Samvirke 7 2023

118. ÅRGANG

Samvirke

#07

November 2023

Grovfôr i en høyere divisjon – Potensiale for å hente flere hundre tusen kroner, sier Svenn Ove Bjørkelo etter første sesong med finsnitter.

Side 6

GOD STØTTE I FÔRPLANLEGGINGA

Forbedret fôrplanlegging tar vare på økonomien.

Side 14

FÔRUTVIKLING FOR ­FOLKEHELSA

Produsenter i verdenstoppen og godt samarbeid med myndigheter og veterinær­miljøet gjør at norske ­forbrukere får trygg mat.

Side 18

KREVENDE FOR SÅKORN

Lyspunktet er at vi har såkorn på beredskapslager.

Side 38

Foto: May Linda Schjølberg

Nyhet!

Nytt smågrisfôr for god tarmhelse og tilvekst Format Røff er et nytt avvenningsfôr fra Felleskjøpet. Ønsker du god tarmhelse og bra tilvekst, er dette fôret for dine smågriser.

Format Røff har en sammensetning som er skånsom for smågrisen. Tilpasset besetninger som har utfordringer rundt avvenning.

Kan brukes hele smågrisperioden.

Sikre bedre tarmhelse med: • Lett fordøyelig protein • Optimal fiberkvalitet • Probiotika Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr til din besetning.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/format

Samvirke

#07

November 2023

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Bønder er viktigere enn ­butikker og matvarelagre

Ufreden i Ukraina og Midtøsten viser, som våre vanskelige kornår i 2018 og 2023, at vi stadig må være forberedt på plutselige og uforutsette hendelser. Vi trenger matkornjorda, vi trenger alle kornprodusentene, og vi trenger bered­ skapslagringen som regjeringen har satt av 63 millioner til i statsbudsjettet for neste år. Et slikt lager kan også bidra til å øke andelen norsk korn i brødet ved å ta vare på gode kvaliteter fra gode år, slik at møllere og bakere i større grad får de norske råvarene de ønsker.

Vi trenger også at folk flest bryr seg om dette. At de kjøper norsk mat.

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Havregryn til under 20 kr pr. kilo med melk og syltetøy er sunn og god mat som også gjør godt for lommeboka når renter og strømpriser gjør innhogg i privat­økonomien. Hjemmebakt brød er også både veldig godt og økonomisk.

Importert cornflakes og frokostbland­ inger formet som ringer, kuler og puter av prosessert råvare, tilsatt minst 20 prosent sukker, produsert i Danmark, Polen og Spania, og priset fra 100 kr kiloen og oppover, er ikke bra hverken for folkehelsa, lommebøkene eller nasjonaløkonomien. Det er heller ikke Backstube-kjeden som varmer opp halvstekte boller fra utlandet. Vi har derfor god nytte av brødskalaen fra NHO og Opplysningskontoret for brød og korn, som begge bidrar godt til at folk velger grovt.

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Å styrke medlemmenes økonomi i landbruksvirksomheten på kort og lang sikt er Felleskjøpets bidrag til å ta vare på matsikkerheten. Det bidrar til at vi har mange flinke bønder her i landet, som produserer korn, potet og grønnsaker, egg, melk og kjøtt, frukt, bær og honning. I dette bladet ser vi på årets kornsesong, grovfôrbønder som kutter kostnader i grovfôrproduksjonen, andre som planlegger seg ut av grovfôr­ mangel, fôrutviklere som tenker nytt om nye proteinråvarer og også bidrar til trygg mat med det minste forbruket av

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET:

Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Journalister:

Eva Olssøn Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049 John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646 Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets ­kommunikasjons- og markedsavdeling.

N VA

E MER K

E

T

Redaktør:

Redaksjonen avsluttet: 13.11.2023 Neste nummer utkommer: 05.03.2024

antibiotika til husdyr i hele Europa.

Vi benytter årets siste utgave av Samvirke til å ønske våre eiere en ­fredelig jul og et godt nytt og lønnsomt år, mens vi foreslår en skål for den norske bonden med Felleskjøpets nye julebrus basert på solmodne norske bringebær og norsk honning.

S

I

2022 var vi 9 982 kornprodusenter i Norge, 177 færre enn året før. Vi produserte 80 prosent av matmelet, og vi var stolte av det. Målet er at vi stabilt skal komme opp i 90 prosent norskandel. I år ble det vanskelig. Tørke, flom, dårlige avlinger og vanskelige inn­ høstingsforhold gir dårlige inntekter og stor import. Men vi gir oss ikke. Sammen med faglagene og myndighetene, og med en hevet stemme fra Felleskjøpet, fikk vi en bedre erstatningsordning for de som var mest uheldige. De fleste av oss kan legge det dårlige året bak oss, tilpasse forbruk og investeringene etter økonomien, hente inntekter fra brøyting og andre næringer, og satse på nytt, med en ny erfaring i baklomma.

Trykkeri 2041 0652

Les ­Samvirke digitalt:

Felleskjøpet på Facebook:

SAMVIRKE

Felleskjøpet på Instagram:

#07 2023

3

INNHOLD

12

Ny C451R kombipresse – Den har gått veldig bra!

22

Er det best å være røff eller kvikk?

30

Ny julebrus ble enormt populær

INNHOLD

– Vi har sprengt alle grenser og fordommer........................................................................6 Kan hente flere ­hundre tusen.......................................................................................................... 8 Kapasiteten kom godt med mot regnværet.......................................................................10 Ny C451R ­kombi­presse – Den har gått veldig bra!.......................................................12 God støtte i ­fôrplanlegginga..........................................................................................................14 Fôrutvikling for folkehelsa................................................................................................................18 Norsk fjørfefôr i framtida..................................................................................................................20 Er det best å være røff eller kvikk?..........................................................................................22 Bedre velferd for folk og dyr i nytt bygg..............................................................................23 Nytt fjøs, ny robot, ny hverdag....................................................................................................26 Julegavetips...............................................................................................................................................28 Ny fjøsnissebrus tok av.....................................................................................................................30 Sjekkliste for deg som NY Bonde...............................................................................................31 Eierne viktige i tøffe tider................................................................................................................32 Terje – ny ­liaison i nord......................................................................................................................35 1/3 har fått pristrekk............................................................................................................................38 Frihet med John Deere gressklipper.......................................................................................40 Sjølforsyning på Grorud....................................................................................................................42 Ordbok: Presisjonsjordbruk...........................................................................................................43 Vil samle inn all egen landbruksplast.....................................................................................45 Målbevisste Årets unge bonde-finalister............................................................................46 Styrker satsingen på husdyr­gjødsel........................................................................................48 Nytt k ­ onsept på Skei...........................................................................................................................50 Innesalg Land­bruk er etablert......................................................................................................51 4

SAMVIRKE

#07 2023

40

46

Frihet med John Deere gressklipper

Finalister i Årets unge bonde

Som julekvelden på fjøsnissen?

Bestill kraftfôret ditt i god tid, slik at du sikrer maten til både dyr og mennesker på julaften.

Et godt tips er å legge opp ordre ut året på Min Gård allerede nå. Sjekk da gjerne også ut vår nye bestillings­ tjeneste for kraftfôr i bulk på: Eventuelt ta kontakt med Kundeservice Landbruk på: 72 50 50 50 (tast 3-1) eller: kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Følgende dager er ikke kjøredager i jula: • 23. desember (lørdag) • 24. desember julaften (søndag) • 25. desember 1. juledag (mandag) • 26. desember 2. juledag (tirsdag) • 30. desember (lørdag) • 31. desember nyttårsaften (søndag) • 1. januar – 1. nyttårsdag (mandag)

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Verdifullt med ­samvirke BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT Navn: Else Margrethe Ballo Bosted: Tana Produksjon: Mjølk og kjøtt Verv: Distrikstrådsleder region 8 – Troms og Finnmark

ERFAREN BONDE: Else Margrethe Ballo har vært tillitsvalgt i region nord siden 2010.

Som tillitsvalgt i Felles­ kjøpet er det lett å bringe saker fra eierne til styret, ledelsen og ­administrasjonen, forteller den erfarne bonden Else Margrethe Ballo.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat

-B

ønder i Nord-Norge har så mye til felles og det er ekstra viktig for oss å stå sammen.

Jeg har gjennom årene sett mange utfordringer i området og jobbet med disse sakene sammen med andre tillitsvalgte i regionen, sier hun.

Ballo ble tillitsvalgt som årsmøteutsend­ ing i 2010 og har siden 2014 også vært distriktsrådsleder for Troms og Finnmark.

En familiebedrift - Mannen min og jeg kjøpte gården i 1978. Vi begynte med fire kyr hvor vi bar melka i spann og slo opp i en tank.

Selv med kaldt vann i springen og utedo var vi optimister. Vi bygde vårt første løsdriftsfjøs for melkekyr allerede i 1984, forteller hun.

- Vi er så heldige at vi har både sønn, datter og svigersønn med i samdrifta og i dag driver storfamilien løsdrift med to DeLaval melkeroboter. Vi har 80 kyr og like mange ungdyr. Nytt i år er at vi har tatt i bruk Nofence og har kunne ta i bruk beiteområder i utmarka. Med samdrift over generasjonene kan bruket nyte godt av alles erfaring, kunnskap og kompetanse, sier Ballo fornøyd. Ønsker bedre transportløsninger - En sak vi har jobbet mye med i nord er at levering av varer må fungere bedre. Vi har fått nytt sentrallager og varer derfra tar for lang tid før vi får dem. Her må vi få til en bedre løsning for oss i nord, understreker Ballo Vellykket med samvirkesamlinger Siden 2012 har Nortura og Felleskjøpet

arrangert samling over to dager i Karasjok for eierne i Finnmark, den såkalte Finnmarkssamlingen. Første dag er fagdag hvor temaer har vært alt fra presisjonslandbruk til psykisk helse for bonden. Dag to er eiermøte for de respektive organisasjonene.

- Hit kommer både ledelsen og styret og er en veldig god kanal for oss for å få informasjon og formidle våre meninger.

Det er få samlingspunkter for oss bønder så dette er en viktig møteplass, under­ streker Ballo.

Grovfôrsituasjonen i år I Troms og Finnmark har enkelte steder hatt tørke både første og andre slått.

Felleskjøpet og alle 19 tillitsvalgte i Nord-Norge møttes tidlig i oktober for å diskutere løsninger.

- Samvirke gjør at vi kan møtes og disku­ tere på vegne av mange. For grovfôr­ situasjonen ble løsningen samarbeid mellom bønder og kraftfôrsorter tilpassa grovformangel fra Felleskjøpet, sier Ballo.

Situasjonen ble et eksempel på nytten og verdien av samvirket.

SAMVIRKE

#07 2023

5

MASKIN

– Vi har sprengt alle grenser og fordommer Svenn Ove Bjørkelo tar et godt grep med silomasse fra den nye plansiloen og lukter fornøyd på fôret. Kutting og struktur er ideell, og ikke et strå ser ut til å være ødelagt. Etter første sesong med finsnitter har Bjørkelo fått et grovfôr i en høyere divisjon. Med riktig utnyttelse av snitteren og fôret, er potensialet flere hundre tusen kroner i året.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-K

ortversjonen er at sesongen har gått kjempekjekt, sier Svenn Ove Bjørkelo.

Vi sitter på fjøskontoret sammen med Bjørkelo, gårdsarbeider Yaroslav Moskal og John Deere-ansvarlig i Felleskjøpet, Bård Svarstad, for å oppsummere det første året med selvgående finsnitter og plansilo.

– Vi har sprengt alle grenser og fordommer. Vi har snittet på bratt areal, der det er vanskelig å kjøre med presse, og det har gått kjempefint. Vi har gjort alle spådommer til skamme, konstaterer Bjørkelo.

Det vakte oppsikt da Bjørkelo, som har gård rett utenfor Byrkjelo sentrum, og Alda Onnelag som holder til i Olden, begge investerte i selvgående John Deere finsnittere. Er slikt utstyr virkelig egnet for vestlandsjordbruket? Samvirke har fått følge bøndene gjennom sommeren, og var med da Felleskjøpet inviterte til spektakulær sesongavslutning i Loen.

– Det er flott å se hvordan dere har lykkes, sier Bård Svarstad begeistret, der han studerer silomassen sammen med Bjørkelo og Moskal og får fortalt hvordan det har gått.

– Det er tross alt første sesong med en travel oppstart med mye nytt. Det er en ny maskin å sette seg inn i, det har vært bygging av plansiloer og dere har måttet håndtere logistikk og legging av silo på

6

SAMVIRKE

#07 2023

TOPP KVALITET: Struktur og kvalitet på fôret i den første plansiloen som ble åpnet er førsteklasses, kan Felleskjøpets Bård Svarstad, Svenn Ove Bjørkelo og Yaroslav Moskal konstatere.

en ny måte. Så åpner dere siloen og fôret ser supert ut. Det er imponerende hva dere har fått til, sier han.

Fra tre uker til tre dager Bjørkelo har en melkekvote på 900 tonn og høster ca. 1 000 dekar med gras. Da han tok steget inn i snitter-verdenen, inngikk han avtale om å høste graset også hos Myklebust Samdrift. Der hadde de allerede erfaring med plansilo.

Samarbeidet sikret dessuten arbeidskraft under høsting og bedre lønnsomhet i investeringen. Til sammen har snitteren gått 3 000-3 500 mål i år. Bjørkelo

ønsket først å bli kjent med snitteren og høstesystemet, og har foreløpig fortsatt regimet med to slåtter. Han tror imidlertid han har mye å hente på å gå over til tre.

Uansett, det har blitt en helt ny verden.

– Tidligere har vi presset ca. 3 000 rundballer i året, og vi har brukt rundt tre uker på hver slått. I år brukte vi fire dager på førsteslåtten. Men da var alt nytt. Når vi blir innkjørt med snitteren, vil slåtten ta 2-3 dager. Den store kapasiteten er en stor fordel i

FORSKJELL: Svenn Ove og Yaroslav viser fram den store forskjellen mellom snitter- og rundballesilo.

NYTT: Bjørkelo har bygd tre nye plansiloer som sklir fint inn i terrenget og rommer like mye fôr som de tidligere presset i 3 000 rundballer.

forhold til været vi har her i Nordfjord. Det betyr at vi kan starte på rett tidspunkt og bli ferdig på rett tidspunkt, og få bedre kvalitet på grovfôret, understreker Bjørkelo, som allerede ser klare forbedringer.

– Se jevnheten i hele stakken og kjenn den gode lukta! Fôrprøvene viser at gjæringskvaliteten er kjempebra og snittingen gir god struktur og veldig lite fôrspill i fjøset. Siloen er fantastisk sammen­ lignet med rundballemassen. Det er ingen vei tilbake. Vi skulle begynt for ti år siden, smiler Bjørkelo.

MYE INFORMASJON: Bjørkelo har mer å hente på å bruke alle dataene fra HarvestLaben på snitteren, som her forklares av Svarstad.

Logistikken har fungert Bjørkelo har vært bevisst på at både han selv og Moskal, som kommer fra Ukraina og nå også har fullført agronomutdannelse, har lært seg å kjøre snitteren. Det gir større trygghet. Han viser også til at det ikke er mer enn en times kjøretur med snitter mellom Byrkjelo og Olden, slik at de to snitter-lagene kan hjelpe hverandre, hvis noe skulle gå galt.

– Vi har kjørt både sakte og fort, avhengig av forholdene, men ligger ofte rundt 10-13 km/t når vi snitter, forteller de.

Logistikken med tre nye Metsjö grashengere har fungert godt.

– Vi har mye av arealet rundt gården, og selv der avstanden er 5-6 km holder det fint med tre hengere. Hengerne går veldig stabilt i bakkene, også sideveis på grunn av den hydrauliske avfjæringa, og de lager minimalt med spor. Dette var helt rett til våre forhold, sier Bjørkelo.

Pakkinga i plansiloen, som ofte er bestemmende for å utnytte høstekapasiteten, er gjort med to traktorer med henholdsvis silosvans og siloutjevner.

– Pakkinga gikk egentlig ganske bra. Det hjelper å starte nær gården og avslutte lengre unna, så en får tid til god pakking på slutten, påpeker Bjørkelo.

– Er det ikke noe som har gått galt?

Maskindemo på Hamar

F

ikk du med deg Felleskjøpets demonstrasjon av jordarbeidings­ utstyr på Hamar? På felleskjopet. no finner du en kavalkade i tekst, bilder og film med linker til mer informasjon om hver eneste maskin. Du får også muligheten til å se traktorer og jord­ arbeidingsutstyr på høstdemoen hos Tollef Grindstad i Rakkestad 23. september.

– Vi har hatt noen stopp der vi har kjørt inn noe jord. En gang fylte vi hele snitteren med myrjord, og da tok det litt tid...

SAMVIRKE

#07 2023

7

MASKIN

Kan hente flere ­hundre tusen Selvgående snitter med tilhørende transportkapasitet og bygging av plansilo er en betydelig investering. Men en mer effektiv graslinje som gir bedre grovfôr kan likevel gi stor gevinst. For Svenn Ove Bjørkelo er potensialet 350 000-400 000 kroner i året.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

ed en mjølkekvote på 900 tonn, 110 årskyr og tusen mål gras lå forholdene godt til rette for snitterinvesteringen som Bjørkelo gjorde foran 2023-sesongen.

I tillegg har Bjørkelo et samarbeid med Myklebust Landbruk, en samdrift med nær 700 tonn kvote og erfaring med plansilo. Sammen med Felleskjøpets snitterspesialist Bård Svarstad har vi sett på lønnsomheten i omleggingen av grasregimet hos Bjørkelo fra rundballer til snitter og plansilo.

Forutsetningene Regnestykket er basert på følgende forutsetninger: • Ny John Deere-snitter der hele investeringen skrives ned over ti år, men at snitteren fortsatt vil ha en betydelig bruktverdi etter dette.

