Asbjørn Dahle har, som mange andre, opplevd et historisk vanskelig kornår på Østlandet. Side 6
GA BORT HALM TIL FLOMRAMMEDE KOLLEGER Gode kolleger hjelper hverandre. Side 10
INTENSIVT JORDBRUK TRENGER MER INNSIKT – Presisjon gir større overskudd, sier databonden Øystein Mysen.
Side 22
SLIK HAR VÄDERSTADBØNDER TAKLET SESONGEN Frustrasjon, fortvilelse og noen lyspunkter.
Side 34
Kvart år er spesielt, og i år er ikkje noko unntak. Mange har heldigvis fått gode grovfôravlingar, og i Trøndelag har det endeleg vore eit kornår godt over snittet. Men på Austlandet og lengst i nord har det vore ein ekstremt utfordrande sesong grunna tørke, regn og flaum, i alt for store porsjonar, både for gras og korn. Fleire grønsaksprodusentar har også mista deler av avlinga i flaum, med store konsekvensar for dei som er ramma.
Dei negative effektane av dette kjem vi til å drage med oss heilt til neste innhausting. Det blir mindre korn enn normalen og det meste kjem i år til å bli brukt som kraftfôr. Sjølv for denne bruken er kvaliteten lav på grunn av tørr start og søkkvåt avslutning. Det vil derfor bli meir krevjande for norsk kraftfôrbransje å lage godt kraftfôr enn på lenge.
Mange stadar er det grovfôrmangel. Heldigvis har vi erfaringane frå 2018 å byggje på. Det er mogeleg å kombinere grovfôret med fiberrikt kraftfôr og dermed sikre inntektene og sleppe
å redusere buskapen. Det gjev best mogeleg utgangspunkt for neste sesong.
Vi har dyktige rådgjevarar som kan støtte i å legge opp fôringsplanar slik at resultatet blir best mogeleg, basert på dei ressursane som finnast. Her er det svært viktig å starte tidleg slik at ein ikkje plutseleg slepp opp for fôr. Då er gode råd dyre.
Ein del dyktige gardbrukarar har fått så mykje «tyn» frå naturen si side at det går på helsa laus. Då er det ikkje nok med praktiske råd og støtte. Saman med Bondelaget, Tine og Nortura lagar vi derfor møteplassar på 17 avdelingar slik at folk kan møtast, dele erfaringar og ta vare på kvarandre i ei tøff tid.
I dette nummeret av Samvirke vil vi samanfatte sesongen, løfte fram dyktige sauebønder i Isfjorden i Romsdal, gå djupare inn i arbeidet for å auke norskandelen, vise fram meir om presisjonsjordbruk og løfte fram arbeidet vi gjer rundt psykisk helse i Felleskjøpet.
Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.
Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500
Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503
Journalister: Eva Olssøn
Håvard Simonsen
Karstein Brøndbo
Sigbjørn Vedeld
Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo
Layout: Nucleus AS
Trykk: Ålgård Offset
Foto forside: Håvard Simonsen
Redaksjonen avsluttet: 19.09.2023
Neste nummer utkommer: 27.11.2023
TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET
STYRET:
Styreleder:
Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576
Styremedlemmer:
Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305
Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167
Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501
Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321
Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977
Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640
Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814
Ansattvalgte:
Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049
John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646
Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181
Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210
Svenn Ivar Fure KonsernsjefÅrsmøtets ordfører:
Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562
PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.
Les Samvirke digitalt: Felleskjøpet på Facebook: Felleskjøpet på Instagram: Trykkeri 2041 0652 SVANEMERKETog proteinvekster. Nytt i år er at den også markedsfører Felleskjøpets tilbud av såvarer. Dette gjelder både vårkorn, høstkorn, proteinvekster og fangvekster.
SNÅSA: - Vi som er og har vært tillitsvalgte i Trøndelag har vært heldige med prioriteringen av anlegg i regionen, sier Harald Kavli (61), som har blitt distriktsrådsleder for Innherred etter seks år som tillitsvalgt for Steinkjer og Snåsa.
Melkeprodusenten på Mollan oppi Øverbygda lengst øst i Snåsa har skogen og Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark som nærmeste nabo og få utvidelsesmuligheter, etter at naboen på 70 trakk seg ut av Mollan samdrift og solgte sin kvote i 2020. Fjøset fra 50tallet, som ble bygget om til løsdrift på 90tallet, fungerte som samdriftfjøs og virker nok noen år til. Men Harald vet ikke om neste generasjon, som har flytta heim og har godt betalte jobber, vil trosse fornuften og bygge et robotfjøs og kjøpe seg opp i kvote fra 120 000 liter til mellom 300 000 og en million liter med et usikkert leiejordsmarked. Sjøl trives bestefaren med godt nabosamarbeid om grashøstinga, der han leiekjører med rundballepressa og naboene bidrar med slåing, raking og ei rundballeklype på en blå traktor.
– Det er Liv Hanem som står som eier av gården. Hun er ikke så aktiv med i det daglig, da hun arbeider i hjemmesykepleien. Men vi diskuterer og tar både store og små avgjørelser i lag. Det har funka bra i snart 40 år det, sier Harald, som titulerer seg som altmuligmann.
Langsiktige valg avgjørende for samvirket
Den største utfordringen for
Felleskjøpet er konkurransen fra aktører som velger de største og de mest sentralt plasserte kundene, sier Kavli. Han er opptatt av å gå inn i samvirkets dilemmaer, men synes samtidig at det ikke alltid er så lett å framstille disse riktig.
Vi må tenke langsiktig, både for selskapet og for oss sjøl. Det kan bety at jeg i en utkant kanskje må betale litt mer for kraftfôret, men at det kan tjene meg likevel å gjøre det på lang sikt. For konkurrentene vil ikke levere rimeligere kraftfôr til meg om Felleskjøpet blir borte, konstaterer han.
Gamle beslutninger kan få avgjørende betydning, sier han og lurer på om sambygdingens avgang i Norturas styre kan ha en linje helt bakover til plasseringen av kyllingslakteriet i Hærland i 2011. Sikker er han derimot på at hans forgjengere som tillitsvalgte i Trøndelag har vært heldige med en langsiktig enighet om prioriteringene av Felleskjøpets investeringer i regionen, først i Namsos, så i Steinkjer, så Ørlandet og Fannrem. Deretter står Levanger og Verdal for tur. Og det er en framgangsmåte han kan anbefale.
Vi må satse på de riktige stedene, men vi kan ikke investere mer enn det vi har råd til. En sunn økonomi er viktig
Navn: Harald Kavli
Bosted: Snåsa
Jord: 177 daa dyrka + ca. 50 daa beite, 170 daa leiejord og 100 daa leid beite
Dyr: 15 mjølkekyr med påsett og kjøttproduksjon
Skog og elgjakt: ca. 2000-3000 daa
uansett om en driver sjøl eller det er et stort konsern. Det viser tydelig fokuset på forholdet mellom driftsresultat (EBITDEA) og rentebærende gjeld som avgjør hvor høye renter Felleskjøpet må betale, sier Kavli, som føler at han som distriktsrådleder har kommet tettere på administrasjonen og styret, men at han fortsatt kunne tenke seg å se mer av styremedlemmene.
Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Privat• Historisk vanskelig kornår på Østlandet. Bra med korn i Midt-Norge.
• Mange husdyrbønder er hardt rammet, men variasjonene er store. Bra i vest, Trøndelag og på Helgeland.
• Vi må importere mer matkorn og kraftfôrråvarer.
o indre og vekk me'n!» Taktikken til legendariske Knut «Kupper'n» Johannesen kan beskrive værgudenes herjinger med østlandsbøndene i sommer. Etter to knusktørre og to søkkvåte måneder var det bare å se langt etter rekordene fra fjoråret. Men dette er så absolutt ingen ting å spøke med. For lite fôr til dyra eller nulloppgjør for avvist korn, er kritisk for de som rammes.
Mens Østlandsjordbruket ligger værskadd etter 2023sesongen, er det langt bedre andre steder. Vestlandet, Trøndelag og Helgeland har hatt en grei og flere steder god vekstsesong. I store deler av Finnmark og Troms har det imidlertid vært for tørt.
Mye værskadd korn
Rett før Samvirke gikk i trykken sendte Felleskjøpet ut en pressemelding der de beskrev kornsituasjonen på Østlandet som fortvilt og ba myndighetene umiddelbart veilede kommunene i hvordan ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt skal praktiseres. Bakgrunnen var at stadig mer korn som kom til mottakene var så værskadd at det hverken kunne brukes til mat eller fôr. Dette gjaldt særlig Romerike, Hadeland og Innlandet. Felleskjøpet etterlyste kapasitet og kompetanse ute i kommunene slik at bøndene kunne få nødvendig dokumentasjon i tråd med kravet i forskriften for tilskuddsordningen.
Midt i september hadde Felleskjøpet avvist ca. 30 lass som ikke ville få oppgjør, og rundt 700 lass hadde fått pristrekk for skade i vekstsesongen.
– Kvalitetsproblemene er i stor grad knyttet til 6radsbygg. 2radsbygg ser bedre ut. Vi strekker oss langt, men kan ikke ta inn korn som ikke kan brukes i produksjonen, sier forretningsområdesjef for korn, Kjetil Randem, i Felleskjøpet og understreker at alt korn blir bedømt av uavhengige laboratorier som ligger til grunn for avregningen. Det har ikke vært like store kvalitetsproblemer med havre.
FRA 700 TIL 300: Havren som Asbjørn Dahle i Gjerdrum høstet om kapp med værvarselet om mer regn kvelden 14. september, er typisk for mange åkere på Østlandet i år. – I fjor hadde jeg 700 kg på målet her, nå blir det kanskje 300 kg. 2023 blir et av de dårligste årene jeg har hatt, på linje med 2018, fortalte Dahle til Samvirke.Randem sier Felleskjøpet har erfart ulik praksis i hvordan landbruksmyndighetene lokalt har håndtert situasjonen, og tror det har vært savnet klarere signaler fra sentralt hold.
– Dette er en ekstraordinær situasjon og et omfang som knapt noen har vært med på. Vi erkjenner at dette er vanskelig for alle. Bonden har i utgangspunktet høsteplikt hvis varen ute på jordet har større verdi enn høstekostnaden, og det er selvsagt riktig. Men hvis det er stor sannsynlighet for at kornet ikke er salgbart og vil bli avist, har det ingen verdi, poengterer han.
Randem viser til at en del bønder også er usikre i forhold til korn de har lagt på lager. Han anbefaler å få analysert prøver av dette kornet.
Halvparten av fjoråret Midt i september hadde Felleskjøpet Agri mottatt under halvparten så mye korn som på samme tidspunkt i fjor, som var et svært godt kornår. I forhold til et normalår, antyder Randem at Felleskjøpet Agri burde fått inn rundt 200 000 tonn mer enn tilfellet var.
– På Østlandet er det utvilsomt lokale og regionale forskjeller. Generelt virker som om det siste som er sådd har klart seg best og at det spesielt på tørkesvak jord er mye dårlig kvalitet, sier Randem. Tidlig tørke og senere mye nedbør gjorde det først uaktuelt og deretter vanskelig å soppsprøyte. Dette har gitt mye soppangrep, spesielt i bygg.
På Østlandet er det lave hektolitervekter, særlig for havre, men også for bygg og hvete. Randem sier det har vært mye rått korn og mye grønt.
Godt kornår i Trøndelag – Vi forventer avlinger ti prosent over et gjennomsnittsår, og 20 prosent over fjoråret, som var et dårlig år Trøndelag, sier regionleder Torstein Jensen i Felleskjøpet. Han forteller at kvaliteten på fôrkornet er bra, men også i Trøndelag har det vært vanskelig med matkornkvalitet. Det dyrkes imidlertid beskjedne mengder matkorn i MidtNorge.
Da vel halvparten av kornet var kommet inn, lå gjennomsnittlig vannprosent på 18,7, som er en prosent lavere enn normalt i Trøndelag. Det har vært lite mykotoksiner.
Lite matkorn – krevende import Lav hektolitervekt er en av grunnene til at mye hvete er avregnet som fôrkorn.
– Matandelen er ca. 40 prosent, men vi forventer at den vil gå ytterligere ned. Det kan imidlertid ligge noe hvete på gårdsanlegg som det er håp om tilfredsstiller matkvalitet, så det er vanskelig å si hva vi ender på, sier Randem.
Det vil bli behov for mye import av mathvete, men innkjøpssjef Roar Bjørkli i Norgesmøllene sier situasjonen er krevende.
– Nabolandene våre sliter med de samme utfordringene som i Norge. Også her har det vært tørt og vått med avlingsvikt og svikt i kvalitet. Bønder på hele den nordlige halvkule er mer eller mindre rammet på samme måte. Men vi skal nok få tak i varer, selv om det vil ta lengre tid. Det skal bli mel i butikken og brød på bordet, sier han.
– Vi kompletterer det vi får inn av norsk mathvete med importerte kvaliteter slik
at vi får brukt opp det norske. I år må vi sikkert importere alle slags kvaliteter, men vi har ligget etter med prøver både på norsk og utenlandsk hvete. Normalt prøver vi å kjøpe korn så nært som mulig. Det er fornuftig både transport og miljømessig. Men i midten av september hadde vi ikke fått prøver av noe som helst fra Danmark og Sverige fordi de så langt ikke har hatt noe til salgs. De må ha mer tid på å sortere kvaliteter. Jeg har vært med på dette i 12 år, men aldri opplevd noe lignende, sier Bjørkli.
Krigen i Ukraina påvirker selvsagt situasjonen. Norgesmøllene kjøper ikke korn fra Russland og eksporten fra Ukraina er sterkt redusert fordi Russland ikke har gått med på å forlenge kornavtalen som ble meglet fram av Tyrkia og FN. Det sendes noe korn til Europa med tog og lektere, men i langt mindre mengder enn ved normal utskiping fra havnene i Svartehavet. Også NordAmerika har vært rammet av tørke og det er lite eksport fra Canada og USA.
Hveteprisen på Matifbørsen i Paris har ikke vært spesielt høy, men dette er ifølge Bjørkli en typisk «baguetthvete» med lavere proteininnhold enn det norske bakere ønsker.
– Premien for kvalitet er veldig høy. Det er et stort sprang fra 11,5 til 14 prosent protein. Tollregimet er slik at importert vare skal være tilnærmet lik prisen på norsk hvete. I midten av september var tollen 40 kroner pr. tonn, som innebærer at vi ikke er langt unna norsk hvetepris på importen. Mange møller i NordEuropa ser etter det samme, og når volumet er lavt gir det høyere priser, sier Bjørkli.
Kontrasten fra fjoråret er stor. Da var det 80 prosent norskandel i matmelet.
– Bøndene gjør en kjempejobb, det har de også gjort i år. Derfor er det så fortvilende at andre forhold bestemmer sluttresultatet, sier Bjørkli.
Grovfôrsituasjonen
– Inntrykket er at Telemark, Vestlandet og Trøndelag er normalt bra og Helgeland er bra, mens det er mer utfordringer i Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark, sier Rune Lostuen. Han er produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet og har fulgt spent med på grovfôrsituasjonen.
Lengst nord ble det tørt, men mye regn på våren skapte også problemer. På myrjorda i Lofoten og Vesterålen slet de med å få ut gjødsla og som førte til dårlig førsteslått.
– Så er det sentrale Østlandet. Her førte tørken til at stort sett alle fikk redusert førsteslått. Da regnet kom, ble det rimelig greit for dem som fikk tatt andreslåtten i slutten av juli. Disse fikk også veldig god gjenvekst til tredjeslåtten. Men der de ikke kom ut på og andreslåtten ble stående, ble det store problemer på grunn av mye regn. I tillegg har de som ble rammet av flommen fått ødelagt både første og andreslåtten, sier Lostuen. Mange mistet eller fikk ødelagt rundballer og mye gras ble ødelagt når flomvannet førte med seg slam. I Gudbrandsdalen har all nedbøren gjort det farlig å høste på bratte jorder og det har vært vanskelig å komme ut på myrjorda. Håpet var at mange ville klare å høste under finværet i begynnelsen av september. I Østerdalen ser det generelt bedre ut.
