil et størst mulig beiteareal per ku gi det beste resultatet med tanke på fôropptak på beite og et minst mulig behov for tilleggsfôring.»

Beitetilveksten vil stagnere noe etter de første avbeitingene og en vil kunne behøve et større beiteareal per ku.

Beitetilbud og stell av beite

For å opprettholde et godt beitetilbud gjennom sommeren vil en trenge 2-5 dekar per ku avhengig av beitetilvekst og ønsket opptak av beitegras.

For å optimere beiteopptaket vil et størst mulig beiteareal per ku gi det beste resultatet med tanke på fôropptak på beite og et minst mulig behov for tilleggsfôring. Skal en greie seg med et moderat beiteareal er det vesentlig at det både pusses og gjødsles regelmessig. I beiteperioden vil det være aktuelt å tilføre 1 kg nitrogen per dekar per uke

fordelt utover sesongen på 4-5 overgjødslinger. Overgjødsling bør helst skje i form av svovelholdig nitrogengjødsel da husdyrgjødsel gir redusert smakelighet på graset og svovel fra husdyrgjødsel er lite tilgjengelig for plantene. Beitepussing bør praktiseres så fort kyrne begynner å sette igjen beitegras for å hindre at beitekvaliteten forringes.

Velg rett kraftfôrslag med Formel beitenøkkelen

I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag i beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut ifra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. For å gjøre denne oppgaven enklere har vi utformet en beitenøkkel som vist i Figur 1. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør,

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr

FIGUR 1: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Tekst og foto: Øystein Haga Kahdahl, fagsjef landbruk

POSITIV VIRKNING PÅ FETTPROSENT:

Fordøyelig fiber Eddiksyre

Metta fett Fettsyrer til juret

Fettmobilisering Fettsyrer til juret

Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen Smørsyre bedre enn propionsyre

NEGATIV VIRKNING PÅ FETTPROSENT:

For mye umetta fett i rasjonen Redusert mikrobeaktivitet

Mye stivelse og sukker Låg pH og lav fibernedbrytning

Lite fiber Låg pH

Mye AAT i kraftfôret Uttynningseffekt

«Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr.»

Formel Basis eller Formel Linnea være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i mindre porsjoner (2-3 kg/tildeling). Ved avdrått høgere enn 8 000 kg EKM anbefaler vi å bruke Formel Elite, Formel Premium eller Formel ProFet. Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i mjølka ved beiteslipp.

Til svært gode beiter med høgt proteininnhold anbefaler vi å bruke en Låg-blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det nødvendig å redusere PBVverdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke en Normal-blanding, og ved ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike Høg-blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fettinnholdet i mjølka er lågere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Låg fiberandel gir også en løsere gjødselkonsistens som kan bidra til lågere opptak av mineraler

i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss Storfe mineraltilskudd til alle mjølkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til Pluss Grå saltslikkestein.

Fettinnhold i mjølk produsert på beitegras

For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilpasse tilleggsfôringa. Dette gjelder valg av både grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr, da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i surfôret.

Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde god smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil tilsetting av Ensil Fullfôr eller Xtrasil Stabiliser Dry redusere faren for varmgang og redusert

«Til svært gode beiter med høgt proteininnhold anbefaler vi å bruke en Låg­blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det nødvendig å redusere PBV­verdien

i kraftfôret.»

smakelighet. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr.

Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pHsvingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Ved varig utfordring med løs avføring vil det være gunstig å bytte til et kraftfôr med økt fiberinnhold. Formel Fiber Elite inneholder mer fordøyelig og ufordøyelig fiber enn vanlig kraftfôr, og vil kunne gi bedre vommiljø og dermed økt fettprosent. FK Betefôr kan også brukes som et supplement til vanlig kraftfôr for å øke opptaket av fordøyelig fiber i beitesesongen.

Varsler endringer for økologisk korn og kraftfôr

– Det er både underdekning og for store kostnader med økologisk korn og kraftfôr, sier Kjetil Randem, forretningsområdesjef korn i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet Agri mener at det bør legges til rette for at norske bønder kan produsere det som etterspørres av økologiske produkter. Markedet etterspør økologisk kraftfôr, men norskandelen i dette kraftfôret er lav, med bare 34 prosent norske råvarer. Felleskjøpet Agri har tatt opp utfordringer med økologisk korn og kraftfôr i årets innspill til jordbruksforhandlingene. På tross av gode pristillegg for økologisk korn og fastpris på frakt uavhengig av volum, har ikke produksjonen av økologisk korn økt.

For høye kostnader Felleskjøpet Agri har i 2023 gått gjennom verdikjeden for økologisk korn. Den kan beskrives som mange små varepartier med til dels lange transportavstander. Høye transportkostnader og krav om ekstra rengjøring og egne rutiner på kornmottakene reduserer kapasiteten. Varestrømmen har en stipulert underdekning på om lag 30 øre/kg.

– Felleskjøpet har vært alene om å ta imot økologisk korn og produsere økologisk kraftfôr siden 2017, og vi vil fortsette denne virksomheten. Men analysen av den økologiske virksomheten viser at det er behov for tiltak om den skal være bærekraftig over tid, sier Lars Ove Flaten. Han er direktør for korn og plantekultur i Felleskjøpet Agri, og varsler tiltak for å sikre en forretningsmessig sunn drift av hele verdikjeden.

Vi vil si fra tidlig

– Det blir bare mindre endringer i år, men vi vil forberede de som dette gjelder på at det kommer til å bli større endringer fra 2025. Felleskjøpet ønsker å opptre forutsigbart og kommunisere

utfordringene i en tidlig fase, slik at både bøndene og partene i jordbruksoppgjøret har muligheten til å foreta nødvendige tilpasninger, sier Kjetil Randem. Han og Lars Ove Flaten har bidratt til Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene, der det blir opp til avtalepartene å bestemme hvordan man kan komme fram til gode løsninger for økologisk korn og kraftfôr.

Ber om tiltak over jordbruksavtalen Felleskjøpet Agri ber om

• at partene sikrer økonomien i økologisk kornproduksjon og at en nedgang i merprisen på økologisk korn blir kompensert med økt PNS og/eller arealtilskudd, evt. andre tilskudd.

• at tilskudd til frakt av økologisk korn fra kornprodusent til mottaksanlegg må tilpasses den reelle situasjonen med mange små partier og lange avstander.

• at mellomtransporten av korn og kompleksitetskostnaden på mottaksanleggene dekkes. Disse kostnadene må alternativt måtte tas ut ved å innføre lokale priser tilpasset transportkostnad til Lena/Rindsem.

• at partene gjennomgår underdekningen på økologisk kraftfôr, tilsvarende ca. 20 øre kg/kraftfôr. Transportunderdekning vil måtte tas ut i kraftfôrpris. FKA ber partene vurdere forslaget om å gjøre Lena og Steinkjer til basisanlegg for økologisk kraftfôr.

• at det vurderes å innføre ekstra tilskudd for å styrke produksjonen i områder som allerede har en produksjon av økologisk korn, for å legge til rette for noe mer klyngedannelse. Dette vil kunne gi muligheten til å øke produksjonen ved å bygge opp sterkere fagmiljøer og gi mer rasjonell logistikk.

«På tross av gode pristillegg for økologisk korn og fastpris på frakt uavhengig av volum, har ikke produksjonen av økologisk korn økt.»

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Felleskjøpet

FRA 2025: – Vi vil iverksette flere tiltak neste kornsesong, sier Kjetil Randem og Lars Ove Flaten.

Økt dyrking av matkorn er en vekstmulighet

Slik er innspillet fra Felleskjøpet Agri til partene i jordbruksforhandlingene.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Espen Solli og Felleskjøpet

Som markedsregulator på korn har Felleskjøpet Agri rollen å gi forhandlingspartene en markedsvurdering av matkorn og fôrkorn. Innspillet ble presentert for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tirsdag 12. mars.

Felleskjøpet viser i sitt innspill til Riksrevisjonens rapport fra i høst om matsikkerhet og beredskap i landbruksområdet. Rapporten konkluderer med at Norge kan bli mer selvforsynt ved å øke kornproduksjonen, men at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å oppnå dette.

– Vi mener partene i forhandlingen må se om det er nødvendig å utvide verktøykassen for kornsektoren. Vi peker på innspill som frakttilskudd direkte til bonde, distriktstilskudd på korn og et mer finmasket arealtilskudd, samt muligheten for inntektsutjevning mellom år, gjennom en såkalt jordbrukskonto, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Mer matkorn en vekstmulighet Økt dyrking av matkorn er en av vekstmulighetene i norsk jordbruk, og er viktig for å nå målet om økt

selvforsyning. Ved en tilstrekkelig høy mathveteproduksjon, vil industrien kunne sette sammen et mel med høy norskandel som fyller kravene fra bakere og matindustrien.