• Investering i tre nye grashengere, men innsparing i en stor rundballehenger.

• Bygging av plansilo.

• Sparte investeringer i to kombipresser i løpet av 10-årsperioden, basert på at Bjørkelo tidligere presset 3 000 rundballer i året.

• Sparte kostnader til nett og plast.

• Bedre kvalitet på grovfôret fordi den store kapasiteten på snitteren gjør det mulig å høste til riktigere tidspunkt.

8

SAMVIRKE

#07 2023

• Bedre fôreffektivitet med jevnere kvalitet og gunstigere struktur på surfôret.

• Større og jevnere avlinger ved å bruke informasjonen fra høstekartene fra HarvestLaben til å lage tildelingsfiler for bedre gjødsling.

• Større grovfôravling reduserer innkjøp av kraftfôr.

Flere parametere i et slikt regnestykke kan trekke i både positiv og negativ retning. For eksempel vil pakking i plansiloen være en kostnad. På den annen side er det en betydelig innsparing å unngå sanking, lasting og lossing av rundballer. Dette tar fort en time pr. hengerlass. I Bjørkelos tilfelle med 3 000 rundballer blir det rundt 150 timer i året. En annen innsparing er mindre tid, mindre energibruk og mindre slitasje til fôrmiksing fordi graset er bedre snittet.

Et mye diskutert tema er utånding og tap av fôrenheter fra plansilo. Forsøk viser at utåndingen kan variere mye. Med god pakking og riktig uttak kan tapet reduseres til under fem prosent, mens tapet kan være over 20 prosent dersom ting går galt. Det er også utåndingstap fra rundballer, i gjennomsnitt kanskje rundt fem prosent. Under høsting

er det derimot større tap/svinn med rundballepresse enn med snitter, som knapt har noe tap i det hele tatt. Ved begge metoder er det risiko for å måtte kassere ødelagt silo. Vi har ikke tatt med kostnader til drivstoff eller vedlikehold.

Lønnsom kapasitet – Dette er «de store talls» regnestykke, men det gir et godt bilde av lønnsom­ hetspotensialet ved overgang til selvgående finsnitter og plansilo. Det betyr ikke at snitter er løsningen for alle.

For mange kan pressing være riktigere.

Her må den enkelte legge inn sine egne tall i regnestykket. Fra Felleskjøpets side har vi ikke noe mål om å «pushe» snitterløsningen på alle. Men dette er en svært effektiv måte å høste på som kan bidra til bedre grovfôr. Det ser vi ikke minst i forhold til de vanskelige værfor­ holdene vi kan ha mange steder i Norge.

Denne utviklingen vil Felleskjøpet være en aktiv del av. Vi kombinerer John Deeres ledende snitterteknologi, ikke minst all informasjonen HarvestLab gir oss om avling, graskvalitet og gjødslings­ behov, med den brede kompetansen som Felleskjøpet har på gras og fôring, sier Svarstad.

Han peker på at den største gevinsten ligger i kapasiteten som gjør det mulig å høste grovfôr med bedre kvalitet, både fordi en klarer å utnytte korte perioder med gunstig vær og fordi en rekker å høste graset til riktig tidspunkt. Raskere høsting gir også raskere gjenvekst, som igjen gir bedre tid til å «treffe» på neste slått. Jo flere slåtter, jo viktigere blir disse faktorene. En annen stor gevinst er innsparingen på nett og plast til rundballer. Foruten sparte kostnader, sparer en tid på å håndtere all plasten, og det har en miljøgevinst.

– Den store kapasiteten til en snitter gjør at den også egner seg godt til leiekjøring

Pr. år

10 år

Innsparinger og forbedringer Plast og nett

• 3000 rundballer pr. år à kr 65

195 000

1 950 000

Presser

• 2 stk. kombipresser à kr 1 200 000, basert på bytte etter 15 000 rundballer • Minus salg/innbytte, 2 stk. à kr 300 000

180 000

1 800 000

Økt avling, spart kraftfôr

• 10 % høyere avling med riktigere gjødsling • Totalavling øker fra 640 000 FEm til 704 000 FEm • Spart kraftfôr: 64 000 kg à kr 4,80

307 200

3 072 000

Økt avling, billigere grovfôr

• 10 % høyere avling med riktigere gjødsling • Totalavling øker fra 640 000 FEm til 704 000 FEm • Dagens grovfôrkostnad på kr 3,80/FE reduseres med 5-10 øre/FE • 704 000 FE x kr 0,075

52 800

528 000

Bedre kvalitet, spart kraftfôr

• 0,85 til 0,95 FEm/kg TS på halve avlinga • 352 000 kg TS/daa x 0,1 ≈ 35 000 FEm • Spart kraftfôr: 35 000 FEm x kr 4,80

168 000

1 680 000

Jevnere kvalitet, økt fôreffektivitet

• 800 da gras, to slåtter, avling 800 kg TS/daa • 5-10 % bedre fôreffektivitet som følge av jevnere grovfôrkvalitet, tilsvarer 5-10 øre/kg mjølk • 900 000 kg mjølk x kr 0,075

67 500

675 000

9 705 000

Investeringskostnader Snitter

• Nypris kr 4 200 000, 6,5% rente • Totalkostnad over ti år kr 5 700 000 • Minus restverdi/innbytte kr 1 800 000

390 000

3 900 000

Plansilo

• Nypris kr 1 500 000, 6,5% rente • Totalkostnad over 20 år kr 2 524 000

126 200

1 262 000

Hengere

• 3 nye hengere, minus spart rundballehenger

70 000

700 000 5 862 000

Lønnsomhet

384 300

3 843 000

OVERSIKT: Beregning av lønnsomheten i Svenn Ove Bjørkelos nye grovfôrregime med selvgående finsnitter og plansilo. Prisene er oppdatert og ikke ­ ødvendigvis identiske med Bjørkelos investeringskostnader. Her er det regnet med 800 dekar gras, to slåtter og en totalavling på 800 kg TS/daa. Bjørkelo høster n i dag opp mot tusen dekar og vurderer å gå over til tre slåtter. Enhver bør sette inn egne tall i regnestykket, og blant annet vurdere prisutvikling framover.

eller samarbeid, som årets andre nye snitterbønder i Nordfjord, Alda Onnelag, er et godt eksempel på, sier Svarstad.

Store verdier i bedre grovfôr Et stort potensial ligger i bedre kvalitet på grovfôret ved å høste til rett tid.

Bjørkelo brukte 2-3 uker pr. slått da han presset rundballer. Da rakk han ikke å høste alt graset på det ideelle tidspunktet for vekstutvikling og kvalitet. Det kunne også ofte komme regnvær i perioden som forrykket høstetidspunktet enda mer. Med snitteren er høstinga redusert til 2-3 dager. Da kan man være nesten sikker på å treffe rett tidspunkt. Foruten å høste gras med mer energi, vil man også kunne sikre høyere proteininnhold, som synker med ca. ett prosentpoeng for hver dag høstinga utsettes.

Hvis vi forsiktig anslår at Bjørkelo forbedrer kvaliteten på halve grasavlinga fra 0,85 til 0,95 fôrenheter pr. kilo tørrstoff (FEm/kg TS), som er realistisk ut fra erfaringene hos mange av

Felleskjøpets snitterkunder, vil han produsere 35 000 flere fôrenheter i grovfôret. Dette erstatter et tilsvarende behov for innkjøpt kraftfôr.

I regnestykket har vi ikke tatt med at Bjørkelo trolig kan bruke et billigere kraftfôr fordi han produserer grovfôr med bedre kvalitet.

Informasjonen som HarvestLaben på snitteren samler inn, gir også store muligheter til å øke avlingene.

– Det bør absolutt være realistisk å oppnå ti prosent høyere avling ved å bruke avlingskart og informasjon fra HarvestLaben til å kunne gjødsle ­riktigere, få gjødsla bedre fordelt ­innenfor skiftet. Gjennomsnitts­ kostnaden ved å ­produsere grovfôr ligger i dag rundt 3,80 kr pr. fôrenhet.

En avlingsøkning på ti prosent vil senke grovfôrkostnaden med 5-10 øre pr. fôrenhet, sier professor Harald Volden i Tine. Han har de siste åra jobbet mye

med finsnitting og grovfôr, blant annet med å kalibrere HarvestLab til norske forhold.

Mer grovfôr reduserer selvsagt også behovet for kraftfôr. Potensialet hos Bjørkelo er vel 60 000 kg mindre kraftfôr til en verdi av rundt 300 000 kroner i året.

Volden viser også til at det ligger en gevinst i økt fôreffektivitet fordi grovfôrkvalitet blir jevnere når høstinga er mer konsentrert.

– Jevnere kvalitet vil kunne gi 5-10 prosent bedre fôreffektivitet, som vil tilsvare 5-10 øre pr. kg mjølk, sier han.

Regningssvarende – Potensialet er egentlig i tråd med forventningene jeg hadde. Nå gjelder det å utnytte mulighetene, og der er det fortsatt en jobb å gjøre. Men dette bekrefter at en slik investering absolutt er regningssvarende, sier Bjørkelo.

SAMVIRKE

#07 2023

9

MASKIN

Kapasiteten kom godt med mot regnværet Bøndene i Alda Onne­ lag fikk virkelig oppleve kapasiteten til sin nye John Deere-snitter i sommer. De har vært oppe i 20 km/t, høstet opptil 170 tonn gras i timen og berget tusen mål med tredjeslått på to dager.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Kvamme MALERISK: Snitteren til Alda Onnelag høster gras i det flotte landskapet i Olderdalen.

O

g kapasiteten har sannelig kommet godt med. For etter en fin start og god førsteslått i Olderdalen, begynte det å pøse ned. Og regnet fortsatte gjennom det meste av sommeren.

– Jeg tror vi hadde bare sju dager uten regn i juni og juli, og det ble nesten håpløst med andreslåtten. Men da Yr meldte oppholdsvær i tre dager, snudde vi oss rundt og slo alt på begge gårdene i Olderdalen som er med på snitteren. Værmeldinga holdt imidlertid bare i knapt to dager, så vi høstet i regn siste dagen. Men skulle vi brukt rundballepresse, kunne vi ikke tenkt på å begynne, for vi hadde ikke en gang rukket å bli halvferdig, sier Jan Markus Kvamme.

Kvamme driver Brenja Samdrift sammen med Sindre Aabrekke, og sammen med Jon Andreas Skarstein og Martin Jondal har de startet Alda Onnelag og lagt om grashøstinga til finsnitter og plansilo.

Hadde ikke hatt nubbsjans – Det er klart det er noen utfordringer med innstillinger av maskinen og å

10

SAMVIRKE

#07 2023

få logistikken til å fungere. Vi er ikke vant med å ha så mye folk i sving. Men det er sånt en lærer seg, og jeg synes systemet i seg selv fungerer veldig fint.

Det er veldig effektivt, og selv om vi har hatt en fryktelig sesong værmessig, har det egentlig gått fint, oppsummerer Kvamme. Han er fast kusk på snitteren, og sier alt fungerer best når de samme sjåførene sørger for transport og pakking i siloen.

Kvamme sier de har lært mye gjennom sesongen, blant annet hvor enorm kapasiteten på snitteren er.

– Da vi gikk gjennom informasjonen fra HarvestLaben, så vi blant annet at vi på det meste hadde høstet 170 tonn i timen under andreslåtten. På tredjeslåtten var forholdene ganske greie, og med det mjuke graset lå vi i 20 km/t. Da måtte vi leie inn ei ekstra samlerive, for med bare vår egen var det ikke nubbsjans til å holde unna for snitteren. Vi la 1 000 mål på to dager, forteller Kvamme.

Variert fôr Analysene fra førsteslåtten viser 0,94 FEm/kg TS, og så høy energikonsentra­ sjon har ikke Kvamme hatt før. I starten

slet de imidlertid med syretilsetningen, og analysen viser derfor at ensileringen kunne vært bedre. Andreslåtten ble veldig våt, og fôrprøver var ikke klare da vi snakket med Kvamme. Tredjeslåtten kunne også vært tørrere, men Kvamme tror den ble grei.

– Hadde det vært en normal sommer og høst, kunne vi med snitterkapasiteten sikkert tatt fire slåtter der vi har raigras, sier Kvamme. De direktesår raigras i den vanlige enga etter 4-5 år, for å høste ett år til, som ifølge Kvamme fungerer fint.

Kvamme sier snitteren har klart seg godt under de bløte forholdene.

– Det er ikke snitteren det blir styggest etter. Vi er overrasket over at det har gått så bra, spesielt i Olden der det er bakker og tung jord. Det ville i hvert fall ikke sett bedre ut med rundballepresse.

Vi lesser litt mindre lass i bakkene, og når det begynner å bli fulle hengere, kjører vi opp på veg ved siden av skiftet og fyller i nedoverbakke. Kapasiteten gjør at vi har tid til å ta oss tid. Det hadde vi ikke med rundballepressing, sier han.

Ta vare på søya med riktig fôring

Husk at påsettlam trenger litt ekstra

Riktig fôring nå legger grunnlaget for gode resultater neste år.

Formel Sau er tilpasset søyas behov gjennom vinteren.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/formel

MASKIN

Ny C451R ­kombi­presse – Den har gått veldig bra!

HOLMESTRAND: - Hardere baller med mer gras og halm i sparer plast og transport. Gode funksjoner og enkel rengjøring sparer tid og ergrelser. Den har gått veldig bra, og det er veldig deilig, sier Jon Andreas Johansen, som fikk John Deere-pressa levert 15. juni.

Tekst: Karstein Brøndbo

Foto: Erlend Moberget

E

ndelig tørt og pressevær! Med Grennes Gårdsdrift på ryggen av genseren og en John Deere 6215R fra 2016 forspent, har Jon Andreas Johansen (35) god fart på pressinga.

- Det er en John Deere C451R kombi­ presse som var ny i våres. Den har gått veldig bra.

Demo på Otta Per Sigbjørn Aas, som har vært maskin­ selger på Felleskjøpet Barkåker siden før Jon ble født, er glad for at gutten er fornøyd: - Han var interessert i denne pressa i fjor høst, for han hadde plundra med den pressa han hadde, og så var han interessert i en kombipresse som var variabel, for han skal presse både gras og halm. Han reiste opp til Otta for å se på ei presse som sto der oppe. Så da Jon kom tilbake derifra var han overbevist om at det var ei presse han ville gå for.

Enkel og trygg - Den er veldig enkelt oppbygd, egentlig.

Det er bare to band, og så er det veldig lettvint å følge med og vedlikeholde og gjøre reint. Det var egentlig mye av grunnen. Og så er den mye kjappere på pakkeren enn det jeg var vant med. Den setter ikke noe grenser for kapasiteten sånn som det er nå. Jeg visste at jeg hadde Felleskjøpet i bakhånd, da jeg kjøpte fra dem. Og så er det ikke noen ulempe at det er John Deere heller, sier Jon.

FORNØYD EIER: Jon Andreas Johansen har fått fart på pressinga med ny C451R kombinert rundballepresse med variabelt kammer.

12

SAMVIRKE

#07 2023

Tyngre baller reduserer kostnadene - 30 prosent mer har vi litt uoffisielt målt - i både gras og halm - at vi får i ballene.

RASK PAKKEARM: Farten på pakkearmen er tilpasset farten på pressa, slik at man unngår tidstap.

LETT Å KOMME TIL: Store måkevingedører gir god tilgang ved rengjøring og betjeningspanel ute på pressa gjør at man slipper å gå ut og inn av traktoren når man skal skifte ruller med plast eller garn.

- Det samler seg ikke opp så mye, sier Jon og viser. - Den er lett å rengjøre. Det er utrolig deilig. En må jo prøve å blåse av halmen så man ikke sprer smitte av både hønsehirse og andre ting. Og da er det veldig greit at det er lettvint å rengjøre.

Kjapp pakking - Pakkeren funker utrulig bra, og går mye kjappere enn den gamle. Det er helt rått i forhold til det jeg er vant med. Det er rett og slett bare moro det også. Og så er det sentralsmøring som smører alt av kjeder og sånn. Det er veldig fint.

Jeg kan justere mengden smøring. På gamlepressa var det mye mer rom og ting som bøsset satte seg fast i.

FORNØYD: - Jon Andreas Johansen har fått seg en god presse, sier maskinselger Per Sigbjørn Aas på Felleskjøpet Barkåker.

Det er en stor fordel når du har skifter over hele bygda og har mye transport.

Det er vanvittig mye timer spart, og plast og nett. Det gjør jo ikke noe det, siden prisene på plast og nett ikke akkurat har gått ned. Et stort pluss det også!

Før så lå jeg på rundt 2000 rundballer.

Det blir vesentlig færre nå. Det blir jo veldig harde, fine baller med den – må bare passe på å ikke kjøre alt for hardt trykk på graset. Da blir det nesten litt vel hardt. Det blir mindre tull med mugg og noe helt annet å fôre med. Dyra er ikke noe glad i mugg i fôret de heller.

Lite å tenke på underveis Jon peker på displayet inne i hytta. - Det er hovedbildet når vi presser. Der er størrelsen på ballen, grafen for hvordan vi skal fylle ballen, trykket, og så er det

bare å trykke auto, og så går resten av seg sjøl. Så er det bare å stoppe når den sier at du skal stoppe, og så går det egentlig veldig fint.

Lett å gjøre rein - Her er en funksjon jeg har blitt veldig glad i, sier Jon og åpner den store måkevingedøra på siden av pressa.

- På den gamle pressa måtte jeg lukke opp et lokk, og da fikk jeg alt støvet i hodet. Det blir du ikke så veldig glad i etter hvert. Og jeg er veldig glad i denne her, hvor du kan kjøre ting og stå bak her og få åpna luka og få flytta alt av pakkearmer bak her uten å fly inn i traktoren. Det gjør det utrulig lettvint, sier han og heiser plastrullene ned i håndterbar høyde.