Dårlig fôr – gjør tiltak! – Det er foreløpig tatt lite prøver, men kvaliteten på grovfôret på Østlandet er nok varierende. Det blir viktig å ta analyser, og det vil bli nødvendig å beregne høyere kraftfôrmengder der en har under normalt med grovfôr, sier Lostuen, som kan fortelle at det i starten på september var få husdyrbønder som hadde begynt å gjøre tiltak.
– Det var i ferd med å løsne litt. Flere som har tatt i bruk årets fôr som ble høstet seint på grunn av tørken, har nok
sett at melkeytelsen faller og begynt å legge om fôringa. Felleskjøpet har flere spesialtyper av kraftfôr tilgjengelig, og det kan være gunstig å komme raskt i gang med å bruke dem.
– Vi har løsninger for å hjelpe kundene, men vi er avhengig av at de selv tar ansvar og er i modus for å sette i verk tiltak. Det har vært mange nedturer denne sesongen, men det er viktig å gjøre grep raskt for å få så gode resultater som mulig kommende sesong, oppfordrer Lostuen, og legger til at Felleskjøpet er godt forberedt.
– Vi har sikret oss råvarer, har produksjonskapasitet og har folk som kan bistå.
Mer råvareimport
– Jeg er bekymret for lite korn, lite stivelse i kornet og at stivelsen har lavt falltall, sier markedsansvarlig for kraftfôr i Felleskjøpet, Geir Langseth.
– Vi må virkelig gå i tenkeboksen for hvordan vi skal få til god pelletskvalitet. Vi kan supplere med protein, fett og annet, men vi skal også bruke opp det norske kornet, og det skal vi klare, sier Langseth.
Den dårlige kornhøsten på Østlandet vil føre til større behov for import av råvarer. Vekstsesonger som den vi har hatt i år slår
fort beina unna målsettingen om å styrke selvforsyningsgraden.
– Vi tror ikke det vil by på problemer å få tak i råvarer, men det er alltid et prisspørsmål. En fortsatt svak krone, der noen mener vi kanskje må belage oss på en eurokurs på 12 kroner, vil påvirke prisene. Det positive er at vi har overlagret 60 00070 000 tonn norsk korn fra den gode fjorårssesongen, sier Lostuen.
Ugrasår Mange steder på Østlandet har ugraset fått godt spillerom i sent spirte og tynne åkre. I Trøndelag er det forholdsvis mye kveke. Årsaken i Trøndelag kan skyldes det dårlige fjoråret. Etter år med ugunstige vekstforhold for kornet, er det ikke uvanlig med oppblomstring av kveke og annet ugras året etter.
– Nå kan vi risikerer en tilsvarende situasjon på Østlandet neste år. Det er en god del grønt i stubben, og der bør man sterkt vurdere å sprøyte hvis det blir forhold til det. Det nye RMPregelverket med krav om mer arealer i stubb eller bare høstharving, gjør sprøyting enda mer aktuelt. Det er en fordel å få sanert mest mulig av ugraset for å unngå problemer til våren, sier produktsjef for plantevern i Felleskjøpet, Trond Anstensrud.
– Vi har merket et visst påtrykk fra kundene. Men vi er mest engstelige for dem som ikke tar kontakt og murer seg inne alene med sine utfordringer når vi bør stå sammen. Vi oppfordrer derfor alle som trenger det å ta kontakt med oss, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Fure sier han personlig føler på et ansvar overfor medlemmer, kunder og landbruket i en sesong der mange bønder er rammet av været. Han understreker at Felleskjøpets oppgave nå er å tilpasse drifta og tilby produkter og tjenester som kan avhjelpe situasjonen, og forsikrer at hele organisasjonen er rettet mot dette. Samtidig peker han på at Felleskjøpet også har en viktig omsorgsfunksjon å ivareta.
– Våre salgs og fagkonsulenter, butikkansatte, verkstedarbeidere og andre i førstelinja møter daglig bønder
som er under sterkt press, og vi hører om sterke historier. Mange lærte mye av tørkesommeren 2018 og oppsøker Felleskjøpet og andre partnere for å finne løsninger. Andre har vanskeligere for å søke hjelp. I Felleskjøpet ønsker vi å komme i kontakt med alle og bistå der vi kan, sier Fure.
Felleskjøpet arena Felleskjøpet vil i samarbeid med Bondelaget, de andre samvirkeorganisasjonene og NLR invitere til samlinger i høst, der bønder kan komme sammen for å dele sine bekymringer og drøfte tiltak og få gode råd for å håndtere situasjonen.
– Felleskjøpet stiller våre avdelinger i de aktuelle områdene til disposisjon som møteplasser. Jeg vil understreke at vi ikke gjør dette ut fra kommersielle hensikter. Det er riktigere å kalle det et psykososialt tiltak, en «ta vare på hverandre»kampanje, sier Fure.
Helt konkret ber Fure kunder som opplever likviditetsproblemer ta kontakt med både banken og Felleskjøpet i stedet for å la problemene tårne seg opp.
Et merkelig år
Fure sier det har vært et merkelig år, også for Felleskjøpet.
– Da tørken sto på for fullt, var det stor bekymring for grovfôravlingene og vi forberedte for økt produksjon av fiberrikt kraftfôr. Da tørken ble avløst av regn, ble vi mer optimistiske, selv om det fortsatt var tørt i store områder i Troms og Finnmark. På Østlandet tegnet det til å kunne bli en brukbar andreslått og kanskje en god tredjeslått. Men så satte det inn med regn, og deretter kom «Hans» og ytterligere styrtregn og skyllet vekk avlingene for mange. Det kunne ingen forutse, sier han.
Fure viser til at Felleskjøpets salgs og fagkonsulenter er ute og gir råd om hvordan man kan bruke grovfôret på best mulig måte.
Tørken har gått hardt ut over kornhøsten på Østlandet, som står for over 80 prosent av den norske avlinga.
– Da tørken sto på trodde vi det ville bli en rekordtidlig og minimal kornhøst. Med regnet ble avlingspotensialet større, men da det ikke stoppet opp og til slutt flommen kom, ble det fornyede håpet til ny fortvilelse. I begynnelsen av september hadde vi fått inn bare en femtedel av det av volumet som vi hadde mottatt på samme tid i fjor. Vi er bekymret for både avling og kvalitet.
Det første som kom inn holdt overraskende god kvalitet, men det endret seg dramatisk når de store mengdene kom inn i september. Matkornandelen vil være lavere enn både i fjor og i et gjennomsnittsår, og selv som bruk i kraftfôr vil kvaliteten på kornet bli en utfordring å håndtere for bransjen. Vi har dessuten jobbet hardt for å skaffe nok norsk kvalitetshavre til havregryn og våre andre havreprodukter, sier Fure, og legger til at man har vært skjerpet på nedtørking og lagring.
Bra i Vest og Midt
Alt er imidlertid ikke svart. Det er store variasjoner og mange områder har sågar hatt gode forhold.
– Mange av områdene som var hardest rammet i fjor, har hatt en mye bedre sesong i år. I Trøndelag er det et godt år og jeg blir ikke forundret om kornavlinga ender langt over et gjennomsnittsår. Grovfôravlingene ser gode ut i de områdene som slet i fjor, i Trøndelag, på Vestlandet, i Møre og Romsdal og Nordland. Her ser det ut til at de fleste har klart å utnytte værvinduene og mange har god både første og andreslått, påpeker han.
SØK HJELP: – Ikke sitt alene med problemene, men kontakt Felleskjøpet eller andre partnere som kan hjelpe med å finne løsninger, oppfordrer konsernsjef Svenn Ivar Fure.«Alt er imidlertid ikke svart. Det er store variasjoner og mange områder har sågar hatt gode forhold.
Mange av områdene som var hardest rammet i fjor, har hatt en mye bedre sesong i år.»
Svenn Ivar Fure Konsernsjef
Jorde og kollegene i Herad Samdrift, som ble rammet av flommen etter uværet «Hans», har fått tilgang på 300 halmballer fra kornbonde Tormod Sandaker i Rygge i Østfold. Da Sandaker så flommens herjinger i Hallingdalen ringte han sin gode bekjente Arne Garnås nord for Nesbyen og lurte om det var behov for halm. Så begynte ballene å rulle, bokstavelig talt.
Fikk låne presse av Felleskjøpet – Jeg heiv meg rundt og ringte maskinselger Johannes Bye hos Felleskjøpet på Mysen, og spurte rett ut: «Jeg har lyst til å hjelpe bøndene i Hallingdalen og gir bort halmen min. Har du ei presse å låne meg?», forteller Sandaker til Samvirke.
Bye svingte seg rundt og fant raskt fram til ei John Deere kombipresse av årets modell hos Felleskjøpet på Kløfta. Sandaker var like snar og hentet selv pressa med traktor, tre og en halv times kjøring hver vei. Han hadde rundt 2000 mål med bygg og hvete som var aktuelle for halmpressing.
– Da jeg så «Hans» sin herjinger tenkte jeg på dem i Hallingdal med en gang. Jeg kjenner noen folk der og så hvor ille det ble. Jeg kontaktet landbrukskontoret og fikk tilbakemelding om at det bare var å presse all halmen jeg kunne. Jeg har kommet til at penger ikke er alt her i verden. Jeg synes det er personbanken som gjelder. Vi er jo arbeidskolleger og må hjelpe hverandre, sier Sandaker.
Mindre førsteslått
Bøndene i Herad Samdrift fikk mindre førsteslått på grunn av tørken. Det var bra med gras i fjellet, men innhøstinga ble vanskelig på grunn av regn.
– Så fikk vi den store flommen. Vi mistet rundt 40 rundballer og fikk 150 mål under vann. Om lag 100 mål av dette kunne vi ikke høste fordi det kom kloakkslam inn over området. Her må vi bare sprøyte, pløye og så på nytt til våren. Det var ikke krise, men vi kom
ca. 300 grasballer i minus, sier Jorde, som er kjempeglad for å ha fått tak i halmen fra Sandaker.
– Vi kommer til å blande halmen med graset i fullfôrblander og kombinere med Felleskjøpets Formel Fiber Grovfôrmangel, i hvert fall ei stund. Jeg mener vi kommer rimelig ut av dette, sier Jorde. Samdrifta har betalt for diesel, nett, plast og transport, mens Sandaker har gitt bort halmen og gjort arbeidet gratis.
– Vi er veldig heldig som kom over denne muligheten. Det er bra vi bønder kan hjelpe hverandre, sier en takknemlig OleTekst og foto: Håvard Simonsen PRESSE FRA FK: Kristian Sandaker (22) sto for det meste av pressinga av halmen med lånt presse fra Felleskjøpet. (Foto Erlend Moberget)
GIVENDE OG LØNNSOMT: – Det har vært et givende møte, som har gitt meg mye bedre oversikt og en bra plan, slik at jeg kan opprettholde både avdrått, fett og protein, sier Kim Esten Estenstad. – Det er lurt å prioritere melkeytelsen, for det er det som lønner seg, når du har kvote å gå på. Så kan vi justere fôringa når vi har fått analysert fôret, sier Gullik Riste.
GOL: En rundball hos Kim Estenstad rekker i år bare til to stell. I fjor rakk de til tre. Er det da nok med 200 rundballer?
Det rimer på frontruta hos kowboy1 på tiktok 13. september, og kyrne går nå ute annenhver dag. Sommeren har vært forferdelig. Førsteslåtten tørka nesten bort. Mesteparten av jorda ligger i solhellinga over Gol sentrum. Et jorde han snudde i vår ble så svidd at kyrne ikke ville ha noe av det vesle som vokste der. Det var bare å kjøre over med beitepusseren og satse på neste slått. Så kom regnet.
En rådgiver besøker gårdsbestyreren Agronom, lastebilsjåfør, trepleier og vaktmester Kim Esten Estenstad
fra Hølonda i SørTrøndelag overtok jobben som bestyrer på Nibstad gård hos Knut Brusletto for tre år siden. Et halvt år senere ble han sammen med den nye dyrlegen. Drifta med melkekyr og plantedyrking har han alene, mens Knut og hans samboer Lise Engebretsen har halvparten av oppsynet med ammekubesetningen på 65 skotske høylandsfe som går rundt hyttefeltene på Storefjellstølen, der entreprenøren og eiendomsutvikleren har bygget en fjellandsby designet av Snøhetta og Vårdal Arkitekter.
Gullik Riste er salgskonsulent landbruk hos Felleskjøpet Agri. Den tidligere melkeprodusenten har avslutta husdyrholdet og planlegger å selge gården i Vestre Slidre. Som rådgiver har han blitt flinkere til å regne på lønnsomheten i drifta enn da han selv var bonde, sier Gullik, som nettopp har vært på Kraftfôrmøtet i Trondheim sammen med blant annet 25 FKrådgivere på drøv. Alle disse bruker Felleskjøpets Formel Fôrplan og økonomimodul for å beregne rasjoner og fôrplaner.
Fra synsing til sikrere tall Kim er stolt over å ha løfta avdråtten til 8 500 liter i snitt på de 15 kyrne i løsdriftsfjøset uten roboter med innkryssa melkeraser, hyppig fôring og godt stell. Gullik får detaljer om
kalvinger, livdyroppdrett og oppfôring etter Angusavtalen med Nortura, og regner ut at Kim trenger 54 000 fôrenheter med grovfôr fram til 1. juni. De to går gjennom antall rundballer fra slåttene, totalt 200, tørrstoffinnholdet, som er nede i 28% når det tyter vann ut av pressa, fôrenhetskonsentrasjoner fra 0,75 til 0,90 og vekter fra 750 til 900 kg pr. ball. Det mangler 10 000 fôrenheter, men Kim har bestilt 40 rundballer med fortørka fôr til 850, kr stykket pluss frakt fra Flå. Da er han nesten i balanse. Anslått 4 kr/FEm uten grovfôrprøve er så vidt rimeligere enn kraftfôr, men da er ikke ekstra kostnader med TKSriveren og oppstart av traktorer medregna.
– Det er mye synsing i dette regnestykket, sier Gullik. De to blir enige om å regne på nytt når Gullik kan analysere fôret til Kim med NIRapparatet i begynnelsen av oktober. Om nødvendig kan Formel Elite Fiber eller Formel Grovfôrmangel erstatte inntil halvparten av grovfôret. Planen nå er å bruke opp det bløteste fôret før frosten, bruke tørrere fôr når det blir kaldt, og skifte til Formel Premium 90 Normal med ny fôrplan fra Gullik fra neste lass. På Storefjellstølen satser Kim på å fôre kalvene med Formel Biff 6+ etter appetitt i egne kalvegjømmer, der kyrne ikke kommer til, for å spare grovfôr og sikre god tilvekst.
KJØPE KRAFTFÔR ELLER GROVFÔR? Kim Esten Estenstad har fått hjelp av Gullik Riste til å regne gjennom vinterens fôrforsyning.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
ÅSGÅRDSTRAND:
- Vi vurderer kalkunene hver dag og justerer innblandingen av sluttfôr gjennom hele innsettet for å holde strøet tørt og fint. Sammen med god ventilasjon og berikelse av miljøet holder det dyra friske og aktive, sier Dagfin Bonde Henriksen.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Over 30 års erfaring med kalkun er samlet på Stang Gård i Åsgårdstrand i Vestfold som Andreas Veiga Henriksen (32) driver sammen med faren Dagfin Bonde Henriksen (67). I fjor leverte de 37 000 kalkuner til Nortura. En ammekubesetning med 50 Charolaiskyr er under avvikling for å gi mer tid til kalkunene, mens korn og leiekjøring gjennom selskapet Stang Maskin as er andre inntektskilder på bruket.
Tråputene er en viktig indikator Kalkun vokser fra ca. 60 gram til ca. 20 kilo i opptil 20 uker i det samme miljøet. Det krever god oppfølging. For å sikre god dyrevelferd har en samlet bransje blitt enig om en obligatorisk vurdering av tråputene, den putelignende huden under hver tå, gjennom Dyrevelferdsprogrammet for kalkun fra 2017, med endringer i 2019 og 2021. For
hvert innsett som slaktes blir 100 føtter vurdert og gitt karakter fra 1 til 3 for begynnende, grove og omfattende sår og skader, som kan oppstå i ugunstig miljø. Produsenter med over 120 tråputepoeng må søke råd hos veterinær, ventilasjonsspesialist eller annen rådgiver med relevant kompetanse, mens produsenter med over 150 poeng må redusere neste innsett etter spesielle regler. Det har aldri vært aktuelt på Stang Gård.
