Samvirke 4 2024

Samvirke

Oktober 2024

Tester mais på Gol

Håkon Rotneim ønsker å øke mjølkeproduksjonen og søker råd hos fagkonsulent Gullik Riste.

Side 8

LEGG GRUNNLAGET FOR NESTE SESONG

God fôring av lamma sikrer god økonomi.

Side 9

ROLIGERE GRIS MED NY FÔRING

Nye fôrringsstrategier gir godt resultat.

Side 10

VÅRKORN 2025

Velg riktig sort for å balansere arbeidsbehovet gjennom sesongen.

Side 34

Rask

Formel Lam Høst:

Samvirke

Oktober 2024

Gode planer redder dagen

Bare ett år etter at Hans feide med seg hus, jord og avlinger, kom det på nytt varsel om uvær og nedbørsmengder som kunne bli like ille. Når dette skrives vet vi enda ikke omfanget, men det meldes om stengte veier og jordras som i fjor, melk som ikke blir henta og det som følger med.

Skurtreskerne har gått for fullt mellom regnbygene i høst, og mange kornbønder har lite søvn i perioder. Grasbønders tålmodighet testes også i noen områder, spesielt på Vestlandet. Samtidig meldes det om nydelig vær og varmerekorder i de nordligste landsdelene. Grovfôrdyrkinga har hatt kjempegode forhold i år, svært mange har tatt en avling mer enn normalt. Det er bare å ta inn over seg at vi bor i et land med et klima som endrer seg, og dette fører med seg større usikkerhet og mer risiko for bonden.

Midt oppe i dette skjer det også enkelte driftsstanser, og Felleskjøpet har vært ute med deler, mekanikere og demomaskiner, slik at det har vært mulig å kjøre noen timer ekstra før regnet kom. Vi har forsøkt å forberede oss godt til sesongen, og jeg håper dere har opplevd at vi har stilt opp ved behov.

Vi er som markedsregulator på korn, opptatt av å legge til rette for en høyest

mulig norsk kornproduksjon, og at de knappe arealene vi har til matproduksjon blir brukt til det de er best egnet til. Det er satt i gang et arbeid som skal vurdere elementer i virkemidlene i korn­ og kraftfôrpolitikken med sikte på økt selvforsyning, beredskap og landbruk i hele landet gjennom økt produksjon og konkurransekraft. Oppdragsgiver er partene i jordbruksavtalen.

Vi skal bidra inn i arbeidet, gjennom å ha fokus på å trygge en sikker og høy kornproduksjon også for framtida. Ett av målene er 90 prosent norsk matkorn. For å få til dette må virkemidlene gjennomgås. Vi må også utvikle nye virkemidler som reduserer risikoen for bonden. For eksempel har Matkornpartnerskapet foreslått nye tilpasninger i klasseinndelingen for å øke utnyttelsen av norsk mathvete. Vi må også se på prisingen av kornslagene og betale en større risikopremie for hvete, som både bakerne og fôrindustrien ønsker seg mer av.

Grønnsaksdyrkingen styrker seg, og det er nå viktigere enn noensinne å investere i løsninger som kan løfte produksjonen til nye høyder. På Agroteknikk har vi en gylden mulighet til å møte våre eksperter og spesialister, som står klare til å hjelpe deg med å finne de beste løsningene i alle produksjoner.

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Karstein Brøndbo Håvard Simonsen Erlend Moberget

Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: 13.09.2024

Neste nummer utkommer: 1. kvartal 2025

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer: Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Borgny Kjølstad Grande, 7870 Grong, tlf. 959 37 094

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Felleskjøpet og samvirkeorganisasjonene er en viktig del av landbrukets trygge grunnmur, sammen med forhandlingsinstituttet og en stor politisk kapital med godvilje for landbruket hos det norske folk, som det siste året har bidratt til å styrke den enkelte bondes økonomi gjennom nye tilskudds­ og erstatningsordninger. Vi må ta vare på denne grunnmuren, samtidig som vi hele tiden utfordrer hverandre på å ha de rette virkemidler i en samtid som endrer seg fortere enn før.

Årsmøtets

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

Les Samvirke digitalt: Felleskjøpet på

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Føler seg privilegert som bonde

Eirik Raddum fra Skreia tok over familiegården Raddum ved nyttårsskiftet i 2020 og synes det å være bonde er et stort privilegium. Å jobbe aktivt og være engasjert i ulike verv som jobber for bønder er derfor viktig for han.

Eamvirke skal fortsatt utgis som fysisk magasin på papir i 2025. Du kan se fram til fire spennende utgaver i året som kommer. Følg også med på våre nyhetsbrev og nettsiden for oppdatert informasjon. Tips: Oppdater dine adresser på mingard.no.

irik ble spurt om å være tillitsvalgt i Felleskjøpet for halvannet år siden, og ble distriktsrådsleder for bare noen måneder tilbake. Han hadde ikke inngående kjennskap til eierorganisasjonen da han startet, har lært mye og blitt svært positivt overrasket over hvor tett tillitsvalgte jobber med ledelse og styre.

– Jo mer jeg jobber med vervet, jo mer interessant blir det. Den tette kontakten med andre tillitsvalgte, med ledelsen og styret, gir meg muligheten til å påvirke og bli hørt. Det er en veldig velfungerende organisasjon, sier han.

Eirik deltar i distriktsrådledermøter to ganger i året og møter ledelsen for Innlandet jevnlig. Møtepunktene skaper en nær dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen, noe som er viktig for å kunne jobbe effektivt sammen.

Effektivt med samdrift og snitter

På gården produserer Eirik gras til dyra og selger høy. Han bruker en finsnitter, som han har kjøpt sammen med Owra

Navn: Erik Raddum

Bosted: Skreia

Produksjon: Mjølk og kjøtt samdrift. Kvote på 700 tonn mjølk og 100 tonn kjøtt

Verv: Distriksrådsleder region 3

Samdrift DA som består av han og en bonde til, pluss 3 andre som sammen har dannet et AS som heter Skreien

Snittelag.

– Vi har ikke angret en dag på den investeringen. Jeg sparer så mye tid og ressurser på snitteren som jeg nå kan bruke på andre viktige oppgaver, forteller han.

Viktig tema i regionen

Ett av temaene Eirik jobber med som tillitsvalgt, er konkurransen fra Strand

på kornkjøp og gjødselsalg. Inntransport og tilleggskostnader basert på avstanden til anleggene påvirker prisene på korn og gjødsel. Dette er utfordringer som diskuteres mye, og som har betydning for bøndenes økonomi og Felleskjøpet, og som det derfor er viktig å løfte fram og diskutere.

Årsmøteutsending Eirik var årsmøteutsending for andre gang i april i år.

– Å være del av årsmøtet var veldig interessant. Jeg ble kjent med mange og fikk innsikt i viktige saker, forteller han.

Fremtiden for norske bønder Eirik understreker viktigheten av samvirkeorganisasjonene for norske bønder.

– Samvirkene har alltid vært viktige for bonden og vil fortsette å være det. Store selskaper som kan sette priser og styre markedet er grunnleggende. Med færre bønder og behov for politiske tiltak for å gjøre landbruket levedyktig, er arbeidet til samvirkene et viktig grunnlag for beslutninger som er avgjørende for fremtida, understreker den engasjerte bonden.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Privat

VIKTIGE FOR BONDEN: – Samvirkene har alltid vært viktige

Stødig konge på avdråttstoppen

Svein Nedremyr (45) fra Hol i Hallingdal ligger stødig på avdråttstoppen med godt grovfôr, Holstein og gode rådgivere.

Oversikten over besetningene i Kukontrollen med høyest ytelse sier noe om hva som er mulig å få til i norsk melkeproduksjon. Med 13 888 kg energikorrigert melk per årsku, var han Norges mest produktive melkeprodusent blant de med mer enn 40 kyr i 2023.

Det er 25 år siden Svein Nedremyr måtte ta over gården rett etter militærtjenesten. Den lovende langrennsløperen har hele tiden hatt et mål om gode resultater, og han ligger stødig i toppen i melkeytelse. Samvirke besøkte Svein sist i 2021. Året før leverte han 13 696 kg pr. ku, og vi anbefaler også artikkelen «Fjellbonden på avdråttstoppen».

Pokerspiller som rådgiver I tillegg til å ha en god rådgiver på avl, har Svein sikra seg en dyktig rådgiver på fôring.

og god oppfølging. Vi er litt uenige om halm. Jeg vil ha mer halm enn Rune anbefaler. Med for lite halm blir de løse i magen, mens for mye halm går utover produksjonen, sier Svein. Han har fem kraftfôrsiloer utenfor fjøset og fullfôrmikser til både melkekyr, sinkyr og ungdyr.

Melkekyrne får fra 1 til 6 kg Formel Premium Låg i melkeroboten, og Svein har flytta kraftfôr fra roboten til fôrbrettet det siste året.

Dagens fullfôrmiks til melkekyrne inneholder:

• Godt grovfôr

• Formel Fullfôr

• Formel Protein 42

• Betefôr

– «Pokerspilleren», sier Svein om Rune Lostuen, produktsjefen på kraftfôr i Felleskjøpet Agri, som Svein synes det er vanskelig å lese ansiktsuttrykket på. 3–4 ganger i året har Rune vært på besøk eller på telefon for å justere planene etter Sveins ønsker, med hjelp fra Felleskjøpets fôrplanleggingsprogram, som er basert på mange år med forskning og forsøk.

– Det er veldig inspirerende å få jobbe med kongen på avdråttstoppen, kvitterer Rune Lostuen. – Svein er en dyktig husdyrmann med godt management. Han er opptatt av helhet og samtidig åpen for nye løsninger. Vi er mange rådgivere i Felleskjøpet som gir denne typen service til våre kraftfôrkunder, og Svein har sett nytten av vårt planleggingsprogram, sier produktsjefen.

– Programmet er fantastisk bra, og jeg er veldig godt fornøyd med gratis service

• Like mye vann som kraftfôr

• Innkjøpt halm fra Stange, 1,2 kg pr. ku

• Fôrurea 70 g/ku

• Mineraler og vitaminer

Fagkonsulent Gullik Riste er en joker blant Sveins rådgivere. Han er innom for å ta grovfôrprøver av årets førsteslått, og får også beskjed om å bestille mer fôrurea.

Grovfôret er nøkkelen til bra avdrått

– Det er grovfôret som gir mest melk, sier Svein. Han slår tidlig og høster tre avlinger. Det er det ikke så mange som gjør så langt oppe i Hallingdal. Et problem er at han har mange små skifter. Det største er på 40 dekar og ligger på andre siden av dalen med en gjødselkum sentralt plassert. Derfra sprer han separert husdyrgjødsel med slangespreder. Separatoren har han kjøpt sammen med Håkon Rotneim på Gol, som også sikter seg mot avdråttstoppen. Den faste

fraksjonen molder han ned når han tar opp enga.

Svein har sådd Laban hundegras, Spire surfôr vintersterk, Westerwoldsk raigras og grønnfôr av rug og bygg. Avlinga i år er bra og langt bedre enn i fjor, hvor det gikk litt mer kraftfôr enn normalt, selv om han hadde litt buffer i grovfôrlagret. I fjor hadde han gammelt fôr fram til nyttår. Fjorårets fôr slutter i oktober.

Holdbar Holstein

Svein går med Holstein­skjorte, er styremedlem i Norsk Holstein og overbevist om at Holstein er den beste rasen for høy avdrått hos han. Svein er også stolt av at hans 45­50 kyr har en gjennomsnittlig produksjon på 43 004 kg før de blir utrangert, noe som plasserer ham på andreplass i Norge. Svein understreker at han har et spesielt forhold til kyrne sine og sier at han har vanskeligheter med å slakte dem på grunn av hvor glad han er i dem. Holsteinkyrne er også kjent for å klare lange laktasjoner, gjerne 450 dager, og han venter derfor med å inseminere dem til 150­200 dager etter kalving. Når kyrne skal sines, flytter han dem over i sjukebingen, hvor det bare fôres med halm, og så melker han dem litt sjeldnere til de er tomme.

Oppdrett i kalvehytter Svein bruker gamlefjøset til ungdyr, mens kalvene har det luftig og smittefritt i egne kalvehytter under et halvtak. Kalvene får 10 liter pulverbasert melkedrikk hver dag og fri tilgang til kraftfôr til de er fire måneder. Ungdyra får sin egen miks med seint slått fôr og halm helt fram til kalving. Med lang holdbarhet på kua blir det kviger til overs. De er det venteliste på.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

GROVFÔRPRØVER: Fagkonsulent Gullik Riste er innom for å ta prøver av førsteslåtten hos Svein Nedremyr.

GIR RÅD: Rune Lostuen er produktsjef kraftfôr Felleskjøpet Agri.

FEM SILOER: – Jeg kunne godt hatt en til, sier Svein Nedremyr som fyller siloene med Formel Kalv Vekst, Formel Protein 42, Formel Fullfôr, Premium Låg og Betefôr.

HOLSTEIN: Svein går med Holstein-skjorte, er styremedlem i Norsk Holstein og overbevist om at Holstein er den beste rasen for høy avdrått hos han.

KALVEHYTTER: Svein bruker gamlefjøset til ungdyr, mens kalvene har det luftig og smittefritt i egne kalvehytter under et halvtak.

GOL: Håkon prøver å øke avdråtten med Holstein, fôringsråd, godt grovfôr og alternative fôrmidler.

Håkon Rotneim (53) har vært bonde i 35 år, samdriftsbonde fra 2007 til 2021, og så har han drevet alene de siste tre årene med en ansatt og litt ekstra hjelp i onnene etter at han kjøpte ut de andre deltakerne i samdrifta. 77 årskyr i det romslige lausdriftsfjøset på ca. 2500 kvadratmeter pluss frittstående kalvehytter på utsiden produserer årlig 800 tonn melk. Diplom for høg avdrått signert av Håkons rådgiver Gullik Riste i Felleskjøpet viser 12 049 kg EKM pr. ku i 2023. Etter frislippet av melkekvoter i sommer har agronomen fra Buskerud landbruksskole økt prognosen til 830 tonn, mens avdråtten for siste 12 måneder nå er oppe i 12 376 kg EKM. Over halvparten av kvoten er leid.

Grovfôret er viktigst

– Godt grovfôr er alfa og omega. Uten det blir det ikke mye melk. Du kan ikke greie det med kraftfôr, men vi har løfta feittprosenten til 4,1 med rapskake, sier Håkon. Han dyrker 330 egne og ca. 200 leide dekar, og han baller tre avlinger nede i dalen og to avlinger på fjellet. Alt er tidlig i år, og det ligger an til rekordavlinger.

Av vekster har Håkon mest timotei og bladfaks, men han kjører også noe raigras og han har så smått begynt å prøve hundegras. Tidlig høsting og ensilering med Sil­All 4x4+ mjølkesyrebakterier er oppskrifta.

Tredjeslåtten regner han med å ta i midten av september. 70­80 ungdyr høster i tillegg maten sjøl på beite på fjellet. De får bare litt mjøl i neven for kosens skyld.

Maisen har kommet til Hallingdal I år har Håkon også sådd 20 dekar mais rundt tunet nede ved Hallingdalselven på ca. 275 meter over havet. Hallingdals første maisdyrker er forespeila rundt 1000 fôrenheter pr. dekar av Norsk Landbruksrådgiving. Plantene er over 270 cm høye i midten av august, og Håkon er entusiastisk. Kolbene er fingertykke, knasende gode og bladene har også en god søtsmak. Håkon har kjøpt en brukt maissnitter fra Østerrike og satser på å presse snitta mais i rundballepressa. Men

Gode råd for høy mjølkeproduksjon

MAIS PÅ GOL: Håkon Rotneim er den første hallingen med mais. Han regner med å få 1000 fôrenheter pr. dekar på jordet som ligg 275 meter over havet. Gullik Riste er fagkonsulent på drøv Felleskjøpet Agri.

han har også forberedt seg på å legge den i stakk, som en plan B.

