Samvirke 1 2024

119. ÅRGANG

Samvirke

#01 Mars 2024

Risikospredning er ofte en god våronnstrategi – Redskaper til allsidige bruk.

Side 30

GJØR DEG KLAR TIL LAMMINGA

– Nå er tida for viktige ­ forberedelser.

Side 6

GOD TILVEKST OG MJØLKEYTELSE PÅ VÅRBEITE

PREDIKERER KORNAVLINGA MED KUNSTIG INTELLIGENS

– Gjør deg klar til beiteslipp.

– Teknologi med store muligheter.

Side 10

Side 26

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse!

Kromat kraftfôr til kylling gjør det mulig å velge fôr som tar vare på dyra, lommeboka og miljøet.

Kromat er basert på norske råvarer som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi til alle hybrider.

Riktig fôr til riktig tid •

Reduserer amoniakkbelastning i husdyrrommet

•

Bedrer strøkvalitet

•

Bedrer dyrehelsa

•

Bedrer fôringsøkonomien

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/kromat

Samvirke

#01 Mars 2024

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Vi jobbar for å redusere prisane

Nedgangen i miljøavgifter på landbruks­ plast er eit direkte resultat av at Felleskjøpet Agri, heilt på eigenhand, er i ferd med å endre måten landbruks­ plasten blir samla inn på ute hos bonden.

Vi ønskjer å endre praksisen med at all plast blir «sausa saman» i returkjeda.

Innblandinga av plast frå andre kjelder reduserer verdien av landbruksplasten og gjer den vanskeleg å rebruke som ny landbruksplast. Målet med den nye avtala med Norsirk er at landbruks­ plasten i mykje større grad skal gå tilbake til leverandørane våre og bli del av ny folie og nye storsekkar.

Ein reinare returstraum frå landbruket gjer det billegare for den norske bonden

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

gjennom reduserte miljøavgifter.

Landbruket vil bli meir sirkulære og ressursbruken redusert. Felleskjøpet Agri sitt tiltak er heilt i samsvar med Norges Bondelag sitt Næringspolitiske program 2020-2024, og er viktig for å halde på tilliten til norsk landbruk hos forbrukarar og styresmaktene.

I 2023 jobba vi hardt med å bli klare før kvar sesong, slik at bonden skal oppleve oss som klare i sesong. I år prøvar vi å bli enno meir finmaska og siktar oss inn på enno fleire «sesongar» i landbruket.

Målet er igjen «vere klare» med varer og tenester som er relevante for dykk før de sjølve er klare. Dette gjer at vi kan hjelpe dykk i førebuingane og ha nok kapasitet til å gjere det ekstraordinære dersom det går «stang ut» når det er som travlast i sesong. Vi er svært motiverte og håpar de heiar på folka våre i dette arbeidet!

I dette nummeret av Samvirke vil vi presentere fleire av tiltaka vi gjer i Klar for Sesong 2.0 og mykje anna interessant fagstoff.

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET:

Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Journalister:

Eva Olssøn Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Felleskjøpet

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049 John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646 Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets ­kommunikasjons- og markedsavdeling.

N VA

E MER K

E

T

Redaktør:

Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024 Neste nummer utkommer: 23.04.2024

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

S

E

tter eit par år med dyrtid grunna krig, gass- og energi­ prisar og svak norsk krone, har mange varer no kome noko ned i pris. Det er gledeleg og kjem ikkje for tidleg! Prisnedgangen kjem som resultat av endringar i dei internasjonale marknadane og som følgje av tiltak Felleskjøpet Agri har gjort.

Trykkeri 2041 0652

Les ­Samvirke digitalt:

Felleskjøpet på Facebook:

SAMVIRKE

Felleskjøpet på Instagram:

#01 2024

3

INNHOLD

12

Slik sikrer du høy ­avkastning på enga

14

Gjør kua raskere drektig

18

Mye å spare på riktig lufttrykk

INNHOLD Klar for lammesesongen......................................................................................................................6 God tilvekst og mjølkeytelse på vårbeite.............................................................................10 Slik sikrer du høy avkastning på enga....................................................................................12 Gjør kua raskere drektig med RePro........................................................................................14 Mye å spare på ­riktig ­lufttrykk......................................................................................................18 Justerer dekk­trykket i fart...............................................................................................................21 Egg med ekstra jod..............................................................................................................................22 Felleskjøpet blir mer digitalt..........................................................................................................24 Predikerer kornavlinga med kunstig intelligens.............................................................26 Gruppe­rådgiving med avlings­prognoser............................................................................28 Risikospredning ofte god våronn-strategi..........................................................................30 Ordbok: Presisjonsjordbruk...........................................................................................................34

42

46

Usikker på presisjons­ gjødsling? Spør oss om råd!

Vårsådde fangvekster

VÄDERSTAD-KVELDER

Velkommen til ­feiring av Väder­ stad og Felles­ kjøpets samarbeid gjennom 50 år!

Vi lover mange gode råd, og presentasjon av maskiner innen jordbearbeiding. Du møter representanter fra Väderstads ­ypperste ekspertise på fagfeltet.

Her kan du utveksle erfaringer, og ­represen­tantene fra Väderstad og Felleskjøpet tar gjerne imot spørsmål.

Vi byr på servering.

Ha tildelingsfilane klare til våren kjem...................................................................................36 Trenger du ­deler? Ring vår ­reservedelstelefon..............................................................38 Klar til sesong...........................................................................................................................................40 Usikker på ­presisjonsgjødsling? Spør oss om råd!......................................................42 – Har vi riktig ­eierorganisering?.................................................................................................44 Vårsådde fangvekster........................................................................................................................46 Duplosan D – nytt ugras­middel i alle ­kornarter..............................................................48 Merkbart forskjell med lagerløsning fra Omnivent......................................................50

4

SAMVIRKE

#01 2024

Scan QR-koden for å se når vi kommer i nær­heten av deg.

SKANN MEG

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

STOR-ELVDAL: – ­ Samfunnet endrer seg fort. Felleskjøpet må ta grep raskt når ­alvorlig ­endringer kan medføre store konse­kvenser, ­mener Per ­Anders ­Westgaard.

Tekst: Karstein Brøndbo

Per Anders Westgaard er distriksrådsleder nord i Region 2, som omfatter Hedmark, Røros og Holtålen.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT Navn: Per Anders Westgaard Bosted: Søstu Westgaard i Stor-Elvdal kommune Produksjon: Ammeku Verv: Distriktsrådsleder nord i Region 2, Hedmark, Røros og Holtålen og styreleder i NordØsterdal landbrukstjenester Areal: 350 daa eget og 150 daa leid jord, ca. 10.000 daa skog og utmark Bygninger: 22 hvorav 2 fredet

Foto: Privat

Vi må tåle ­diskusjoner

-D

et er stas å være tillitsvalgt i Felleskjøpet, å være en del av fellesskapet. Det er morsomt, interessant og lærerikt. Jeg er samvirkemann like mye som jeg er bonde og veldig godt fornøyd med den organiseringa vi har, der det er kort vei fra grasrota til styreleder og administra­ sjonen. Hvis avstanden blir for stor, blir det avmakt, men i Felleskjøpet er det mulig å ta opp ting og få et svar, sier Per Anders Westgaard, og har et selvopplevd eksempel: Konkurransekraft og volum - Det er viktig for meg som liten bonde i Østerdalen at Felleskjøpet også vinner de største kundene i sentrale strøk. Felleskjøpets totalvolum og enhetskostnader betyr så mye også for mine kostnader. Jeg kan derfor være med på at pris brukes som virkemiddel i konkurransen overfor de store, sier distriktsrådslederen i region 2, Hedmark, Røros og Holtålen. Han er glad og litt overrasket over at Felleskjøpet allerede har satt i gang en prosess rundt dette, som han og flere tillitsvalgte tok initiativ til på årsmøtet i 2023.

Fabrikkstruktur må diskuteres Den erfarne lokalpolitikeren med 20 år i kommunestyre og formannskap mener at landbrukssamvirkene generelt er for redd for kritikk.

- Vi må tørre å ta viktige diskusjoner om fabrikkstruktur nå, og ikke vente til vi kommer på etterskudd og må gjøre ting som vi blir tvunget til, slik vi kan se i Nortura, sier Westgaard. Han mener at bønder ikke kan regne med å ha gode levevilkår uten et sterkt samvirke, som et korrektiv til aksjeselskapene, som maksimerer overskudd til eierne.

Sunn diskusjon om organisering - Vi må også ta inn over oss at vi blir færre bønder, og ikke bare kritisere at det er mange folk på Lillestrøm.

Det er gjennom handling at man viser handlekraft, og ikke ved å prate. Det er lenge siden vi har sett på antall års­møteutsendinger, og vi må tørre å diskutere også dette, selv om det ikke haster mer enn at vi har tid til å ha en god prosess, sier storelvdølen.

Per Anders Westgaard og kona Cisilie Selnes Westgaard dyrker gras og tar imot 46 kalver fra ammekyrne på gården Søstu Westgaard i Stor-Elvdal ved siden av fulle jobber som henholdsvis driftsleder i Statsbygg og sektorleder i Stor-Elvdal kommune. Paret har til sammen sju barn, hvor to sønner er med i drifta, og en datter bor i kornområdene i Minnesota og minner om at alle norske bønder er små. Interesser utenom omfatter fotball, fuglehund, utmark, jakt og villrein.

SAMVIRKE

#01 2024

5

SAU

KLAR FOR LAMMESESONGEN: Med økt fostervekst intensiveres forberedelsene – god ernæring, daglig oppfølging og riktig fôr er nøkkelen.

Klar for lamme­ sesongen Sjøl om vi bare skriver mars, så går tida fort til det er fult trykk i sauefjøset for de tidligste områdene i landet.

Det er denne tida søya går inn i den siste viktige del av drektighetsperioden.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv Foto: Felleskjøpet

6

SAMVIRKE

#01 2024

N

å øker fosterveksten og dermed også søyas fôrbehov.

Dyra trenger litt ekstra på­­ pass nå, men dette er også tida for viktige praktiske forberedelser slik at lamminga går lettere.

Nok og godt grovfôr 2023 var et grovfôrår med store utfordringer for mange, det gir store variasjoner i kvalitet og mengde. Rikelig med godt grovfôr er bærebjelken i produksjonen, og spesielt viktig når fôrbehovet til søya dobler seg den siste del av drektighetsperioden.

Tilførsel av kraftfôr For å dekke energi- og proteinbehovet nå, er det nesten alltid behov for tilførsel av kraftfôr. Når og hvor mye det skal støttefôres med er igjen avhengig av grovfôrkvalitet og holdet på dyra. Som det kommer frem av figur 1. så er det spesielt dyr med mange foster som har høgt energibehov de siste 8 ukene av drektighetsperioden. Dyr med tvillingfoster dobler sitt energibehov inn mot lamming (blå linje) og dyr med tre foster, (rød linje) enda mer. Hvor mye energi dyret får fra grovfôret vil variere mye.

En ting er fôrets innhold, en annen ting er dyras tilgang på fôr. Vi oppfordrer

alltid til å ha appetittfôring på grovfôr denne perioden. Fiber fra grovfôret er viktig for at vom og fordøyelse skal fungere godt, og spesielt når kraftfôrmengden økes.

Appetittfôring med grovfôr vil si at det er 10-15 % rester igjen på fôrbrettet. Da har alle spist seg mette. Sauen er jo god til å sortere ut «godsakene» i fôret – så de mest fiberrike deler av fôret blir ofte det som ligger igjen. Kuttet fôr vil redusere sorteringen og øke opptaket.

Følg med på flokken daglig Det er viktig å følge opp alle individer daglig. Og spesielt når dyra blir «lamtunge». Er det dyr som avviker fra flokken i adferd – ta en ekstra sjekk. Om de ikke reiser seg, eller kommer frem til fôrbrettet når du kommer med kraftfôrbøtta kan det være et tegn på sjukdom.

Et annet tegn er manglende drøvtygging.

Mer synlige tegn er løs mage. Følg alltid opp slike dyr.

Pluss Sau Magnesium-rik Etter hvert som dyra vokser, trenger de mer plass. Ikke bare når de spiser, men også når de skal hvile. Om det unngås stress og uro kan vi redusere tilfeller av sykdom som f.eks. mjølkefeber. Et annet råd for å forebygge dette er tilstrekkelig tilgang mineraler gjennom hele vinteren,

og da spesielt det tilskuddsfôret som har høgt innhold av Magnesium. Vi anbefaler da Pluss Sau Magnesium-rik.

Pluss Energibalanse Tørr eller Pluss Energibalanse Flytende Andre ting som kan forebygges er ketose.

Dette opptrer som oftest i siste del av drektigheten når dyras energibehov økes. Pluss Energibalanse Tørr eller Pluss Energibalanse Flytende kan gis i denne tiden. Følg veiledningen på produktene.

Begge produkter kan gis i perioden før og etter lamming.

Pluss Vomstabil Når kraftfôrmengden økes må dette skje gradvis. Dyr som kun har fått grovfôr har en annen mikrobeflora i vomma enn de som har fått kraftfôr. Gradvis tilvenning gjør overgangen bedre for dyra og reduserer faren for diarè.

Kraftfôrmengder over 0,3- 0,4 kg bør fordeles på flere tildelinger i døgnet. På den måten reduseres faren for sur vom, og påfølgende fordøyelsesutfordringer.

Om det er utfordringer med dårlig fordøyelse på søya så kan Pluss Vomstabil hjelpe. Og til slutt, sørg for at alle dyr har tilgang til rent vann, opptaket øker når kraftfôrmengden øker.

Formel Sau Formel kraftfôr til sau er tilpasset ulike

FIGUR 1:

«Spesielt dyr med mange foster har høgt energibehov de siste 8 ukene av drektighets­ perioden. Dyr med tvillingfoster dobler sitt energibehov inn mot lamming (blå linje) og dyr med tre foster, (rød linje) enda mer.»

SAMVIRKE

#01 2024

7

SAU

inn: e p ø j k å k Hus kuddsfôr, Kraftfôr, tils tning. mjølke­ersta kjøp nye v smokker, a r e g la k k Sje itte. om de er sl od kvalitet. bøtter av g d e m lig e Rik r og tyr, hanske Engangsuts øy. ­overtrekkst

behov og bruksområder. Som figur 2 viser er Formel Sau et godt «all round» kraftfôr. Dette passer sammen med middels til godt grovfôr og moderat lammetall.

Formel Sau Ekstra Er det høgt lammetall i besetningen og du ønsker høg mjølkeproduksjon på søya er Formel Sau Ekstra rett kraftfôr.

Alt Formel sauekraftfôr har et høgt innhold av E-vitaminer, Formel Sau Ekstra har et spesielt høgt innhold, noe som er viktig når søya har flere enn 3 foster da dette forebygger dødfødsler.