– Vi var en gang oppe i 46 poeng etter å ha fôra et innsett litt hardere på grunn av tidligere slaktedato for ferieavvikling på slakteriet. Ellers ligger vi vanligvis rundt 28 poeng, sier Dagfin.
Fôringa er nøkkelen – Jeg sa det på et kalkunmøte; Fôringa er nøkkelen for å holde strøet tørt og fint! Da fikk jeg høre at «Da ville alle ha gjort det, om det var så enkelt», sier Dagfin. Han vurderer fersk avføring i strøet, og
SPREK OG SPRETTEN: 8 uker gammel kalkun setter pris på baller med lucernehøy, konstaterer kalkunprodusentene Dagfin og Andreas Henriksen, fagsjef Line Sørensen og salgskonsulent Jon Neerland i Felleskjøpet Agri.Andreas Veiga Henriksen
ser at den er fast og fin. Dersom vannopptaket blir høyt og avføringen løs, øker han andelen sluttfôr, som inneholder mer energi og mindre protein.
– Kalkunene reagerer på endringer, så jeg justerer fôr og andre ting som vannskåler gradvis, sier Dagfin.
Fokus på godt strø
– Vi følger spesielt med på strøet under vann og fôrrekkene, og vi strør ofte for å unngå at strøet blir for bløtt, sier Andreas. De bruker ventilert strø, der finstoffet er fjernet, for å gi bedre miljø både for folk og dyr. Finstoff i strøet kan ellers bidra til luftsekkbetennelse hos kalkunen. Dagfin og Andreas bruker godt med strø og holder det på rundt 7 cm gjennom innsettet. Kalkunene liker å grave seg ned i strøet, spesielt hønene.
Ventilasjon er viktig
– I tillegg til fôringa er ventilasjon
FRISKE BEIN: Andreas Henriksen ser at kalkunen på 8 uker har friske og fine tråputer, som er den putelignende huden under hver tå.
TRÅPUTENE BLIR BEDRE: 100 kalkunføtter fra hvert innsett får fra null til tre poeng for sår på tråputene. Grafen kan tolkes slik at litt under halvparten av kalkunene som ble slakta i 2022 hadde mindre sår på tråputene, og at Dyrevelferdsprogram for kalkun, som ble iverksatt for alle med mer enn 200 kalkuner 1. januar 2017 og utvidet i 2021 har virket. Statistikken omfatter 40 – 60 innsett i halvåret. Kilde: Hilde Bryhn, Nortura.
«– Vi følger spesielt med på strøet under vann- og fôrrekkene, og vi strør ofte for å unngå at strøet blir for bløtt»
viktig, sier Dagfin. Skovskjermen viser at CO2innholdet i lufta er godt under 1000 ppm. Folkehelsa anbefaler maks 1000 ppm CO2 i skoler og barnehager, mens maks grense i fjørfehus er 3000 ppm. En servicemann fra firmaet som leverte anlegget røykkjører anlegget en gang i året for å avdekke eventuelle funksjonsfeil. Testen gjøres mens hanene fortsatt er i anlegget, for de bryr seg ikke om røyken. Kalkunene er generelt mer nysgjerrige enn redde. Det fikk en fotograf i Felleskjøpet erfare da han, litt for konsentrert om sitt fotooppdrag, fikk et hakk i leppa av en ivrig kalkun. Andreas forteller om innkjøring av flis med hjullaster i kalkunhuset hvor han må flytte dyra unna for hånd.
Flere miljøtiltak
Det er viktig at kalkunene har flere former for sysselsetting under innsettet for å sikre god dyrevelferd og for å unngå negativ aktivitet, som for eksempel hakking. I et forsøk i 2020 var en vaskekost og produsenten den mest interessante miljøberikelsen etter akebrett, eggebrett,
trekubber og kjettinger. Familien Henriksen har utplassert mange skåler med kråsstein/glimmergneis, som også er godt for fordøyelsen, hard Peckstone, en mineralstein som bidrar til å tilfredsstille hakke og søkeatferden og også gir en naturlig nebbsliping, samt baller med varmebehandlet lucernehøy. De åtte uker gamle hanene flakser seg opp på lucerneballene, og Andreas har også begynt å bruke høynett for å henge opp høyballene i hodehøyde for kalkunene for å unngå avføring på høyet.
Mye arbeid i starten
De daggamle kyllingene fra Baastad Kalkun kommer til tørre, nyvaskede og desinfiserte hus med 36 grader i lufta og vannbåren varme i gulvene. De som på bildene er 8 uker, veide 58 gram i snitt ved ankomst. Høne og hanekyllinger fôres opp hver for seg. Hønene har mindre vekstpotensiale og slaktes etter 1213 uker, mens hanene, som i starten får 60 prosent av huset, fôres til de er 19 uker, og så overtar de resten av huset når hønene er slakta. De første dagene
FÔRINGA ER NØKKELEN: Andreas og Dagfin Henriksen blander inn sluttfôr for å sikre fast avføring i tillegg til at de strør ekstra under fôr- og vannskåler for å unngå bløtt strø.
Det er viktig at kalkunene har flere former for sysselsetting under innsettet for å sikre god dyrevelferd og for å unngå negativ aktivitet
får kyllingene fôr på papir og i skåler for å stimulere dem til å begynne å spise, og de må se vann i vannskålene for å finne ut at de skal drikke. Det lærer de ellers av voksen fugl ute i naturen, så Andreas lurer med et smil om de kanskje skulle hatt en kalkundrakt i hvert hus for å lære kalkunkyllingene riktig adferd.
Godt samarbeid med Felleskjøpet – Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet med Felleskjøpet, hvor vi får tett oppfølging og rask respons om det skulle være noe. Og så må vi nevne Felleskjøpet Fôrutvikling, som sammen med Felleskjøpet Agri har utviklet veldig bra fôr i forbindelse med utfasingen av monensin, sier Andreas. Han og Dagfin diskuterer solsikke, mais og andre fôrråvarer med Line Mari Hasselberg Sørensen, som er fagsjef på fjørfe og tidligere fôrutvikler i Felleskjøpet Fôrutvikling og Jon Neerland, som er deres faste salgs og fagrådgiver.
– Vi er avhengige av raske tilbakemeldinger fra flinke produsenter for å gjøre jobben, kvitterer Line.
ERFARNE PRODUSENTER: Dagfin og Andreas Henriksen i Åsgårdstrand har to kalkunhus med flisfyring og vannbåren varme som i fjor leverte 37 000 kalkuner til Nortura.
«Og så må vi nevne Felleskjøpet
Fôrutvikling, som sammen med Felleskjøpet Agri har utviklet veldig bra fôr i forbindelse med utfasingen av monensin»
Andreas Veiga Henriksen
Nesten hver kveld på sommerstid drar sauebonden
Jørgen Heen Brovold og kjæresten Sofie Skodjevåg
Magnussen opp på fjellet i vakre Vengedalen for å se etter dyra. Han slipper sauene ut når fjellet er beiteklart og vil ha dem der lengst mulig.
– Jeg følger fjellet heller enn prisløypa, sier han.
Tekst og foto: Eva OlssønJørgen og familien slipper sauene ut i fjellet noen dager etter siste lamming og henter de ned så sent som mulig. Ofte i midten av september når slakteprisen er på bunn.
Vi vil ha dyra lengst mulig i fjellet. Selv om det ofte er dårlig timet til prisløypa, er det likevel gunstig for oss. Det blir lavere kraftfôrkostnader, mindre jobb og vi har plass til flere dyr. Og ikke minst får vi et svært rent produkt, sier Jørgen.
Han vokste opp i Isfjorden på gården med foreldrene Heidi Heen og John Arne Brovold, og tre brødre. I 2020 tok han over. Da Jørgens foreldre overtok drifta på hjemgården, kjøpte de nabogården og slo gårdene sammen. Jørgen bor i huset ved siden av foreldrene. De har rundt 250 vinterfôra sauer, inkludert værer. 70 av dyra bor fast på den historiske øya Veøya i Romsdalsfjorden.
Opptatt av avl
På gården har Jørgen Gammalnorsk spælsau, Norsk hvit sau, Blæsetsau og på øya går Villsauene på helårsbeite. De får hyppige tilsyn gjennom vinteren og litt tilleggsfôring med tørt høy og kraftfôr på våren.
Blæsetsauen er en av de norske rasene som er på rød liste. Og Jørgen får litt ekstra tilskudd for å være med å bevare den.
– Den Gammelnorske spælsauen var også på rød liste, men «Landslaget for Gammelnorsk Spælsau» gjorde en formidabel jobb for å få opp interessen for rasen. De arrangerte rasegodkjenninger og reiste rundt i Norge for å godkjenne besetninger. I dag er den ikke lengre rødlistet. Jeg er generelt veldig opptatt av avl og for å bevare de rene rasene har jeg fått hvert eneste dyr rasegodkjent, forteller Jørgen.
Jørgen har flere værer per rase for å sikre god genspredning i besetningen. Per nå skjer all avl med dem, men han planlegger inseminasjon på sikt for å sikre en enda større gensprednning av landets beste værer.
Blant det reneste kjøttet – Det er underkommunisert hvor rent sauekjøtt er, understreker John Arne. Siden lamma går på fjellbeite fra de er noen dager gamle, er konvensjonell sauedrift tilnærmet lik økologisk. Dette bør vi få fram bedre, synes han.
«Jeg får litt ekstra tilskudd for å være med å bevare rasen, og jeg er veldig opptatt av avl»
Jørgen Heen BrovoldRENT KJØTT: John Arne Brovold påpeker at konvensjonell sauedrift gir et svært rent resultat.
Kvaliteten på kjøttet kommer fra ferskt gras i norske fjell hvor lamma går med moren sin. Resultatet blir rent og naturlig.
Lite lønnsomt med kopplam
Kopplammene blir tatt vare på av en nabo som fôrer de opp for kosens skyld, og gir de tilbake etter sommeren. Spesielt gir «Norsk hvit sau» store kull og søya blir stort sett kun sluppet med to lam på fjellet. Lammene blir tatt fra mor etter noen dager og får melkeerstatning fra Felleskjøpet.
– Det er for lite økonomi i å drive med kopplam. Det er rett og slett veldig mye jobb og lite inntjening, sier Jørgen.
Fjellet bestemmer
Mye snø i området gjør fjellene i Romsdalen sent beiteklare. De følger med på yr og fjellet, og med en gang nok snø har smeltet sender vi dem opp. Da beiter dyra seg oppover fjellsidene og finner hele tiden det ferskeste og mest proteinrike graset.
Å få lamma ut på grønt er dynamitt. Vi kan nesten se dem vokse, forteller Jørgen.
Moren, Heidi, forteller at Jørgen har en helt spesiell egenskap.
– Det er viktig at søya får med seg riktig lam på beite, men det er ikke lett å se forskjell på dem. Det gjør Jørgen! Ett år hvor vi slapp 700 sto han og pekte ut hvem som hørte til hvem kun ut ifra fargen i ulla. Det er det ingen andre som kan se og det er ikke rart at det var akkurat han som tok over drifta, understreker hun.
Egenskapen kommer godt med når de sender hundrevis av dyr ut på forsommeren.
Sen sanking
Ulempen med å la sauen være ute lenge er at det beste fôret da er høyest på fjellet. På slutten av sesongen er graset gammelt nederst i lia, men det er grønt, fint og ferskt på toppen hvor snøen har ligget lenge.
Dyra er på toppene av fjellet og familien må hente sau på opptil 1000 høydemeter. – Sauen vet hvor graset er best og går dit, forteller Heidi.
De første dyra er lett å finne og hentes i store flokker. De siste dyra tar lengre tid og sauebøndene må ofte gå i timevis og lete etter nåla i høystakken.
Sauesankinga har blitt en happening for familien. Brødrene kommer fra byen og vi går manngard gjennom lia. Det ender med en heidundrandes fest når alle dyra er nede, forteller far med et smil.
Kjøper alt fra Felleskjøpet I vintersesongen fôrer Jørgen med Formel Sau og den siste tida før lamming går de over til Formel Sau Ekstra. Dyra får også tilskuddsfôr som gis på appetitt. Han gir Pluss sau mineral og vitamintilskudd og Evitamin med biotin og selen, for mer livskraftige lam og bedre klauhelse.
Fôr, mineralstein, gjødsel og redskap. Vi kjøper alt hos Felleskjøpet, sier Jørgen.
Møtte hverandre på Jakten på kjærligheten Nesten hver kveld kjører Jørgen og Sofie opp til Vengedalen.
Vi sitter ved Vengedalsvatnet, følger med på sauene, hører på bjelleklangen og koser oss, sier Sofie.
Jørgen var en av bøndene under fjorårets sesong av Jakten på kjærligheten og det var der paret møttes.
– Det var utrolig moro og jeg er veldig glad jeg var med. Særlig fordi jeg møtte Sofie, sier Jørgen og legger til at han hadde et godt øye til henne fra han leste det første brevet og når han møtte henne var han helt sikker.
Jeg hadde ikke tenkt å være med på noe slikt, men jeg så videoen av Jørgen og sendte spontant inn et brev, sier Sofie som måtte gå ut av komfortsonen for å være med. Det var full klaff mellom oss.
To uker etter innspillingen ble de sammen og Sofie er en aktiv del av gården allerede og har flyttet inn på gården.
Både Jørgen og Sofie har full jobb ved siden av gårdsdrifta.
Det er vanskelig å leve av bare gårdsdrifta i dag. Vi bønder er nødt til å ha jobber ved siden av og sørge for å ha flere inntektskilder. Jeg har full jobb og vi driver i tillegg med mye utleie og turisme. Vi selger også skinn av Villsau og Spælsau som er så fine at de går som varme hvetebrød, sier Jørgen fornøyd.
Jeg har vokst opp på gården og jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet selv om det er jobb døgnet rundt. Det er en livsstil å drive med sauedrift og hele storfamilien er med. Det blir det et godt samhold av, sier sauebonden til slutt.
GRØNT OG GULT: Jørgen handler alt han trenger til gårdsdrifta fra Felleskjøpet.
«Jeg hadde ikke tenkt å være med på noe slikt, men jeg så videoen av Jørgen og sendte spontant inn et brev»
Sofie Skodjevåg Magnussen
Paringssesongen,
Vi anbefaler å dele flokken inn i grupper med dyr som har tilnærmet samme næringsbehov:
• Påsettlamma eller åringen er ikke fullt utviklet, og har dermed fortsatt et behov for energi og protein til egen vekst.
• Toåringene som har lagt bak seg en tøff diesesong kan ha tatt mye av holdet noe som gjør at de også trenger litt ekstra konsentrert fôr for å bygge opp holdet.
• Eldre søyer har ulikt behov.
Det er viktig å sjekke holdet ved innsett og plassere dyra i gruppe etter det. For rett fôring gjennom hele vinteren bør dyra følges opp med holdvurdering jevnlig og påse at de er i rett gruppe.
Energibehovet til dyr av en tung rase er omtrent en fôrenhet uavhengig av alder. Energibehovet til ei tynn voksen søye er litt større. Det som vil variere er grovfôropptaket. Fôropptaket øker med alder og vekt. Til søyer av lette raser vil energibehovet være noe lavere, men forholdet mellom dyregrupper er likt. Bruk tabell 1 som en veileder.
VINTERFÔRING: Kjennskap til grovfôrets innhold, sammen med jevnlig holdvurdering gir et godt grunnlag for å lykkes i sauefjøset.og dermed grunnlaget for nytt liv, nærmer seg og det er viktig at den drektige søya får tilstrekkelig næring gjennom vinteren. Særlig de med mange foster.
Velg rett kraftfôr
Energiinnholdet i grovfôret varierer mye. Tidlig og middels høstet surfôr vil ofte gi tilstrekkelig energidekning om opptaket er godt. Men dersom fôret er høstet seinere, og har lavere energiinnhold må det gis tilskudd av kraftfôr også til de voksne søyene. Påsettlam og toåringer kan med fordel få litt kraftfôr gjennom hele vinteren. Vi anbefaler da Formel Sau. Om du ønsker et soya og palmefritt kraftfôr er valget Formel Linnea Sau. Noen ganger er det behov for mer fiber i kraftfôret. Enten fordi det er lite grovfôr eller fordi grovfôret har lite struktur, da anbefaler vi Formel Sau Intensiv. Til økologisk produksjon benyttes Natura Sau
Grovfôranalyse gir et godt grunnlag for en riktig fôrplan Det er vanskelig å anslå næringsinnholdet i grovfôret uten en analyse. En enkel NIRanalyse gir tilstrekkelig informasjon om energi og proteininnhold. Dersom fôret har vært høstet under vanskelige forhold kan en hygienisk analyse også være nødvendig.