God hjelp i fôrplanlegginga

Med fôringsråd fra Rune Lostuen, produktsjef på kraftfôr i Felleskjøpet Agri, har Håkon lagt om fôringa slik at han nå gir maks 6 kg kraftfôr i melkeroboten. Med bare en robot og ingen egen kraftfôrautomat gir det en bedre flyt i melkinga. Resten av fôret gir han blanda på fôrbrettet.

– Håkon har en vanvittig bra produksjon i et fjøs med høgt belegg. Det er utrolig moro å jobbe med så dyktige og framoverlente folk, sier Rune Lostuen. Han mener at Håkon fortsatt er på vei oppover i ytelse etter overgangen til Holstein.

– Gammelt brød er rimelig fôr, men det er en utfordring med å få stabil vom. Da er det fint å ha Rune og Felleskjøpets fôrplanleggingsprogram på laget. Rune er flink til å justere, og han har laget en veldig god resept, sier Håkon og lister opp mengder pr. melkeku pr. dag:

• 4,5 kg brød og brødvarer fra Gol Bakeri AS

• 0,5 liter melasse

• 3,0 kg Betfôr

• 1,1 kg Formel Fullfôr

• 1,5 kg rapskake

• 0,5 kg tørr halm

• 80 gram proteinkonsentrat

• Pluss Fullfôr Brød saltredusert tilskuddsfôr med mineraler og vitaminer

• ca. 50 kg rundballefôr fra 1., 2. og 3. slått

Kyrne får fri tilgang av fôrblandingen. Han fôrer bare en gang pr. dag, men han dytter på fôret flere ganger om dagen med en Avant med fôrskrue. På morgenen rensker han fôrbrettet. Det som ligger igjen hos okser og ungdyr blir kasta, og så får de restene fra kyrne sammen med en egen blanding. Sinkyr får også egen blanding, så det blir tre fullfôrblandinger pr. dag i mikseren.

Høyt på dyrevelferdsindikatoren

– Dataen er veldig bra, sier Håkon, og viser til at den gir røde tall for kyr som ikke har det bra. Det er sjelden. Jurbetennelse har han nesten ikke, dyrlegen er en sjelden gjest og penicillin blir nesten ikke brukt. Så ligger også dyrevelferdsindikatoren hans hos TINE på 121. Landsgjennomsnittet er 109, og Håkon lurer på om det kan være rasen som sikrer friske dyr.

– Stordrift er ikke negativt for dyrehelsa. Det kommer også an på hvordan det blir drevet, sier golingen, som har 230 storfe med stort og smått.

Nå legges grunnlaget for neste sesong. Lamma har et stort vekstpotensial, og med rett fôringsstrategi får du gode resultater på påsettlamma neste sesong. Du kan også oppnå god klasse og riktig slaktevekt raskt.

God fôring av lamma sikrer god økonomi

For å sikre god fruktbarhet er det viktig med god energidekning og proteindekning. Dette sikrer god tilvekst og riktig hold. God fôring er også avgjørende for å sikre et godt immunforsvar og god helse. Ønsket tilvekst gjennom vinteren er minimum 150­200 g pr. dag. Juster mengde Formel Sau etter hold og vekstbehov. Vi anbefaler 0,5­0,7 kg avhengig av grovfôrkvalitet.

Sluttfôring med Formel Lam Høst De fleste slaktelammene er levert, men noen lam mangler enda litt på vekta før de er slakteklare. Den kraftige prisstimuleringen fra slakteriet er slutt, men det er fortsatt god økonomi i å levere lam av god kvalitet.

Formel Lam Høst og godt grovfôr vil da være nødvendig. Lamma må tilvennes kraftfôret gradvis, to til tre uker er optimalt slik at mikrobene tilvennes det nye fôret. Dette gjør de mindre utsatt for fordøyelsesproblemer, og de vil kunne utnytte fôret bedre. Viktig med tilgang på godt grovfôr og rikelig mengde vann.

Tilvenning er ekstra viktig ved appetittfôring av Formel Lam Høst. Ved fri tilgang vil opptaket ligge på 1,0­1,4 kg pr. dag. Et lam på 35 kg ved sanking kan bli slaktemodent på en måneds tid om du velger å følge denne fôringsstrategien. Ved fri tilgang er det mulig å oppnå en tilvekst på ca. 400 gram pr. dag.

Urinstein kan oppstå hos lam i høy vekst, som kommer av ubalanse i mineralnæringa. Med Formel Lam Høst er faren for urinstein minimal.

Grovfôr – godt grovfôr gir grunnlag for vellykket produksjon Grovfôr med god smakelighet, hygienisk kvalitet og normalt fiberinnhold stimulerer til økt fôropptak og at en større del av energibehovet blir dekt gjennom grovfôret. Med grovfôranalyser kan man tilrettelegge slik at man bruker riktig fôr til rett periode.

Felleskjøpet har gode fôrplanleggingsverktøy. Ta kontakt med din lokale salgs­ og fagkonsulent for en nærmere diskusjon.

Tekst: Ida Gran og Ingrid Strømstad Foto: Felleskjøpet

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Roligere gris med ny fôring

STOKKE: – Det ble helt andre dyr. Utrolig at det kan gjøre så stor forskjell. Dekningsbidraget gikk litt ned, men kona ble fornøyd. Det er hovedsaken!

Solbjørg Låhne Skretting og Helge Skretting har hatt slaktegris siden 2002, og de bygde nytt fjøs i 2005. De har hatt en god utvikling fra dysenteri­sanering til omlegging til SPF i 2016. Smågrisen kjøper de fra Tor Erik Sørbrøden i Halden, og de legger vekt på å dokumentere resultater og dele disse med andre gjennom InGris. I det daglige har de en klar arbeidsdeling; Solbjørg driver konsesjonsbesetningen, mens han driver familiens entreprenørbedrift med graving og traktorkjøring over hele Vestfold. 10 ammekyr i tillegg kaller Helge for en utvidet 4H­oppgave.

Helge har også ansvaret for tekniske duppeditter i fjøset, og han er opptatt av å ta vare på både grisen og røkteren. Derfor er begge med når salgs­ og fagrådgiver

Nina Irene Horgen er innom en regnværsdag, for å se om det er muligheter for mer lønnsom fôring. Slike besøk har de av og til, og Solbjørg er helt klar:

– Det er helt supert. Nina må bare fortsette i den jobben!

Før og etter dansken

Nina tok med seg Karl Kristian Kongsted, Felleskjøpets fagsjef på gris, som både er dansk og veterinærutdannet, til gården Gjelstad i Sandefjord ved påsketider i fjor.

Da grudde Solbjørg seg til å gå i fjøset.

De største slaktegrisene tygde både på hverandre, henne og andre som var innom i bingene. Den danske veterinæren ga klare råd:

– Øk antall fôringer fra fire til fem fra innsett til bytter fra Format Vekst 130 til Format Vekst 105 ved 70­80 kg levende­

vekt. Kutt så ned til tre fôringer. Kutt også ned natta fra 12 til 8 timer både for små og stor gris.

– Vi snakker om tiden før og etter dansken, forteller Helge, og viser til Ingris­rapportene der andelen slakt med halesår gikk ned fra 4 til 0,7 prosent og slakt med byller gikk ned fra 1,7 til 0,9 prosent.

– Vi har noen anbefalinger om våtfôring i vår brosjyre «Fôring med våtfôr og alternative råvarer». I gamle dager fikk grisen fôr bare morgen og kveld. Med våtfôr så man at det var mulig å øke fôropptaket ved å gi flere små porsjoner, og oppnå bedre tilvekst og bedre fôrforbruk opp til et visst punkt. Spesielt mindre griser med mindre magevolum betaler godt for flere fôrtildelinger.

Men mange daglige tildelinger kan også skape uro i huset, og bidra til at grisen føler sult på en annen måte. Dette kan stresse grisen, og det kan også lyden av fôranlegget som starter opp. Lyd og støy, som skaper uro og stress, kan bidra til unormal atferd som halebiting. Hva som er det beste eller riktige antall utfôringer kommer an på fôranlegget. Hvordan det fôrer ut, og om det er flere aldersgrupper i samme avdeling. I dette tilfellet syntes tre ganger dagen som noe som var verdt å prøve for den store grisen. Og det viste det jo seg å være, sier den danske veterinæren.

Gode produksjonsresultater – Kjøttprosenten har holdt seg oppe mens andre produsenter har opplevd en nedgang, så dere gjør mye riktig. Men fôrforbruket på rundt 2,6 FEn per kg tilvekst er litt høyt. Det hadde vært fint

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

PLANLEGGING: Ingris-rapportene er viktige i planlegginga av neste sesong hos Solbjørg og Helge Skretting, og Nina I. Horgen er fast sparringspartner.

DANSKEN FORKLARER: – Man kan prøve ulike antall fôringer, sier Karl Kristian Kongsted.

DAGLIG STELL: Tydelige rutiner på veggen gjør jobben enklere for avløseren.

DISKUSJON: Nina, Solbjørg og Helge diskuterer.

å fått under 2,5, selv om dere ligger bedre enn gjennomsnittet, sier Nina.

Helge er enig, men han synes at et hyggelig fjøs også er viktig. – Jeg er allergisk mot halebiting, sier Solbjørg. Hun synes heller ikke at det er noe hyggelig å bli bitt i armer og bein.

Jakter på bedre dekningsbidrag

– Vi følger med hos flere produsenter for å se hvordan grisen endrer seg over tid. Det ser vi først i foredlingsbesetningene, hvor lynnet nå virker noe roligere. Vi diskuterer mye internt i Format­gruppa for å se hva vi kan gjøre med produksjonsresultater og dekningsbidrag. Vi

snakker med Felleskjøpet Fôrutvikling, vi følger med på forsøkene ved Formatfjøset på Jæren, og enkelte av rådgiverne i Felleskjøpet har også egen svinebesetning, hvor de gjør sine erfaringer.

Nå når Format 105 har blitt en dyrere blanding, ser vi på hva som skjer hvis man går bort fra fasefôringa og i stedet kjører enhetsfôring med Format 120. Perioden for fase 2 er blitt kortere siden slaktevektene er redusert, og perioden med «billigere» kraftfôr er blitt kortere. Det er viktig å følge med på lønnsomheten, sier Nina.

Helge og Solbjørg synes at dette er interessant, og de ber Nina komme med mer bakgrunn for deres valg. De tre diskuterer fôringstider, etetidsstyring, vanninnblanding i fôret, drikkenipler, ventilasjon, kjøling, vannbåren varme, rotemateriale og øvre grense for fôrtildeling mot slakting, før vi går en tur i fjøset.

Grisene sover når vi kommer, men kommer raskt på beina og er interesserte. Dusjen fra dysene over spaltearealene tiltrekker seg gris, som nyter regnværet innendørs. Nina skryter av halvtakene over liggearealet, som gir god varme til de mindre grisene. Takene er vippet opp over de store grisene, som ellers får det for varmt, og Helge får en bestilling på reparasjon av et par ødelagte oppheng fra Solbjørg.

Dagens tips fra erfarne grisebønder: – Kjør en vannslange med grøftespylingshode opp gjennom nødløpsrøret til troa mellom innsett. Så slipper du at det bygger seg opp fôrrester der.

å sove litt.

«Vi har noen anbefalinger om våtfôring i vår brosjyre «Fôring med våtfôr og alternative råvarer.»

Karl Kristian Kongsted Felleskjøpets fagsjef på gris

Fyll mjølkekvota i 2024

Norges mest solgte kraftfôr til høgtytende mjølkekyr

Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø.

Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høgtytende mjølkekyr.

Visste du at:

Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

• Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

Like fornøyde etter 3 500 mål snitting

Bøndene i Lom og Skjåk Snittarlag er like fornøyd ved sesongslutt som de var da vi besøkte dem under starten med deres nye John Deere selvgående finsnitter. – Det har gått hjælma bra, konstaterer de.

Målet for de fire bøndene i snitterlaget – Trond Elda, Espen Kvålshagen, Hans Erik Kolden og Erik Vaagaasar – med å investere i en selvgående snitter har vært å høste et godt grovfôr og å få ned grovfôrkostnadene. Etter å ha høstet

3 500 mål gras i løpet av sommeren, fastholder de at regnestykkene som lå til grunn for investeringen står seg.

Været har bydd på utfordringer også i Nord­Gudbrandsdalen, men den store kapasiteten på snitteren har gjort at bøndene stort sett har fått tatt slåttene til riktig tid.

Høy snittekvalitet – Sesongen har gått over all forventning. Vi hadde ikke beregnet leiekjøring denne første sommeren, men vi har hatt oppdrag hos fem kunder, og det kan se ut til å bli minst like mye neste år. Det er jo artig, sier Elda.

Han legger ikke skjul på at det er ulike syn på høstemetoden i området. Mange har tro på snitting og plansilo, men det er også de som er skeptiske. – For mange går det på kvaliteten på fôret. De er litt redde for å ofre hele avlinga i én haug. Men for oss i snittarlaget, der mange har lang erfaring med snittevogn, er dette en kjent måte å konservere gras på. Vi er ikke redde for metoden, og jeg vil tro flere vil tenke seg om når de får se silomassene som er lagt i sommer, sier Elda.

Både Elda og kollega Espen Kvålshagen framhever den fine silomassen de får fordi kvaliteten på snittinga er så god. De

har også erfart at massen fungerer godt i innblåsingssystemer i tårnsiloer. De har sendt inn fôranalyser, men hadde ennå ikke fått svar da vi ba dem oppsummere sesongen.

Stor kapasitet

– Vi har passert 3 500 mål i sommer. Det er en bra start, det, konstaterer Elda. Elda og Vaagaasar har høstet tre slåtter, mens de andre i laget har høstet to.

– Det har vært en sesong med ustabilt vær. Hvordan har dere taklet det?

– Vi høster jo veldig kjapt. Vi slår om kvelden og drar plastikken over ferdig lagt masse dagen etterpå. Om det har vært litt rått når vi slår, er det mer enn tørt nok til å legge i silo dagen etter, sier Elda.

Den høyeste akkorden de presterte i sommer, var snitting av 300 mål på sju timer. Og da var de innom 15 forskjellige skifter!

– Organiseringen har gått veldig greit. Der vi leiekjører, tilbyr vi en totalpakke så de ikke behøver å bekymre seg for mannskap og utstyr. Vi legger opp til å håndtere ett bruk per dag, og da spiller det ingen rolle om vi skal snitte 150 eller 300 mål, sier Elda.

Regnestykket holder Samarbeidet er organisert i et aksjeselskap, der alle er likeverdige partnere med 25 prosent hver. Aksjeselskapet eier John Deere­snitteren, en Kverneland butterfly slåmaskin og to Metsjöhengere. Alt kjøpt hos Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

TOPPDIVISJON: Trond Elda (f.v.), Espen Kvålshagen, Hans Erik Kolden og Erik Vaagaasar Lom og Skjåk Snittarlag har tatt steget opp i grovfôrhøstingas toppdivisjon.

To hengere er nok der det er korte avstander, og for øvrig supplerer de med andre hengere.

De fire bøndene leier ut traktorer og annet utstyr, samt egen arbeidskraft, til AS­et på timebasis. For å gjøre det enkelt og ubyråkratisk, tar de utgangspunkt i medgåtte timer på snitteren som grunnlag for all fakturering. AS­et fakturerer den enkelte og andre kunder for arbeidet, foreløpig på timebasis med en pris på 7 000 kroner pr. time for snitting, to grashengere og tråkking i silo. I tillegg kommer slåing og raking.

Da vi besøkte snitterlaget under førsteslåtten, sa Elda at regnestykket så bedre og bedre ut for hver plass de kjørte. Han refererte til at de høstet 120 mål hos Kolden på fire timer. Dagen i forveien slo Kolden de 120 målene på 2­2,5 timer med butterflyen. Prisen på høstinga til ferdig tråkka silo ble dermed 28 000 kroner, pluss plasten i plansiloen. Med fratrekk for Koldens egeninnsats, ble regninga for førsteslåtten rundt 30 000 kroner. Hadde graset vært presset i rundballer, ville det blitt ca. 180 baller. Med en kostpris på 390 kroner pr. rundball, ville det blitt ca. 70 000 kroner.