Soyafrie og økologiske kraftfôr Ønsker du en soyafri variant er det Formel Linnea Sau du skal bruke, og der det er utfordringer med litt lite fiber i grovfôret, kan Formel Sau Intensiv fungere godt. Dette er også det kraftfôret vi anbefaler om det benyttes fri tilgang på kraftfôr etter lamming.

Vær obs på at energi- og AAT-innholdet i denne fiberrike blandingen er lavere enn de andre variantene. Natura Sau er det økologiske godkjente produktet som vi anbefaler til søya.

Planlegg for ei hektisk tid Alle som har sau vet at lammeperioden er hektisk, utfordrende og givende. God forberedelse og gode planer hjelper noe, da slipper du tidstyver i den travle tida.

For å utnytte all ledig plass i vognskjul og lager under lamminga trenger du fleksible grindsystemer. Vurder om du trenger noen ekstra grinder i år, eller har behov for å bytte ut defekt utstyr.

Ta også en ekstra titt på mjølkefôrings­ automaten før den skal brukes, kanskje trenger den også litt reparasjon og nye deler.

For mange er hele familien opptatt i fjøset, og i de mest hektiske ukene kan barnepass, leksehjelp og hushjelp stå øverst på ønskelista for en sliten familie.

Ta i bruk nettverket du har – spør om hjelp.

Da vil jeg ønske alle lykke til – dere gjør en viktig jobb!

8

SAMVIRKE

#01 2024

«Formel Sau er et godt «all round» kraftfôr. Dette passer sammen med middels til godt grovfôr og moderat lammetall.»

FIGUR 2:

Foto: May Linda Schølberg

Ta vare på søya med riktig fôring

Husk at påsettlam trenger litt ekstra

Riktig fôring nå legger grunnlaget for gode lammevekter til høsten.

Formel Sau er tilpasset søyas behov gjennom vinteren.

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

BEITESLIPP

God tilvekst og mjølke­ ytelse på vårbeite FORDELER: Tidlig beiteslipp gir fordeler som bedre fordøyelse og økt tilvekst hos mjølkekyrne.

Foto: Felleskjøpet

For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset. Mjølkekyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-15 cm langt da plantene har rask tilvekst på våren.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv Foto: Øystein Haga Kaldahl og Felleskjøpet

10

SAMVIRKE

#01 2024

D

et er et mye større problem om mjølkekyrne blir sluppet på beitene med gammel eng for sent enn at de muligens slippes ut for tidlig. Det er også gunstig for vomma til kyrne at de slippes på beiter med relativt kort beitegras. Dette gir mindre opptak av beitegras de første dagene de er ute og en får en mer skånsom overgang til beitesesongen.

Tidlig beiteslipp har mange fordeler for mjølkeku Næringsverdien i graset reduseres når andelen stengel øker. Kyrne vil vrake gras med stengelstrekning fremfor bladrike planter og utnyttelsen av beite vil reduseres ved for seint beiteslipp. Det er med andre ord tid for å starte beiteplanlegginga nå!

Vårbeite og støttefôring for kjøttproduksjon For å utnytte tilvekstpotensiale til lam og ammekalv er det viktig å tilby mordyra godt vårbeite. Bruk støttefôring som hjelp om

Vitaminer og mineraler på beite Mineralinnholdet i beitegraset dekker en del av dyras behov, men gir ikke full dekning av alle viktige mikro- og makromineraler. Derfor anbefaler vi alltid å gi dyra mineraltilskudd. Det er ulike produkter til sau og ammeku. Spør etter Pluss-produkter med Totalstempel.

Dette stempelet viser at produktet inneholder alle de makro- og mikro­ mineraler som dyra trenger.

Velg rett saltstein I utmarka er det ikke alltid praktisk

mulig å tildele mineraltilskudd, men saltsteiner blir ofte satt ut både til sau og til ammeku. Saltstein gir ikke tilstrekkelig dekning av alle mineraler, men sammen med bolus er dette et bedre alternativ enn ingenting. Til sau anbefaler vi Pluss Saltstein Hvit, mens storfe har et høgt kopperbehov og bør få Pluss Saltstein Grå.

God beitesesong!

En vellykket beitesesong er nøkkelen til god tilvekst og mjølkeytelse for

FORMEL GROV: Det anbefales mineraltilskudd, saltsteiner og støttefôr for en produktiv beitesesong.

Bestill fôr innen 2. mai! Foto: Øystein Haga Kaldahl

husdyr. Tidlig beiteslipp, som diskutert i artikkelen, gir flere fordeler, inkludert bedre fordøyelse for mjølkekyr og en skånsom overgang til beitesesongen.

Om du planlegger beitesesongen med tidlig avbeiting av eldre eng og kulturbeiter, samt regelmessig beitepussing og ­moderat nitrogengjødsling, er avgjørende for et godt resultat.

For kjøttproduksjon er godt vårbeite essensielt for robuste lam og kalver og støttefôring og riktig m ­ ineraltilskudd bidrar til å dekke dyrenes behov og sikrer optimal helse.

Med Formel Grov som et anbefalt støttefôr, og nøye tilpasset fôring, legger du grunnlaget for en produktiv beitesesong. Bestill Formel Grov innen salgsperioden fra 22. januar til 2. mai for å sikre en vellykket start på våren for husdyrene dine!

Hvordan ­lykkes med tidlig ­beiteslipp: • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-15 cm plantedekke • Tidlig etablering av skifter med høstrug og flerårig raigras i nærheten av fjøset

vårbeite ikke gir tilstrekkelig dekning.

Etter hvert som beitegraset vokser og dyra kommer på utmarksbeite eller kulturbeite, er vitamin- og mineraltilskudd det viktigste tilskuddsfôret til denne dyregruppa.

God tilvekst på våren gir robuste lam og kalver som bedre kan utnytte sommerbeite. De beholder den gode tilveksten utover forsommeren, både fordi de etter hvert utnytter beitegraset sjøl, men ikke minst siden mor opprettholder høg mjølkeproduksjon på tidlig beitegras.

Om grasveksten ikke har kommet godt i gang kan det benyttes støttefôring med kraftfôr.

Formel Grov Vi anbefaler å bruke Formel Grov. Den har en ekstra stor pellets som gir mindre svinn når den tildeles direkte på marka.

Blir fôringsplassen opptråkket og klinete, bør fôringsplassen flyttes til nytt, tørt område.

Formel Grov: Spesialprodukt med begrenset salgsperiode.

Vårsalget er fra 22. januar til 2 mai. Bestilles via butikk eller ved henvendelse til FKA tlf 72 50 50 50.

• Gi beiteplantene en pause på 5-10 dager mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet. Velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved god beitetilgang og proteinrikt beitegras.

SAMVIRKE

#01 2024

11

ENG

Slik sikrer du høy avkastning på enga Enga vil forandre seg over tid og ung eng gir bedre avling enn eldre. Dette skyldes i stor grad at sammensetningen av grasarter forandrer seg i forhold til det man sådde. Det finnes likevel verktøy for å opprettholde avling og kvalitet på eng.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvare Foto: Morten Brakestad

12

SAMVIRKE

#01 2024

LANGSIKTIG: Å opprettholde høy avkastning og kvalitet på enga krever nøye vedlikehold og oppmerksomhet. Ved å bruke riktige praksiser som skånsom slått, skarpe kniver og regelmessig vedlikeholdssåing med flerårig raigras og rødkløver, kan man sikre en langvarig og produktiv eng for mange år fremover.

B

ruk av gras til slått utsetter arealet for flere harde behandlinger. For at dette skal påvirke minst mulig er det viktig å:

• Ikke slå graset med kortere stubb enn 10 cm for å unngå at det tar for lang tid før gjenveksten starter (ikke under nederste leddknute) • Knivene må være skarpe slik at de ikke hogger av graset og dermed ødelegger planten unødvendig • Ikke bruk for tunge maskiner og dermed ødelegg plantene og øk faren for jordpakking.

• Ikke kjør på for fuktig jord Betydningen av disse utfordringene kommer selvfølgelig an på klima og jordtype.

Slik vedlikeholder du enga Uansett hvor nøye og forsiktig man er med enga, vil det alltid bli en

«Uansett hvor nøye og forsiktig man er med enga, vil det alltid bli en nedgang i produktiviteten og en økning av ­uønskede planter gjennom ­engperioden.»

«Vedlikeholdssåing kan utføres om våren eller umiddelbart ­etter slått. Det viktigste er at frøet får god ­jordkontakt og nok fuktighet.»

nedgang i produktiviteten og en økning av uønskede planter gjennom eng­ perioden. Dette henger sammen med de overnevnte faktorene, men også det faktum at unge planter er mer virile enn eldre. En avlingsnedgang på 10–15 % pr. år er normalt, samtidig som fôrkvalitet blir dårligere.

Samtidig som avlinga går ned utover i engperioden vil også artssammensetningen i enga bli endret. Timotei og rødkløver vil ofte gå raskt ut, mens engrapp og hvitkløver er mer utholdende. En svært viktig endring er at kveke kommer inn og etterhvert kan dominere enga. Når enga blir tynn vil også annet breiblada ugras komme inn og ta betydelig plass.

Mange opplever det som svært vanskelig å oppnå grovfôrkvalitet på over 0,90 FEm/kg tørrstoff samme hvor tidlig enga blir slått. I de aller fleste tilfeller skyldes det at enga er for gammel og ikke inneholder grasarter som har potensial for en så høy fôrenhetskonsentrasjon.

For å oppnå god avkastning og høy fôrenhetskonsentrasjon er det derfor nødvendig å legge om enga hvert 3–4 år.

Denne løsningen er for mange vanskelig og kostnadskrevende. Oversåing eller vedlikeholdssåing med flerårig raigras og evt. rødkløver kan da være et godt alternativ. Dette kan sikre høy ­avkastning i mange år og full omlegging kan utsettes.

Skal denne metoden lykkes, er en av suksessfaktorene å begynne vedlikeholdssåingen allerede i første engår etter en fullstendig omlegging.

Vedlikeholdssåingen må komme i gang før det opprinnelige graset har gått ut og

gitt mulighet for ugras til å etablere seg.

Dette arbeidet må fortsette hvert år, selv om enga ser bra ut. Målet er ei eng som består av energirike og ønskede grasarter som kan vare i mange år.

Vedlikeholdssåing Vedlikeholdssåing kan utføres om våren eller umiddelbart etter slått. Det viktigste er at frøet får god jordkontakt og nok fuktighet. Ved bruk av Einböck sin Pneumaticstar ugrasharv med såfrøaggregat vil man fjerne dødt gras og sikre at frøet kommer ned til jorda.

Det blir likevel viktig med tromling etter denne såingen.

En såmengde på 2 kg raigras pr. dekar vil være tilstrekkelig for å sikre god nok etablering. Dette vil selvfølgelig øke kostnadene til såfrø betydelig, men disse er underordnet dersom tradisjonell omlegging med tap av avling kan utsettes i noen år. Samtidig vil enga alltid være «førsteårs eng»-kvalitet/ sammensetning med muligheter for en høy fôrenhetskonsentrasjon.

Denne metoden kan også gjøre det mulig å dyrke flerårig raigras i områder hvor overvintringen tradisjonelt ikke er god nok. I disse områdene vil raigraset i de fleste tilfeller overleve første vinteren, men får ofte problemer fra andre vinter.

Raigras etablerer seg raskt og ved å fylle på nytt frø hvert år vil en kunne dyrke denne grasarten i langt større utstrekning. Kløverandelen kan holdes oppe på samme måte. Mange kutter ut blandinger som inneholder kløver, da den i for stor grad går ut. Ved å vedlikeholdsså med en raigras/kløverblanding, vil dette være med på å opprettholde nivået av kløver.

SAMVIRKE

#01 2024

13

IMEK

Gjør kua ­raskere drektig med RePro 14

SAMVIRKE

#01 2024

FAMILIEFORETAK: Eva Christin og Pål Ragnar Austrem er begge like opptatt av drifta, og deres to sønner er også med når det trengs.

Etter at familien Austrem tok i bruk RePro-systemet har de fått ­raskere kalv i kuene og klar bedring av ­fruktbarheten i besetningen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

V

åren 2021 tok Eva Christin Bergslien Austrem og Pål Ragnar Austrem i Sjårdalen i Vågå steget fra båsfjøs med tradisjonell rørmelking til nytt løsdriftsfjøs med melkerobot. Året før var DeLavals VMS V310 kommet på markedet, blant annet med det nye RePro-systemet for brunst- og drektig­ hetskontroll. På Austrem Søre valgte de å ta med både RePro og holdvurderings­ kamera på melkeroboten.

Bedre fruktbarhet – En av grunnene til at vi valgte RePro, var at vi hadde slitt litt med brunst og fruktbarhet i besetningen. Den gang var RePro helt nytt, så det var ikke mange som kunne fortelle om erfaringer. Vi prøvde å sette oss inn i hva RePro var og hvordan systemet fungerer, og bestemte oss for å investere i det. Det har vi ikke angret på, sier Vågå-bøndene, og fortsetter: – Det er mye å hente på å få kalv i kuene, og RePro er et kjempegodt hjelpemiddel.

Vi så at systemet oppdaget brunst og registrerte om det var kalv i kua på en sikker måte. Erfaringen var at vi kunne begynne å stole på systemet relativt raskt. Vi brukte dyrlege til å kontrollere drektighet i ca. et halvt år etter at vi tok i bruk RePro, og det var ikke et eneste tilfelle der dyrlege og maskin var uenige.

RePro har fastslått drektigheten hos melkekuene hundre prosent.

– Har det vært målbar bedring av fruktbarheten?

– Absolutt. Vi har bedre oversikt over hvert enkelt dyr og vi får raskere kalv i kuene. FS-tallene er kommet opp

i 60- 65, mens vi lå lavere tidligere.

Kalvingsintervallet har gått ned fra ca. 15 til rundt 12 måneder etter at vi tok i bruk RePro.

sjekke kuene, og du får tidligere kalv i dem. Og ved å oppdage syste, unngår du at dyr går lenge under radaren. Her er det en del kroner å hente, konstaterer han.

Verdt investeringen De har også erfart at systemet er til god hjelp for å oppdage om ei ku står med syste, og de har også hatt et tilfelle der RePro har registrert en tidlig abort.

– Dette er forhold som det ikke alltid er så lett å få med seg i det daglige, sier Eva Christin.

Tilbygg med god plass Drifta på Austrem Søre er et typisk familieforetak. Pål Ragnar er fulltids bonde, Eva Christin er også svært aktiv i drifta i tillegg til å ha full jobb i kommunalt helsevesen, og sønnene Odd Sigurd og Hans Erik er med når det trengs. Pål Ragnar overtok gården i 1998 og Eva Christin har vært med siden 2000. Melkekvoten er på 280 tonn som produseres av ca. 35 årskyr.

Oppsummeringen er at kuene har fått mye jevnere og finere syklus og at insemineringer stort sett skjer raskere etter kalving enn tidligere.

– Anbefalingen om å inseminere i intervallet 35-48 timer etter at RePro har oppdaget brunst, stemmer ganske bra.