Jon åpner måkevingen på motsatt side. - Her sitter ekstra nettrull og sentralsmøring til lager. Å bytte nett er også en stor fordel. Som fattern sa: «Her behøver du ikke å være slangemenneske for å få bytta nettet på pressa.» Det er utrolig deilig. Da kan en mann på 65 år presse også. Ikke måtte ringe hver gang han skal bytte nett. Det er ikke noe tull med nettbindinga heller. Det har kanskje tulla én gang på 1200 -1300 baller. Så det har gått veldig bra. Og det er veldig deilig!

Les mer om kombipressa her:

SKANN MEG

SAMVIRKE

#07 2023

13

KRAFTFÔR

RÅD VED FÔRMANGEL: Erlend Teig og Randi Liverud har for lite grovfôr til melkekyrne og diskuterer løsninger med salgs- og fagrådgiver Berit Anveig Lund Ahlstrøm i Felleskjøpet Agri.

God støtte i ­fôrplanlegginga SPYDEBERG: - Jeg har god støtte fra mine fôringsrådgivere, og Felleskjøpets planleggingsprogram er enkelt visuelt med grafer som viser hvor godt en fôrplan passer kyrne mine, sier Randi Liverud.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

14

SAMVIRKE

#07 2023

I

et nytt flott robotfjøs med åpen himling fra 2018 har Randi Liverud (45) og Erlend Teig (43) en melkekubesetning med 53 årskyr og totalt ca. 120 dyr med smått og stort på gården Kirkerud Søndre på Knapstad i Indre Østfold kommune.

Gården overtok de i 2011 etter Randi sine foreldre, og de driver den nå på tolvte året.

- Det har skjedd så mye på den tida av informasjon, kunnskap og verktøy fra VMSen, ja - det er en helt ny verden, sier Randi.

Bruker to fôringsrådgivere - Jeg er veldig godt fornøyd med mine fôringsrådgivere, Berit Anveig Lund Ahlstrøm i Felleskjøpet og Ingun Helene Skauen Ruud i TINE. Noen ganger er de her begge to samtidig, forteller Randi, som bruker mest tid i fjøset. Selv om hun bruker programmet TINE Optifôr, og legger inn data fra fôrprøver der, har hun god støtte av Berit til å tolke resultater, se helhet og å lage en god og stabil fôrplan gjennom hele sesongen.

– Jeg er ikke god nok til å gjøre det alene, sier Randi, og kunne ønsket seg tilgang til Felleskjøpets E-Dairy, som hun synes er enklere visuelt med gode grafer.

Forbedret fôrplanlegging tar vare på økonomien Fôrplanleggingsprogrammet som brukes av Felleskjøpets rådgivere, er utviklet i samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling. Det bygger på kunnskap og systemer fra Schothorst Feed Research i Nederland som har stor utbredelse i hele verden. Basert på norske og internasjo­ nale forsøk gir det gode prognoser for hvordan drøvtyggerne vil respondere på ulike fôrrasjoner. Og så beregner programmet fôrkostnadene og det økonomiske resultatet melk minus inn­ kjøpt fôr. På Kraftfôrmøtet i Trondheim i september fikk Berit og 25 andre fagkonsulenter på drøv i Felleskjøpene presentert en ny og forbedret utgave av E-Dairy på en ny plattform utviklet av IT-avdelingen i Felleskjøpet Agri på bakgrunn av regnearkene som er brukt i 20 år. Berit, som planlegger fôring for rundt 80 melkeprodusenter hvert år, er fornøyd med å få en nettbasert versjon av programmet, som alltid er oppdatert med det siste av priser, og også kan lagre kundenes planer og analyser i skyen.

Utfordringer med lite grovfôr Vi blir med Randi og Berit inn i årets utfordringer, som på Kirkerud Søndre starta allerede med tørke i 2022, 40% færre fôrenheter enn i 2021 og ingen avlingsskadeerstatning på grunn av at Randi og Erlend driver intensiv gras­

LUFTIG FJØS: Nyfjøset fra 2018, som er bygget av Gråkjær med I-mek fra Felleskjøpet har god takhøyde og trefiberplater i taket som demper lyd.

«Jeg er veldig godt fornøyd med mine fôringsrådgivere, Berit Anveig Lund Ahlstrøm i Felleskjøpet og Ingun Helene Skauen Ruud i TINE.» Randi Liverud

NYTT FJØS: Kyrne på Kirkerud Søndre har tilgang til beite rett utenfor det nye robotfjøset fra 2018.

SAMVIRKE

#07 2023

15

KRAFTFÔR

MØTE OM NY FÔRPLAN: - Jeg har god støtte av Berit, sier melkebonde Randi Iren Liverud om salgs- og fagrådgiver Berit Anveig Lund Ahlstrøm i Felleskjøpet Agri.

produksjon og har avlinger som normalt ligger høyt over normtallene i Østfold.

Våren starta derfor med 120 innkjøpte rundballer. Randi reagerte derfor tidlig på årets tørkeproblemer, og var en av de første som tok kontakt med Berit i juni.

Da hadde også 25 dekar beite blitt snudd.

40 rundballer fra Rogaland ble redningen i sommer, i tillegg til tiltaksblandingen Formel Fiber Elite, som Randi brukte fra 6. juni. Randi kjøpte også 200 urea­ behandlede halmballer, men de er enda ikke tatt i bruk.

God grovfôrkvalitet Randi er med i TINE Grovfôrprogram, bruker Eana Skifte og slår graset etter varmesum. Selv om graset som ble presset i rundballer i sommer var lite i antall rundballer, hadde det

16

SAMVIRKE

#07 2023

over­raskende gode fôrenhetskonsentra­ sjoner, 0,97 og 0,93 Fem/kg i første og andre slåtten på tross av at graset stort sett hadde skutt, og hadde kommet langt i forhold til varmesummen. Innholdet av mineraler er gjennomgående lavt i prøvene, både kalsium, fosfor og natrium, og Berit anbefaler derfor fri tilgang til et allsidig tilskuddsfôr som Pluss Storfe i pulverform. Tredjeslåtten ble ferdig da vi var innom 15. september, og Berit og Randi vil ha en ny runde med planlegging når fôret er ensilert og analysert om rundt 6 uker.

Tre fôrplaner for ulike ytelser Dagens fôrplaner skal derfor gjelde ut oktober, og Berit lager tre fôrplaner til Randi. En for førstegangskalverne, som melker 7500 liter i året, er litt lettere

«Innholdet av mine­ raler er gjennom­ gående lavt i prøvene, både kalsium, fosfor og natrium, og Berit anbefaler derfor fri ­tilgang til et ­allsidig tilskuddsfôr som Pluss Storfe i pulver­ form.»

FÔRPLAN: I gruppa for kyr som melker 8 500 liter er det regnet med en fôrfaktor på 0,95 på grunn av lite grovfôr. Programmet beregner kraftfôrrasjoner med Formel Premium Normal for å dekke kyrnes energibehov gjennom laktasjonen, og så viser en serie grafer hvor godt totalrasjonen dekker kyrnes ulike behov.

Grafen til venstre viser at dekningen av aminosyrer absorbert i tarmen ligger 5 – 10 prosent over normen i EDairy gjennom hele laktasjonen. Grafen på midten viser at proteinbalansen i vomma ligger innenfor normen i EDairy gjennom hele laktasjonen. Mikrobene i vomma er sikret litt mer proteinbyggesteiner enn de har energi til. E-Strukto-grafen til høyre viser den totale belastningen av grovfôr og kraftfôr på vomma gjennom laktasjonen. Den er over minumum og ikke i nærheten av maksimalt anbefalt nivå. Det er derfor en rasjon man forventer vil fungere godt til mjølkeku. Kroner 25 465 er fôrkostnader pr. laktasjonsperiode inkl. grovfôr, ubehandlet halm og kraftfôr (pris pr. 15. august 2023).

«Fôrplanleggingsprogrammet som brukes av ­Felleskjøpets rådgivere, er utviklet i samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling. Det bygger på kunnskap og systemer fra Schothorst Feed Research i Nederland som har stor utbredelse i hele verden.»

og fortsatt vokser, en for kyr rundt 8500 liter og en for de over 9000 liter.

Fôrplanene tar utgangspunkt i for lite grovfôr. Maks en halv kilo luta halm pr. ku gir grovfôreffekt uten å oppta for mye plass i vomma, og maks 0,3 kg til de som melker 7500 liter. Randi har to kraftfôrsiloer til kyrne og tildeling av to slag kraftfôr både i VMSen og i kraftfôrautomaten. Dagens fôrplan er med Formel Solid og Formel Fiber Elite. Formel Solid er et melkedrivende kraftfôr og Formel Fiber Elite er laget for å kompensere for opptil 30% mindre grovfôr i fôrrasjonen. Berit lager en kraftfôrliste og blar videre til grafene som viser at rasjonen er innenfor norm gjennom hele laktasjonen, både for AAT, PBV, totalt protein, nedbrytbart protein, vombestandig protein, NDF, nedbrytbar

NDF, sukker, stivelse og glukogene næringsstoffer, som sier noe om hvor stor melkeytelse man kan forvente.

Grafen for «strukto», som sier mye om hvordan kua har det i magen, er bare så vidt på norm tidlig i laktasjonen, og Berit anbefaler at de ser litt nærmere på den.

Fôringsøkonomien er viktig Programmet regner ut at fôrkostnadene for denne rasjonen blir 24 320 kroner pr. årsku, melkeverdien blir 61 920, og melk minus kraftfôr blir 4,18 kr/liter melk.

Berits alternative fôrplan med Formel Premium Normal øker fôrkostnadene til 24 845 kr pr. årsku, men Randi fore­ trekker den likevel etter å ha sett på økte verdier for glukogene næringsstoffer, dvs. økt melkeproduksjon og grafen for «strukto» som viser at kua blir

bedre i magen. Et forsøk på å bytte ut Formel Fiber Elite med Formel Favør stopper på grunn av fare for løs mage.

For førstegangskalverne på 7500 liter er det vanskeligst å få planen til å gå opp.

Både Formel Solid og Formel Fiber Elite gir for lave glykogene verdier, og Berit anbefaler å bruke bare Formel Premium til disse og en kilo ekstra ut fra fôrplanen fram til 50 – 60 dager etter kalving.

- Jeg ser at det koster mye å produsere topp ytelse. Jeg følger med på laktasjons­ kurvene for å se om kyrne yter det de skal. Noen produserer veldig mye, og jeg tester dem av og til med å gi litt ekstra fôr og å se om de yter ekstra da, sier Randi, som er klar på at melka er viktigst. Oksene får halm og Formel Biff 6+ for å spare grovfôret til kyrne.

SAMVIRKE

#07 2023

17

KRAFTFÔR

Fôrutvikling for folkehelsa

– Produsenter i verdenstoppen og godt samarbeid med myndigheter og veterinærmiljøet gjør at norske forbrukere kan få trygg mat produsert med lite bruk av antibiotika, sier Gorm Sanson i Felleskjøpet Fôrutvikling, som også har vært en viktig bidragsyter til dette.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

en lave bruken av antibiotika i norsk husdyrhold er et resultat av et godt samarbeid mellom myndigheter, veterinærmiljøet og næringa. Fjørfeteamet hos Felleskjøpet Fôrutvikling har vært med på å finne råvarer og optimale løsninger for å erstatte medisinen i fôret, og de følger fortsatt opp dette arbeidet i nært samarbeid med produsentene. Gorm Sanson, spesialveterinær for dyrevelferd og dyrehelse i Felleskjøpet, peker på NORM-VET 2022-rapporten, som kom i september 2023. Den viser rekordlavt bruk av antibiotika og lite problem med resistens.

Det er Veterinærinstituttet som over­våker forekomsten av antibiotika­ resistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler på oppdrag fra Mattilsynet. Norge har lave forekomster av multiresistente bakterier, som har motstandskraft mot tre eller flere antibakterielle klasser. Det skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier.

Det viser rapporten, som omfatter en lang rekke programmer, bl.a. MRSAovervåkning hos svin og overvåkningen av salmonella, som norske husdyr er tilnærmet fri for, mye på grunn av krav om varmebehandlet kraftfôr.

Halvering av antibiotikabruken siden 1995 I 2022 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til landdyr totalt 4 623 kg, som er 257 kg lavere enn i 2021

18

SAMVIRKE

#07 2023

EN GOD START: Gode miljøtiltak og bedre fôr er blant tiltakene som har gjort det mulig å redusere behovet for antibiotika i norsk fjørfenæring.

og en halvering siden 1995. Salget av antibiotika til flokkbehandling er fortsatt lavt; i 2022 representerte salg av slike preparater bare 2,7 prosent av totalsalget til matproduserende landdyr, inkludert hest. Salget til oppdrettsfisk er også svært lite, bare 425 kg i 2022, en nedgang på over 99 prosent siden 1987!

Til folk har nedgangen vært 25 prosent siden 2012, og forbruket var i 2022 nede i 12,7 definerte døgndoser pr. 1000

innbyggere per døgn. I stor grad blir smalspektrede penicilliner foretrukket for å bidra til å unngå multiresistente bakterier.

Næringa følger råd fra Det Europeiske legemiddelbyrået om å unngå bruken av kinoloner, en type antibiotika som blant annet brukes mot urinveisinfeksjoner hos mennesker. Salget av kinoloner utgjorde en svært liten andel (0,8 prosent) av totalsalget av veterinære

antibakterielle midler til dyr i Norge i 2022, og hovedparten brukes til oppdrettsfisk.

Norge bruker minst antibiotika til dyr i Europa Det norske forbruket av antibiotika til dyr er en 34-del av gjennomsnittet i Europa. Totalforbruket av antibiotika brukt i europeisk veterinærmedisin hovedsakelig til matproduserende dyr var 5 219,6 tonn aktivt stoff i 2021. Det viser den siste ESVAC-rapporten fra november 2022. Her var det norske salget oppgitt til 5,5 tonn, mens Spania topper statistikken med 1 296,5 tonn.

EU har en målsetning om å redusere bruken av antibiotika med 50 prosent fra 2018 til 2030, og statistikken viser at medlemsstatene pr. 2021 har oppnådd en tredel av denne reduksjonen. For å sammenligne bruken av antibiotika mellom land bruker EU PCU, en ­populasjonskorrigerende enhet, som er lik en kg levende dyr fra et mat­ produserende dyr eller en fisk. I Norge ble det i 2021 brukt 2,5 mg antibiotika/ PCU, mens det tilsvarende i EU var 84,4 mg/PCU. Høyest i EU var Kypros med 296,4 mg/PCU. Utfasing av Narasin i 2015 og 2016 Narasin som forebygging av koksidier, encellede tarmparasitter som er årsaken til sykdommen nekrotisk enteritt, ble gradvis faset ut som fôrtilsetning til norsk slaktekylling i perioden februar 2015 til juni 2016. Målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, var å fase ut Narasin uten å bruke mer medisin og uten å gå på bekostning av dyrehelse eller dyrevelferd.

I stedet for narasin brukes nå vaksine.

Kyllingen sprayes med vaksinen på klekkeriet, og kyllingen får den i seg når den plukker på egne og andre kyllingers fjærdrakt. I tillegg ble rutinene for vask og desinfeksjon mellom innsett forsterket.

Utfasingen var vellykket, og man fikk ingen økning av nekrotisk enteritt hos slaktekylling. Fra å bruke 14 409 kg Narasin fôrbyggende i fôr i 2014 ble forbruket redusert til 52 kg i 2018, og da brukt som medisin i besetninger mot nekrotisk enteritt. Svært få kyllingflok­ ker ble behandlet med antibiotika mot nekrotisk enteritt i perioden 2013–2022.

Andre nyttige stoffer i fôret virker forebyggende I en studie utført av Veterinærinstituttet i samarbeid med Nortura, Animalia, Felleskjøpet og resten av fôrindustrien viste at andre stoffer kunne erstatte den

Norge Island Sverige Finland Litauen Latvia Luxembourg Storbritannia Slovenia Sveits Danmark Østerike Slovakia Irland Estland Nederland Tsjekkia Frankrike Romania Kroatia Tyskland Belgia Hellas Malta Bulgaria Portugal Ungarn Spania Italia Polen Kypros

2,5 3,6 10,9 17,0 20,3 25,5 27,1 28,3 31,8 32,0 33,4 41,3 41,7 42,4 46,6 47,6 50,0 51,7 59,0 62,7 73,2

MG ANTIBIOTIKA PR. KG PRODUSERT KJØTT I EU/EØS (PCU) I 2021

95,3 108,8 110,5 124,5 149,9 155,6 157,2 173,5 175,5 0

50

100

150

200

296,5 250

300

STORE FORSKJELLER: Kypros hadde høyest forbruk av antibiotika per produsert enhet, mens den største bruken av antibiotika var i Spania med 1296,5 tonn siden de også hadde den høyeste animalske produksjonen på 8 245 tusen tonn. Norge hadde til sammenligning en animalsk produksjon på 2196,9 tusen tonn inkludert fiskeoppdrett. Kilde: European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC).

gunstige forebyggende effekten narasin hadde mot bakterieinfeksjoner. Dette er aktive komponenter kategorisert som probiotika, prebiotika, fytogene og/eller organiske syrer. Gode effekter hadde et probiotisk fôrtilsetningsstoff basert på bakterien Bacillus subtilis, og en kombi­ nasjon av gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae med pro­duktet Presan FY®, som består av fettsyrer og en fenol­ forbindelse. Andre stoffer som har vært interessante er gurkemeie, chili, eteriske oljer og organiske syrer.