– Den rene gevinsten er altså 40 000 kroner på 120 mål. Og da har vi ikke satt tall på fordelen med bedre grovfôrkvalitet, sa Elda.

– Står regnestykkene ved lag når sesongen skal gjøres opp?

– Ja, regnestykkene ser veldig bra ut, sier Elda.

Fabrikkontrollert bruktmaskin Snitterlaget kjøpte en 2016­modell John Deere 8300i som er gjennomgått på John Deere­fabrikken i Zweibrücken og importert av Felleskjøpet.

– Dette er en fabrikkontrollert maskin

– en «premium certified used», som det heter hos John Deere. På en snitter med denne alderen er det byttet mange komponenter som er i kontakt med gras, ikke minst kritiske deler som matevalser og snitterhode. Det er også gjort mange oppgraderinger av oppdateringer som er kommet på John Deeres snittere siden denne maskinen var ny. Snitterlaget har fått en maskin med lang levetid foran seg, forteller kategorileder Bård Svarstad i Felleskjøpet.

Fabrikkontrollerte og fabrikkoverhalte snittere selges med ett års full fabrikk­

«Det er ingen tvil om at snitting gjennom dette samarbeidet blir billigere for min del.»

Espen Kvålshagen Lom og Skjåk Snittarlag

garanti fra John Deere. – Dette er en prisgunstig løsning som er perfekt for norske forhold. Her i landet går utstyret relativt få timer, og det betyr at det er masse timer igjen i disse maskinene. I tillegg kan maskinene spekkes ut fra hva vi ønsker. På denne snitteren har Felleskjøpet fått på steinsensor i matervalsene og et 40 knivers knivhode som passer forholdene i Lom og Skjåk, i tillegg til hjulutrustningen som er godt tilpasset norske forhold, fortsetter Svarstad.

Fabrikkgarantien har også bidratt til gunstig forsikring. Gjensidige betraktet snitteren som en ny maskin, uten fratrekk for alder ved maskinskade.

Bøndene sier de har spart vel halvannen million kroner i forhold til en splitter ny maskin.

Lette og lettkjørte hengere De to Metsjö­hengerne, som ikke ble levert før til andreslåtten, har vist seg å være godt egnet.

– Hengerne er lette og de følger traktoren godt. Totalvekta blir rundt ti tonn og det er sjelden du merker noe med en 6­sylindret traktor. Dette var en lur investering i stedet for å begynne med noe «hjemmebygde greier», sier Elda.

– Det ble bedre å kjøre silo når vi fikk Metsjö­hengerne. Vi kjører jo på en del små stykker og de er mye smidigere på jordet, legger Kvålshagen til. Han er også imponert over snitteren.

– Mange mener den er stor og voldsom, men vi er blitt litt overrasket over hvor god den er til å ta seg fram over alt. Det er nesten aldri snitteren som er utfordringen, sier han.

Kvålshagen har bygd ny plansilo i år med to løp på 7,2 x 26,4 meter. Den er bygd med ferdigelementer heist inn på avretta gruspute, og det er støpt plate foran, slik at tråkketraktoren ikke må ut på grusen. Det er kjørt snittevogn på gården tidligere, men Kvålshagen sier massen fra den nye snitteren er finere og lettere å fordele i siloen.

– Det er kjekt å få alt fôret hjem med en gang og slippe å kjøre rundballer etter vegen hele året, sier han.

Felleskjøpet stilte opp

– Vi har ikke hatt noen driftsstopp.

Vi måtte imidlertid bytte turboen på snitteren, men det ordnet Felleskjøpet dagen etter. Det gikk voldsomt glatt så vi ble ikke heftet. Det var jo derfor det ble Felleskjøpet da vi handlet, med

deres apparat og service og ikke minst verkstedet i Skjåk, sier Kvålshagen.

Bøndene i snitterlaget har samarbeidet i flere år, og utgjør stort nok mannskap når alle kan stille opp. De vil rotere på arbeidsoppgavene slik at de blir mindre sårbare ved sykdom eller annet fravær.

– Og det blir ganske sosialt. Vi tar oss tid til å kose oss med kaffe og noen gode middager, sier Elda.

KLAR GEVINST: Bøndenes regnestykker viser at snitting blir klart billigere enn rundballepressing. tillegg kommer gevinsten med bedre grovfôrkvalitet. Under førsteslåtten hadde de ennå ikke fått Metsjö-hengerne.

TOPP KVALITET: Snittlengden på graset varieres mellom 14 og 20 mm, og Espen Kvålshagen og Erik Vaagaasar er godt fornøyd med kvaliteten.

BINDELEDD: Selger Sondre Roven hos Felleskjøpet på Otta (nr. to f.v.) er sentral kontakten med snitterbøndene.

SLÅKAPASITET: For å matche kapasiteten på snitteren, har bøndene investert i en butterfly slåmaskin.

Agroteknikk 2024:

Møteplassen for landbrukets fremtid

November nærmer seg, og for bønder, gartnere og småbrukere betyr det én ting; landbrukets største og viktigste arena, Agroteknikk 2024, står for døren! Messen arrangeres hvert tredje år, og i år finner den sted fra 14.–17. november på NOVA Spektrum i Lillestrøm.

Agroteknikk gir deg en unik mulighet til å oppleve det aller nyeste innen maskiner og utstyr. Her kan du se og teste topp moderne traktorer, avanserte redskap og smarte teknologiløsninger som kan effektivisere din gårdsdrift.

I tillegg til utstillingen av utstyr og maskiner, byr messen på et bredt spekter av faglige seminarer og workshops for å gi deg den nyeste innsikten innen landbruk, agronomi, bærekraftige praksiser med mer. Her kan du lære av eksperter og kollegaer i bransjen.

For Agroteknikk er ikke bare en messe; det er et samlingspunkt der landbrukets framtid tar form.

Felleskjøpet: En storstilt deltager

Som en av landbrukets mest betrodde aktører, er Felleskjøpet naturligvis sterkt til stede på Agroteknikk. Prosjektleder for Felleskjøpets deltakelse, Trond Østby, gleder seg:

«På Agroteknikk knytter du også verdifulle kontakter, oppdaterer deg på tekniske nyvinninger i landbruket og får faglig påfyll innenfor flere spennende temaer.»

for arrangementet, Per Sårheim, gleder seg til å ta imot både utstillere og besøkende.

SAMLINGSPUNKT FOR LANDBRUKET: Trond Andersen, også prosjektleder, ser frem til å møte hele landbruksnæringen på Agroteknikk november.

– I år har vi en imponerende stand på nesten 5000 kvadratmeter. Her finner du det beste innen landbruksmaskiner, redskap og teknologi. Vår stand skal inspirere og formidle kunnskap, og vi har et bredt utvalg av produkter som kan hjelpe deg med å forbedre effektiviteten og produktiviteten på din gård, forteller Østby. På standen får du også demoer av det nyeste utstyret, du vil få innsikt i løsninger for presisjonsjordbruk, og du kan diskutere dine behov med våre erfarne rådgivere. Med vårt fokus på bærekraftige løsninger tilbyr vi flere produkter og teknologier som kan bidra til å redusere miljøavtrykket i landbruket, noe som er viktig for oss, forteller Østby.

– Vi i Felleskjøpet gleder oss til å treffe deg på Agroteknikk i november. Ta turen innom vår stand og la deg inspirere. Ta en prat med våre dyktige fagfolk og se hvordan vi kan hjelpe deg med en enda mer effektiv og lønnsom drift. Sammen er jeg sikker på at vi finner gode løsninger for deg og din produksjon, avslutter han.

Møteplass og nettverksbygging

På Agroteknikk knytter du også verdifulle kontakter, oppdaterer deg på tekniske nyvinninger i landbruket og får faglig påfyll innenfor flere spennende temaer. Det er nyttig å møte andre bønder, småbrukere og mekanikere for å utveksle erfaringer og lære av hverandre.

Samtidig som du treffer leverandører, rådgivere og likesinnede og får førstehånds informasjon om de siste trendene og utviklingene i landbrukssektoren.

På Agroteknikk kan du gjøre en god handel, få faglig inspirasjon, treffe andre

i samme bransje og oppleve det nyeste og beste bygdenæringen har å by på.

Noen av årets høydepunkter er:

• Åpningskonferanse

• Årets lærling

• Ungdomsdag

• Kvinner i Landbruket

• Landbruksgalla

• Nyhetskåring

• Innovasjonspris/bærekraftspris

Hold deg oppdatert og bli inspirert Teknologien og metodene utvikler seg stadig og det derfor avgjørende for bønder og småbrukere å holde seg ajour. Agroteknikk gir deg den innsikten du trenger som er nødvendig for å fortsette å produsere råvarer og mat i verdensklasse.

– Uansett om du er interessert i de nyeste maskinene, vil lære mer om bærekraftige metoder, eller ønsker å utvide ditt faglige nettverk, vil du finne noe av verdi på Agroteknikk, forteller Trond Andersen i NOVA Spektrum, som sammen med Per Sårheim, arrangerer og prosjektleder det hele.

– Agroteknikk er en av landbrukets største sosiale møteplasser for alle som jobber i landbruket. I 2021 var arenaen fylt til randen med utstillere, aktiviteter for store og små, seminarer, konsert, til og med et bryllup fant sted, legger Per Sårheim til. – I år har vi lange ventelister i utstillingen og bruker hver krik og krok på arenaen, så vi gleder oss enormt til å ta imot både utstillere og besøkende, avslutter Sårheim.

Vi sees på Agroteknikk 14.–17. november 2024!

Tekst: Hege Bredal Skoglund, markedsansvarlig, NOVA Spektrum

Foto: NOVA Spektrum

STOR STAND: Felleskjøpet er som vanlig tilstede på Agroteknikk, i år med en stand på nærmere 5000 kvadratmeter.

NOVEMBER: Agroteknikk arrangeres 14.–17. november på NOVA Spektrum Lillestrøm.

ØNSKER VELKOMMEN: Prosjektleder

Haustar 40 mål i tima med større rive

OLDEN: – Kapasiteten på

snittaren auka da vi fekk

ei breiare rive, fortel Jan

Markus Kvamme i Alda

Onnelag. Han er også godt nøgd med snittar fôret.

Ifjor kjøpte Alda Onnelag i Olden ein sjølvgåande John Deere 8300 finsnittar. Kapasiteten til snittaren var enorm, men kapasiteten til riva vart flaskehalsen. No har dei fått tak i ei ny 12,5 meter brei Kverneland­rive med fire rotorar, og i juni la dei 530 dekar finsnitta gras i stakk med plast på toppen på 13 timer.

Ei eldre ni meter brei Kverneland butterfly skiveslåmaskin tek greitt unna for riva, og kapasiteten i innlegginga med ein traktor til jamning og ein til trakking blir no i minste laget når det er kort veg frå jordet og dei køyrer lass med to traktorar, fortel Jan Markus Kvammen, som no vil prioritere tid til godt fôr.

– Vi såg det litt i fjor óg, da vi låg og pressa på 20 kilometer i timen, at det vart litt travelt i siloen. Men dei må no vere litt sjef i siloen, og då må dei berre gi beskjed om at no må vi roe ned, vente ein halvtimes tid, så dei får trakka skikkeleg.

Tredoblar kapasitet til pressa

– Det går fint når det er litt avstand til siloane. Men med ein gong vi begynner å nærme oss siloen, då går vi ned på to hengarar. Sjølv da slit dei litt med å halde unna. No brukar vi kortare tid med snitter på alle tre bruka enn vi brukte på eitt bruk med presse før.

Vi har henta ein del der, og vi ser at vi også får ein mykje betre tredjeslått no, sidan graset får meir tid til å vekse enn før.

Vi har ikkje sett oss inn i avlingskarta enno, men planen er å kunne bruke det på kunstgjødselspreiarar og sjå korleis vi skal stelle jorda vår. Men vi har konsentrert oss om ein ting om gangen no. Det blir nok å sette seg inn i.

Eg trur ikkje vi kan sette noko strengare krav til slåttelinja no eigentleg. Der har vi maksa kapasiteten, trur eg, på det meste. Slåmaskina held unna, riva held unna, og snittaren held rikeleg unna. Så dei i siloen trakkar godt og gjer ein bra jobb. Om eg pushar noko meir no, går det utover fôrkvaliteten på ein av plassane.

Den største fordelen vi ser med større rive er at vi slepp å køyre i 15­20 km/t. No ligg vi i frå 8 til 15 i staden for. Det er mykje meir behageleg for både han som sit i snittaren og for han som køyrer hengaren, seier Jan Markus Kvamme.

OLDEN: – Korleis kan ein køyre med 12,5 meters breidde på Vestlandet? Jordene er ikkje firkanta og kva med tunellane?

breie riva legg opp ein

Eg var spent til å begynne med, men etter eit par dagar gjekk det veldig fint, mykje enklare å køyre enn eg trudde. Veldig positivt overraska, seier Stig Erik Høgalmen, mjølkebonde i Oldedalen og sjåfør for Alda Onnelag.

– Vi snittar for tre aktive bønder, og alle tre brukar denne. På første slåtten låg vi på rundt 1500 mål, og så håpar vi på noko leigekjøring etter kvart, seier Jan Markus Kvamme i Alda Onnelag.

Smale Vestlandsvegar

– Snittaren byr på litt breiddeproblem. Vi har ei bru vi må bygge opp med trestokkar for å komme oss over. Det er ikkje alle plassar det er breiare enn tre meter. Det kan vere litt utfordrande, men det går som regel fint. Vi har ikkje hatt noko skader på åkeren, så det må vere bra, seier Jan Markus.

– Riva er veldig fin og køyre etter vegen. Den er ganske stødig med bra overheng. Det verste er ut og inn av jorda, der det er ein del tre som den tek oppi. Der er det litt for lågt, så det er det største problemet, seier Stig Erik.

Snittaren er rundt fire meter, og riva er over 4,20. – Vi målte den til 4,25, og i den lågaste tunellen fekk vi ein knyttneve imellom på høgda. Så det gjekk akkurat, smiler sjåføren.

Brukarvenleg med Isobus

Han har køyrt mykje to­rotor­rive, og meiner at fire rotorar er betre. – Det er mykje enklare når ein kjem inn i det, spesielt i hjørna. Isobus­styring er óg kjempebra! Vi fekk ordna til nokre knapper på traktoren, så vi brukte både joystick og Isobus­skjerm, og når vi nå får stilt den litt, så er det helt fantastisk å bruke.

– Den elektroniske justeringa har vore veldig kjekk å ha, utan tvil. Og singel løft

Smidig rive med stor breidde

LEGG STRENGAR: Jan Markus Kvamme i Alda Onnelag har kjøpt ei Kverneland 95130 C Pro fire-rotorrive av maskinseljar Erik Espelund Felleskjøpet Agri, medan Stig Erik Høgalmen er positivt overraska over kor enkel riva er å køyre.

på rotorane, det er noko ein må ha, det er eg ikkje i tvil om, seier Stig Erik.

Utnytter dagar med godt vêr

– Her i området, kor vêret er så vekslande, så er jo tida det viktigaste å få tatt både graset på det meste optimale tidspunktet, og at ein klarer å nå det

før neste byge, som ofte står i kø, for at ein skal få unnagjort slåtten, seier maskinseljar Erik Espelund.

– Ja, og det var det vi såg da vi køyrde siste dagen, at vi køyrde såpass fort med riva, at snittaren tok oss ikkje igjen, seier Stig Erik.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo og Erlend Moberget

NY RIVE Når riva samlar gras frå 12,5 meter ei køyring, slepp Jan Markus Kvamme å vente med snittaren.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo og Erlend Moberget

GOD STRENG: Den

god streng for snittaren, som ikkje treng køyre så mange gongar over jordet. Foto: Jostein Åsnes.