Summa summarum er det så rett som det går an å få det, sier Pål Ragnar.

– Når vi kan stole på systemet rundt melkekuene, har vi fått tid til mer fokus på kvigene som vi må følge opp selv. Det er en positiv effekt vi har merket i drifta, legger Eva Christin til.

Også dyrlegene har latt seg imponere av RePro-systemet. ¬ Vi er heldige med dyrleger her i området. Det er flere yngre som er fremst i skoene med stor interesse for yrket og nye ting som skjer.

De omfavner dette systemet, sier Pål Ragnar.

– Vi får spørsmål om hvor mye dette koster, og jeg har anslått at driften av systemet utgjør ca. 500 kroner pr. dyr pr. år. Men det er absolutt vært verdt investeringen. Du slipper dyrlege til å

Nyfjøset er et tilbygg til det gamle, slik at de kan ha kalver, kviger og sinkyr i den gamle delen. Tilbygget har god plass til både dyr og folk. Mens det var 26 båsplasser i det gamle fjøset fra 1981, har de nå liggeplasser til 43 melkekyr. God plass gjør at de ikke ser noen grunn til å stresse fram spesielt høy avdrått, som nå ligger på noe over 7 000 kg pr. årsku.

Men det er rom for økt produksjon om det skulle bli aktuelt i framtida.

– En må først og fremst bestemme seg for at det er dette en skal drive med.

Landbruket krever en del. For min del har jeg vokst opp her, vi er vant med gardsdrift og vi vet hva vi går til. Vi vet at det er plusser og minuser med dette.

Men vi er enige om at vi synes så mange ting er bra med å drive gard at vi ønsker å fortsette. Det jeg kanskje liker best, er at det blir som du selv ønsker og du får igjen for den jobben du legger i det, sier Pål Ragnar.

– Det er en livsstil. Det tar aldri slutt. Du har det med deg hele tida, enten du har

SAMVIRKE

#01 2024

15

IMEK FIN PLASS: Folk og dyr på Austrem Søre har fantastisk utsikt over Sjårdalen i Vågå.

fri eller reiser på ferie, sier Eva Christin, som selv har vokst opp med melke­ produksjon på en gård i Gausdal.

Paret er med i avløserring og sier de prøver å få tid til både litt ferie og å gjøre andre ting.

Framtidsrettet – Bygging av nytt fjøs har vært en prosess som har modnet over mange år.

Vi har vært gjennom mange tanker rundt hvordan vi skulle gjøre det. Vi tegnet både frittstående bygg og annet, men etter hver utkrystalliserte det seg til fjøs med melkerobot og et ønske om å utnyt­ te bygningsmassen vi hadde fra før. Det har handlet om å skaffe seg en litt lettere og framtidsrettet arbeidsplass, samt å møte kravene til løsdrift og dyrevelferd, sier Pål Ragnar og Eva Christin.

De tror nytt og framtidsrettet fjøs med melkerobot og annen moderne teknologi kan gjøre det mer interessant for neste generasjon å overta. – Vi skal drive noen år til og guttene skal selvfølgelig få gjøre sine egne valg, men det åpner i hvert fall noen muligheter, sier Pål Ragnar.

Paret legger til at de er kjempefornøyd med Jora Bygg og Laft AS som husbygger og med Felleskjøpet som totalleverandør av i-mek. De la ned stor egeninnsats i byggeprosessen, monterte all i-mek selv og bidro i utgraving av tomta og støpe­ arbeidet. Pål Ragnar var også leid inn av Jora Bygg og Laft under byggingen.

16

SAMVIRKE

#01 2024

Over all forventning De to dyrevante brukerne var svært spente på overgangen fra båsfjøs til robotfjøs, men understreker at det har gått over all forventning.

– Det er et stort og godt miljø her og vi hørte og lærte en del av andre, men var likevel veldig spente da vi skulle få de båsvante dyra gjennom roboten for første gang. Det gikk enda bedre enn vi turte håpe på. Helt i starten fikk vi hjelp av selgerne, men i løpet av et par dager ordet vi det helt selv. Noen av kuene gikk i roboten nesten med en gang, og før det var gått ei uke, skjønte de aller fleste gangen. Det å sette i gang gikk veldig fint, forklarer Pål Ragnar, og forteller at de ikke måtte utrangere ei eneste ku.

Eva Christin forteller at de også har fått godt grep om kvigene.

– For å få kvigene til å gå i roboten, har vi laget en god rutine med å la dem få gå sammen med kuene i løsdrifta en måneds tid før kalving. Kviger er ofte nysgjerrige og ser på hva de eldre kuene gjør. Det har gått utrolig bra. Men det handler om tålmodighet. Du må sørge for å ha tid, så du slipper å kjempe med dyra så de blir redde, understreker hun.

– Vi har mer timer i det nye fjøset.

Men arbeidet er ikke så ensidig og tungt ­lenger, og vi kan bruke timene mer givende for å spisse drifta, sier Pål Ragnar.

Celletallet gikk ned Austrem har ikke celletallsmåler på melkeroboten. I utgangspunktet har det vært lave celletall i besetningen. De ble imidlertid advart om at celletallet kunne stige når de installerte robot. Det viste seg å være ubegrunnet.

– Her gikk tallet heller ned. I starten lå celletallet på 30-40. Det var nesten så vi ikke trodde på det. Men det lave nivået har faktisk fortsatt. Vi ligger stort sett rundt 50-70 og har nesten ikke prøver over 100. Jeg tror det skyldes jevnere og oftere melking, nærmere det opprinne­ lige for dyra, sier Pål Ragnar.

De «ivrigste» stormelkerne melker seg fire ganger i døgnet og mange er innom melkeroboten tre ganger. I snitt ligger melkefrekvensen rundt 2,8.

– Vi leverer mye sommermelk og ser at mange i topplaktasjon går oftere i melkeroboten, forteller Pål Ragnar.

Det har likevel ikke skapt problemer i forhold til kuenes «uteliv» sommerstid.

– Vi bare åpner fjøsdøra, så ordner kuene det selv. Det er lettere nå enn når vi måtte ha kuene ut og inn i båsfjøset, sier bøndene på Austrem Søre.

De har nesten alt jordbruksareal liggende tett på garden og har godt med beite­ arealer i nærheten av fjøset.

Austrem opplevde ingen umiddelbar

«For å få kvigene til å gå i roboten, har vi ­laget en god rutine med å la dem få gå sammen med kuene i løsdrifta en måneds tid før ­kalving. Kviger er ofte nysgjerrige og ser på hva de eldre ­kuene gjør. Det har gått utrolig bra.»

SVÆRT FORNØYD: Melkeroboten med RePro-systemet (kasetten på døra bak) har vært et kjempegodt hjelpemiddel.

Eva Christin Bergslien Austrem Melkebonde

økning i ytelsen da melkeroboten ble tatt i bruk, men sommeren 2023 har kuene melket godt.

Han sier fôringsrådgiveren har god nytte av holdvurderingskameraet som er installert ved roboten.

– Kuene melket i snitt over 30 kg pr. døgn og det er mer enn vi har vært vant med, sier Pål Ragnar. Han mener imidlertid dette har minst like mye med fôring å gjøre som melkeroboten.

De høstet mye godt grovfôr sommeren 2022 som har vært godt utnyttet året etter. I 2023 gjorde all nedbøren det mye vanskeligere å få til godt grovfôr. Han er derfor spent på hvordan det vil gå inn i 2024, og regner med at det kan bli behov for mer og dyrere kraftfôr.

– Alle rådgivere og servicefolk har tilgang til vår produksjon. Det ville vært helt håpløst å drive dette uten supporten fra DeLaval og andre rådgivere. Er det noe mekanisk som skjer, kan en kanskje løse det selv ved å snakke med en servicemann. Men går det på data og programmering, må vi ha folk til å løse det, for den kompetansen har i hvert fall ikke vi, sier han.

Rådgivere har tilgang De har to kraftfôrsiloer og har opplegg for å fôre med to slag både i melke­ roboten og automaten ute i fjøset.

I tillegg kan de enkelt tappe kraftfôr ­manuelt inne i fjøset for bruk på fôrbrettet og til dyra i det gamle båsfjøset.

Da vi var på besøk lå kraftfôrforbruket på 33 kg pr. hundre kilo melk.

De har hjelp av Tine-rådgiver til å legge opp fôringa. – Hun er inne på styrings­ systemet DelPro minst en gang i måneden og justerer kraftfôrtil­ delingen. Noen ganger sender hun bare en SMS, mens andre ganger er vi selv med fra kontoret i fjøset for å lære.

Hun skriver gjerne notiser om aktuelle forhold som vi kan se på i etterkant, forteller Pål Ragnar.

KALVEKJØKKEN: En nyfødt kalv har inntatt kalveavdelingen, der det er eget kalvekjøkken.

Både Eva Christin og Pål Ragnar har begge vært på opplæringskurs for nye robotbrukere.

– Jeg var klar på at jeg skulle være med fra dag én. Hvis ikke, ville jeg ikke hatt sjans. Vi har fått et grunnriss for å greie det daglige og vanlige, og trenger vi support, er det bare å ringe. Det er den beste måten for oss å lære på. Dessuten er det et godt miljø blant produsentene her som gjør at vi kan spørre andre, sier Eva Christin.

Felles middag Hun sier melkeroboten har skapt et nytt familieliv. – Vi har ikke små unger ­lenger. Men når guttene var yngre, kunne vi sjelden være med på aktiviteter fordi de foregikk i fjøstida om etter­ middagen. Nå er det blitt mye roligere og vi kan samles til felles middagsmåltid, sier hun.

MOBIL: På Austrem har de god nytte av DeLavals mobile elektriske melkemaskin.

MØKKAJOBB: Skraperoboten sparer mange timer arbeid hver dag. – Det hadde ikke gått uten, sier Vågå-bøndene.

SAMVIRKE

#01 2024

17

MASKIN

Mye å spare på ­riktig ­lufttrykk

ETTERMONTERT: – Lufttrykkreguleringen kobles til ISOBUS og traktorens kompressor. De utvendige slangene kan lett kobles av med hurtigkoblinger, sier Gunnar Skallerud.

18

SAMVIRKE

#01 2024

– Hver gang du tilpasser lufttrykket til en ny arbeidsoppgave sparer du 300 kroner pr. hjul, sier Gunnar Skallerud, som er Felleskjøpets ekspert på dekk.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

«På jordet får dekket en mye større kontakt­ flate når du slipper ut luft fra et moderne traktordekk.»

Gunnar Skallerud Produktsjef ettermarked

-D og tilbake igjen?

u mener at vi skal stoppe og justere dekktrykket hver gang vi kjører fra vei og utpå jordet

- Riktig dekktrykk til hver jobb er optimalisering av traktoren. Jeg ville betalt min leiekjører 300 kroner pr. gang i ekstra bonus i tillegg til timelønna, og jeg skal forklare deg hvorfor, sier Felleskjøpets produktsjef, som er tidligere kornprodusent i Østfold.

- På vei ruller dekkene mye bedre når de har 1 bar enn når de har 0,6 bar, som de bør ha på jordet. Det betyr opptil 30 prosent lavere dieselforbruk pr. km.

En traktor med 200 hk og 12 tonn på hengeren som bruker 5-8 liter anleggsdiesel pr. mil i transport kan spare 2-3 kr pr. km med riktigere trykk i dekkene.

I tillegg er slitasjen på dekket mindre og sikkerheten og komforten bedre med høyt trykk i dekket når du skal kjøre langt og fort. Det gjelder både for traktoren, hengeren og gjødselvogna.

På jordet vil lavere trykk gi mindre vibrasjoner og være mer behagelig for sjåføren.

- Moderne Michelin Xeobib-dekk er bygget for å tåle fra 0,6-1,0 bar, og man utnytter bare halvparten av verdien til disse dekkene hvis man ikke justerer lufttrykket, sier dekksjefen, som tidligere har jobbet for Norsk Michelin Gummi AS. Du kan gjøre jobben raskere med en mindre traktor - På jordet får dekket en mye større kontaktflate når du slipper ut luft fra et moderne traktordekk. Dekket blir ikke bredere, men banen blir opptil dobbelt

så lang. Det gir bedre overføring av vekt, mindre sluring og bedre utnyttelse av hestekreftene i traktoren. Når du kjører med redskap med stort trekkraftbehov, kan du derfor klare deg med mindre hestekrefter, det vil si en rimeligere traktor som også veier mindre, pakker jorda mindre og bruker mindre drivstoff.

Ved å senke lufttrykket fra 1,5 bar til 0,6 bar går trekkraftbehovet ned 25 prosent.

Ved rett lufttrykk får dekkene lov til å utnytte egenskapene de egentlig er designet for.

Mindre sluring betyr også at du kan kjøre fortere, og bli raskere ferdig med jobben, selv om du stopper for å pumpe eller slippe ut luft når du kjører inn og ut av jordet.

- Så det vil lønne seg å gå ned en traktorstørrelse og legge til PTG sentral lufttrykkregulering, hvis du kjøper traktor etter jordarbeidingsredskapen?

SLIK SPARER DU: – Riktig lufttrykk sparer tid, drivstoff, dekk, kapitalkostnader, meitemark og ekstraarbeid. I tillegg tar du vare på jorda og avlinga, så det er skikkelig bærekraftig, sier Gunnar Skallerud, produktsjef ettermarked i Felleskjøpet Agri.

- Det har jeg sagt til traktorselgerne i Felleskjøpet, og flere har solgt PTG sentral lufttrykkregulering i det siste.

De skal jo gi gode råd, smiler Gunnar.

Det tyske selskapet PTG har i over 30 år utviklet og produsert systemer for rask justering av dekktrykk for traktorer og landbruksmaskiner. PTG er i dag en del av Michelin Group, og leverandør til Felleskjøpet, som monterer utstyret på traktorer og landbruksmaskiner.

Pakkeskader er dyrest - Skader av hjulspor vises tydelig i form av mindre plantevekst på vendeteiger og striper med grønt korn i en ellers gul åker. Nibio viser at pakkeskadene kan være opptil 20 prosent på vendeteigene og 9-13 prosent i eng. Det skjer når trykket mot jorda er større enn bære­ evnen. Planterøttene får da mindre

ENKEL JUSTERING: Velg ønsket dekktrykk, og så ordner systemet dette så raskt kompressoren rekker å fylle.

