Folkeopplysning i sauefjøset

SPRER KUNNSKAP: Sauebonde Sigmund Røed er glad for at Arne Hjeltnes ville komme på besøk på gården hans for å lære mer om hvordan sauene har det før de blir fårikål og pinnekjøtt. – Jeg tror folk hører mer på han enn på meg, så det er fint om han vil framsnakke norsk sauekjøtt, sier gårdbrukeren.

HOLMESTRAND: Sauebonde Sigmund Røed mener alle bønder har ansvar for å bidra til en opplyst debatt om hvordan norsk mat produseres. Da Arne Hjeltnes ville lære mer om sauedrift og kraftfôr, åpnet han gladelig fjøset sitt.

Under tuntreet på Østren gård i Sande i Vestfold sitter Arne Hjeltnes og snakker med sauebonde Sigmund Røed. For å holde varmen er bålpanna fyrt opp, det ligger saueskinnsfeller på benkene og Sigmund serverer kaffe og hjemmelaga fenalår. Klart vi må stille opp når folk er nysgjerrig på å lære mer om hvordan maten vår produseres. Jeg håper han videreformidler alt han lærer til flest mulig. Vi har all grunn til å være stolte av hvordan norsk kjøtt produseres, sier sauebonden.

Underkommunisert

Årsaken til at Arne Hjeltnes befinner seg hos sauebonden i Sande denne formiddagen seint i november, er at han ønsker å slå et slag for det norske kraft

RIKTIG FÔRING ER DYREVELFERD: – Jeg er ikke opptatt av å bruke minst eller mest mulig kraftfôr, jeg er opptatt av å bruke det riktigst mulig. Det er god dyrevelferd å gi dyra den blandingen av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som de trenger. Graset og kraftfôret utfyller hverandre.

fôret. Hjeltnes mener det er så mange myter der ute og tror at både bønder og forbrukere ikke har tenkt så mye over hva kraftfôr egentlig er. Jeg tror rett og slett ikke folk flest vet hva kraftfôr er, sier Hjeltnes. På tross av at han er svært matinteressert og har jobbet mange år i oppdrettsnæringen, visste han svært lite om kraftfôr til husdyr før han ble leid inn som konferansier på Felleskjøpets kraftfôrkongress i 2020. Jeg trodde norske husdyr spiste mye mer kraftfôr enn de gjør og jeg trodde kraftfôret stort sett inneholdt soya. At kraftfôr først og fremst består av norsk korn, tror jeg er veldig underkommunisert. Det synes jeg folk bør vite, sier Arne Hjeltnes. Nå skal han, på oppdrag for Felleskjøpet Agri, lage opplysningsfilmer hvor han tar for seg kraftfôrbruken i melkefjøs, fjørfehus, grisehus og i sauefjøset. Siden kraftfôr først og fremst består av norsk korn, skal han også besøke en kornprodusent. Målet er å få fram at kraftfôrets opprinnelse ikke er en regnskog i Brasil, men en kornåker i Trøndelag, Trøgstad eller Tønsberg.

Lært av andre

Sigmund inviterer Arne Hjeltnes ned i fjøset. Fjøset ble bygget for tre år siden, på en gård den unge bonden nylig har kjøpt av onkelen sin. En av årsakene til at Sigmund er så motivert for å lære bort, er at han selv har lært så mye av kolleger som har vært villige til å dele sine suksesser og nedturer. Gårdbrukeren er vokst opp på gård med planteproduksjon i Lier, men starta med to kopplam fra en nabo og har i løpet av de siste tolv åra bygd seg opp til dagens besetning på 240 vinterfôra sauer. Han er utdanna snekker og har ingen formell landbruksutdanning, men det han ikke har lært på skolebenken eller i barndommen, har han mer enn kompensert for ved å jobbe sammen med dyktige sauebønder både i Norge og i utlandet. Ved hjelp av sin skotske saueklipper har Sigmund kommet i kontakt med mange kolleger på de britiske øyer. Han har også bare kjøpt seg en flybillett, leid bil på flyplassen og kjørt ut på den skotske landsbygda. Så han noe som vekket saueinteressen, kjørte han inn på tunet og banka på. Jeg har henta utrolig mye inspirasjon og kunnskap fra turene til Skottland. De mest lærerike ukene i mitt liv, var nok de tre ukene jeg var med som lammehjelp. 1800 søyer lamma på de tre ukene jeg var med. Det var enormt hektisk. Da lærte jeg virkelig verdien av å ha et rasjonelt og effektivt driftsopplegg, forteller Sigmund.