Totalt sett viste studien at forskjellige klasser av fôrtilsetningsstoffer hadde betydelig gunstig effekt under deler av oppdrettets faser og ved spesifikke ­resultatmål. Resultater fra studien viste også at man kan optimalisere kombi­ nasjoner av ulike fôrtilsetningsstoffer for å forebygge sykdom i slaktekylling-­ oppdrettet uten bruk av antibiotika.

Utfasing av Monensin i 2021 Monensin ble fortsatt brukt mot koksidier hos kalkun, da man ikke

hadde noen vaksine, i motsetning til hos slaktekylling. Forbruket av Monensin var rundt 900 kg i året i perioden 2008 – 2018.

50 feltforsøk gjort hos kunder av Felleskjøpet viste at kalkun også kunne klare seg uten antiparasittmidlet. Spesielt når kalkunen ble fôret med musli og knust fôr, som den brukte ­lengre tid på å spise. For da spiste kalkun­en mindre strø, som ofte inneholder smitte.

Optimalt miljø bidro også til å holde smitten nede. Det omfattet gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon, fokus på å holde strøet tørt og fint, bruk av kråsstein for å stimulere fordøyelsen og sysselsettingstiltak for kalkunene slik som hakkesteiner, kråsstein, lucernehøy og tilførsel av nytt strø.

– Fagfolk sa at det var umulig å klare seg uten antibiotika og parasittmidler i konvensjonell kalkunproduksjon, men norske kalkunprodusenter fikk det til, for de er i verdenstoppen, sier Gorm Sanson.

SAMVIRKE

#07 2023

19

KRAFTFÔR

Norsk fjørfefôr i framtida H Kan norsk fjørfefôr bli mer norsk ved at maritim sektor blir mer bærekraftig?

Kunnskaper, enzymer og næringspolitikk har betydning for råvarene i norsk fjørfefôr i tida framover.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Kari Ljøkjel

øna, kyllingen og kalkunen trenger karbohydrater, fett, proteiner, mineraler, vitaminer, fiber, vann og stein til kråsen. Fôret kan settes sammen på mange måter, og Felleskjøpets eksperter på fôr og fôring hos Felleskjøpet Fôrutvikling ser på mange ulike råvarer som kan tilfredsstille ønsker om gode og rimelige fôr med en høy andel norske råvarer.

Felles for disse råvarene er at det trengs en kombinasjon av forretningsutvikling, fôrfaglig og næringspolitisk arbeid for å komme i mål. Og målet er alltid god økonomi for bonden.

Vi mangler proteinråvarer Franciska Steinhoff, utviklingssjef for fjørfefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling, har store forventninger til prosjektene der man tester om det er mulig å utvikle kyllingfôr som i stor grad baserer seg på norske kornråvarer.

Mye verdifullt fiskeråstoff blir dumpa Algekalk fra Risøyrenna utenfor Andøya ble i fjor tatt i bruk som bufferstoff i Felleskjøpets fôr til drøvtyggere. Da var Felleskjøpet Fôrutvikling aktivt med.

Aktuelle råvarer fra havet kan i tillegg til disse mineralske også være både vegetabilske og animalske. Da peker avskjær fra fiskeindustrien seg spesielt ut. I produksjonen av laks og hvit fisk er det henholdsvis ca. 30 og 40 prosent avskjær. I bruken av flytende råvarer fra fiskeindustrien er det utfordringer knyttet til holdbarhet og tørkekostnader, om råvarene kan syrnes eller om de må tørkes ned. Men mulighetene er også store. Mer fisk i fôret gir rom for mer norsk korn, siden proteinene i fisken har en sammensetning av aminosyrer som passer bedre til fjørfe og andre husdyr enn proteiner fra raps eller soya.

– Kun seks prosent av proteinråvarer i kraftfôr til fjørfe i Norge er norske. Til sammenlikning er dekningen 75 prosent når det gjelder korn og karbohydrater.

Mye av dagens fjørfeforskning dreier seg derfor om å finne gode proteinalterna­ tiver, påpeker Steinhoff og legger til at

Mengdene av dette råstoffet er store, men usikre, siden en stor grad av foredlingen foregår til havs, og både avskjær og mindreverdig fangst blir dumpa. Gorm Sanson mener det er snakk om fra 150 000 tonn, og kanskje så mye som en million tonn interessant

Viktig ­fagmiljø 20

SAMVIRKE

#07 2023

bygg har fått et ufortjent dårlig rykte i fjørfemiljøet.

Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr. Selskapet ble etablert i 1992, og det har levert produktutvikling og innovasjoner til Felleskjøpene og norsk landbruk i 30 år. FKF bidrar til at forskningsresultater raskt kommer bøndene til nytte.

råstoff som ikke blir utnytta. Bruken av råstoff fra fiskeindustrien omfattes både av forbudet mot bruk av kjøttbeinmel i drøvtyggerfôr, som gjør logistikken i fôrfabrikkene vanskeligere, og kvote­ regelverket i fiskeindustrien, som burde vært endra for å ta vare på mat- og fôrressursene og unngå dumping på havet.

Kjøttbeinmjølet må diskuteres Gorm Sanson er opptatt av at husdyr­ produksjonene går glipp av store og verdifulle fôrressurser på grunn av at restriksjonene rundt bruk av kjøttbeinmel er altfor strenge. Han sammenligner risikovurderingene rundt korona og økonomiske konsekvenser med ca. 18 millioner døde i verden med totalt 233 dødsfall etter kugalskapen i Storbritannia på slutten av 80-tallet.

– Den største verdien ligger i kjøtt­ beinmjøl fra drøvtyggere, som utgjør det største volumet. Vi kan bruke kjøttbein­ mjøl fra gris og fjørfe, så lenge man holder artsbarrieren, og ikke fôrer gris med gris og kylling med kylling. Men her er grenseverdiene for hvor mye feil DNA det kan være i ferdig fôr så strenge og praktiseringen av regelverket slik at det ikke er forenelig med rutinene i en kraftfôrfabrikk, sier han og viser til reglene for destruksjonsfett, hvor grenseverdier og praktisering er mer fornuftige.

Insekter og gjær kan produsere verdifullt protein Gjennom Foods of Norway er det vist at insekter og gjær kan produsere verdifullt protein. Soldatfluelarver kan produsere mye protein på verdiløst matavfall og kompost. Men lovverket fra EU vil definere disse insektene som husdyr, og de må da ha fullverdige fôrråvarer som i stor grad konkurrerer med råvarer til husdyrfôret. Samme krav stilles det ikke til gjærceller, som kan produsere protein på grunnlag av karbohydrater

• Felleskjøpet var først i Norge med bruk av organiske syrer i svinefôr.

• Felleskjøpet bidro sterkt til vellykket utfasing av koksidiostatika i norsk slaktekyllingproduksjon, her er Norge sin tilnærming fremdeles unik i verden.

• Felleskjøpet har vært og er en pioner på bruk av enzymer og aminosyrer.

I 2021 har Felleskjøpet Fôrutvikling testa ut et nytt fôrtilskudd som er forventa å bli kommersielt tilgjengelig etter hvert. Tilskuddet kan gi økt plass for norsk korn og redusere behovet for importert protein.

GÅR I DYBDEN: Utviklingssjef fjørfe Franciska Steinhoff, spesialveterinær Gorm Sanson og produkt­ utvikler Ana Cruz tenker maritimt, men de bruker ikke ubåten i bakgrunnen når de går i dybden på norsk fjørfefôr.

fra skogen. Felleskjøpet Fôrutvikling har vært involvert i utprøvingen av råstoffet, som har vist gode resultater på smågris. Men hittil har ikke økonomien i bioreaktorene vært gode nok til at man har kunnet realisere et prosjekt.

Enzymer gir plass til bygg i fjørfefôret Fjørfe har en kortere fordøyelseskanal enn gris og drøvtyggere, og de har derfor nytte av råvarer med god fordøyelighet, som norsk fôrhvete og importert mais.

Det brukes mye havre i mange ulike fjørfefôr, men bygg har tradisjonelt vært mindre brukt. Flere feltforsøk med bygg i fjørfefôret som Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført i samar­ beid med NMBU på Ås har vist at bygg

• Felleskjøpet lanserte Formel Profet som var et sterkt bidrag til at smør­ krisa i 2011 kunne avblåses.

• Felleskjøpet har utviklet Champion Gull til hest – et fôr for prestasjonshest basert på unik produksjonsprosess.

• I Labb hundefôr ble det i 2020 tatt i bruk nye råvarer basert på restråstoff fra kylling og eggeskall som mineralkilde.

Felleskjøpet Fôrutvikling er en attraktiv og aktiv samarbeidspartner i veldig mange forskningsprosjekt. Vår kompetanse bidrar til at forskning blir

også gir gode resultater på slaktekylling.

Enzymer tilsatt fôret gjør at stivelse og andre karbohydrater som fiberfrak­ sjonen brytes ned i løpet av normal tid.

Bygg er aktuelt fordi at bedre avlinger og enkel dyrking har gjort at mange kornprodusenter velger å produsere bygg i stedet av fôrhvete og havre. Økt norsk andel av norsk korn gir også en mulighet til å redusere CO2-avtrykket i fjørfeproduksjonen.

Felleskjøpet Fôrutvikling har tidligere introdusert enzymet fytase i kraftfôr til enmaga dyr for å øke utnyttelsen av fosfor i råvarene og redusere behovet for tilsetting av fosfor fra ikke fornybare kilder.

næringsretta og at kunnskap raskt kan settes ut i livet.

Selskapet har tilhold i Trondheim og er samlokalisert med Felleskjøpet Agri sin kraftfôrfabrikk på Skansen.

Felleskjøpet Fôrutvikling er eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med eierne og med ulike kunnskapsmiljø i Norge og Europa.

Leverandører av tilskuddsfôr og råvarer generelt er også viktige samarbeids­ partnere i Felleskjøpets utviklingsarbeid på kraftfôr.

SAMVIRKE

#07 2023

21

GRIS

Er det best å være røff eller kvikk?

KVIKK ELLER RØFF? Å tilpasse smågrisfôret til miljøet kan være en god strategi.

Det kommer an på. Miljøet er i tillegg til fôret avgjørende for oppvekst­forholdene til verdens beste gris. Den vokser raskest med Format Kvikk når forholdene er optimale.

Format Røff gir bedre vekstforhold i besetninger med utfordringer rundt avvenning.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

N

orsk gris er i verdenstoppen både når det gjelder avlsmateriale og svineavlere.

Det kan man lese ut av statistikkene fra InGris og se på Norsvins kåringer av beste besetning innen ulike kategorier. Flere og flere svineholdere går også over til SPF, spesifikk patogenfri gris, som ikke blir hemmet i veksten av spesifiserte sykdommer.

22

SAMVIRKE

#07 2023

Kvikk til de kvikkeste Format Kvikk er førstevalget i beset­ ninger der helse- og miljøforholdene er gode. Format Kvikk 1 har et høyt innhold av godt fordøyelig protein og energi som tilrettelegger for høy tilvekst og den beste fôrutnyttelsen. Kvikk 1 kan brukes som enhetsfôr eller som fase-1 fôr ved fasefôring av smågrisene, og det kan også brukes etter Format Melkestart.

Røff når det trengs Det kan være ulike grunner til at enkelte besetninger har utfordringer rundt avvenning, selv om drifta ellers er god. Gamle hus som ikke er optimale for dagens griser kan være kostbare

å skifte ut. Å sanere for sykdommer for å oppnå SPF-status er også en stor investering for mange. Format Røff har en sammensetning som er skånsom for smågrisen. Den er tilpasset besetninger som har utfordringer rundt avvenning og kan brukes i hele smågrisperioden.

Format Røff, som erstatter tidligere Format Robust, har lett fordøyelig protein, optimal fiberkvalitet og den er tilsatt probiotika.

Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr til din besetning. Les også om Tore Johan Sandvik på Jøa, som bruker Format Røff for å unngå smågrisdiare.

GRIS

NY SLAKTEGRISAVDELING: Tore Johan Sandvik har bygget romslig med plass til 12 slaktegriser i hver binge, våtfôring og kameraveiing for å kontrollere tilvekst og slaktevekter. Ulrikke Marie Kristiansen Skevik er hans fôringsrådgiver i Felleskjøpet.

Bedre velferd for folk og dyr i nytt bygg JØA: Nytt slaktegrisbygg hjelper, men Tore Johan Sandvik (55) vil også gjerne bygge nytt for smågrisproduksjonen for å få til en overgang fra tre til sju ukers puljedrift, mindre stress og mer lønnsom fôring.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SAMVIRKE

#07 2023

23

GRIS

TIDLIG TILVENNING: – Det er viktig at smågrisen blir vant til kraftfôr tidlig. Derfor blander jeg Format Melkestart sammen med Pluss Smågristorv slik at de kommer i gang med å spise kraftfôr, sier Tore Johan Sandvik.

«Det er viktig at Felleskjøpet er med som en seriøs ­aktør på innendørs­ mekani­sering. Det ­virker ­pris­dempende i ­markedet.»

Tore Johan Sandvik Bonde

D

et har vært en voldsom effektivisering i svineholdet siden Tore Johan Sandvik måtte få fri etter rekrutt­ skolen for å ta over drifta på gården Vestre Steine på øya Jøa i Namsos kommune som 23-åring i 1991.

– I løpet av få år har antallet avvente smågris pr. årspurke økt fra 22 til 32.

Husa passer ikke lenger til produk­ sjonen, svarer Tore på spørsmål om hvorfor han bygger. Tore skryter også av purkene han kjøper fra Arnstein Røli på Høylandet. – De holder nesten for lenge, smiler han.

Ny slaktegrisavdeling – Etter hvert begynte grisefjøset å bli gammelt og utdatert, innredninga var slitt, bingene var for små for dagens kullstørrelse, og det var vanskelig å

24

SAMVIRKE

#07 2023

opprettholde dyrevelferdskrava i det bygget samtidig som man opprettholdt produksjonen. Derfor bygget vi et nytt, stort og romslig slaktegrishus, hvor det er enklere å ha god velferd både for gris og for folk, sier Tore Sandvik.

Han ønsker seg også en egen bedek­ nings­avdeling, hvor det blir enklere å håndtere de 300 kg tunge purkene, som han ser for seg som et mulig HMS-problem etter hvert som han blir eldre. HMS er også viktig for å få tak i habile arbeidsfolk, sier han, og viser til at polakkene har reist hjem, mens sønnen har fått godt betalt jobb i oppdretts­ næringa. Selv er Tore heltidsbonde med korn, skog og snøbrøyting utenom grisen og oppfôring av okser. Kona jobber 85% utenom og er med i fjøset av og til.

Søker om støtte til smågrisavdeling – Den gamle slaktegrisavdelinga står tom. Der har jeg planlagt å få bygget en ny smågrisavdeling og bedeknings­ avdeling og i tillegg ominnreda fødeavdelingen med større og romsligere fødebinger og delt inn fjøset for å skifte fra tre til sju ukers puljedrift. Treukers puljedrift, som jeg har i dag, er arbeids­ krevende, og man får ikke vasket og tørket hele avdelingene skikkelig mellom innsettene. Målet er sju ukers puljedrift, der en får vasket ned og tørket rommene mellom hvert innsett, sier Tore Sandvik.

Han har søkt Innovasjon Norge om tilskudd til nybygget.

– Det ble for kostbart å bygge helt nytt grisehus til hele produksjonen. Vi måtte derfor nedskalere og bygge ny slaktegrisavdeling på 700 kvadratmeter med to rom, forteller Tore. Som tidligere

NYTT VÅTFÔRINGSANLEGG: - Hele det nye anlegget, som også er fra Felleskjøpet, henger i taket, mens blandetanken og omrøreren fra 1998 fortsatt går godt, forteller Tore Johan Sandvik. Smågrisen får tørrfôr.

tillitsvalgt i Felleskjøpet, og nå medlem av referansegruppen for innendørs­ mekanisering, er han godt fornøyd med å ha fått levert innredninger fra Felleskjøpet. – Det er viktig at Felleskjøpet er med som en seriøs aktør på innendørsmekanisering. Det virker prisdempende i markedet. Det er også flott at innendørsmekanisering har fått en sjef som kjenner næringa så godt som Stig Atle Viken gjør, skryter Tore.

Fra tre til sju ukers puljedrift Planen for smågrisavdelinga er å skifte ut innredninga og få til 15 fødebinger slik at Tore har nok fødebinger til 7-ukers puljer. Han vil da få 15 kull som han kan ta videre til neste avdeling med 15 smågrisbinger, vaske ned og flytte videre fra smågrisbingene og inn i det nye slaktegrisfjøset, som da bare får en generasjon i hvert rom.

Bedre økonomi med mindre smittepress Sandvik har en god sykdomsstatus i besetningen, men treukers puljedrift gir ikke god nok sikkerhet mot infeksjoner og diare, og han tør derfor ikke bruke det mest proteinrike smågrisfôret, Format Kvikk 1, som er tilpasset de beste besetningene. Slaktegrisen får Format Vekst 110 og 130.

– Smågrisfasen er så viktig for å få raskt voksende gris, og jeg tar ikke sjansen på kuring hos smågrisen, sier Tore, som derfor har brukt Format Robust med noe lavere proteininnhold og råvarer som reduserer risikoen for avvenningsdiaré.

Format Robust har i høst blitt erstattet av Format Røff, og Tore synes det nye fôret, som han har brukt opp et lass av, virker lovende. Tilveksten er god, og smågrisene har holdt seg friske og fine, noe som også gir dem god vekstkraft

også videre i slaktegrisperioden.

For å få smågrisen til å venne seg til kraftfôr tidlig, gir Tore Format Melkestart og Pluss Smågristorv i noen krukker fram til en uke før avvenning.

Smågrisfôret gir han tidlig i automat etter anbefaling fra Ulrikke Marie Kristiansen Skevik, som er salgs- og fagkonsulent på svin i Felleskjøpet Agri.