SAMVIRKE

#01 2024

19

MASKIN

EKSEMPEL PÅ ANBEFALT DEKKTRYKK Michelin Xeobib 650/60R38 155D

Trelleborg TM 800 800 540/65R24 140D

Bakaksel 60 prosent

Forhjul 40 prosent

3840 kg

2560 kg

Minimum på jordet

0,5 bar

0,6 bar

Veikjøring

0,9 bar

0,9 bar

Traktor

6400 kg

Dumperhenger

3000 kg på kroken

5640 kg / 1,0 bar

3760 kg / 1,0 bar

Plog 4 skjær *)

2500 kg på trepunkt

5340 kg / 0,6–1,0 bar

3560 kg / 0,6–1,0 bar

Såbedsharv semi

500 kg

4140 kg / 0,5 bar

2760 kg / 0,6 bar

Såmaskin semi

500 kg

4140 kg / 0,5 bar

2760 kg / 0,6 bar

*) Ved pløying så er ofte 0,6–0,7 bar greit, men når du løfter plogen, og skal kjøre i transport, så blir belastningen veldig stor på bakdekkene, og gir ulik belastning også, derav høyere lufttrykk. – Hvis man reduserer transporthastigheten, så kan lavere lufttrykk brukes. Lavt lufttrykk betyr veldig mye ved pløying mht. diesel og marktrykk, sier Gunnar Skallerud.

porer å vokse i, opptaket av viktige næringsstoffer går ned og ugraset får bedre vilkår. Jord som er pakket blir også tyngre å bearbeide, noe som øker både kraftbehovet og drivstofforbruket, sier Gunnar, som viser til at kjøresporene har to kostnader: Økt rullemotstand som øker drivstofforbruket med 10 prosent pr. cm hjulspor, og ekstra diesel til å løse opp sporene med plog eller grubber. De dypeste pakkeskadene under plogsålen er det også tvilsomt om det er mulig å rette opp. Gunnar anbefaler derfor faste kjørespor med GPS der det er mulig, og maskinbredder som er tilpasset ­kjøresporene for å ødelegge minst mulig.

Tvillinghjul eller PTG løser problemer - Tvillinghjul kan i mange tilfeller løse problemer med jordpakking, for ­eksempel ved å bruke treskerhjula som

tvilling på jordarbeidingstraktoren. Men det forutsetter at tvillinghjula er like store og av samme kvalitet som hoved­ hjula. Ellers vil det største hjulet bære hele vekten, sier Gunnar og understreker at optimale tvillingdekk må være identiske med originaldekkene.

- PTG-systemet er rimeligere og enklere enn både tvillingmontasjer og belter, og du slipper at traktoren blir bredere enn 3 meter og ikke kan kjøre på veg. Et anlegg for automatisk fylling og uttapping av luft koster fra 80 000,- for montering på traktor, hvis traktoren har luftbremser og man kan bruke traktorens egen kompressor. Et anlegg med egen kompressor for en stor toakslet kalkvogn som Felleskjøpet nylig har levert i Steinkjer kom på ca. 200 000,- forteller Gunnar.

Bærekraftig løsning - PTG er en bærekraftig løsning for alle som ønsker økt matproduksjon og bedre lønnsomhet med lavere kostnader.

Løsningen monteres enkelt på alle typer traktorer, og mange kan velge å gjøre den jobben selv. Det er ganske plugg og play med ISOBUS-tilkobling, men du må ha av hjula og det tar mellom 15 og 30 timer på verkstedet. Deretter bruker man et halvt minutt pr. hjul, hvis man vil koble av de utvendige slangene for å verne dem mot skader.

John Deere leverer integrert sentral dekktrykkregulering uten eksterne slanger på 8R-serien. Dette kalles CTIS – Central Tire Inflation System.

Maskinutleie Vi vet at flere maskiner kun brukes i korte tidsperioder hvert år, men du som eier må betale for dem hver måned, enten i form av lån, avskrivinger eller leasingleie.

Leie fra Felleskjøpet er da et godt ­alternativ for både bonden, entrepre­ nøren og andre organisasjoner. Vi tilbyr også leie for privat bruk.

20

SAMVIRKE

#01 2024

Felleskjøpet har tilgang på et stort ­spekter av maskiner, og kan tilby ­langtidsleie på mange av disse produkt­ ene. For leieperioder fra 6 måneder kan vi levere maskin og utstyr akkurat tilpasset ditt behov. Det finnes også muligheter for å få kjøpt utstyr man har leid, hvis det blir aktuelt.

Les mer om Maskinutleie her:

SKANN MEG

Justerer dekk­ trykket i fart

OVERLEVERING: Lars Halvor Stokstad Oserud får overlevert en ny John Deere 6R 185 med Bridgestone VT Tractor VF710/55R30 og VF900/50R42-dekk og PTG automatisk justering av lufttrykk i dekkene av traktorselgerne Kristoffer Øisjøfoss og Marius Digerås i Felleskjøpet Agri.

ULLENSAKER: – Vi valgte PTG for å ha riktig dekktrykk både i transport og ute på jordet uten å stoppe for å justere, sier Lars Halvor i Stokstad og Mangerud DA.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

S

amdrifta Stokstad og Mangerud DA driver 2200 dekar korn i Ullensaker. I tillegg har storfebonden Lars Halvor 400 dekar gras, så det er mange timer med jordarbeiding, grashøsting og frakt av rundballer i løpet av året.

- Hvorfor valgte dere PTG? - Vi har en god del transport på vei, hvor vi bør ha høyt lufttrykk. Og så bør vi gå veldig langt ned når vi kjører på jordet, for å ta vare på jordstrukturen. Vi ser at

det er vanskelig å ha optimalt dekktrykk.

Det blir et sånt kompromiss-dekktrykk hele tida. Og det er litt for kjedelig å finne fram kompressor og justere dekktrykk hele tida også, når du helst vil kjøre, sier Lars Halvor.

- Fungerer det slik du har sett for deg?

- Det tar litt tid å korrigere lufttrykket med PTGen, for det er store hjul.

Men det går greit når du kan å bruke systemet, sier Lars Halvor. Han justerer ønsket trykk i displayet mens han kjører den siste runden på jordet, og så bygger kompressoren trykket sakte, men sikkert opp til han skal ut på veien.

SAMVIRKE

#01 2024

21

FJØRFE

PRIOR egg fra Nortura vil nå være ekstra rike på jod, et tiltak for å styrke folkehelsa.

Felleskjøpet Agri har bidratt i prosjektet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Egg med ekstra jod

KLARE TIL PAKKING: En million egg pakkes hver dag i Rakkestad, nå også med ekstra jod, etter samarbeid mellom Victoria Bøhn Lund, produktsjef svin og fjørfe i Felleskjøpet Agri, Roger Dramstad, fabrikksjef ved Norturas eggpakkeri i Rakkestad og Kjersti Sørby, produktgruppesjef PRIOR i Nortura.

22

SAMVIRKE

#01 2024

«Egg er som de fleste vet en næringsbombe i seg selv, men nå vil alle PRIOR-egg også være rike på jod, og det er bra for folke­ helsa.»

Kjersti Sørby Produktgruppesjef i Nortura

E

t PRIOR-egg gir nå 20 prosent av daglig anbefalt inntak av jod til voksne og 30 prosent av daglig anbefalt inntak til barn. Jod er et viktig næringsstoff som mange får for lite av, spesielt gravide, ammende og de som ikke spiser hvit fisk. Derfor er det fra før tilsatt ­ekstra jod i kraftfôret til melkekyr for å øke innholdet i melk.

Nortura har i samarbeid med Felleskjøpet testet økning av jod-innholdet i kraftfôret til verpehøner, og gjennom det økt inn­holdet i egg fra ca. 35 til 50 mikrogram pr. 100 gram egg.

Bra for folkehelsa - Egg er som de fleste vet en næringsbombe i seg selv, men nå vil alle PRIORegg også være rike på jod, og det er bra for folkehelsa, sier produktgruppesjef Kjersti Sørby i Nortura. Eggekartongene til PRIOR har et rødt hjørne med informasjon om økt jod-innhold.

Økt innhold innenfor fôrmiddel­regelverket - Vi i Felleskjøpet er glade for samar­ beidet med Nortura og uttestingen som

vi har hatt i ett år, og nå har vi kraftfôr som bidrar til høyere jod-innhold i eggene, sier Victoria Bøhn Lund, produktsjef kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet trenger jod til normal utvikling av hjernen og nervesystemet.

For å oppnå ønsket jodinnhold i eggene, har Felleskjøpet i samråd med Nortura justert næringsinnholdet i alt Kromat verpefôr som leveres til produsenter som leverer sine egg til Nortura. Økningen er innenfor fôrmiddelregelverket, og den innebærer ingen økt belastning på verpehønene. Fra økningen ble satt i verk i november, tok det et par uker før det gjorde utslag på innholdet i egg.

Hvit fisk er den matvaren i kostholdet vårt som har høyest innhold av jod.

Helsedirektoratet anbefaler kosttilskudd for gravide og ammende som spiser lite hvit fisk. Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

Fakta om jod fra Helsedirektoratet - Jod er et næringsstoff som trengs i kroppen, og som vi må få gjennom kosten eller fra kosttilskudd. Særlig er jod viktig i forbindelse med svangerskap og amming og for små barn, melder helsenorge.no.

Jod er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen skal produsere nok hormoner.

Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) er en kjertel på halsen nedenfor strupehodet.

Den produserer hormoner som føres med blodstrømmen til celler i hele kroppen. Det viktigste hormonet kalles tyroksin. Tyroksin hjelper til med å kontrollere hvor raskt kroppen bruker energien fra mat (stoffskiftet).

Hormonene er viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnerve­ systemet hos fosteret i svangerskapet og hos små barn.

• • • • • •

Barn 1-2 år: 70 mikrogram Barn 2-5 år: 90 mikrogram Barn 6-9 år: 120 mikrogram Barn fra 10 år og voksne: 150 mikrogram Gravide: 175 mikrogram Ammende: 200 mikrogram

Jodinnhold i matvarer Det er få matvarer som inneholder jod. Hvit fisk og meieriprodukter er de største kildene i kostholdet vårt. Egg er en god bidragsyter.

• • • • •

Lyr: 696 mikrogram per 100 gram Hyse: 400 mikrogram per 100 gram Torsk: 279 mikrogram per 100 gram Sei: 272 mikrogram per 100 gram Brunost, lettere: 200 mikrogram per 100 gram • Egg: 35 mikrogram per 100 gram (50 mikrogram i PRIOR-egg fra 2024) • Melk, syrnede melkeprodukter, yoghurt, kesam, cottage cheese: cirka 15 mikrogram per 100 gram.

Jodmangel kan gi struma og lavt ­stoffskifte (hypotyreose). For lite jod er

SAMVIRKE

#01 2024

23

DIGITALISERING

«Å bli mer digitale passer godt med vår visjon om å ta vare på ­jorda, dyra og ­framtida.»

Line Hildonen Ramstad Konserndirektør for marked, kommunikasjon og digitale kanaler

Felleskjøpet blir mer digitalt For mest mulig treffsikker kommunikasjon har Felleskjøpet besluttet at informasjon først og fremst blir å finne å på felleskjopet.no og sendes ut som nyhetsbrev. Vi går fra sju til fire fysiske utgaver av Samvirke i 2024, og brosjyrer og kataloger blir stegvis kun å finne på nett.

Tekst og foto: Felleskjøpet

24

SAMVIRKE

#01 2024

-D

ette er et strategisk skifte som gjøres for å, blant annet, tilby ­relevant og lett tilgjengelig informasjon for Felleskjøpets eiere og kunder. Vi skal ned med kostnader til trykk og distribusjon, utnytte det digitale potensialet og bli enda mer aktuelle, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Mer tilgjengelig og bedre for miljøet - Digital informasjon har mange fordeler, sier konserndirektør for Marked, kommunikasjon og digitale kanaler, Line Hildonen Ramstad.

- Innholdet blir til enhver tid oppdatert og det blir også lettere tilgjengelig på et bredt spekter av enheter som nettbrett, smarttelefoner og datamaskiner noe som gir leserne friheten til å lese innhold fra Felleskjøpet når som helst og hvor som helst. I tillegg gir en digital plattform mulighet for innhold som videoer, podkast, lenker til relaterte artikler, og enklere deling av interessante artikler med venner og nettverk.

Les mer på felleskjopet.no:

SKANN MEG

«Mange kommer nok til å savne flere utgaver av medlems­ magasinet vårt og det forstår vi godt. Men vi skal fortsette å lage godt innhold til eierne våre som kan leses på nett­siden vår, og som du framover får via epost som ­nyhetsbrev.»

Vegard Braate Konserndirektør for medlem

- Ved å kutte ut papir og trykking, bidrar Felleskjøpet også til å redusere sitt miljøavtrykk, noe som passer godt med vår visjon om å ta vare på jorda, dyra og framtida, understreker Hildonen Ramstad.

Med digitaliseringen kommer det flere nyhetsbrev framover.

Disse målsetter vi i større grad å tilpasse produksjon, interesseområde og det som er relevant for den enkelte leser. Det kommer også et eget nyhetsbrev med medlemsinformasjon med saker om hva som skjer i Felleskjøpet som organisasjon.

Landbrukskatalogen 2024 -

nå kun digitalt!

Noen brosjyrer og kataloger er allerede på nett og flere skal på sikt også digitaliseres. Kornguiden er allerede digital og i 2024 skal også Landbrukskatalogen, Grovfôrkatalogen og Park – og anleggskatalogen digitaliseres. Målet er at all informasjon fra Felleskjøpet blir å finne på nettsiden for å gjøre den lett tilgjengelig til enhver tid.

Overgang til heldigital Felleskjøpet - Mange kommer nok til å savne flere utgaver av medlems­ magasinet vårt og det forstår vi godt, sier Vegard Braate som er konserndirektør for medlem i Felleskjøpet Agri. Men vi skal fortsette å lage godt innhold til eierne våre som kan leses på nettsiden vår, og som du framover får via epost som nyhetsbrev. Det blir blant annet et eget eierbrev som sendes ut fem ganger i året.

Med informasjon fra felleskjopet.no kan innholdet oppdateres oftere og vi kan dele nyheter og råd i sanntid. Overgangen skal skje gradvis, så Samvirke blir å finne i postkassa også i 2024.

- Samfunnet vårt er i endring og vi tilpasser oss stadig nye muligheter og løsninger. Det vi kan love er at vi skal fortsette å levere kvalitetsinnhold om fagnyheter og bønders hverdag, til våre medlemmer og kunder, avslutter Hildonen Ramstad.

Årets Landbrukskatalog er nå kun tilgjengelig digitalt. Scan QR-koden for å bla på nett.

SAMVIRKE

#01 2024

25

AVLINGSPROGNOSE

– Hvor stort er ­avlingspotensialet når jeg skal overgjødsle?

Terje Bodal finner svaret i værdata med kunstig intelligens.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Predikerer kornavlinga med kunstig intelligens

KVELDSPROSJEKT: Kornbonde Terje Bodal (53) i Sarpsborg forsker på kunstig intelligens hos Institutt for Energiteknikk i Halden.

26

SAMVIRKE

#01 2024

TEST AV MODELL: Oransje søyler for faktisk avling og blå søyler for predikert avling i prosent av normalavling etter 40 dager viser hvor godt modellen med kunstig intelligens har lært seg å tolke data i bygg.

D

et er regn og hålkeføre i Bodalsbakken når Samvirke ankommer 3-4 minutter etter prediksjonen fra karttjenesten i mobilen, som har guida korteste vei og tatt hensyn til trafikken gjennom Oslo til et lysende hjerte på en låvevegg ved Isesjøen. Her dyrker Terje Bodal 560 dekar med bygg, havre, høsthvete og erter med forbud mot høstpløying.

