Få råd om valg av riktig sort. Side 38
INVESTERING SOM VARER MED VÄDERSTAD
Wilhelm Olssøn sådde Hovelsrud gård nok et år med sin Rapid fra 1997. Side 12
SLIK GJØDSLER DU ÅKER
OG ENG I VEKSTSESONGEN Strategier og redskap for riktig mengde på rett plass.
Side 16
INVITERER TIL NASJONAL INNSAMLING AV STORSEKKER Se hvor og når du kan levere dine sekker.
Side 31
Inneholder mindre protein og lysin for å medvirke til moderat tilvekst hos drektige purker
Mindre protein gir
• Lavere fôrforbruk til vedlikehold
• Mindre belastning på bein og klauver
• Lavere utslipp av nitrogen
Bra for dyrevelferden, miljøet og lommeboka.
Fôr med lavere proteininnhold er grundig testet i fôringsforsøk, med gode resultater
Det er spennande tider. For mange er grasslåtten i gong. For korn- og grønsaksbønder er det veker og månadar att til innhaustinga.
Det er ikkje utan grunnar at ein i gamle tider ofra til vêrgudane. Alt arbeidet ein har lagd ned kan bli krona med gode eller mindre gode avlingar på grunn av krefter ein ikkje er herre over. I dag er Yr.no truleg den mest besøkte internettsida for dei fleste bønder. Og med dei nye 21-dagarprognosane har prognosane deira igjen innteke ein uransakleg og guddommeleg karakter.
Avhengig av veret har bønder alltid vore. For spesielt interesserte kan eg anbefale boka Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år av Audun Dybdahl. Der får ein historiske tilbakeblikk på verkeleg vanskelege periodar i Noregs historie. Periodane med uår, og korleis dei påverka dei som levde på den tida, gjev inntrykk.
Utviklinga i klimaet og auken i ekstremvêr kan igjen gjere det meir krevjande for norske bønder. Global oppvarming vil i Noreg kome med både positive og negative krefter på ei og same tid. Det
Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500
Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503
Journalister: Eva Olssøn Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld
Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo
Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset
Foto forside: Morten Brakestad
Redaksjonen avsluttet: 16.05.2024
Neste nummer utkommer: 01.10.2024
Juni 2024
positive er at vekstsesongen er lengre og at vi kan dyrke vekstar som ein tidlegare måtte hente lenger sørfrå. Det negative er at veret kan vere stabilt over lengre tid, for eksempel stabilt vått eller stabilt tørt. Landbruk og dyrking i Noreg lukkast best med litt skiftande vêr, ikkje for mykje og ikkje for lite av noko.
Mange bønder likar å kalle seg «produsentar», noko som gjev eit visst industrielt preg og inntrykk. Moderne industriproduksjon fordrar stabile innsatsfaktorar og prosessar for å produsere noko i høgt volum og med jamn høg kvalitet. «Dyrking» er derimot eit uttrykk som tek inn over seg dei mange faktorane som gjer at avlingane i landbruket svingar frå år til år, og ikkje minst slitet og strevet som ligg bak å få det til. Dei andre moderne orda frå same språklege kjelde er «dyrt» og «dyrebart», noko som set perspektiv på det. Uansett uttrykk, lukke til med avlingane og innhaustinga i 2024!
I denne utgåva av Samvirke kjem vi inn på strategiar for gjødsling og vekstregulering, på tilrådde haustsådde vekster, på Samhandlingsavtala for korn, om fjørfe og gris, om leigetresking og om då vi saman sette sjølvforsyning
Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.
TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET
STYRET:
Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576
Styremedlemmer:
Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020
Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167
Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501
Borgny Grande, 7870 Grong, tlf. 959 37 094
Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977
Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640
Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814
Ansattvalgte:
Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049
John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646
Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181
Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210
på agendaen med å dele ut sertifiserte setjepoteter over heile landet.
God lesing!
Svenn Ivar Fure Konsernsjef
Årsmøtets ordfører:
Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562
PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.
Egen podcast for Felleskjøpets fjørfekunder
Kornguiden kommer ut i disse dager og inneholder som vanlig detaljerte opplysninger om priser, kvaliteter og betingelser.
Årets utgave er kun digital og du finner den sammen med informasjon om kornavtaler, kornmottak og timebestilling for levering av korn og annen viktig informasjon som har med korn og kornlevering å gjøre.
Du finner kornguiden her:
VANYLVEN: – Det er heilt topp å vere tillitsvald, og å få vere med på å gjere Felleskjøpet betre, seier Gudveig Berge.
DNavn: Gudveig Margrethe Berge
Alder: 76 år
Produksjon: Mjølk og kjøt frå 650 storfe, gras og utmarksbeite
Verv: Eigartillitsvald i Felleskjøpet, styremedlem i Vanylven Bonde og Småbrukarlag og i Vanylven landbrukstenester SA
en eldste tillitsvalde i Felleskjøpet Agri er utan eigen landbrukseigedom. Ho selde seg ut av samdrifta i 2011. Etter vedtektene kan aktivt deltakande i drifta vere både medlemmar og tillitsvalde, så lenge drifta er knytt til eit medlemskap. Og det er Berge Samdrift BA på garden Myrset, der ho og ektemannen Odd Inge har sikra seg burett. Sidan 2022 har ho representert krets 943 Vanylven på Sunnmøre, gjennomført eigarmøte, slåttegrautar og andre lokale arrangement, kome med kraftige meldingar på årsmøtet og i år fått ståande applaus for ein landbrukspolitisk takk for matentale på rim, der ho nemner seg sjølv som ei tannlaus kjærring frå Møre.
Stort engasjement
Underdrivinga er typisk for den engasjerte og kunnskapsrike dama, som trivst på talarstolen og har funne ny inspirasjon i å gjere Felleskjøpet betre, og da spesielt lokalavdelinga på Volda, der ho deltek på avdelingsutvalsmøte. – Vi som tillitsvalde har ansvar for å få til engasjement, seie frå om det som bør rettast på, og også slå eit slag for butikkane våre, både for bønder og forbrukarar. Felleskjøpet må ta vare på kundane med kvalitet og eksperthjelp, meiner Gudveig, som synes det er topp å vere med i landbrukspolitikken igjen.
Frå småbruk til topp ti
Det sta kvinnfolket, som dyrlegen kalla henne, starta som bonde i 1979, fôra opp kalv i eit gamalt fjøs etter svigerforeldra, og søkte om mjølkekvote på 40 000 tonn, da spekalvslakting mot overproduksjon førte til at ho ikkje fekk kjøpt kalv. – Da var eg liten og nøgd med 8–10 kyr, seier ho, som da vart tillitsvald i Sunnmøre Meieri og i Småbrukarlaget, kor ho sat i sentralstyret på 80-talet. Der kjempa ho mot Bondevik og Bondelaget, som begge ville ha kjøp og sal av kvoter. For så å kjøpe kvote sjølv og seinare saman med sonen Per Berge, som bygde
vidare i same stil saman med broren Stein Rusten Berget, etter at Gudveig selde seg ut som 62-åring.
– Bønder er sjølvstendige næringsdrivande, og ein må sjå kva ein kan få ut av jordbruksavtalen, seier sunnmøringen. Sidan har sønene kjøpt og leigd meir jord i både heimbygda og nabobygda. Med 650 storfe, eit par tusen dekar dyrka mark og store utmarksbeite er samdrifta no mellom dei ti største mottakarane av tilskot i landet.
Kyr, kalvar og Felleskjøpet – Du snakkar om kalvar, kyr og Felleskjøpet, sa sønene i talen i 75-årsdagen. Gudveig har fått gjennomslag hos dei på tonnvaresida, der samdrifta handlar for millionar på Felleskjøpet. Men mjølkeroboten og traktorparken har ikkje FK-fargar. – No er det dei som driv, og det må dei avgjere sjølv, seier Gudveig, som har funne sin plass på garden som tillitsvald og kokk for drengar og onnefolk, før ho tek kveldsrunden i fjøset for å sjekke at alle der har det bra.
Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Atle Roset
Siste uka i april gjennomførte vi den landsdekkende aksjonen «Klar, ferdig, så» for økt sjølforsyning. Til sammen ble over 20 000 sertifiserte settepoteter delt ut og tatt med hjem til hager, balkonger og pallekarmer.
Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Erlend Moberget og Eva Olssøn
Gjennom aksjonen «Klar, ferdig, så» setter Felleskjøpet seg mål om å øke bevisstheten rundt matsikkerhet og sjølforsyning i Norge. Samvirket bruker poteten som eksempel, og delte ut settepoteter i bygd og by.
– Vi ønsker å oppfordre flere til å dyrke litt mer av sin egen mat. Det er enklere enn hva mange tror. Vi kan alle bidra til
å øke den nasjonale matproduksjonen, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.
Delte ut bøtter
Fure tok imot landbruks- og matminister Geir Pollestad på en av landets travleste plasser, rett utenfor Oslo Sentralstasjon. Sammen med representanter fra Felleskjøpet var Pollestad med og delte ut gule Felleskjøpet-bøtter,
alle med én settepotet satt i jord, til forbipasserende utenfor Oslo S.
– Det var lett å takke ja til å være med på en slik markering. Kampanjen viser at det er enklere enn mange tror å dyrke sin egen mat. Sjølforsyning er noe vi i regjeringen har satt på agendaen denne våren gjennom stortingsmeldingen om strategi for økt sjølforsyning. Her er målet å øke den norske sjølforsynings-
graden fra dagens 40 prosent og opp til 50 prosent, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Gjennom «Klar, ferdig, så» ønsker Felleskjøpet å vise den vanlige forbrukeren at du ikke må ha et stort areal for å dyrke litt mat. Én settepotet satt i bøtte nå i vår kan gi deg en kilo poteter tilbake i høst.
Delte ut i Felleskjøpet-butikkene Kampanjen startet i Bergen, deretter til Trondheim og Oslo. Lørdag 27. april ble det delt ut bøtter med én settepotet i hver på de aller fleste avdelingene til Felleskjøpet landet rundt.
Norge er et av verdens rikeste land, men vi er samtidig et av landene i verden med lavest sjølforsyningsgrad.
– Krevende klima og topografi må nok ta litt av skylden. Likevel er det mye den enkelte nordmann kan gjøre, først og fremst gjennom en bevisstgjøring. Tenk norsk, tenk kortreist, tenk mat fra den norske bonden når du står i butikken. Gjennom «Klar, ferdig, så» ønsker vi også å overføre litt av bondens viktige kunnskap om matproduksjonen til den vanlige forbruker. Vi mener at vi alle kan bidra til å gjøre Norge litt mer
sjølforsynt, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.
Sju av ti mener vi må dyrke mer mat sjøl I løpet av det siste året har det kommet tre offentlige utredninger rundt temaet beredskap, matsikkerhet og sjølforsyning. I mars offentliggjorde regjeringen stortingsmeldingen om strategi for økt sjølforsyning, hvor målet er å heve den norske sjølforsyningsgraden fra dagens 40 prosent og opp til 50 prosent.
Nye tall
Nå viser ferske tall at dette er tema som også opptar den norske befolkningen. I en undersøkelse gjort av Norstat for Felleskjøpet svarer 72 prosent at de er enige i påstanden om at vi må produsere mer mat sjøl for å øke sjølforsyningsgraden vår. I samme undersøkelsen svarer over halvparten av det norske folk at de gjerne vil lære mer om å dyrke sin egen mat.
– Dette er svært interessante tall, og det underbygger konklusjonen til Totalberedskapskommisjonen: Vi må ruste oss for en usikker framtid, og umiddelbart legge planer for økt sjølforsyning, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.
Hun var også landbrukets representant i Totalberedskapskommisjonen. Skuterud har lest gjennom tallene fra Norstatundersøkelsen. Hun registrerer også et interessant funn: Nordmenn blir mer opptatt av sjølforsyning jo eldre vi blir. Hele 82 prosent av nordmenn over 60 år mener vi må produsere mer mat selv.
Unge vil ha mer kunnskap Derimot er det personer mellom 30-39 år som er mest interessert i mer kunnskap rundt matproduksjon.
– Den beste beredskapen vi kan ha er en høyest mulig matproduksjon, som også er bærekraftig. Jeg mener forbrukerkunden har mye å lære av bonden. Jeg har blitt fortalt at det i Norge er 1 million dekar plen. Hvis enda flere av oss bruker litt mer av plenen til å dyrke mat, så vil det bidra til sjølforsyningsgraden vår, sier Skuterud.