– Du vil få bedre tilvekst på grisen med 7-ukers puljer og mindre smitte­ press. Da kan du bytte ut Format Røff med Format Kvikk 1, som er førstevalget i besetninger der helse- og miljø­ forholdene er gode. Format Kvikk 1 har et høyt innhold av godt fordøyelig protein og energi som tilrettelegger for høy tilvekst og den beste fôrutnyttelsen, sier Ulrikke.

SAMVIRKE

#07 2023

25

IMEK

Nytt fjøs, ny robot, ny hverdag – Overgangen var fra å legge seg stiv og støl i kroppen hver kveld til å ha en mye mer behagelig hverdag.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et sier Ola Grafsrønningen (31) etter å ha flyttet inn i nytt fjøs med VMS™ V310 melkerobot. Ola er fjerde generasjon på gården Lillegraf i Hernes utenfor Elverum som han overtok i 2020. Da hadde han også planene klare for å bytte ut det gamle båsfjøset fra slutten av 1970-tallet med nytt løsdriftsfjøs og melkerobot. Etter en byggeprosess med betydelig egeninnsats, kunne han ta i bruk det nye fjøset i mai 2021.

– Det var liksom enten eller. Gamlefjøset var slitent og jeg valgte å bygge og satse.

Jeg har alltid hatt interesse og lyst til å drive med melk. Dette er selvbestemt, fastslår han.

Grafsrønningen har utvidet melke­ produksjonen fra 150 til 400 tonn, i første omgang gjennom kvoteleie. Selv om melka har hovedfokus, har han foreløpig også beholdt ammekubeset­ ningen på gården med 35 charolaiskuer.

Bedre drift Foruten en bedre arbeidssituasjon med mindre fysisk arbeid, gir melkeroboten helt andre muligheter enn det gamle båsfjøset.

– Tida jeg bruker i fjøset er den samme, men minutter per dyr er betraktelig færre. Du får også mye bedre overblikk over drifta og mer solid drift, under­ streker Grafsrønningen.

– Drifta har egentlig gått smertefritt fra første dag med roboten. Etter å ha «løftet» kuer inn i roboten et par dager, gikk det seg til. Det har vært over­ raskende lite behov for å utrangere dyr,

26

SAMVIRKE

#07 2023

PÅLITELIG: – Jeg synes vi har lykkes bra med å treffe brunst og inseminering. Veterinæren som inseminerer her, sier RePro har vist seg å være svært pålitelig, sier Grafsrønningen.

mindre enn jeg hadde trodd, forteller han.

og drektighet og holdvurderingskamera i tilknytning til roboten.

– Det jeg liker aller best, er hvor enkelt det har vært å komme i gang med kuer eller kviger som ikke har vært melket i roboten før. Det er bare å få dem inn, så gjør roboten alt selv. Jeg kan styre fôrkrybba og stengselet bak, så dyra blir «låst». Når du har gjort det et par ganger står de rolig. Roboten har et veldig fint påsett. Armen finner fram uten opplæring. Det har fungert ypperlig, sier Grafsrønningen.

– Jeg oppdager brunst tidlig og kan sørge for å ha kua klar til riktig inseminerings­ tidspunkt. Jeg oppdager også stille brunst, unormal brunst og cyster på et tidlig stadium, og kan få kuene raskt inn i riktig syklus igjen. RePro gir sikre indikasjoner om når toppbrunsten er, og jeg synes vi har lykkes bra med å treffe brunst og inseminering. Veterinæren som inseminerer her, sier RePro har vist seg å være svært pålitelig, sier Grafsrønningen.

Pålitelig RePro Grafsrønningen har både DeLavals RePro-system for registrering av brunst

Det samme er drektighetskontrollen som RePro utfører.

TIDSBRUK: Ola Grafsrønningen sier han bruker like mye tid i fjøset, men færre minutter per dyr, med melkerobot og nytt fjøs.

– Den er også et stort pluss. Jeg får kon­ statert drektighet via RePro'n og slipper utgifter til drektighetsundersøkelser.

Jeg kan følge med på utviklingen etter inseminering, enten mot drektighet, et eventuelt omløp eller abortvarsel. Ved abort kan jeg nå raskt få satt kua inn på inseminerings- og brunstlista igjen, sier Grafsrønningen.

Har justert kraftfôret Holdvurderingskameraet tar løpende film og bilder i 3D av kuene når de går inn i melkeroboten. Dette danner grunnlag for en kroppsindeks som er en god indikator på dyras helsetilstand, trivsel og produksjonsevne.

– Kameraet avslørte at jeg hadde for mange fete dyr, som indikerer litt for hard fôring. I båsfjøset holdt vi kraftfôrmengden litt for lenge, så kuene la på seg fram mot avsining. Nå stryper vi inn noe raskere på kraftfôret i slutten av laktasjonen. Det er bra både for dyrehelsa og lommeboka, konstaterer Grafsrønningen.

Han får hjelp av en TINE-rådgiver til å sette opp fôrplaner og styre fôringa, men på sikt ønsker han å gjøre mer av dette selv.

– Med holdvurderingskamera har det blitt noe omlegging. Nå justerer vi kraftfôrtildelingen nesten hele tiden, mens vi tidligere gjorde endringer 1-2 ganger i måneden. Det blir blant annet bedre oppfôring mot kalving, slik at dyra kommer raskere opp i produksjon etter kalving, sier Grafsrønningen.

Han bruker i dag bare ett kraftfôrslag, men har mulighet til å bruke to. Under planleggingen av nyfjøset ble det diskutert om han skulle ha en kraftfôr­ automat ute i fjøset i tillegg til fôringa i melkeroboten.

– Jeg er glad for at jeg satte inn en kraftfôrstasjon i fjøset. Det letter trykket i roboten, som først og fremst skal være en melkeplass og ingen fôringautomat, mener han.

God byggeprosess Grafsrønningen er selv tømrer og har også kjørt gravemaskin i anleggs­ bransjen. Han utførte alt grunnarbeid til fjøset selv, med god hjelp fra faren og kamerater. Gravingen startet i september 2020 og måneden etter begynte de å støpe. Overbygget ble påbegynt på nyåret 2021. TINE sto for hovedtegningen av fjøset. Deretter engasjerte Grafsrønningen Felleskjøpet og snekkerfirmaet han selv hadde arbeidet for.

– Jeg er veldig positiv til Felleskjøpet og DeLaval som samarbeidspartnere både under bygging og i ettertid. De har fulgt opp alt sammen. Jeg er rett og slett gørfornøyd, sier han.

FORNØYD: Grafsrønningen – og kuene i fjøset – er godt fornøyd med overgangen til melkerobot.

SATSER: – Jeg har alltid hatt interesse for og lyst til å drive med melk, så jeg valgte å bygge og satse, sier Ola Grafsrønningen.

– Felleskjøpet overtok og finjusterte tegningene fra TINE og la siste finpuss på løsningene. FK Bygg og i-mek-selgerne gjorde dette sammen, og alle mål og innredninger stemte fra første stund.

Jeg kjøpte bare byggesettet og fikk snekkerfirmaet til å sette opp bygget.

Alt passet rett inn, forteller han.

Terrenget var slik at han enten måtte fylle opp eller støpe kjeller under hele bygget. Han valgte det siste.

– Tyngdekraften vil for alltid være der, og jeg slipper å skru gjødseltrekk julaften eller 17. mai, sier han fornøyd.

GOD VELFERD: «Kløbørstene» er et av mange tiltak for god dyrevelferd i det nye fjøset.

Beiting – Hvordan har det gått å kombinere melkeroboten og beiting?

– Det var jeg fryktelig spent på, men det har gått overraskende greit. Jeg har rundt 25 mål inngjerdet beite inntil fjøset, hvor jeg har rug og raigras, samt noe eldre beite. Hvis jeg gir meg med ammeku, kan jeg få 30 mål til. Jeg bare tar opp døra, så går kuene ut av seg selv.

Det har fungert fra dag én, forteller Grafsrønningen.

Gården ligger i rovdyrsone. Alle dyra, inkludert charolais-besetningen, må derfor gå på inngjerdet innmarksbeite.

STORT DRIKKEKAR: Det store drikkekaret fungerer godt.

SAMVIRKE

#07 2023

27

JULEGAVETIPS

Slik blir bålpanna ­rentbrennende og røykfri

Julegavetips:

Rentbrennermodulen til 2290,Vil du beholde stativet og bytte selve panna også, kan du vurdere oppgraderingspakken Rein 60 til 3490,-.

Med enkle grep kan du ta bålkosen utendørs til nye høyder.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

F

elleskjøpet har solgt tusenvis av bålpanner fra velkjente Espegard siden disse kom på markedet for snart 20 år siden. Noen har kanskje nytt kosen rundt bålpanna gjennom flere år allerede. Nå har derimot produsenten fra Hallingdal lansert produkter som kan

28

SAMVIRKE

#07 2023

gjøre eldre bålpanner rentbrennende og nærmest røykfrie.

Espegard har designet løsninger som gjør det mulig å beholde den gamle bålpanna, og samtidig få rentbrennende og tilnærmet røykfri effekt. Vil du ta vare på hele bålpanna di, velger du den rimeligste løsningen og kjøper bare brennermodulen. Bålpanna di må være standardmodellen på 60 centimeter.

Modulen monteres enkelt i gryta på bålpanna, og gir vesentlig forbedring av bålet. Samtidig reduseres både røyk og lukt.

Vi testet med en 12 år gammel, godt brukt bålpanne. Med svært enkle grep

var rentbrennermodulen på plass. Vi merket raskt at det er lettere å tenne opp når det er større lufttilgang oppover. Det tok ikke lang tid før bålet brant nærmest uten røyk, og bålpanne ga mer varme enn tidligere. Bonusen er også at den gamle bålpanna nærmest fikk et nytt estetisk preg.

Vil du ha en enda bedre effekt, kan du beholde stativ og kjettinger, og heller bytte til Rentbrennende oppgraderingspakke 60. Denne har gryte med større luftehull, samt den større rentbrennermodulen. Her får du enda bedre lufttilførsel, og dermed en høyere effekt.

…og her er enda flere grønne julegavetips

Grensag

Ulltøy

Klær i god og varm ull er alltid en hit under juletreet. Felleskjøpets egen ullkolleksjon er laget av norske Aclima. Tynn ull i den beste kvaliteten, som hjelper deg å holde varmen. Ulltøyet finnes både til junior, dame og herre. Og det er selvsagt i grønt!

Denne har lenge vært en bestselger fra Felleskjøpet-butikkene. Den batteri­drevne grensaga fra Stihl har flere bruks­områder, og kan hjelpe med beskjæring av busker og trær, kapping av hage- og byggavfall og til forskjellige trearbeider. Høy skjæreeffekt og kraftfulle snitt. Saga kapper opptil 10 c­ entimeter tykke greiner, har hurtigstramming og stor beskyttelse, og leveres med veske, batteri og lader.

Pris: 1899,-

FK Vernebriller

Vi må ta vare på synet. Derfor er FK vernebrille blitt en selvsagt vare i bondens butikk. Våre vernerbriller er tuftet på kvalitet og sikkerhet. Her gir du bort uovertruffen beskyttelse mot støv, partikler, sprut og farlige lyskilder. Våre vernebriller er designet for å møte og overgå de strengeste standardene. Husk også at disse er viktige å ha på nyttårs­ aften når rakettene skal opp!

FK Vernebrille finnes i flere farger.

Pris: 99,-

Pris fra 479,-

Raggsokker

Den som har alt, har alltid behov for minst ett par raggsokker. Dette er ekstra tykke og varme sokker, ribbestrikket med 80% ull, og forsterket i både hæl og søm. Dette er en klassisk ullsokk, som kom til Felleskjøpets butikker tidligere i høst. Perfekt for lange turer, utearbeid og tøffe forhold.

Strikka lue

Hva med en nydelig grønn lue, med et diskret FK-merke? Denne har blitt en slager i Felleskjøpet-butikken, og brukes både av stor og liten. Et perfekt gavetips som hjelper til med å holde varmen. Lua har god passform, er i akrylstoff og passer alle.

Fuktighetsmåler for tre

Dette er den perfekte gave til den som jobber med ved og trevirke. Den batteridrevne fuktmåleren fra Stihl måler fuktigheten i fyringsved og annet trevirke, samt både gips og sement.

Den kan også benyttes til å måle omgivelsestemperaturer.

Pris: 299,-

Pris: 99,-

Pris: 129,-

Ullsåler

Hals

Felleskjøpets egen hals er selvsagt i grønt og gult, og er et av de mest anvendelige plaggene som finnes i butikkene våre. Kan brukes året rundt, og halsen er laget i hurtig­ tørkende materiale. Dette er også et gavetips som er prisgunstig.

Pris: 49,-

Dette er et produkt du kan være stolt av å gi bort. Ullsåler produsert i Telemark, og laget av ull fra den norske bonden. Ullsålene finnes fra størrelse 36 og oppover.

Pris: 119,-

Ryobi fettpresse

Dette er julegaven for den smørebevisste.

Den batteridrevne fettpistolen fra Ryobi hjelper med kjapp og enkel smøring av alle slags kjøretøy eller utstyr. Med slange på 76 centimeter og bryterstyrt pumpe kommer du til selv i vanskelige kriker og kroker. Det smarte designet beskytter munnstykket og koblingen fra å bli skadet. Fettpressa er en del av ONE+ -systemet til Ryobi, hvor samme batteri passer til et stort utvalg maskiner. Batteri og lader kjøpes separat (felleskjopet.no).

Pris: 2699,-

PS! Alle priser er med forbehold om prisendringer, samt forbehold om at varer kan bli utsolgt.

SAMVIRKE

#07 2023

29

DETALJHANDEL

Ny fjøsnisse­ brus tok av Med smak av bringe­ bær fra norske bønder lanserte Felleskjøpet fjøsnissebrus til jul.

Den var det mange som ville ha.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

D

enne jula skrives nemlig et nytt kapittel i Felleskjøpets satsing på mat under egen merkevare.

Fra tidligere er potetchips og havrebarer blitt udelte suksesser i Felleskjøpets over hundre butikker. I slutten av oktober kom den nye fjøsnissebrusen ut i samtlige Felleskjøpet-butikker.

– Mateventyret vårt har fått en svært god start med havrebar og chips. Nå håper vi smaken av julebrus lagd på råvarer fra norske bønder skal bli en tradisjon for mange, sier Trond Fidje, konserndirektør Detaljhandel Norden i Felleskjøpet Agri.

Begrenset opplag Smaken av fjøsnissebrus fra Felleskjøpet skal nemlig være smaken av solmodne bringebær fra norske bønder. Bærene ble fryst ned umiddelbart etter plukking. Nå før jul er de blitt tatt opp, kokt sammen med norsk honning og tappet på flaske.

Fjøsnissebrusen er laget på lisens fra Oppegård Brus, og produsert av Fjordfolk bryggeri i Sandefjord.

– Ettersom dette er første gang vi selger julebrus, vil det være et begrenset opplag som sendes ut til våre butikker, sier kategorisjef Maren Dahl i Felleskjøpet Agri.

30

SAMVIRKE

#07 2023

BRUS-NYHET: Felleskjøpets fjøsnissebrus fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i slutten av oktober.

Overbevist etter prøvesmaking Julebrus er for lengst blitt et særnorsk fenomen. De aller fleste av oss har en favoritt, og den skal enten være rød eller brun.

restaurantsortiment kom til salgs i utvalgte Felleskjøpet-butikker. Dette prosjektet har blitt jevnlig utvidet, og i dag selger 17 avdelinger kvalitetsvarer fra både Nortura og TINE.

– I Felleskjøpet er vi klare på at våre matprodukter skal være basert så mye som mulig på råvarer fra norske bønder.

Dermed falt vi raskt for oppskriften med norske bringebær, og vi ble bare mer overbevist etter prøvesmakingen, sier Maren Dahl.

Julebrusen er derimot å finne hos alle avdelingene til Felleskjøpet Agri, sammen med andre matvarer under egen merkevare.

Felleskjøpet har de siste årene sett en markant økning i populariteten til grønne klær. Felleskjøpet-capsen brukes både i fjøset og på festival. I år har både solbriller og vernebriller i Felleskjøpetprofil nærmest flydd ut av butikkene.

Flere matnyheter I mars 2021 startet Felleskjøpet og Nortura et pilotprosjekt hvor kvalitetsmat fra Norturas hotell- og

– Vi startet med havrebarer og potetchips i fjor. Nå har vi utvidet med julebrusen.

I løpet av de nærmeste månedene vil det komme mange ­spennende lanseringer i denne ­kategorien, sier kategorisjef Maren Dahl.

Flaskene med fjøsnissebrus ble enormt populære. I løpet av kort tid var halve opplaget borte. Da Samvirke gikk i trykken så vi at stadig flere butikker ble utsolgt. På felleskjopet.no kan du se hvilke butikker som eventuelt har igjen på lager.

NY BONDE

SJEKKLISTE FOR DEG SOM NY BONDE Som ny bonde er det mye du skal forholde deg til i oppstartsfasen.

Det er ikke alltid like lett å få oversikten over alle registreringer.

Med denne sjekklista ønsker vi å gjøre det lettere for deg som ny bonde.

Søk Brønnøysundregistret om organisasjonsnummer på foretaket i god tid. Du kan angi overtakelsesdato frem i tid.

Søk kundekonto i Felleskjøpet.

Du trenger: Org.nr, mobilnr, bankkontonr, e-post.

Når du har kundekonto, kan du søke medlemskap eller overta medlemskap ved generasjonsskifte. Søknadsskjema og info om medlemsfordeler som Agrol, etableringstilskudd med mer finner du på www.felleskjopet.no/medlem Bestillinger og endringer i kundeforholdet: Når du har kundekonto kan du opprette deg en bruker på Min Gård. Påse at opplysninger er riktige før du bestiller. Gå inn på mingard.felleskjopet.no Siloinformasjon: Ved eierskifte bestilles ny silomerking med riktig navn til kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Produsentnummer søkes på ditt lokale Landbrukskontor.