– God tilgang på mathvete vil også gi mer norsk fôrhvete i kraftfôret, sier Skuterud.

Etter den fantastiske kornsesongen i 2022, ble fjoråret den laveste kornavlingen siden 1994. Tørke og påfølgende flom skapte store utfordringer. Spesielt i Sør-Norge var kornhøsten preget av vått korn, lave hektolitervekter og jevnt over lav kvalitet. Skuterud og Felleskjøpet mener det er avgjørende å

opprettholde lønnsomheten til norske kornprodusenter.

– Økonomien må sikres, kornbonden må få kostnadskompensasjon og inntektsgapet må tettes i tråd med planen for opptrapping av inntekter i jordbruket som Stortinget vedtar, sier Skuterud.

Høy norskandel er mulig

Tross en utfordrende sesong i fjor peker Felleskjøpet på de store mulighetene som ligger i en høyest mulig norsk kornproduksjon. Gjennom Partnerskapet for matkorn og planteproteiner samarbeider FKA med øvrige aktører om å øke norskandelen i melet, med mål om 90 % innen 2030.

BEHOV FOR ENDRINGER: Felleskjøpet mener det må gjøres grep for å minske risikoen ved hveteproduksjon, og foreslår derfor at prisdifferansen mellom bygg og hvete øker med 10 øre.

«Økonomien må sikres, kornbonden må få kostnadskompensasjon og inntektsgapet må tettes i tråd med planen for opptrapping av inntekter i jordbruket som Stortinget vedtar.»

Anne Jødahl Skuterud Styreleder i Felleskjøpet Agri

– Sesongen i 2022 viste at det er mulig med en høy norskandel. Vi tror det er mulig å nå målet partnerskapet har satt, men det er nødvendig å stimulere til en høy hveteproduksjon, sier Skuterud.

Ønsker matkorntilskuddet gjeninnført FKA er svært bekymret over at importen av RÅK-varer stadig tar markedsmuligheter fra norske kornbønder og norsk foredlingsindustri. I sitt innspill anbefaler selskapet at jordbruksforhandlingene ikke svekker konkurransekraften mot import. Så lenge matvarekjedene har alternativer gjennom import, vil matkorntilskuddet sannsynligvis bidra til å gjøre bruken av norsk korn mer attraktivt, i konkurranse mot import. Det er minst like stor differanse mellom norsk og europeisk pris nå, som før matkorntilskuddet ble suspendert, og FKA ber partene prioritere å gjeninnføre matkorntilskuddet på 60 øre.

Felleskjøpet mener også det må gjøres grep for å minske risikoen ved hveteproduksjon, og foreslår derfor at prisdifferansen mellom bygg og hvete øker med 10 øre.

– Vi ser en dreining fra hvete- og over til økt byggproduksjon. Denne dreiningen må snus gjennom virkemidler som

reduserer bondens risiko. Ett av verktøyene er økt prisdifferanse, sier Skuterud.

Fokus på distriktene og bærekrafttiltak Felleskjøpet understreker videre viktigheten av å sikre mangfoldet av kornprodusenter, blant annet gjennom å unngå at bønder som driver langt fra industri eller transittanlegg får redusert sin lønnsomhet.

– Vi mener det er behov for å gjeninnføre en utjamningsordning, og det er behov for å oppjustere satsene for mellomfrakt. Vi løfter også behovet for en ordning i kornproduksjonen hvor inntektene kan jevnes ut over flere år, sier Skuterud.

I sitt innspill til forhandlingspartene ber Felleskjøpet spesielt om tiltak som bidrar til høyere avlinger og bedre kvalitet, og som samtidig reduserer utslipp fra jord, øker karbonbinding, forbedrer jordhelse og reduserer avrenning, prioriteres.

– Vi ber om økte bevilgninger til drenering, stimulering til vekstskifte, og at det sikres tilstrekkelige tilskuddssatser for fangvekster. Den beste beredskapen er en høyest mulig matproduksjon, men den må også være

bærekraftig og lønnsom, sier Anne Jødahl Skuterud.

Overordnede prioriteringer Dette er Felleskjøpets overordnede prioriteringer i rollen som markedsregulator:

• Sikre lønnsomheten for kornprodusenten

• Styrke distriktsjordbruket og opprettholde mangfoldet av norske kornprodusenter

• Økt konkurransekraft for norsk mat- og fôrindustri, og utvikle nye markedsmuligheter for norsk korn

• Styrke god agronomisk praksis, som gir bærekraftig kornproduksjon og bedrer kornbondens økonomi gjennom økte avlinger

Anne Jødahl Skuterud er samtidig klar på at inntektene til landbruket må økes.

– Vår rolle inn mot forhandlingene er å gi en god vurdering av kornmarkedet. Det er forhandlingene som må løse inntektsspørsmålet, sier hun.

Les hele innspillet til jordbruksforhandlingene på felleskjopet.no

FORNØYD

– Det lønner seg å vanne havren

HAVRE-NM: - Vanning av havre lønner seg godt på tørkesvak jord, sier Eivind Engh i Eidsvoll. Men det var få bønder som vanna havren etter behov i fjor.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening

Hele 598 av rundt 4 500 norske havredyrkere har svart på spørreskjemaet for 2023 med 52 spørsmål fra Norsk Havreforening. Av disse har 475 oppgitt tall for avling og gjødsling, og erfaringsbanken inneholder nå 1 755 slike dyrkingshistorier fra 2019 til 2023. Alle data er delt anonymt i et regneark på norskhavre.no. 156 respondenter oppga organisasjonsnummer, men denne id-en er bare delt med Kornmo-prosjektet i Norsk Landbruksrådgiving. I denne artikkelen ser jeg spesielt på vanning, men jeg viser også andre ting du kan finne i årets data. Merk at disse praktiske erfaringene skiller seg fra sortsprøvinger og andre forsøk under kontrollerte forhold. Jeg tar også forbehold om feil i data og beregninger.

Dårlige avlinger på Østlandet Novemberprognosen fra markedsregulator viste en avlingsnedgang i

norsk havre fra 513 kg/daa i 2022 til 287 kg havre pr. dekar i 2023. Tørke, flom, dårlige innhøstingsforhold og avviste partier med dårlig kvalitet er årsaker til dette. Snittavlinga i Havre-NM gikk også ned med over en tredel fra 564 til 364 kg der det var registrert avling. I tillegg har vi fått historiene til 13 havredyrkere som ikke høstet avlinga på grunn av dårlig vær og kvalitet og fem som høstet den som grønnfôr.

Gjennomsnittlige avlinger er 346 kg/ daa på Østlandet. Ni produsenter i Rogaland fikk 558 kg/daa og 67 trøndere hadde 468 kg/daa i snitt. Med vann som minimumsfaktor i store deler i landet, er sammenhengen mellom nitrogengjødsel og avling langt mindre enn tidligere. Fordelen med å så tidlig, som er vist i perioden 2019 – 22, er også borte.

Uvanlig å vanne havren

Det er få kornbønder som vanner

VANNER: Et par km med rør og tre vanningsvogner gjorde at Eivind Engh kunne se regnbuen i juni og få en brukbar avling på tross av vanskelige dyrkingsforhold i 2023.

havren. I 2023 var det 12 av 475 produsenter som hadde vanna havren etter behov. Disse fikk 447 kg/daa i gjennomsnitt. De som vanna var i kommunene Eidsvoll, Elverum, Larvik, Lunner, Nes, Ringsaker, Våler og Åsnes. Gjennomsnittet i de kommunene var 371 kg/dekar hos de som ikke vannet. Alternativet «vanning delvis etter behov» hadde 10 produsenter krysset av for. Hos disse var gjennomsnittlig avling 394 kg, men det var bare 12 kg over de som hadde krysset av for nei i de samme kommunene. Vi har spurt noen av de som vanna om kostnader ved vanninga, og har fått oppgitt ca. 15 kWh/daa pluss kapitalkostnader hos en bonde på Flisa, som har boret etter vann.