I Norstat-undersøkelsen stilles det også spørsmål rundt viktigheten av matens opprinnelse. 52 prosent av oss svarer de er helt eller delvis enig i utsagnet: «Jeg er opptatt av at maten jeg kjøper i butikken har norsk opprinnelse». Dette er også et tema som opptar kvinner mer enn menn, viser undersøkelsen.
var med og delte ut bøtter med settepotet.
«Vi mener at vi alle kan bidra til å gjøre Norge litt mer sjølforsynt.»
Svenn Ivar Fure
Konsernsjef i Felleskjøpet Agri
• En ektefølt oppfordring til å komme i gang med hjemmedyrking.
Økt hjemmedyrking bidrar til økt sjølforsyning.
• Gjennom «Klar, ferdig, så» delte Felleskjøpet ut cirka 7 500 Felleskjøpet-bøtter, alle med en sertifisert settepotet satt i jord.
Til sammen delte Felleskjøpet ut over 20 000 sertifiserte, norske settepoteter gjennom «Klar, ferdig, så».
Én settepotet kan gi én kilo poteter.
• Kampanjen startet i Bergen, Trondheim og deretter Oslo S fredag 26. april.
Lørdag 27. april ble det delt ut bøtter med én settepotet i alle butikkene til Felleskjøpet Agri landet rundt.
Tid, kunnskap og plass framheves blant årsakene som hindrer oss i å dyrke vår egen mat.
Norsk landbruk er avgjørende Skuterud mener at både konklusjonene i de offentlige utredningene og tallene fra Norstat-undersøkelsen viser at det norske landbruket er et avgjørende virkemiddel for å nå målet om økt sjølforsyning.
– Jobben norske bønder gjør for matproduksjonen er uvurderlig, men sjølforsyning handler også om valgene
vi forbrukere tar. Vi mener nordmenn kan lære litt av bonden, sier Anne Jødahl Skuterud.
– I fjor delte vi ut 6000 sertifiserte settepoteter. Det ble dyrket poteter i hager og på balkonger fra Bjølsen til Balsfjord. I fjor ga aksjonen en potetavling på seks tonn poteter. I år håper vi enda flere nordmenn vil følge oppfordringen vår om å komme i gang med hjemmedyrking. Sammen kan vi alle gjøre Norge mer sjølforsynt, sier Line Hildonen Ramstad, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Felleskjøpet Agri.
GOD STEMNING: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Felleskjøpets Bjørn Botten på Oslo S under Klar, ferdig, så!
SAMMEN OM SJØLFORSYNING: Landbruks- og matminister Geir Pollestad og konsernsjef i Felleskjøpet Svenn Ivar Fure
Odelsjenta Dordi Lerum spiser kun norsk mat i ett år og deler erfaringene sine på kontoen spdordi på TikTok. Ett av målene er å gjøre folk mer bevisst på hvor maten kommer fra, og hun har fått flere overraskelser underveis i prosjektet sitt.
Ijula var Dordi hjemme på gården Leri i Sogn og Fjordane etter et semester som student i Oslo.
– Det ble veldig tydelig for meg at det var stor forskjell på forholdet til mat fra bygd til by, og at jeg hadde savnet sunn, autentisk norsk mat. Jeg bestemte meg for å kun spise norsk mat i ett år for å øke bevisstheten om hvor maten kommer fra og hvorfor det er viktig å velge norsk, forteller Dordi når Samvirke møter henne på en kafé i nærheten av studentboligen hennes i Oslo.
Hun la ut på TikTok om prosjektet sitt og ble overveldet av responsen.
Tok av på sosiale medier Dordi hadde regnet med at det kun var hennes egen vennekrets som kom til å se filmen på TikTok, men den fikk kjapt 20 000 visninger og flere hundre oppmuntrende kommentarer.
– De positive kommentarene viste at folk var gira og nysgjerrige på prosjektet mitt, og jeg ble veldig motivert av responsen og av å se at folk begynte å følge meg fra hele Norge. Jeg fikk mye støtte og også mange tips om hvordan jeg kunne gjennomføre ett år med norsk mat.
Tekst og foto: Eva Olssøn
VELG NORSK: Dordi Lerum fortalte om erfaringene sine og budskapene i prosjektet på Felleskjøpets årsmøte.
«En enkel måte å velge norsk, er å velge produkter fra samvirkene. De har vært med på å skape Norge, og ved å spise mat fra samvirkene vet jeg at jeg får ekte, autentisk, norskprodusert mat som støtter norsk jordbruk og norske arbeidsplasser.»
Dordi Lerum NorsketarianerSjølforsyning, beredskap og støtte til den norske bonden
– Norge har den laveste sjølforsyningsgraden i den vestlige verden selv om vi har stort potensiale for å produsere mer mat, understreker Dordi.
Budskapene i TikTok-filmene hennes er støtte til – og å jobbe for bedre inntektsmuligheter til den norske bonden, viktigheten av sjølforsyning og beredskap, og å løfte fram klima og miljøspørsmål knyttet til mat.
– Den reneste maten
I flere TikTok-filmer viser hun også fram renheten i de norske råvarene. For eksempel at Norge er det landet i verden som bruker minst antibiotika i kjøttog melkeproduksjon. Hun forteller at blant unge folk er mange bekymret for antibiotikaresistens, og at det er en god grunn til å sjekke hvor kjøttet man spiser kommer ifra.
Vil gjøre folk kritiske til liksomnorsk mat
På gården hjemme tar de godt vare på ressursene som er tilgjengelig, noe hun ble ekstra bevisst på etter at hun flyttet til Oslo for å studere. Hun la merke til at det var en helt annen kultur med raske løsninger på mat og et mye større matsvinn.
– Det er jo aldri hyggelig å slakte et dyr, men når vi gjør det på gården så gjør vi det ordentlig og tar vare på alt.
INSPIRASJON: – Dordi er en inspirasjon for økt sjølforsyning og å ta gode
valg i butikken, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.
Kontrasten til Foodora blir stor, forteller hun og legger til at hun har bestemt seg for å flytte fra Oslo og studere videre i mer landlige omgivelser i Volda.
En overraskelse Dordi fikk var at det ikke var mulig å finne 100 prosent norsk brød i noen matvarekjeder.
– I Norge importerer vi mye av kornet og blander det med norsk korn. For å kunne spise norsk brød baker jeg selv med surdeig. Det er mye mat som fremstår som norsk, men som egentlig ikke er det, forteller Dordi.
Matmerking i butikken kan bli bedre Dordi forteller at hun har fått et rikere kosthold med større variasjon etter over 100 dager som norsketarianer.
– Jeg har faktisk utvidet matrepertoaret mitt med norsk mat fordi jeg har smakt på veldig mye ny mat som jeg ikke har spist så mye av før. Rotgrønnsaker har blitt min nye favoritt. I tillegg til å være kjempebillig og godt og kan det brukes til alt mulig, sier hun
Hun handler maten sin på vanlige dagligvarebutikker, på Rekoringer og har også med seg mat fra gården hjemme. Noen ganger kan det være et detektivarbeid i butikken.
– Nyt Norge er til å stole på, men det er en del varer som er feilmerka med norske flagg uten at det faktisk er produsert i
Norge. For eksempel ble jeg ble bevisst på at makrell i tomat er fra England, selv om vi har store ressurser her hjemme selv. Vi stoler for mye på dagligvarekjedene og mange oppgir ikke hva som faktisk er i produktene de selger, forteller hun.
Det eneste Dordi virkelig har savnet er pepper, men har klart å finne bedre alternativer etter tips fra følgerne sine på TikTok.
Elsker samvirke
Blant mine første minner er at jeg var med og hentet fôr hos Felleskjøpet som barn, forteller Dordi og legger til at hun elsker samvirkene.
– En enkel måte å velge norsk, er å velge produkter fra samvirkene. De har vært med på å skape Norge, og ved å spise mat fra samvirkene vet jeg at jeg får ekte, autentisk, norsprodusert mat som støtter norsk jordbruk og norske arbeidsplasser.
Anne Jødahl Skuterud – Dordi er en inspirasjon
Styreleder i Felleskjøpet, Anne Skuterud, er både imponert og inspirert av Dordi.
– I Totalberedskapskommisjonen jobbet jeg med tiltak for å øke sjølforsyningen, og de valgene som tas i butikken som er med på å påvirke graden av den. Vi som matprodusenter må sørge for at det blir produsert rene, norske produkter som forbrukeren vil ha og Dordis bevissthet rundt valgene hun tar blir jeg inspirert av. Det håper jeg andre også blir, sier Skuterud.
TIKTOK-BUDSKAP:
Med sosiale medier viser Dordi støtte til den norske bonden. Her fra årsmøte i Felleskjøpet.
«Alle vi burde ringe lokalavisa hver dag og fortelle at vi bør spise norsk mat.»
Dordi Lerum Norsketarianer
SJØLFORSYNING VIKTIG: Dordi med bøtta med settepotet. Hun la ut en TikTok om Felleskjøpets kampanje «Klar, ferdig, så!» for økt sjølforsyning.
TIDLIG VÅRONN: Det er ikke sjelden det sås på Hovelsrud mens snøen ligger på Toten. Her sår Wilhelm Olssøn (87), med såmaskina fra -97 og traktoren fra -87. Foto: Marianne Olssøn.
Wilhelm Olssøn på Hovelsrud gård på vakre Helgøya sådde i år åkrene i solhellinga ned mot Mjøsa for 48. gang. Det gjør han i en alder av 87, på en Väderstad Rapid fra 1997 og en BM Volvo Valmet 2105 fra 1987.
Wilhelm abonnerte i mange år på et svensk landbruksblad og hadde fulgt med på Väderstad lenge. Da han skulle investere i ny såmaskin på 90-tallet var han ikke i tvil om hvilken han skulle ha. Han visste at med Väderstad fikk han topp kvalitet som varer.
– Jeg bestilte den på Felleskjøpets avdeling på Hamar på slutten av året i 1996 og 14. april 1997 ble maskina levert på gården.
Datoen husker han godt fordi det var selskap på gården for å feire at det var 20 år siden han og kona Karin Olssøn overtok. Det var en stor dag for familien på mange måter.
Noen dager etter maskina kom til gårds startet våronna med Väderstad-en for første gang.
– En revolusjon for jordbruket Selgeren av maskina, Gustav Grøholt, nå organisasjonssjef i region 2 og 3, forteller at Wilhelms Rapid var en av de aller første maskinene han solgte i Felleskjøpet.
– Väderstad sin Rapid var en revolusjon på Hedmarken som har svært steinrik jord. Maskina er så solid og har bidratt til et stort fremskritt for jordbruket både i området her og mange andre steder
i Norge. At Wilhelm har kjørt samme maskin i snart 30 år taler for seg selv, understreker Gustav.
Han husker godt igangkjøringa av maskina på Hovelsrud. Wilhelm kjørte opp og ned mot Mjøsa mens han fulgte med på sidelinjen for å sjekke at alt ble riktig. Det var en ny æra for kornbønder på Hedmarken med denne såmaskina og Felleskjøpet var med bøndene, da som nå, for å få mest mulig erfaring.
Wilhelm hadde valgt den fire meter brede Rapid-en. Og forteller at en av årsakene til valget var nyheten om at sådybden kunne reguleres pluss minus tre centimeter og dermed justeres etter jordkvaliteten.
Slitesterk kvalitet
– Jeg snakket nylig med en bonde ved Hamar som hadde kjørt 10 000 mål uten å skifte en eneste del på sin Rapid. Det sier noe om kvaliteten, forteller Gustav.
Og om det er behov, har Felleskjøpets avdelinger bra med deler på lager.
– Väderstad er veldig gode på å levere. De er raske, så om noen trenger slitedeler vi ikke har på lager er det lett å få tak i, understreker Gustav.
Traktorvalg viktig med stor såmaskin Wilhelm bruker fortsatt samme traktoren han kjøpte for
maskina. Den sto avertert i det svenske landbruksbladet og er en BM Volvo Valmet 2105 på 163 KH.
– Jeg måtte ha en traktor med nok krefter for å trekke en fire meter
Tekst: Sigbjørn Vedeld
Foto: Eva Olssøn
å trekke
GRUNDIG VALG: For Wilhelm Olssøn var valget grundig, og enkelt, når han skulle velge ny såmaskin. Det ble denne såmaskina fra Felleskjøpet.
REVOLUSJON INNEN LANDBRUKET: Gustav Grøholt solgte såmaskina til Wilhelm på 90-tallet, og forteller at maskina bidro til en ny æra for bøndene på Hedmarken.
såmaskin, og dro til Blekinge ved Karlskrona i Sverige i for å se på Volvo Valmet-en i 1996.