Informasjon finner du i Produsentregisteret.

Skal du levere korn eller er berettiget stedsfrakttilskudd, må ­produsentnummeret meddeles Felleskjøpet.

Autorisasjon for kjøp av gjødsel fås på lokal Felleskjøpavdeling eller på ditt lokale landbrukskontor.

Plantevernsertifikat og gnagerbevis utstedes av Mattilsynet etter godkjent kurs.

De fleste aktiviteter foregår ute i lokalmiljøet. Der vil du også finne din lokale salgskonsulent som kan rådgi ved generasjonsskifter og nyetableringer.

Trenger du hjelp tar du kontakt på: Telefon: 72 50 50 50 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no www.felleskjopet.no/kontakt-oss

SAMVIRKE

#07 2023

31

MEDLEM

Eierne viktige –J i tøffe tider Når både eierne og Felleskjøpet opplever tøffe tider og et marked i stadig endring, er det enda viktigere at de tillitsvalgte er aktivt involvert i tilpasningene og omstillingene som kreves. Det understreker konserndirektør medlem, Vegard Braate.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

32

SAMVIRKE

#07 2023

obben årsmøte­ utsendingene og andre tillitsvalgte gjør er viktig for eierdemokratiet i Felleskjøpet. Eierne legger føringene for Felleskjøpets strategi og er med på å bestemme retning og fremtid for selskapet. I Felleskjøpet har vi organisert oss slik at de lokale tillitsvalgte – årsmøteutsendingene – skal ha stor påvirkning på selskapet.

Gjennom årsmøteutsendingene går det en direktelinje fra kretsen inn i organisa­ sjonen, og tilbakemeldingene er at det er kort vei fra eier til ledelse og styre, sier Braate.

Valgkomiteer: Start nå!

For å ta vare på styrken i denne organi­ seringen og demokratiet i Felleskjøpet, understreker Braate at man er avhengig av at de lokale valgkomiteene finner engasjerte og kompetente tillitsvalgte som er opptatt av selskapet. Han oppfordrer derfor de lokale valg­

FINN DE GODE! Direktør for medlems­ organisasjonen, Vegard Braate, sier de lokale valgkomiteene har en svært viktig oppgave med å finne dyktige og engasjerte årsmøteutsendinger. – Det er avgjørende for å sikre en utvikling av Felleskjøpet på eiernes premisser, sier han.

«Valgkomitearbeidet er en viktig jobb, og erfaringene er at de som starter tidlig, ­finner gode kandi­ dater.»

Vegard Braate Konserndirektør medlem

komiteene til å starte tidlig med å finne årsmøteutsendinger fra kretsen. Braate viser for øvrig til at de tillitsvalgte er ambassadører for Felleskjøpet og at det er naturlig at de gjør sine hovedinnkjøp og har betydelig samhandling med selskapet.

– Valgkomitearbeidet er en viktig jobb, og erfaringene er at de som starter tidlig, finner gode kandidater.

Så opp­fordringen er å sette i gang. Et godt mål kan være å ha kandidatene på plass rundt årsskiftet, sier han.

Valg av årsmøteutsendinger og de andre funksjonene i kretsene skjer på eiermøtene i februar og mars. Nyvalgte utsendinger deltar på sitt første årsmøte i april samme år. Årsmøteutsendingene har sentrale oppgaver gjennom hele året. De er bindeleddet mellom den kommersielle driften og eierne lokalt og regionalt. Her

står de midt i en toveiskommunikasjon, valgt av eierne for å bringe deres behov og synspunkter innover i organisa­ sjonen, men også å forklare selskapets utfordringer og valg av løsninger utover i organisasjonen.

Omstillinger på gang Braate legger ikke skjul på at også Felleskjøpets situasjon nå preges av økte priser og kostnader, renteøkning, krevende tider for bøndene og redusert kjøpekraft hos forbrukerne.

– Vi står foran behov for tilpasning og omstillinger, sier han.

– Det er viktig for oss å legge opp til at årsmøteutsendingene møtes på tvers av regioner og landsdeler. Det er store forskjeller på behov og ønsker både innenfor og mellom ulike områder og produksjoner. Felleskjøpet er til for bøndene i hele landet, og når vi møtes, får eksempelvis årsmøteutsendingene

på Vestlandet innsikt i hva kollegene i Innlandet er opptatt av, og vice versa.

Alle kan få et helhetlig bilde av pro­ blemstillinger og muligheter, poengterer Braate.

Endringer i kraftfôrproduksjonen Braate trekker fram endringer i industri­ strukturen som en typisk sak hvor de tillitsvalgte er involvert.

– Ved for eksempel nedleggingen av kraftfôrproduksjonen i Florø og på Bergneset var vi tidlig i prosessen i tett dialog med årsmøteutsendingene. Når vi gjør slike store endringer er det viktig for oss å ha med årsmøteutsendingene.

De har god innsikt i markedet og kan gi råd om løsninger og gjennomføring av effektiviseringstiltak. Samtidig får også årsmøteutsendingene større innsikt og kan forklare bakgrunnen for endringer og skape forståelse blant øvrige eiere, sier han.

SAMVIRKE

#07 2023

33

MEDLEM

Braate forbereder eierne på ytterligere grep på industrisiden.

– Vi ser at det er et fallende kraftfôr­ marked som innebærer at vi har en overkapasitet. Vi er nødt til å ta ansvar og gjøre tiltak, og det jobber vi med. Når vi er kommet lengre i denne prosessen, får mer oversikt og kan beregne gevinsten av aktuelle endringer, vil vi involvere de tillitsvalgte i god tid før avgjørelser blir tatt, slik at man har reell eierinnflytelse, forsikrer han.

Også avdelingsstrukturen – Færre bønder, endret kjøpemønster og urbanisering i forbrukermarkedet tilsier at Felleskjøpet også må vurdere nødvendige tilpasninger for avdelings­ strukturen. Og anleggsstrukturen for kornmottak og kornhåndtering skal også gjennomgås, poengterer Braate.

Han sier det skal gjøres en grundig jobb rundt disse spørsmålene, der de tillitsvalgte vil bli tungt involvert. Han innrømmer at noen prosesser ikke har vært gode nok, mens andre har gått svært bra. Denne lærdommen vil Braate bygge på for at de tillitsvalgte skal involveres på best mulig måte.

– Vi har for eksempel fått innspill på at lokale eiertillitsvalgte burde vært involvert tidligere rundt endringene ved avdelingen på Skei i Jølster. Nå er års­ møteutsendingene med i prosjektgruppa

34

SAMVIRKE

#07 2023

som planlegger «nye» Felleskjøpet på Skei. Jeg håper de vil oppleve dette som positivt og bidra til å gjøre avdelingen til et godt og spennende prosjekt der vi konsentrerer aktivitetene rundt det bonden har behov for av maskiner, verkstedtjenester, driftsmidler og butikkvarer, sier Braate.

INVOLVERING: Braate sier de tillitsvalgte vil være sentrale i omstillingsprosessene som Felleskjøpet står foran.

Et sted hvor Braate mener man har lykkes godt med en tidlig involvering av de tillitsvalgte, er den begynnende vurderingen av avdelingsstrukturen i Østfold.

– Her har vi hatt en runde for å se på om vi er riktig plassert og har en optimal avdelingsstruktur, der de lokale årsmøteutsendingene kom tidlig inn i prosessen. De er spurt om råd, og vi har diskutert fordeler og ulemper med ulike alternativer. Men det er tidlig i prosessen, og det er ikke trukket noen konklusjoner ennå, sier han.

Styret opptatt av involvering Samtidig som Braate varsler at eierne må forberede seg på at Felleskjøpet må ta nye grep, gjøre endringer og omstillinger, understreker han at styret og administrasjonen aktivt vil bruke de tillitsvalgte i prosessene.

– Styret, som administrasjonen, er svært opptatt av innspillene som kommer fra de tillitsvalgte. De vil bli lagt vekt på, forsikrer han.

«Færre bønder, ­endret kjøpe­mønster og urbanisering i forbrukermarkedet tilsier at Felles­kjøpet også må vurdere nød­vendige tilpas­ ninger for avdelings­ strukturen.»

Vegard Braate Konserndirektør medlem

MEDLEM

Terje – ny ­liaison i nord – Jeg har jobbet i Nord-Norge og med landbruk hele mitt liv. Jeg liker å jobbe med mennesker, med folk som har visjoner, som ønsker å få til noe og har gode løsninger. Det er givende, og jeg er veldig motivert.

Tekst: Håvard Simonsen

Foto: Thor Haraldseth

«Vi er opptatt av at de nye distribusjonslagrene i Harstad og i Smalfjord i Finnmark, som Felles­ kjøpet investerer mye i, blir bra.»

Terje Ånonli

LANG ERFARING: Bøndene i nord er opptatt av at den nye logistikken rundt kraftfôr skal fungere godt, sier den nye organi­ sasjonssjefen i regionen, Terje Ånonli, som har lang erfaring fra nettopp kraftfôr i Felleskjøpet.

D

et sier Terje Ånonli (57) som 1. september tok over oppgaven som Felleskjøpets organisasjonssjef i Nordland, Troms og Finnmark etter Johnny Stien. Ånonli blir dermed det viktige bindeleddet (liaison) mellom eierne og årsmøteutsendingene i nord og Felleskjøpet-organisasjonen. Regionen er delt inn i 19 kretser, som alle sender én utsending til årsmøtet. Og til søringer som ikke alltid har like god oversikt

over landsdelen, er det rundt 170 mil fra bøndene sør på Helgeland til kollegene nordøst i Finnmark. Selv har Ånonli base i Mo i Rana. Men om avstandene er lange langs veien, viser Ånonli til at de er kortere i organisasjonen.

er det samme i andre regioner, at de tillitsvalgte i vårt område er så dyktige at de kan komme inn i styret i Felleskjøpet, sier han, og legger til at stemningen har vært god under hans første møter med de tillitsvalgte.

– De tillitsvalgte i kretsene er jo direktevalgte som årsmøteutsendinger.

Det er kort vei for tillitsvalgte som er dyktige og har ønske om å påvirke. Det er helt klart et av mine mål, som sikkert

Ånonli er utdannet innen landbruk. Han var lærer på Vefsn landbruksskole fram til han begynte i Felleskjøpet i 2003. Han startet i salgsorganisasjonen for kraftfôr.

I 2010 ble han salgssjef for kraftfôr til alle

SAMVIRKE

#07 2023

35

MEDLEM

SKIFTE: Johnny Stien ble takket av og Terje Ånonli ønsket velkommen som ny regionsjef i nord under en samling med årsmøte­ utsendingene i oktober.

dyreslag i regionen, før han i 2020 ble salgssjef for fjørfefôr i hele landet. Han har dermed solid bakgrunn for de viktige oppgavene framover.

Må ha løsninger som fungerer – Det har vært fokus på grovfôrsitua­ sjonen, og selvfølgelig stansen i kraftfôrproduksjonen på Bergneset.

Det siste er en tung sak som var avgjort før jeg begynte i denne stillingen. Nå er selvfølgelig alle opptatt av at vi får løsninger som fungerer. Vi er opptatt av at de nye distribusjonslagrene i Harstad og i Smalfjord i Finnmark, som Felleskjøpet investerer mye i, blir bra. Vi har mye erfaringer med båttransport og håndtering på kai, men logistikk er noe av det viktigste for oss i Nord-Norge. Det må fungere, sier Ånonli.

Produksjonskapasiteten for drøvtygger­ fôr økes ved fabrikken i Steinkjer for å kunne betjene Nord-Norge. Tidligere var det kraftfôr til svin og fjørfe som ble fraktet i storsekk på båt nordover, men nå vil også drøvtyggerfôret håndteres på samme måte. Ved distribusjonslagrene i nord blir kraftfôret omlastet til biler.

Grovfôr – bedre enn fryktet Ånonli sier grovfôrsituasjonen ikke ser ut til å bli så ille som det først så ut til.

For første gang stilte Felleskjøpet med egen stand på Aqua Nor. Aqua Nor er en hav­ bruks­messe som arrangeres hvert andre år i ­Trondheim. Messen samler næringa hvor aktører fra hele verdens møtes. Den gikk av stabelen 22. til 24. august i år.

SAMVIRKE

#07 2023

Terje Ånonli

– Det ble en god sisteslått de fleste steder, og det ser ikke ut til å bli behov for å kjøpe så mye grovfôr. De aller fleste vil klare seg med å endre litt på fôrings­ strategien og bruke kraftfôrtyper som er mer fiberrike. Vi har også områder, som på Helgeland, som har en ekstremt god grovfôrsituasjon, sier han.

Felleskjøpet på Aqua Nor

36

«Det ble en god sisteslått de fleste steder, og det ser ikke ut til å bli behov for å kjøpe så mye grovfôr.»

F

elleskjøpet har flere kunder innen oppdrett og fiskeri­ slakterier. De trenger først og fremst syrer for å konservere dødfisk og slakteriavfall.

Dette er en vesentlig ressurs som foredles til andre produkter avhengig av råvarekvaliteten.

Konkurransen i markedet er hard. Men med Felleskjøpet sin strategiske plas­ sering med syretapperi ved kaikanten på Verdal og med mange avdelinger langs kystlinja har Felleskjøpet gode forutsetninger for å kjempe seg opp.

Havbruksnæringa forventes fortsatt å vokse sterkt i årene framfor oss. Å be­ tjene denne næringa er et godt eksempel på hvordan kunnskap og fasiliteter, som Felleskjøpet allerede besitter, kan brukes til å vokse i en relatert næring.

Oppretthold god produksjon

Ta vare på fjørfeet Kromat er kraftfôrsortiment tilpasset alle fjørfeproduksjoner i Norge.

Kromatsortimentene er utviklet for å ta vare på fjørfeets ernæringsbehov og produksjonspotensiale.

Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat-sortimentet.

Riktig produkt til riktig tid bedrer: • Produksjonsresultat • Fôringsøkonomi • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/kromat

KORN

1/3 har fått pristrekk • Kornleveransene hittil er bare rundt 65 prosent av fjorårets.

• En tredjedel av kornlassene har fått pristrekk for vekstskade.

• Mathvete-volumet har ikke vært lavere siden den søkkvåte høsten 2011.

• Felleskjøpet rullerer og blander kornpartier for å sikre best mulig kraftfôr.

Tekst: Håvard Simonsen

Foto: Sigbjørn Vedeld

D

ette er noen oppsum­ meringer etter en av tidenes dårligste sesonger i Norges kornkamre på Østlandet.

Heldigvis er det bedre i Trøndelag, men også der ødela regn mye av innhøstinga.

Spagaten mellom topp og bunn Bjørn Stabbetorp, som leder land­ bruksdivisjon i Felleskjøpet Agri, sier ytterlighetene som kornårene 2022 og 2023 representerer, illustrerer hvilken spagat kornvirksomheten står i.

KREVENDE ÅR: Jon Atle Repstad og Kjetil Randem analyserer årets kornsesong.

– I fjor ble det meste av de rekordstore volumene, litt spissformulert, tresket og levert i løpet av 2-3 uker. I år har vi holdt på siden slutten av juli og ut oktober, og avlingene er dårlige. Hvis man forventer at kornbransjen skal ha kapasitet til å ta unna slike konsentrerte kornmengder som i 2022, må man spørre hvem som skal betale for den kapasiteten i et år som 2023, sier han, og legger ikke skjul på at årets små volumer har økonomiske konsekvenser for Felleskjøpet.

– Vi sitter med et mottaksapparat med bygningsmasse, silokapasitet og bemanning for å håndtere en normal­

Krevende for såkorn Tekst: Håvard Simonsen

38

SAMVIRKE

#07 2023

årsavling. Når alt går på halv fart, klarer vi ikke tilpasse kostnadene til så store variasjoner, understreker han.

På den «positive» siden går det ikke like mye penger til kornkjøp, noe som letter Felleskjøpets likviditetssituasjon.

– Det er en plussfaktor vi gjerne skulle vært foruten, poengterer Stabbetorp.

Pristrekk Det elendige kornåret vises godt i analysene og statistikken hos Felleskjøpet.

– En tredjedel av alle kornlass vi har mottatt har fått pristrekk på grunn av skade i vekstsesongen. Noen har også fått trekk på grunn av DON, noe det er mange år siden vi har hatt problemer med. Rundt 60-70 lass er endt med 0-oppgjør. Det er heldigvis ikke så mange av det store antallet, men selvfølgelig alvorlig for dem som rammes, sier Kjetil Randem, forretnings­områdesjef for korn. Slik forklarer han at det kan bli 0-oppgjør selv om kornet er tatt imot: – Alle kornhandlere tar analyser når ­kornet kommer inn på mottaket, men

–D

et kan bli ganske krevende, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad, om såkornsituasjonen. Felleskjøpet og Strand har søkt Mattilsynet om å få omsette såkorn med lavere spireevne og bedt Landbruksdirektoratet om nedsatt tollsats på importvare.

Mange har tatt tegninga og bestilt såkorn tidlig. Repstad forteller at det er solgt minst 10-15 prosent mer enn på samme tid i fjor.

– Det er lave avlinger og dårlig råvarekvalitet. Spireevnen er veldig variabel. Noen partier har spireprosent høyt på 90-tallet, mens enkelte er nede rundt 60. Det vil være stort behov for behandling

det tar noe tid før vi får resultatet fra labo­ ratoriene. Alternativet ville vært at bonden selv sørget for deklarering av k ­ ornet før levering. Grunnen til at systemet er rigget slik det er, er for at alle skal ha mulighet til å levere rett fra innhøsting i en travel tid. Alle har ikke lagerplass i påvente av en analyse, men det er viktig at vi tar vare på den norske kornavlinga. I de fleste år fungerer systemet bra, men i år har det fått uheldige utslag for noen.