Vanning lønte seg i Eidsvoll Eivind Engh hadde i år et skifte på 104,5 dekar på siltig mellomsand ved E6 på Minnesund. 73,5 dekar ble direktesådd med en tremeters Väderstad Rapid, og 31 daa ble vårharvet med en Kverneland Turbo med 17 tinder en gang før såing med Ridabu havre. Forgrøde var vårhvete med fangvekster. Eivind vanna fem ganger og brukte totalt 13 000 m3 vann fra Stensbyåa. Havren fikk variabel delgjødsling med en Kverneland Exacta CL Geospread med hjelp fra AT-farm for å lage tildelingsfiler.

Avlinga ble 542 kg/daa, og kornet ble levert med en hektolitervekt på 51. Anlegget bruker ca. 0,6 kWh/m3 vann løfta 35 høydemeter, og Eivind betalte 1,08 kr/kWh etter strømstøtte i juni 2023. Total strømkostnad ble 8 420 kroner tilsvarende 80 kroner pr. dekar eller 15 øre/kg korn.

- Jeg regner med at jeg fikk en meravling på ca. 250 kg/daa på dette jordet, en avlingsøkning på ca. 50 kg pr. dekar pr. runde vannet. Det vil si ca. 32 øre i kostnad per ekstra kg korn, i forhold til om det ikke hadde blitt vannet, sier Eivind Engh. Han humpa på krykker da Samvirke var innom i mars, men regna med å være klar til sesong.

I regnestykket er ikke timene hans for vanning tatt med. Hver runde med vanning brukte han syv timer på. Heller ikke innkjøp av vanningsvogner, bygging og vedlikehold av vanningsanlegg er med, bare strømkostnader. Eivind konkluderer likevel med at det lønner seg godt å vanne havre på tørkesvak jord.

Viktig å vanne tidlig og nok Samme konklusjon har en bonde fra Åsnes. – Det tar litt tid, og det er viktig å starte før det blir tørkesymptomer, ellers rekker du ikke rundt før det er for seint, sier solungen. Han vanner både korn og potet og regner 60 – 70 kg avlingsøkning på kornet med vanning på sand- og siltjord.

Kostnader til vanning - Kostnaden med vanning varierer veldig mye avhengig om du har falltrykk, som i Lærdal eller om du må pumpe vann i mange km og høydemeter og må drifte flere pumper, sier Øystein Edvard Grimstad, deltids kornbonde i Rygge og selger hos Grønt Maskin.

Han regner en halv million i investeringer om du skal vanne hvert år og har vannet ved gården. Det omfatter en

TRENGER VANN: De 12 som vanna hadde 62 kg mer i gjennomsnitt i forhold til andre bønder i samme kommune som ikke vanna, og 106 kg mer enn gjennomsnittet hos de som ikke vanna på Østlandet.

VANNINGSVOGN: Even Engh på Minnesund viser

MOBIL PUMPE: - En mobil dieseldrevet pumpe sparer traktoren, og er aktuell om man skal vanne hvert år, sier Øystein Edvard Grimstad i Grønt Maskin.

fram vanningsvogna.

JORDART OG AVLING PÅ ØSTLANDET 2019 - 2023

vanningsvogn til 180 000,- og en mobil dieseldrevet pumpe til 290 000,- for å slippe å bruke opp en traktor til pumping. I tillegg trenger man stigerør, bunnventil og diverse koblinger til rundt 10 000,- samt slanger eller rørsystemer fra pumpa til vanningsvogna til ca. 200 kr pr. meter. I tillegg må du regne tida du bruker til å ordne med vanninga, sier Grimstad.

Hjelper det med tørkesterk jord?

Jord med god innblanding av organisk materiale får større porevolum og klarer tørke bedre enn sandjord og leire. Halm, slam, husdyrgjødsel og fangvekster og redusert jordarbeiding bidrar til dette. I figuren ovenfor vises tall fra Østlandsfylkene fra 2019 til 2023 hvor det var få observasjoner med organisk jord og like få med sandjord. Silt og leire dominerer. Stiv leire har både topp og bunn i avling, mens silt ligger jevnere. Avlinger over middels finner vi i 2023 for eksempel på Nes på Romerike med 459 kg i snitt på 10 bruk med silt. Stiv leire kom dårligst ut med 269 kg/daa, og den var representert 21 ganger i Enebakk, Indre Østfold, Larvik, Lillestrøm, Marker, Modum, Nannestad, Nes, Notodden, Rakkestad, Rælingen, Sandefjord, Sarpsborg og Ullensaker. På andre jordarter var snittavlinga 353 kg i de samme kommunene.

Hva med redusert jordarbeiding?

Mange kornbønder på Østlandet hadde bare råmen etter snøsmeltinga ut juni i 2023. Hva betyr direktesåmaskin eller kombisåmaskin, og om man har høstpløyd eller vårpløyd? Det kan man finne ut om man laster ned regnearket og ser på kombinasjonene for det geografiske området og de jordartene man velger. Jeg har ikke sett noen forskjell, og da tenker jeg at de laveste kostnadene til kjøring

og redskap vinner kampen om det beste dekningsbidraget. Sådybder rundt 3 cm fikk høyeste avling med 404 kg, mens en sådybde på 6 cm kom dårligst ut med 290 kg/daa.

pH virker fortsatt

Havreavlingen påvirkes også av andre forhold, f.eks pH, som er vist i de tre siste årene. I 2023 er det også tatt med en egen kategori for jord med pH over syv, som også ser ut til å gi gunstig resultat, selv om det er bare to observasjoner bak. I materialet ligger ca. 70% av svarene i gruppen med pH 5,8-6,4, mens 20% av havreåkrene har lavere pH. Der burde det vært kalket for å gi havrerøttene lettere muligheter for å ta opp næring fra jorda, selv om havren har mindre avlingsnedgang på grunn av sur jord enn andre kornarter.

Fosforstatus og gjødsling

Det er spurt om fosforgjødsling og plantetilgjengelig fosfor i jorda, som også har sammenheng med avling. Lettløselig fosfor måles i P-AL, som er mg P/100 gram jord. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger.

Ei avling på 400 kg pr. dekar fjerner 1,4 kg fosfor (P) pr. daa, dersom halmen beholdes på jordet, pluss 0,35 kg P pr. 100 kg korn pr. dekar. Ved P-AL-tall over eller under middels nivå på 5-7 mg P/100 g jord har Nibio gitt ut korreksjonsfaktorer, som ved P-AL over 14 betyr at man ikke bør gi noe fosfor i det hele tatt. Denne normen er gitt av hensyn til å få god avling, men også for å begrense avrenning. Gjødselforskriften setter en grense ved maksimal fosfortilførsel med husdyrgjødsel på 3,5 kg P/ dekar. Nibio har tabeller til hjelp for å regne ut hvor mye husdyrgjødsel av ulike slag det tilsvarer.

JORDART OG AVLING:

Tabellen viser tall for avling etter jordart på Østlandet i perioden 2019 – 2023, slik det er oppgitt av havredyrkerne.

Jordarter som har mindre enn 10 observasjoner er ikke tatt med. Det gjelder type 1-4; grovsand, mellomsand, finsand og siltig grovsand, samt type 14, organisk jord med >40,4% humus.

Med årets gjennomsnittsavling på 364 kg/daa er 1,4 kg fosfor tilstrekkelig ved optimalt nivå i jorda. Havredyrkerne i undersøkelsen har gjødsla med 1,58 kg i gjennomsnitt, og det passer til de gode avlingene i 2022, men det er fortsatt underdekning for den lave gruppa og overdekning for de høye.

Gjennomsnittlig tildeling av fosfor i de ulike gruppene var

• Lavt 1-5: 1,83 kg/daa

• Middels/optimalt 5-7: 1,6 kg/daa

• Moderat høyt 7-10: 1,67 kg/daa

• Høyt 10-14: 1,43 kg/daa

• Meget høyt >14: 1,28 kg/daa

Bondens valg og problemer

Mange andre faktorer kan også påvirke avlinga mye. Her kan det være samvariasjoner som ikke er så enkle å peke ut, så ta dette som innspill til debatt:

• Konvensjonelt og økologisk drift har henholdsvis +4 og -105 kg/daa i forhold til gjennomsnittet. I år er 24 økologiske produsenter med. Økologisk havredyrking hadde bedre dekningsbidrag enn konvensjonelt i 2022. Dekningsbidrag er ikke beregnet i 2023.

• Valg av forgrøde ga -32 kg etter havre, -18 kg etter vårhvete, -16 kg etter høsthvete, +22 kg etter bygg og +99 kg etter potet sett i forhold til gjennomsnittlig avling på 368 kg/daa

• Delt gjødsling ga +35 og bare 10 mindre ved ikke delt gjødsling, og det er ikke så rart, når det er vannet som begrenser avlinga.