Mykje mjølk med godt snittarfôr

Auka avdrått og redusert kraftfôrbruk er fasit etter overgangen til snittarfôr i Brenja samdrift, sjølv om sommaren i fjor var i blautaste laget.

«Ungdyra får ikkje kraftfôr, berre snittarfôr som er blanda med halm for at dei ikkje skal bli for feite.»

Etter eitt år med finsnittarfôr i fjøset er Jan Markus vel nøgd med å ha spara mykje arbeid med rundballar og fem tonn rundballeplast. Fôrprøven Melissa tok ut viste 0,94 fôreiningar/kg TS, og mjølkemengda steig tre­fire liter i gjennomsnitt da dei byrja å bruke snittarfôret. Ved sidan av snittarfôret får mjølkekyrne Formel Favør og betefôr for å stabilisere magane. Ungdyra får ikkje kraftfôr, berre snittarfôr som er blanda med halm for at dei ikkje skal bli for feite.

– Plansilo er noko meir arbeidskrevjande akkurat når du legg inn. Vi brukar to traktorar på siloen, ein som jamnar og ein som trakkar, men resultatet blir veldig bra, seier Jan Markus Kvamme i Brenja samdrift og Alda Onnelag.

Fjørfe har et stort behov for å hakke og søke etter mat. Et beriket miljø har ofte en høyere toleranse mot stress. God dyrevelferd bedrer produksjonsresultatene.

– Med PTG køyrer eg frå dei andre i bakkane, seier Jan Markus Kvamme, som har justert dekktrykket med ein knapp på dashbordet i fleire år. Han reknar også med å spare både dekka og enga med å ha rett dekktrykk til rett tid. Les meir om dette på felleskjopet.no.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo og Erlend Moberget

GODT FÔR: – Fôret luktar god ensilering, seier Melissa Margrethe Enger Engås, salskonsulent drøvtyggar og plantekultur, Felleskjøpet Agri i Stryn til Jan Markus Kvamme i Brenja samdrift DA Oldedalen.

Ingen snarveier – heller ikke i fjøset

Hos Gangstad Gårdsysteri tar de ingen snarveier. Heller ikke i det nye fjøset som har «alt». Her skal dyr og folk trives, for å produsere melk til verdens beste ost.

Bare uker før jubelen sto i taket hos Gangstad Gårdsysteri da deres Nidelven Blå ble kåret til verdens beste ost i oktober 2023, flyttet de viktigste ansatte – melkekyrne – inn i det nye fjøset på gården. Melk fra egen produksjon er en viktig for Gangstad og kyrne har fått alle rettigheter. Fjøset er spekket med det meste av hva moderne teknologi har å by på, som:

• DeLaval VMS V310 melkerobot med RePro, celletallsmåler og holdkamera.

• DeLaval VSM fôrmikser med to skruer.

• DeLaval BF 500 tosidig bandfôringsanlegg.

• DeLaval OptiDuo som blander og skyver fôret inn til dyra på fôrbrettet.

• DeLaval fôringsautomater ombygd til bruk av myse fra gårdens ysteri.

• DeLaval innredning, blant annet tilrettelagt for at kalven kan gå med kua.

• DeLaval kalvefôringsautomat med hygieneboks.

• Tykke gummimatter på alt areal, også på spaltene i gangareal og binger.

• Skraperobot.

• Smartgate utenfor fjøsdøra som styrer trafikken ut på beite.

• Flere smarte løsninger som brukerne har laget selv.

Valgte å bygge nytt

– Det er drifta av ysteriet som gjør at vi kan bygge et slikt fjøs, sier Ole Morten Gangstad (35). Han har ansvaret for fjøset og gårdsdrifta, mens kona Maren er daglig leder i ysteriet.

Gangstad Gårdsysteri ble etablert i 1998 og var det første gårdsysteriet i Norge med autorisasjon fra myndighetene. Nå produserer de godt over 50 tonn ost i året, og vil i år trenge 460­480 tonn melk. For

tiden er besetningen på 55­56 årskyr, men det nye fjøset er bygd for 70 melkekyr.

– Det er en del av merkevaren å bruke vår egen melk i ysteriet. For oss er det ikke noe poeng å utvide produksjonen ut over det. Akkurat nå er vi under opptrapping med mange førstegangskalvere. Om noen år vil vi ha en høyere gjennomsnittsalder på dyra, ha høyere ytelse per ku og få mer melk gjennom fjøset, sier Ole Morten.

De sto i valget mellom å ruste opp det gamle fjøset eller starte på nytt.

– Det gamle fjøset var egentlig ikke så tungdrevet. Det var robotfjøs med løsdrift, men det var for trangt og ga ikke god nok trivsel for dyra. Innredningen var utslitt og det var et gjødseltrekk jeg var blitt rimelig lei av. Dersom jeg skulle holde på i 30 år til, måtte jeg bygge nytt. Det har blitt en helt annen arbeidsplass. Vi har fått alle dyra rundt samme fôrbrett, sier Ole Morten.

Oppdager all brunst

De har satt inn en ny VMS V310 med brunst­ og drektighetssystemet RePro. I tillegg har de tatt med seg celletallsmåleren og holdvurderingskameraet fra den gamle roboten.

– Melkeroboten vi hadde var 15 år og såpass gammel at vi valgte å oppgradere til en ny VMS 310. RePro synes jeg fungerer utrolig godt. Spesielt siden jeg ikke selv går i fjøset hele tida, er det veldig greit med RePro. Vi har en fast ansatt på heltid og en del avløsere i fjøset. I tillegg letter det brunstarbeidet ganske mye i beitesesongen når kyrne går ut og inn som de vil. Ingen dyr går forbi meg med inseminering. Brunst og syster fanges opp veldig tidlig, og jeg har eksempler på at RePro varsler syster som dyrlegen først har tolket

ARBEIDSBESPARENDE OG TRAFIKKSKAPENDE: «Å fôre på» har fått helt ny mening etter at OptiDuo kom til gårds. Hver tredje time blander og skyver den fôr inn til dyra.

som normal brunst. Jeg ser på omløpsprosenten at det går rette veien, sier Ole Morten, som inseminerer selv.

Gangstad bruker holdvurderingskameraet aktivt. Han styrer selv kraftfôrtildelingen og en gang per uke vurderer han tildelingen til hver enkelt ku.

Han var også sikker på at han skulle ha med seg celletallsmåleren fra den gamle roboten.

– Jeg skjønner ikke helt de som ikke har satt inn celletallsmåler. Erfaringsmessig går celletallet opp og ned og det synes jeg det er veldig greit å kunne følge med på. Celletallet påvirker ikke kvaliteten på osten, men høyt celletall kan gi dårligere osteutbytte av melka. Nå har vi imidlertid sjaltet ut en del dyr og celletallet er ganske bra, sier han.

Sammenlignet med den gamle Classicroboten, sier Ole Morten at V310 er mer stabil.

– Den takler flere jur. Det er færre den ikke finner spenene på. Jeg har ikke studert tida, men den er utvilsomt mye kjappere og mer nøyaktig, sier han.

Dobbeltsidig bandfôring

Den nye grovfôrlinja i fjøset med mikser på 19 m3 og bandfôring kan programmeres til å fordele fôrrasjoner til flere seksjoner på begge sider av fôrbrettet. Dette bruker

Gangstad svært aktivt. I tillegg har han fått tak i et brukt magasinbord med plass til fem rundballer, og er selv i ferd med å automatisere matingen til mikseren. Han har også planer om å installere automatisert tilsetning av ensileringsmiddel i mikseren, for at fôret skal holde seg bedre sommerstid.

Gangstad tildeler også kraftfôr til ungdyra med fôrbandet. – Dette programmeres på samme vis som ved grasfôring med antall kilo per binge og tidspunkt for fôring. Jeg kjører ut kraftfôr alene på bandet og legger det oppå graset på fôrbrettet tre ganger i døgnet. Det er for å gjøre kraftfôret mer tilgjengelig og grovfôret mer attraktivt. De får kraftfôr fram til de er et halvt år, og deretter bare gras.

Skyver og blander fôr I grovfôrlinja inngår også DeLavals selvgående fôrskyver og fôrblander OptiDuo. Den går hver tredje time, to timer etter forrige grasfôring fra bandet og én time i forkant av neste. OptiDuo er konstruert slik at den «skrur» fôret inn mot hekken, slik at det blir blandet og mer attraktivt.

– Vi ser at dyra møter opp for å ete mer. Vi er opptatt av at kyrne skal ha tilgang på fôr hele tida, og hadde jeg ikke hatt OptiDuo, måtte jeg ha gjort jobben manuelt flere ganger om dagen. Den er arbeidsbesparende, konstaterer Ole Morten.

I­mek­selger Vegard Berg Forberg, som har fulgt opp fjøsbygginga på Gangstad fra Felleskjøpet, legger til at OptiDuo sørger for å opprettholde kutrafikken og mer bevegelse i fjøset.

– Etter hvert har vi fått OptiDuo til å fungere bra. Men fôrbrettet, som er 3,20 meter, skulle ideelt sett vært bredere, og det burde vært snuplass i enden, sier Gangstad. Forberg legger til at «smertegrensen» for en OptiDuo går ved tre meter bredt fôrbrett.

Fôrer med myse Gangstad blander rundballer, kraftfôr, halm og mineraler i mikseren. Han har

LØFT: Det nye fjøset på Gangstad er et stort løft for drifta av gården og gårdsysteriet, der folk og dyr skal trives lag for å lage verdens beste ost.

PÅ GUMMI: Alt betongareal er belagt med gummi, både båser, gangveger og binger.

laget en selvkomponert «sak» som tilsetter halmen automatisk, og er i ferd med å lage en automatikk for tilsetning av mineraler. Etter at han fikk det brukte DeLaval magasinbordet med plass til fem rundballer, trenger han ikke starte opp traktoren mer enn annenhver dag vinterstid.

Gangstad legger stor vekt på å ha godt grovfôr og så lavt kraftfôrforbruk som mulig. Kyrne får kraftfôr i melkeroboten, fôrmiksen og én automat i fjøset. Han har tre kraftfôrsiloer. Kyrne får to kraftfôrblandinger, én av dem i roboten og begge i kraftfôrautomaten. Han bruker en annen blanding til ungdyra.

Det spesielle er at de fôrer med myse fra ysteriet. To kraftfôrautomater i fjøset er ombygd til myseautomater, en i hovedavdelingen og en i velferdsavdelingen. Mysen går med selvfall fra en lagertank til automatene, der en luftventil åpner og kalibrerer mysemengden.

– Tildelingen av myse trappes opp på samme måte som kraftfôr. Vi starter med 4­5 liter og etter tre uker får hver ku 25 liter i døgnet. 12 liter myse tilsvarer ca. én kg kraftfôr i energi. Men ikke alle vil ha. Normalt bruker vi 600 liter i døgnet, forteller Ole Morten.

Smart beiting

Om sommeren gir ikke Gangstad kraftfôr i miksen, bare i melkeroboten og automaten. Han vil sikre at kyrne kommer inn fra beite for melking. Dessuten trenger ikke kyr i slutten av laktasjonen fôr inne.

– Å ha kuer på beite utenfor fjøset og gården, er også en del av merkevaren. Nå

beiter vi på 150 mål, 100 til kyrne og 50 til ungdyra, og det var en av grunnene til at fjøset ble lagt her, sier Ole Morten.

De har lagt ned mye arbeid og ressurser i de fine beitene rundt fjøset. Det er kjørt på toppdekke med sand på gangvegene, og beitinga styres av Smartgate'n fra gamlefjøset som Ole Morten har installert utenfor fjøsdøra.

– Vi har mer beiting nå enn i gamlefjøset, blant annet for å presse ned kraftfôrforbruket. Sammen med fôringsrådgiveren har jeg gått gjennom hvert enkelt dyr og vurdert om vi kompenserer godt nok med beiteopptaket, sier Ole Morten.

Kraftfôrforbruket på årsbasis er lavt, 21­22 kilo pr. hundre kilo melk. Den første sommeren med nyfjøset er forbruket helt nede i 16 kilo.

– Vi satser på høyt tørrstoff i melka. Vinterstid har vi ca. 5 % fett og 3,5­3,6 % protein. På sommeren ligger vi rundt 4,5­4,6 % fett og 3,6­3,7 % protein. Vår erfaring er at fettprosenten går opp med bra grovfôr og lite kraftfôr, sier Ole Morten, som er mer usikker på hvordan mysen virker.

– Smartgaten er blitt en beiteport. I starten på beitesesongen får kyrne to nye beiter hver dag. Senere når veksten går litt ned, får de ett beite i døgnet. Beiteskiftene er 5­7 mål. Høylaktasjonskyr går inn og melker seg 2­3 ganger i døgnet, mens de andre ikke går like ofte. Alle må inn for å drikke. Selv om vi nå har flere kyr, henter vi ikke dyr på beite. Beiteporten er stengt fra klokka fem til ni om morgenen, som gjør at vi kan huke tak i dyr før de går ut, sier Ole Morten.

Kalven med kua

Både kalvefôringsautomaten og kjøletanken til automaten har vært med fra gamlefjøset. I det nye fjøset går imidlertid kalvene sammen med kua.

– I hovedsak går kalvene i lag med kua til rett før de trappes ned, det vil si når de er rundt 40 dager. Kalvene går i velferdsavdelingen og der ville vi ha halmtalle framfor liggebåsene til kyrne, som kalvene kunne ligge på. Da kan de gå sammen, men vi kan også stenge og skille ku og kalv hvis vi ønsker det. Vi har tilpasset innredningen i avdelingen så kalven skal være bare der og ikke renne rundt i fjøset. Foreløpig har vi ikke prøvd å la kalven følge kua på beite. Det vil være arbeidsbesparende og kalven vokser godt. Hvis det fungerer, så gjør vi det, sier Ole Morten, som understreker at han ikke har et dogmatisk syn på kalv og ku.

– Det er fordeler og ulemper. Vi har prøvd kalvene i fôringsautomaten etter tre uker, men de vil fortsatt være sammen med kua. Vi vil tilpasse oss det som fungerer, sier han.

Går på gummisåler

«Nå går'n på gummisåler», sang Einar Rose. Det gjør også dyra i fjøset på Gangstad. I tillegg til liggemattene i båsene, er det gummibelegg på alt areal. Det er spalter med gummimatter på hele gangarealet og i alle binger.

– Alt av betong er gummibelagt. Klauvene ser likevel ut til å slipes ned og ikke bli forvokste. Vi har hatt bare ei klauvskjæring hittil, men det ser bra ut. Det er også lite utskifting av dyr. Etter innsett i nyfjøset, har vi ikke nødslaktet ei eneste ku. Vi har også lite halting. Jeg er ganske sikker på at det er gummien som gjør det, sier Ole Morten, som sier det er en investering i dyrevelferd.

– Når du berger dyra, mener jeg du kan regne hjem investeringen over ikke så veldig mange år. Det er gull og noe jeg aldri var i tvil om.

Gummien er Kreiburg KEW Pluss som er ca. 6 cm tykk.

Lyst, trivelig og rasjonelt – Fjøset på Gangstad har blitt kjempeflott. Det er lyst og trivelig, og det er blitt rasjonelt med mye automatikk som er med på å lette hverdagen. Det er fokus på dyrevelferd, ikke minst at dyra har det bra fra start, noe som betyr svært mye, sier Forberg i Felleskjøpet.

Tresking med John Deere S7 900

FRANKFURT: Automatisk justering av innstillingene på treskeren gjør det lettere å gjøre en god jobb en lang dag. Bli med på tresking!

Hvordan gjør John Deere det enklere for sjåføren å ha de beste innstillingene av treskeren hele tiden?

Det får vi forklart av Jan Kühn, produktspesialist hos John Deere i Zweibücken, som tresker høsthvete på eiendommen Unterbessenbach i det nordvestre hjørnet av Bayern, fem mil øst for Frankfurt. Han kjører en John Deere S7 900, og du finner disse funksjonene i alle John Deere­treskere, både T, S og X­serien.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

LIKT DNA: Kapasiteten er ulik, men du finner de samme funksjonene på alle treskere fra John Deere. Se noen av funksjonene på en S7 900.