Handelen ble gjort, og traktoren ble sendt med tog til Hamar, hvor han deretter kjørte den hjem til gården selv.
– Det er ikke mange Volvo Valmet-er i området. Det var en periode to stykker, men nå tror jeg det bare er Wilhelm sin igjen. Den store Valmet-en var, og er, en kuriositet på Hedmarken, forteller Gustav.
Väderstad på tuppen av Helgøya Noen år senere kjøpte Tolle Hoel Slotnæs på nabogården Hovinsholm samme Rapid og de to maskinene har sådd tuppen på Helgøya i flere tiår.
På begge gårdene er de opptatt av vedlikehold og å ta vare på maskiner med rengjøring etter sesongen, rensing av såkanaler og god oppbevaring gjennom vinteren.
– Verdens beste jobb
Eldste datter av Wilhelm har tatt over gården, men det er fortsatt han som står for mesteparten av såinga.
– Så lenge jeg er frisk og sunn blir jeg med på å både så og trøske. Å være bonde må være verdens fineste yrke, og det beste er at når du står opp om morgenen og setter beina på gulvet så er du på jobb, avslutter Wilhelm.
«Det er ikke mange Volvo Valmet-er i området. Det var en periode to stykker, men nå tror jeg det bare er Wilhelm sin igjen. Den store Valmeten var, og er, en kuriositet på Hedmarken.»
Gustav Grøholt Organisasjonssjef i region 2 og 3
RAPID: Tolle Hoel Slotnæs sår gården med sin Väderstad og John Deere 6155R. Her fra jordet som heter Mannlausa i begynnelsen av mai i år.
BM VOLVO VALMET: Volvo og Valmet slo seg sammen i sin tid. Det ble laget til sammen 1000 traktorer, hvorav 550 stykk av 2105-modellen og 450 stykk av 2005. 2105 var sterkere og hadde kjøling på turbolufta.
Den 13.–15. september er det klart for årets Dyrsku’n, møteplassen for landbruk og mat, handel, politiske debatter, foredrag og opplevelser. Vi inviterer til stor stand med maskinutstilling, et telt med messebutikk, kafe og våre dyktige fagfolk innen I-Mek, Landbruk og Ettermarked. Velkommen til en kaffe, og en god prat.
I tillegg er planleggingen av Agroteknikk i gang med forventning om mer enn 35 000 besøkende på Nova Spektrum på Lillestrøm, 14.–17. november
Felleskjøpet vil som vanlig stille med en stor stand og mange aktivteter.
Sett av dagene i kalenderen allerede nå.
Regelmessig og riktig nedvasking forlenger bygningene og utstyrets levetid.
Rengjøring med høytrykksvaskere og rengjøringsmidler er viktig for optimal biosikkerhet i fjøs og driftsbygninger. Det sikrer både avkastning og inntekt, og beskytter også folk og dyr.
På våre nettsider kan du lese mer om riktig tilbehør og gode rengjøringsmidler som gjør jobben effektiv og du kan være sikker på at du har gode forhold for både dyra og produksjonen din. Det sparer deg også for dyrebar arbeidstid og kostnader.
Les mer om riktig tilbehør og gode rengjøringsmidler her:
SKANN MEG
Målet når du gjødsler er å få rett mengde på rett plass. Det er lettere sagt enn gjort, men vi bør uansett gjøre alt vi kan for å få det til. Tilførsel av mer gjødsel enn det eng og åker trenger er tapte penger, mens for lite er tapt avling. Videre er rett pH i jorda avgjørende for å utnytte tilført gjødsel, som oftest bør pH være mellom 6,0–6,5.
Foto: Felleskjøpet
FLIEGL GJØDSELVOGN: Rett innstilling og jevn spredning av gjødsla er veldig viktig.
Tekst: Hans Trygve Lund, produktsjef gjødsel og kalk
Gjødsling av eng bør utføres straks etter en slått for å stimulere gjenveksten og vi anbefaler å spre husdyrgjødsel når værforholdene er gunstige. Det vil si ved kjølig vær, gjerne i kombinasjon med regn. Sol, høy temperatur og vind fører til stort ammoniakktap, og bør unngås. Det er også viktig å spre gjødsla tidlig siden sein spredning gir økt risiko for gjødselrester i fôret.
Etter første slått
Den totale gjødselmengden i sesongen til andreslått bør ha en 60/40-prosent fordeling av nitrogenet mellom første og andre gjødsling, ved tre slåtter blir fordelingen 50/35/15-prosent. Mengde bestemmes ut fra forventet avling og ønsket kvalitet. Og ikke sjelden må en korrigere det som er planlagt fordi vekstsesongen har bydd på utfordringer som f.eks. tørke eller vanskelige høsteforhold.
Faktoren som i størst grad styrer mengde protein i avlinga er tilført nitrogen, og skal man få utnyttet nitrogenet optimalt, må man også ha nok svovel. For å vite om en har gjødslet rett, er mineralanalyser til god hjelp.
Svovel er som sagt like viktig som nitrogen. Brukes mye husdyrgjødsel, bør en velge Sulfan fremfor NS i eng. Merk at mineralisering av husdyrgjødsel tar lengre tid i kald jord, noe som gjør at særlig svovel fra husdyrgjødsel ikke er tilgjengelig før godt ute i vekstsesongen.
Bruk av svovelholdig gjødsel er særlig viktig om våren. Under kalde og regnfulle somre kan det også oppstå svovelmangel til andreslått.
Bruk historikk og potensiale i åkeren når du gjødsler korn Første delgjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Dette er likt for mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg, selv om mengdene vil være ulike. Er det lagt opp til delgjødsling i vårkorn, er tidspunktet det samme, med unntak av bygg som bør delgjødsles tidlig. Legg gjødselplan til grunn for mengde og korriger opp eller ned om avlingsforventninger avviker mye fra det planlagte. Bruk reelle avlingsforventninger når du planlegger mengde, se på egen historikk, det er liten lønnsomhet i å gjødsle til en avling aldri oppnår. På en annen side bør også potensialet i åkeren utnyttes.
Mathvete vil normalt ha behov for en tredje delgjødsling på 2-4 kg N/daa avhengig av avling, mest ved høy avling, for å oppnå et proteinnivå på over 11,5%, som er minstekravet for mathvete. Tilsvarende vil man i år med utsikter til liten avling kunne sløyfe siste gjødsling i mathvete og fortsatt oppnå proteinkravet på 11,5%.
Det er også fra og med første delgjødsling en kan dra nytte av variabel tildeling inne på skiftet. Her kan brukes satellittdata og lage en tildelingsfil, til den mer avanserte løsningen som er traktormontert N-sensor. Fordelen er at man gir gjødsel
KVERNELAND GEOSPREAD:
Ved å få ut eksakt riktig gjødselmengde og unngå overlapping kan man øke lønnsomheten både i kornog grasproduksjon
der potensialet er til stede og erfaringer viser en jevnere åker med mindre legde og redusert gjødselbehov.
Bladgjødsel for økt avling
Bruk av bladgjødsel for å hjelpe kjente mangler i jorda blir gjort der det er behov. Derimot er ikke bruk av et bredspektret produkt med mange næringsstoffer, eventuelt supplert med biostimulanter, for å øke avlingen særlig utbredt i korn. Det å ta med bladgjødsel i sprøyta når du skal kjøre med et annet middel kan gi økt avling. Det avhjelper små og usynlige mangler, hjelper plantene og kan gi ekstra avling. Kostnaden er relativt lav.
Gjødselspreder – rett innstilling avgjørende
Jevn spredning av gjødsla er utrolig viktig. Det krever forberedelser, ikke minst finne rett oppdatert spredetabell for gjødselen som skal spres. Still inn etter spredetabellen for gjødseltypen du har valgt med riktig høyde over bakken, avvatring, rett hastighet på kraftoverføringa, rett kjørehastighet og spredevinger er grunnleggende. Deretter sørge for rett mengde og lik kjøreavstand når arbeidet utføres.
Videre vil vi sterkt oppfordre til å bruke kantsprederutstyr eller ta seg tid til å stille inn spreder og spredevinger for kantspredning. Det er tapt gjødsel/ penger og mer kratt langs jordene, å spre gjødsel på utsiden av jordet. Den gjødselen skulle vært spredd på jordet og gitt økt avling, dette gjelder enten det er vårgjødsling eller gjødsling i sesongen.
Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset
Formel har:
Protein- og fiberinnhold tilpasset ulik beitekvalitet og ytelse
God mineral- og vitamindekning
Ny tørråtestrategi 2024:
Funn av EU 43-A1, en ny tørråteklon som er resistent mot Revus, gjør at vi må legge om strategien for bekjempelse av tørråte. Dette er viktig for å hindre oppformering av den nye resistente klonen.
Tekst: Eva Pauline Hedegart, fagsjef plantekultur og Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantekultur
Foto: Ole Sigvart Dahlen og Felleskjøpet
For to år siden ble det oppdaga en tørråteklon med resistens mot tørråtemidlet Revus (Mandiopropamid) i Danmark. Ettersom tørråtesoppen flytter seg over lange avstander, både med vind og settepotet, er det seinere funnet resistens både i Storbritannia, Sverige og Nederland. I Norge viser innsendte prøver fra 2023 at samme sopp har ankommet hit. Benthiavalicarb, ett av de virksomme stoffene i Zorvec Endavia, er i samme virkningsmekanismegruppe (se tabell 1), og derfor kryssresistent. I tillegg ble en enkelt resistentprøve mot Zorvec (oxatiapiproline-delen) registrert
Tørråtemidler inndelt etter grupper og virkningsmekanisme (FRAC
i 2023, uten at det er registrert nedsatt effekt av midlet (FRAC 2024).
Dette gjør at 2024 bør bli et år der det settes inn alle mulige tiltak for å hindre utvikling av den resistente tørråtesoppen.
Danskenes suksessoppskrift
I Danmark reduserte de forekomsten av resistent tørråte betydelig under fjorårets vekstsesong. Dette fordi hele bransjen sto samla om felles strategi. I strategien inngikk veksling av virksomme stoffer (produkter), blanding og bruk av alle tilgjengelige midler.
Midlertidig godkjenning av to nye tørråtemidler
På grunn av tørråtesituasjonen, og kampen mot den resistente utgaven, har NLR fått godkjent to tørråtemidler på dispensasjon i år: Infinito og Shirlan. Begge midlene er godkjent brukt i perioden 2. juni til 30 september. Felleskjøpet får ikke selge produktene før eller etter disse datoene.
Med to nye midler på markedet, har vi nå flere muligheter til å veksle mellom ulike virksomme stoff denne sommeren.
«Ved samtidig bruk av virksomme stoff fra ulike virkemåtegrupper (FRACgrupper) reduseres risikoen for resistensutvikling.»
FRAC-koder
Virkestoffene i de ulike sprøytemidlene deles inn i det som kalles FRACkoder (Fungicide Resistance Action Committee). Dette gjør det enklere å se hvilke stoffer som er «nært i slekt» med hverandre, dvs. har samme virkningsmekanisme mot soppen. Oppstår resistens mot ett av virkestoffene i samme gruppe er det ofte kryssresistens med de andre stoffene i gruppen. Disse virkestoffene skal ikke brukes etter hverandre, og heller ikke blandes. Ved samtidig bruk av virksomme stoff fra ulike virkemåtegrupper (FRAC-grupper) reduseres risikoen for resistensutvikling.
TABELL 2:
Euroblight-tabell over styrker og svakheter med tørråtemidlene som er i det norske markedet i 2024 (Euroblight 2024).
Produkt
Cymbal
Tørråte, blad
Infinito 3,8
Proxanil
Ranman Top 3,8
Revus (4,0)
Revus Top (4,0)
Shirlan 2,9
Zorvec Endavia 4,9
«På grunn av tørråtesituasjonen, og kampen mot den resistente utgaven, har NLR fått godkjent to tørråtemiddel på dispensasjon i år: Infinito og Shirlan.»
I tabell 1 har vi delt inn virkestoffene/ FRAC-gruppene i ulike farger, noe som viser at f.eks Proxanil og Cymbal hører til samme FRAC-kode. Vi har også oppdelt preparatene etter hvordan de oppfører seg i planten:
• Kontaktmiddel: Virker der det treffer
• Translaminær: Midlet «trenger seg gjennom bladet» og virker derfor på begge sidene.
• Systemisk: Følger saftstrømmen oppover og virker også på ny vekst
Sterke og svake tørråtemiddel Euroblight er et europeisk nettverk som kontinuerlig arbeider med tørråteforskning og strategier for å unngå tørråte. Basert på forsøk er de ulike midlene kategorisert av Euroblight i en skala fra 0-5, der 5 er best. Graderingene er gjort med hensyn til virkning både på blad, knoll, ny vekst mm. I tabell 2 har vi satt opp de midlene som er aktuelle i det norske markedet.