• Stråforkorting ga +115 og -28 for ikke stråforkorting. Av de 320 som ikke hadde brukt stråforkortingsmidler meldte 58 (18%) om vesentlige eller store problemer med legde. Av 76 som hadde stråforkorta meldte 11 (14%) om tilsvarende problemer.

AVLING OG PH I JORDA I HAVRE-NM 2021–2023

AVLING OG FOSFORSTATUS I HAVRE-NM 2022 OG 2023

• Det er store kvalitetsproblemer med årets havre. Bare 53 prosent av den leverte havren som er representert i undersøkelsen hadde ingen kvalitetstrekk. Kvalitetstrekk på grunn av DON er rapportert av 22 prosent, 73 av 355. I tillegg er andre kvalitetstrekk pga. sopp, værskade og hygienisk kvalitet rapportert av 25 prosent. Ved en feil i undersøkelsen var det ikke mulig å melde om begge typer trekk samtidig. Gjennomsnittlig hektolitervekt var 48,3, mens basiskravet for havre er 53.

• Bare 40 av respondentene hadde sprøyta mot sopp. Av disse hadde 24 ingen trekk og syv ikke levert kornet enda. Soppsprøyterne hadde 110 kg over gjennomsnittet i avling.

• Mot insekt var det 29 som hadde

sprøyta. Disse hadde 32 kg over gjennomsnittlig avling. De vanligste skadedyrene i år var som vanlig elg og andre hjortedyr hos 114 dyrkere. Av insekter er det rapportert havrebladlus hos 43, bladminerfluer hos 19, fritfluer hos 4 og trips hos 2.

Mo beste havresort

Den nye sorten Mo, som fortsatt er til oppformering, og som har gjort det godt i sortsprøvingene, hadde høyest snittavling i 2023 med 503 kg/daa. Men det er bare tre observasjoner bak tallene, som varierer mellom 285 og 840 kg. Bak det høyeste tallet ligger sein såing, startgjødsling, redusert jordarbeiding, noen heldige regnskurer og variabel delgjødsling basert på Yara N-sensor.

LIK TENDENS: Lav pH gjør det vanskeligere for røttene å ta opp ulike næringsstoffer fra jorda, og det påvirker avlingen både når det er lite og mye vann.

FOSFOR: Havren trenger fosfor, men det lønner seg å spare på fosforgjødsla om det er mye fosfor i banken. Det er også mer miljøvennlig.

På andreplass er Dominik med 443 kg og åtte observasjoner, og så følger Haga med 404 kg og 61 observasjoner. Haga er en vinner i Trøndelag med 526 kg foran Ridabu 479 og Ringsaker 451 og Vinger 446. I Trøndelag lå det syv til 22 observasjoner bak hvert resultat.

Se oversikt over vinnere i Havre-NM her:

SKANN MEG

Sparte 21 000 på ett skifte

STEINKJER: - Jeg sparte mer på kalkinga enn det kosta med GPS-festa jordprøver, sier Marius Østerås, som også liker at variabel kalking kan gjøres så enkelt.

Veien til gode avlinger og reduserte kostnader er kortere og enklere når rådgivere, kalkentreprenører og bønder bruker samme system. John Deere Operations Center har blitt navet i kommunikasjonen mellom rådgiverne til Norsk Landbruksrådgiving, mange kalkentreprenører og bønder på Innherred. Rådgiver Harald Mathias Ferstad i Norsk Landbruksrådgiving på Steinkjer har laget 40-50 planer for variabel kalktildeling basert på GPSfesta jordprøver det siste året.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

KALKING ER LØNNSOMT: – I tillegg til å spare kalk har du lagt grunnlaget for en god avlingsøkning, sier rådgiverne Harald Mathias Ferstad og Truls Olve Terjesønn Hansen til Marius Østerås.

Kort vei fra plan til dokumentasjon

Når kalkentreprenøren kjører inn på jordet, kommer det opp spørsmål på skjermen om det nå skal kalkes. Når det er bekreftet, styres kalkvogna automatisk gjennom traktorens ISOBUS-kobling, og en fil for dokumentert tildeling av kalk lagres i systemet. Denne fila henter Ferstad rett fra entreprenørens konto. Han oppdaterer Skifteplan og beregner ny pH som utgangspunkt for neste gjødselplan. Og så sender han en rapport på e-post til bonden med kart over skiftene. I tillegg legger han en oppdatert fil inn på bondens konto på Operations Center, hvis det er avtalt.

Sparte inn jordprøvene med variabel tildeling

Marius Østerås er presisjonsspesialist i Felleskjøpet på Steinkjer. I tillegg er han kornbonde på Mære sammen med kona Tonje Aspeslåen, som er rådgiver i NLR. De har leid 320 dekar i Ogndalen, et par mil hjemmefra. GPS-festa jordprøver våren 2023 viste her pH fra 5,8 til 7. Harald Mathias Ferstad laga en plan for en ønska pH på 6,2, og Marius leide inn kalkentreprenør Albert Opheim. Han spredde 36 og 63 tonn på to skifter. Noen deler av jordet fikk ingenting. Andre deler fikk opptil 446 kg/daa etter styrefila i Operations Center.

- Vi sparte kalk for kr 21 000 på halvparten av arealet, regnet i forhold til tradisjonell flat kalking. Jordprøvene kom på totalt 14 000 kroner til NLR og Eurofins, så det lønte seg godt med GPS-festa jordprøver allerede under kalkinga, sier Marius.

Grunnlag for en god avlingsøkning

- Med en tradisjonell flat kalking ville du kalka deg til mangelsykdommer på deler av jordet, der sink og mangan ville blitt vanskeligere tilgjengelig, samtidig som du ikke ville fått pH-en opp til ønska nivå på andre deler av jordet, sier Truls Olve Terjesønn Hansen, avdelingsleder i NLR på Steinkjer og spesialist på maskinteknikk og presisjonslandbruk.

«De GPS­festa jordprøvene kan også brukes sammen med satelittbilder for å lage tildelingsfiler for gjødsling på samme måte.»

Truls Olve Terjesønn Hansen

- Vi regner med at GPS-festa jordprøver koster ca. 40 kr/daa, og så kan kostnaden deles ut på fire år. Optimal pH i jorda sikrer en god plantevekst som legger grunnlaget for en god avlingsøkning. I tillegg gir jordprøvene god informasjon om moldinnhold, jordart, fosfortall, nitrogenstatus og annen informasjon som kommer godt med i gjødselplanlegginga. De GPS-festa jordprøvene kan også brukes sammen med satelittbilder for å lage tildelingsfiler for gjødsling på samme måte, sier Truls. Han mener at samarbeidsavtalen mellom Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgiving har gitt rådgiverne en ny verden med lettere deling av kunnskap og kommunikasjon til fordel for bondens økonomi.

Godt samarbeid med kalkentreprenørene

- Kalkentreprenørene i området er flinke til å utnytte lagelige forhold med barfrost og lite vind til å spre kalk med minst mulig jordpakking, som det kan være fare for med tunge vogner på fuktig jord, sier Truls, og plukker fram rådgivingsprogrammet Terranimo®. Simuleringsmodellen beregner risikoen for jordpakking ut fra vekt, dekkutrustning, jordart og fuktigheten i jorda.

Lenger sør har NLR nylig introdusert hjelp til kalibrering av kalkvogner for entreprenører. Dette kan også bli en aktuell service i Trøndelag, sier Truls Olve Terjesønn Hansen.

BEHOV OG DOKUMENTASJON: Behovet for kalk vist i kartet til venstre fra NLR varierte mellom 0 markert med rød farge og 446 kg/daa vist med grønn farge.

Kartet til høyre fra loggen til kalkentreprenøren viser hvor mye kalk som er spredd på samme areal med litt andre fargekoder.

KALKING I TRØNDELAG: Sjåfør og traktoreier Martin Langdal kjører for Albert Opheim. Foto Harald Mathias Ferstad, Norsk Landbruksrådgiving.

Sikrer god mjølkeproduksjon

Ta vare på søya med riktig fôring

Nå nærmer deg seg lamming og dyra trenger mye energi. Formel Sau og Formel Sau Ekstra sammen med godt grovfôr legger grunnlaget for god lammetilvekst. Ta

Landkreditt og Felleskjøpet samarbeider om Landbrukets bærekraftpris

Samvirkeselskapene går sammen for å styrke oppmerksomheten rundt et lønnsomt, bærekraftig norsk landbruk.