LAG: Ku og kalv går i lag rundt 40 dager etter fødsel.

«Maskinen endrer innstillingene, justerer seg selv og optimaliserer farten. Så hvis vi starter nå, vil vi bruke prognosen for riktig fart.»

Jan Kühn

Produktspesialist hos

John Deere i Zweibrücken

Jordene er store og bakkete, sola steker i begynnelsen av august, og det støver godt av tresker og korntransport. Døra lukkes tett av en elektrisk motor, motorlyden dempes, Jan peker på G5­skjermen og forklarer:

– Dette er hovedsiden for vår automatiserte innhøsting. Her bestemmes fremdriftshastigheten til treskeren på bakgrunn av alle dataene vi har samlet inn om åkeren.

Her er brukergrensesnittet for automatisering av innstillinger for høsting. Maskinen endrer innstillingene, justerer seg selv og optimaliserer farten. Så hvis vi starter nå, vil vi bruke prognosen for riktig fart, sier Jan og peker på G5­skjermen, som viser fastsatte grenser og grafer for siste skår. Han kjører inn i neste skår og slipper rattet når treskeren tar over styringa.

– Vi kan sette en maksimal hastighet, for eksempel seks kilometer i timen, fordi vi ikke vil kjøre raskere. Du kan også

instruere maskinen til å kjøre på 90% motorkapasitet.

Prognosen for riktig hastighet og motoreffekt regnes ut på grunnlag av bilder fra to kameraer som sitter foran på hytta på treskeren. De skanner hele tiden avlingen foran skjærebordet. Nå er det som du ser ganske jevnt, men du kan se av fargekodingen på videoskjermen at grønt betyr at du har stående avling, og for eksempel her hvor det blir rødt, at det er mindre jevnt.

Maskinen oppdager at det ikke er mye problemer med legde. I tillegg til disse bildene bruker programmet bilder eller biomassekart som vi får fra satellitter. Disse opplysningene blir veid inn sammen med videobildene, og alt dette vises på bildeskjermen i forskjellige nyanser av grønt.

Så treskeren vet hvilke deler av åkeren som har mer eller mindre biomasse før den faktisk høster, og hvor mye materiale som vil komme inn i treskeverket. Disse prognosene danner utgangspunktet for automatiseringen av innstillingene av treskeren. I tillegg har den dine tre grenser for maksimalt spill,

maksimal avrens og maksimalt antall knuste kjerner.

For kalibrering av spill står det en verdi på 6.0. Det er bare et måltall. Vår kalibrering fra i går viser at når maskina viste 6.0, hadde vi et faktisk tap på rundt en prosent av kjernene. Når dette tallet faller til 1.1, betyr det at korntapet er et sted mellom 0,1 og 0,2 prosent, så det er virkelig gode tall både for korntap og for skader på kjernene.

Så for dette kan du bare se i korntanken, der kornet ser ut til å være ganske rent. Du kan også ta en titt på våre kornkvalitetskameraer. Vi har et kornkamera som er plassert i elevatoren for rent korn. Alt materialet som kommer inn i korntanken, passerer kornkvalitetskameraet.

Bildene blir analysert med tanke på knuste kjerner, som er markert med oransje på bildet, og avrens, som er kategorisert som tungt, lett og utresket materiale med fargene gult, grønt og lilla.

«Prognosen for riktig hastighet og motoreffekt regnes ut på grunnlag av bilder fra to kameraer som sitter foran på hytta på treskeren. De skanner hele tiden avlingen foran skjærebordet.»

litt sidehelling her, vi har 3,5 graders sidehelling. Beltet begynner å kjøre med 100 omdreininger i minuttet. Og det flytter materialet oppover slik at du får en jevnere fordeling på renseverket.

KOMPENSERER SIDEHELLING: Soldene blir mer effektive når kornstrømmen justeres for sidehelling.

Nå kan du også se her hvor sprøytesporet er, at kameraet oppdager at det ikke står noen avling der, og det måler avlingshøyden.

Med grensene du setter for maskinen, og med bildene fra kornkvalitetskameraene i elevatoren og fra halmkameraet, samt med spillindikatorene fra soldene og fra renseverket, endrer maskinen innstillingene.

Så dette er våre innstillinger som treskeren bruker nå. Når verdiene er blå, betyr det at treskeren endrer på den innstillingen, og nå ser vi at den endrer farten på rensevifta. Det lille ikonet ved siden av verdien viser hvorfor den endrer, og det er fordi vi kjører nedoverbakke. Og det er vårt tredje automatiseringssystem ­ Terrengstyrt automatisk innstilling.

Terrengstyrt automatisk innstilling – Signalene som maskinen får fra Starfire­antenna på taket av førerhuset registrerer om vi kjører i oppoverbakke eller nedoverbakke. Og avhengig av kornslaget justerer den også innstillingene for renseverket. Så luftviftehastighet, over­ og undersold.

Det vi også har på denne maskinen, som jeg allerede har nevnt, er aktiv hellingskompensering. Nå er det nesten helt flatt her, bare 0,4 graders sidehelling. Men så snart du har litt sidehelling, slår treskeren på det tverrstilte utjevningssystemet for renseverket.

Så, beltet beveger materialet oppover, og det endrer hastigheten avhengig av sidehellingen, endrer hastigheten og flytter materialet oppover slik at du får en jevnere fordeling på renseverket.

– Her har vi noen områder med legde.

– Ja, det kan vi også se her, sier Jan og peker på røde felter på monitoren.

– Påvirker det treskingen?

– Ja, det endrer seg da. Du kan også justere følsomheten. Men når den registrerer legde, sakker den litt ned på farten. Og nå kan du også se at vi har

Og så har du også for eksempel fire spillindikatorer i renseverket. Disse vises her. Så to på venstre side, to på høyre side. Og da kan du se, hvor mye materiale jeg har, og hvor stort tap jeg har i rensinga.

Full korntank

En John Deere 6R250 med en Wagner WK­700 21­22 tonns henger på 38 m³ kommer opp på siden, og Jan legger ut kornskruen.

– Det er nytt på S7­treskere og også på T5­ og T6­modellene at vinkelen på den justerbare tuten på kornskruen kan styres av en rullebryter her på joysticken. Det er veldig nyttig om du skal fylle en mindre henger enn denne, sier Jan Kühn, produktspesialist på tresker hos John Deere i Zweibrücken.

RASK TØMMING: Kornskruen tømmer tanken med 160 liter sekundet når den kjøres på høyt turtall.

Har kjøpt Rapid for femte gang

FETSUND: Familien Holter-Hovind har til sammen sådd 53 000 dekar med fire Rapidsåmaskiner siden 1998. Nå har de bestilt sin femte maskin.

Jens Helge Holter­Hovin og sønnen Daniel driver Hovin gård med 450 dekar på Fetsund i Lillestrøm kommune, så det er leiekjøring som har utgjort mesteparten av direktesåinga.

God bruktverdi på Rapiden – Det var faren min som kjøpte den første Rapiden. Gode bruktverdier, hensynet til driftssikkerhet under leiekjøringa og modernisering av traktorparken har medvirka til at vi har bytta så ofte, sier Jens Helge. God service fra Väderstad og Felleskjøpet er årsaken til at de velger samme maskin igjen og igjen, i tillegg til at den er solid og gjennomtenkt og derfor gjør en utmerket jobb i alle former for jordbearbeiding. Direktesåing passer også godt til den erosjonsutsatte jorda i området rundt Glomma og Øyeren.

Gunstig med autopilot – Med autopiloten sår Rapiden med en presisjon på en halv centimeter og treffer riktig sådybde uavhengig om det er løst eller hardt, sier Jens Helge, som også bruker seksjonskontrollen aktivt. Muligheten for variabel gjødsel­ og såmengde via styrefil har de ikke tatt i bruk enda. Han følger ellers en sjekkliste for hver såing. Den starter med dreieprøve og inneholder også stopp og graving etter såkorn for å sikre at det ligger på riktig sted. Ordentlig arbeid gjør at resultatet blir bra og kundene kommer tilbake. I år har han sådd 2200 dekar.

Hvordan har det gått med høstkornet?

Jesper Thuresson, Väderstads representant i Norge, har tatt turen ut i høsthveteåkeren til Jens Helge i Fetsund, som forklarer:

– Forgrøden var havre. På denne delen av jordet har vi erosjonsklasse 3. Her kjørte vi halmsnitter etter tresking for å få litt bedre spredning på halmen og kortere stubb. Det er litt luksus, men vi fikk kontroll på halmen, og så direkte­

sådde vi med Rapiden. I erosjonsklasse 2, hvor det er flatere, kjørte vi først med en spaknivharv, og så brukte vi System Disc Aggressive på Rapiden, men det kan vi ikke gjøre i erosjonsklasse 3 av hensyn til RMP­kravene. På den harde leirejorda er jeg glad for at vi har autopilot på såmaskina. Autopiloten legger såkornet på helt riktig sådybde, lager et flott såbed, og åkeren spira veldig jevnt og fint, sier Jens Helge fornøyd. Han sprøyta ikke mot sopp eller ugras i fjor høst.

Når vi er i høsthveteåkeren, står hveten i full blomst.

Problemer med balderbrå På grunn av en tørr vår og kulde og fuktighet i juni er åkeren hans litt kort, og årets ugrassprøyting har ikke truffet helt. De sprøyta tidlig i vår med Mustang Forte mot balderbrå, som Jens Helge mener er resistent. Men den har klart seg godt, så Jens Helge er ikke helt fornøyd.

– Her er det nok valgt feil strategi, sier Trond Christen Anstensrud, produktsjef Plantevern i Felleskjøpet Agri. – Ved all direktesåing må man bruke glyfosat før såing, og sanere spirt ugras. Normalt går det bra å bekjempe stor balderbrå med lavdosemidlene Express Gold med flere, så lenge man ikke har resistens. Mustang Forte virker også bra ved resistent balderbrå, men da må man vente til man har bedre temperatur. I vår hadde vi for kalde netter, sier Anstensrud. Han nevner Zypar eller Starane XL som gode

alternativer for de som ikke vil bruke Mustang Forte på grunn av halmrestriksjoner og begrensningene i hva man kan så kommende år.

Jevn åker

Åkeren er jevn etter en overgjødsling med 16 kg nitrogen (24 – 3,5 – 6) i to runder. Såtidspunktet i fjor høst var ca. 10. september. Direktesåing krever gode og tørre forhold, og Jens Helge ønsker ikke å direkteså rett i stubben noe seinere enn dette. Hvis det er harvet, kan han så litt seinere.

– Vinduet i høst var lite. Vi skulle gjerne sådd litt mer, men regnværet kom, sier han.

Ekstra kniver på CrossBoarden Jens Helge har satt ekstra kniver på CrossBoarden for å fordele halmen bedre før såskålene.

– Dette er skorpebryterkniver som vi vanligvis setter på vår trommel for å bryte skorpe. Vi ser i åkern at det har virket bra, sier Väderstads representant.

Overvintringen til høsthveten har også gått bra, unntatt i noen nordvendte hellinger. Minimalt har gått ut. Total avling er vanskelig å spå, sier de to i åkeren, som gjerne skulle sett at regnet kunne kommet en uke tidligere.

Hvordan har vårkornet klart seg?

– Siden det lå an til å bli tørt, og det ikke var meldt noe regn, sådde vi vårkornet litt dypere, på 4­5 cm, og da fant vi råmen, sier Jens Helge. Han kjørte Carrier med CrossCutter Disc først også rett på med System Disc Aggressive på Rapiden med autopilot for å styre sådybden.

– Den er fascinerende å bruke. Viseren peker på 4 på skalaen som sitter på såkassen når vi kjører i løs jord, og på harde kuler peker den på 8. Men når vi graver i jorda etterpå, ligger såkornet på riktig plass!

– Det ser veldig jevnt og fint ut, synes Jesper, som også er fornøyd med buskinga, selv om det har vært litt tørt.

– Det var helt riktig å så litt dypere. Det var en sjanse å ta på denne leirejorda, som kunne blitt betong med mye regn, men det gikk bra, sier Jens Helge. Han har gitt 5 kg startgjødsel med BioDrillen, og det nitrogenet planten skal ha fra start. Overgjødsling har han ikke tenkt å gjøre. Det er noe ugras i åkeren, men her er det sprøyta for tre dager siden, og det ser ut til å bukke under, så de to i åkeren konkluderer med at det her er potensialer til en god avling.

God avling ser det også ut til å bli av solsikkene som Jens Helge har sådd langs veien mellom skiftene. De store gule blomstene selges på selvplukk for 5 kr stykket. Inntektene går uavkortet til speiderne i Fetsund, som i fjor fikk en inntekt på 50 000,­ kroner av solsikkene. Se mer om speiderne på Instagram.

HØY BRUKTVERDI: – Regnestykkene har vært enkle, og dere har vært flinke til å følge opp, sier Jens

Helge Holter-Hovin til Jesper Thuresson, Väderstads representant Norge.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Lars Christian Søberg Hansen og Karstein Brøndbo

Felleskjøpet spisser selskapets salgsapparat, oppfølging og ettermarked sammen med sine maskinleverandører. Gjennom Team Korn bygger Felleskjøpet opp en intern kompetanse som vil gi kundene verdensledende løsninger, hjelp og trygghet.

Topper korn-laget

Team Korn samler Felleskjøpets selgere, mekanikere, produktspesialister, presisjonseksperter og andre i de sentrale kornområdene. I tillegg deltar eksperter fra de store maskinleverandørene og sørger for at Felleskjøpets fagfolk får innføring i de siste nyhetene, oppdateringer av teknologien og opplæring i effektiv bruk av maskinene.

Første samling i Team Korn fant sted 28.­29. august på gården til familien Stumberg i Nes i Akershus der det drives en omfattende planteproduksjon. Denne gang deltok eksperter fra John Deere og Väderstad som hadde tatt turen til Norge midt i skuronna. Dagen etter samlingen var det fagdag for kunder, der

SKJERMTROLL: Bård Svarstad viser skjerm-betjeningen av John Deere-sprøytene.

«Etableringen av Team Korn skal sikre Felleskjøpets posisjon som best på korn i Norge.»

hovedfokus var på etablering av høstkorn, sprøyter, nye treskermodeller og presisjonsløsninger fra John Deere, samt de siste produktnyhetene fra Väderstad.

Etableringen av Team Korn skal sikre Felleskjøpets posisjon som best på korn i Norge. Korn er kjernevirksomheten i Felleskjøpet, og hele konsernet står derfor bak. I tillegg til maskiner og teknologi, vil man fokusere på agronomi, kornøkonomi og andre faktorer for å tilføre kornprodusentene så høy verdi som mulig. Her vil man også trekke veksler på Felleskjøpets kompetanse innen agronomi og fôring for å tilby optimale driftslinjer til bonden.

Hjelp inn i presisjonsalderen Utviklingen går raskt i retning av stadig mer presisjonsutstyr i jordbruket. John Deere leder an i denne utviklingen. Man tilbyr ikke bare maskiner, men et helt produksjonssystem for å effektivisere driften og øke lønnsomheten. Mye av teknologien i maskinene blir allerede i dag oppgradert etter hvert som den utvikles, men dette vil bli enda mer vanlig i framtida. Maskinene blir også mer «selvkjørende» ved for eksempel å tilpasse kjørehastighet og innstillinger til veksten som høstes, som i John Deeres nye treskermodeller.

Selv om teknologien blir stadig mer brukervennlig, kan det for mange være en barriere å ta den i bruk og utnytte den fullt ut. Derfor har Felleskjøpet egne spesialister i presisjonsteknologi som kan hjelpe til. Spesialistene dekker de viktige kornområdene på Østlandet og i Trøndelag. Gjennom Team Korn får selgere og verkstedarbeidere tilgang til ekspertisen hos Felleskjøpets egne og maskinprodusentenes spesialister. Slik vil de kunne utnytte kompetansen i sin direkte kontakt med kundene.