Tørråte, ny vekst
Tørråte, stengel
Anti-
0 0
0 0
Forebyggende Kurativ
sporulerende Regnfasthet
Litt raus gjødsling, husdyrgjødsel samt mineralisering fra jorda øker risiko for legde i kornåkeren.
Tekst og foto: Eva Pauline Hedgart, fagsjef plantekultur
Selv om det er forskjell på stråstyrke mellom sorter og arter, vil som regel både 6-radsbygg og havre ha behov for vekstregulering. En kornåker som ser ut som ei «siloeng» like før strekking, har stor nytte av vekstregulering.
Anbefalte midler for vekstregulering En tidlig vekstregulering vil være fra stadie BBCH 25, altså fra avsluttende busking. Aktuelle middel for alle kornarter er Moddevo (Moddus start). Tidlig behandling har effekt på stråstyrke og rotutvikling, og kan være aktuelt å kombinere med sein ugrassprøyting eller bladgjødsling.
I havre og hvete vil CCC 750 være en god løsning på 4-5 bladstadiet.
Er stråforkorting mer aktuelt når kornet er i strekningsfasen, er Moddevo, Trimaxx, evt Trimaxx + Cerone et godt alternativ.
Vanlig strategi i bygg er å vente med sopp og stråforkorting til nærmere skyting. Dette kan være i seneste laget om værforholdene er ugunstige. I bygg anbefaler vi å sprøyte i stadie BBCH 37–39, da en større del av strået påvirkes
og nåværende soppmiddel gir tilstrekkelig langtidsvirkning ved normal dose. Kombineres sopp og stråforkorting skal du redusere dose vekstregulering med ca. 20%. Til siste sprøyting er Cerone det aktuelle midlet, da spesielt stråknekk og aksknekk påvirkes.
Uansett tidspunkt for vekstregulering, er det to faktorer som er avgjørende for et godt resultat:
1. Det skal være god vekst i kornet, og også utsikter for god vekst framover. Stressa og tørkestressa åker forverres av vekstreguleringsmiddel. På lett sandjord, utsatt for tørke, vil en «feil-regulert» åker bli fryktelig kort, og akset vil kanskje presse seg ut på undersida av flaggbladet.
2. Både temperatur og solforhold påvirker opptak og effekt av vekstreguleringsmiddel. CCC er det minst følsomme i forhold til temperatur, men virker best mellom 10 og 15 °C. Trimaxx fungerer i temperaturer rundt 12–20 °C, mens Cerone helst skal ha over 15 °C for å gi effekt. Alle midler skal sprøytes tidlig på dagen, under gode solforhold, og med god luftfuktighet.
Med noteringer over tidspunkt for sprøyting og værforhold, kan du høste
«Vanlig strategi i bygg er å vente med sopp og stråforkorting til nærmere skyting. Dette kan være i seneste laget om værforholdene er ugunstige.»
«Å behandle mot sopp vil bidra til sterkere strå, samtidig som det holder bladverket reint, og med det, fylling av korn. Redusert jordarbeiding øker risikoen for tidlig angrep av sopp som overlever på halmrester i jorda.»
erfaringer og eventuelt finne ut hvorfor virkningen ikke ble som forventa.
En frodig åker med stort avlingspotensiale er det flere grunner til å ta vare på. En stående åker blir mindre utsatt for soppangrep, dekker bedre for ugras (les kveke), og ikke minst, letter innhøstingsarbeidet.
Sterkere strå med soppbehandling Å behandle mot sopp vil bidra til sterkere strå, samtidig som det holder bladverket reint, og med det, fylling av korn. Redusert jordarbeiding øker risikoen for tidlig angrep av sopp som overlever på halmrester i jorda (grå øyeflekk, byggbrunflekk, hvetebrunflekk, hveteblad- og hveteaksprikk).
Anbefalt soppbehandling av bygg For bygg er det i hovedsak en soppsprøyting som er aktuelt, og da, etter at flaggbladet har kommet. Ascra Xpro er det sterkeste midlet vi har på markedet, og vil med full dose gi langvarig og god beskyttelse mot de fleste sykdommer i bygg. Er det i hovedsak spragleflekk, byggbrunflekk eller grå øyeflekk som er problemet, vil Balaya eller Delaro Plus Pack være prisgunstige alternativ. Mengde virksomt stoff har betydning både for virkning og hvor
Her finner du virkningstabeller over soppmidler i korn:
lenge det holder bladverket fritt for sopp, derfor vil full dose ved sein sprøyting være en god strategi.
Anbefalt soppbehandling av havre Sprøyting mot fusarium i havre er kun aktuelt dersom det er nedbør under blomstring for å unngå utvikling av DON. Da er det Proline som gjelder.
Anbefalt soppbehandling av hvete I hvete vil det gjerne være snakk om en til to behandlinger mot sopp. Hvete etter hvete, høsthvete eller redusert jordarbeiding betinger ofte to gangers sprøyting. For å unngå resistensutvikling bør du bruke ulike grupper virksomt stoff i de to behandlingene. Her kan en god plan være å kombinere Balaya + Proline til første behandling, for så å velge Elatus Era eller et Xpro-produkt i siste runde. Både Siltra, Aviator og Ascra Xpro kan brukes først etter stadie 40, altså etter at flaggbladet er fullt utkommet. Husk at enkelte soppmidler krever permanent vegetert buffersone nært åpent vann.
Virkningstabellene over soppmidler i korn finner du i plantevernkatalogen på sidene 216–217. Vekstregulering og anbefalte doser finner du i kapitlet sprøyteplaner, på side 28 i katalogen.
Her kan du lese om vekstregulering og anbefalte doser:
«For bygg er det i hovedsak en soppsprøyting som er aktuelt, og da, etter at flaggbladet har kommet. Ascra Xpro er det sterkeste midlet vi har på markedet, og vil med full dose gi langvarig og god beskyttelse mot de fleste sykdommer i bygg.»
SKANN MEG
PLANTEVERN: Både Grå øyeflekk og Hvetebladprikk overlever på planterester i jord, og kan derfor smitte kornet ganske tidlig om det er regn og fuktig vår.
«Er det i hovedsak spragleflekk, byggbrunflekk eller grå øyeflekk som er problemet, vil Balaya eller Delaro Plus Pack være prisgunstige alternativ.»
«Mengde virksomt stoff har betydning både for virkning og hvor lenge det holder bladverket fritt for sopp, derfor vil full dose ved sein sprøyting være en god strategi.»
RINGSAKER: – Jeg
kom opp alle bakkene, sier Vegard Stenseng, som leietresker med en Sampo Comia C8 med firehjulstrekk.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Flatbygdene på Østlandet er ikke bare flate. Vegard Stenseng dyrker 250 bakkete dekar korn i Stensengdalen, og han leietresker brattere og skakkere skifter langs smale bygdeveier mellom Veldre og Gaupen. I høst treska han rundt 1 000 dekar innenfor en radius på en mil fra gården. Kundekretsen hans er stabil og meget fornøyd med servicen Vegard leverer år etter år. Mange av hans kunder synes høsten er mer behagelig når Vegard tresker, og de kan konsentrere seg om kornlogistikken. Så lenge Vegard stiller opp, ser de ikke behovet for å eie egen tresker. I år fikk han virkelig uttelling for tilvalget han gjorde på Sampoen. På klinete dager i høst opplevde Vegard at treskeren av og
til sklei sidelengs, men han kom seg opp og ned med gode dekk og firehjulstrekk.
Framkommelighet, effektivitet og service
– Det er den tredje Sampoen, forteller Vegard, som har kjørt Sampo siden 2007, først en 2065 og senere en C6. Hans Comia C8 med 16-fots skjærebord er to år gammel, og han setter stor pris på lav vekt, god framkommelighet og at den ikke lager så stygge spor. Bedre hytte og monitor til ryggekameratet er et fremskritt fra 2065-en.
Reinholdet er også viktig for leiekjøreren, som ikke vil ha skylda for å spre floghavre og hønsehirse. En batteridrevet løvblåser og kompressoren
på traktoren brukes til å blåse reint mellom hvert besøk, og da er det fint at det er lett å komme til på kritiske steder for rengjøring helt uten verktøy.
Rask av- og påkobling av skjærebordet med senterpigg er også en fordel for leiekjøreren, som bruker fem minutter på hele operasjonen. Han nevner også at kort vei til verkstedet på Felleskjøpet på Hamar gir en ekstra trygghet om høsten. En episode med en oljelekkasje og rask service en hektisk dag blir nevnt, og Felleskjøpets selger Ingar Oddsæter er frampå med spørsmål om det også blir Sampo neste gang. – Det kommer an på selgeren, smiler den allsidige entreprenøren lurt, som i tillegg til leietreskinga har brøyting,
BRATT, BRATTERE: Jordet i bakgrunnen er ikke det bratteste på gården til Vegard Stenseng, som har besøk av maskinselger Ingar Oddsæter til venstre og Karl-Wilhelm Hundertmark og Kim Döfnäs fra Sampo til høyre.
PÅ KUNDEBESØK: Fra venstre maskinselger Ingar Oddsæter, kategorisjef Thomas Vidhøy, bonde og entreprenør Vegard Stenseng, salgsjef for Sampo i Europa Karl-Wilhelm Hundertmark, regionsjef for Finland og Norden Kim Döfnäs og teknisk konsulent Lars Christian Søberg Hansen.
strøing, graving og massetransport, en utvida konsesjonsbesetning på slaktegris samt kjøring av kraftfôrbil for Litra/ Felleskjøpet og dyretransport for Notra/ Nortura.
Besøk fra Sampo Rosenlew I november fikk Vegard besøk av to representanter fra Sampo Rosenlew, som ville høre om hans erfaringer med treskeren og ønsker for videre utvikling. Etter de to siste avlingsårene legger Vegard vekt på at treskeren må håndtere både mye og lite halm, og han er fornøyd med at det er så enkelt å koble inn halmkutteren etter behov. Vegard synes at hytta kan bli tettere rundt pedalgjennomføringene. Han ønsker seg 360⁰ opplysning med led-lys
og en kompressor med trykkluftstank på treskeren, slik det er på større modeller. Elektrisk høy- og lavgir hadde også vært bekvemt. Differensialsperra som han hadde på 2065-en savner han egentlig ikke, så lenge han har firehjulstrekk.
Tyske Karl-Wilhelm Hundertmark og finske Kim Döfnäs, som har salgsansvar for Europa og Norden, spør og noterer for å ha med hjem til utviklerne. Det 150 år gamle finske selskapet har vært en pioner på kundetilpasset produktutvikling, og Felleskjøpet har siden 2020 solgt de populære finske treskerne ved siden av de større John Deere-treskerne, som har skjærebord fra 20 fot.
Optimal
Felleskjøpet begynte med Sampo-treskere i 2020 og har treskere tilpasset alle bruksstørrelser og lommebøker. I samarbeid med oss i Felleskjøpet har Sampo-Rosenlew det beste service – og reservedelstilbudet i Norge. I innhøstingssesongen er Sampo-Rosenlew tilgjengelig syv dager i uken og kan levere deler til vårt hovedlager alle dager. Reservedeler blir levert fra Sampo-Rosenlew sitt lager og direkte til vårt hovedlager. De lagerfører nærmere 30 000 artikler på sitt lager, og hver uke leveres det ut ca. 8 500 varelinjer. Til alle nye maskiner legges det her opp et start- og beredskapslager i samråd med produsenten. Ved å bruke originale reservedeler og autorisert Felleskjøpet-service, kan du være sikker på å motta den beste og mest kompetente servicen som er tilgjengelig.
Les mer om Sampo her:
SAMHANDLINGSAVTALEN: Ved å tegne Samhandlingsavtale med Felleskjøpet kan innhøstinga planlegges.
Ved å inngå Samhandlingsavtale for korn oppnår du et kvantumsbasert pristillegg, samtidig som du bidrar til økt oversikt, større mulighet for planlegging og best mulig rasjonalitet i hele verdikjeden.
Tekst: Eva Olssøn Foto: Morten Brakestad24.–27. april ble årets utgave av Vei og Anlegg, Nordens største anleggsmesse, avholdt i Nova Spektrum på Lillestrøm. Her ble blant annet den splitter nye 5M-serien fra John Deere vist fram.