Ifjor ble Landbrukets bærekraftpris utdelt for første gang. Prisen er utviklet av Felleskjøpet Agri, og skal hedre god agronomi og godt dyrehold. Prisen har som mål å finne og anerkjenne bønder som har tatt konkrete grep for å drive mer bærekraftig og lønnsomt.

– Den beste beredskapen vi kan ha er en så høy matproduksjon som mulig, men den må samtidig være bærekraftig. Her har Landbrukets bærekraftpris en unik posisjon. Vi skal framheve og hedre flinke bønder som har vist at det å gjøre bærekraftige tiltak på egen gård også er lønnsomt, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri SA.

– En styrke for prisen

Før jakten på årets prisvinner starter, kommer nyheten om at Landkreditt går inn som hovedsamarbeidspartner for Landbrukets bærekraftpris.

– Norsk jordbruk er blant verdens mest klimasmarte, men veien til målet er fortsatt lang. Landkreditt er en viktig partner for bonden, og vi vil være en bidragsyter til at næringa når målene som er satt, blant annet gjennom Landbrukets klimaplan. Landbrukets bærekraftpris er både et viktig instrument og en inspirasjon i dette arbeidet, sier styreleder Hans Edvard Torp i Landkreditt SA.

Innovatør og kornbonde Terje Romsaas fra Sørum ble i fjor første vinner av Landbrukets bærekraftpris. Prisen på 100 000 kroner fikk han tildelt på årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

– Det er en udelt styrke for prisen at vi har fått med Landkreditt inn som hovedsamarbeidspartner. Sammen skal vi løfte fram både små og større tiltak for klimasmart og bærekraftig landbruk, sier Anne Jødahl Skuterud.

Utdeling i høst

De to styrelederne i samvirkeselskapene blir to av medlemmene i juryen som skal tildele årets pris.

– De to første bærekraftmålene til FN handler om å utrydde sult og fattigdom. Landbruket og bonden spiller en avgjørende og samfunnskritisk rolle for sikker matforsyning. Å drive gård og produsere mat er på mange måter den enkleste formen for bærekraft. I tillegg handler det om å drive lønnsomt og langsiktig. Jeg ser virkelig fram til å være med videre i arbeidet rundt prisen, og få

bidra til å løfte fram og fortelle historiene fra et bærekraftig norsk landbruk, sier Hans Edvard Torp i Landkreditt.

Nominasjonsrunden til årets utgave av prisen starter i løpet av våren. Arrangørene bak prisen planlegger at prisen deles ut under Agroteknikk 2024 i november.

2023: I fjor gikk Landbrukets bærekraftpris til Terje Romsaas fra Sørum. Nå åpner snart nominasjonene til årets pris. Har du en favoritt? Foto: Håvard Simonsen/Felleskjøpet.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

LEDERE: Anne Jødahl Skuterud og Hans Edvard Torp er styreledere i Felleskjøpet Agri og Landkreditt.

Fredag 15. mars kom

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger

Mehl til Tuin gård i Fetsund for å møte Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelaget, Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bondeog Småbrukarlag og styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud.

– Vil styrke matberedskapen i hele landet

Under møtet ble et brev som poengterte behovet for økt matsikkerhet og matberedskap, signert av et samlet landbruk, levert til statsråden.

Brevet er skrevet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og er basert på stortingsmeldingen «Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid» fra Totalberedskapskommisjonen, hvor blant annet Skuterud var medlem.

Alle anbefalingene i stortingsmeldingen er viktige for å bedre beredskapen, men noen haster mer enn andre og må prioriteres, skriver landbruksaktørene og forteller at landbruket er klare til å samarbeide med myndighetene for å oppnå målet om bedret nasjonal matsikkerhet under en krise.

Justis- og beredskapsministeren fikk også overlevert en tønne med såkorn, som symbol på kornets betydning for matberedskapen og behovet for beredskapslagring av matkorn.

Beredskap stadig mer sentralt Familien på gården, med Per Grosås i spissen, ønsket velkommen med å fortelle om drifta på gården. Deretter fremhevet landbruksorganisasjonene viktigheten av å prioritere matsikkerhet og økt sjølforsyning i regjeringens forventede Totalberedskapsmelding.

– Det har skjedd mye siden Totalberedskapskommisjonen ble nedsatt i januar før krigen i Ukraina. En måned inn i kommisjonens arbeid brøt krigen i Ukraina ut og vi skjønte at arbeidet ble enda mer sentralt. Totalberedskapsrapporten er viktig både for regjeringen og for samfunnet, og vi jobber for en langsiktig og varig endring av matberedskapsnivået, sa Mehl.

Må kartlegge den faktiske matberedskapen Noen av tiltakene fra stortingsmeldingen haster det mer med å få gjennomført, står det i brevet.

Det første forslaget er å gjennomføre en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse (ROS) av norsk matforsyning for å

kartlegge den faktiske matvareberedskapen. Landbruk i Nord-Norge og samvirkebedriftene blir ekstra vektlagt.

Samvirkebedriftene er grunnleggende for landbruket i Nord-Norge, og en forutsetning for at bøndene får levert sine varer uansett hvor de holder til, understreker landbruksaktørene.

Styrke lagring av matkorn og kritiske innsatsfaktorer

Det andre tiltaket landbruket ønsker å prioritere er et betydelig styrket lager for matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon.

Norge har lav selvforsyningsgrad og dette utgjør en risiko med et mer sammensatt

Tekst og foto: Eva Olssøn

BEREDSKAP FOR ALLE: Styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud, ønsker økt matsikkerhet og matberedskap i Norge.

trusselbilde, økt risiko for svikt i forsyningslinjene og andre forstyrrelser i matforsyningen, skriver aktørene.

De understreker at beredskapen må økes i hele landet og anbefaler økt samarbeid i Norden, særlig etter at Sverige og Finland har blitt NATO-medlemmer.

I brevet anbefales blant annet regjeringen til å se til Finland som både har en god finansieringsordning og har fastsatt konkrete krav til volum av ulike kritiske varer og innsatsmidler.

Sørge for et godt jordvern

Matjorda må sikres gjennom en restriktiv jordvernpraksis, står det videre i brevet. Matjord er en begrenset ressurs som over lang tid har vært under høyt press og arbeidet med å verne om matjorda i årene som kommer må styrkes og det nasjonale jordvernmålet må skjerpes.

Utvide Rådet for matvareberedskap Rådet for matvareberedskap er et rådgivende organ under Nærings- og fiskeridepartementet som skal bistå med beredskapsplanlegging og i kriser i fredstid. Landbruksaktørene ber regjeringen om å prioritere at representanter fra landbruket og fiskerinæringen tas inn i rådet. Slik kan samhandling og

felles risikoforståelse på tvers av politikk og næringsliv styrkes.

Det løftes også fram, at Landbruks- og matdepartementet og andre myndigheter på landbruksområdet bør trekkes mer direkte inn i rådets arbeid og myndighet. Det vil styrke arbeidet på kort og lang sikt, og styrke beredskapen.

Økt inntekt, høy produksjon og aktivt landbruk over hele landet Landbruksaktørene legger også fram viktige forutsetninger for at tiltakene skal lykkes. Det første er at matprodusenter får bedre inntekt. Det må lønne seg å produsere mat dersom de andre landbrukspolitiske målene skal nås. I tillegg må vi ha en høyest mulig løpende matproduksjon. Av Norges landareal er det kun 3% som er egnet til å dyrke mat og det må legges til rette for økt norsk produksjon, særlig av korn, fôr og fôrråvarer samt poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Den siste forutsetningen som trekkes fram er at det må være et aktivt landbruk over hele landet som sikrer mattilgang i fred og krise. Særlig må det jobbes for å opprettholde og utvikle landbruket nord i landet. Det

nordnorske landbruket er viktig for totalberedskapen og må inngå i den helhetlige politikken.

Samvirket grunnleggende for totalberedskap

Nedgang i både forbrukere og produsenter i Nord-Norge gjør at samvirkestrukturen i landsdelen er under press. De landbrukspolitiske målsetningene kan ikke nås uten et velfungerende mottaks- og forsyningssystem for landbruket. Det er derfor avgjørende at man i tiden som kommer får på plass tiltak for å sikre lønnsomhet og økonomisk bærekraft for samvirkestrukturen i den nordligste landsdelen, skriver landbruksaktørene til ministeren.

– Matberedskap over hele landet er vesentlig for den nasjonale sikkerheten. Og det er ikke bonden som blir sulten om det oppstår en krise. Bonden har mat. Matproduksjon og beredskapslager over hele landet er for å sikre mat til alle, understreket Skuterud i sin tale til statsråden.