Beitebasert kjøtt

Arne Hjeltnes og Sigmund står i tallefjøset omgitt av 240 rolige, men nysgjerrige dyr. Sigmund forteller at dyra stort sett har gras på menyen. I beitesesongen, som varer fra ca. 25. april til ca. 20. november, høster de graset selv. I vinterhalvåret får de silo fra rundballer servert i en fôrhekk i storbingene. At sauene kan omgjøre gras, som vi mennesker ikke kan spise, til kjøtt av ypperste kvalitet, gjør det fantastisk å være saueprodusent. Det er jo et lite mirakel, sier Sigmund. Sitt forhold til kraftfôr forklarer han på følgende måte. Dagens søyer er høyproduktive dyr, som skal bære fram og gi melk til totre lam. Det er en energikrevende oppgave. For at de skal ha god helse og være best mulig rustet til denne oppgaven, trenger de riktige mengder karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler. Brorparten av dette får de fra graset, men ikke alt. Å gi søyene kraftfôr handler egentlig om å ivareta både helsa, dyrevelferden og produksjonen best mulig. Det er snakk om små mengder kraftfôr, men det er likevel et svært viktig supplement til graset, forklarer Sigmund. Han gir ikke voksne søyer kraftfôr om vinteren i det hele tatt, men trapper opp etter fostertelling og når det nærmer seg lamming. De som bærer på tre eller fire lam, får naturlig nok mer enn de som bærer på ett eller to. Påsettlamma får litt kraftfôr hele vinteren, fordi de fremdeles ikke er utvokst. Det krever mye av ei søye å skulle produsere nok melk til lamma sine og det krever mye innsikt å sette sammen det optimale kraftfôret. Jeg stoler på Felleskjøpet og jeg stoler på det norske kraftfôret. Som kornprodusent setter jeg pris på at kornet jeg leverer enten blir brukt til menneskemat direkte eller via husdyr. Kraftfôret binder planteprodusenter og husdyrprodusenter sammen i et gjensidig avhengighetsforhold. Det er kornprodusentene som gjør at husdyrbøndene kan fôre dyra sine med høykvalitets kraftfôr, oppsummerer Sigmund.

Bredt sortiment

At kraftfôrproduksjon er en kunnskapsbasert affære hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene, kan produktsjef Rune Lostuen skrive under på. Ikke bare er kraftfôr til sau noe helt annet enn kraftfôr til svin eller kylling, men det finnes også et bredt sortiment innenfor hvert eneste husdyrslag. Skal vi anbefale riktig kraftfôr, må vi vite hvilken produksjon han har, hvor mye og hva slags grovfôrkvalitet, antall foster, samt hvilke mål han har for produksjonen. Ofte kan kraftfôret

du bruker etter lamming være en annen type enn kraftfôret du bruker gjennom vinteren. Det ligger svært mye kunnskap om ernæring og dyrehelse bak det kraftfôrsortimentet vi har i dag. At vi har så bredt sortiment gjør at alle bør kunne finne et kraftfôr som er egnet for akkurat deres driftsopplegg, sier Lostuen. Norskandelen i fôrrasjonen til sau er veldig høy. I følge Animaliarapporten Kjøttets tilstand 2020 spiser norsk sau 96 prosent norske fôrråvarer. Sau spiser mye grovfôr og beitegras. Kraftfôr benyttes kun for å sikre energi og protein i høydrektigheten og etter lamming og til dyr som trenger ekstra påfyll av energi gjennom vinteren. Både Formel Sau og Formel Linnea Sau (uten soya) har ca. 70 prosent norske råvarer, men det varierer litt gjennom året fordi dyras behov varierer, sier produktsjefen.