John Deere befestet i fjor posisjonen som Norges mest populære traktormerke med en markedsandel på 25 prosent. Dette var tredje år på rad at Felleskjøpet
Iinnhøstingen skal store volumer med korn håndteres på kort tid. Tegning av avtale gir viktig informasjon som Felleskjøpet kan anvende i sin planlegging, slik at vi sammen kan oppnå økt effektivitet og den mest rasjonelle håndteringen av kornet.
Vi kan også tilby andre avtaler for korn, som for eksempel henteavtale, leielagringsavtale og leveranseavtale for levering av åkerbønner og erter.
Alle våre avtaler finner du informasjon om på Min gård. På nett ligger også Kornguiden 2024-2025 – samt mye annen informasjon som kan være nyttig for deg som produsent. På felleskjopet. no/korn finner du blant annet også hjemmesidene til kornmottakene våre, og link til timebestilling.
og John Deere er markedsleder på traktor.
Av andre nyheter var de nye
Avant-modellene e513 og e527, som er starten på en ny elektrisk æra fra det finske selskapet. Det var også nyheter innen flere andre områder, blant annet hengere, dekk og snøryddingsutstyr.
«De store variasjonene fra år til år er krevende både for kornprodusent og kornhandler. God samhandling i verdikjeden er viktig for å ta vare på avlingene og gir muligheter for å planlegge for mest mulig effektiv
drift.»
Sikre verdien på årets avling
Det er store variasjoner i avlingene fra år til år, både når det gjelder kvantum og kvalitet. De siste seks årene med 2018, 2022 og 2023, viser enorme svingninger. 2018 med tørkesommer, lite korn og kort skuronn. 2022 med svært gode avlinger med god kvalitet. Og 2023 med lite korn, redusert kvalitet og lang skuronn.
– De store variasjonene fra år til år er krevende både for kornprodusent og kornhandler. God samhandling i verdikjeden er viktig for å ta vare på avlingene og gir muligheter for å planlegge for mest mulig effektiv drift. Med Samhandlingsavtalen kan vi planlegge og få oversikt over volumet på den enkelte gård. Det er derfor ønskelig at flere tegner avtale som bidrar til bedre resultater både for Felleskjøpet og bonden, sier Kjetil Randem som
Kjetil Randem
Forretningsområdesjef for korn
er Forretningsområdesjef for korn i Felleskjøpet Agri.
Tegn avtale gjennom Min Gård eller hos en av våre ansatte
Samhandlingsavtalen kan tegnes på Min Gård eller ved å kontakte en av våre markedskontakter. Du kan også tegne avtale ved henvendelse til ett av våre mottaksanlegg.
God skuronn!
Les mer om samhandlingsavtalen her:
SKANN MEGEit skiftestyringsprogram er ein programvare som gjev deg kontroll på skiftene du driv. Her kan du planlegge sesongens vekst og lage gjødselplan, notere undervegs i sesongen og dokumentere tiltak og avling på kvart enkelt skifte. Denne typen programvare kan ha funksjonalitet for kart, der du kan teikne inn eller laste opp skiftegrenser og eventuelt laste opp dokumentasjonsfilar.
Eit gardsstyringsprogram gjev deg utvida kontroll på gardsdrifta, utover skiftenoteringar. I tillegg til det du gjerne finn i eit skiftestyringsprogram vil du kunne ha med maskindata som tids- og drivstoffbruk, flåtestyring, økonomifunksjonar og djuptgåande rapportar på skiftenivå. Det finst og slike program med kartfunksjonar som dokumentasjonsfilar, tilgang til satellittbilete og moglegheit for å lage tildelingsfilar.
Eit noteringsprogram er ein litt enklare type programvare enn dei to førenemnde. Det har meir eller mindre grunnleggjande funksjonalitet som dekkar krava til dokumentasjon og noteringar utan å tilby særleg mange ekstrafunksjonar. Her får du notert ned gjødselmengder, planteverntiltak, avlingsregistrering, utførd gjødsling og anna arbeid, og kan ofte knytte det til eit skifte.
PROGRAMVARE: Det finst fleire programvarer å velje mellom der ute. Dette er eit knippe av dei som er tilgjengelege for norske bønder som ønskjer å dekke dokumentasjonkrava på ein digital måte. Foto: Dataväxt, Mimiro, Jordplan, Skifteplan, Agrilogg, satt saman av forfattar.
Korleis tek du vare på dokumentasjonen i drifta di? Er den digital eller planlegg du å digitalisere den? I denne utgåva av ordboka skal vi sjå på forskjellige uttrykk ein kan kome over når ein skal velje eitt dokumentasjonsverktøy innan landbruket.
Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til jon.ole.botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!
Jon Ole Botnevik, Foto: John Deere
TILBUD: Bonde Tollef Grindstad i Rakkestad er en av mange bønder som har benyttet seg av tilbudet om å levere storsekker kostnadsfritt til gjenvinning. I år inviteres alle bønder til å levere storsekker ved sin Felleskjøpet-avdeling i løpet av uke 25 eller 34, avhengig av hvor man bor i landet.
Felleskjøpet Agri setter seg nye, ambisiøse mål og vil presse storsekker fra landbruket landet rundt.
Tekst: Sigbjørn Vedeld
To uker i sommer inviterer Felleskjøpet Agri bonden til å levere storsekker til gjenvinning.
Den viktige perioden å huske for alle bønder, unntatt de i vest og nord, er uke nummer 25. Dette er perioden 17.–22. juni. For bønder på Vestlandet og i Nord-Norge er det viktig å notere seg tidsrommet 19.–24. august i uke 34.
– I disse to periodene vil vi sette ut containere ved alle våre avdelinger. Her kan det leveres storsekker kostnadsfritt. Det vil være mulig å levere storsekker i åpningstiden til den enkelte avdeling i de nevnte periodene, sier Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef konservering i Felleskjøpet Agri.
Ambisjon: 200 tonn I etterkant av innleveringene vil Felleskjøpet hente inn og presse alle
KOMPRIMERER: Etter en tur i pressa blir cirka 200 sekker til komprimerte baller.
• Landbruksplast er en fellesnevner for ulike plasttyper som bonden bruker i gårdsdrifta.
• De vanligste typene er vikleplast/ rundballeplast, storsekker som inneholder gjødsel, såkorn, kraftfôr. Videre fiberduk og hard plastemballasje som kanner og kasser.
Felleskjøpet Agri (FKA) har i flere år samlet inn og sendt rundballeplast til gjenvinning. De siste årene har selskapet også etablert innsamling av storsekker.
• Bæreposene i Felleskjøpets 97 butikker landet rundt er ett av produktene som er produsert med gjenvunnet landbruksplast.
storsekker som er levert. Disse går videre nedstrøms til gjenvinning.
– I samarbeid med norske bønder har Felleskjøpet gjennom flere år samlet inn og sendt hundrevis av tonn med rundballeplast til resirkulering. Prosjektet med innsamling av storsekker har vi prøvd ut de siste par årene. Det startet med et pilotprosjekt i Østfold i 2022. Da samlet vi inn 15 000 storsekker, 22 tonn, til gjenvinning. I år er ambisjonen vår å samle inn 200 tonn storsekker, sier Ruud, som understreker at alle bønder i områdene hvor Felleskjøpet Agri har aktivitet, inviteres til å levere storsekker kostnadsfritt i juni og august.
– Dette er tiden hvor gårdbrukeren har gjort unna onner og gjødsling, og mange har et betydelig antall tomme storsekker liggende. Det kan være sekker som har inneholdt gjødsel, såkorn, såfrø eller kraftfôr. Sekkene kan være fra oss eller andre leverandører, vi tar imot alt kostnadsfritt, sier Fredrik Stenseth Ruud.
Slik forbereder du levering
Etter at storsekkene er samlet inn og presset går de til resirkulering. Mottaker av den resirkulerte plasten vil rive den
opp, lage granulat og skape grunnlag for ny produksjon. Dette kan være nye storsekker, produkter i hardplast som for eksempel bøtter, paller eller fritidsbåter.
– Målet vårt er å holde den sirkulære prosessen så nære sluttbrukeren som mulig, sier Fredrik Stenseth Ruud.
Det er viktig at sekken må være rista rein. Deretter kan en praktisk løsning for eksempel være å legge ni storsekker opp i én sekk. Disse fraktes deretter til Felleskjøpet-avdelingen, hvor containeren står klar for mottak enten i uke 25 eller uke 34.
– Plast må sees på som en egen verdikjede. All plast vi samler inn i Felleskjøpet går til resirkulering og blir ny råvare. Resirkulerte storsekker er en ressurs vi skal styre tilbake til produsenter som trenger hardplast som råvare. Det vil snart komme EU-krav om minst 30 prosent resirkulert materiale i nye emballasjeprodukter. Derfor er det viktig at vi får samlet inn og gjenvunnet så mye som mulig. Vår ambisjon er å samle inn og gjenvinne all plasten vi årlig setter på markedet, sier Geir Vik, sjef for konserninnkjøp i Felleskjøpet Agri.
• I 2022 startet Felleskjøpet pilotprosjektet med å samle inn storsekker til gjenvinning. Gjennom piloten i Østfold ble det sendt 22 tonn storsekker til gjenvinning.
I år har Felleskjøpet ambisjoner om å samle inn 200 tonn storsekker.
Uke 25: Østlandet og Midt-Norge (FKAs region 1, 2, 3, 4, 6 og 7)
Uke 34: Vestlandet og i Nord-Norge (FKAs region 5 og 8)
Felleskjøpet Agris innsamling av storsekker gjelder ikke i Rogaland og Agder, hvor vi ikke har aktivitet.
Som de siste årene
vil Felleskjøpet også denne sesongen tilby henting av ferdig pressa rundballeplast ute hos bonden.
Tekst: Sigbjørn Vedeld
Foto: Karstein Brøndbo
Ordningen gjelder for bønder som har investert i egen emballasjepresse. I fjor samlet vi inn cirka 500 tonn rundballeplast gjennom denne ordningen. Bøndene rista plasten, pressa den i egne emballasjepresser, og våre transportører tok plasten med som gratis returlast når vi likevel var ute på veien med andre leveranser.
Denne innsamlingen er rimelig, miljøvennlig og den gjør plasten renere, slik at den lettere kan resirkuleres. I år er målet for innsamlingen 700 tonn rundballeplast.
– Landbruksplast på avveie er verken bra for miljøet eller for landbrukets omdømme, og vi tar et samfunnsansvar ved å samle inn plasten. Det er gledelig å se at stadig flere bønder investerer i egen plastpresse. Plast som blir rista ren og pressa med en gang oppnår veldig god kvalitet. For framtida er dette et verdifullt materiale, sier Fredrik Stenseth Ruud, produktsjef konservering i Felleskjøpet Agri.
Krav til levering
For å oppnå best mulig kvalitet på plasten som gjenvinnes er det satt konkrete krav til for å kunne leverere:
• Plasten skal være presset i baller ved hjelp av en manuell eller mekanisk emballasjepresse. Vi godtar ikke alternative/hjemmelagde presser. Av hensyn til logistikken så må det være så standardisert som mulig.
• Plasten skal være ristet ren før du legger den inn i pressa.
• Plasten skal kun være rundballeplast.
• Rundballenett er ikke del av denne ordningen. Disse samles opp for seg, legges i storsekk, og kan leveres gjennom Felleskjøpets egen innsamling av storsekker/PP-plast.
• Plasten skal være lagret tørt. Den kan lagres ute, men må være overdekket.
• Ferdig presset plast må være lett tilgjengelig for lasting.
• Lagres på paller eller annet underlag, slik at plasten kommer opp fra bakken. Plasten må dekkes over for å unngå at den blir våt.
• Bonden må ha traktor eller minilaster med rundballeklype, og laste plasten på bil selv.
• Henteoppdrag som ikke tilfredsstiller kravene, kan risikere å bli avvist av transportør.
• Ordningen gjelder hele landet, med unntak av området til Felleskjøpet Rogaland og Agder hvor vi ikke har aktivitet.
Ordningen med henting av rundballeplast er noe Felleskjøpet i første omgang tilbyr fram til 1. oktober. Innmelding skjer via Min Gård.
HENTER GRATIS: Felleskjøpet henter rundballeplasten gratis på returkjøring når vi likevel er ute på veien med varer.
Les mer om ordningen med henting av pressa rundballeplast her:
SKANN MEG
KOMPRIMERER: Bjørnar Schei rister rundballeplasten og legger den rett i komprimatoren.
ÅRETS GLABONDE:
Mjølkebonden Roxana Stangebye i Sigdal har kuer med høy ytelse. Det har hun fått til gjennom bevisst avl, Formel Fiber Elite i større mengder per fôring, god kvalitet på grovfôret og fokus på god dyrevelferd.