Kilder: Utredningen fra Totalberedskapskomisjonen NOU 2023:17 «Nå er det alvor­ rustet for en usikker fremtid». Brevet som ble overlevert under møtet.

OVERLEVERTE VIKTIG BUDSKAP: Landbruksaktørene leverte et brev med prioriterte tiltak fra Totalberedskapskommisjonen til statsråden.

FIKK GAVE: Tønna som ble gitt statsråden er et symbol på kornlagring og matberedskap.

VIKTIG UTREDNING: Totalberedskapskommisjonens rapport er viktig både for regjeringen og for samfunnet, sa Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

LIER: - John Deere og Felleskjøpet har den beste teknologien og oppfølgingen, men det viktigste dere kan hjelpe oss med er å gjøre bedre valg, sier Anders Hørthe til Alexander Sundby.

Best på radrensing og dokumentasjon

Hørte Gård er en av Norges fremste produsenter av både økologisk og konvensjonelt dyrka grønt, salater og grønnsaker merket Debio og Nyt Norge. Hørte Gård har opptil 60 personer på lønningslista. Blant disse er den polske ingeniøren Adam Andrzej Kotas, som styrer det tekniske og Anne Lene Malmer, kvalitetsleder og tidligere NLR-rådgiver i grønnsaker.

Eier Anders Hørthe er en gründer på

flere områder som liker å finne nye løsninger. En av disse er programmet Soilmate Tracker, et system for arbeidsregistrering, dokumentasjon og sporbarhet i grøntproduksjonen, som han har utviklet sammen med andre grønnsaksprodusenter. Hørthe har brukt faste kjørespor med GPS i lang tid, men han har manglet gode systemer for posisjonsbestemmelse, bedre presisjon og dokumentasjon. Det fant han hos John Deere og Felleskjøpet, etter å ha sjekket markedet grundig.

Fra pilot til full skala Presisjonsekspert Alexander Sundby i Felleskjøpet fortalte Anders Hørte hvilke framskritt John Deere har gjort innen radkulturer, og hvilke systemer som er godt egna til dette. Hørte Gård testa systemene i kål- og beteproduksjon i 2023, med full oppfølging fra Felleskjøpet både i oppstart og gjennom sesongen. Fagfolkene på Hørte ble imponert over hvor nøye man kan radrense med John Deere AutoPath og AIG, aktiv redskapsstyring. Arbeid ned til en halv cm klaring til planten under radrensing har redusert behovet for kjemisk ugraskamp, som alltid setter plantene litt tilbake, og også redusert kostbar manuell luking. Derfor har Anders bytta ut deler av traktorparken og montert braketter for gule kuler på flere bedfreser, såmaskiner, plantemaskiner og radrensere. Viktige mål for arbeidet er å ta bedre vare på plantene, men også gi gårdens åtte traktorkjørere glede og interesse av presisjonsjordbruket.

Slik virker AutoPath og AIG

AutoPath bruker data fra første oppkjøring av bed for å få veiledningslinjer automatisk for alle senere kjøringer på åkeren, enten det er såing, planting, radrensing, sprøyting eller høsting.

AutoPath gjør at oppstartstidene for de neste operasjonene er kortere, og mulighetene for kjøreskader på avlinga reduseres, når systemet vet nøyaktig

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Erlend Moberget

KLARGJØRING: Anders Hørthe og Alexander Sundby følger med på monteringa av mer presisjonsutstyr, som de forventer skal øke effektiviteten i grønnsaksdyrkinga.

FLYTTBART OG SIKKERT: Et solid stativ monteres på radfreser, såmaskiner, plantemaskiner og radrensere, slik at kostbare GPS-antenner og hydraulikkventiler enkelt kan flyttes fra redskap til redskap etter behov. Adam Andrzej Kotas og Anne Lene Malmer er imponert over nøyaktigheten de oppnådde i fjor med utstyret fra Alexander Sundby i Felleskjøpet.

hvor frøene eller plantene er plassert. Det gjør at sjåføren vet hvor han skal starte, selv når radrensinga skjer med blindkjøring før grønnsakene har spirt, slik det var i testen med rødbeter på Hørte Gård i fjor.

Aktiv redskapsstyring bruker gule StarFire-kuler med GPS-mottaker både på traktor og redskap for å sikre at redskapen til enhver tid følger riktig linje selv når det er sving eller sidehelling. Justeringa skjer med en hydraulisk sylinder på den ene trekkstanga som styres fra en ventil på redskapen. Systemet er selvkalibrerende for å gi best mulig resultat og for å være enkelt å bruke. Med AIG blir det lettere å være sjåfør, og jobben kan gjøres raskere med mindre stress og mindre fare for å gjøre feil.

Framtid i presisjonsjordbruk

Anders Hørthe er overbevist om at bedre systemer vil bidra til å sikre marginene. Han satser på å utveksle data mellom John Deere Operations Center og sin egen Soilmate Tracker for å sikre dokumentasjon og læring, slik at man kan gjøre bedre valg i framtida. Han regner med at nøyaktigheten og hastigheten kan bli enda bedre med bruk av kamera, slik det er lagt opp til i John Deere Auto Track Vision, og at bruk av kamera og kunstig intelligens kan brukes til å bedre både effektivitet og ressursbruk i produksjonen.

– Over år har vi jobbet med presisjonsteknologi, dokumentasjon og dyrkingsforsøk. I åpent og tatt samarbeide med NLR, i et arbeide som er støttet av Innovasjon Norge og Bærekraftsfondet til Gjensidige og Norges Bondelag, i tillegg til betydelig egeninnsats. Nå har vi fått Felleskjøpet på laget og gleder oss til å ta erfaringene et langt steg fremover, sier Anders Hørthe. Hørte Gård er pilotkunde i Felleskjøpet, og vi vil følge dem gjennom sesongen.

TESTING: Sommeren 2023 ble betefrøene sådd med gul kule på såmaskina, og så ble den første radrensinga gjort blindt etter GPS-sporet før rødbetene hadde spirt. Foto: Hørte Gård.

Hønsehirse – et økende problem

Hønsehirse er et relativt nytt problemugras, som har spredd seg betydelig i kornområdene på Sør- og Østlandet de senere år, og den finnes også lokalt nordover til Trøndelag. I det tørre 2023 med dårlige åkre, har flere fått den som et nytt og overraskende bekjentskap.

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantevern

Foto: Felleskjøpet

Hønsehirse har stor frøproduksjon, og regnes som verdens 3. verste ugras, ifølge FAO - FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Hønsehirse – biologi og kjennetegn Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er et sommerettårig, varmeelskende gras. Spres utelukkende med frø og kan ikke overvintre. Det krever en jordtemperatur for å spire på 13-15 °C, og spirer derfor noe senere og over en lengre periode enn andre vårspirende ugrasarter. En plante setter gjennomsnittlig 400-2000 frø, men frittstående

planter kan ha flere tusen frø. Frøene kan overleve i jord opptil 10 år.

Hønsehirseplanten busker seg kraftig. Skuddene er flattrykte og gjerne rødlige ved basis. Dette gjør den lettere å skille fra andre planter som har enten runde eller kantete stengler. Frøstanden (frøtoppen) varierer i farge fra rødlig til grønn, og er gjerne greinete, med mindre småaks og kortere snerp.

Krav til vokseplass-konkurranse

Hønsehirse er en C4-plante (dvs. fotosyntese er tilpassa tørke, høy lysintensitet og varme – som for eksempel mais og tropiske vekster). Planten er lyselskende

og har små krav til vekstforhold. Den klarer seg godt i tørrår, på tørkesvak jord og fuktige år på vassjuk jord. Både i 2018 og siste år oppdaget flere hønsehirse i sine åkre for første gang. Siden planten er lyselskende trives den i tynne kornåkre og radkulturer, men ikke i tette, frodige kornåkre.

Forebyggende tiltak og bekjempelse Viktig å stoppe etableringen av hønsehirse på gården og det enkelte skiftet.

Hønsehirse er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg. Kontroller åkrene for planter i juli etter skyting, og helt fram til tresking. Det er

MÅ BEKJEMPES!: Hønsehirse har her tatt overhånd.

«Siden planten er lyselskende trives den i tynne kornåkre og radkulturer, men ikke i tette, frodige kornåkre.»

viktig å luke de første plantene for å forebygge en større etablering! Viktige spredningsveier er med maskiner, halm og -presser, importert såvare, vann, fugler, importert fuglefrø og vilt. En stor del av spredningen kan forebygges ved å rengjøre maskiner, spesielt tresker og halmpresser. Norskproduserte såvarer er det sikreste! Høst infiserte arealer til slutt, og rengjør redskapen før arealet forlates!