Foruten å bygge egen kompetanse, vil deltakerne i Team Korn være inspiratorer og bidra til økt kunnskap ved sine respektive Felleskjøpet­avdelinger og i sine markedsområder.

Sertifiserte mekanikere

Felleskjøpet driver kontinuerlig opplæring av ansatte innen maskinvirksomheten. Hvert år arrangeres feltuker for selgere og mekanikere med gjennomgang og praktisk kjøring av maskinene. Det foregår dessuten kursvirksomhet gjennom hele vintersesongen.

Felleskjøpet har nå flere mekanikere, spredd på mange avdelinger, som er sertifisert av John Deere.

Tekst: Felleskjøpet Foto: Håvard Simonsen

STOR INTERESSE: Ole Petter Nyhus og Lars Stokke orienterer om den nye T5-treskeren til vitebegjærlige deltakere i Team Korn.

EKSPERT: Johannes Maas er spesialist på John Deeres høstemaskiner, og kunne vise fram den nye T5-modellen.

BEST: – Felleskjøpet skal rett og slett være best på korn, sier Bård Svarstad.

TOPP-TEAM: Väderstad stilte med markedsansvarlig Jesper Thuresson (f.v.), reservedelsansvarlig Morgan Aldén og serviceansvarlig Markus Forsman.

Valg av vårkornsorter påvirker arbeidsbehovet gjennom vekstsesongen og i innhøstinga. Felleskjøpet har sorter med veksttid som spenner over mer enn tre uker slik at det er mulig å fordele treskinga.

Vårkorn 2025:

Velg riktig sort for å balansere arbeidsbehovet gjennom sesongen

«Det er viktig at seksradsortene følges opp i veksttida. Soppangrep kan komme raskt og det er ofte lønnsomt å sprøyte.»

Vertti, den tidligste seksradsorten har en veksttid på 100 dager, mens den seineste vårhveten, Festus, har 125 dager veksttid. Noen sorter krever god oppfølging i veksttida med delgjødsling, soppsprøyting og stråforkorting for å gi god avling.

Seksrads-bygg

Vertti er en sort med høyt avlingspotensiale sett i forhold til den korte veksttida. Sorten har vært sterk mot byggbrunflekk og grå øyeflekk. Vertti er ikke bare et godt valg hvis veksttida er begrenset, men den egner seg også godt som forgrøde for høstkorn. I de beste områdene kan en også rekke å så høstraps etter Vertti. Brage er fire dager seinere enn Vertti, men tre dager tidligere enn Bredo og Sverre. Brage gjør det fortsatt godt sammenliknet med de seinere sortene og er et sikkert valg. Bredo har høyt avlingspotensiale og er sterk mot bladflekksjukdommer. Sverre er en ny høytytende sort med samme veksttid som Bredo. Det er viktig at seksradsortene følges opp i veksttida. Soppangrep kan komme raskt og det er ofte lønnsomt å sprøyte. Bygg er særlig utsatt der det er bygg som forgrøde.

Torads-bygg

Alle toradsbyggsortene vi har nå er seinere enn seksradssortene. Arild er den tidligste, en dag seinere enn Bredo. Arild har langt strå, og det er ofte nødvendig med stråforkorting. Torgeir er en ny tidligsort med avlingspotensiale som den velkjente seine sorten Thermus. Torgeir har god stråstyrke og er sterk mot sjukdommer. Ismena er tre dager seinere enn Torgeir. Ismena har nesten like stort avlingspotensiale som Annika selv om den er tidligere. Ismena er svært stråstiv og har god sjuksdomsresistens. Annika har det største avlingspotensialet av toradssortene. Laser er en ny sein toradssort med stort avlingspotensiale på nivå med Annika.

Havre

Ringsaker er den tidligste sorten med vekstid på 108 dager omtrent som seint seksradsbygg eller tidlig toradsbygg. Strået er langt og litt mjukt. Det er derfor ofte behov for stråforkorting i Ringsaker. Haga er en svært høytytende tidligsort med avlingspotensiale på linje med Vinger og Ridabu som er to­tre dager seinere. Haga kan være noe svak mot fusarium (DON). Vinger er den sterkeste av markedssortene mot fusarium. Mo og Eidskog har høyt avlingspotensiale, men det kan være behov for stråforkorting for å få ut potensialet. Romedal er en ny sort. I forsøkene har Romedal hatt de høyeste avlingene både på Østlandet og i Trøndelag. Romedal er sterk mot fusarium. Dominik er en spesialsort som er resistent mot havrecystenematode. Det vil si at nematodene ikke oppformeres videre, men avlinga kan bli redusert ved sterke angrep. Dominik bør bare velges der nematoder er et problem.

Vårhvete

Mirakel er eneste sort i klasse 1. Mirakel har høyt avlingspotensiale og er sterk mot sjukdommer. Strået er langt og mjukt. For å redusere faren for legde bør Mirakel få to delgjødslinger og stråforkortes. Helmi er plassert i klasse 2 og er den tidligste vårhveten med veksttid på 117 dager. Det vil si to tre dager seinere enn de seineste bygg­ og havresortene. Ut fra veksttida har Helmi stort avlingspotensiale i forhold til de seine vårhvetesortene. Betong er en sein (124 dager) sort i klasse 2. Betong har høyt avlingspotensiale og gode dyrkingsegenskaper. Matmelindustrien ønsker seg mer vårhvete i klasse 3. Felleskjøpet leverer tre sorter i klasse 3, Krabat, Caress og Festus. Krabat er en velkjent sort med god stråstyrke og høyt avlingspotensiale. Krabat er i motsetning til Caress sterk mot mjøldogg. Festus er en ny sein, svært høytytende sort med gode dyrkingsegenskaper. Det er viktig å følge opp vårhveten gjennom vekstsesongen og vurdere behovet for stråforkorting og soppsprøyting nøye.

Tekst: John Atle Repstad, produksjef plantekultur Foto: Siri Grønnerød

Effektive metoder mot nematoder

i korn

Korncystenematoder er alvorlige skadedyr i kornproduksjon, spesielt i områder med ensidig vekstskifte. Havrecystenematode (Heterodera avenae) og rugcystenematode (H. filipjevi) er de mest utbredte artene i Norge, og kan føre til betydelig avlingsnedgang. For å redusere skadeomfanget anbefales et variert vekstskifte og bruk av resistente sorter.

Korncystenematoder er små, men effektive skadedyr som trives godt i kornåkrer, særlig der det dyrkes korn over flere år. I Norge er havrecystenematoden mest utbredt og finnes i alle kornområder, mens rugcystenematoden hovedsakelig finnes i Vestfold. Begge artene kan føre til store skader i korn. Symptomene korncystenematoder forårsaker ligner næringsmangel, ugunstig pH eller tørkeskader. Det kan ta tid før man oppdager at det er nematoder som er årsaken til skade. I mellomtiden kan populasjonen bygge seg opp og spre seg til nye områder.

Vertsplanter i grasfamilien

Havrecystenematoden angriper både havre, vårhvete, bygg, rug og mais, men gjør størst skade i havre og vårhvete. Rugcystenematode er aktiv ved lavere temperaturer, og kan angripe høsthvete om høsten. Korncystenematoder kan også trives

EKSEMPEL PÅ VEKSTSKIFTE:

på andre grasarter, inkludert grasugras. God kontroll av grasugraset i korn er derfor viktig.

Jordtype og klima påvirker skadeomfanget

Skadeomfanget i et område infisert med korncystenematoder kan variere fra 20 % til fullstendig avlingssvikt, avhengig av smittegrad, temperatur og nedbør. Nematoder trives best i lette jordtyper, men gjør også skade i korn på lettleire. Søket etter vertsplanten starter tidlig om våren, og nematodene trives spesielt godt med en lang, kald og fuktig vår.

Skader sees som dårlig vekst når plantene er små

Korncystenematoder skader plantenes rotsystem, og hindrer vann­ og næringsopptak. Dette fører til kortvokste planter og ujevn vekst i åkeren. Symptomene kan være synlige allerede når kornet er på 2­3 blad­stadiet. I havreåkeren oppstår det områder eller ovale flekker med dårlig vekst der det er et skarpt skille mellom skadet og frisk åker. Plantene blir kortvokste og klorotiske, ofte med rødlig farge i bladspissene. Rotsystemet fremstår buskete og med etasjevekst. I vårhvete ser man gjerne symptomene som striper med ujevn vekst i så­radene, der annenhver rad er kortvokst med lysere farge.

Graver man opp kornplanten etter skyting, kan man se små hvite kuler på

røttene. Dette er nematodehunner som senere blir til cyster fylt med egg.

Forskjell på resistens og toleranse I dag finnes det noen få resistente sorter av havre og 2­radsbygg tilgjengelig. Det er viktig å merke seg at de resistente havresortene har lav toleranse, noe som betyr at nematodene fortsatt kan skade rotsystemet selv om de ikke klarer å formere seg. Dette kan føre til avlingsnedgang på nivå med mottakelige sorter. Resistent 2­radsbygg er svært tolerant og er derfor et godt alternativ i områder med høyt smittepress.

Et godt vekstskifte er effektiv bekjempelse

Effektiv bekjempelse av korncystenematoder krever et godt planlagt vekstskifte. Dersom nematodene ikke finner en vertsplante, vil populasjonen reduseres betydelig. Et vekstskifte som inkluderer erter, oljevekster, åkerbønner, poteter, grønnsaker og resistente sorter anbefales for å redusere nematodepopulasjonen og forebygge nye angrep.

Eksempel på vekstskifte

På et skifte med høyt smittepress anbefales det å dyrke planter som ikke er i grasfamilien eller resistent 2­radsbygg i to år. Da er populasjonen betydelig redusert og man kan derfor velge resistent havre eller høsthvete det tredje året uten å forvente tap i avling. Det fjerde året kan man igjen dyrke en

mottakelig sort av vårhvete, havre eller bygg, men det er viktig å fortsette med et tilpasset vekstskifte for å unngå at populasjonen blomstrer opp igjen.

Andre tiltak

Forbedring av plantenes vekstforhold, som grunngjødsling, overgjødsling, vanning og ugrasbekjempelse, kan også bidra til å redusere avlingstapet noe. Det er ikke kjent at jordarbeiding vil påvirke nematodepopulasjonen, men jord som følger med på utstyret vil være en viktig smittekilde. Rengjøring av utstyr etter jordarbeiding på et infisert areal vil redusere risikoen for spredning til nye skifter.

Aktuelle sorter vekstsesongen 2025 Sortene Annika, Ismena, Thermus (2­radsbygg) og Dominik (havre) er resistente mot havrecystenematode. Ved høyt smittepress kan man forvente noe avlingsnedgang i Dominik. Det er ingen resistente vårhvetesorter tilgjengelig per i dag. Det er heller ikke kjent at noen av markedssortene er resistente mot rugcystenematode.

Ta jordprøver ved mistanke om nematodeskade i korn Ser du skade i åkeren bør det tas ut jordprøver etter høsting for å fastslå årsaken til skaden, og for å kunne planlegge riktige vekstskifte. Nematodene er ikke jevnt fordelt i jorden, så det er viktig at prøven består av mange delprøver for å gi et riktig bilde av skadeomfanget.

Tekst: Marit Skuterud Vennatrø, forsker NIBIO Foto: M. S. Vennatrø

Les mer, og finn flere råd her:

SKANN MEG

ANGREPET VÅRHVETE: Havrecystenematode Betong vårhvete. Store områder med dårlig vekst annenhver rad, typisk for vårhvete.

ANGREPET HAVRE: Havrecystenematode

Våler-havre. Planter med typisk rødlig farge og dårlig vekst.

MANGE NEMATODER

Bekjemp overvintringsskader på høstkorn

Høstkorn er sårbart for flere vinterrelaterte utfordringer, som uttørking, oppfrysing, kvelning, frostskader og angrep fra over vintringssopp. For å beskytte avlingen er høstsprøyting mot overvintringssopp en effektiv forsikring, spesielt i områder med mer enn to måneders snødekke. Risikoen øker ved tidlig såing og redusert jordarbeiding, og i de fleste tilfeller vil sprøyting være en lønnsom investering.

Soppsjukdommen snømugg kan angripe alle kornarter. I høstbygg kan også trådkølle gjøre skade.

Snømugg angriper i hovedsak levende planter. Smitte skjer med såkorn eller fra planterester. Skadene varierer fra små flekker til ødeleggelse av store arealer. Symptomene er dødt, gråhvitt sammenfiltret bladverk, gjerne med et rosa skjær etter snøsmeltingen.

Økt risiko for sopp ved direktesåing og redusert jordarbeiding Risiko for angrep øker med langvarig snødekke uten tele, men også ved tett og frodig plantedekke og mye planterester i overflaten. Tidlig såing, direktesåing og redusert jordarbeiding gir ytterligere økt fare.

Rug, rughvete og høstbygg er mer utsatt enn hvete. Dersom plantene i oktober er så store at det blir kontakt mellom

Visste du at TV-aksjonens innsamlingsbøsser har røtter i norsk landbruk? Den 20. oktober gjennomføres TV-aksjonen for 50. gang, med Barnekreftforeningen som årets mottaker. Felleskjøpet oppfordrer alle til å delta i den viktige innsamlingsdugnaden.

TV-aksjonens bøsse er laget på design opprinnelig ment som fôrbøtter.

såradene, vil sprøyting være en god forsikring. Jo lenger inn i landet, desto viktigere er soppbehandling.

Selv om tidlig sådd åker øker risiko for soppangrep, vil høstkorn som har utvikla gode røtter være mer robust i forhold til abiotisk stress i løpet av vinteren.

Sprøytetidspunkt

Vekstforholdene rundt sprøyting er avgjørende. Det skal være vekst i plantene for at middelet skal tas opp. Doseringen skal være så høy at middelet holder helt til våren.

En dagtemperatur på 3­8 grader i noen timer per dag er tilfredsstillende. Dette gjelder også om det er nattefrost, gjerne tett opp mot snøfall. Plantene må være rimfrie ved sprøyting.

Middel og dosering

Det er kun Delaro som er tillatt brukt om høsten mot overvintringssopp. Delaro vil også ha noe effekt på stråknekker.

Dosen til Delaro er 50­70 ml per dekar. Høyeste dose gir lengst virkningstid. Vannmengden kan være moderat, da plantemassen som skal dekkes er relativt liten.

Etter sprøyting

Skyll og vask sprøyta med All Clear® Extra og fyll frostvæske slik at sprøyta er klargjort for vinterlagring. Husk å lese etiketten før bruk!

Fra Felleskjøpet til felles dugnad

På slutten av 1980­tallet trengte TV­aksjonen nye innsamlingsbøsser. Norplasta, en plastbedrift i Stjørdal, hadde utviklet små plastbøtter for Felleskjøpet som var laget for å håndtere kraftfôr i norske fjøs. Da TV­aksjonen søkte etter nye innsamlingsbøsser, oppsto ideen om å bruke det samme designet.

Ta en titt under bøssa – Da vi begynte å bruke fôrbøttene til TV­aksjonen, var det en ren tilfeldighet som ble en genistrek, sier Nina E. Larsen, leder for NRK TV­aksjonen. Mange vet ikke at bøssa opprinnelig var ment for kraftfôr. Nå brukes den til å samle inn penger over hele landet. Hvis du ser på undersiden av bøssa, vil du oppdage et lite Felleskjøp­merke.

Symbolikken bak innsamlingsbøssene Overgangen fra landbruk til veldedighet var både praktisk og symbolsk. Den skaper en forbindelse mellom tradisjonelt norsk landbruk og moderne, nasjonale dugnader. Bøssa, som Felleskjøpet, har blitt et symbol på samhold, og har i mange år samlet inn millioner av kroner til gode formål.