Tekst og foto: Eva Olssøn
At dyra er robuste og har det bra er det Roxana er mest opptatt av. Hun forpakter fjøset av ektemannen, Oddvar, som har vokst opp på gården og med sin samlede kunnskap får de solide resultater.
– Jeg leverer den melka vi får og ser at det vi gjør i fjøset fungerer. Det er mye å passe på, men det å ta vare på dyra, god fôrkvalitet, godt vann og å være nøye er det viktigste. Dyra må ha det godt. Så enkelt, og likevel komplisert, er det, forteller Roxana fornøyd.
Roxana ble kåret til Årets Glabonde av Buskerud Bondelag for sin smittsomme positivitet og tro på framtida. Her med noen av dyra sine som hun tar godt vare på.
Strategisk avl legger grunnlaget for høy ytelse
Oddvar bruker mye tid på Oksekatalogen, har alltid vært ekstra opptatt av avl og har lang erfaring med hva som fungerer.
– En årsak til de gode resultatene er at vi ikke inseminerer små kviger, men venter til de er eldre. Vi inseminerer når de er mellom 18 til 22 måneder gamle. For å utnytte gårdens ressurser går kvigene minst to sesonger i utmarka, fra mai til september. Innkalvingsalderen blir høyere, men denne strategien fungerer godt for oss og de ressursene vi har her. Store kviger har også et høyt grovfôropptak som er viktig for å melke mye i første laktasjon, forteller Roxane mens Oddvar viser fram dusinvis av premier fra utstillinger dyra deres har vært med på opp gjennom årene.
Roxana legger vekt på å formidle at godt kalvestell og et bevisst kvigeoppdrett gir det beste utgangspunktet for ei høytytende ku. Med god helse på alle plan har resultatene blitt så gode som de er.
– Du får ikke ei god ku uten at alt er på plass. Vi har 17 kuer og alle er høytytende. At vi er et småskalabruk gjør det både lettere og vanskeligere, men vi har god mulighet til å ta ekstra godt vare på dyra, forteller Roxana.
Fôringsstrategi for kalv – mye helmjølk På gården har de hatt sammenhengende god kvalitet på mjølka i alle år og det å være nøye er noe hun gjentar som en
suksessfaktor. Med påpasselig stell får kalvene god vekst.
Roxana gir kalvene helmjølk lenge. De første 2-2,5 månedene får de kun helmjølk. Deretter får de en blanding av helmjølk og Alma mjølkeerstatning fram til de er fire måneder.
– Oddvar vil helst kun gi helmjølk til kalvene, men jeg har en annen strategi og gir også mjølkeerstatning for å kunne fylle kvota. Kalver har det godt selv om de stopper med helmjølk tidligere, men Oddvar er tydelig på at en viktig årsak til en høytytende ku er at kalven får mjølk lenge og her bruker vi hverandres kunnskap og erfaringer, forteller Roxana.
I tillegg får kalvene godt høy og kalvekraftfôr fra Felleskjøpet som mjølkebonden er veldig fornøyd med.
Formel Fiber Elite for høy fettprosent i mjølka – Jeg gir kua Formel Fiber Elite to ganger om dagen og beregner mengden etter hva Oddvar og jeg ser kua trenger for å mjølke godt. Kraftfôret er svært fiberrikt, og det er veldig bra for høy fettprosent i mjølka. Grovfôret er selvsagt også avgjørende, og jeg ser at dyra veksler på å spise grovfôr og kraftfôr. Kua er vant med god tilgang på kraftfôr og regulerer inntaket selv i løpet av dagen, sier hun.
Tar vare på seg selv For å ta godt vare på dyra er Roxana
«En årsak til de gode resultatene er at vi ikke inseminerer små kviger, men venter til de er eldre. Vi inseminerer når de er mellom 18 til 22 måneder gamle.»
Roxana Stangebye Mjølkebonde
HØY MJØLKEYTELSE: Roxana Stangebye fikk diplom av Felleskjøpet for resultatene i fjøset. Her med
Røed Waaler, salgs- og fagkonsulent i
FRA FELLESKJØPET: Dyra får kalvekraftfôr fra Felleskjøpet fra tidlig alder.
HAR DET GODT: Kalvene til Roxana har det godt i båsfjøset.
Sissel
Felleskjøpet.
bevisst på at hun også må ta vare på seg selv med fritid og engasjement utenom gården og fjøset. Hun er leder av Sigdal og Eggedal Bondelag, andre vara i Buskerud Bondelag og sitter i hovedutvalget for Livsløp og Kultur i Senterpartiet.
– Jeg ser på vervene som en avkobling fra gårdsarbeidet. På gården jobber jeg, og med sakspapirer kobler jeg av. Å være engasjert utenom gården er veldig meningsfullt fordi jeg møter andre og jeg er med på å påvirke min egen hverdag, forteller hun.
Hun er også opptatt av å ikke slite seg ut og er god til å verdsette ferie og fritid. Noe hun anbefaler alle mjølkebønder å prioritere.
– Å ta meg fri og ha noen til å hjelpe meg i fjøset har vært avgjørende for drifta. Ved å ta vare på meg selv, ha avløser med jevne mellomrom for å gjøre noe annet tar jeg vare på en avgjørende ressurs i fjøset, sier hun.
Tro på framtida Kombinasjonen av jobb, engasjement utenom gården og fritid har fungert for Roxana. Så godt at hun ble kåret til årets Glabonde av Buskerud Bondelag i 2022. Med godt humør, stadig kunnskapsutvikling og med mye energi har hun tro på framtida som mjølkebonde.
Med Oddvar sin erfaring og kunnskap som bonde med stålkontroll på hva som er bra og ikke bra, og med Roxana sitt engasjement og energi har både dyr og mennesker det bra på gården.
FORNØYD BONDE OG KALV: Roxana med en kalv på gården. Hennes tilnærming og strategi skaper trivsel og framtidstro.
GODT GROVFÔR VIKTIG: Tonje Eilerås er en av fagsjefene i Felleskjøpet og gir råd om både grovfôr og kraftfôr til Felleskjøpets kunder.
Gjennomsnittlige signifikante meravlinger i høsthvete fra fire forsøkssteder i Sverige med syv ulike behandlingsstrategier i 2023.
bioplan.se/status
Høstsådde vekster utnytter en mye lenger vekstsesong enn vekster som sås på våren. Felleskjøpet har et bredt sortiment til høstsåinga og det lønner seg å være tidlig ute med å bestille fordi utvalget av sorter er best tidlig.
Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef plantekultur
Foto: Felleskjøpet
Lizzie er en ny mathvetesort som er foredlet av Lantmännen i Sverige og valgt ut av Graminor på grunnlag av norske forsøk.
Mathvetesorter
I gjennomsnitt for de tre siste årene har Lizzie hatt overvintring på nivå med Magnifik og avling 6 % over Kuban. Lizzie vil antakelig overta for Kuban som hovedmatsort. Kuban er en velkjent mathvetesort som har hatt god overvintringsevne. Sorten gir gode avlinger og er svært stråstiv. Kornkvaliteten er god, hektolitervekta høy, og ikke minst den er ønsket av mølleindustrien. Bernstein har meget god bakekvalitet og er etterspurt av mølleindustiren. Sorten har dessverre noe dårlig over-
«Avlingsnivå er høyt og Rotax har gitt tre prosent større avling enn Jantark i snitt for de siste tre årene. Rotax vil antakelig overta for Jantarka som hovedfôrsort.»
vintringsevne og er best egnet i de beste dyrkingsområdene. Magnifik er en eldre sort med god overvintring. Sorten kan ha noe variabel falltallsstabilitet under vanskelige innhøstingsforhold.
Festival er den eneste høsthvetesorten som leveres økologisk. Sorten har gode dyrkingsegenskaper og relativt høyt avlingspotensial.
Høsthvete fôr
Rotax er en ny fôrhøsthvete med gode overvintringsegenskaper. Avlingsnivå er høyt og Rotax har gitt tre prosent større avling enn Jantarka i snitt for de siste tre årene. Rotax vil antakelig overta for Jantarka som hovedfôrsort. Jantarka har vært hovedsort av fôrhøsthvete i mange år. Sorten er storkornet og har høyt avlingspotensiale kombinert med god overvintringsevne.
Høstrug
Av høstrug tilbyr Felleskjøpet de velkjente sortene SU Performer og KWS Tayo. SU Glacia var en nyhet i fjor som har vist svært lovende forsøksresultater. Alle rugsortene er hybrider og selges i storsekk med 12 enheter (sekkevekta varier fra 380–500 kg, typisk 450 kg). En storsekk rekker til om lag 45 dekar ved tidlig såing og 35 dekar ved sen såing.
SU Performer har meget god vinterherdighet. Sorten har relativt kort strå og god stråstyrke. For å redusere forekomsten av mjøldrøye i avlinga er det blandet inn 10% populasjonsrug i sekkene. KWS Tayo er en av de høyest ytende sortene i svenske og danske forsøk over flere år. Sorten er relativt stråstiv og har god overvintringsevne. KWS-sortene er såkalte Pollen-Pluss sorter. Det vil si at hybridsorten selv produserer tilstrekkelig pollen til å sikre god pollinering og redusere faren for mjøldrøye.
SU Glacia er ny sort fra leverandøren av SU Performer. Sorten har gitt lovende resultater i Finland på overvintring og avling. De første skiftene med SU Glacia ble sådd høsten 2023 og så langt ser det svært lovende ut.
Høstrughvete
Belkanto har vært dyrket noen sesonger i Norge. Sorten har god sykdomsresistens, høyt avlingspotensiale og god overvintringsevne. Belkanto har god resistens mot groing i akset. Felleskjøpet har startet oppformering av to nye lovende sorter, Panaso og Temuco. Begge de nye sortene har god overvintringsevne og har gitt fem til ti prosent høyere avling en Belkanto i de tre årene de har vært med i norske forsøk.
Høstbygg
SY Galileoo er en meget høytytende seksradshybridsort. Sorten må sås tidlig, seinest første uka i september for å sikre god busking utover høsten. SY Galileoo selges som andre hybridsorter i enheter. En storsekk på 10 enheter rekker til 50–60 dekar avhengig av såtid.
Høstoljevekster
Høstrybs har bedre overvintringsevne og kan såes litt seinere enn høstraps. Arrivee høstrybs har godt avlingspotensial, men ikke på høyde med høstrapssortene. Såmengden for høstrybs er om lag 300 gram frø pr. daa.
Felleskjøpet har tre høstrapssorter i sortimentet. DK Expat som er en høytytende sort med god overvintringsevne. Expat erstatter den vekjente sorten Explicit. Parcours er en ny sort som ble lansert i 2023. Sorten har høyt avlingspotensiale og god overvintringsevne. SY Florian er en velkjent sort med høyt avlingspotensial. Sorten bør dyrkes i de beste områdene der den har tilstrekkelig overvintringsevne. Høstraps selges i enheter, og en sekk rekker til 25 – 35 daa. Avhengig av spireforhold og såtidspunkt.
HØSTKORN: Det lønner seg å være ute tidlig med å bestille for best mulig utvalg. Foto: Morten Brakestad.Stadig flere ser fordelene som ligger i å dyrke fangvekster. Nå har Felleskjøpet utviklet to nye fangvekstblandinger som bidrag til å ta vare på Oslofjorden.
Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Felleskjøpet
Fangvekster er planter som dyrkes sammen med, eller etter ettårige vekster, for eksempel korn, poteter og grønnsaker. Fangvekstene tilfører en rekke fordeler. De kan binde, frigi og fiksere næringsstoffer, bedre jordstruktur, dekke for ugras, binde karbon, hindre erosjon og være føde og leveplass for mikroorganismer, insekter og andre dyr.
Fangvekstene vokser og dekker jorda etter at hovedkulturen er høstet. Den dekkende planten tar opp næring, binder jorda, øker karboninnholdet og reduserer ugrasmengden.
– I løpet av de siste årene har vi sett økende interesse for å etablere fangvekster. I fjor ble faktisk salget av de ulike blandingene våre doblet sammenlignet med året før. Motivasjonen til å dyrke fangvekster handler nok både om agronomiske, miljømessige og økonomiske årsaker, sier forretningsområdesjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet Agri.