Når du har kontroll over innholdet og mengden på grovfôrlageret ditt så er vårt råd å benytte det mest energi og proteinrike fôret i høgdrektighetsperioden. I lavdrektighetsperioden kan det svakeste grovfôret, også halm, benyttes. Det er også den perioden det er mulig å spare noe grovfôr og erstatte dette med Formel Sau Intensiv. Ta kontakt med din salgskonsulent for mer hjelp.
Vitaminer og mineraler for god dyrevelferd
Et viktig element i fôringen gjennom vinteren er sikring av vitaminer og mineraler. Grovfôret har ikke tilstrekkelig innhold for å gi dekning, og kraftfôrnivået er ofte lavt i lavdrektighetsperioden. Pluss Sau har «Total» stempel: De produktene som har dette stempelet inneholder alle de viktige vitaminer og mineraler som søya trenger og innholdet er tilpasset norsk grovfôr. Om du har hatt utfordringer med melkefeber tidligere år, kan det være et godt råd å bruke Pluss Sau Magnesiumrik
Disse produktene har nå organisk selen som er viktig for dyrehelsa. Til økologisk produksjon anbefaler vi Natura Minovit Sau. Vi har også flere fullmineraliserte produkter i stein eller bøtte. Får søya over 0,5 kg kraftfôr gir dette dekning med vitaminer og mineraler.
i
FIGUR 1: Oversikt som viser et ca. grovfôropptak og energibehovet til ei søye av tung rase. Dette viser perioden etter innsett og frem til høgdrektighetsperioden. Tabellen er veiledende og beregnet på appetittfôring av grovfôr. Det er mange faktorer som påvirker grovfôropptak så sjekk
eget fjøs. For å sikre dyras energidekning bør det suppleres med Formel Sau eller tilsvarende kraftfôrprodukt.
EIDSBERG: - Bedre beslutninger gir større overskudd, sier databonden Øystein Mysen, som bruker flere verktøy innen presisjonsjordbruket for å gjøre valgene tryggere.
evn og fin åker uten legde er det vi vil ha, for det gir mest overskudd, sier Øystein Mysen, når han står på låvebrua og ser utover ganske så fine åkre med havre, hvete og åkerbønner. Havrerislene nærmest låven har stort tverrsnitt, og åkeren står godt, selv om den er full av vann fra uværet «Hans», som var på vei forbi, da Samvirke var på besøk. Stråforkortinga, som for et par uker siden virka helt bortkasta, var ikke så dum likevel. Øystein forventa minst 700 kg/daa med Ridabu havre på Fjøsjordet, mens fasiten ble 560 kg på grunn av tørken i juni. På Fjøsjordet skulle det egentlig etter planen ha vært åkerbønner, men den bestilte sorten hadde ikke kommet da åkeren var klar for såing. Å være bonde og bedriftsleder er å gjøre tusen valg med den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig. Derfor er Øystein stadig på jakt etter mer informasjon.
– Problemet er at det er store variasjoner i og mellom skifter. De er ikke så lette å få øye på, og vi må finne variasjonene før vi kan gjøre noe med dem. Derfor trenger vi gode verktøy, og vi må bruke så mange verktøy som mulig for å kvalitetssikre beslutningene, sier
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
DRONEBILDER: En krasja drone ligger på pulten til Øystein Mysen, bildene granskes på PCen og en ny drone er på vei i posten.
KIRKEJORDET: Øystein Mysen dyrker Ridabu havre på Fjøsjordet nærmest og Kirkejordet mot Eidsberg kirke.
VÅT HAVRE: Rislene er store og våte, men åkeren sto godt etter regnet fra uværet Hans.
Øystein og siterer Knud Nissen i Yara, som er ansvarlig for Yaras Nsensor. Tabellene nedenfor viser hvor store variasjonene er. Øystein innrømmer at han også har bidratt til variasjon selv ved å legge inn forsøk for å høste flere erfaringer. Direktesåing slo heldig ut, men litt dypere såing var ingen suksess.
N-sensor gir mye – Nsensor på traktoren, korrigert med bladanalyse med håndholdt Ntester, gir automatisk variabel tildeling fra gjødselsprederen på direkten. I teorien skal bruk av Nsensor gi 5 prosent avlingsøkning, 1015 prosent spart gjødsel, redusert legdefare og økt kapasitet på treskeren, men i praksis er resultatene enda bedre når alt gjøres riktig, sier Øystein entusiastisk. Han regner Nsensoren som sitt viktigste tiltak, og legger også til økt hektolitervekt med Protem blodbasert bladgjødsling, som han tildeler med åkersprøyta også styrt fra Nsensoren.
Presisjonsjordbruket
trenger oppskrifter
– Mange bønder er usikre på presisjonsjordbruk på grunn av at teknologien utvikler seg hele tiden, og på grunn av at samspillet mellom utstyr ikke alltid er helt perfekt. Men vi må se gjennom hele kjeden og se etter hvor vi skal ta bedre beslutninger, sier Øystein, som selv er representant for CropPLAN fra det svenske Dataväxt, et verktøy som i tillegg til å registrere skifter, planlegge gjødsling og dokumentere plantevernbruk også brukes til å regne dekningsbidrag på skiftenivå, med eller uten mekaniseringskostnader. CropPLAN kan også brukes til å lage tildelingsfiler for gjødselsprederen basert på en analyse av ulike kilder som posisjonsbestemte jordprøver, avlingsdata fra treskeren og satellittbilder som viser variasjon i åkeren. Programmet gir også grunnlagsdata til klimakalkulatoren.
Mekanisering for presisjon
Mekaniseringen på Foss gård er lagt opp for presisjonslandbruk, og kapitalkostnadene er høyere enn gjennomsnittet, et sted mellom 5 og 10 millioner kroner utenom korntørkene. Men Øystein mener at jevnere avling veier opp. Han har også kvitta seg med gammelt utstyr, og han har bare en eldre servicetraktor i tillegg til hovedtraktoren.
• John Deere 6R 185 hovedtraktor med AMS, Yara Nsensor og LogMASTER.
• John Deere W550 Hillmaster tresker med avlingsregistrering, kalibrert med hektolitervekt og fuktighet, AMS og LogMaster
• Tume Super Nova Combi 3000 såmaskin med seksjonsstyring for
variabel tildeling av såkorn, grasfrø og startgjødsel eller tre ulike fangvekster
• Kverneland ixtrack tilhengersprøyte med DAT ugrasgjenkjenningsutstyr for redusert sprøytemiddelkostnad
• Kverneland TLX Geo 2500 liters gjødselspreder med seksjonskontroll for variabel tildeling av gjødsel etter tildelingsfiler eller Yara Nsensor
• Kverneland TS EVO, en 3 meter kultivator med rette skåler til å hakke opp planterester, først som frontredskap og deretter gåseføtter
• Samco grubber/jordløser
• HeVa 6meters halmstrigle
Spredning av kalkungjødsel gjøres av en entreprenør med veieceller på sprederen. Øystein håper at entreprenøren etter hvert kan lage en kartfil som viser reell fordeling av husdyrgjødsla etter kjøring. Det samme ønsket har han til kalkentreprenøren.
FIRE KART: 4 kartbilder fra samme skifte i CropMAP gir mye informasjon som kan brukes til å forstå sammenhenger og til tegne gode tildelingskart. Bilde 1 gir pH-status fra jordprøver der mørk blått er høy pH over 7. Bilde 2 fra Yara N-sensor 10. juli viser biomasse der mørk grønt er mest og gult er minst. Bilde 3 og 4 fra CropSAT 27. mai og 9. juli viser at åkeren er jevnet ut med variabel gjødsling med Yara N-sensor. Bilde 2 og 4 viser godt samsvar mellom CropSAT og Yara N-sensor. Øystein mistenker lavere vekst pga aurhelle i nord og bulldosering i sydvest.
MASKINPARK FOR PRESISJON: Tume, Kverneland og John Deere med utstyr for avlingsregistrering, variert tildeling og navigering med GPS preger maskinhallen hos Øystein Mysen.
Kartverktøy og dronebilder gir oversikt Et håndtegnet gammelt skiftekart fra 1914 henger i stua i Grønnsundveien 63. Mye er dyrka opp og endra siden da. Øystein dyrker 900 dekar eid og leid og kjører 12001300 dekar inkl. leiekjøringa, og kartene er nå på PCen sammen med dronebilder og satellittbilder fra CropSAT og Atfarm. GPSfesta jordprøver gir grunnlag for gjødselplanen. Franzefoss doserte for mye kalk for noen år siden, men høy pH gjør bladgjødslinga mer gunstig, sier Øystein. PAL er over 18 på grunn av mange år med kalkungjødsel, så det bør egentlig ikke gjødsles med fosfor. Øystein bruker litt likevel som startgjødsel, og argumenterer med han fjerner mye fosfor med store avlinger. Avlingskartet fra treskeren via Operation Center, som han importerer til CropPLAN, gir grunnlag for variabel tildeling av grunngjødslinga, som starter med 10 kg N samtidig med såkornet. Øystein regner 3,7 kg N/daa som langtidseffekt fra kalkungjødsla. Den har også virkning året etter.
De fargekoda skiftekarta fra Atfarm og CropSAT viser at Nopptaket har gått litt ned på grunn av tørken, men også at Nopptaket har jevna seg ut i åkeren etter variabel tildeling av ettergjødsel og bladgjødsel. Øystein peker også på dronebilder som viser gode resultater med direktesåing, avlingsreduksjon med balderbrå over gamle sprøytespor, fargeforandringer der det har vært
brukt bulldoser på syttitallet, nydyrka felt og feil i såinga på grunn av for rask fartsreduksjon inn mot vendeteigen. Det er også noen deler av åkeren som har dårlig avling som han ikke har kunnet forklare før en skogbruksveileder kom med en god forklaring, som ble bevist med spaden. Øystein mener at det er aurhelle, et sammenkitta, mer eller mindre hardt jordlag et stykke under overflata, som gjør skade ved å stenge for vann og stofftransporten i jorda. Grubbing ned mot dreneringa og presisjonssådde dyre fangvekster med pålerot (fôrreddik) skal løse opp sålen, og direktesåing skal ta bedre vare på jordråmen.
Skifteregnskap gir god læring De sju skiftene med havre som Øystein har på egen og leid jord har ulike nivåer på kostnader og inntekter. Kostnadene begynner året før med Roundup Flex og halmstrigling, en lett harving for å starte oppspiring av spillkorn og ugress, og for å sette i gang sopp og andre nedbrytere. Skiftene som ble sådd i april fikk bare 16,5 kg såkorn og dermed litt lavere kostnad enn de seint sådde med 25 kg/daa. Ulik mengde kjøring målt både med Dataväxt LogMaster og John Deere Operation Center gir forskjeller i dieselforbruk, antall arbeidstimer og fordelt maskinkostnad eller alternativt leiekostnad for maskiner. Jordleien påvirker dekningsbidraget på leid jord. Avlinga påvirker dekningsbidraget mest.
– Det er mye læring i skifteregnskapene, som hjelper meg til å ta bedre beslutninger i 2024, for da skal jeg gjøre alt riktig(!), smiler Øystein Mysen. Han legger til at diskusjonene går høylytt i familien mellom dattera og sønnene, som alle er involvert i gårdsdrifta og har meninger om hva som er riktig og galt. Øystein drømmer om å samle mange CropPLANbrukere til helgeseminar rundt felles data, på samme måte som husdyrbøndene gjør, og han leier inn ekstra rådgiving fra NLR for å få et ekstra løft neste sesong.
Formel Kalv Premium er spesielt tilpasset spekalven. Innholdet i Formel Kalv Premium tar sikte på det beste for kalven ved å dekke de ernæringsmessige behovene og legge til rette for en frisk og rask kalv.
Anbefales fra fødsel til 10 ukers alder, eller til 1 uke etter avsluttet melkefôring.
Formel Kalv Vekst dekker kalvens ernæringsmessige behov fra start til 8 måneders alder. Formel Kalv Vekst er protein- og fiberrikt for å gi kalven de beste forutsetninger i en periode hvor tilvekstpotensialet er svært stort.
Kan gis i fri tilgang for enkel fôring eller ved tildeling opp til 8 måneder.
Samvirke har gjort et lite utsnitt av Øysteins kalkyler for å vise noen av tallene, som har tikket inn fra Øystein etter hvert som han tresket havren. Transport, tørking og lagring av kornet er ikke tatt med i kalkylene. Gjødselforbruket er lavt pga. ettervirkninger av kalkungjødsel året før, og Øystein har derfor jevnet ut med Nsensor og variabel tildeling. Øystein har forutsatt 350 kr/time i arbeidskostnader og 15 kr/liter for diesel. Totalt har han dyrka 321 dekar havre, høsta 572 kg i gjennomsnitt og solgt korn for oppunder 700 000,
STOR VARIASJON: Dekningsbidrag til arbeid og kapital (DB1) varierer fra 622 til 1680 kr/dekar. Å løfte de svake skiftene kan dermed påvirke økonomien mye. Transport- og tørkekostnader er ikke tatt med i kalkylen, da de ikke var klare da artikkelen ble skrevet. Maskinkostnader er avskriving på 10 år for alle maskiner som inngår i driften med 5% rente. DB2 hos Øystein er dekning av arbeid og kapital utenom faste maskinkostnader og service på maskinene. Øysteins faste maskinkostnad kan sammenlignes med innleie av maskiner.
– De neste tre årene vil jeg bruke kalkylene fra CropPLAN for å gjøre bedre valg for å maksimere overskudd, sier Øystein. Han tror også at tallene vil være veldig interessante å diskutere med andre bønder og rådgivere.
Se rådgiverens kommentar på felleskjopet.no
Tid og dieselforbruk er hentet fra LogMASTER og Operations Center og lagt inn i CropPLAN sin økonomi modul. Neste år vil jeg koble faktisk diesel og tidsbruk direkte fra LogMASTER med alle arbeidsoperasjoner, og bruke Operations Center som kontroll, sier Øystein.
Gjødselplan for Foss Fjøsjordet med Ridabu havre Gjødselplan for Foss Fjøsjordet 122 daa tidlig sådd Ridabu havre med 16 såkorn kg/daa etter vårhvete som fikk ett tonn kalkungjødsel med 4 kgN/daa i beregnet ettervirkning
1. Kalksalpeter 20 kg/daa 76 kr/daa ved såing
2. Kalksalpeter 13 kg/daa 49,40 kr/daa ettergjødsel
3. Fullgjødsel 2766 29 kg/daa 110,20 kr/daa ettergjødsel
Totalt 235,60 kr for 13 kg N, 1 kg P og 1 kg K pr. daa.
Plantevernplan for Foss Fjøsjordet med Ridabu havre
1. RoundUp Flex 300 ml (19.10.2022) 30 kr/daa
2. Elatus Era 40 ml mot sopp (23.07.2023) 36,80 kr/daa
Protem 400 ml næring 15,60 kr/daa
Ccc Nufarm 30 ml vekstregulator
3,90 kr/daa
Ariane S 250 ml ugras 37,50 kr/daa
3. Proline 250 Ec 40 ml sopp (01.07.2023) 38,80 kr/daa
Protem 400 ml næring 15,60 kr/daa
BEST OG DÅRLIGST: Produksjonskostnaden på bare 178 øre/kg inkl. 5 liter drivstoff og 12 minutter arbeidstid pr. dekar på Foss Fjøsjordet gir godt overskudd, når prisen på havre er ca. 380 øre/kg. På det svakeste jordet, Trømborg Trekant, med jordleie, større såmengde pga. sein såing, 6 liter drivstoff, 18 minutter arbeidstid og 149 kg mindre avling å fordele kostnadene på, blir produksjonskostnadene langt over inntektene pr. kg utenom tilskudd.