Terje har også en høyskoleutdannelse tilsvarende dagens bachelorgrad innen nevrale nett eller kunstig intelligens, og han har forsket på bruk av kunstig intelligens innen atomkraft og vindkraft siden 1994. Terje er også tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri.

Været betyr mest - Jeg vil vite hvor mye gjødsel det er riktig å gi når jeg skal ettergjødsle, og da må jeg vite avlingspotensialet. Det er lett å overvurdere åkeren, slik jeg gjorde i 2023, og jeg hadde nok gjødsla mindre om jeg visste hvor dårlig åkeren egentlig var, sier Terje, som vil maksi­ mere dekningsbidraget og minimere avrenninga av næringsstoffer til Isesjøen og Glomma. Han forutsetter at grunn­ gjødslinga på 8-9 kg N og jordarbeidinga er agronomisk riktig.

Sådato mener han ikke har betydning, det er temperatur og nedbør fra et par

uker før såing og fremover som betyr mest for hvordan åkeren utvikler seg.

Variasjon i og mellom skifter justerer han med utgangspunkt i satellittbilder og egne erfaringer.

Finner mønster i data - Det er vanskelig å forklare hvordan nevrale nett virker. De er i utgangs­ punktet stokk dumme, men de kan finne mønster i data, så lenge data er bearbeidet på riktig måte, sier Terje. Han har laget ulike modeller for vårhvete, bygg og havre. De er basert på en måling av temperatur og nedbør i de første 40 dager etter såing og avlingen det enkelte året. Værdata fra nærmeste værstasjon i Sarpsborg har han lastet ned gratis fra databasen frost.met.no hos Meteorologisk Institutt. Data fra egne avlinger har han fra KSL-rapportene i perioden 2005 til 2022.

Grafen med oransje søyler for faktisk avling og blå søyler for predikert avling etter 40 dager viser hvor godt modellen har lært seg å tolke data i bygg. Terje er fornøyd med at modellen kunne predikere hans byggavling i 2023 med bare 4 prosent feilmargin allerede etter 30 dager ved å bruke 10-dagers-varslet fra Yr i tillegg til historiske værdata.

– Det er viktig å få prognosen så tidlig at jeg kan sette inn tiltak som virker, og det er ekstra vanskelig på bygg, sier han.

For å gi bedre svar trenger modellen å trene på mer data, gjerne normalavlinger i ulike arter kombinert med lokale værdata fra flere steder i landet. Terje ville også kvalitetssikra modellen og optimalisert bruken av værdata.

Opplysninger om normalavlinger finnes i Landbruksdirektoratet, som har oversikter over kornleveranser og søknader om produksjonstillegg fra hvert enkelt bruk. Disse dataene har også Norsk Landbruksrådgiving, noe Bjarne Holm demonstrerte under Kornkonferansen.

Bør bli en del av gjødselplan Terje Bodal laget sin prognose for å demonstrere teknikken på Forum for korndyrkere på Facebook.

Han ønsker seg at kunstig intelligens blir bygd inn i rådgivingsprogrammer for plantedyrking eller gjødselplanlegging, slik at han kan treffe bedre med både gjødsling og plantevern. Han ser også for seg muligheten til å predikere hektolitervekt i hvete, slik at han tidlig kan bestemme seg for om han vil gjødsle for å oppnå mathvete, eller om han vil redusere innsatsen og gå for fôrhvete.

SAMVIRKE

#01 2024

27

AVLINGSPROGNOSE

Til sommeren kan du få tilbud om rådgiving med avlingsprognoser fra din rådgiver. Norsk Landbruksrådgiving har samla mye data og kobla til kunstig intelligens, som kan gi nyttige prognoser til norske kornbønder og kornindustrien.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Gruppe­rådgiving med avlings­ prognoser

-N

orsk Landbruks­ rådgiving har samla seg, både sine egne regionale selskaper i en organisasjon og en mengde ressurser i ett stort prosjekt. Det skal det bli bedre rådgiving av, sa direktør Bjarne Holm på Kornkonferansen 2024.

POTENSIELL AVLING: Værdata, historiske avlingsdata og satellittbilder av grønn åker kan gi gode avlingsprognoser tidlig. De vil være nyttige både når bonden skal ettergjødsle og når matkornbransjen skal planlegge sine innkjøp for å supplere det norske matkornet.

KORNKONFERANSEN: Bjarne Holm og Sveinung Slyngstad presenterte prognoser basert på kunstig intelligens i Kornmo-prosjektet.

28

SAMVIRKE

#01 2024

Bruker alle mulige data for å gi bedre prognoser - Kan vi ved å samle alle tilgjengelige data på et sted skape et verktøy som hjelper flere til å gjøre en bedre jobb med norsk korn? Bjarne Holm presenterte Kornmo, et fireårig prosjekt innova­ sjons- og forskningsprosjekt fra 2020 – 2024, som kombinerer ny teknologi med mange ulike data: • Avregningsdata fra alle kornmottak i hele landet ned på det enkelte lass og organisasjonsnummer fra hele kornbransjen siden 2018 • Søknader om produksjonstilskudd fra alle kornbønder • Værdata fra alle målestasjoner i Frostdatabasen til Meteorologisk institutt • Satellittbilder fra Senteniel Hub med flere ulike satellitter • Kartdata og stedfestet informasjon fra Geonorge • Jordsmonnskart fra Nibio • 700 enkeltforsøk i korn hvert år rundt i hele landet som NLR har gjort i egen regi

Kan spare millioner i matindustrien – Mulighetene til å få tidligere prognoser kan spare hele verdi­kjeden for millionbeløp, sier direktør Rune Johnsen i Norges­møllene.

-P

rognosene er veldig spennende. Hver høst skulle vi og hele matkornbransjen gjerne hatt mer informasjon tidligere om avlingsnivåer, klassefordeling og kvalitetsparametre som matkornandel og hektolitervekt. Vi analyserer, testbaker og prøver å gjøre overgangen til ny sesong så lite merkbar

som mulig for bakerne, som er våre kunder. Jo tidligere vi har kunnskap om hvilke kvaliteter vi må importere for å lage god og stabil melkvalitet, jo lettere og rimeligere klarer vi å løse den utfordringen. Kommer vi for sent, kan de kvalitetene vi trenger være vanskelig å få tak i, og dermed ekstra kostbare, sier Rune Johnsen.

• 1500 av bøndenes egne dyrkings­ erfaringer fra Norsk Havreforening • Analyser fra Eurofins Norge

- Hvordan vil dere formidle prognosene til bonden?

I Kornmo-prosjektet er det tidligere vist at man kan bruke satellittfoto, offentlige kart og registre sammen med kunstig intelligens for å gjenkjenne kornart og forutse kornavlingen på alle jorder i en region. I stående åker traff modellen med en feilmargin på 76 kg høstet avling pr. dekar. Universitetet i Agder og konsulentselskapet inFuture har bidratt med kunnskap om kunstig intelligens, og Bjarne Holm sier at nøyaktigheten framover kommer til å være avhengig av datagrunnlaget og treningen av algoritmer i nevrale nettverk.

Fra region til kommuner og enkeltbruk Bjarne Holm viste på Kornkonferansen hvor omfattende datamateriale som finnes i prosjektet, og hvordan disse kan vises på direkten ved hjelp av PowerBI, en programvare for datavisualisering utviklet av Microsoft. Bjarne sammen­ ligna kornavlingene og verdiene av disse mellom 2022 og 2023 i Viken og Innlandet fylkeskommuner. Og så gikk han og prosjektleder Sveinung Slyngstad, som begge har fulgt Kornmoprosjektet fra Felleskjøpet Agri over til NLR, gjennom hvordan man kan se på data for en enkelt kommune, både historisk og som prognoser. Dette kan også gjøre på enkeltbruk.

Direktør Rune Johnsen i Norgesmøllene.

– Det må i første omgang bli gjennom NLR sine rådgivere. Prosjektet har pr. i dag ikke midler til å lage en løsning der bonden selv kan se på prognoser for sitt foretak. Prognoser på ­kommune- og fylkesnivå kan vi publisere på eksempelvis nlr.no, og det kan være interessant at NLR-rådgiverne viser Kornmo-løsningene i infomøter og grupperådgiving. Det vil gi bøndene mulighet til å gi oss direkte tilbake­ melding på Kornmo-løsningene, som vil være av stor nytte for oss i prosjektet.

- Kan dere lage en prognose som viser om blir det fôrhvete eller mathvete?

– Vi har nok data til å trene opp en KI-algoritme på kornkvalitet, og vi jobber nå med å bygge datamodellene.

Vi vil trene KI-modellen fremover, slik at vi kan kjøre prediksjoner til sesongen.

Det vil bli veldig interessant å analysere resultatet når vi får inn kornet til høsten.

- Kan markedsregulator og industrien få tidligere eller bedre prognoser?

– Vi har dialog med Matkorn­partner­ skapet og markeds­koordinator, og har testet ut løsninger basert på deres ønsker. De fikk i 2023 Kornmo sine prognoser som et supplement til sitt prognosearbeid. I år kjørte vi prognosemodellen for

uke 26, 29 og 31. Vi laget også en løsning som viser mengde og kvalitetsdata for alle leverte kornpartier pr. uke. For industrien generelt vil det være mulighet å få prognoser fra Kornmo.

- Kan vi få mer informasjon om hvordan sortene presterer i ulike områder?

– Sortsdata registreres på mottakene i dag, men det har tatt litt tid å få disse dataene gjennom systemet til Landbruksdirektoratet. Det er et sterkt ønske fra oss å få dette med.

- Vil dere spørre bonden om data fra egen gård, som Havreforeningen gjør?

– Det er interessant å se det store ­engasjementet, og hva Norsk Havreforening har fått ut av det. Vi har jevnlig vurdert å forespørre bønder direkte om relevante data. Men vår kongstanke har vært at bonden skal slippe å registrere mer. Vi vil heller hente data fra eksisterende systemer bonden benytter i dag. Et eksempel på kilde kan være KSL, svarer Bjarne Holm.

Kornmo er finansiert av Forsknings­ midlene for jordbruk og matindustri gjennom Norges Forskningsråd.

SAMVIRKE

#01 2024

29

KLAR TIL SESONG

KOMBI: John Deere 6250 R med Väderstad Spirit 600C kombi­ såmaskin med en BioDrill 360.

Foto: Felleskjøpet

­ isikospredning R ofte god våronnstrategi 30

SAMVIRKE

#01 2024

«All in» eller risikospredning? Det kommer vel an på personligheten. Men de som har noen våronner på baken under norske forhold, vet at det kan være godt å ha alternative muligheter når værgudene ikke oppfører seg som forutsatt.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Håvard Simonsen og Felleskjøpet

SAMVIRKE

#01 2024

31

KLAR TIL SESONG

«Felles for Väderstads maskiner, ­enten det handler om jordarbeiding eller såing, er deres solide konstruksjoner.»

–D

et er nettopp hva Väderstad legger vekt på når vi utvikler vårt jordarbeidings­ utstyr og våre såmaskiner. Fleksibilitet er kanskje det viktigste stikkordet for å lykkes. År etter år, sier Jesper Thuresson.

Han er hovedansvarlig for Väderstad i Norge og har gjennom sitt samarbeid med Felleskjøpet blitt godt kjent med norske forhold.

– Risikospredning er en god strategi i mange av livets sammenhenger, også i våronna, mener Thuresson.

Får ingen ny sjanse God etablering og gode «oppvekstvilkår» for plantene er en forutsetning for gode resultater i planteproduksjon.

Det er nær umulig å kompensere fullt ut for en dårlig start med intensivert bruk av innsatsmidler senere i sesongen.

Samtidig er det ønskelig å lage et såbed og få korn og andre vekster i bakken på en effektiv måte som sparer både lommebok og miljø. Det gjelder å finne gode kombinasjoner mellom maskiner og teknologi på den ene siden og biologi og agronomi på den andre.

«Alt henger sammen med alt» – også i planteproduksjon.

I jakten på optimale løsninger, er det stor interesse for mindre jordarbeiding og bruk av «hjelpevekster» til å lage god jordstruktur og gunstige vekstforhold.

Miljøkrav om at større arealer skal ligge urørt gjennom vinteren, bidrar i samme retning. Direktesåing trekkes ofte fram som den ultimate løsningen.

Direktesåing krever mye av både jordforhold og dyktighet. Drenering, kalking og jordstruktur er enda viktigere ved direktesåing. Dessuten må man ta hensyn til at urørt jord tørker senere og mer ujevnt opp om våren, særlig

32

SAMVIRKE

#01 2024

hvis halmen fra forrige sesong ikke er kuttet og fordelt godt nok. Senere såing betyr også senere tresking, eller at man bør bruke arter og sorter med kortere veksttid. I tillegg er håndtering av ugras generelt mer krevende enn der det utføres mer jordarbeiding.

På den annen side har prosjekter som Karbon Agro og andre erfaringer vist at direktesåing i kombinasjon med vellykket bruk av fangvekster kan bidra til mer fruktbar jord med større aktivitet av mark og mikroorganismer. Enkelt sagt: Agronomi er minst like viktig som såmaskinen.

– Vi tror på direktesåing, som en av flere etableringsmetoder, der forholdene ligger til rette for det. Men direktesåing medfører generelt større risiko. Alt må fungere fra start, for du får ingen ny sjanse, sier Thuresson.

Universalmaskiner I Samvirke 1 2023 skrev vi om Lars Kjuus som med egne systematiske forsøk i mer enn 20 år har vist at direktesåing kan gi like gode resultater som vårpløying og ulike systemer med høst- og vårharving.

– Sett med Väderstad-øyne er det selvfølgelig interessant at Kjuus hele tiden har sådd sine forsøk med vår Rapid såmaskin. Han benyttet en av våre tidligste Rapid-modeller allerede fra slutten av 1990-tallet. Senere har han tatt i bruk en nyere modell, men ikke våre siste utgaver. At Kjuus har oppnådd høye avlinger i alle sine forsøkssystemer gjennom alle disse årene, viser for det første at han er en svært dyktig agronom.

Men det er også et godt bevis på at Rapid'n er en universalmaskin som takler nær alle forhold, sier Thuresson.

– Rapid'n er en maskin for både bearbeidet og ikke bearbeidet jord.

Flere ulike forredskaper gjør at du kan

tilpasse maskinen til din driftsform og dine behov. Det gir stor fleksibilitet, poengterer Thuresson.

Dagens Rapid-modeller har hydraulisk utmating, ISOBUS og mulighet for variabel såmengde. Den kan også utstyres med startgjødselaggregat (såfrøapparat).

I Norge er det hovedsakelig solgt kombimaskiner i tre meters bredde, men Rapid produseres også i seks og åtte meters kombiversjoner. Som ren såmaskin finnes den i tre, fire, seks og åtte meter.