Reduserer erosjon og næringstap Samvirkeselskapet er den største totalleverandøren til norsk landbruk, og forhandler en rekke forskjellige fangvekstblandinger. Foran 2024-sesongen har Felleskjøpet utviklet to nye fangvekstblandinger, spesielt myntet
på reduksjon av erosjon og næringstap. Spire Oslofjord vår inneholder flerårig raigras, hvitkløver og sikori, mens Spire Oslofjord høst består av rug, havre, vintervikke og honningurt. Navnene tilsier såing om våren eller høsten, enten i stående åker eller etter innhøsting. De nye fangvekstene har fått navnene sine i kjølvannet av debatten rundt å «redde Oslofjorden».
– Det er viktig å understreke at dette er fangvekster som kan etableres overalt hvor fokuset ligger på redusert erosjon og næringstap, sier Ragnar Dæhli.
Kan gi ekstra tilskudd
Vekstene i begge de nye blandingene er overvintrende, med unntak av havre og honningurt.
– Det betyr at næringa som fangvekstplantene tar opp, forblir i planta vinteren gjennom. Dette i kontrast til arter som utvintrer. Der sprenges plantecellene og næring kan gå tapt, sier Dæhli.
Bønder som dyrker fangvekster kan få tilskudd til etableringen. I begge de nye Oslofjord-blandingene er det tre plantefamilier, slik at det kan utløse et ekstratilskudd for bonden.
Les mer om fangvekster og se webinar om temaet på felleskjopet.no
Etter 46 år i Felleskjøpet går Anton Ole Evju, som mange kjenner, av med pensjon. Felleskjøpet takker for jobben han har gjort.
– Anton er en person av hel ved. Han er kunnskapsrik og har masse erfaring på mange felt i Felleskjøpet. I tillegg er han trygg, robust, blid og en du kan stole på. Vi kommer til å savne han, sier Thor Haraldseth, seniorkonsulent for medlem i Felleskjøpet.
Evju startet i 1978 som ekspeditør/ kontoransvarlig, deretter siloansvarlig i Drammen og har hatt mange ulike stillinger opp gjennom årene. De siste tre årene har han vært organisasjonssjef for medlem i region 1 og 4.
Åtte grunner til å så fangvekster:
• Hindre erosjon
• Ta vare på næring
• Plantene henter næring fra dype jordlag
• Bedre jordstruktur
• Fiksere nitrogen
• Kilde til nektar og pollen
• En god konkurrent til ugresset
• Fangvekster bidrar til å binde karbon
Vi i Tun Media og Felleskjøpet er glade for å kunngjøre at vi i år skal arrangere Kvinner i landbruket både på Dyrsku’n og Agroteknikk.
Årets temaer er bærekraftig matproduksjon, bondens økonomi og dyrevelferd.
Som tidligere år, samles vi for inspirerende foredrag og du får møte gårdbrukere som deler av egne erfaringer.
Målet med konferansene er å skape en god møteplass for kvinnelige gårdbrukere, og en arena der du kan skape nettverk og dele erfaringer med andre produsenter.
Enten du er bonde, student, gründer eller på annen måte er involvert i landbrukssektoren, er du hjertelig velkommen til å delta! Og – det gjelder naturligvis gutta også.
Kvinner i landbruket ble arrangert første gang i 2019, og det er Tun Media AS og Felleskjøpet Agri SA som står bak konferansen.
Kvinner i landbruket 2024 – på Dyrsku’n
Sted: Dyrsku’n i Seljord
Tid: Lørdag 14. september
Medarrangør: Dyrsku’n Arrangement
KVINNER I LANDBRUKET: Nytt i år er at konferansen holdes både på Dyrsku’n og Agroteknikk. Her fra fjorårets vellykkede arrangement på Dysku'n hvor blant annet Nora Sandberg fortalte om sine erfaringer som mjølkebonde. Tekst: Marianne Vangsøy, Tun media Foto: Tun mediaFelleskjøpet Agri anbefaler at man sjekker kraftfôrsiloen sin med jevne mellomrom og spesielt etter en varm sommer. Det forebygger muggvekst i siloen, som i verste fall kan redusere produksjonsresultater eller helse i besetningen din.
Tekst: Victoria Bøhn Lund Foto: Camilla MellemstrandStore temperatursvingninger mellom dag og natt sensommer og høst gir høyere risiko for heng og varmgang i silo på denne tiden av året enn ellers. Vi oppfordrer derfor alle kundene våre til å tømme og rengjøre kraftfôrsiloene i løpet av sommeren. Legg gjerne en plan for dette tidlig.
Fjern støv og gamle fôrrester
Støv kan legge seg på siloveggen, spesielt mot den kanten sola står og i toppen for de som ikke har utlufting. Hvis dette bygger seg opp over tid,vil du få et lag av gammelt fôr og fôrstøv som gir risiko for muggdannelse. Muggsopper kan danne giftstoffer som kan gi dårlig helse og dyrevelferd og forårsake stor skade i din produksjon. Siloene bør derfor rengjøres én til to ganger per år. Da bør fôrrester og støv fjernes og siloen inspiseres for skader innvendig.
Tørr rengjøring er best
Generelt anbefaler vi å bare bruke høytrykksluft eller kost for å få ut eventuelle rester. Vann bør kun brukes hvis det er absolutt nødvendig for å fjerne fôrrester, og da må man sikre god nok tid til opptørking. Dette er fordi et tørt miljø i siloen er det som gir best hygienisk kvalitet på kraftfôret. Hvis en ønsker å desinfisere siloen kan dette gjøres med for eksempel Virocid som kan kjøpes på Felleskjøpet. Det er viktig at siloen er helt tørr før ny
levering, slik at en ikke får heng som følge av fuktighet. Husk å fjerne rester du koster ned av siloen, dette kan ikke brukes som dyrefôr!
HMS i fokus
Vi vil også minne om farene ved denne type arbeid. Å stikke hode inn nedenfra hvis det er heng i siloen kan medføre stor risiko. Bruk et speil eller ta bilde med telefonen for å se om det er kraftfôr høyere opp i siloen før du går inn. Sikre deg godt hvis du skal klatre på utsiden av siloen.
PRODUKTSJEF: Viktoria Bøhn Lund er produktsjef kraftfôr hos Felleskjøpet Agri.
HØSTRENGJØRING: Kraftfôrsiloen bør rengjøres med høytrykksluft eller kost. Vann bør bare brukes hvis det er absolutt nødvendig.MÆRE: Etter ett år
med noe mindre energi og protein i purkefôret, er erfaringene gode, både med produksjonsresultatene og totaløkonomien.
Felleskjøpet har redusert kravet til aminosyrer i Format Drektig. Denne justeringen vil bety redusert proteininnhold og lavere fôrpris. Purkene vil kunne oppnå økt spekktykkelse, uten at kroppsvekta øker for mye mellom kullene. Lettere dyr betyr også sparte kostnader til vedlikeholdsfôring, forhåpentligvis mindre bevegelighetsproblemer og bedre holdbarhet.
Gode erfaringer på Mære – Vi har prøvd ut Format Drektig i ett år, og vi har gode erfaringer med fruktbarhet og andre produksjonsresultater. Et rimeligere fôr betyr dermed et bedre dekningsbidrag, sier Gunnar Løe ved Mære Landbruksskole. Han understreker at de bare har målt mot foregående år, siden de ikke har hatt mulighet til å dele
fra en kontrollgruppe, og at det derfor må forventes en normal avlsframgang fra året før.
– Hvis vi skal si noe om endringer i fjøset, vil jeg si at purkene har fått bedre appetitt på grovfôr, og det vurderer vi som bare positivt. De får 200-300 gram høy pr. dyr pr. dag som rotemateriale, og alt forsvinner, sier produksjonslederen i grisehuset. Produksjonsresultatene for 2022 og 2023 er gjengitt i tabellen på neste side.
Slik fôrer de på Mære – 6 måneders gamle innkjøpte ungpurker får 1 Fe Format Kvikk 1 smågrisfôr som 30 prosent av fôrrasjonen fram til bedekking for å gi nok protein til å få i gang brunstsyklusen. Resten av rasjonen er Format Drektig, mens de voksne
purkene får bare Format Drektig. Fra 3 uker før grising får purkene 50/50 Format Diefôr og Format Fødsel, forteller Gunnar Løe.
– Vi kunne gitt Format Drektig til en uke før. Da går de fra våtfôr til tørrfôr og vi slipper to fôrskifter, forklarer Gunnar. Mære lar avvent smågris stå igjen i fødebingene, og de får tørrfôr, siden grisehuset fra 2008 ikke har restløst våtfôringsanlegg.
Nye anbefalinger – Anbefalte vekter og spekkmål for TN70-purker fra Norsvin Topigs er gjengitt på felleskjopet.no, og dette er noe vi vil arbeide med utover høsten, sier fagsjef Karl Kristian Kongsted i Felleskjøpet Agri. Han synes ikke at purkene på Mære er for tunge, men han
Tekst og foto: Karstein BrøndboJEVNE PRODUKSJONSRESULTAT: Test av ny Format Drektig ved Mære landbruksskole er gjort i 2023 og tallene er målt mot skolens resultater i 2022, da Mære hadde landets 7. beste purkebesetning i InGris.
UTVIKLINGSSJEF: Anne Stine Ekker har tilpasset kravet til lysin i Format Drektig, slik at det passer bedre til dagens purker, og også er gunstig for økonomi og miljø. Foto: Petter Nyeng.
påpeker at de ligger i underkant når det gjelder spekkmål, og han synes at Mære bruker en litt for kraftig blanding til ungpurkene med så mye smågrisfôr.
Nytt fôr bedre tilpassa nye purker – Vi har tilpasset fôret nye anbefalinger fra Topigs Norsvin for kroppsvekt, spekkmål og hold, sier Anne Stine Ekker, utviklingssjef svinefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling.
– I besetninger vi har tall fra er purkevektene i høyeste laget, mens spekkmålet er noe lavt og avtagende med økende kullnummer. Spekkmål er et indirekte mål på energibalanse og relativt enkelt å måle i praksis. En positiv energibalanse er sentralt for god fruktbarhet, forklarer Anne Stine. Det kan se ut til at de norske purkene taper mindre vekt og spekk i laktasjonen enn forventet, ifølge Topigs Norsvinmanualen, og dette til tross for høy kulltilvekst og lang dietid.
Unngå at purka blir for tung – Nøkkelen til et moderat tap av vekt og spekk er et svært godt fôropptak – som også er helt avgjørende for god melkeproduksjon. Vi har ikke redusert lysininnholdet mye, men det er et skritt i riktig retning. Med det fôropptaket norske purker har i drektigheten, vil behovet for alle næringsstoffer dekkes, og det kan bli noe enklere å «fôre på» litt ekstra spekk uten å dra med seg unødvendig mye kroppsvekt samtidig, sier Anne Stine. Det er ingen fordel at purkene blir for tunge. De produserer ikke mer enn sine lettere medsøstre.
Proteinnivået betyr mest for kroppsvektutviklinga – på samme måte som dette er avgjørende for tilveksten hos slaktegris. Felleskjøpet ønsker ikke å bruke mer protein enn nødvendig i fôringa, både av hensyn til miljøet med nitrogenutslipp, behov for importerte proteinråvarer og økonomi, siden et høyt lysinkrav øker fôrpris. Unødvendig store og tunge purker er heller ingen fordel når det kommer til bevegelighet, samt utfordringer knyttet til beinhelse, som er en viktig utrangeringsårsak. Store dyr krever dessuten mer fôr til vedlikehold. Vedlikeholdsfôringen har økonomisk betydning i drektigheten, men også i dietida, hvor vi ønsker at en så stor andel av fôrrasjonen som mulig kanaliseres til melkeproduksjonen.
Riktig bruk av proteinet – Protein og aminosyrer er svært sentrale næringsstoffer som betyr mye for produksjonen hos gris i alle aldre. Derfor må vi bruke det riktig. På samme måte som vi er opptatt av å tildele proteintette blandinger til ung gris i vekst, og i mindre grad til gris som nærmer seg slakt, ønsker vi å unngå for stor tilvekst hos purker mellom syklusene. Behovet for energi og protein til fostervekst øker i siste del av drektigheten, og her er det viktig med raus tildeling, som norske smågrisprodusenter er gode på, mens det er behov for fôr med høgt proteinnivå i laktasjonen, sier Anne Stine Ekker. Utviklingssjefen er derfor glad for at stadig flere velger å bruke spesialtilpasset drektighetsfôr og diefôr.
«Hvis
vi skal si noe om endringer i fjøset, vil jeg si at purkene har fått bedre appetitt på grovfôr, og det vurderer vi som bare positivt.»
Gunnar Løe Avdelingslederen for svineproduksjonen, Mære Landbruksskole
På årsmøtet 11. og 12. april ble Anne Jødahl Skuterud og resten av det nye styret valgt av årsmøtet i samvirket.