Fra kraftfôr til Barnekreftforeningens familiehus Espen Lahnstein, prosjektleder for Barnekreftforeningens familiehus, sier: «Jeg har erfaring som agronom og vet at vi i landbruket kan stille opp når det virkelig gjelder – spesielt for en så viktig sak som årets TV­aksjon. Det er utrolig gøy å se at bøtta jeg tidligere brukte til fôr, nå brukes til noe så viktig.»

Bli med på TV-aksjonen TV­aksjonen er verdens største dugnad og har samlet inn over elleve milliarder kroner siden 1974.

– Vi bor i et langstrakt land, og mange barn med kreft eller andre alvorlige sykdommer må reise langt for å få livsviktig behandling. Derfor er det utrolig viktig at årets TV­aksjon går til Barnekreftforeningen, som skal etablere familiehus ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Her kan barn med alvorlig sykdom og familien deres bo sammen mens barnet er under behandling.

Bli med i årets TV­aksjon og bidra til å gi familier håp i en vanskelig tid!

BLI BØSSEBÆRER: Leder av TV-aksjonen Nina Larsen oppfordrer til både å bli bøssebærer og gi til det gode formålet.

Her kan du lese mer om årets

TV-aksjon:

Tekst: Trond Chr. Anstensrud Foto: Ragnar Dæhli

REDUSERER RISIKO: Sprøyting om høsten med Delaro reduserer risikoen for overvintringssopp.

Tekst: Eva Olssøn Foto: TV-aksjonen

FÔRBØTTE:

En viktig og begrenset ressurs i landbruket er fosfor. Enkelte forskermiljøer mener at verden vil gå tom for fosfor om noen tiår. Når Felleskjøpet bruker fytase i kraftfôret øker vi utnyttelsen av fosfor i råvarene og reduserer behovet for tilsetting av fosfor fra ikke fornybare kilder.

Teknologisk utvikling sparer miljøet

Åforvalte fosforressursene på en god måte er viktig for å bevare klodens beholdning av fosfor. Kraftfôrbransjen har ansvar for å bidra på sin måte.

Ny generasjon fytase i 2024

I år begynte Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder å benytte en ny generasjon fytase som er mer effektiv. Sammenlignet med kraftfôr med forrige generasjon fytase har vi en besparelse på 0,1 % monokalsiumfosfat.

Totalt salg av kraftfôr til enmaga dyr i Norge utgjør rundt regnet 800 000 tonn. En besparelse i bruk av monokalsiumfosfat på 0,1 % utgjør 800 tonn per år.

Det tilsvarer redusert forbruk tilsvarende 26 vogntog. Ved overgang til forrige generasjon fytase for rundt 5 år siden var besparelsen 3 200 tonn som i sum gir en stor besparelse av monokalsiumfosfat over bare noen få år!

Tilgang på fosfor Fosfor trengs ikke bare som et næringsstoff til dyr og mennesker, men er svært nødvendig for plantene også.

For å erstatte det plantene bruker når de vokser, må fosforet tilføres jorda. I landbruket tilsettes fosfor i gjødsel. Skal avlingsnivåene vi ser i dag opprettholdes, er det helt nødvendig med tilgang på fosfor. Fosfor utvinnes av fosfatstein og de største reservene finnes i Vest­Sahara, Marokko, Kina, Algerie og Syria.

Flere forskermiljøer roper varsku om verdens tilgang på fosfor. Fosfor er en begrenset ressurs. Det er viktig at kraftfôrbransjen tar sin del av ansvaret og reduserer forbruket av fosfor fra fosfatstein. Desto mer effektiv en fytase er, jo

bedre utnyttes fosforet som finnes i kornet og behovet for å tilsette fosfor reduseres. Noen få prosentandeler i besparelser i kraftfôret har store effekter på det totale forbruket i norsk landbruk. Derfor jakter Felleskjøpet alltid etter produktforbedringer blant våre leverandører.

Behov for fosfor Fosfor er et grunnstoff som er helt essensielt for alt liv. Fosfor finnes ikke i naturen i ren form da den lett danner forbindelser med andre stoffer. Fosfor finnes i jorden og brukes av plantene. Fosfor finnes blant annet i arvestoffet og

i cellemembraner. Det vil si at fosfor er viktig for alt liv! For dyr og mennesker er fosfor nødvendig for utvikling av skjelettet og beinstyrke, for energiomsetning og for nerveimpulser. Behovet for fosfor varierer med alder og størrelse på dyrene.

I korn er mye av fosforet bundet som fytat. Når fosforet er bundet, kan ikke dyret nyttiggjøre seg det. For å frigjøre fosfor i kornet, tilsettes fytase, et enzym som løser opp og frigjør organisk bundet fosfor. I tillegg suppleres kraftfôret med fosfor i form av monokalsiumfosfat.

Tekst: Maria Risdal, fagkonsulent optimering og Hanne Christine Øverli, tidligere produktsjef fjørfe og svin Felleskjøpet Agri Foto: Felleskjøpet

UTVIKLING: Fytase kraftfôr gjør fosfor i korn mer tilgjengelig for dyret og fører til smartere råvarebruk.

Slik holder du det fritt for mus og rotter

Høsten er gjerne tida der mus og rotter kommer innomhus. Og det er viktig å ta noen grep for å gjøre det minst mulig attraktivt for dem å innta bygninger.

«I kliniske tester har Selontra vist seg å ha 13,2 ganger høyere attraktivitet enn maisensilasje.»

Tydelige tegn på at mus og rotter har kommet inn i huset er avføring, samt gnage­ og løpelyder i veggene. Det er også vanlig med sterk lukt av urin, særlig fra mus, som drikker svært lite og derfor har veldig konsentrert urin. Rotter drikker mer og har utvannet urin som ikke lukter så sterkt. Men til forskjell fra mus, er rotter vanedyr som gjerne har et «toalett» som også kan gi ubehagelig lukt.

Slik forebygger du Å jobbe forebyggende er den beste måten å holde gnagerne borte.

Du kan gjøre mye i omgivelsene for å redusere gnagernes interesse for å nærme seg hus og driftsbygninger. Fuglemat på bakken, åpne komposter, boss, kraftfôrsøl og kornrester i og rundt tørka er gnagermagneter. De liker ikke å bevege seg i åpne områder, og finner gjerne skjul i vedstabler, eller under paller.

Rotter er skye og smarte vanedyr som gjerne følger en fast løype langs husveggene eller gjennom høyt gress. Reduser derfor mulighetene deres for å kunne bevege seg beskyttet. Klipp gress, rydd opp langs fjøsvegger og ikke ha busker eller tette bed langs veggene.

Når gnagerne kommer seg innomhus Muse­ og rottefeller bør plasseres på steder der det er størst sannsynlighet

for at gnagerne går, altså langs veggene. Når du legger ut gift, er det viktig å sørge for at ikke barn, hunder eller katter kan risikere å få i seg giften. Åtestasjoner med rottegift plasseres ved veggene.

Selontra-gnagermiddel

Felleskjøpet selger flere gnagermiddel du som gårdbruker kan benytte i kampen mot mus og rotter. De forutsetter at du har godkjent gnagerbevis, og alle midlene legges i åtestasjon. Selontra har vært på markedet kun noen få år, har bedre miljøprofil enn andre på markedet og er fint å bruke for kunne veksle mellom virksomme stoff.

De fleste gnagermidler på markedet virker antikoagulerende og akkumuleres i verdikjeden. Selontra virker på en annen måte, ved at gnagere får i seg en «overdose» D­vitamin. Dette øker kalsiuminnholdet i blodet, og de dør relativt raskt. Virkestoffet i Selontra brytes ned i naturen, noe som resulterer i mindre fare for sekundærforgiftning hos dem som spiser døde gnagere.

Produsenten garanterer at Selontra holder seg både i smakelighet, virkning og konsistens i fem år.

Nyhet: Overvåkingspasta Som et ledd i Integrert skadedyrbekjempelse er det et mål å bruke minst mulig gift for å bekjempe skadedyr. Nytt i 2023 var at Felleskjøpet tok inn en «monitor paste»; en giftfri blokk som plasseres i åtestasjonene. Den har samme fasong, innpakning og smakelighet som Selontra. Ved å overvåke åtestasjonene klarer du dermed å identifisere et tidlig angrep, og kan slå det ned før det utvikler seg. Både Selontra og overvåkingspasta smaker og frister mer enn mais, kraftfôr eller også dyre kabler og ledninger.

For at du som bruker skal skille mellom pasta og virksom Selontra, er pastablokkene noe lettere og de er uten trykk på plasten rundt. Det kan også være en ide å kjøpe en 3 kg eske Selontra, og en enkilos med «lure­Selontra». I begge tilfeller skal plasten rundt blokkene være på når du legger dem i åtestasjonen.

«Virkestoffet i Selontra brytes ned i naturen, noe som resulterer i mindre fare for sekundær forgiftning hos dem som spiser døde gnagere.»

Tekst: Eva Pauline Hedegart, fagsjef plantekultur Foto: Felleskjøpet

VIKTIG Å FOREBYGGE: Det viktigste for å unngå invasjon av rotter og mus er å jobbe forebyggende.

JON ANSTEN JOHANSEN: Leder av sentral valgkomité i Felleskjøpet, forklarer betydningen av valgkomiteenes arbeid for selskapets videre utvikling. Foto: Privat.

«Sentral valgkomité består av åtte medlemmer, én fra hver region i landet og har som oppgave å innstille kandidater til sentrale verv i selskapet.»

Jon Ansten Johansen Leder av sentral valgkomité

Valgkomiteenes viktige arbeid i Felleskjøpet – ønsker innspill til kandidater

Valgkomiteer spiller en avgjørende rolle i Felleskjøpets demokratiske prosesser. De jobber, både på lokalt og sentralt nivå, systematisk for å finne de beste kandidatene til nøkkelverv, som styremedlemmer, kontrollkomité og årsmøteutsendinger.

Tekst: Eva Olssøn

VEGARD BRAATE: Konserndirektør medlem, næringspolitikk og markedsregulering Felleskjøpet Agri, understreker viktigheten av valgkomiteers arbeid for å sikre bred representasjon og styrke fellesskapet blant selskapets eiere. Foto: Morten Brakestad.

«Lokale valgkomiteer er en viktig del av Felleskjøpets demokratiske struktur. Det gir folk muligheten til å skape relasjoner, bygge nettverk og være med på å påvirke selskapet de selv er eiere av.»

Vegard Braate Konserndirektør medlem, næringspolitikk og markedsregulering

Arbeidet legger grunnlaget for selskapets videre utvikling og styring. Jon Ansten Johansen, leder av sentral valgkomité, forklarer hvordan komiteene jobber og hvorfor deres innsats er så viktig for Felleskjøpets framtid.

Et omfattende og viktig arbeid Sentral valgkomité består av åtte medlemmer, én fra hver region i landet, og har som oppgave å innstille kandidater til sentrale verv i selskapet.

– Arbeidet starter for fullt den 18. og 19. september. Da konstitueres komiteen og går gjennom hva som skal gjøres utover høsten og vinteren, sier Jon Ansten Johansen.

Han forklarer at arbeidet innebærer en omfattende prosess med intervjuer av styremedlemmer, varamedlemmer og kandidater til kontrollkomiteen.

– Det er krevende arbeid fordi vi må kartlegge både virksomhetens behov og sikre at vi har langsiktige perspektiver i tankene når vi foreslår kandidater, sier Johansen.

Innspill fra eiere

En viktig del av sentral valgkomités arbeid er å sørge for at styret og andre verv blir representativt med hensyn til kompetanse, kjønn og geografi.

– Vi ønsker et styre som har gode samarbeidsevner og utfyller hverandre på tvers av ulike kompetanseområder.

For å oppnå dette, er det avgjørende å ha en bred sammensetning av kandidater fra hele landet. Vi er åpne for innspill fra alle eiere, og vi oppfordrer spesielt distriktsråd og andre tillitsvalgte til å spille inn kandidater, forklarer Johansen.

Komiteen har gjennom årene opparbeidet seg en omfattende kandidatbase, men de søker også kontinuerlig etter nye forslag for å sikre fornyelse.

Lokale valgkomiteer – et fundament for godt samarbeid

I tillegg til sentral valgkomité er lokale valgkomiteer spredt over hele landet, hvor de jobber for å foreslå kandidater til årsmøteutsendingene. Arbeidet starter tidlig på høsten for å finne og rekruttere tillitsvalgte.

– Lokale valgkomiteer er en viktig del av Felleskjøpets demokratiske struktur. Tillitsverv i Felleskjøpet er noe som løftes fram som meningsfullt og lærerikt. Det gir folk muligheten til å skape relasjoner, bygge nettverk og være med på å påvirke selskapet de selv er eiere av, sier Vegard Braate, konserndirektør medlem, næringspolitikk og markedsregulering i Felleskjøpet Agri.

Meningsfylt verv – Jeg har et brennende engasjement for

Felleskjøpet og landbruket, og det er spennende å være med på å plukke ut kandidater som skal være med på å styre selskapet videre, sier Johansen.

Som fulltidsbonde på gården Øvre Berger i Nordre Follo, er det for han meningsfylt å kunne bidra til også andre ting enn gårdsdrifta.

– Jeg har tidligere vært både årsmøteutsending, distriktsrådsleder og første vara til styret i tre år, og det har gitt meg god kjennskap til selskapet, forklarer han. Rollen som leder av sentral valgkomité innebærer mye ansvar, men Johansen understreker at de åtte i komiteen jobber som et team, hvor de utfyller hverandre godt.

Mot en spennende høst Arbeidet i valgkomiteene intensiveres utover høsten, med mål om å ha en ferdig innstilling klar til eiermøtene som begynner i februar.

– Vi oppfordrer alle eiere og tillitsvalgte til å komme med innspill på kandidater og delta aktivt i den demokratiske prosessen som sikrer at Felleskjøpet fortsetter å være en sterk og relevant aktør i norsk landbruk, sier Braate.

GRONG: – Covid var lærerikt. Vi handlet ut fra den informasjonen vi hadde, og det så litt tullete ut etterpå.

En politiker i styret med en tanks i hagen

Borgny Kjølstad Grande er en av de to nye i konsernstyret, som ble valgt av årsmøtet i Felleskjøpet Agri i april. Jens Lippestad er den andre. Styret, som består av 8 medlemsvalgte og fire ansattvalgte, 6 kvinner og 6 menn fra ulike kanter av landet, arbeider med de store og strategiske spørsmålene. Styreleder Anne Jødahl Skuterud er den mest synlige gjennom året. Hun legger fram årsmelding og regnskap for årsmøtet, mens styremedlemmene først og fremst er synlige på eiermøtene.

Tyngre politisk

– Et styre bør bestå av forskjellige typer for å gjøre en god jobb. Hvordan er Borgny mest ulik de andre 11?

«Tyngre politisk» er merkelappen den tidligere Sp­ordføreren i Grong i 2019­23 setter på seg selv. I ordførerrollen måtte hun håndtere både langsiktige planer og vanskelige lokale vurderinger uten fasitsvar, som da Grong måtte stenge i 2020. – Covid var lærerikt. Vi handlet ut fra den informasjonen vi hadde, og det så litt tullete ut etterpå, sier 45­åringen. Hun var fylkesleder i Nord­Trøndelag Bondelag i 2017 – 2019, og har hatt to perioder i fylkestinget før det. Et par dager før årsmøtet i Felleskjøpet Agri var hun ferdig i den sentrale valgkomiteen i Nortura.

Ikke typisk FK-gård

– Gården er ikke en «typisk Felleskjøpet­gård». Det drives ikke

foreldre, tar familien seg av 43 kalvinger i året med tilhørende fôrproduksjon på gården Tømmerås på Mediå.

– Ammekua går i pluss på grunn av at vi har holdt kostnadene nede, bygget billig, gjort mye sjøl og brukt lang tid på å bygge opp besetningen, mens vi har hatt annen jobb ved siden av. Det vanskelig å få opp kjøttprisen, så vi blir avhengige av tilskuddet. Det blir sårbart, så full jobb ved siden av er et beredskapstiltak, sier Borgny, som var landbruksrådgiver før ordførerjobben.