– Kanskje vil vi se større interesse for de store Rapidene også i Norge. Det er universalmaskiner med ekstrem kapasitet for store driftsenheter, sier Thuresson.

Spirit for alle systemer Da Spirit-en kom, var det såsystemet og kapasiteten som vakte størst interesse. Såaggregatet er plassert bak bærehjulene, som pakker såbedet i forkant, mens enklere pakkehjul pakker såraden i bakkant. Spirit leveres med tre typer såaggregater. Fix plasserer gjødsla i striper i forkant av hver sålabb, altså med bare 12,5 cm radavstand. InLine plasserer gjødsla gjennom samme labb som såkornet, også her med 12,5 cm avstand. Nordic plasserer gjødsla med 25 cm radavstand mellom annenhver sårad, mer likt det som forbindes med tradisjonelle kombimaskiner. Også Spirit kan utstyres med ulike forredskaper.

– Spirit-modellene gir stor fleksibilitet.

Maskinene har et aktivt labbtrykk, så man kjører med samme trykk over kuler og i svanker. Det er elektrisk utmating av såkornet, som sikrer stor nøyaktighet selv med små såmengder. Luftmengden kan justeres, slik at vi får en veldig fin frøplassering i jorden, forklarer Thuresson.

ÉN SJANSE: – Vi tror på direktesåing når forholdene ligger til rette for det. Men direktesåing medfører generelt større risiko, for du får ingen ny sjanse, sier Jesper Thuresson. Foto: Håvard Simonsen

Han understreker at også Spirit kan anvendes i alle såsystemer, inkludert direktesåing når forholdene er gode.

Jordarbeiding for alle behov – Vi ser raskt økende interesse for mer variert vekstskifte i kornproduksjonen.

Og arealet med fangvekster øker.

Trenden forsterkes av at vekstsesongen blir lengre. I tillegg er det stort fokus på å produsere mer norske råvarer inn i dyrefôret, og Felleskjøpet er blant dem som oppfordrer til mer dyrking av erter, åkerbønner og oljevekster. Det er imidlertid mange ulike forutsetninger for å lykkes. Jordtyper, stein, nedmolding av vekstrester og ikke minst kapasitet til å få gjort arbeidet til rett tid er forhold som avgjør resultatet. Og driver man større enheter, er det ofte store variasjoner.

Derfor trenger man redskaper med stor fleksibilitet til å takle varierende forhold, påpeker Thuresson.

– Grunntanken hos Väderstad er å utvikle jordarbeidingsredskaper med

allsidige egenskaper. Vi lager jord­ arbeidingsredskaper for alle behov. Men ofte kan også en og samme redskap, som for eksempel Carrier eller Swift, løse de fleste utfordringene, sier han.

Thuresson trekker fram at man kan «komponere» Väderstad-maskinene med ulikt jordarbeidingsutstyr, som alt fra halmstrigler og tinder, via tunge skålløsninger til ulike pakkevalser. Og stadig mer av utstyr kan justeres fra traktorsetet.

– Målet er en effektiv jordarbeiding og færrest mulig overfarter, sier Thuresson.

«Risikospredning er en god ­strategi i mange av livets ­sammenhenger, også i våronna.»

Jesper Thuresson Hovedansvarlig for ­Väderstad i Norge

Solid ramme om arbeidet Felles for Väderstads maskiner, enten det handler om jordarbeiding eller såing, er deres solide konstruksjoner.

– Svensk stål og svensk kvalitet har alltid vært Väderstads varemerke, smiler Jesper Thuresson.

SAMVIRKE

#01 2024

33

JON OLE FORKLARER

Ordbok;

[ presisjons­jordbruk ] PRESISJON: Med ein ATU-pakke med antenne, vasstette display og ratt med motor kan du få John Deere sin autostyring på alle traktorar med servostyring og straumforsyning!

AMS: Står for Agricultural Management Solutions, og er ei samlenemning for John Deere sine presisjonsprodukt. No nyttast gjerne John Deere Precision Ag, eller PAG, i større grad. Denne nemninga inneber både fysiske produkt som antenner og display, tilleggsfunksjonar som seksjonskontroll og reiskapskontroll, og programvare som Operations Center innan John Deere-universet.

AutoTrac: John Deere sin autostyringsløysing heiter AutoTrac og er den som er fabrikk­ montert på John Deere sine traktorar, snitterar og treskarar. Sjå også «Autostyring» frå tidlegare utgåve. Dette let traktoren styre på eigen hand etter førehandsbestemte køyrelinjer, og kan utvidast med ytterlegare funksjonar for meir avansert maskinstyring og vendeteigsautomatikk. ­

ATU: Står for AutoTrac Universal, som er John Deere sin universelle autostyringsløysing som let deg montere autostyring på alle maskiner med 12V-anlegg og servostyring.

Dette inkluderer traktorar, haustemaskinar, spesialmaskinar og til og med plenklipparar. Består av ei vasstett pakke med antenne, ledningsnett, ratt med motor og eit display. Denne kan også flyttast enkelt mellom fleire maskinar.

AutoTrac GREENFIT: AutoTrac GREENFIT er AutoTrac for andre traktormerker, som allereie er førebudd for autostyring og difor ikkje treng eit ratt med motor som er med i ATU-pakka.

Let deg nytte John Deere sitt system med antenne og display på ein traktor eller maskin som allereie har moglegheit til å få oppgradert til autostyring.

34

SAMVIRKE

#01 2024

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk Foto: John Deere

I denne utgåva av ordboka startar vi på namn og uttrykk som John Deere nyttar i sin presisjonsportefølje. Denne gong med fokus på det mest kjende.

Er det ord eller uttrykk du lurar på?

Send dei gjerne inn til jon.ole.botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

Forbedret

Felleskjøpet Fôrutvikling viser vei

Ny og bedre Format Drektig Inneholder mindre protein og lysin for å medvirke til moderat tilvekst hos drektige purker Mindre protein gir • Lavere fôrforbruk til vedlikehold • Mindre belastning på bein og klauver • Lavere utslipp av nitrogen Bra for dyrevelferden, miljøet og lommeboka.

Fôr med lavere proteininnhold er grundig testet i fôringsforsøk, med gode resultater *Format Drektig har samme varenummer som før.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/format

PRESISJON

Ha tildelingsfilane klare til våren kjem Presisjonsjordbruk gjer det mogleg å både planlegge betre og justere betre i løpet av vekstsesongen.

Det er vanleg å tenke at tildelingsfilane må lagast ganske nære tida dei skal brukast, men det skal vi no sjå at ikkje alltid er tilfelle.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

36

SAMVIRKE

#01 2024

T

ildelingsfilar til fleire av innsatsmidla kan lagast på eit tidleg tidspunkt, så lenge kjelda ein baserer fila på er klar. Blant anna har ein gjerne jordprøveresultat og avlingskart klare før våren kjem. Desse kan ein nytte til å lage tildelingsfilar til kalk, såvarer, P og K. I dei nye tildelingsfil-funksjonane i CropMAP nyttast det fleire datalag som grunnlag for å lage tildelingsfilar til alle dei førre nemnde midla.

Satellittar ser samanheng Ein kan og nytte satellittbilete frå tidleg­ are år når ein skal variere gjødsling. Til dømes er dette hensiktsmessig i potetog grasproduksjon. Poteten har lite grøn masse som satellittprogramma kan gjera seg nytte av til å sjå variasjonen, men ved å kikke på NDVI-kart frå tidlegare år kan ein finne samanhengar. Det er ofte ein

kan sjå at dei same områda på eit skifte har lågare biomasse kvart år, også ved førre år med potet. Det same gjeld korn og gras. Har ein avlingsregistrator vil desse områda gjerne også kome fram i eit avlingskart, og ein kan nytte det til å lage tildelingsfil allereie no. I Atfarm har ein moglegheit til å vise to forskjellige satellittbilete ved sidan av kvarandre for enkelt å samanlikne.

Juster fila seinare Om ein har ein CropPLAN-konto vil ein kunne lagre tildelingsfilar laga i CropSAT, i CropMAP. Der vil fila kome utan prosentdel av nitrogen i gjødsla, så ein kan lage ein tildelingsfil etter mengde nitrogen utan å vite kva for eit gjødselslag ein skal køyre ut. Når ein hentar ned fila frå CropMAP legg ein inn prosentdelen N før fila lagrast til ønska display.

Moglegheitar i gras For grovfôrprodusentar er det og moglegheiter for å køyre med variabel tildeling tidleg i sesong. Det er mogleg å nytte ei drone med multispektralt kamera til å sjå fargevariasjonar i lysrefleksjon som det blotte auge ikkje kan sjå og lage ein tildelingsfil etter dette. Denne metoden krev meir utstyr, programvare og kunnskap enn å nytte til dømes CropSAT. Ein kan forsøke å køyre med delgjødsling av kunstgjødsla, der ein gjødslar flat mengde tidleg i sesongen med omtrent halvparten av gjødselmengda, for så å køyre variert tildeling etter satellittbilete når graset har fått vekse litt. Ei anna moglegheit er å nytte fjorårets satellittbilete frå rett før 1. slått til grunnlag for tildelingsfila for gjødsling på våren.

TO ÅRS FORSKJELL: Desse to bileta er frå det same skiftet, tatt på same dato i 2021 og 2023. Ein kan sjå at skiftet har ganske tilsvarande soneinndelingar på begge bileta.

«Ein kan nytte satellitt­ bilete frå tid­legare år når ein skal variere gjødsling. Til dømes er dette hensikts­messig i potet- og gras­produk­ sjon.»

SAMVIRKE

#01 2024

37

MASKIN

Trenger du ­deler?

Ring vår ­reservedelstelefon

Reservedelstelefonen

72 50 50 50

Tast 3 og 2 Mandag–fredag: 8–17 (vakt: 17–20) Lørdag: 9–14 (vakt: 14–18)

38

SAMVIRKE

#01 2024

Trenger du deler for å holde redskapen i topp stand? Vår reservedelstelefon er din direkte linje til det beste utvalget av reservedeler hos Felleskjøpet! Enten du trenger å kjøpe deler eller har spørsmål om vårt sortiment, står vi klare til å hjelpe deg. Ring oss nå, og la oss sørge for at du er godt rustet for den kommende sesongen!

Tekst og foto: Felleskjøpet

R

eservedelstelefonen er en servicetelefon hvor du som kunde kan henvende deg for å få kjøpt deler, eller få hjelp dersom du har spørsmål rundt reservedeler. Vi er også en støttespiller og ressurs for lokale avdelinger. Åpningstider • Mandag - fredag 08.00 - 17.00 (vakt fra 17.00-20.00) • Lørdag 09.00 - 14.00 (vakt fra 14.00-18.00) I vaktperioden er vi kun én mann på jobb, og det vil derfor måtte påberegnes litt ekstra tid.

Ringer du til oss på telefonnummer 72 50 50 50 og taster 3 og 2, treffer du en av våre 11 reservedelsselgere, med lang erfaring innen deler og ettermarked.

Flere er tidligere verkstedledere, noen har erfaring fra montering av innendørsmekanisering og andre har vært på delelageret i mange år.

Bestilling av deler eller spørsmål rundt deler kan også sendes til mts.deler@felleskjopet.no.

Enkel bestilling og rask levering Vi kan sette opp ordre mot kunde slik at varene sendes direkte hjem, eller de kan hentes på lokal avdeling. Flyfrakt ordnes også. I tillegg kan du hente reservedeler på vårt hovedlager FLog på Gardermoen.

Faste tidspunkt for bestilling og henting mandag til torsdag: • Bestilling før kl. 07, er ferdig og henteklar fra kl. 09.00 • Bestilling før kl. 09, er ferdig og henteklar fra kl. 11.00 • Bestilling før kl. 11, er ferdig og henteklar fra kl. 13.00

• Bestilling før kl. 13, er ferdig og henteklar fra kl. 15.00 • Bestilling før kl. 15, er ferdig og henteklar fra kl. 17.00 • Bestilling før kl. 17, er ferdig og henteklar fra kl. 19.00 • Bestilling før kl. 19, er ferdig og henteklar fra kl. 21.00 (frem til kl. 22.00) Fredager gjelder følgende tider: • Bestilling før kl. 07, er ferdig og henteklar fra kl. 09.00 • Bestilling før kl. 09, er ferdig og henteklar fra kl. 11.00 • Bestilling før kl. 11, er ferdig og henteklar fra kl. 13.00 • Bestilling før kl. 13, er ferdig og henteklar fra kl. 15.00 • Bestilling før kl. 15, er ferdig og henteklar fra kl. 17.00 • Bestilling før kl. 17, er ferdig og henteklar fra kl. 19.00 (frem til kl. 20.00) Adresse: Brages vei 3, 2060 Gardermoen John Deere-deler Siste bestillingsfrist er kl. 15:30, og varene vil da være på Gardermoen dagen etter rundt kl. 08:00-09:00 - med forbehold om at varen finnes på lager i Tyskland eller Sverige.

Sikrer at du får riktige deler Alle våre delekataloger er lagret i en stor database som gjør at alle har tilgang til de samme katalogene, uansett hvor i landet vi er plassert. Dette gjør at vi lett kan finne og levere rett del. Skulle vi stå fast og trenge bistand fra leverandøren, har vi kontaktpersoner hos alle våre store leverandører, både norske og utenlandske.

SAMVIRKE

#01 2024

39

KLAR TIL SESONG

Klar til sesong Mange har kanskje lagt merke til konseptet «Klar til sesong» i Felleskjøpets butikker, og i våre trykte og digitale kanaler.

Tekst og foto: Felleskjøpet

-V

i utarbeidet og etablerte «Klar til sesong» i fjor. Dette er ikke bare en kampanje, men en måte å jobbe på for alle oss i Felleskjøpet, forteller Trond Østby som er sjef for spons, event og merkevare i Felleskjøpet.

Vi i Felleskjøpet skal være klare, og vi skal hjelpe bonden å være klar i god tid før sesongen starter. Felleskjøpet skal ha det bonden trenger når han/hun trenger det. Som bonde er det mye å planlegge og tenke på og med «Klar til sesong» skal vi hjelpe bonden med å planlegge neste sesong tidlig nok, og at vi selv har det som trengs på lager.

40

SAMVIRKE

#01 2024

Fokusområdene Dette er de fire områdene Felleskjøpet setter ekstra fokus på de neste ukene: • • • • •

Er alt klart for beiteslippet?

Er du klar for lamminga?

Har du alt som trengs til våronna?

Gjør redskapen klar til sesong?

Er du klar til grassesongen?

– Vi ønsker å bli enda bedre på å være forberedt og bidra til at bonden kjøper inn og bestiller det som trengs før det virkelig trengs. Ta en titt på redskapene til våronna og det andre du trenger, allerede nå. Er det noe som trengs, ja, da er det lurt å bestille det inn i god tid, sier Østby.

ALLTID KLAR: Prosjektleder Trond Østby er sjef for spons, event og merkevare i Felleskjøpet Agri.