Skal bruke det norske kornet Stabbetorp understreker at Felleskjøpet tar ansvar for å bruke opp det norske kornet, og at lave kornavlinger og kvalitetsproblemer utgjør en felles utfordring for næringa.

– Norske dyr skal spise opp den norske kornavlinga. Det er kanaliseringspoli­ tikkens utgangspunkt. Samtidig forventer norske husdyrprodusenter å ha høy ytelse i tilvekst og avdrått. Det krever kraftfôr av god og stabil kvalitet.

Her står vi i et dilemma. Men vi må sørge for å bruke opp det norske kornet, selv om det er noe dårligere enn vi ønsker, sier Stabbetorp. Han understreker at det også er en del bra fôrkorn, både høst­ hvete og bygg som ble høstet tidlig rundt Oslofjorden og mye korn i Trøndelag.

Lave vekter, mye protein I slutten av oktober hadde Felleskjøpet tatt i mot rundt 63 prosent av korn­ mengden på samme tid i fjor. Fjoråret var «all time high» mange steder på Østlandet, men årets mottak er svært lite sammenlignet også med et normalår. Årets korn er preget av lave hektolitervekter, og det har vært mye rått korn, særlig på slutten av sesongen.

Ta prøve!

Normalt blir 70 prosent av kornet levert og gjort opp før nyttår, mens resten ligger på gårdsanlegg eller leielager.

Randem tror det kan være levert mer korn før nyttår i år, men dette er vanske­ lig å anslå. Man har heller ikke oversikt over hvor mye som ikke er tresket.

– Vi oppfordrer bønder som er i tvil om kvaliteten på kornet de har på lager, om å ta en forhåndsprøver. De kan enten sende en prøve til SGS eller Eurofins, eller ta den med til et av våre mottak.

Mange har allerede gjort det, og mange har full kontroll på kornet. Men er du i tvil, kan det like gjerne leveres, slik at vi kan ta hånd om det på en forsvarlig måte, sier Randem.

«Stabbetorp er trygg på at Felleskjøpet skal kunne tilby nok og kvalitetsmessig godt kraftfôr.»

Stabbetorp trekker fram at Felleskjøpet arbeidet aktivt for å få myndighetene på banen etter uværet «Hans», flom og enda mer regn.

Trygg på kraftfôret – Vi har tett kontakt med kraftfôrfolkene og jobber mer enn vanlig med å rullere og homogenisere kornet, og vi tar løpende analyser for å ha god oversikt.

Det er viktig å unngå at «klatter» med dårlig kvalitet ødelegger større partier.

Dette gir en del logistikkutfordringer med mer håndtering og transport, forklarer Randem.

Stabbetorp er trygg på at Felleskjøpet skal kunne tilby nok og kvalitetsmessig godt kraftfôr.

– Vi kommer til å måtte importere korn til både kraftfôr og matmel. Det er alltid varer å få kjøpt i utlandet, men spørsmålet er til hvilken pris. Det er mye usikkerhet rundt krigen i Ukraina, dårlig vekstsesong også i våre naboland og annet, men vi vil få tak i varer, forsikrer han.

Han viser til at prisnedskriving på importerte karbohydrater er en sikkerhetsventil for relativt stabile priser på kraftfôrråvarer. Proteinråvarer, mineraler og annet er imidlertid ikke omfattet av ordningen.

Hvor lite matkorn?

Ved utgangen av oktober lå matkorn­ andelen hos Felleskjøpet på 36 prosent for hvete og 20 prosent for rug. Randem tror matandelen kan bli enda lavere, men det er stor usikkerhet.

I prognosen fra Felleskjøpets markeds­ regulator fra 18. september var det anslått en totalavling av mathvete på 64 000 tonn, som er en tredjedel av gjennomsnittet for de fem siste årene.

For vårhvete er det først og fremst lav hl-vekt som har gitt nedgradering til fôr.

Vi må tilbake til 2011 for å finne et lavere volum. Da var mathveteavlingen bare vel 40 000 tonn.

Proteininnholdet er derimot høyt, slik det ofte er når avlingene er lave. Det er derfor et poeng at årets proteinavling rela­tivt sett ikke er like lav som total­avlinga. Det kommer godt med i kraftfôret.

– Vi prøvde å få myndighetene på banen i forhold til hvordan bonden skulle for­ holde seg til stadig vanskeligere forhold.

Hvis kvaliteten var «kjørt», mente vi det var samfunnsøkonomisk mest forsvarlig å spare innhøstingskostnadene. Selv har vi vært opptatt av å unngå å få det aller dårligste kornet inn i varestrømmen, sier han.

mot frøoverførte sykdommer, som i noen grad kan ordnes med ThermoSeedbehandling. Dette er en helt annen situasjon enn vi hadde etter tørkeåret 2018, da kornet hadde bra kvalitet og spirte godt, sier Repstad.

– I slike år må vi også forvente at flere som til vanlig bruker eget såkorn, i større grad vil kjøpe sertifisert såkorn. Det er også sådd forholdsvis lite høstkorn, noe som øker behovet for såkorn til våren, sier Repstad.

tilsvarende 25 prosent av salget av sertifisert vårkorn. Staten gir tilskudd til 20 prosent, mens såvarefirmaene selv dekker fem prosent. Repstad viser til at Felleskjøpet har hatt mer på lager enn det man får tilskudd til.

Det hjelper at såkornprodusentene i Trøndelag har større avlinger og bedre kvalitet enn på Østlandet, men også her er det noe variabelt. Felleskjøpet Agri kommer dessuten til å kjøpe såkorn av Felleskjøpet Rogaland Agder.

Det er også et lyspunkt i «elendig­ heten». – Vi har hatt mer såkorn på beredskapslager enn normalt. Det hjelper noe, sier Repstad.

Repstad regner med at det vil bli begren­ set tilgang på importvare fordi været har vært vanskelig både i Finland og Sverige, som er naturlige områder å importere fra. Det er også aktuelt å importere fra Danmark og Tyskland, særlig bygg.

Beredskapsordningen skal sikre lager

SAMVIRKE

#07 2023

39

PSYKISK HELSE

Frihet med John Deere gressklipper Odelsgutten Lars Ivar Eilerås fra Tønsberg ble alvorlig skadet i en ­ulykke i 2007, og ble lam fra brystet og ned. Han måtte finne løsninger og muligheter ut ifra sine nye forutsetninger, og blant mange andre ting ble en John Deere gressklipper viktig for ham.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat

FØRSTE GANG PÅ KLIPPEREN ETTER TO ÅR: «Det er ingen fasitsvar på hva frihet er, det er opp til hver enkelt å definere sin egen tolkning av når man opplever og føler frihet. For meg i dag å kunne klippe min egen plen, føle meg nyttig, føle at jeg gjør et stykke arbeid har vært en stor frihetsfølelse! Etter nesten to år med et sår som ikke ville gro og de restriksjonene som har fulgt med det, endelig fri!!», skriver Lars Ivar Eilerås på Instagram.

40

SAMVIRKE

#07 2023

«Det er mange bønder som sliter psykisk og bondens arbeid kan være risiko­fullt. Jeg håper jeg kan være en ­inspirasjon for andre som går på en smell.»

Lars Ivar Eilerås

INSPIRASJON FOR ANDRE: Eilerås på gården hjemme med en av nevøene sine. Han har holdt inspirasjons­foredrag om å sette mål og se muligheter med de forutsetningene man har.

I

tiden etter ulykken jobbet Eilerås hardt og målrettet både med fysisk og mental trening. Han måtte sette seg nye mål og omstrukturere måten å tenke på. Etter en prosess i familien fant de sammen ut at det ble broren som tok over gården.

- Jeg måtte gå noen runder med meg selv for å finne ut hva jeg var god på.

Før var jeg uten begrensninger, men nå måtte jeg finne mål som var innenfor de mulighetene jeg hadde. Et av målene ble høyere utdanning, forteller han.

Han tok en bachelor i innovasjon og prosjektledelse på Universitetet i Østfold.

Idrett var og er en viktig del av livet til Eilerås. Som spiller og manager på landslaget i rullestolrugby skaffet han en sponsoravtale med firmaet Prima Assistanse hvor han begynte å jobbe etter endt utdanning.

Målsetting om fysisk arbeid Et annet mål Eilerås hadde var å kunne drive fysisk arbeid. I tillegg til å jobbe mye på gården i oppveksten, hadde han klippet plen for Tønsberg kommune.

- Å klippe plen har jeg alltid likt- både prosessen og å se resultatene, forteller han.

I 2011 var han med faren sin til land­ bruksmessa «Bedre Landbruk», og så en ny gressklipper fra John Deere utstilt.

Det var da de skjønte hva det kunne bli.

- Tor Ivar Eilerås var en aktiv tillitsvalgt i Felleskjøpet og folk kjente han godt.

Klipperen ble en gave fra oss og Tor Ivar, som var en Reodor Felgen-type, bygget den om og gjorde den til starten på nye muligheter, forteller Thor Haraldseth, som er seniorkonsulent for medlem i Felleskjøpet.

Eilerås begynte å klippe plenen på gården, for naboer og bekjente.

- Det betydde veldig mye å bidra med fysisk arbeid som hjalp andre, forteller Eilerås.

Klippet plen for første gang på to år På forsommeren i år brukte Eilerås klipperen igjen etter to års pause som følge av en rekke operasjoner.

- Det var et zen-øyeblikk. Jeg fikk en ny bekreftelse på hvor viktig den har vært for meg. Den representerer også et fint minne om pappa som gikk bort for fire år siden etter langvarig kreftsykdom, så den betyr ekstremt mye, sier Eilerås, Gjøre det beste ut av det man har - Det er mange bønder som sliter psykisk og bondens arbeid kan være risikofullt.

Jeg håper jeg kan være en inspirasjon for andre som går på en smell. Liten eller stor. Å gjøre det beste ut av de mulighetene og kunnskapen man har, og sette seg mål og jobbe for dem er en mental øvelse som krever hardt arbeid og åpenhet, avslutter Eilerås.

SAMVIRKE

#07 2023

41

SJØLFORSYNINGSKAMPANJE KAFE STEINBRA: Trygve Slagsvold Vedum og Anne Skuterud møttes til lunsj med kortreiste poteter.

LOKAL POTETDYRKER: Potetene var avlet fram av Bobby fra Grorud med settepoteter fra «Klar, ferdig, så!»-kampanjen.

Sjølforsyning på Grorud Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og styre­leder i Felleskjøpet Anne Skuterud fikk smake på avlinga etter Felleskjøpets kampanje for økt sjølforsyning i mai. Under lunsjen ble viktigheten av både matberedskap og ­matglede diskutert.

R

Potetdyrker på Grorud Bobby på Grorud var en av dem som tok med seg settepoteter hjem. Avlinga ga han til det lokale serveringsstedet Kafe Steinbra, som dermed kunne servere poteter på Grorud – dyrka på Grorud.

42

SAMVIRKE

#07 2023

Styrelederen i Felleskjøpet understreker at det er lite som skal til for å lykkes med poteter, at Felleskjøpet har den kunn­ skapen og produktene som trengs, og tror at flere har blitt inspirert til neste sesong.

Matberedskap viktigere – Å dyrke poteter i byen handler først og fremst om matglede. Men det er også viktig å se det større perspektivet - viktigheten av matberedskap. For første gang på 20 år gjeninnfører vi nå matberedskap i Norge som en del av totalberedskapen, sier Slagsvold Vedum.

Han understreker at det å ha et kornlager ikke er en landbrukssak, men er en sak som gjelder alle.

Disse fikk også finansministeren og vår styreleder et velsmakende potetmåltid av i slutten av september.

– Bonden har korn, så kornlageret er for å sikre et primærgode for alle i Norge. Vi ser i økende grad at mat blir brukt som virke­ middel i kriser, og det blir viktigere å sørge for at vi er forberedt. Folk har forsikring og håper man ikke får bruk for den. Det samme gjelder beredskap, sier han.

Satte sjølforsyning på agendaen – Felleskjøpet er den største leveran­ døren til bonden, og den kunnskapen og de produktene vi og våre eiere har, ønsket vi å dele videre med settepotet­ kampanjen. Vi er veldig positivt overrasket over hvor langt ut kampanjen har nådd. Vanligvis treffer vi bonden og de som har kjæledyr, men med dette har vi nådd folks balkonger og pallekarmer.

Mange har skjønt at det er mulig å

Poteten tar vare på vår matidentitet – Mat er noe av det første man møter når man er på reise, og er en viktig del av et lands identitet. Det er også viktig å ta vare på vår matkultur og ha de råvarene vi trenger i bunn. Poteten er viktig for oss og vår identitet, avslutter Vedum.

Senterparti-lederen har besøkt Kafe Steinbra flere ganger, og både Skuterud og han var veldig fornøyd med smaken på Bobbys avling.

Tekst og foto: Eva Olssøn

undt om i hele landet har settepotetene fra «Klar, ferdig, så!»-kampanjen gitt gode resultater. Under kampanjen delte vi ut Felleskjøpet-bøtter, alle med jord og én settepotet. Disse tok folk med seg hjem og dyrket videre.

dyrke sin egen mat og vi har fått satt sjølforsyning på agendaen på en veldig konkret måte, sier Skuterud.

JON OLE FORKLARER

Ordbok;

[ presisjons­jordbruk ]

RETTE KØYRELINJER: Slike rette drag kan lagast ved hjelp av ei AB-linje, som er eit av orda vi går gjennom denne gong.

AB-linje: Ein AB-linje er ei køyrelinje som er trekt opp mellom startpunktet A og neste punkt B. Då blir det oppretta ei linje mellom dei to punkta, som traktoren styrast etter. Desse er rette linjer som passar godt til hovuddelen av eit skifte.

A+ -linje: Ei A+-linje er i liknad med AB-linja ei rett linje, men den lagast ut i frå startpunktet A og ein retning oppgitt i gradar, t.d. 180, som vert rett sørover.

Vil ofte bli kalla ei AB-linje etter oppretting, fordi dei begge er rette linjer. ­

Kurvelinje: Ei kurvelinje, også kalla konturlinje, er ei linje som følgjer eit spor som er køyrd inn. Dette er til stor nytte der ein har svingar ein bør følgje, til dømes langs ei jordekant. Innover frå kanten vil kurvelinja vera lik. Det finst og adaptive kurvelinjer som kan oppdatere linja med kurveendringar om ein må svinge rundt ei hindring.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk Foto: Felleskjøpet

I denne utgåva av ordboka tek vi fram eit knippe med forskjellige typar køyrelinjer som kan nyttast med eit GPS-system i traktoren.

Anten det er autostyringa som følgjer linja, eller du som styrer etter den med eit sporfølgingssystem, som er ord vi såg på i førre utgåve.

Er det ord eller uttrykk du lurar på?

Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

Vendeteiglinje: Ei vendeteiglinje går rundt heile skiftet og er anten køyrd inn eller laga frå skiftegrensa. Ypparleg for til dømes gjødselspreiing eller sprøyting langs vendeteigen. Det finst og funksjonar der skiftegrensa blir laga til fleire køyrelinjer rundt skiftet, i staden for ei samanhengande linje. Desse ­funksjonane har gjerne automatisk skifte av køyrelinjer også, for ein saumlaus oppleving.

SAMVIRKE

#07 2023

43

GJØDSEL

Ny gjødselbrosjyre!

Ta en titt på vår nye brosjyre ved å scanne QR koden eller gå inn på felleskjopet.no/kataloger Brosjyren gir deg en oversikt over vårt sortiment på organisk- og mineralorganisk gjødsel, samt bladgjødsel. Du kan også lese artikler vi håper kan bidra til et enda bedre avlingsresultat hos deg.

Løsningen når råmelka uteblir Pluss Råmelkserstatning til kalv, lam og kje bør være i alle fjøs hvis råmelka uteblir, ved lite eller dårlig kvalitet på råmelka. Pluss Råmelkserstatning kan også gis til spedgris og føll som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Gi dyra en god start Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).

Skann QR-koden og les mer om Pluss tilskuddsfôr, eller gå inn på felleskjopet.no/pluss

Ta vare på jorda, dyra og framtida

44

SAMVIRKE

#07 2023

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/pluss

BÆREKRAFT

Vil samle inn all egen landbruksplast Et nytt samarbeid skal sørge for at mer landbruksplast sendes til gjenvinning.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

-V

i har høye ambisjoner. Vi skal samle inn all den landbruksplasten vi setter på markedet hvert år, og gjenvinne mer av den. Det krever nye svar og bedre løsninger.

Dette skal vi utvikle nå, i samarbeid med Norsirk, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

Selskapet har signert en samarbeids­ avtale med returselskapet Norsirk.

Planen er å utvikle nye ordninger og rutiner som gjør det enklere for den norske bonden å samle inn og levere ulike fraksjoner tilknyttet landbruks­ plast. Dette inkluderer blant annet rundballeplast og storsekker.

— Sammen skal vi komme opp med svar som fører til at mer landbruksplast samles inn til gjenvinning. Vi er svært entusiastiske for dette innovasjons­ samarbeidet, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

Skal komme bonden til gode I dag samles inn noe over 85 prosent av den plasten som Felleskjøpet Agri setter på markedet, noe som betyr at seks av sju storsekker og plastruller innsamles og gjenvinnes. Felleskjøpet ønsker å ytterligere øke denne prosentandelen gjennom å gjøre det enklere for bonden å levere plasten til innsamling, og ved å legge opp til enda mer bærekraftige transportrutiner.

Felleskjøpet har allerede etablerte ordninger for innsamling av rundballe­ plast og storsekker til gjenvinning. Disse skal utvikles videre i det nye samarbeidet med Norsirk.