Vekstskifte: Ved å dyrke mer høstsådde vekster (korn/høstraps) og eng i vekstskiftet får hønsehirsa vanskeligheter med å konkurrere, da den spirer og vokser sent på våren.

God drenering er viktig for ikke å skape gode forutsetninger for hønsehirse. Den etablerer seg sterkt i og omkring vannansamlinger og på dårlig drenerte arealer.

Jordarbeiding: Hønsehirse favoriseres av redusert jordarbeiding med f.eks. stubbkultivator. Det er bedre med direktesådd eller pløying på infiserte skifter ( Lilliehöök, A. 2020).

Såing: Sørg for konkurransedyktig etablering. Unngå så-glipper og flekker. Så helt ut i jordekanten og unngå å legge sprøytespor på infiserte arealer.

Kjemisk bekjempelse

Korn unntatt havre: Kjemisk bekjempelse er ofte nødvendig når hønsehirse har spredd seg. I korn har vi de to floghavremidlene Axial og Puma Extra, som begge er effektive. Puma Extra kan brukes fram til avsluttet busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes helt til flaggbladet er fullt utviklet (BBCH 39). Axial og Puma er bladherbicider, dvs. tas opp gjennom bladene. Siden hønsehirse spirer sent og over et lengre tidsrom, bør en ikke sprøyte før plantene har spirt. Hønsehirse skal ha minimum to blader ved sprøyting. Axial er derfor det mest fleksible midlet

da Puma-sprøyting, ved avsluttende busking, gjerne er for tidlig. Når åkeren er frodig og ved sen sprøyting rundt flaggbladstadiet, er det viktig å gå opp i dose og øke vannmengden. Dessuten bør trykket noe opp og redusere hastigheten; dette sikrer god nedtrengning. Godkjent dose av Axial mot hirse er høyere enn floghavre: 60–120 ml. I praksis er anbefalt dose 90-120 ml.

I hvete har man i tillegg til alternativene ovenfor mulighet til å bruke Attributt Twin. Det er et kombinert frø- og grasugrasmiddel, og virker på tunrapp, hønsehirse og kveke. Effektene i praksis mot hønsehirse har imidlertid vært varierende. Tørre forhold og lite rotopptak, kan være mulige årsaker? Følg med, da en oppfølgende behandling med Axial kan være nødvendig.

Andre kulturer: I oljevekster, erter, åkerbønner, potet og mange grønnsakskulturer finnes andre kjemiske alternativ. Agil/Zetrola, Focus Ultra eller Select/Select Plus er alle midler som har svært god effekt mot hønsehirse i tillegg til kveke og floghavre. Disse tilhører gruppen såkalte ACC-herbicider, og har samme virkningsmekanisme som Axial og Puma. I potet er Titus effektiv, og i mais både Titus og Maister.

Resistensrisiko

Bruk av ugrasmidler er den vanligste bekjempelsesmetoden mot hønsehirse. Hønsehirse er nr. 3 på listen over ugras med resistens mot flest virkningsmekanismer.

Det er derfor viktig å være litt restriktiv med ensidig bruk av ugrasmidler, og bare bruke ved behov.

En bekjempelsesstrategi bør bestå av rotasjonsstrategi med minst to herbicider med ulik virkningsmekanisme for å redusere risiko for at resistens skal oppstå.

SPRES MED FRØ: Frøplanter av hønsegras.

STENGELEN: Flattrykt/øyeformet stengel ofte rødfarget ved basis.

50 år med Väderstad

JORDBEARBEIDING: John Deere traktorer med Väderstad-redskap under jordbearbeidingsdemo i Rakkestad.

Med solid kjennskap til jordsmonnet omkring i Norge, og med kvalitet og agronomi i bunn jobber Väderstad hver dag for at hver enkelt bonde skal lykkes. Hos Väderstad er det kvalitet, mennesker og utvikling som står i sentrum for at bonden skal få de maskinene og redskapen de trenger for å få god avling. I år er det 50 år siden samarbeidet med Felleskjøpet startet.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Väderstad og Eva Olssøn

For 62 år siden revolusjonerte Rune Stark og familien jordbearbeidingsredskaper med å utvikle en slodd av stål. Og for 50 år siden startet samarbeidet med Felleskjøpet med å importere slodden for å selge den i Sarpsborgregionen. Der var det leirjord og representanter fra Felleskjøpet fant hos Väderstad det produktet de trengte for å knuse klumper på den harde jorda. Det ble starten på det lange samarbeidet om å levere kvalitetsprodukter og gode råd med grunnlag i den norske bondens behov.

Det tok ikke lang tid før flere av Felleskjøpets avdelinger begynte å selge både slodd og harv fra Väderstad, og når den sammenslåbare trommelen kom i 1977 ble interessen for Väderstadmaskinene enda større blant norske bønder. Tidlig på 90-tallet kom Rapid såmaskinen, Rapidskolen startet (boks om rapidskolen) og med stadig ny innovasjon har Väderstad og Felleskjøpet sørget for at du har kvalitetsredskap og kompetanse ute på jordet. 50

«Historien om Väderstad begynte i 1962 i et uthus på den 30 hektar store gården til Rune og Siw Stark, nær der den stadig voksende fabrikken ligger.»

– At Felleskjøpet er et samvirke har gitt samarbeidet en god stabilitet fordi det er landsdekkende, forteller Bo Stark, som er sønn av grunnleggeren av maskinprodusenten og salgssjef for det nordiske markedet. Og understreker at med redskaper av god kvalitet og fornøyde medarbeidere i alle ledd har Väderstad alltid god avling som den største stjernen.

Revolusjonerte

jordbearbeingsteknikker

Historien om Väderstad begynte i 1962 i et uthus på den 30 hektar store gården til Rune og Siw Stark, nær der den stadig voksende fabrikken ligger. Rune var ikke fornøyd med jordbruksredskapene i tre på grunn av den dårlige holdbarheten og den store vedlikeholdsjobben, og ønsket å skape noe av bedre kvalitet som kunne vare i generasjoner.

Sammen med familien laget han den første slodden av stål og når han kjørte den ut på jordet ble naboene interessert. Slik ble Runes Mekaniske Verksted grunnlagt.

I løpet av årene 1962-1967 utvidet virksomheten seg gradvis fra det opprinnelige verkstedet hjemme hos

Rune og Siw til å omfatte hele gården. De fire barna var også aktive deltagere. Eldste sønn, Christer Stark, var bare 11 år gammel på den tiden, men han var allerede en aktiv deltaker i utvikling og tester av de nye jordbruksredskapene.

I 1972 ble det lov å bruke stedsnavn som firmanavn i Sverige. Verkstedet skiftet navn til Väderstad og veksten og utviklingen fortsatte stadig.

I dag er Väderstad Group eid av andre og tredje generasjon Stark og flere av familiemedlemmene jobber fortsatt aktivt i foretaket. De har totalt 2 200 ansatte, fabrikker i USA, Canada og Sverige. De er representert i alle verdens kontinenter, produserer 6 500 maskiner per år og over 1 million slitedeler.

- Bare her i Väderstad har vi 1 300 medarbeidere på den snart 85 000 kvm store fabrikken. Det har selvsagt vært viktig for hele dette området, forteller Per Andersson som var med på oppstarten av samarbeidet med Felleskjøpet.

Stadig innovasjon i samarbeid med bonden

- Vi er produktnerder og det er Christer (Stark) som er familiens og

Väderstads store innovatør. Han, og de 300 ingeniørene i firmaet, jobber stadig med å se inn i framtiden sammen med kunnskapen bonden trenger, forteller Bo Stark.

Som eksempel på utviklingen trekker Bo Stark fram den første trommelen de produserte i 1977.

- Det var helt unikt fordi den kunne slås sammen og kjøres på vei. Fjærene gjorde også at trommelen lå bedre på bakken, forteller han.

Han understreker at all innovasjon skjer i samarbeid med bonden.

- Det som kjennetegner Väderstad er nye og forbedrede løsninger som springer ut fra bondens behov. Ni av ti ganger er det etterspørsel fra bøndene som er grunnlaget for utviklingen, fastslår Bo Stark.

Oppstart på åkeren

- Sammen med kvaliteten på produktene er det å jobbe sammen med bonden veldig viktig for oss. Vi besøker kundene sammen med Felleskjøpets selgere og er med på oppstart av både såmaskiner og andre redskap slik at bonden som har handlet skal få best mulig resultat. Jesper

HISTORISK KVALITET: Stålslodden, ble begynnelsen på Väderstads utvikling av landbruksredskaper. Her kjører Christer Stark den på jorden som 12-åring. Foto: Väderstad.