Her kan du finne alt du trenger for å være klar til sesong!

SKANN MEG

Gjør redskapen klar til våronna

Vi har samlet informasjon og saker om hva du skal tenke på for å ha redskapen klar. Her kan du lese tips og triks til sesongen:

Nå nærmer våronna seg og vi i Felleskjøpet ønsker å være din partner og støttespiller før, under og etter sesong.

SKANN MEG

Sjekk ut våre nye

digitale katalo ut nye Sjekk utvåre våre nye SjekkSjekk ut våre nye digitale kataloger! digitale kataloger! ­d igitale kataloger! digitale kataloger!

Sjekk ut våre nye

GJØDSEL-­ KATALOGEN:

Skann QR-koden

GROVFÔR-­ KATALOGEN:

Skann QR-koden

Skann QR-koden SKANN MEG

SAMVIRKE

#01 2024

41

PRESISJON

Usikker på ­presisjonsgjødsling?

Spør oss om råd!

Presisjonsteknologi som beregner nøyaktig hvor mye gjødsel åkeren trenger til enhver tid, gir best mulig effekt av gjødslingen. – Og det er enklere å komme i gang enn mange tror, påpeker Marius Elsetrønningen, spesialist på presisjons­ landbruk i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Tun Media OPTIMALISERING: I tillegg til bondens egen agronomi, finnes det mange presisjonsverktøy som kan optimalisere gjødslingen. Foto: Felleskjøpet Agri

I

dag finnes det mange gode tekno­ logiske hjelpemidler tilgjengelig som kan bidra til å optimalisere gjødsling. Kantspredning, seksjonskontroll, variabel tildeling N-sensor er eksempler på noen av verktøyene som kan gi bedre resultater.

med erfaring på sine skifter, er den aller viktigste. Men det er mange hjelpemidler som kan ha stor effekt. Jeg vil råde bønder til å kontakte en rådgiver i NLR eller Felleskjøpet for å få tips til hva man kan gjøre på jordet ut ifra erfaringer man har, sier Marius Elsetrønningen.

Stadig flere har fått øynene opp for disse verktøyene, men det er også mange bønder som kanskje litt feilaktig tror at noen av hjelpemidlene er for avanserte og vegrer seg for å ta dem i bruk.

Hva skal man velge?

Også Jon Ole Botnevik, utviklingsleder i presisjonsjordbruk for Felleskjøpet Agri, trekker fram bondens erfaring som vesentlig.

Da er det lurt å be om rådgivning på hva man bør satse på i sin åker, ifølge presisjonseksperter i Felleskjøpet Agri.

– Men mest korrekte resultat får du med mest mulig dokumentasjon til grunn, påpeker han.

Erfaring og hjelpemidler i kombinasjon – Når det kommer til gjødsling, tenker jeg at bonden som agronom,

Det er mange løsninger for både gjødsling og sprøyting på markedet, og tekno­ logien blir stadig bedre, ifølge Botnevik.

42

SAMVIRKE

#01 2024

SPESIALIST: Marius Elsetrønningen, spesialist på presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri.

– N-sensor er et slikt verktøy. Det er en traktormontert sensor som måler lysrefleksjonen fra planten mens du gjødsler, og beregner klorofyllnivå og plantemasse i nåtid. Den bestemmer hvordan gjødslingen skal varieres ut i fra det den ser. Gjødslinga blir bedre, mer presis og ikke minst bærekraftig.

– Vi har nettopp blitt forhandler av ­kamerasystemet DAT og solgt flere alle­ rede. DAT er et kamerasystem, med flere kamera fordelt på sprøytebommen, som leser bakken og oppdager ugras mens du kjører. Her kan du spare mye plantevernmiddel. Den største vinningen for bonden selv er avlingsøkning på feltene som ikke er sprøytet. Her viser avlingsregistrering at feltene, som ikke er påført plantevern­ middel, har en positiv avlingsrespons på 3-9 prosent, sier Botnevik.

Begynn først med kantspredning Begge ekspertene trekker frem kantspredning som det viktigste tiltaket bonden bør gjøre.

– Kantspredning er det aller viktigste tiltaket. Uten kantspredning blir det mindre gjødsel i ytterkant. I Norge er 20 prosent av dyrka mark en ytterkant av jordet, for å sette dette i perspektiv, opplyser Elsetrønningen.

Seksjonskontroll forhindrer overlapp, sier Elsetrønningen.

Mange fordeler av planlegging For å få bedre oversikt og beslutnings­ støtte anbefaler ekspertene styrings­ verktøyet CropPLAN. – I programmet har man et lager som viser hvor mye du har inne av gjødsel, plantevernmiddel og såvarer. Er du flink til å bruke det, har du tilstrekkelig lagerinformasjon og du trenger ikke telle sekker, sier Botnevik.

Et annet gratis hjelpemiddel er CropSAT som hjelper med å variere gjødsel­ mengden innad på skiftet. Tildelingsfil mates inn i terminalen på traktoren og styrer hvor mye gjødsel som mates ut der sprederen befinner seg.

– Men beste resultat får du med mest mulig dokumentasjon til grunn, for­klarer Botnevik.

Gå i åkeren!

Han sier det er anbefalt å ta en tur ut i åkeren og se hvor man finner varia­ sjonene slik at man ikke blir lurt.

For å spare innsatsmidler, mener han seksjonskontroll er et nyttig tiltak.

– Eksempelvis kan det se ut som det vokser mye korn en plass, og så er det bare ugras når du ser. Da er det dumt om du har pøst på med gjødsel fordi du trodde det behøvdes næring der, sier utviklingslederen.

– Seksjonskontroll er som skapt for bønder i Norge. Vi har mange små skifter, mange trekanter osv.

Når tildelingsfilen er ferdig, kan den sendes direkte ut til terminalen i traktor gjennom CropSat hvis den er utstyrt

PRESISJON: Jon Ole Botnevik jobber som utviklings­leder i presisjonsjordbruk for Felleskjøpet Agri.

med JDLink. Bonden kan også laste den inn i Operation Centre og legge den i arbeidsplanen.

– Du kan også føre over dataene på minnepenn. Du trenger altså ikke en nymotens traktor. Mange av våre kunder med gamle traktorer har ettermontert GPS og bruker minnepenn, kommen­ terer Elsetrønningen.

Begge ekspertene hevder at tildelings­ kart vil gi bedre utnyttelse av gjødslet.

– Noen tror at det betyr at man skal spare gjødsel. Det er nødvendigvis ikke tilfelle. Sannheten er at gjødsla blir bedre tildelt, og du får mer ut av den, sier Botnevik.

– Mange tror det er veldig avansert, men det er egentlig enkelt. Tør å ta kontakt med oss! Det er hjelp å få hele veien, både med å sette opp fil og ta det praktisk i bruk, påpeker Elsetrønningen.

Botnevik forteller at de nå ser at en økende andel tar i bruk tildelingskart.

EKSPERTER: Felleskjøpet gir hjelp og råd om hva åkeren din trenger.

– Det er nok ikke det første du gjør.

Kanskje tar man bare seksjonskontroll det første året, og variabel tildeling når man har blitt litt varmere i trøya. Det krever litt forarbeid før du setter deg på traktoren. Men det er en stor fordel å sette av tid til å gjøre det, avslutter utviklingslederen.

SAMVIRKE

#01 2024

43

ORGANISASJON

– Har vi riktig ­eierorganisering?

- Hvordan bør vi organisere kretser og årsmøteutsendinger, og hvordan skal medlemsdemokratiet bidra til en god utvikling av selskapet? Dette blir tema fram til årsmøtet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

I

to dager var de tillitsvalgte samla på i konferansesenteret på Hellerudsletta for å få informasjon fra styret, konsernsjef Svenn Ivar Fure og divisjonene, men også for å komme med innspill til drift og organisering av samvirket.

Godt omdømme og vanskelige tider Anne Jødahl Skuterud var opptatt av at vi i Felleskjøpet må bruke eierformen til vår fordel. – Ved å samarbeide godt og ha god dialog kan vi være tett på både bondens behov og det lokale markedet rundt hver avdeling. I tillegg gir de lokale tillitsvalgte en kort vei fra medlemmene, som er både kunder og eiere, til styret og Svenn Ivar. Vi har et godt omdømme og en sterk merkevare, som også stor­ samfunnet har trua på, sier styrelederen og viser til at Felleskjøpet rykka opp til 4. plass på Ipsos sin omdømmekåring i år.

Samtidig merker både bønder og Felleskjøpet at tidene er vanskelige.

Bondens inntekter er lave, det er vanskelig å ta ut priser i markedene både for mat og andre forbruksvarer, folk spiser mindre kjøtt av økonomi eller nye overbevisninger, og landbruket sliter med rekruttering og nye klimakrav.

Heldigvis øker TINE forholdstallet på melk for 2024, sier Anne, som ikke liker å snakke bare om vanskeligheter.

Hennes egen kornproduksjon gir ikke noe overskudd i år, men jobb utenfor berger økonomien hos henne, som hos mange andre.

God retning og sunn finansiell situasjon Anne er fornøyd med Felleskjøpets nye konsernstrategi, som er tegnet opp på låveveggen.

44

SAMVIRKE

#01 2024

AKTIV TILLTSVALGTSAMLING: Anne Jødahl Skuterud takka de tillitsvalgte for godt engasjement under samlinga på Hellerud.

– Retningen er riktig, men krevende tider gjør at vi også må prioritere strengere. Vi har ikke råd til alt vi ønsker oss. Hovedfokuset i år har vært å styrke konkurransekraft, lønnsomhet og kapitaleffektivitet. Vi skal i tillegg forsterke lokal samhandling og passe på at de ansatte ikke skader seg på jobb gjennom Trygg hverdag, sa hun. Samme dag sendte Felleskjøpet ut varsel om permittering til 18 ansatte i detaljhandel fram til 1. mars, en understreking av alvoret som ble lagt merke til på samlingen.

Eierorganisering blir tema på ­eiermøtene og årsmøtet Den andre dagen på tillitsvalgtsamlinga ble brukt til å diskutere eierorganisering.

Se fakta om organisasjonen i egen boks.

Mye har endret seg, og mye vil endre seg Siden 2015 har antallet medlemmer gått ned fra 44 000 til 37 500, og en framskriving av utviklingen i landbruket fra Agri Analyse antyder at antallet medlemmer vil være under 30 000 i 2030. Bruer, tuneller, sammenslåing

av kommuner og andre endringer i samfunnet kan ha påvirket behovet for organisering, og nedgangen i deltakelse på eiermøtene har gått ned med 30–50 prosent siden før korona og mange møter på Teams. Rundt 6-7 prosent av de aktive eierne møtte på kretsmøtene i 2023.

Med forutsetninger om gjennomgående representasjon, der alle medlems­ tillitsvalgte deltar på årsmøtet, fikk de tillitsvalgte en lang rekke spørsmål om det ideelle antallet årsmøteutsendinger, inndelingen av kretser og organiseringen av eiermøtene i Felleskjøpet. Disse spørsmålene skal diskuteres videre i organisasjonen fram til årsmøtet. Etter planen vil det bli lagt fram et forslag til endringer i organiseringen på distriktsrådledermøtet i juni.

Maks to timers reisevei til eiermøtet Inndeling i gruppearbeider etter region og tilbakemelding i plenum viste tydelig at behovene er ulike.

Vestlendingene i region 5 mente at meningsutvekslinger var viktigere enn enveis informasjon på eiermøtene. En utlodda hovedservice på John Deere traktor kan være bra både for oppmøtet og traktorsalget, og en brannfakkel som nedlegginga i Florø gir også større oppmøte, oppsummerte Lars Bø fra Voss, som er distriktsrådsleder i Hordaland.

Slik er Felleskjøpet organisert • Felleskjøpet har gjennomgående organisering, der alle tillitsvalgte deltar på årsmøtet, noe det er full enighet om å beholde som et viktig fortrinn for organisasjonen.

Her skiller Felleskjøpet seg fra de andre store landbrukssamvirkene, som har gått over til et representativt demokrati.

• Felleskjøpet har 112 kretser, 152 eiertillitsvalgte fra kretsene, 38 ansattvalgte årsmøte­ utsendinger, 12 styremedlemmer og ordfører. Det blir til sammen 203 stemmeberettigede på årsmøtet.

• Antallet eiertillitsvalgte pr. krets er utregnet med 40 prosent vekt på antall medlemmer og 60 prosent vekt på omsetning

inkludert kornlevering. Kretsene har fra en til fire representanter.

• Organiseringen ble sist endret ved fusjonen mellom Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim i 2007, og ved fusjonen mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og FKA i 2015.

• Temaet var oppe på årsmøtet i 2016. Årsmøtet i 2022 satte ned en referansegruppe medlem blant de tillitsvalgte som fikk i oppgave å se nærmere på organiseringen.

• Kostnadene i medlemsdemokratiet er rundt regnet kr 40 000,- pr. eiertillitsvalgt inkludert samlinger, reiser og møtegodtgjørelser.

KONSERNSTRATEGIEN: En låvevegg med formål, visjon, strategier og viktige verdier sier mye om hva og hvor vi skal.

SAMVIRKE

#01 2024

45

FANGVEKSTER

Vårsådde fangvekster FANGVEKSTER: Vårsåing er den sikreste etableringsmåten for fangvekster. Felleskjøpet har et rikt utvalg av SPIRE fangvekster tilpasset ulike behov, skriver Finn Bjørnå.

Vårsådde fangvekster gir sikker og god etablering; de er klare til å ta over når kornet høstes, mye er kjent med tanke på plantevern; litt mindre biologisk mangfold enn ved seinere såtidspunkter.

Frøkostnadene er også lave ved bruk av vårsådde fangvekster.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef såvarer Foto: Håvard Simonsen

F

angvekster har blitt et effektivt bidrag for å ta vare på jord, jordstruktur og næring.

Et godt utviklet fangvekstbestand vil redusere erosjonsfaren og næringsutvasking selv ved store nedbørsmengder. Siden klimaet ser ut til å gå mot «villere og våtere» vil et godt plantedekke av jorda bare bli viktigere for å ta vare på ressursene.

Fangvekster kan i prinsippet såes på tre ulike tidspunkter: om våren fram til kornet har fire blader (vårsåing i høsthvete er også mulig); i stående åker og etter høsting. De ulike etableringstidspunktene har ulike ulemper og fordeler med tanke på arbeid, maskiner, etablering, biologisk mangfold og plantevern. Vi skal i det følgende konsentrere oss om de vårsådde fangvekstene - og Felleskjøpets utvalg av frø som kan passe til vårsåing.

Biologisk mangfold Utvalget av plantefamilier og arter som passer til vårsåing er litt snevrere enn det som kan såes

46

SAMVIRKE

#01 2024

Blanding

Innhold

Beskrivelse

Såmengde

SPIRE FV Karbonfiks

Flerårig Raigras Hvitkløver Rødkløver

Fangvekstblanding som egner seg for undersåing i korn. Såes med såmaskin eller ugrasharv. Et sikkert og rimelig alternativ som overvintrer. Viktig at såmengde holdes nede. To plantefamilier. FKnr 32503 - 25 kg.