FORSØK PÅ KIRKEJORDET: Området med blå ramme, som hadde høyest avling og minst ugras, er direktesådd i stubb med lavt labbtrykk og 3-4 cm sådybde. Her er også plantevernbruken halvert med DAT. Området med sort ramme, som er direktesådd med høyere labbtrykk og 6 -7 cm sådybde, kom senere i gang med mere ugras og dårligere avling enn resten av jordet. Resten av jordet er harvet en gang ned til 12 – 15 cm før såing. Denne delen hadde også rikelig med ugras. Kirkejordet har lett jord og veksten var Ridabu havre.
– Etter min mening bør det være mulig å løfte proteininnholdet i norsk bygg i hvert fall én, og kanskje to prosentenheter, sier professor Morten
Lillemo til Samvirke.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Planteforskeren ved NMBU leder prosjektet ProteinBar, der målet er å bidra til mer norskprodusert protein til kraftfôr for å kunne erstatte noe av soyaen og rapsen vi importerer. Foruten NMBU deltar NIBIO, Graminor, Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri, Yara og Agdir i det 4årige prosjektet.
I et normalår ligger proteininnholdet i norsk bygg på 10,5 prosent. Med en byggavling på rundt 525 000 tonn gir det 55 000 tonn protein. Hvis vi kan øke proteininnholdet med 12 prosent, vil det gi 5 00010 000 tonn mer norsk protein. På Kornkonferansen tidligere i år, sa Lillemo at det kan være snakk om enda mer.
– En avgjørende forutsetning for å oppnå
dette, er at kornbonden må få betalt for å øke proteininnholdet i bygg. Men det må også lønne seg for fôrindustrien og husdyrbonden, understreker Lillemo.
Delgjødsling og foredling
Det er to veier til mer byggprotein. Den raskeste er delgjødsling, slik vi gjør i hvete for å skaffe matmelmøllene en råvare med høyere proteininnhold. Den andre er genetisk, det vil si å foredle fram byggsorter med høyere proteinnivå, men det er et langsiktig arbeid.
– Delgjødslingsstrategier kan gi konkrete resultater på kort sikt. NIBIO er ansvarlig for dette i prosjektet, og det er i år anlagt flere regionale delgjødslingsforsøk hos NLRenhetene. Vi ser på hva som kan være optimal fordeling mellom grunn og delgjødsling. Vi har forsøk med både en og to delgjødslinger, samt
delgjødsling ved ulike stadier som busking, strekning og når flaggbladet kommer ut. Utfordringen med bygg i forhold til hvete, er at den fenologiske utviklingen går veldig raskt, noe vi så spesielt under de høye temperaturene på forsommeren i år. Da gikk det bare en uke fra buskingsstadiet til synlig flaggblad. Gjødslingen blir en balansegang mellom å oppnå avling, klare å øke proteininnholdet og å unngå legde, sier Lillemo.
Han forteller at de også forsøker å få større forståelse av hvordan nitrogen i jorda er tilgjengelig for opptak i plantene. De bruker sensorer i jorda som måler temperatur, vanntilgang og nå også plantetilgjengelig nitrogen kombinert med spektralanalyse som fanger opp vegetasjonsstandarden i plantene. Lite klorofyll er tegn på at plantene
PROTEINJAKT: Professor Morten Lillemo ved NMBU, som leder prosjektet ProteinBar, har stor tro på at bygg kan bli en kilde til mer norsk protein inn i kraftfôret. Her i prosjektets forsøksfelt på Ås rett før høsting i august.
mangler nitrogen, men kan også skyldes vekstforholdene.
– Her ser vi på om vi kan lage bedre modeller opp mot presisjonsgjødsling, sier Lillemo.
Genetisk potensial
Lillemo har også stor tro på utviklingen av nye byggsorter med tanke på økt proteinnivå.
– Yterike nye 2radssorter som vi importerer fra Danmark og Tyskland er ofte foredlet fram som potensielle maltbyggsorter. I slike maltsorter er målet faktisk lavt proteininnhold. Det er imidlertid et stort potensial i det genetiske mangfoldet av byggsorter til å løfte proteininnholdet betydelig høyere. Men et slikt foredlingsarbeid vil selvfølgelig ta tid, sier han.
Anbefaler delgjødsling
– Yara har lenge anbefalt delt gjødsling i alle kornarter, også bygg. Det er det flere årsaker til. Dagens byggsorter har veldig høyt avlingspotensial som betyr stort gjødslingsbehov når vekstforholdene er
gunstige. Men det er for stor risiko å gi all gjødsel ved såing siden vekstforholdene er uforutsigbare. Delt gjødsling er en forutsetning for høy Neffektivitet til beste for avlinger, miljø og lønnsomhet. Du utnytter mulighetene i gode år og sparer gjødsel i dårlige år, og du reduserer risikoen for tap av næringsstoffer ved mye nedbør tidlig i sesongen, sier agronom Bernt Hoel i Yara, som sier Yara anbefaler følgende gjødslingsstrategi:
Så lenge byggprisen er uavhengig av proteininnhold, bør planlagt delgjødsling skje i tidsrommet busking til begynnende strekning. Ytterligere Nbehov vurderes fram mot utvikling av flaggbladet. Her kan NTester BT være et godt hjelpemiddel.
Dersom byggprisen blir avhengig av proteininnhold, vil sein delgjødsling være effektivt for å øke proteininnholdet. Men her trengs mer kunnskap for å avgjøre Nbehovet og riktig gjødslingstidspunkt for å oppnå ønsket proteininnhold. Det ser man på i ProteinBarprosjektet.
«Yara har lenge anbefalt delt gjødsling i alle kornarter, også bygg. Det er det flere årsaker til.»
SPYDEBERG: - Gjør det enkelt for bonden å øke inntekta, sier Ragnhild Duserud, Sigurd Enger og de andre bøndene, når Havreforeninga, Landbruksrådgivinga og CropPLAN møtes for å diskutere deling av erfaringer og data i korndyrkinga.
Kornbøndene har ikke like gode verktøy for å jobbe mot bedre dekningsbidrag som andre produsenter. Slaktegrisprodusenter kan i Ingris lettere sammenligne seg med den beste tredelen, eller de beste i landet. Melkeprodusentene har hatt slike muligheter helt tilbake til 50tallet gjennom Husdyrkontrollen. En effektivitetskontroll som kan hjelpe til å sette fokus på forbedringsområder og være et verktøy for å dele data og erfaringer i plantedyrkinga var diskusjonstema da noen bønder og organisasjoner møttes i Spydebergstua i Indre Østfold kommune i midten av juni.
Et eksempel på muligheter
Norsk Havreforening har de siste fire årene samlet inn data fra havredyrkerne for å finne ut hvordan de har dyrket og hvor stor avlinga ble. 1 127 besvarte spørreskjema med gjødsling og avling og hundre tusen andre anonyme data ligger i databasen som Havreforeningen har delt åpent på norskhavre.no.
I Indre Østfold kommune, som har flest havredyrkere i landet, viser dataene at det er over to hundre kroner i differanse i dekningsbidrag pr. dekar bare i valget mellom nye og gamle havresorter. Havresortene Ridabu og Vinger gir mer enn Odal og Ringsaker i Østfoldskommunen. Dataene viser også flere muligheter til økt inntjening på bakgrunn av valg av gjødsel, kalk, plantevern, vekstskifte og jordarbeiding.
Havreforeninga ønsker å vise at bedre data kan hjelpe korndyrkere å ta lønnsomme valg. Vi har begrensede ressurser og håper og ønsker at en aktør kan overta jobben med å systematisere dyrkingserfaringer. Gjerne da for alle kornslag, sier Karstein Brøndbo, som er Havreforeningens sekretær på deltid. Han sender utfordringen til Norsk Landbruksrådgiving, som han
mener er ideell for jobben, siden de har dyktige kornrådgivere og er gode på slike prosjekter.
Norsk Landbruksrådgiving samler og behandler data
Vi har i dag ingen budsjetter til å lage effektivitetskontroll. Men vi forsker på mulighetene som finnes i eksisterende data, sier forretningsutvikler Sveinung
Tekst og foto: Sigbjørn VedeldSlyngstad i Norsk Landbruksrådgiving. Han ble med det store Kornmoprosjektet over fra Felleskjøpet Agri høsten 2022, og analyserer data om kornbondens leveranser fra kornmottakene via Landbruksforvaltningen og Landbrukets Dataflyt til Klimakalkulatoren.
En av oppgavene i Kornmoprosjektet er å lage et bedre grunnlag for markedsreguleringa om høsten. Konsulent Simon Arenberg i Infuture fortalte på møtet i Spydeberg at Kornmoprosjektet kan bruke satellittfoto, offentlige kart og registre sammen med kunstig intelligens for å gjenkjenne kornart og forutse kornavlingen på alle jorder i en region. I stående åker treffer modellen i dag med en feilmargin på 76 kg høstet avling pr. dekar. Prosjektet har i dag ingen registrerte data fra bøndene i perioden fra såing til høsting, og Sveinung Slyngstad ber derfor Havreforeningen om å samle inn identifiserbare data til NLR, og heller anonymisere data før offentlig deling i denne sesongen.
Slyngstad fremhevet ellers Skifteplan som en stor mulig leverandør av data med registrerte tidligere avlinger, jordprøver, planer for såing, dyrking, gjødsling og plantevern og nå også med
realiserte planer i mobilversjonen. Her gjenstår det en godkjennelse til bruk av data, og Skifteplan er forespurt om dette.
Vi er opptatt av at bonden må ta eierskap til sine egne data og si fra til oss i Norsk Landbruksrådgiving om hva vi skal be om penger til å lage, sier Sveinung Slyngstad. Han er klar på at de ikke kan bygge noe uten finansiering. CropPLAN regner dekningsbidrag på skiftenivå.
Å ha god kvalitet og orden på gårdens egne data er like viktig som å ha godt stell på jord og maskiner, sier Øystein Mysen, korn og kalkunbonde i Eidsberg og Dataväxt sin representant for CropPLAN i Norge. Med en LogMaster registreringsbrikke på traktor og tresker samt avlingsregistrator på treskeren, samler han nok data til å regne dekningsbidrag pr. skifte eller forsøksrute. Programmet gir også muligheter til å holde orden på maskinkostnader, dieselforbruk, tidsbruk og veitransport mellom skifter. Mysen legger vekt på at man samtidig med god kontroll også automatisk får fylt ut dokumenter for KSL. CropPLAN har et mulig eksportformat, men dette vil ikke kunne brukes til å sende inn data til HavreNM i år. – Man må fortsatt svare på alle spørsmålene i
spørreskjemaet, sier Øystein Mysen, som er medlem i Havreforeninga.
- Gjør det enkelt!
Vi må gjøre effektivitetskontrollen enkel for bonden. Alle trenger ikke dekningsbidrag pr. skifte, men det er fint om man kan si noe om havredyrkinga i Aurskog – Høland. Og så er det fint om vi kan samtykke til å dele data med flere organisasjoner på ett sted, sier Sigurd Enger, kornbonde på Løken, kornrådgiver og fagrådsleder i Norsk Landbruksrådgiving. Han får støtte av kollegene Ragnhild Duserud og Lars Otto Grundt. De forventer at bondens leverandører snakker sammen og samordner sin jobb for økt bondenytte.
Nyttig i rådgiving
En stor del av bøndene som vi har hatt med i «Grovfôr 2020» og i prosjektet «Økt norsk» har vært villige til å dele data med hverandre, og mange opplever at det er veldig lærerikt å få samla lokale grupper med 56 personer for felles rådgiving, sier agronom Anders Rognlien i Yara. Han mener at en god diskusjon mellom kolleger er vel så verdifull som mange resultater fra et stort og kostbart system.
INITIATIVTAKERE: Simon Arenberg, Øystein Mysen, Sveinung Slyngstad og Karstein Brøndbo innledet til debatt om effektivitetskontroll i korndyrkinga i Spydebergstua..Etter en våt og fuktig sommer er korntørkeanlegg ekstra aktuelt. Med tørka reduseres fuktigheten til passende nivå, kornets lagringstid forlenges og kvaliteten på kornet opprettholdes. Kornet blir også lettere å prosessere, og tåler transport bedre når fuktigheten er på anbefalt fuktighetsgrad.
Nå kan du se og høre om korntørkeanlegg vi har levert til bønder rundt om i landet de siste tre årene. Se gjennom listen under og møt opp på det som er interessant for deg.
Velkommen!
Tirsdag 10/10 kl 11:00
Tirsdag 10/10 kl 13:00
Tirsdag 10/10 kl 13:00
Onsdag 11/10 kl 10:00
Onsdag 11/10 kl 13:00
Onsdag 11/10 kl 15:00
Torsdag 12/10 kl 10:00
Torsdag 12/10 kl 12:30
Torsdag 12/10 kl 14:00
Tirsdag 17/10 kl 10:00
Tirsdag 17/10 kl 13:00
Onsdag 18/10 kl 10:00
Onsdag 18/10 kl 11:00
Onsdag 18/10 kl 13:00
Onsdag 18/10 kl 14:00
Torsdag 19/10 kl 11:00
Torsdag 19/10 kl 11:00
Torsdag 19/10 kl 13:00
Torsdag 19/10 kl 14:00
Tirsdag 24/10 kl 13:00
Onsdag 25/10 kl 10:00
Onsdag 25/10 kl 13:00
Einar Andrè Kaupang, Kaupangveien 307, 3261 Larvik
Jan Frøystad, Røavegen 146, 2160 Vormsund
Anders Lunde, Lågendalsveien 363, 3270 Larvik
Kjell Erik Kordal, Salterudsmyra 18, 2280 Gjessåsen
Hanne Kure Bjugstad, Trangsrudvegen 4, 2265 Namnå
John Henrik Gjørven, Kirkevegen 395, 2100 Skarnes
Jørgen Haslestad, Sørbyveien 411, 3178 Våle
Hans Kristian Teien, Odderudveien 54, 3089 Holmestrand
Hans Aasnæs, Gamle sørlandske 407, 3072 Sande
Ola Rækstad, Rækstadgutua 12, 2760 Brandbu
Matias Fremstad, Heksumhøgda 194, 2846 Bøverbru
Jon Sverre Sæby, Skadalsveien 177, 1747 Skjeberg
m/støpt gulv
Plantørke m/støpt gulv
Tornum tørkehus
Tornum tørkeanlegg
Tornum tørkehus
Plantørke
Sukup omrøringssiloer
Tornum tørkehus
Plantørke m/bjelkelag
Plantørke m/omrøring, Sukup omrøringssiloer
Sukup omrøringssilo
Tornum tørkeanlegg
Tornum tørkeanlegg
Anne Kathrine og Andre Storstad, Henningveien 1625, 7710 Sparbu Sukup omrøringssiloer
Lars Gunnar Molvig, Tombveien 30, 1643 Råde
Bodil Oust, Grytesvegen 241, 7620 Skogn
Ragnhild Duserud, Kløntorpveien 136, 1852 Mysen
Halvor Braa, Leinstrandvegen 20, 7074 Spongdal
Thorbjørn Lybæk, Sætherveien 223, 1866 Båstad
Jermund Rimol, Tranmelsvegen 77, 7724 Melhus
Olav Tveit, Randbygrenda 27, 2040 Kløfta
Ole Kristian Hoelstad, Midtvangvegen 401, 2324 Vang
Lars Blakstad, Mengsholvegen 433, 2353 Stavsjø
Sukup omrøringssiloer
Tornum tørkeanlegg
Plantørke m/støpt gulv
Plantørke med omrører
Tornum tørkeanlegg
Tornum tørkeanlegg
Plantørke m/omrøring i FK-bygg
Tornum tørkeanlegg
Sukup omrøringssiloer
Lageret skal bygges gradvis med 15 000 tonn korn årlig fram mot 20282029, og lagringen vil være spredt i ulike deler av landet. Felleskjøpet fikk flere henvendelser i kjølvannet av nyheten fra regjeringen.
Vi står klare til å stille tilgjengelig kapasitet til rådighet for staten når beredskapslagring nå gjeninnføres. Vi merker oss også at regjeringen understreker behovet for lagring på flere anlegg, og at de peker på behovet for at det må bygges nye siloer. En av Felleskjøpets hovedoppgaver er å håndtere kornstrømmen på en mest mulig effektiv måte. Det mener vi best gjøres ved å ha lagringskapasitet der kornet dyrkes og foredles, uttalte styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri da saken ble kjent.