Kraftfôrdilemmaer

I likhet med både Arne Hjeltnes og Sigmund, er Rune Lostuen opptatt av å få fram at kraftfôr til drøvtyggere i hovedsak består av norsk korn og at alt fôrkornet vi dyrker i Norge blir brukt til norske husdyr. Felleskjøpet er også veldig opptatt av at alle råvarene analyseres og kvalitetssikres, slik at kraftfôret skal være reint, sikkert og miljøvennlig. Når man hører hvordan enkelte snakker om kraftfôr, skulle man nesten tro det var farlig, men det er jo først og fremst utnyttelse av norske råvarer. Hovedingrediensen i kraftfôr er trygt og godt norsk fôrkorn, sier produktsjefen. Fordi jobben hans har gitt han utbredt erfaring med å framsnakke kraftfôret, vil han også gjerne trekke frem noen dilemmaer han opplever at mange ikke forstår. Vi dyrker ikke så mye proteinvekster i Norge. Vi kan dyrke mer erter, åkerbønner og oljevekster, men denne produksjonen må foregå på de beste kornområdene, noe som vil medføre redusert kornproduksjon. Totalt sett er det ikke sikkert norskandelen vil bli høyere om vi dyrker mer vegetabilske proteinvarer i Norge, sier Lostuen.

Balanserer ulike hensyn

Han forteller at norsk korn inneholder mye rask nedbrytbar stivelse, og at stivelsesinnholdet må balanseres med mer fiberrike ingredienser som f.eks betepulp for at vomma skal fungere godt på store kraftfôrmengder. Melasse tilsettes for smakens og pelletskvalitetens del. Mineraler og vitaminer er viktig for å sikre friske og produktive husdyr og med unntak av kalksteinsmjøl er dette importert. Den enkleste veien til å heve norskandelen i fôret til drøvtyggere i Norge, vil være å dyrke grovfôr og korn av høyere kvalitet. Bedre grovfôr, vil bety lavere kraftfôrandel. Klarer vi å øke proteininnholdet i norsk korn og grovfôr, kan vi importere mindre proteiner, oppsummerer produktsjefen. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig når vi lager kraftfôr. Vi ønsker høyest mulig norskandel på råvarene, men vi vil ikke gå på kompromiss med kvaliteten og dyrehelse. Dyra fortjener det aller beste, sier Lostuen. At soya tradisjonelt sett har stått høyt i kurs hos fôrutviklere, skyldes at soyabønner har høyere proteininnhold enn andre proteinvekster. Soya inneholder rundt 50 prosent råprotein, derfor trenger man så lite av den for å få stor effekt. Skal vi erstatte soya med f.eks rapskake må vi nesten doble mengden for å sitte igjen med like mye protein i kraftfôret. Da blir det mindre plass til norsk korn i rasjonen, sier Lostuen. Han legger til at Felleskjøpet bare benytter sertifisert soya og tar del i flere ulike forskningsprosjekter som har som mål å erstatte importerte proteinvekster. Håpet er at fremtidens protein kan hentes fra tang og tare, skogen, insekter og slakteavfall, men ingen av disse alternativene kan erstatte soya per i dag.