SAMARBEID: Representanter fra Norsirk og Felleskjøpet med en liten del av all landbruksplasten som er samlet inn i 2023. Fra venstre: Rådgiver Trond Espen McDonald Bygland i Norsirk, produktsjef Jan Håvard Kingsrød i FKA, Geir Flesvig og Geir Vik fra konserninnkjøp i FKA, prosjektkonsulent Hans Kristian Hagen i FKA og partneransvarlig Roger Eibakk i Norsirk.

— Når vi lykkes er vi et steg nærmere å oppfylle vår formålsparagraf om å styrke økonomien til medlemmene våre på kort og lang sikt. Vi vet at bonden ønsker å etterlate gården i enda bedre stand til generasjonene som kommer. Vi håper dette blir et viktig bidrag, sier Fure.

Etterspørselen vil stige Fordi verdiene fra plasten som råstoff forblir i landbruket vil miljøgebyrene gå ned over tid.

— I framtiden vil det bli en knapphet på plast som råvare. Derfor vil etter­ spørselen etter ren plast til gjenvinning stige, og disse verdiene vil tilføres til bonden, sier Ervik.

Avtalen innebærer at Felleskjøpet Agri trer ut av den eksisterende ordningen knyttet til innsamling av landbruksplast.

— For å finne nye svar ønsker vi jobbe tett sammen med næringen, med ekspertmiljøer og myndigheter, transportører og gjenvinnere, og andre som har felles mål med oss. Det er mange som sitter på viktige deler til det store puslespillet som skal legges. Vi er ambisiøse på vegne av miljøet og den norske bonden, og vi håper flere ønsker

å løse utfordringene sammen med oss, sier Geir Vik, sjef for konserninnkjøp i Felleskjøpet Agri.

Må levere mer og renere plast For å nå målene må det utvikles ny teknologi, nye systemer og skapes bedre rutiner.

— Det er et langsiktig partnerskap. Vi håper det gir inspirasjon og viktige erfaringer til landbruket i andre land, og ikke minst smarte svar som løser tilsvarende problemer i andre bransjer, sier Ervik.

Løsningene innebærer blant annet smartere og mer bærekraftig transport.

En av de viktige utfordringene er å ivareta at plasten som leveres til gjen­vinning er så fri for vann, jord og stein som mulig fordi verdien på renere råvarer er høyere.

— Landbruksplasten kan gjenvinnes opptil åtte ganger før den går til forbrenning. Derfor er det viktig at plasten holder høy kvalitet gjennom hele sin levetid. Jo dyktigere vi blir på dette, desto flere fordeler vil komme til våre eiere som er den norske bonden, sier Geir Vik i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#07 2023

45

ÅRETS UNGE BONDE

MÅLRETTEDE BØNDER: Henrik og Synnøve ser positivt på fremtiden og har store ambisjoner for gården. De har investert mye tid og ressurser siden de tok over for fem år siden.

Henrik Møyland (27) og Synnøve Aske (28) driver Stigen gård i Andebu og var blant de tre nominerte til prisen Årets unge bonde i år.

Tekst og foto: Eva Olssøn

Målbevisste Årets unge bonde-finalister

M

ed stadig utvikling på gården satser det positive og driftige paret stort.

De siste årene har de bygget nytt hønsehus, etablert og utviklet gårdsbutikken, begynt med soyafritt fôr til hønene, holdt to Åpen gård-arrangementer, planlagt nye produksjonslokaler og nytt korntørkeanlegg, jobbet med vekstskifte på jordene og plantet 350 frukttrær som skal bli til sider.

I FINALEN: ­Henrik Møyland (27) og Synnøve Aske (28) kom til finalen i Årets unge bonde som ble arrangert for 14. gang og synes prosessen har vært veldig spennende å være med på. Det ble mjølkebonden Marthe Bogstad som til slutt vant prisen.

46

SAMVIRKE

#07 2023

Å være bonde betyr mye jobb, men også mange muligheter, understreker paret.

Målrettet arbeid Henrik har vokst opp på gården og

allerede som tiåring begynte han med noen få høner. Eggene solgte han i bygda. Han tok over i 2022 og Synnøve, som var oppvokst på småbruk, flyttet inn i 2019.

-Jeg var kjent med gårdsdrift og husdyrproduksjon og det er jeg glad for.

Når man skal drive gård er det fint å vite hva man skal gå til, sier Synnøve, Henrik har hele tiden hatt tydelige mål og planer for gården, og med Synnøve fortsatte arbeidet med utvidet styrke.

De har klare målsettinger for valgene de tar, og Henrik var også med å bestemme i en gradvis overgang til han tok over gården.

Om Årets unge bonde Årets unge bonde er en kåring i regi av ­Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og ­Felleskjøpet Agri.

Hensikten er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Du kan lese mer om årets unge bonde på våre nettsider.

Fremmer lokalmat Salg av produkter direkte fra gården er en av satsingene for paret. I den nye gårdsbutikken i låven selger de egg fra egne høner og produkter fra lokale bønder som økologisk frilandsgris, storfekjøtt, frukt, bær, honning og eplemost.

- Med gårdsbutikken får vi fremmet og solgt lokalmaten og ikke minst utvikler vi en kundemasse som vi får direkte tilbakemeldinger fra. Vi liker å følge produktene fra start til slutt og hjelpe med å løfte fram andre lokale bønder, sier Henrik.

Stort ansvar å være ung bonde Begge jobber ved siden av gårdsdriften.

Henrik er leder i et anleggsgartnerfirma, og Synnøve er optiker. Hun gikk nylig ned til 50 prosent stilling for å jobbe mer med drifta av gården som stadig blir større og mer omfattende.

Meningsfullt arbeid - Det å være bonde er jobb til alle døgnets tider og vi kan egentlig holde på hele tiden. Vi har planer som vi gjør om til konkrete mål og jobber for å realisere dem. Det er ikke hver dag som er like moro, men de fleste dagene er veldig bra og det å ha mulighet til å forme noe rundt seg og bidra til matproduksjon er både meningsfullt og givende, avslutter det hardtarbeidende paret.

Følg Møyeland gardsbutikk på instagram:

SKANN MEG

«Vi har trua på grisen og at folk ser verdien av at det produseres mat her i landet.»

Janne Vang og

Jonstartet Bjarne Madsen Grønn gjødsel i Leirdal 1985 med produksjon avgård pelletert organisk gjødsel basert på ­rå­varer fra fjørfeproduksjonen og er Felles­ kjøpets hoved­leverandør av organisk gjødsel.

I

oktober inviterte Felleskjøpet Modum og Eiker til omvisning hos Grønn gjødsel sin nye og større fabrikk i Rakkestad. Her fikk de være med på hele prosessen fra råvare til ferdig pellets.

Samtidig som de utvikler gården legger de legger ikke skjul på at det er krevende økonomiske tider for bønder. De har investert mye og må ha jobber ved siden av for å gå økonomien til å gå opp. Årets unge bonde Paret er stolte av over å ha vært i finalen til Årets unge bonde.

-Selv om vi ikke vant, var det en veldig spennende og morsom prosess å være med på. Vi ble både kjempeglade og overrasket da vi ble nominert, og i prosessen har vi vist fram det vi driver med og kanskje bidratt til å vise fram unge bønder i Norge.

Det er en viktig pris for landbruket og det var gøy å komme så langt som vi gjorde, forteller paret fornøyd.

Ny gjødsel­ fabrikk

Produktene etterspørres og brukes i første rekke på økologiske driftsenheter som ikke har nok plantenæring selv, spesielt mangel på nitrogen. Hybridgjødsla (NPK 20-4-8 mineralorganisk FKnr 55641) er konvensjonell og brukes kun i konvensjonell kornproduksjon. Den er et alternativ til eksempelvis å bruke 17-5-13 eller 22-3-10 som grunngjødsel.

Les mer på www.gronngjodsel.no MØYLAND GÅRDSBUTIKK: ­I den koselige gårdsbutikken selger de egg fra hønene sine og produkter fra lokale bønder.

SAMVIRKE

#07 2023

47

GJØDSEL

Styrker satsingen på husdyr­ gjødsel Grønt Maskin har i flere år vært godt fremme i skoene når det gjelder husdyrgjødsel. De siste årene har de opplevd en stor etterspørsel etter slangesprederanlegg over hele landet, og produsentene er storfornøyde.

GODT OG RIKTIG UTSTYR TIL HUSDYR­ PRODUSENTENE: Grønt Maskin tilbyr kvalitets­ utstyr, service og oppfølging til alle sine kunder.

Her fra en igangkjøring hos en kunde.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy Foto: Grønt Maskin

N

å har Grønt Maskin fått på plass en ny kollega som skal være med ta denne satsingen videre.

Hils på Angelica Angelica Bjørnhild Kvitblikk kommer opprinnelig fra ei bygd i Sørfold kom­ mune i Nordland, og bor for tiden i Son. Hun har vokst opp med gårdsdrift, og har hatt en stor lidenskap for husdyr gjennom hele livet.

- Besteforeldrene mine drev med sau, og naboen hadde storfe, så fra jeg var omkring 10 år har jeg jobbet med husdyr av alle slag. Det har vært utrolig mye læring gjennom alle disse årene, både

48

SAMVIRKE

#07 2023

som barn, elev på landbruksskole, avløser og agronom. Det brede spennet på ­utviklingen i landbruket har fascinert meg hele veien, det er alltid spennende å lære noe nytt, sier Angelica.

God kjennskap og kunnskap om husdyrene Hun er utdannet agronom, travtrener og drev i mange år med klauvskjæring av opp mot 6300 kyr i året. Slikt blir det mye kunnskap av.

- Jeg gikk i lære hos en av Norges beste klauvskjærere, og dette gjorde at jeg senere kunne drive eget foretak, og sertifiserte meg som klauvskjærer.

Erfaringen jeg hadde med å sko travhest

fra før var heller ingen ulempe da det kom til beskjæring av klauven, legger Angelica til.

Husdyrene har alltid vært i fokus for Angelica, og det er gjennomgående for alle valg i hennes karriere så langt.

- Under studiene så var jeg på jobb i fjøsene rundt, da de andre var på fest.

Det har alltid vært viktig for meg å sette dyrene i første rekke, en fest tar jeg glatt igjen siden, sier hun med et lurt glimt i øyet.

Etter mange år som klauvskjærer, var neste på agendaen besetningsstyring av storfe. Her var hun innom alt fra avl, til

GRØNT MASKIN STYRKER SATSINGEN PÅ SLANGESPREDERANLEGG OG SEPARATORER: Angelica Bjørnhild Kvitblikk og Rolf Gjølstad er ekspertene på slangeanlegg og separator hos Grønt Maskin, disse treffer du på fagdagene rundt om i landet.

«Jeg kjenner til utfordringene og mulighetene, og hvordan man kan ivareta god dyrehelse, effektivitet og dyrevelferd.»

Angelica Bjørnhild Kvitblikk

melking og fôring, og fikk god bruk for all kunnskapen hun hadde fra før.

- Jeg har aktivt fulgt utviklingen, og vært ute blant mange ulike produsenter gjennom årene. Jeg kjenner til utfordringene og mulighetene, og hvordan man kan ivareta god dyrehelse, effektivitet og dyrevelferd.

Turné med fagdag om slangesprederanlegg og separator Gjennom et samarbeid med Felleskjøpet er de nå i gang med en miniturné omkring i landet, hvor fokuset er slangesprederanlegg og separator. Her kan produsentene få masse god kunnskap og innsikt om hvordan utstyret fungerer, og hvilke muligheter som finnes innen hånd­ tering og spredning av møkk. Er du heldig kommer de til en plass i nærheten av deg, og da bør du absolutt ta turen innom.

KUNNSKAP OG ERFARING I FOKUS: Rolf Gjølstad har lang og god erfaring innen slangesprederanlegg og separator, og sammen med Angelica Bjørnhild Kvitblikk er de et godt team.

SAMVIRKE

#07 2023

49

BUTIKK

Nytt ­konsept på Skei Avdelinga i Jølster skal utviklast til å bli eit endå sterkare knutepunkt for bonden i Vestland.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Atle Roset

F

ør sommaren kom nyheita om at Felleskjøpet gjer endringar ved avdelinga på Skei, og at detaljhandelverksemda blir lagt ned i si noverande form. Det blir dermed fullt fokus på avdelinga som verkstad, delebutikk og utleveringsstad for driftsmidlar og butikkvarer til bonden.

– I første omgang skal heile avdelinga pussast opp, og vil framstå i ny drakt.

Skei skal framleis vere det viktige knutepunktet for bonden og landbruket i nordre del av Vestland, seier Atle Roset, organisasjonssjef for Felleskjøpet på Vestlandet.

NYTT KONSEPT: Med planane om eit nytt konsept spesielt retta mot bonden, vil avdelinga på Skei halde fram med å vere spydspissen for Felleskjøpet ut mot landbruket i distriktet. Frå venstre.: Helge Dvergsdal, Brita Supphellen, Knut Sandal, Åge Årdal, Geir Støfring (tillitsvald), Dag Førde og Ole Kristian Kjøsnes.

Han er med i prosjektgruppa som no legg planane for korleis Skei-avdelinga skal utviklast vidare. Felleskjøpet vil prøve ut eit heilt nytt konsept.

bestille inn. Vi vil også få på plass ei klikk og hent-løysing, seier Roset.

– Reindyrka landbruksbutikk – Vi ønskjer blant anna å teste ut ei maskinavdeling med innslag av det bonden treng til drifta si av maskinettermarknad- og butikkvarer. Kall det gjerne ein meir reindyrka landbruks­ butikk der bestseljarane av butikkvarer vil vere tilgjengelege på avdelinga, medan øvrige butikkvarer vil vere mogleg å

50

SAMVIRKE

#07 2023

– Vi er opptekne av medlemsdemokratiet i Felleskjøpet. Difor er prosjektgruppa som no legg planane og innhaldet for «nye» Felleskjøpet på Skei samansett av tilsette ved avdelinga, regionale salssjefar og tillitsvalde for området, seier Roset.

Etter planen skal det nye konseptet ved Felleskjøpet på Skei vere klart på nyåret.

«Det blir fullt fokus på avdelinga som verk­ stad, delebutikk og utleveringsstad for driftsmidlar og butikk­ varer til bonden.»

Innesalg Land­ bruk er etablert Den 14. august gikk startskuddet for en nyopprettet funksjon i Felleskjøpet. Innesalg Landbruk ble etablert som en egen funksjon hos Kundeservice Landbruk. Målet er god oppfølging av bonden uavhengig av størrelse, kapasitet og geografi.

Tekst: Thomas Riiser, Leder for Kundeservice i Felleskjøpet Agri

I

nnesalg Landbruk blir et tillegg til salgskonsulenter som reiser ut til bønder.

- Innesalg skal følge opp en del av våre kunder uten å være fysisk på besøk innenfor kraftfôr, drøv og plantekultur.

Vi starter opp med Vestlandet og NordNorge, så tar vi en evaluering etter noe tid, for å se om vi skal utvide til andre områder av landet. For øvrig vil vi ha en tett samhandling med øvrig salgsapparat på Vestlandet og Nord-Norge.

Vestlandet og Nord-Norge først ut Innesalg består foreløpig av to ansatte, som har fått tittelen Salgskonsulent Landbruk. Disse er Ann Kristin Sønmør Nygaard og Andreas Rudshaug Jensen.

Begge har tidligere erfaring fra andre roller i Felleskjøpet og er veldig motivert for

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Færre heltidsbønder Vi har en situasjon i landbruket i Norge i dag, hvor antall gårdsbruk stadig går nedover. I den forbindelse er det også færre heltidsbønder enn tidligere. Dette gjør at bønder som har jobb utenom gården, ikke har like mye tid til et fysisk besøk fra Felleskjøpet. Samtidig mener vi det er viktig at alle kunder skal ha oppfølging gjennom året, uavhengig av størrelse, kapasitet og geografi.

Vi kjørte derfor ut en spørreundersøkelse blant våre landbrukskunder med spørsmål rundt oppfølgingen de får i Felleskjøpet.

Utfallet av denne undersøkelsen dannet mye av grunnlaget for at vi nå har etablert Innesalg.

FELLESKJØPET AGRI

BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

TEAMET FOR INNESALG: Foran fra venstre: Ann Kristin Sønmør Nygaard, Andreas Rudshaug Jensen. Bak: Thomas Riiser.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

oppgaven. - Jeg ser frem til mange gode landbrukssamtaler fremover, sier Ann Kristin. - Jeg gleder meg til å bli kjent med kundene vi skal ha ansvaret for og sørge for å skape verdi for den enkelte bonde, sier Andreas.

I løpet av kort tid vil kundene de skal ha ansvar for, få tilsendt kontaktinformasjon til Innesalg, samt en presentasjon av begge salgskonsulentene. - Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang og ser frem til et godt samarbeid med både Vestlandsbonden og Nord-Norge-bonden, sier de samstemt.

Neste Samvirke kommer 05.03.2024

SAMVIRKE

#07 2023

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nytt og bedre kalvekraftfôr Formel Kalv Premium er spesielt tilpasset spekalven.

Innholdet i Formel Kalv Premium tar sikte på det beste for kalven ved å dekke de ernæringsmessige behovene og legge til rette for en frisk og rask kalv.

Anbefales fra fødsel til 10 ukers alder, eller til 1 uke etter avsluttet melkefôring.

Nyhet!

Formel Kalv Vekst dekker kalvens ernæringsmessige behov fra start til 8 måneders alder. Formel Kalv Vekst er protein- og fiberrikt for å gi kalven de beste forutsetninger i en periode hvor tilvekstpotensialet er svært stort.

Kan gis i fri tilgang for enkel fôring eller ved tildeling opp til 8 måneder.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

Samvirke nr 7 2023 Formel Kalv bakside 190x210.indd 1

24.10.2023 12:03