Hun poengterer også at den aller beste beredskapen er en så høy norsk matproduksjon som mulig.
Som landets største kornkjøper er vi opptatt av å øke kapasiteten til å håndtere korn. Felleskjøpet er også markedsregulator for kornsektoren, og vi legger dermed til rette for uttak av
jordbruksavtalens målpriser på korn. Vi har hele veien sagt at beredskapslagring av korn må være et statlig ansvar, og ikke ligge på bonden. Nå vil regjeringen komme i gang. Da står vi klare til å bistå med vår kapasitet og kunnskap, sier Skuterud.
Felleskjøpet har også fått henvendelser rundt bruken av Stavanger havnesilo, og om dette kan være aktuelt som beredskapslager igjen.
Siden Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger havnesilo i 2014 har vi brukt anlegget til våre kommersielle behov, noe vi fortsetter med fram til vi får bygd økt kapasitet i kornområdene. En restaurering av Stavanger havnesilo til igjen å bli nasjonalt beredskapslager vil innebære restaureringstiltak for over 100 millioner kroner. Å skulle fortsette en eventuell beredskapslagring i Stavanger mener vi vil være en dårlig løsning både transportøkonomisk, samfunnsøkonomisk og ikke minst i et bærekraftperspektiv. Vi mener at det er mer hensiktsmessig å bygge lagringskapasitet nært der kornet dyrkes, foredles og forbrukes, sier Anne Jødahl Skuterud.
I august avslørte regjeringen at de i statsbudsjettet for 2024 legger inn en satsing på 63 millioner kroner til beredskapslagring. På sikt skal det etableres en beredskapslagring for matkorn for tre måneders forbruk.Tekst: Sigbjørn Vedeld
Til tross for den elendige vekstsesongen på Østlandet, rakk «Väderstad-bøndene» i Trøgstad å så raps og høsthvete. I Nes ble vårkornet rimelig bra. I Levanger ble kornåret tilnærmet normalt og høsthveten kom i jorda.
å tørt i to måneder og så bløtt i to måneder – det er ikke godt å forholde seg til, sier Ole Haakaas.
Det er nok et understatement mange kollegaer på Østlandet kan skrive under på. Selv om det finnes lyspunkter – som vi innledet denne artikkelen med – er det frustrasjon og fortvilelse over været som har preget sommeren også hos Samvirkes «Väderstadbønder».
Rakk å så
For Ole og Per Haakaas som driver i kompaniskap i Båstad i Trøgstad, ble regnværet som skyllet inn over Østlandet 26. august verre enn uværet «Hans» et par uker tidligere.
– Jeg tror aldri vi har hatt et slikt regnvær i Trøgstad før, sier Haakaas. Deres egne vannmålere rant over, men mer «proffe» målere i nabolaget registrerte både 90 og 110 mm i løpet av ei lang natt.
– Det sto selvfølgelig vann ut over jordene, men egentlig har det gått
ganske bra. Vi har ikke hatt korn under vann hos oss, forteller Haakaas.
Før styrtregnet rakk Trøgstadbøndene å treske ferdig 500 mål høsthvete og 210 mål erter, samt noe vårhvete. Jammen klarte de å så 120 mål høstraps, også.
– Kuban høsthvete ga 325 kg og ble mat, Informer fôrhvete ga 400 kg, ertene endte på 200 kg, mens Caress vårhvete hadde to generasjoner og ble bare «bøss» med hlvekt på 60tallet. Det er veldig vanskelig å få til noe når været ble som det ble, men vi er heller ikke helt fornøyd med egen innsats. Vi skulle ha sprøytet vårkornet to ganger. Det ble forferdelig mye ugras og vanskelig å treske, oppsummerer Haakaas.
Åkerbønnene sto fortsatt grønne og fine i slutten av august, så Haakaas var spent på når de ville bli modne. I vårkornet var Haakaas i ferd med å kjøre glyfosat i henhold til dispensasjonen fra Mattilsynet.
Rapsen ble direktesådd med deres fire meter Rapid etter høsthvete. Haakaas stengte annenhver sålabb og sådde 340
gram/daa, litt mer enn planlagt. Ei uke ut i september direktesådd også vel 400 mål med høsthvete etter erter og høsthvete.
Drar med problemene
Dave Eggum på Vormsund er rimelig fornøyd med vårkornavlingene, mens høstkornet langt fra innfridde. Hans største bekymring er imidlertid at han drar med seg problemene fra årets sesong inn i neste.
– Jeg har ikke fått sådd høstraps og tror neppe jeg kommer til å så noe høstkorn. Jeg har ikke en gang fått sådd fangvekster, fortalte Eggum til Samvirke ei uke ut i september. Da hadde finværet kommet til Østlandet og han var i full gang med å treske.
– Høstbygget ble elendig, høsthveten ble rundt halv avling, mens de første par hundre målene med vårbygg var bra ut fra forholdene. Her ble det rundt 450 kg, og jeg tror vi har det beste igjen, sier han. Den tørre våren med dårlig utvikling og svært mye ugras dominerte i høstkornåkrene. Eggum sier han neppe hadde fått tresket høstkornet uten dis
Tekst: Håvard Simonsenpensasjonen til å sprøyte med glyfosat. Et første forsøk før han sprøytet, ga en hel dags jobb med rengjøring av treskeren. Men det var også de eneste åkrene han bruket glyfosat i.
– Det jeg har lært av denne sesongen, er at hvis forholdene blir som i år, bør en følge opp ei tidlig ugrassprøyting i høstkorn med en ugrasbehandling til. Det er verdt det, også mentalt. Når ugraset tar overhånd som i år, føler jeg meg mislykket. Det er bedre å bruke penger på ugrasmiddel enn psykolog, sier Eggum. Han regner med trekk for uren vare og annet klunder, slik sesongen ble.
Eggum er med i prosjektet Karbon Agro med mål om blant annet allsidig vekstskifte og bruk av fangvekster. Det går ikke i høst. Det er tresket for sent og Eggum synes ikke jorda har vært laglig nok.
– Det blir i så fall første året jeg ikke har sådd høstkorn. Men jeg skal ha ut Spirit'n for å så hos en nabo, så vi får se. Nå føler jeg vi drar med oss problemene og går baklengs inn i neste sesong. Jeg er ikke redd for kapasiteten til våren, men når vi ikke får lov til høstharving og ikke får etablert fangvekster, er jeg redd for det halmisolerende teppet vi får på hele arealet til våren. Nå ønsker jeg meg en tidlig vår i 2024, ellers kan det bli vanskelig å komme på tur med høstkorn også neste år, sier Eggum.
Første høsthvete med Spirit
Hos familien Kjeldsen Dahlen på Ekne i Levanger har sesongen vært mer normal enn på Østlandet.
– Høsthveten ble tresket midt i august. Åkeren som hadde fått husdyrgjødsel ble ei uke senere, men den ga også klart bedre avling. Samlet ble høsthveteavlingen «normal pluss», forteller Ådne
Kjeldsen Dahlen. Han begynte i sommer som mekaniker hos Felleskjøpet på Holstad i Ås, men tok turen hjemover i september for å være med på tresking og såing av høsthvete.
Havren ble også tresket i august. Kjeldsen Dahlen betegner resultatet som gjennomsnittsavling. Sett i ettertid mener han de kunne gjødslet noe sterkere, men de holdt igjen en del ut fra tidligere erfaringer med mye legde, og en plan om å så høsthvete.
– For våres del ble det litt for tørt på forsommeren. De som kjørte all gjødsel ved såing gjorde nok lurt i det, for når vi
fikk sterk varme etter regnet som kom rett etter såing, gikk utviklingen så raskt at vi knapt rakk å henge med og ble sene med overgjødslinga. Det gjorde at vi ble plaget med to generasjoner i en del av bygget. Noe av bygget var nok også preget av vel mye regn etter såing, sier Kjeldsen Dahlen, som konstaterer at det første bygget som ble tresket var under normalen, men håpet det gjenstående var bedre.
Planen har vært å så høsthvete der de har hatt havre, og 9. september bød det
seg en mulighet. Kjeldsen Dahlen sier forholdene ikke var helt optimale og de valgte derfor å kjøre minst mulig. Etter én tur med Swiften la de i vei med sin nye Väderstad Spirit.
– Det blir spennende å så høstkorn for første gang med Spiriten. Forholdene ble stadig bedre ut over dagen og såinga gikk bra. Det holdt med en kjøring med Swiften, for Carrierseksjonen og gjødselskålene på Spiriten gjorde god nok jobb, forteller han.
FØLGEFEIL: Dave Eggum på Vormsund frykter årets sesong kan gi problemer også neste år.Vi tok turen til Rygge og besøkte André Hasle på Hasle Gård. Der var det stor aktivitet og innhøstingen var i gang for fullt. Hele fire generasjoner er i sving på gården, og André er syvende generasjon i skrivende stund. Det er rotgrønnsakene som blir høstet inn når vi er innom, og Hasle har ca. 330 dekar med beter og rotpersille som toppløfteren fra Dewulf tar opp.
I2022 investerte André Hasle i en ny høstemaskin fra Dewulf. Han var klar på hva han ville ha, og hvilke utfordringer han har gjennom sesongen. Med mye sandholdig jord, krever det redskap som gjør jobben.
Høstemaskinen fra Dewulf er helt klart solid og stabil, og den gjør jobben. Denne maskinen går jevnt og jeg har lite stopp og nedetid når jeg holder på, sier produsenten. Den er heller ikke sliten klokka 16.00, så da kan jeg holde på litt lenger om vær og føre tillater det, legger han til.
Andre sesong med Dewulf Når vi treffer André, er han i gang med innhøsting av beter. Dette er den andre sesongen han kjører med Dewulf, og denne maskinen ble kjøpt hos Grønt Maskin i 2022.
Jeg foretrekker å handle lokalt, og kompetansen hos Grønt Maskin er svært god. Maskinen har levert det den skal, så jeg er veldig fornøyd, sier André Hasle.
Jeg har heller ikke hatt Dewulf tidligere, så det har vært fint med litt oppstartshjelp fra Grønt Maskin, legger han til.
Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy Foto: Trygve SørliVi har hatt agenturet på Dewulf siden høsten 2021, og det er gledelig å se at de som har investert i disse maskinene er fornøyd, sier Vidar Børsebakke, Svært godt servicenettverk Sammen med Felleskjøpet har Grønt Maskin et svært godt servicenettverk for
høstemaskinene til Dewulf. Det er trygt for produsentene om uhellet er ute. I nettbutikken til Grønt Maskin finner du også alt av slitedeler, og kan få alt levert rett hjem om du ønsker det.
Før sesongen 2023 hadde vi kursing av mekanikere fra Felleskjøpets verksteder
i Levanger, Kongsvinger/Flisa, Larvik, Lena og Hamar. Representanter fra Dewulf sørget for god gjennomgang og en kombinasjon av teori og praksis, sier Rainer Hivand, Daglig Leder i Grønt Maskin.
HØSTEMASKIN I GODT DRIV: Toppløfteren fra Dewulf har godt driv i innhøstinga av beter hos Hasle i Rygge.
MARTHE BOGSTAD:
Å bli kåret til Årets unge bonde kom som en stor overraskelse. – Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle vinne, så det var en fantastisk følelse da jeg hørte navnet mitt bli ropt opp. Det er en anerkjennelse av alt det harde arbeidet jeg har lagt ned på gården og min innsats for landbruket, forteller Marthe Bogstad når Samvirke besøker henne hjemme på gården på Kløfta.
Tekst og foto: Eva Olssøn
Marthe har snakket varmt om bondeyrket i mange år og ble rørt når hun tok imot prisen under Dyrsku'n 8. september.
– Jeg har ment mye igjennom årene, tatt imot mange journalister og ministre og det er jo på godt og vondt å vise seg fram. Men jeg har alltid sagt ja til å være med på ting fordi jeg vil løfte fram viktigheten av landbruket, sier Bogstad
– Marthe er et jamenneske, sier Thor Haraldseth som er seniorrådgiver for medlem i Felleskjøpet Agri. Hun har brukt mye tid på å løfte fram landbruket. Det var mange som ønsket at hun skulle vinne og vi ser fram til året med henne som Årets unge bonde.
Mjølk, kjøtt og barnebursdager Bogstad vokste opp på gården og tok over for ti år siden. Foreldrene hadde sluttet med mjølk, men Marthe ville satse. Hun bygget nytt fjøs med DeLaval mjølkerobot og har en besetning på 150 dyr hvor 5060 av dem er melkekuer. Gården er på 450 mål og alt brukes til grovfôrproduksjon. I tillegg kan folk bruke gården til barnebursdager og i 2022 startet hun med «Inn på tunet» på gården, et tilbud for mennesker med for PÅ
eksempel demens eller psykiske helseproblemer og barn og unge.
– Kåringen av Årets unge bonde synliggjør og løfter fram unge bønder som satser og har troen på fremtiden. Marthe er et forbilde som viser hvordan både bærekraft og et samfunnsengasjement med omsorg for andre kan gå hånd i hånd med den daglige gårdsdriften, uttaler landbruks og matminister Geir Pollestad på regjeringen.no.
Liker samvirketanken
Bogstad understreker at hun har mange rundt seg. Faren hennes hjelper til, moren og søsteren bor også på gården og så har hun en fast ansatt i 70 prosent stilling. Hun har også en medarbeider som har fått varig tilrettelagt arbeidsplass igjennom
NAVarbeidstiltak fra NAV og vært der i 5 år.
Vokst opp med samvirke og Felleskjøpet.
Faren min tok oss med til Felleskjøpet hver lørdag i barndommen. Han reiser dit fortsatt for å drikke kaffe og møte andre bønder. Jeg har vokst opp med, og liker, samvirketanken. At vi som bønder står sammen og at det er vi som har fjøsskoa på og som eier bedriften og vi får vår del av overskuddet, sier Marthe.
God agronomi for klimaet og dyra
I juni i fjor fikk Marthe installert 155 solcellepaneler på låvetaket. I vinter med høye strømpriser sparte hun 30 000 kroner i måneden. De kan også produsere strøm med opptil 4 cm snø på seg og hun har nesten betalt ned lånet for investeringen allerede. Hun har også ledlys i låven, sprer møkka med slangespreder og bruker også klimakalkulatoren aktivt.
Med John Deere bruker hun også mindre diesel, legger Haraldseth til.
– Jeg har gjort betydelige investeringer for å effektivisere driften. Det nye fjøset med melkerobot, hjullaster for foring og skraperobot som tar seg av møkkhåndtering. Dette frigjør tid for å fokusere på at dyra har det bra og alle investeringene er avgjørende for å øke lønnsomheten i landbruket, forteller Marthe.
På lag med naturen
Det beste med å være bonde er friheten og ha et meningsfullt arbeid, sier Bogstad. Det å skape noe, se hele linja fra en kalv til melkeku og spille på lag med naturen – det liker jeg. Mjølkeproduksjon er komplekst og når man får det til gir det en veldig god mestringsfølelse.
En inspirasjon for andre
Bogstad framhever alle mulighetene man har som bonde. På gården har mannen hennes laget en egen bedrift med 10 ansatte og søsteren har nylig tatt over Inn på tunet. Hun driver selv med å arrangere barnebursdager.
Med bærekrafttiltakene, Inn på tunet, de ansatte og alle dyra på gården har Marthe utviklet gården til et sted som er til inspirasjon for alle.
DYREVELFERD: Med robot for melking og skraping, kan dyra selv styre hverdagen mer og Marthe får bedre tid. Dette er
Årets unge bonde er en kåring i regi av Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri. Hensikten er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.
Les om Årets unge bonde på deres hjemmeside.
UNG BONDE: Marthe har drevet Randby-gården og vært melkebonde siden hun var 24 år gammel.
SOLCELLEPANEL: Marthe sparer mye på solcellene på fjøstaket.
bra for dyrevelferden.
ette er andre året vi løfter fram psykisk helse. I fjor markerte vi med daglige sendinger til våre medarbeidere, og i etterkant fikk vi mange positive tilbakemeldinger. Konsekvensene av psykiske utfordringer er blant de største kostnadene samfunnet har, noe som forteller oss at det er et stort problem. Vi ønsker at folk skal ha det bra og har et ansvar som arbeidsgiver å legge til rette for det, understreker Kari Wang Olsen som er konserndirektør for HR i Felleskjøpet Agri.