Åge har en master i energifysikk og 50% stilling som lærer. Borgny, som har en master fra NLH i økonomi, ressursforvaltning, organisasjon og ledelse, er ny prosjektleder for Bygdevekst i Indre Namdal.

Prosjektleder for politikk i praksis – Vi skal lage regjeringens nye distriktspolitikk i praksis. I de tre neste årene skal vi bidra til økt bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i Røyrvik, Namsskogan, Lierne og Grong. Vi skal jobbe med 7 ulike delmål for å lage liv og røre i lokalsamfunn med boligutvikling, rekruttering, desentraliserte studieløp, kollektivtrafikk og smart mobilitet og få til samfunnsutvikling i stedet for å være bakpå, sier prosjektlederen, som synes det er kjempeartig å sette i gang med nybrottsarbeidet, som også skal bidra til vekst i landbruksnæringa. De fire kommunene signerte avtalen med Kommunal­ og distriktsdepartementet (KDD) og Trøndelag Fylkeskommune i april med 18 millioner statlige kroner over tre år. Det kan trenges, for i Røyrvik er det nesten ikke født barn de siste par årene, mens Grong kommune har et årlig snitt på rundt 20 barnefødsler. Selv har Borgny og Åge bidratt med tre barn. Den nykonfirmerte dattera på 15 har bakt kanelsnurrer til kaffen, mens tanksen i hagen er bygget av gutta på 8 og 13.

Godt mottatt i Felleskjøpet

veldig intensivt, men Felleskjøpet er en viktig faktor, og vi har en sterk samvirkefølelse, sier ammekubonden, som kjøper tonnvarer fra Felleskjøpet i Namsos og butikkvarer fra Grong Innkjøpslag, som har samarbeidsavtale med Felleskjøpet.

– Vi kjører ikke Rolls Royce, sier Borgny. Hun har en blå traktor siden verkstedet i bygda representerte merket til kjeden ble nedlagt. Men den første traktoren hun kjøpte, og fortsatt har, er gul og grønn.

Sammen med ektefelle Åge Guddingsmo, – «en omskolert gartner fra Stiklestad som forklarer blomstene i hagen», og et godt støtteapparat av foreldre og sviger­

Det nye styremedlemmet synes det var spennende å bli spurt av valgkomiteen, og intervjurundene som fulgte var gode. Så ble det årsmøte, de to første styremøtene er gjennomført, og de to nye styremedlemmene har møtt hele konsernledelsen. – Vi har blitt veldig godt mottatt, kollegiet er fint, møtene har vært lærerike, og jeg er imponert over mange flinke folk i organisasjonen, sier Borgny, som tidligere ikke har vært engasjert i Felleskjøpet. Men hun har tidligere samarbeidet med Felleskjøpets organisasjonssjef i Trøndelag, Kristin Wibe, fra vervene som nestleder og leder i fylkesbondelaget.

Har stor tro på diskusjoner – Hva vil du gjøre i Felleskjøpet?

– Vi må skape forståelse for at samvirke trengs i hele landet. Hvis samvirke ikke er der, har mange ikke noe alternativ. Og så må vi tjene penger, drifte godt, tenke beredskap og ikke være avhengige av andre faktorer. Først og fremst må vi være for bonden. Vi kan godt tjene penger på forbrukerne, men det må ikke komme i veien for bonden, mener Borgny. Hun føler seg ydmyk i forhold til styrearbeidet, og ser at styret er avhengig av tillit til at det som blir sagt der blir internt. Samtidig ser hun at det er behov for diskusjoner, og at styremedlemmene er viktige lytteposter i medlemsdemokratiet.

– Styret må se helheten og håndtere dilemmaer i samvirket, der det er viktig å få med alle, både de store og de små, og bønder over hele landet. Det blir viktig at vi får med oss de aktive bøndene, de som har skoa på, ikke bare de som er

mest kritiske og de som har best tid. Vi må bruke de arenaene og kanalene vi har. Jeg har telefonen på, så folk må gjerne ringe!

Gleder seg til eiermøter – Det går fort mot februar. Hvor vil du reise for å møte eierne?

– Jeg er opptatt av Nord­Norge og reiser gjerne til Finnmark, hvor det er langt mellom gårdene. Landbruket er viktig for Norge som nasjon, for vår beredskap, som jeg ser i Indre Namdal, hvor problemet ikke er nedbygging, men gjengroing. Det pågår en stille nedlegging, som er en krise vi ikke ser. Om fem år kommer mange generasjonsskifter, som gir noen nye muligheter. De er det viktig at noen ser, sier Borgny, som også gjerne vil bli kjent med folk og problemstillinger i hele Felleskjøpet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

PRIVILEGERT: – Å få hente energi hjemme med familien og kua den ene dagen, og å diskutere viktige saker med politikere og departement den andre dagen, er det beste med livet, synes Borgny Kjølstad Grande.

FØRSTE TRAKTOR: En John Deere 9200 S fra 1996 var Borgnys første traktor.

Fra cockpit til kornåker: Jens Lippestad inn i Felleskjøpets styre

Jens Lippestad ble valgt inn som styremedlem i Felleskjøpet på årsmøtet i år og bringer inn en unik blanding av erfaringer fra både Forsvaret og luftfarten til bordet.

Tekst og foto: Eva Olssøn

Som tidligere jagerflyver og senere leder av Norske SAS­Flygeres fagforening, har Lippestad hatt en karriere som favner bredt.

Vi møtte Felleskjøpets nye styremedlem for å høre hva som motiverer og hvordan han ser han på sin rolle i bondesamvirket.

Gårdsliv i blodet Lippestad og kona bor på gården Huul i Hobøl, hvor han selv vokste opp. De har tre voksne døtre som har flyttet ut.

Fra jagerfly til gårdsdrift Lippestad fullførte sin utdanning som jagerflyver i USA og gjorde karriere i Luftforsvaret, en karriere han avsluttet som oberstløytnant og sjef for jagerflykontoret i Luftforsvaret etter 18 års tjeneste.

– Å fly jagerfly er spektakulært, det er ingen ting jeg vet om som kan sammenlignes med det. Det krever disiplin, respekt for risikoen og struktur, noe jeg lærte enormt mye av og har hatt med meg i alt jeg har gjort videre, sier han med et smil.

Etter sin militære karriere flyttet han tilbake til Hobøl hvor familien overtok gården.

– Vi har drøye 400 mål med jord hvor vi dyrker såkorn på kontrakt med Felleskjøpet. Pluss 900 mål skog. Det er nok til å holde meg opptatt, men ikke nok til å leve av alene. Derfor har jeg alltid hatt en jobb ved siden av, forteller han.

Engasjement i Felleskjøpet Etter å ha avsluttet sin militære karriere, startet Lippestad som pilot i SAS. Han ble raskt involvert i fagforeningsarbeid og ledet Norske SAS­Flygeres Forening i mer enn 10 år. Han ble etterhvert også valgt til ansattrepresentant til SAS sitt konsernstyre for de mange tusen norske ansatte. Et styreverv han har hatt i mer enn 10 år og fortsatt innehar.

– Det har vært mange kriser og krevende arbeid og det har gitt verdifull erfaring, sier han.

Da valgkomiteen i Felleskjøpet tok kontakt og spurte om han ville stille til valg som styremedlem, var det denne erfaringen som gjorde ham til en attraktiv kandidat.

«Samvirket er en stor gjeng som er helt avhengige av hverandre. Det er styrken i fellesskapet som gir oss makt, og det er den makta vi må forvalte klokt. Vi må jobbe sammen, ikke mot hverandre, hvis vi skal lykkes som bønder i Norge.»

Gjennom oppveksten fikk han første møte med landbruket.

– Jeg var med på gården fra jeg var liten, kjørte tømmer i skogen og hjalp til med onninga, forteller han.

Likevel var det aldri en selvfølge at han skulle overta gården.

– Faren min var ikke så gammel, så det var viktig at jeg tok utdannelse. Jeg ble grepet av utfordringen ved å bli jagerflyver, og da jeg fikk sjansen, tok jeg den, forteller han.

– Jeg ble nok ikke valgt fordi jeg er den flinkeste bonden, smiler han, men fordi kompetansen min kan være nyttig for Felleskjøpet, Som styremedlem handler det om å støtte ledelsen, korrigere kursen når det trengs, og bidra til god økonomi for eierne. Det er ledelsen som driver bedriften, men vi i styret skal sette kursen og sørge for at ledelsen har de beste forutsetningene for å lykkes. Dette er arbeid jeg har erfaring med og ser fram til å bidra til i samvirket, forklarer han.

Respekt for bønder Lippestad har møtt mange bønder rundt om i landet og trekker fram ydmykheten han har for de som driver gård på heltid og kunnskapen deres.

– Jeg har enorm respekt for de bøndene som driver under krevende forhold, for

eksempel de på Vestlandet som ofte har små jordteiger, driver en familiegård med dyr og må jobbe 24/7 på gården for å få endene til å møtes. Uansett er de ofte veldig positive og satser tøft. Det er en av de tingene som har gjort mest inntrykk på meg og som motiverer meg til å jobbe for bønders arbeidshverdag, sier han.

Fremtiden for norsk landbruk Lippestad er optimistisk med tanke på fremtiden for norske bønder.

– Fokuset på beredskap, ren mat og bærekraft er noe som spiller godt sammen med den norske bondens ønsker og styrker. Jeg tror at hvis vi er gode på å forvalte dette, vil vi være førstevalget for både forbrukere og samfunnet som helhet, forteller Lippestad.

Likevel er han opptatt av bevissthet og handlekraft rundt et større press på kostnader i landbruket og et synkende antall bønder. Lippestad trekker fram viktigheten av å stå sammen som viktigere enn noensinne.

– Alt bør ha rutiner, sjekklister og dokumentasjon. Det er avgjørende for sikkerheten, både i luftfarten og på gården og det vet jeg er viktig i Felleskjøpet også, sier han.

Samhold og samarbeid Til slutt understreker Lippestad viktigheten av samhold i landbruket.

– Samvirket er en stor gjeng som er helt avhengige av hverandre. Det er styrken i fellesskapet som gir oss makt, og det er den makta vi må forvalte klokt. Vi må jobbe sammen, ikke mot hverandre, hvis vi skal lykkes som bønder i Norge.

Med sin unike bakgrunn fra styrearbeid i konsern og dype engasjement for både landbruk og fagforeningsarbeid, er Jens Lippestad et verdifullt medlem av Felleskjøpets styre. Han ser frem til å fortsette arbeidet med å støtte norsk landbruk, samtidig som han også kan nyte livet som nyslått bestefar og bonde i Hobøl.

HMS og struktur Som flyver er Lippestad ekstra opptatt av sikkerhet, noe han også tar med seg inn i sitt arbeid på gården og i styret.

NYTT STYREMEDLEM: Jens Lippestad er kornbonde Hobøl, pilot SAS, tidligere jagerflyger og fagforeningsmann, og nå også styremedlem Felleskjøpet Agri.

KORNTØRKE: Jens Lippestad har kjøpt korntørke av Felleskjøpet Agri, her representert ved Dyre Tangnes Saxrud, salgskonsulent I-mek på korn Sarpsborg. Dyre har levert korntørka og var innom på oppfølging da vi var på besøk.

Jens Lippestad

FINVOLLAN: Knut

Vant

emballasjepresse

NAMSKOGAN: – Det blir storsvært det her ja! Jeg hadde tenkt å investere i en, så det ble, som jeg sa til Kristin, da ho ringte, som at jeg vant i Lotto!

Knut Magne Trones var en av elleve eiere i krets 21, Lierne, Røyrvik og Namsskogan, som sammen med familiemedlemmer, møtte Arne Elias Østerås, organisasjonssjef Kristin Wibe og Sverre Homstad til lunsj på Joker Brekkvasselv tirsdag 27. februar. Knut Magne var også en av de tre som ble trukket ut som vinnere av en emballasjepresse på årsmøtet på Gardermoen torsdag 11. april. De andre to var Arne Morten Mustorp Asak i Halden og Anita Sæter Turlid i Aurland. Totalt møtte 1 785 av Felleskjøpet Agri sine 37 500 eiere på årets 114 eiermøter.

Presser storsekker også Pressa er allerede tatt i bruk for å presse rundballeplast og storsekker for lettvinn

På eiermøte hvert år

avfallshåndtering, når Sverre Homstad, Felleskjøpets salgskonsulent i Namdalen i to mannsaldre, kommer innom for offisielle gratulasjoner i midten av juni.

– Nå er det 8 – 10 slike gule kraftfôrsekker som jeg brukte i vinter, og 15 kunstgjødselsekker her. Enda er det noe plass. Jeg får inn noen til. Egenvekten blir litt lavere her enn for rundballeplasten. Det er en veldig grei måte å oppbevare og håndtere det på, sier Knut Magne, og demonstrerer pressa. En ball med rundballeplast har han allerede presset.

– Storsekkballer må foreløpig leveres sammen med andre PP­sekker, men det kan komme andre løsninger etter hvert, sier produktsjef Fredrik Stenseth Ruud i Felleskjøpet Agri.

Knut Magne er med på eiermøtene hvert år, og syns at det var et bra møte på Brekkvasselv i år med bra stemning, mye informasjon og ekstra hyggelig å diskutere med avtroppende nestleder Arne Elias Østerås, som også er namdaling. Knut Magne vil på eiermøte også neste år, men da vil han ikke skrive seg på lista.

– Noen andre kan få sjansen til å vinne, sier han med et smil.

Sverre Homstad synes at bøndene i Øvre Namdal er flinke til å møte opp. Gårdbrukeren og idrettsmannen blir pensjonist i løpet av høsten, etter 40 år i Felleskjøpet, og han forteller at Jeanette Mari Frisendal fra Skage i Overhalla, som har gått på Blæstad, blir hans etterfølger.

Rådgiver eller diskusjonspartner?

Vi har hatt god nytte av Sverre. Han er en det er godt å diskutere med. Sverre vet hva vi trenger, og er godt kjent over alt, sier Knut Magne. Sverre var også rådgiver for pappa Ove Trones, som overdro gården i 2011, og fortsatt går i

fjøset. Noen steder har Sverre hatt med tre generasjoner å gjøre på samme gård.

Vi fikk råd fra Sverre om å gå over til Elite for å øke fettprosenten i mjølka, gikk opp to tideler, og vi har aldri ligget så høyt med 4,45 prosent fett og 3,5–3,6 på protein, og det holdt seg stabilt etter beiteslipp. Det ga 14 øre på melka, forteller Knut Magne. Sverre er ikke helt enig. – Jeg ga ikke råd. Vi diskuterte, sier han diplomatisk.

Utvider mjølkeproduksjonen Knut Magne har planer om å utvide mjølkeproduksjonen i år. Fra 25 årskyr i båsfjøs, 160 tonn kvote og ca. 450 dekar egen og leid dyrka eng på de fine vollene 280 meter over havet, som Finvollan består av, mer enn dobler han produksjonen i forbindelse med at naboens robotfjøs er til salgs. Fagrådgiver Gunnar Aunsmo i Norsk Landbruksrådgiving har laget driftsplan, Landkreditt har sagt ja til finansiering, og så blir det overtakelse fra nyttår, om alt går etter planen. Knut Magne vil bruke sitt fjøs til kjøttproduksjon på gråfe ved siden av NRF mjølkekyr.

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

HELDIG VINNER: – Jeg må gratulere med gevinst. Håper du blir fornøyd med pressa, sier Sverre Homstad (67) til Knut Magne Trones (43) fra Finvolldalen på Namskogan.

Returadresse:

Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum

0105 Oslo

Vårt mest solgte slaktegrisfôr!

Format Vekst 120 er førstevalget ved enhetsfôring av slaktegris.

Forsøk og uttesting i felt viser at Format Vekst 120 gir best økonomi ved enhetsfôring.

Visste du at:

Format Vekst 120

• Vår suksess måles i din økonomi

Format har mange ulike løsninger tilpasset dine behov

• Våre fôr er alltid utviklet med tanke på god dyrehelse og god dyrevelferd