0,6-0,8 kg/daa

SPIRE Surfôr Pluss 10

Timotei Engsvingel Flerårig Raigras Rødkløver

Velprøvd engfrøblanding som er enkel å etablere som fangvekst. Vil være klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Hindrer erosjon og samler næring og karbon. Konkurrerer lite med hovedkulturen, og kan bli hemmet av 6-radsbygg og havre. Overvintrer godt og bør vårpløyes. Toleranse overfor ugrasmidler er kjent. To plantefamilier. FKnr 32832 - 10 kg.

1-1,5 kg/daa

SPIRE Surfôr Pluss 90

Flerårig Raigras Hvitkløver

En standard engfrøblanding som med redusert såmengde kan benyttes som fangvekst. Raigras er lett å etablere, klar til å ta over når hovedkulturen er høsta.

Blandingen hindrer erosjon, samler næring og karbon. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrerer med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde.

Overvintrer godt. To plantefamilier. FKnr 32834 - 25 kg.

0,6-0,8 kg/daa

SPIRE Raigrashundegras

Flerårig Raigras Hundegras

Engfrøblanding for undersåing om våren. Hindrer erosjon og samler næring og karbon. Overvintrer godt og bør vårpløyes. En plantefamilie.

0,6-0,8 kg/daa

Flerårig raigras

Velprøvd fangvekstgras. Raigras er lett å etablere, klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrere med ­hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde.

0,5-0,6 kg/daa

Italiensk raigras

Enkel etablering. God til å hindre erosjon, samle næring og karbon. Kan konkurrere sterkt med hovedkulturen og gi utfordringer i treskinga hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer dårlig, men tuer kan gi utfordringer ved såing året etter.

Maks 0,5 kg/daa

Timotei

Lite konkurranse med kornet. Overvintrer godt. Kan gi utfordringer med såing neste år.

0,8-1,0 kg/daa

Engsvingel

Ingen konkurranseproblemer. Kan bli utkonkurrert av kornet. Trenger tid etter tresking for å dekke jorda, hindre erosjon og samle næring. Overvintrer godt.

Kan gi utfordringer med såing neste år.

1,0-1,2 kg/daa

Hundegras

Lite konkurranse med kornet. Etter tresking dekkes jorda raskt. Overvintrer godt.

Kan gi utfordringer med såing neste år.

0,8-1,0 kg/daa

på seinere tidspunkter. Tradisjonelle enggras (timotei, hundegras, engsvingel) og kløverarter (kvit- og rød) fungerer godt. Fine fangvekster som honningurt og diverse reddiker passer dårlig for vårsåing da de fort blir så store og konkurransedyktige at de gir problemer i treskinga. Siden tilskuddsordningene premierer biologisk mangfold (økt tilskudd for tre eller flere plantefamilier) må en være oppmerksom på dette ved valg av blanding til vårsåing. Felleskjøpet arbeider med å framskaffe blandinger som oppfyller kravet til biologisk mangfold – uten å skape vanskeligheter i kornhøstinga. Sikori, smalkjempe og tiriltunge er arter som kan være aktuelle å blande inn for å øke mangfoldet.

Etablering Vårsåing er det sikreste etableringstids­ punktet for fangvekster. Kun unntaks-

vis, med sterk tørke rett etter spiring av fangveksten kan etableringa bli dårlig.

Ved vårsåing vil i regelen et godt etablert bestand stå klart til å ta over så snart kornet er tresket og lyset slipper til.

En vårsådd fangvekstbestand vil også virke hemmende på ugras – det dekker jorda godt på et tidligere tidspunkt enn andre såtidspunkter. Bruk av såmaskin (grasfrøapparat) er den beste måten å få et godt såresultat. Andre såmetoder der frøet haver på bakken er mer avhengig av spireråme for å bli vellykket.

Arbeidsmessige forhold Det kan innvendes mot vårsådde fangvekster – særlig når våronna kommer seint og alt skal gjøres på en gang – at det blir for mye arbeid på vårparten. Men som tidligere nevnt kan fangvekstsåinga utsettes til kornet har tre-fire blader, selv om dette betyr en ekstra kjøring.

Plantevern Dersom det brukes vanlige engfrø­ blandinger eller reinfrø av gras til vårsådd fangvekst er toleransen for plantevernmidler kjent (se FKs Plantevernkatalog for detaljer).

I Plantevernkatalogen er det også oppgitt erfaringer med flere fangveksters toleranse for ulike plantevernmidler.

Tabellen øverst på siden gir oversikt over ulike blandinger og reinfrø som passer til vårsåing. Med tanke på tilskudd må den enkelte sjekke mot sin Statsforvalter – hva som kreves for å utløse de ulike satsene. Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales.

SAMVIRKE

#01 2024

47

PLANTEVERN

Duplosan D – nytt ugras­middel i alle ­kornarter Duplosan D bringer inn et nytt aktivstoff som bryter resistens på mange viktige ugrasarter. Midlet har ingen restriksjoner i påfølgende kulturer og gir deg full frihet i valg av vekst påfølgende år eller samme høst.

Duplosan D har effekt på både frø- og rotugras og ­egner seg derfor ved ulike typer jordarbeiding eller direktesåing. Det er ingen restriksjoner i bruk av halm der det er brukt Duplosan D. Tekst: Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantekultur og Ole Sigvart Dahlen, Nufarm Foto: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm

DUPLOSAN D: En sikker effekt mot åkerdylle.

T

il sesongen 2024 introduseres et helt nytt ugrasmiddel fra NUFARM i korn. Duplosan D bredder ut verktøykassa i ugraskampen og særdeles viktig ved sin effekt på mange resistente ugras, samt at det forebygger resistens.

Ingen restriksjoner i bruk av halm eller påfølgende kulturer og at det kan brukes med bare 3 meter mot vann gir en stor fleksibilitet.

Duplosan D er godkjent i alle kornarter på våren fram til begynnende strekning

48

SAMVIRKE

#01 2024

av kornet (BBCH 32). Duplosan D er i HRAC gruppe 4. Det er en gruppe med liten risiko for resistens og regnes hos oss som en effektiv bryter og forebygger av resistens mot ALS/SU preparater.

Effekten er god på vanskelige og resistente arter som balderbrå, stivdylle, hønsegras og linbendel.

Sædeles god effekt I tillegg har Duplosan D særdeles god effekt på meldestokk og korsblomstret ugras og brysomme arter som vindelslire-

Blanding

Latin

125 ml Duplosan D

1

Meget god

> 90%

Balderbrå

Matricaria

2

God

70–90%

Stivdylle

Soncus asper

3

Moderat

40–70%

Då

Galeopsis spp

2

4

Svak

< 40%

Gjetertaske

Capsella

1

–

Ukjent

Gullkrage

Chrysantemum segetum

3

Haremat

Lapsana communis

1

Hønsegras

Polygonum Persicaria

2

Jordrøyk

Fumaria

2

Klengemaure

Galium

4

Linbendel

Spergula

1

Meldestokk

Chenopodium

1 1

1 2

Oljevekster

«Duplosan D er en fenoksysyre, og ­effekten på ugraset kommer raskt og vises etter få dager.

Ugraset får en sterk unormal vekst og dør.»

kne og vikker. Effekten er moderat på tungras og svartsøtvier. Mot klengemaure og store forekomster av vassarve og stemor trenger Duplosan D en partner.

Se ellers effekttabeller for effekt på de ulike ugrasartene. En av styrkene er at Duplosan D også har effekt på rotugras som tistel og dylle, dersom disse har bladrosetter ved ugrasbehandling.

Det skal være ugrasflora og resistensforebygging som skal være av de viktige kriteriene for å velge ugrasmiddel.

Duplosan D er for mange en fullverdig løsning, men den har som nevnt noen arter den er mindre effektiv mot, arter som er viktige å ha kontroll på. Det er mange ulike partnere som er aktuelle, men Mekoprop-P eller Flurostar fyller ut for vassarve og klengemaure, samt styrker på tungras og resistent då og hønsegras. Mekoprop anbefales der det i tillegg er rotugras eller i høstkorn der vassarve og balderbrå

2

Pengeurt

Thlaspi

1

Rødtvetann

Lamium

2

Stemor

Viola

3

Svartsøtvier

Solanum Nigrum

2

Tranehals

Erodium cicutarum (Näva)

–

Tungras

Polygonum aviculare

2

Vassarve

Stellaria media

Veronika

Veronica

2

Vindeslirekne

Fallopia

1

2

3

Åkergull

Erysimum cheiranthiodes

1

Åkerminnebl

Myosotis arvensis

1

Åkedylle

Soncus

1

Åkertistel

Cirsium

1

er resistente. På kombinasjonen linbendel og stemor vil en løsning med Alliance og Duplosan D sikre en særdeles god effekt, samtidig med at vi har full kontroll på meldestokk. Også kombinasjonen Saracen Delta sammen med Duplosan D vil gi rimelig god effekt på stemor, samtidig med sikker effekt på klengemaure og linbendel.

Flere produkter kan benyttes som partnere, bl.a Hussar Plus OD der det er grasugras. Se sprøyte­planer og tabeller i Felleskjøpets plantevernkatalog for flere ulike løsninger og detaljer. Duplosan D frarådes å blande med Axial.

Viktig nyhet Duplosan D er en fenoksysyre, og effekten på ugraset kommer raskt og vises etter få dager. Ugraset får en sterk unormal vekst og dør. Det er viktig at ugraset er i god vekst for å sikre effekt av Duplosan D. Temperaturen bør ikke være under 8-9 °C og den skal ikke brukes når

kulturen er stresset eller at det er risiko for nattefrost.

Maks dose av Duplosan D er 125 ml.

Det anbefales ikke å gå for mye ned på dosering, da det påvirker effekten på ugraset.

Duplosan D er blandbar med sopp- og insektsmidler med sammenfallende brukstid. I tillegg kan den blandes med CCC og Trimaxx.

Produktet selges i 5 liter og det rekker til 40-50 daa. Brukes Duplosan D alene skal det ikke brukes klebemiddel.

I kombinasjoner der partner krever klebemiddel, tilsettes det i samsvar med blandingspartner sin anbefaling.

Duplosan D er en viktig nyhet i ­ugraskampen som vi anbefaler at mange benytter og bygger erfaring med i 2024.

SAMVIRKE

#01 2024

49

MASKIN

Merkbart forskjell med lagerløsning fra Omnivent GÅRDSDRIFT I GENERASJONER: På Stødno Gård i Lærdal er det nå tolvtemann i generasjonsrekken, Per Hjermann, som drifter gården.

Optimal lagring av grønnsaker, poteter, frukt og bær er viktig for enhver produsent. Fra 2021 har Grønt Maskin vært leverandør av lagerløsninger fra Omnivent, og nå har flere av kundene vært gjennom én eller flere sesonger med lagerløsninger fra Omnivent.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy

Foto: Trygve Sørli

E

n av disse er Per Hjermann fra Stødno Gård i Lærdal. Han er tolvtemann i generasjonsrekken, og gården har lange tradisjoner for produksjon av gulrot, poteter, epler, moreller og blomkål. Her er det naturligvis viktig med riktige lagringsforhold for å ivareta kvaliteten.

Per Hjermann gjorde research i forkant, og stod mellom to alternativer. Han valgte Omnivent.

- Med Omnivent har jeg kunnet kutte ut plast i kassene, samtidig som

50

SAMVIRKE

#01 2024

løsningen har hurtigere nedkjøling og bedre ­kontroll på produktet, sier Per Hjermann.

Komplett løsning fra Omnivent Anlegget på Stødno Gård er en komplett løsning med kjøling, befuktning, CO2-uttrekk og Omnicuro-styring med sensorer for fuktighet, temperatur og CO2. Det betyr at Hjermann har full kontroll på lageret til enhver tid gjennom Omnicuro-appen.

- Fra høsten 2023 var lagerløsningen i drift, og første kjøling startet 9. oktober.

Kassene fra Omnivent er større enn jeg

har vært vant med, men det var bare positivt, sier Per Hjermann.

- Logistikken ble enklere uten bruk av plast i kassene, og vi sparte en mann til opptak av avlingene. Det var merkbart raskere nedkjøling på lageret, så jeg er svært fornøyd, legger han til.

Fra eksternt lager – til eget lager med full kontroll Tidligere har Hjermann leid eksternlager, men her var ikke kvaliteten tilfredsstillende, - og derfor ønsket han å bygge et eget lager og ha større kontroll på hele prosessen.

Fakta om Omnivent • Omnivent leverer en fleksibel løsning som kan tilpasses eksisterende og nye lager.

• Energibesparende. Kan bruke uteluft i kalde perioder. Noen kunder har opplevd 30 % reduksjon i energiforbruk.

• Produsenten kan kutte ut kasseplast, noe som gir

innsparing av arbeidstimer, plast og håndtering. Dette gir også bedre plass i kassene.

• Raskere nedkjøling uten kasseplast.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

• Reduksjon av vekttap opptil 30 % • Bedre kontroll på CO2 uttrekk.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

KJØLEAGGREGAT FRA OMNIVENT: Hjermann har investert i en komplett lagerløsning fra Omnivent, levert av Grønt Maskin.

«Med Omnivent har jeg kunnet kutte ut plast i kassene, sam­tidig som løsningen har hurtigere nedkjøling og bedre kontroll på ­produktet.»

Per Hjermann Stødno Gård

- Lageret er bygget slik at vi har nok plass til alt av produkter, tomkasser, mellomlagring og lagring av driftsmidler. Vi har fått større plass, og vi sparer både miljø, tid og penger når vi har kunnet kutte ut plast i kasser, sier Per Hjermann. Det har også ført til en stor innsparing av både tid og kostnader på internlogistikken.

Trygt med god hjelp og oppfølging fra Grønt Maskin Hjermann stod til slutt med to alterna­ tiver igjen etter å ha undersøkt hva som kunne passe for han og hans ønsker og behov. Han er svært fornøyd med

BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

informasjon og oppfølging fra Grønt Maskin.

– Jeg fikk svært god informasjon i forkant, som gjorde det enkelt for meg å lande på en avgjørelse. Prosessen har vært god hele veien fra oppstart, montering og opplæring. Alt har gått knirkefritt, og jeg har fått kjapt svar når jeg trenger hjelp eller veiledning, sier Per Hjermann.

- Tilbakemeldingene fra pakkeriene har også vært gode, så alt i alt har dette stått til forventningene, legger han til.

Neste Samvirke kommer 23.04.2024

SAMVIRKE

#01 2024

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Fyll mjølkekvota i 2024

Norges mest solgte kraftfôr til høgtytende mjølkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø.

Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høgtytende mjølkekyr.

Visste du at: • Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret • Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 felleskjopet.no/formel

Samvirke nr 1 2024 Formel Premium bakside 190x210.indd 1

25.01.2024 10:45