Underliggende årsaker
Det er lett å snakke om fysiske plager når man er syk, men i flere tilfeller kan det være psykiske plager som er selve årsaken. Om folk, i noen tilfeller, hadde fått tildelt timer hos psykolog istedenfor en fastlege så hadde Norge vært et bedre sted å være. Gjennom å ta tak i underliggende årsaker kan noe en gnager på bli normalisert, og kanskje gjøre livet lettere, sier Wang Olsen.
Som medarbeider i Felleskjøpet kan man blant annet benytte seg av et digitalt psykologtilbud uten henvisning. I tillegg følges temaet opp med sendinger og råd i våre interne informasjonskanaler gjennom hele året.
Mer åpenhet
– Samfunnet har gjort oss oppmerksom på at psykisk helse er en tematikk som historisk sett ikke har fått mye oppmerksomhet. Vi ser også at folk sliter og
er mer åpne om det. I Felleskjøpet jobber vi derfor med å øke kompetansen for å ivareta folka rundt oss uansett hvilke utfordringer de har, sier Wang Olsen
Etter fjorårets markering av verdensdagen fikk ledelsen mange tilbakemeldinger.
– Vi ble både berørt og bekymret. Det kom eposter fra kollegaer som takket og var stolt av å være ansatt i et selskap hvor det er åpenhet om psykisk helse. Noen lurte også på hvorfor vi ikke hadde gjort det tidligere, noe som gjorde oss oppmerksom på at vi må fortsette og få enda mer kompetanse på området. Målet er at å snakke om hvordan man egentlig har det, blir en del av hverdagen sier Wang Olsen.
Bønder som sliter
I Felleskjøpet vet vi også at eierne våre kan ha det tøft. I en analyse utført av
10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. I Felleskjøpet er vi er opptatt av å ta vare på hverandre og bruker anledningen til å understreke at å snakke om hvordan man har det er viktig.Tekst: Eva Olssøn Foto: Felleskjøpet
«Alle har ulike faser i livet. Noen gode og noen dårligere og det skal være naturlig å snakke om hva som preger en i hverdagen. Vi bryr oss om folka våre og vil at alle skal ha det best mulig i Felleskjøpet.»
Kari Wang Olsen HR-direktør
Agri Analyse for Landkreditt i år, oppgir 34 prosent av bønder at de opplever bekymringer og depresjon knyttet til arbeidet sitt. Wang Olsen har satt seg inn i kunnskap på feltet og vet at det er mye som er usagt blant bønder.
– Å si at man tar seg en pause fra traktoren for å gå til psykolog, er noe vi er langt unna, sier hun.
– Jeg har veldig respekt for bønders arbeidshverdag med tidlig opp, sent i seng og høy arbeidsmoral. Noen jobber også mye for seg selv og vi vet at lite søvn, stress og mangel på sosial kontakt, kan være utløsende faktorer for psykiske plager. I år har det også vært ekstra vanskelige forhold i deler av landet med tørke, vann og flom, i tillegg til at det er tøffe økonomiske tider, sier hun.
Hun oppfordrer bønder til å være åpne, snakke med hverandre, få hjelp av profesjonelle eller ta kontakt med Felleskjøpet om det er noe som plager en. På nettsiden «Godt Bondevett»
finner du også informasjon og råd om mental helse.
På butikker og avdelinger arrangeres «Bondekaffe» som er en sosial og faglig møteplass. I år er det også satt opp ekstra treff der det har vært ekstra vanskelige værforhold. Målet med dem er at folk møtes og at man kan få råd og veiledning i en vanskelig tid.
Her finner du informasjon og råd om mental helse:
SKANN MEG
Pluss Råmelkserstatning til kalv, lam og kje bør være i alle fjøs hvis råmelka uteblir, ved lite eller dårlig kvalitet på råmelka. Pluss Råmelkserstatning kan også gis til spedgris og føll som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.
Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).
Skann QR-koden og les mer om Pluss tilskuddsfôr, eller gå inn på felleskjopet.no/pluss
Å ta vare på både den fysiske og psykiske helsa si er grunnleggende for å ha det bra. Det er helt normalt å ha det vanskelig innimellom og det å dele hvordan man har det kan være hjelp i seg selv, avslutter Wang Olsen. Ta
HR-DIREKTØR: Kari Wang Olsens mål er at det skal være naturlig å snakke om hvordan man egentlig har det.
Hver siste fredag i måneden inviterer Felleskjøpet Bodø til Bondekaffe. Det er et sosialt samlingspunkt for bøndene, hvor de også har mulighet for en prat med fagpersoner innen ulike fagområder og kan stille de spørsmålene de har.
– Bøndene bor veldig spredt i vårt distrikt og det er få naturlige samlingspunkt. Butikken har blitt et sted hvor folk møtes, forteller butikksjef Oddbjørn Strømsnes.
Ønsker alle velkommen Felleskjøpets avdeling i Bodø har
butikk, verksted, TTR og tonnselgere, og i samarbeid laget de en plan om Bondekaffen. Et forretningsområde har ansvar en fredag hver, men alle er tilstede og klare for en prat over kaffe og kaker.
– Det er først og fremst en hyggelig møteplass. Det er bondens dag hvor bøndene møtes og kan snakke sammen. Samtidig kan vi informere og snakke om ulike tema på en uformell måte. Vi får også høre om problemstillinger som bønder i området har, hva som skjer ute på gårdene, og eventuelt hvor skoen trykker, sier Oddbjørn.
Informasjon om arrangementet kan du finne på butikkens Facebookside.
Godt likt av bøndene Butikksjefen forteller at de har fått veldig god tilbakemelding fra bøndene som har deltatt.
– Det er en veldig fin måte å bli kjent med hverandre og med oss som jobber her. Vi ønsker enda større oppslutning så ta turen til oss, oppfordrer butikksjefen.
På Felleskjøpets avdeling i Bodø søker de etter både mekanikere og lærlinger. – Det er veldig bra miljø her, det er mye å lære, og det er en arbeidsplass hvor folk trives og de ansatte blir lenge, forteller verkstedleder, Bjørn Sture Sommerset.
Regionen er stor og en jobb kan derfor ta en dag eller to med de lange reiseveiene. I dag har de fire mekanikere, og søker etter to til for å tilby de tjenestene som bøndene har behov for i området.
Tekst og foto: Eva Olssøn Tekst og foto: Eva Olssøn FELLESKJØPET BODØ: Oddbjørn Strømsnes, Bjørn Sture Sommerset og TTR-selger Frank Nyrud. Nyrud selger traktor og utstyr til bønder i nord. Har kontor på bygget og reiser rundt til kunder i området.
Butikken på Nordodden ble etablert på 70 tallet, som en underavdeling av Steigen Meieri. Ti år senere ble det omgjort til et aksjelag av de lokale bøndene. Nordodden er eid av landbruket, det vil si de 61 aktive bønder her i Steigen og Hamarøy, forteller daglig leder Arve Iversen.
Nordodden har alt I butikken selges Felleskjøpets produkter og «alt mulig annet». – Vi selger alt fra fiskeutstyr, spiker, hagemøbler til tonnvare med kraftfôr og gjødsel, forteller Arve. Butikklokalet er 600 kvm stort og det er dit folk drar når de trenger noe. Det er også en viktig møteplass både for bøndene i området og lokalbefolkningen generelt.
Nordodden har også et datterselskap med to rørleggere og ligger ved vannkanten med egen kai og kan derfor få tonnvarer levert både med bil og med båt.
De ansatte på Nordodden kjenner bøndene i området og kan derfor planlegge transport av tonnvarer godt.
– Vi vet hva bøndene trenger fordi vi kjenner alle. På grunn av de er lange avstandene med bil er det viktig å organisere og fylle opp lassene godt for å gjøre leveransene mest mulig effektive, sier Arve.
En hjørnesteinsbedrift
Betydningen av Nordodden er kjempestor, understreker Arve. Felleskjøpets avdeling i Bodø er vår nærmeste landbruksbutikk og den ligger 21 mil og 3,5 timer unna. Vi har totalt 12 ansatte i butikk på lager og verksted, så butikken er også en viktig bedrift i området. Vi er en solid god gjeng her som har det kjempebra sammen med de mange trivelige bøndene i området.
– I tillegg ønsker vi oss lærlinger og vi jobber aktivt med å få en som ønsker praksisplass her, forteller verkstedsjef Bjørn Sture Sommerset.
Felleskjøpets største region Avdelingen i Bodø strekker seg fra trøndelagsgrensen opp hele veien nord. Avstandene gjør behovet for mekanikere stort, siden mye av tiden brukes på veien.
– Målet er å ha seks mekanikere hvor en er fast ute på servicebil. Området er
veldig vakkert og det er mulighet for å se hele NordNorge. Vi har brukt lang tid på å få tak i nye ansatte, men vi håper nå vi får inn noen så vi får et bedre tilbud her, sier Sommerset.
For å gjøre reiseveien rimeligere for bøndene, planlegges oppdragene godt. De samler flere oppdrag og har i tillegg en makspris per tur.
Mye å lære på praksisplass Felleskjøpet Bodø har kontakt med industrimekanikerlina i Bodø og
arbeidsmaskinlinja i Fauske, for å få en lærling til verkstedet.
– Vi synes selv det er et veldig interessant sted å ha praksisplass. Det er veldig varierte oppgaver, godt arbeidsmiljø og ingen dag er lik den andre. Den som liker utfordringer og vil lære mye om tekniske fag, elektronikk og mekanikk, anbefaler vi å søke seg hit. Det har vært vanskelig å få tak i en som ønsker plass her, men nå jobber vi aktivt med rekruttering, avslutter verkstedsjefen og oppfordrer ungdom til å ta kontakt.
Tekst og foto: Eva Olssøn HJØRNESTEINSBEDRIFT: Arve Iversen (t.v) sammen med de ansatte på Nordodden. Noen ansatte var ikke til stede da bildet ble tatt.På verkstedet i Molde får lærlingene mye ansvar og frihet. I sommer ble Håkon Hol ferdig med lærlingperioden og er nå fast ansatt. Aleksandra Oppigard har ett år igjen og er en av de få jentene i bransjen. Kompetansen deres er etterspurt.
Den dagen vi er på besøk har Håkon bestått fagprøva etter ett år som lærling som industrimekaniker. –Det er først og fremst erfaringene folk har her på verkstedet, og ved å tørre å gjøre feil, som gjør at jeg har lært så mye, sier han.
Godt arbeidsmiljø og velutstyrt verksted
I begynnelsen av sin læretid var Håkon hos en annen bedrift, men fordi han ikke trivdes, tok han initiativet til å finne andre muligheter. Han kjente en av utemekanikerne hos Felleskjøpet Molde og spurte om det var en ledig plass. Svaret var ja, og han har ikke angret på skiftet.
Håkon trivdes med en gang i arbeidsmiljøet, og framhever det positive samholdet blant kollegaene. En typisk dag som lærling innebærer tidlig morgenmøte, en kaffepause, og deretter har hver lærling sitt eget arbeidsområde, avhengig av oppgavene som skal løses.
Håkon har opplevd at kompetansen er etterspurt. Han fikk tilbud om jobb et annet sted, men valgte å bli i Molde fordi han trives så godt.
Han understreker også betydningen av utstyret hos Felleskjøpet, som inkluderer dreiebenk og fres, som var avgjørende for å få fagbrev som industrimekaniker.
Anbefaler å være lærling i Felleskjøpet Aleksandra er 19 år og begynte i Felleskjøpet Molde etter å ha tatt TIF sammen med Håkon på vg1. På vg2 valgte hun å fordype seg i arbeidsmaskiner, mens Håkon valgte industrimekanikk. Hun er lærling som landbruksmekaniker.
Aleksandra har nå vært lærling hos Felleskjøpet i ett år og skal ha fagprøve til sommeren. Hun jobber hovedsakelig med John Deere, og opplever et stadig økende teknologisk nivå i moderne traktorer.
Jeg liker utfordringene med nye problemstillinger og finne løsninger på det, sier hun.
Tekst og foto: Eva Olssøn
Aleksandra setter også stor pris på det gode arbeidsmiljøet. Hun påpeker at Felleskjøpet gir ansatte muligheten til å lære og utvikle seg, og legger vekt på viktigheten av trivsel på jobben.
Hennes anbefaling til andre er klar: Jeg vil anbefale å være lærling i Felleskjøpet. Det er så stort, så mange stillinger og mange muligheter for å lære. Og det viktigste er at det er en godt sammensveiset gjeng her.
Varierte arbeidsoppgaver som mekaniker
På verkstedet møter vi også Svein Eidem som tidligere har vært lærling og fortsatt i fast stilling. Han kombinerer rollen som mekaniker med å være kunderådgiver på delelageret i perioder.
Jeg bestemte meg for å bli mekaniker
som 15åring fordi jeg vokste opp på gård og ønsket å jobbe med John Deeremaskiner, forteller han.
Som mekaniker kreves det en allsidighet og evne til å håndtere mange ulike problemstillinger.
Han beskriver Felleskjøpet som et sted med varierte oppgaver, gode produkter, omfattende opplæring og erfarne kolleger som alltid er villige til å hjelpe. Felleskjøpet har sitt eget kurssenter i teknisk avdeling, noe som gjør det enkelt å søke hjelp når man står fast, og gir alle muligheten til kontinuerlig læring.
Svein liker utfordringen med å løse problemer og finne gode løsninger.
Ingen dag er lik den andre, og jeg jobber med alt fra småreparasjoner til store oppdrag. Han tilbringer mesteparten
av tiden ute hos bøndene, hvor 7080 prosent av jobben innebærer service og reparasjoner.
Svein jobber også tett med kolleger som hjelper med å administrere bestillinger og prioritere oppgaver. De lange avstandene i det store distriktet har gjort ham godt kjent med området, og han setter pris på mangfoldet i jobben sin.
Les mer om lærlingordningen
her:
FAST ANSATT: Svein Eidem har vært lærling, er fast ansatt i Felleskjøpet Molde, og synes arbeidsoppgavene har vært variert og lærerike fra dag en. INSPIRASJON: Aleksandra Oppigard er en av de svært få jentene som utdanner seg til å bli landbruksmekaniker og håper på å inspirere flere til å gjøre det.«Jeg vil anbefale å være lærling i Felleskjøpet. Det er så stort, så mange stillinger og mange muligheter for å lære. Og det viktigste er at det er en godt sammensveiset gjeng her.»
Aleksandra Oppigard lærling
Kalven er framtiden for besetningen og fortjener en god start.
Nå lanseres ny og
bedre Formel Kalv
Premium og Formel
Kalv Vekst.
Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv
Foto: Felleskjøpet
Formel har et bredt sortiment til kalv. Formel Mysli Start, med sin unike struktur, er fortsatt å finne i sortimentet, mens Formel Kalv og Formel Kalv Intensiv erstattes med Formel Kalv Premium og Formel Kalv Vekst. Begge sortene har fått et løft, og Felleskjøpet forbedrer dermed tilbudet til kalven.
Ta vare på kalven med riktig kraftfôr En god start handler om å ta vare på kalven, enten kalven dier eller får melkeerstatning. I tillegg til melkefôring, vil tilbud om et kraftfôr tilpasset kalvens behov sette fart i utvikling av vom og ta vare på fordøyelseskanalen til kalven. Kalvens fordøyelsessystem er ved kalving tilpasset en melkebasert diett, og vomma trenger tid på å utvikle seg. En
kalv som får kun melk vil ha en langsom utvikling av vom, mens en kalv som eter grovfôr og kraftfôr tidlig får en raskere utvikling. Kraftfôrets innhold vil også påvirke utviklingen.
Den beste starten
Innholdet i Formel Kalv Premium og Formel Mysli Start er satt sammen for å gi kalven den beste starten. Vi velger råvarer som vi vet har god effekt for å dekke kalvens behov og stimulerer vomutviklingen, og tar vare på tarm og helse. Det stilles spesielt høye krav til sammensetning og hygienisk kvalitet på råvarene. Mais, bygg og havre sikrer proteiner og energi til god tilvekst, mens fiberråvarer, som for eksempel luserne eller graspellets, er tilsatt for å stimulere vomutviklingen. Formel Kalv Premium
er også oppgradert ved tilsetning av korte fettsyrer, som er vist å ha en positiv effekt på vomutvikling.