-Felleskjøpet er det viktigste verktøyet den norske bonden har for å lykkes med bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Det er ærefullt og inspirerende å være tillitsvalgt i Felleskjøpet, og jeg er topp motivert. Alt vi gjør skal ha bonden i fokus, sier Anne Jødahl Skuterud.
Fredag 12. april ble hun gjenvalgt for en ny periode som styreleder i Felleskjøpet Agri. Valget ble gjennomført under samvirkets årsmøte på Gardermoen. Skuterud bor i Gjerdrum, er kornbonde og utdannet jurist. Hun kom inn som tillitsvalgt i Felleskjøpet første gang i 2013, og har vært styreleder siden 2016.
Erling Aune fra Skogn i Levanger ble samtidig valgt som ny nestleder.
Valgkomiteen hadde innstilt Borgny Grande fra Grong og Jens Lippestad fra Hobøl som nye styremedlemmer, og at de skulle erstatte henholdsvis Else Horge Asplin og Arne Elias Østerås.
Det nye styret i Felleskjøpet Agri er som følger:
Leder: Anne Jødahl Skuterud
Nestleder: Erling Aune
Eiervalgte styremedlemmer:
Thor Johannes Rogneby, Østre Toten
Elisabeth Holand, Vestvågøy
Grim Erik Gillestad, Sunnfjord
Theodora Tangen Fretheim, Nannestad
Borgny Grande, Grong
Jens Lippestad, Hobøl
Vararepresentanter:
1. vara: Trond B. Holt, Lunner
2. vara: Torbjørg Kylland, Nordre Follo
3. vara: Ann Kristin Nes, Askvoll
Anders Eggen og Silje Eckdahl ble gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører. Unni Solberg Johnsrud ble gjenvalgt som leder av kontrollkomiteen, med Wiggo Paulsen som nestleder. Jon Ansten Johansen ble valgt som ny leder av valgkomiteen, med Anne Helene Burdahl som nestleder.
Konsernstyret i Felleskjøpet består av eier- og ansattvalgte representanter. Dette er de ansattvalgte styremedlemmene i selskapet:
Frank Gjøran Fandin
John Arild Leirnes
Elisabeth S. Nilsen
Eini Sevaldsen Linn
NYTT STYREMEDLEM: Borgny Grande fra Grong ble valgt som nytt styremedlem i Felleskjøpet. FELLESKJØPETS STYRE: Her er hele styret samlet etter det ble konstituert på årsmøtet i april. GJENVALGT: Anne Jødahl Skuterud på Felleskjøpets årsmøte i april. NYTT STYREMEDLEM: Jens Lippestad fra Hobøl kom også inn som nytt styremedlem.I januar i år lanserte
Felleskjøpene sin egen podcast rettet mot fjørfeprodusenter. «Felleskjøpet Kromatpodden» er et samarbeid mellom
Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Fôrutvikling. Målet er å gi deg som kunde lett tilgang til anvendt kunnskap.
Tekst: Victoria Bøhn Lund, produktsjef svin og fjørfe
Foto: Sverre Vanvik
Første episode ut omhandler vask og desinfeksjon av kyllinghus. Her får du høre Fagleder fjørfe i Felleskjøpet Rogaland Agder Sverre Vanvik som har besøk av Gorm Sanson fra Felleskjøpet Fôrutvikling og kyllingbonde Eirik Voll. De deler gode erfaringer og kunnskap rundt hvordan en gjennomfører en god vask og desinfeksjon etter endt kyllinginnsett. Et rent og tørt hus legger grunnlaget for et godt resultat i neste slaktekyllinginnsett.
PODCAST: I første episode som omhandler vask og desinfeksjon av kyllinghus deltok, fra venstre: Sverre Vanvik, Gorm Sanson og Eirik Voll.
Prøver nye kanaler Podcastformatet er prøvd på medlemssiden i Felleskjøpet tidligere, men er nytt for kraftfôr.
Gjennom podcasten ønsker vi å prøve ut en ny informasjonskanal for å nå ut til kundene våre. Vi vet at fjørfeprodusentene har travle arbeidshverdager, med annen jobb utenom fjørfehuset enten på gården eller på annen arbeidsplass. En podcast gjør det mulig for bonden å oppdatere sin
kunnskap mens hun/han er på farten. Podcasten kan du lytte til i bilen eller i traktoren.
– Å spille inn podcast var både uvant og moro, sier Sverre Vanvik. – Selv om podcast er et godt etablert konsept i dag var det første gang for oss. Vi er fornøyde med resultatet av første innspilling, og øvelse gjør mester. Vi hadde god erfaring med kombinasjonen av å ha både en kyllingprodusent, veterinær og fagrådgiver i podcasten. Vår kunnskap
utfylte hverandre og praten fløt fint, forteller han videre.
Flere episoder i planlegging
Målet med Felleskjøpet Kromatpodden er å få anvendt kunnskap ut til våre kraftfôrkunder slik at dere har de beste forutsetninger for å oppnå gode resultater i deres produksjon. Vi vil snakke om temaer som berører både kjøtt- og eggproduksjon.
Neste podcastepisode er under arbeid og vil slippes så snart den er klar. Har du forslag til hvilke tema du ønsker å høre om i framtiden kan du melde inn dette via din salgs- og fagkonsulent.
Lytt der du vanligvis hører podcast Podcasten kan høres der du vanligvis lytter til podcaster, for eksempel.eks på Spotify eller podcast-appen på iPhone. Eksempel på podcast-apper du kan laste ned for Android-mobiler er Google podcasts, Podcast Addict og Acast-Podcast Player. Du skriver inn podcastnavnet «Felleskjøpet Kromatpodden» for å komme i gang.
Nå som vi går inn i sommeren egner podcasten seg ypperlig til å ha på øret mens du sitter i traktoren. God lytt!
ANBEFALER: Victoria Bøhn Lund, produktsjef svin og fjørfe, anbefaler å høre på Felleskjøpets nye podcast for fjørfeprodusenter.
Tilskuddsfôr er viktig for å forebygge de vanligste sjukdommene og for sikre god tilvekst og gode resultater.
Beitegras inneholder som regel for lite av viktige mineraler som selen, kopper og magnesium.
Pluss-produktene som er merket med Total- stempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer dyra trenger og finnes i pulver*, mineralstein og slikkestein i bøtte. mm.
*Finnes i både småsekk og storsekk.
Microfeeder (avbildet) og Basisfeeder for tildeling på beite
OVERHALLA:
– Espen har en uvanlig fôringsstrategi. Men det har virka kjempebra, og det blir bra totaløkonomi, sier Talita Bastesen Nilsen.
Espen Opdal (46) har 15 600 slaktekyllinger klare for levering i et kyllingfjøs fra 2009, når Samvirke er innom i slutten av april. Ross-kyllingene er fôra fram med Kromat Kylling 1 og en høy andel av sluttfôret Kromat Kylling 3 Enkel. – Den er enkel og billig, og det har fungert bra for oss. Vi må stramme litt inn på fôringa på slutten for at de ikke skal vokse for raskt, sier Espen. Han og kona Margrethe tok over drifta av gården Svaliaunet i Overhalla i 2016. Hun har full jobb som anestesisykepleier utenom, mens Espen kutta ut lærerjobben for å ha tid til både kylling og melk i samdrift.
Streng lærer med godt management – Han er en veldig streng lærer, sier Margrethe. – Godt resultat med rimelig fôr henger sammen med bra hus og miljø, og et godt management, sier Talita. Felleskjøpets nye salgs- og fagkonsulent på fjørfefôr på Steinkjer viser til at Felleskjøpet Agri har flere fôrslag til Ross 308, slik at fôrprogrammet kan tilpasses forholdene hos hver enkelt kunde. Den siste tiden har vi sett et økende salg av Kromat Kylling 3 Enkel. Å bruke fôret like etter startfôr er ikke like vanlig, og en forutsetning for å lykkes med denne fôringstrategien er gode rutiner og management hos produsent. Det er det tydelig at Espen har.
– Vi er veldig nøye med grundig vask med høytrykkspyling, skumlegging og desinfisering rett etter slakting for å få tørka godt opp mellom innsett. Så har vi dugnad med nydusja venner og slektninger med shorts og gårdens gummistøvler, som setter inn kyllingen. Det er veldig sosialt, med kaffe og skuffkake før kyllingene kommer, og gjengen ber om
SYRE I DRIKKEVANNET: – Maursyre tilsettes drikkevannet med en medisinblander for å bedre tarmhelsa til kyllingen, sier Espen Opdal.
«Den er enkel og billig, og det har fungert bra for oss. Vi må stramme litt inn på fôringa på slutten for at de ikke skal vokse for raskt.»
Espen OpdalKyllingbonde
Telefon:
rapport gjennom innsettet om hvordan det går med kyllingene.
Fjøset er varma opp til 32,8–33 °C ved ankomst, og de nyklekte blir fôra på papir et par dager og får tilgang til leker og strøbasseng. Vannbåren varme i gulvet og god ventilasjon bidrar til godt og tørt miljø, som sammen med fôret fra Felleskjøpet sikrer oss friske, reine dyr som har god tilvekst med lavt fôrforbruk med et rimelig fôr. Det gir et godt dekningsbidrag, som ligger høyt sammenlignet med de andre leverandørene til Ytterøykylling, forteller Espen.
Den strenge læreren forteller om god tråpute-score, lite kassasjon og acites, men han vil ikke dele noen tall med oss. Så her får vi stole på Talita, som har innsyn i effektivitetskontrollen, og heller ikke røper noe. Den strenge læreren slipper heller ingen fremmede inn i fjøset. To økter i fjøset hver dag, måling av vannforbruk, mange registreringer på effektivitetskontrollen og justering av fôring opp mot de beste innsettene er ingredienser i Espens oppskrift. I tillegg til gode råd fra Dag Vidar Barstad, som er produsentkoordinator i Ytterøykylling og kyllingbonde.
Viktige rådgivere i vanskelig sak – Jeg har også hatt veldig god nytte av Felleskjøpets rådgivere, Ivar Bjerkan tidligere og nå av Talita, skryter Espen. – De tar telefonen når jeg ringer. Vi diskuterer resultater og idéer, og de kobler inn teknisk hjelp, hvis det er noe med siloer eller fôringsanlegg. Kyllingene klarer seg ikke lenge uten fôr, og det er 23 mil til Skansen etter fôr, om det skulle bli tomt eller skje noe annet, slik det gjorde i fjor sommer:
– Vi oppdaga ekstremt mye fôrsøl midt i innsettet. Kyllingene kasta fôr ut på gulvet, de spiste ikke opp, de vokste ikke og så begynte de å hakke på hverandre. Noe var ikke bra, og jeg skulle til å ringe Dag Vidar, men han ringte først. Vi fikk beskjed om at det var forhøya seleninnhold i fôret, og skifta til noe gammelt fôr, etter å ha båret ut det som var i fôrskålene. Vi ga kyllingene papptallerkener mot hakkinga, og brukte mer tid på dem. Felleskjøpet kom med sugebil og nytt fôr, men det gikk et par dager på grunn av at mange var berørt. Da var jeg bekymra, innrømmer Espen.
Ryddig reklamasjonsbehandling – Resultatet for innsettet ble dårligere, men vi fikk erstatta ekstra arbeidstid, ekstra kostnader og tapt fortjeneste sammenlignet med gode innsett. Saken ble veldig ryddig håndtert av Felleskjøpet, så vi er godt fornøyde, sier Espen Opdal. Talita, som begynte i jobben etter at dette skjedde, forteller at hun har samarbeidsmøter med Ytterøykylling hver 6. uke for å følge med på at det ikke er noen negative trender. – Fra i høst så opplever kyllingprodusentene en stor økning i slaktevekt og gode resultater på helse. Dette gir oss veldig fornøyde kunder som gir gode tilbakemeldinger på at fôret fungerer bra om dagen, sier Talita Bastesen Nilsen.
Se video med intervju av Espen og Talita her:
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no
Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00
SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER
72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730
Døgnåpent alle dager.
Returadresse:
Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum
0105 Oslo
Kromat kraftfôr til kylling gjør det mulig å velge fôr som tar vare på dyra, lommeboka og miljøet.
Kromat er basert på norske råvarer som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi til alle hybrider.
Riktig fôr til riktig tid
• Reduserer amoniakkbelastning i husdyrrommet
Bedrer strøkvalitet
Bedrer dyrehelsa
• Bedrer fôringsøkonomien
vare på jorda, dyra og framtida