REPRESENTANTER I NORGE: Jesper Thuresson har nylig tatt over som representant for det norske markedet etter Per Andersson som var med på oppstarten av samarbeidet. Her på en Rapid såmaskin.

KVALITET: Hos Väderstad er det kvalitet, mennesker og utvikling som står i sentrum for at bonden skal få de maskinene og redskapen de trenger for å få god avling, sier Bo Stark.

og jeg kjenner jordsmonnet på ulike steder i Norge og vet hvordan hun eller han skal få utbytte av investeringen, forteller Per Andersson som nylig har overlatt arbeidet til den nye representanten i Norge, Jesper Thuresson.

I tillegg til å være med på jordet samarbeider Väderstad og Felleskjøpet om Rapidskolen en gang i året.

- Her får bonden blant annet opplæring i praktiske og tekniske innstillinger i maskinen og hvordan den skal brukes i ulik type jord. Mange har forsøkt å etterligne konseptet, men det er fortsatt unikt for samarbeidet mellom oss, sier Andersson som skal rundt i Norge framover for å gjennomføre årets skolering.

Langsiktighet, kvalitet og holdbarhet - Å investere i en Väderstadmaskin eller redskap skal være langsiktig. Vi ser at et produkt går i generasjoner og er ettertraktet selv etter flere salg. Bare se på Rapiden som kom for over 30 år siden. Det er ingen av dem som er tatt ut av drift fordi de er dårlige, de brukes fremdeles, forteller Andersson.

Väderstad har også økt levetiden på slitedelene.

Jo bedre kvalitet på redskap og slitedeler, jo lengre levetid og jo bedre er det både for bonden og for klimaet, understreker Andersson.

Tar vare på – Å ta vare på menneskene, både medarbeidere, samarbeidspartnere og ikke minst bonden, har alltid vært helt avgjørende for oss.

Per Andersson er selv et eksempel på det. Han har blitt i Väderstad fordi han har hatt mulighet for å utvikle seg i firmaet fra han begynte som sveiser.

– Uten fornøyde medarbeidere har vi ikke noen produkter og uten gode samarbeidspartnere og møter med bonden har vi lite. Samarbeidet med Felleskjøpet og norske bønder har vært utrolig viktig for oss og vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter Bo Stark.

Alle som kjøper maskin av Väderstad blir invitert til Väderstad Tour.

«Å investere i en Väderstadmaskin eller redskap skal være langsiktig. Vi ser at et produkt går i generasjoner og er ettertraktet selv etter flere salg.»

Per Andersson

INVITASJON

I forbindelse med 50 års samarbeid inviterer vi til Väderstadkvelder rundt om i landet. Se kalenderen her: SKANN MEG

Bendik er klar for sesong

EKNE: Jorda er ikke helt lagelig, men Bendik er godt forberedt for årets sesong – i år også med variabel tildeling av såkorn.

er på Ekne satser vi på høsthvete kombinert med halvparten tidligsorter av to-rads og seks-radsbygg. Presisjonslandbruk er framtida, og vi vil gjerne ha med oss de beste rådgiverne, sier Bendik Falstad Skjerve. Gårdsbestyreren på Falstad Nedre driver også Søgstad gård på 458 dekar i Levanger, tidligere Felleskjøpet Agris stamsædgård, der Olav Aspli var gårdsbestyrer, og tre gårder til, totalt 1 600 dekar.

– Vi har bedre kontroll på Søgstad, og aldri hatt legde på havren, som vi dyrker der med mest moro og størst overskudd. Her på Ekne har vi husdyrgjødsel fra 45 vinterfôra sau, så da må vi passe bedre på, sier Bendik, som har hatt jobben hos eier Asle Sundal i fire år.

Variabel såing, flat vårgjødsling og N-sensor

I år skal såmengdene i vårkornet for første gang varieres etter behov med gårdens Väderstad Spirit 600 C Fix. Den 6-meters breie såmaskina, som var ny i 2022, har SeedEye, som er Väderstads system for å dosere ut et nøyaktig antall såfrø per kvadratmeter. Tildelingsfiler i John Deere Operations Center har Bendik og gode hjelpere laget med utgangspunkt i avlingskart for de siste tre årene, jordprøver og egne vurderinger. For å få riktig antall planter pr. m², varierer Bendik såmengdene mellom 20 og 24 kg/daa. Her kompenserer han for dårligere spiring på vendeteigene og mindre antall planter i dalene for at de ikke skal konkurrere for mye om lyset og strekke seg for mye. - Väderstad-appen utvikles stadig, og det blir lettere og

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

NULLRUTE: Lettleira henger godt på støvlene 19. mars, men høsthveten lever, og gårdsbestyrer Bendik Falstad Skjerve ser lyst på årets sesong sammen med Olav Aspli. I bakgrunnen skimtes Ekne kirke, Trondheimsfjorden og Levanger.

lettere å gjøre jobben, sier Bendik, som også satte pris på at Jesper Thuresson fra Väderstad var med på innkjøring i 2022 og også var innom i fjor.

Gjødslinga om våren er flat med 30 kg 25-2-6/daa på Falstad i kombinasjon med husdyrgjødsel og 50-55 kg 22-3-6/ daa på Søgstad. Spiriten legger gjødsel på 12,5 centimeters avstand på ca. 1 cm under såkornet. Bendik gir i tillegg litt OptiStart 12-23 startgjødsel sammen med såkornet. Overgjødslinga er variabel med Yara N-Sensor, Atfarm og en Kverneland Geo TL. Det skal skje når kornet har buska seg ferdig og er i begynnende strekning (Zadoks 30-32).

– Vi ringer Knut Nissen i Yara om vi lurer på noe med N-sensoren. Ellers ringer jeg til Lars Petter Husby og Marius Østerås

HÅNDSKREVNE

GJØDSELPLANER: Bendik

Falstad Skjerve setter stor pris på at Olav Aspli kommer innom med håndskrevne gjødselplaner, som Bendik pleier å ha med i traktoren. – Det er raskere med data, men jeg vil som regel korrigere Skifteplan litt, forklarer Felleskjøpets pensjonerte kornrådgiver.

Telefon: 72 50 50 50

Fra

KLART TIL BRUK: Tildelingsfilene er gjort klare i Operations Center hos Bendik, og Marius har ryddet bort dobbeltregisterte skifter og annet som kan oppstå når det er hektisk i sesong.

IVRIG BRUKER: Når traktoren svinger inn på det aktuelle skiftet, kommer neste planlagte jobb opp i 1-Click-Go-AutoSetup i Operations Center. Bendik er en ivrig bruker og dokumenterte i 2023 i alt 13 500 dekar sprøyting og 2 000 tonn kalk spredd på egne, leide og leiekjørte arealer, og Bendik får hjelp av Lars Petter Husby, som er salgskonsulent maskin hos Felleskjøpet på Levanger.

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1

kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG

LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

i Felleskjøpet seint og tidlig. De har hjulpet til med tildelingsfiler for såinga, og Marius har ryddet opp i gamle filer i Operations Center, forteller Bendik, som også synes det er radig å ha NLR med på laget. Bendik får ellers hjelp av sine to brødre og en yngre traktorkjører i sesongen når det er fire traktorer med gule kuler i sving.

Dagens tips

– Jeg bruker merknadsrubrikken i OC-appen på mobilen til å skrive opp det som skal i sprøytejournalen på det enkelte skiftet. Så er det enklere å fylle ut skjemaet fra NLR, tipser Marius Østerås, spesialist på presisjonsjordbruk hos Felleskjøpet Agri på Steinkjer og kornbonde på Mære.

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

Returadresse:

Felleskjøpet Agri kundetjenesten

Postboks 469 Sentrum

0105 Oslo

Nyhet

Nytt smågrisfôr for god tarmhelse og tilvekst

Format Røff er et nytt avvenningsfôr fra Felleskjøpet. Ønsker du god tarmhelse og bra tilvekst, er dette fôret for dine smågriser.

Format Røff har en sammensetning som er skånsom for smågrisen. Tilpasset besetninger som har utfordringer rundt avvenning.

Kan brukes hele smågrisperioden.

Sikre bedre tarmhelse med:

• Lett fordøyelig protein

Optimal fiberkvalitet

• Probiotika

Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr til din besetning.

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

Foto: May Linda Schjølberg