Kontinuerlig utvikling

At kraftfôrutvikling er en kontinuerlig prosess som foregår i tett dialog med markedet, kan Sigmund skrive under

GUTTA PÅ TUR: Før Arne Hjeltnes (t.v) var konferansier på Felleskjøpets kraftfôrkonferanse trodde han at sauer spiste mye kraftfôr og at kraftfôret stort sett bestod av soya. Etter en formiddag på besøk hos Sigmund Røed sammen med produktsjef Rune Lostuen (t.h) vet han bedre.

på. I Skottland brukte bøndene en svært grov pellets som de kunne fôre rett på bakken ute og direkte på talla inne. En tilsvarende pellets fantes ikke i Norge, så Sigmund tok opp telefonen og ringte til Felleskjøpet. Sigmunds henvendelse var den direkte årsaken til at vi i dag har Formel Grov. Det er en pellets som er tolv millimeter i diameter og som kan fôres direkte på bakken, uten at den tråkkes ned og forsvinner. Både ammekuprodusenter og saueprodusenter bruker den i dag, særlig i overgangen mellom innefôring og beiteslipp, forteller Lostuen. Han sier at den grove pelletsen også er interessant for utegangersau på vinteren, da man kan fôre direkte på bakken uten å benytte fôrtroer. Selv om utegangersau ikke skal ha mye kraftfôr, er det nyttig å kunne samle flokken med kraftfôr for å sjekke at alt er i orden med dyra. Når fjøset fylles opp av lam om våren, vil jeg ha dyra ut på beite fortest mulig, både for å unngå smittepress og frigjøre plass i fjøset. En slik grov pellets gjør det enkelt å støttefôre i overgangsfasen på beite. Fordi jeg ikke trenger trau for å fôre med denne kraftfôrtypen, kan jeg fôre akkurat der jeg vil, og variere fôringsplass fra dag til dag. Da unngår jeg problemer med opptråkka og sølete fôringsplass, sier Sigmund. Han er glad for at Felleskjøpet arbeider mot enda høyere norskandel i kraftfôret, men bruker dagens kraftfôr med god samvittighet. Selv vi bønder som er opptatt av å spise mest mulig norsk, spiser appelsiner eller oliven eller valnøtter en gang iblant. Baker vi brød, tilsetter vi kanskje noen frø eller nøtter, som ikke kan dyrkes i Norge, for smakens del. Sånn er det med kraftfôr også. Det er først og fremst norsk korn, men så har vi tilsatt noen ingredienser vi ikke kan dyrke selv. Det viktigste for meg er at dyra mine får de næringsstoffene de trenger. Har dyra det bra, har jeg det bra, avslutter sauebonden.

– Det er ingen skam å bruke kraftfôr

Vi lager disse filmene for å framsnakke det norske kraftfôret, sier markedssjef Trude Ulven.

I samarbeid med Arne Hjeltnes skal Felleskjøpet Agri i vinter lansere flere korte informasjonsfilmer om kraftfôr. Filmene er basert på at Hjeltnes besøker en kornbonde og fem husdyrbønder, og forklarer kornets vei fra åkeren til norske fjøs.

Basert på norske råvarer

Markedssjefen mener kraftfôret trenger litt hjelp til å bli kvitt et ufortjent dårlig rykte. - Vi opplever at både forbrukere og bønder mangler kunnskap om hva kraft-

MARKEDSSJEF: Trude Ulven

fôr egentlig er. Mange setter likhetstegn mellom kraftfôr og importerte råvarer. Det stemmer ikke. Vi kan ikke la en misforstått oppfatning av hva kraftfôr er, begrense hvordan vi utvikler norsk husdyrproduksjon. Kraftfôret norske husdyr får, er først og fremst basert på norske ressurser. De importerte råvarene er bare et supplement, sier Ulven.

All grunn til å være stolt

Ulven mener norske husdyrprodusenter har all grunn til å være stolte av hvordan norsk kjøtt, egg og melk produseres. Hun synes ikke norske bønder skal la meningsmotstandere dominere den offentlige debatten om hvordan norsk mat produseres. - Kraftfôr er god utnyttelse av norsk korn. At en andel av kraftfôret består av soya, er ingen grunn til å skamme seg. Felleskjøpet kjøper bare bærekraftig og sertifisert soya, og vi har dermed gått i bresjen for å utvikle et marked for slik soyaproduksjon. Nå ser vi at andre land kommer etter, sier Ulven.