Kalven har en begrenset kapasitet til å fordøye fett – men noen typer fett gir positive effekter på flere måter. Derfor er det nøye utvalgte fettsyrer som benyttes i kalvesortimentet.
Kraftfôr som forebygger diare Diare er en av de største utfordringene med kalv. Det kan være flere årsaker til diare hos kalv, blant annet infeksiøse årsaker, i tillegg til fôringsrelatert diare. Mange av bakteriene vil man naturlig finne i fjøset, og blir smittepresset stort øker risikoen for diare hos kalvene.
Formel Kalv Premium og Formel Start Mysli er tilsatt mellomlange fettsyrer
som blant annet forebygger at bakteriene fester seg til tarmveggen, og dermed reduserer risikoen for diare. Derfor anbefales disse to kraftfôrsortene til spedkalv, og i besetninger med risiko for diare.
Kraftfôr for høg tilvekst Formel Kalv Vekst er en protein og fiberrik blanding til perioden hvor kalven har størst tilvekstpotensiale. Det vil si fra fødsel til 8 måneders alder. Den høge fiberandelen gjør at kalven tåler større mengde kraftfôr enn ved bruk av et kraftfôr beregnet til ku eller okse, og dermed oppnås en høg tilvekst.
Formel Kalv Vekst kan nå brukes helt fra start. Kraftfôret er nå tilsatt de nødvendige næringsstoffene kalven har
behov for før vomma er godt utviklet. Det gjør at kraftfôret er egnet som eneste kraftfôr fra start til etter avvenning for ammekubesetninger. Formel Kalv Vekst kan med fordel kombineres med Pluss Friskus i perioder hvor det er økt risiko for diare på småkalven, for å ta godt vare på tarmsystemet og immunforsvaret. Det gir en kostnadseffektiv fôring, men krever litt mer arbeid. Pluss Friskus er et tilskuddsfôr til kalv som inneholder flere organiske syrer som hemmer veksten av uønskede bakterier i tarmen og fremmer god tarmhelse. Pulveret blandes i melk eller melkeerstatning i hele melkefôringsperioden. Ønsker man å unngå fôring med Pluss Friskus kan Formel Kalv Premium brukes i starten, og deretter Formel Kalv Vekst etter avvenning.
RIKTIG KRAFTFÔR: Det er viktig å bestille tidlig for å få gjødsla i tide til såing av høstkorn 2023.Pål-Lasse Torstad på
Lesja har byttet sin gamle Classic med en ny V310 og gått fra aktivitetsmåling til RePro. Erfaringene er større presisjon både i melkeroboten og når det gjelder brunstoppføgling.
eg vil ikke snakke ned den gamle Classic'n. Den gikk fint og jeg kunne sikkert hatt den lenge. Men jeg valgte å bytte, og det har vist seg å være en god handel, sier Torstad.
Lesjabonden har hatt melkerobot siden 2012. Da satte han inn en ny 2010modell DeLaval Classic, ikke minst etter påtrykk fra faren som mente det var framtida. På Agroteknikk høsten 2021 skrev han avtale med Felleskjøpet om å bytte den inn i en ny VMS V310 med RePro.
Fra 14 til 50 kuer
Siden han overtok hjemgården i 2000 har Torstad bygd ut drifta fra 14 kuer i båsfjøs til dagens 50 i et moderne løsdriftsfjøs, der han kan produsere ei kvote på 445 tonn.
– Selv om jeg har bygd på, er det ikke noe mål å ha flere dyr. Jeg ønsker heller bedre plass til alle, både dyr og folk. Og når du først har melkerobot, synes jeg det er viktig å utnytte den skikkelig. Jeg har derfor kuttet ut oppfôring av okser og fått tak i mer kvote, sier han. Han synes han har vært heldig som har fått kjøpt en del kvote, og eier i dag 320 tonn selv.
Erfaringer å ta med Torstad har bygget ut fjøset i flere etapper. Det siste tilbygget ble tatt i bruk i 2022 med mye mer plass og muligheter for flere fokusbinger.
– Jeg har hatt lyst til å justere ting som jeg har sett behov for eller ønsket meg.
Det gjelder blant annet flere liggebåser til store dyr og generelt bedre plass til alle. Jeg hadde heller ikke en skikkelig velferdsavdeling i det tidligere fjøset, forteller han.
Det var i forbindelse med den siste utbyggingen Torstad byttet melkerobot. Den nye V310roboten er satt inn på samme sted som den forrige sto.
Torstad berømmer DeLavalfolkene som installerte den nye roboten, men legger likevel til at man bør være klar over at det kan bli litt «styr».
– Vi var nede i ni timer. Det hadde imidlertid gått fortere hvis det ikke var for at jeg ønsket å få rist under den nye roboten og måtte sage ut betonggulvet før den nye kunne settes på plass, sier han. Rista sørger for at møkk havner rett
i kjelleren og gir mye renere forhold og mindre arbeid under og rundt roboten.
– Da vi skulle kjøre i gang den nye roboten, viste det seg at kuene var redde for rista, som de ikke hadde sett før. Vi brukte 23 dager på å få noen av dyra gjennom før de ble trygge. I tillegg gjorde jeg selv en feil ved at jeg ikke kom i gang med kalibrering av kraftfôret før det hadde gått noen uker. I denne tida fikk kuene 30 prosent for lite kraftfôr i roboten. Disse tingene ga oss en knekk i ytelsen, sier Torstad.
Fra aktivitetsmåling til RePro Torstad har lenge brukt DeLavals aktivitetsmåling med sensor på dyra. Dette bygger på at økt aktivitet hos dyra indikerer brunst, mens RePro er basert på måling av progesteronnivået i melkeprøver fra roboten.
– Jeg lærte meg godt å bruke aktivitetsmålerne, men var kanskje avhengig av mer visuell observasjon. Aktivitetsmåling er kjempefint, men ikke så nyttig når du slipper ut dyra. Kommer de for eksempel på nytt beite, indikerer målerne at halve besetningen er brunstig. Det er klart ReProsystemet, som baserer seg på melkeprøver, blir mer nøyaktig. Dessuten varsler RePro om brunst over et døgn før aktivitetsmålingene gjorde. Da kan vi planlegge bedre i forhold til veterinær som skal inseminere, sier Torstad, som konstaterer at RePro har gitt svært sikker informasjon om drektighet.
Han sier det er en fordel at RePro også oppdager cyste mye tidligere enn han gjorde før. – Før kunne det gå 80100 dager etter kavling, og ytterligere et par uker før veterinæren kom. Nå får vi varsel mye tidligere, og dyrlegen er imponert over hvordan det stemmer. Det kan gi større muligheter til å behandle kua.
– En annen grunn til at jeg valgte RePro, er at jeg har bestemte meg for å leie noe mer hjelp. Da tenker jeg det er kjempefint å ha et slikt hjelpemiddel som er lettere å tyde for flere, sier han.
Anbefaler holdvurderingskamera
Torstad var av de første i området som installerte holdvurderingskamera. Det har han ikke angret på. – Det har vært en minst like god investering som RePro, og noe jeg vil anbefale, sier han.
Han får regelmessig hjelp av TINErådgiveren til å gå gjennom informasjonen om dyras hold og justere fôringa.
– Jeg slet tidligere med melkefeber, men har hatt veldig lite av det etter at vi satte inn kameraet. Nå får vi fulgt med på holdet fra de har kalvet og gjennom hele laktasjonen. Da klarer vi å holde dem nede, for skal du slanke dem, må det gjøres mens de er i produksjon. I sum sparer du nødvendigvis ikke kraftfôr, men du bruker riktig mengde kraftfôr til riktig ku. Noen trenger mer og noen mye mindre enn du tror. Og jeg vil nok anbefale å bruke en rådgiver. Skulle jeg gjort alle vurderinger selv, er nok erfaringen at det fort kan bli skjøvet på eller glemt i en travel hverdag, særlig om sommeren, sier Torstad.
Torstad bruker to kraftfôrslag og tror holdvurderingkameraet bidrar til å kunne bruke rimeligere kraftfôr med større andel norske råvarer.
Sjekker dyra hver morgen Når Torstad kommer til fjøset om morgenen, er det første han gjør å sette seg ved PCen for å sjekke informasjonen fra roboten.
– Jeg bruker mye tid på det. Jeg «blar» kjapt gjennom alle dyr for å se om det er store avvik på melkemengder, når de har melket seg og slikt, sier han.
Han sier han har tro på framtida for norsk melkeproduksjon.
– Selv for å kunne servere en kaffe latte, må det produseres en kalv for å få mjølk. Det er det nok mange som glemmer, smiler han.
SAMME PLASS: Den nye V310-modellen er satt inn på akkurat samme plass som der den tidligere Classic-modellen sto.
GOD PLASS: Det siste tilbygget har gitt et lyst og trivelig fjøs med god plass til både folk og dyr.
RENERE: Med rist under roboten er det blitt bedre og enklere renhold.
KALVEFÔRINGSAUTOMAT: Torstad tar vare på råmjølk til kalvene med en eldre fôringsautomat.
FOLLDAL: – Vårt fokus er at alle investeringer vi gjør på gården alltid skal bedre velferden både for dyra og oss i familien, sier Johan Odden.
På Felleskjøpets årsmøte i april ble Landbrukets bærekraftpris delt ut for aller første gang. En av dem som var med helt opp til finaleheatet var Johan Odden (30) fra Folldal. Bonden som driver med ammeku og sau satt ved finalebordet under årsmøtet, men måtte se seg slått av kornbonden Terje Romsaas fra Sørum.
– Det var spennende, og vinneren av prisen var en svært sterk kandidat. Uansett er det viktig at det settes fokus på tiltak som fremmer bærekraftig landbruk. Bærekraftbegrepet gjennomsyrer det aller meste av det vi holder på med som bønder, sier Johan.
Vekstskifte
Sammen med kona Elin tok han over gården i 2021, og de har gjort en rekke tiltak for å drive mer bærekraftig. Blant annet har de etablert en generisk plan for vekstskifte på alt dyrka areal som gården disponerer.
– Dette inkluderer blant annet hvilke arealer som skal benyttes til beite vår og høst, og hvilke arealer hvor produksjonen av grovfôr har høyeste fokus. Vi praktiserer konsekvent omlegging av timoteieng hvert fjerde år. Å gjøre dette før avlingen avtar er noe av strategien for å øke avlingsnivået på gården, sier Johan.
For å optimalisere grovfôrproduksjonen har de unge bøndene også tatt i bruk
geospreder fra Kverneland i kombinasjon med Yaras digitale verktøy Atfarm.
– På denne måten lager vi individuelle tildelingsfiler for handelsgjødsel til hvert enkelt skifte, sier Johan.
Arv og miljø Med et smil trekker han fram arv og miljø som årsak til at han ble bonde.
Selv om jeg har vokst opp med gardsdrift følte jeg ikke en plikt for å overta. Likevel lå det et ansvar der.
Da han tok over hjemgården, fikk han også kjøpt nabogarden, og det er her Johan og familien bor i dag. Å samle areal ser den unge bonden på som et viktig bærekrafttiltak.
Tidligere leide vi jord 10 kilometer unna både ene og andre veien. Det slipper vi når vi har fått samla dyrka mark. Det lengste skiftet mitt er to kilometer unna. Det har en vesentlig effekt på både tidsforbruket og innsatsfaktorene, sier Johan.
Fjellbonde
Fjelljordbruket har sine særegenheter. Om vinteren kan kulda være ekstrem. Det kommer ikke så mye snø, men det som kommer blir liggende. Vekstsesongen er kort, men har gode beitemuligheter
– Området er kjent for sine unike
utmarksressurser så det er veldig gunstig å drive med husdyr, forteller Johan.
Ute på beite har Johan investert i Nofence klaver. Slik får han utnytta utmarksbeitet i enda større grad, som et ledd i å redusere gjengroingstakten i beiteområdet gjennom å styre beitetrykket.
Bærekraft-engasjement
Johan gjør også en del leiekjøring, i hovedsak knytta til gjødselkjøring med slepeslange og stripenedlegger. I tillegg blir det en del sprøyting. Johan er også engasjert som leder i det lokale bondelaget.
Interessen og bevisstgjøringen rundt bærekraftig landbruk kom da Johan studerte på Blæstad.
– Vi ser at det er bærekraft i alt vi gjør på et gardsbruk. Jeg er veldig opptatt av at kjøttproduksjon er bærekraftig i Norge. Dette kommer for dårlig fram i media, og det er synd. Norge har tre prosent jordbruksareal, og bare en prosent kan brukes til korn eller grønnsaker. Andelen der igjen som går til drøvtyggerfôr er 70 prosent. Det betyr at skal vi være i nærheten av 50 prosent sjølforsyning, så er vi nødt til å ha grovfôrproduksjon og kjøtt på drøvtyggere, forteller han.
Johan Odden blir engasjert når det handler om bærekraftig landbruk.
– Det handler om summen av alle tiltak
Tekst og foto: Sigbjørn VedeldGRØNN LEK: Leker i grønn farge er ikke langt unna når Johan leker med datteren Marte på gulvet hjemme. Barn nummer tre er på vei hos familien i Folldal.
BÆREKRAFTTILTAK: Å slå sammen arealer mener Johan er et godt tiltak i seg selv. Han og kona kjøpte gården i forgrunnen. De bor i det gule huset, og leier ut det hvite. I bakgrunnen ses driftsbygningen, som ligger på gården hvor Johan vokste opp. I dag er gårdene slått sammen.
FINALISTER: Johan var med helt til finalen i den første utgaven av Landbrukets bærekraftpris. Til slutt var det Terje Romsaas (nr. 2 fra venstre) som ble tildelt prisen.
som gjør at vi blir mindre avhengig av innkjøpte ressurser som gjødsel, diesel og andre innsatsfaktorer. Det som fungerer for meg her i Folldal bør kanskje gjøres litt annerledes andre steder i landet. I sum mener jeg at et godt bærekraftig landbruk går ut på å optimalisere de måla man har til disposisjon. Det bidrar til neste generasjon, det bidrar til matsikkerhet, og det bidrar til levende samfunn rundt om i landet, sier Johan Odden.
Noen av tiltakene Johan har gjort for å drive mer bærekraftig:
• Generisk plan for vekstskifte
• Rutiner for avlingsregistrering
• Fokus på presisjonsjordbruk
• Stripenedlegging av gjødsel
• Målrettet avlsarbeid
• Natt/daglys i rekrutteringsfjøset
• Tatt i bruk klimakalkulator og satt opp gårdens første klimaplan
Fakta om Landbrukets bærekraftpris:
• En pris utviklet av Felleskjøpet Agri.
• Prisen skal fremme bønder som har gjort konkrete grep for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon.
• Prisen skal løfte fram produsenter som kan være til inspirasjon for andre.
• Landbrukets bærekraftpris bygger på Felleskjøpets bærekraftstrategi, som igjen er tuftet på Landbrukets klimaavtale.
• Landbrukets bærekraftpris ble utdelt for første gang i 2023.
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1
kundeservice.landbruk@felleskjopet.no
Mandag-fredag 07.00–18.00.
Lørdag 09.00–13.00.
Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.
Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00
SERVICETELEFON PROFF- OG
LANDBRUKSMASKINER
72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730
Døgnåpent alle dager.
Neste Samvirke kommer
27.11.2023
Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
Ønsker du å avvenne litt tyngre grisunger?
Ønsker du at purka skal mjølke bedre?
Format Fødsel har en mineralsammensetning og fordøyelig fiber som gir mer og bedre råmjølk.
I tillegg korter Format Fødsel ned grisingstiden. Til sammen gir dette spedgris med bedre vitalitet.
Format Fødsel er en spesialblanding som skal tildeles purka i perioden 3 uker før fødsel til 3-5 dager etter fødsel sammen med det vanlige purkefôret som benyttes.
Format Fødsel inneholder:
• Probiotika
• Flere kilder til antioksidanter
• Stoffer som stimulerer immunforsvaret
Aminosyrebundne organiske mikromineraler
