Rimelig ombygging i Rauma

NØYSOM OPPGRADERING: Anne Dahle har satt inn melkerobot i løsdriftsfjøset fra 1996. Hun setter pris på at ombyggingen ble rimelig, slik at gjeldsbyrden ikke ble så stor.

RAUMA: Anne Dahle Klever (32) kasta ut tandemstallen og satte inn robot i løsdriftsfjøset fra 1996.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Da Anne Dahle Klever reiste til jordbruksskolen på Tomb i Østfold videreførte hun en stolt familietradisjon. Først gikk bestefaren hennes der. Så gikk foreldrene hennes der. Selv visste ikke den kokkeutdanna odelsjenta helt hva hun skulle forvente da hun reiste sørover. Noen år senere hadde hun imidlertid både agronomutdannelse og fagskole i storfeproduksjon og driftsledelse på cven. På toppen av det hele hadde hun gjentatt foreldrenes bragd og funnet seg kjæreste på skolen. Han delte hennes lidenskap for melkeproduksjon og matproduksjon. Det var bare én utfordring: Marius var selv odelsgutt til et melkebruk.

Det var mange hensyn å ta, men siden Marius har en yngre bror som også var interessert i å overta, ble det til at broren overtok Marius sin familiegård på Skedsmokorset ved Lillestrøm, mens vi tok over her, forteller Anne. De brukte en god del år på avgjørelsen. Siden Marius var utdanna tømrer fra før og Anne var utdanna kokk, hadde de seks år med andre jobber på Østlandet, før de bestemte seg for å bygge og bo som melkeprodusenter blant Romsdalsalpene. Vi har tatt generasjonsskiftet litt gradvis. Pappa jobber nå 60 prosent i kommunen, mens mamma jobber på gården sammen med meg. Marius har eget tømrerfirma, men er mye med i gårdsdrifta også. Selv om jeg alltid har vært aktiv i drifta er det noe ganske annet å sitte med ansvaret og alt papirarbeidet. Det er utrolig mye som må læres og jeg er takknemlig for den erfaringen foreldrene mine har og som vi nå nyter godt av, sier Anne.

EKSTRA LIGGEBÅSER: Med robot i nytt tilbygg (nede til venstre), ble det plass til åtte nye liggebåser der tandemstallen stod tidligere (gul lapp). Ombyggingen kostet to millioner kroner inkludert melkerobot.

«Denne investeringen er jeg veldig fornøyd med!»

Anne Dahle Klever

Gradvis utbedring

Familien bestemte seg for å sette inn robot i 2015 og Anne og Marius overtok formelt i 2018. Anne innrømmer at hun og Marius noen ganger drømmer om helt nytt fjøs, men siden en slik investering koster svært mange penger, er hun alt i alt fornøyd med dagens løsning. Vi sier ikke at vi aldri skal bygge nytt fjøs, men vi ønsker å gjøre oss opp erfaring før vi eventuelt går i gang med en sånn prosess. Mor og far var tidlig ute og bygde om til løsdrift allerede i 1996. Fjøset er godt vedlikeholdt og i god stand, så vi fant ut at ved å sette inn robot i det eksisterende fjøset, fikk vi en mer ålreit og fleksibel hverdag uten at regningen ble altfor høy, forteller Anne.

Nytt påbygg

Tidligere ble kyrne melket i en tandemstall i et eget rom. Da familien bestemte seg for å sette inn robot, var spørsmålet om roboten skulle stå på samme sted som tandemstallen eller om de skulle bygge nytt påbygg. Fordi kyrne fremdeles måtte melkes i byggeperioden, kom familien i samråd med Felleskjøpets fjøsplanleggere, fram til at det beste var å lage et nytt påbygg til roboten. Det nye påbygget var ti ganger fire meter, og hadde i tillegg til roboten plass til tre liggebåser i en utskillingsbinge. Vi måtte lage en dobbeldør for å få inn roboten. Å ha en så bred dør i en utskillingsbinge er veldig praktisk når vi skal levere dyr og når vi skal få inn klauvskjæringsboksen, forteller Anne. Da melkeroboten var satt inn, ble den gamle melkegraven støpt igjen. I rommet hvor tandemstallen hadde stått, ble det plass til åtte nye liggebåser. Hele ombyggingen kom på to millioner kroner inkludert melkeroboten, en VMS Classic. Vi synes vi har fått en god løsning, samtidig som det er mye fleksibilitet og frihet i å ikke ha for mye lån, sier Anne. Fjøset har spaltegulv, men de åtte liggebåsene i den gamle melkegraven, må skrapes manuelt. Da melkeroboten ble satt inn og kyrne begynte å få kraftfôr i roboten, tok Anne og familien ut den ene kraftfôrautomaten og satte inn skraperobot på den ledige plassen. Denne investeringen er jeg veldig fornøyd med. Står skraperoboten en halv dag kjenner du det i kroppen på kvelden.

Reparerer gammelt utstyr

Også på mekaniseringsfronten har Anne og Marius valgt å ta vare på det de har, framfor å gjøre store investeringer. Fjøset har tre tårnsiloer med silotalje og travers i taket. Fôringa foregår med hjulgående fôrutlegger som er så gammel at Anne er litt usikker på hvilket merke den er. Bestefaren min kjøpte den brukt, så brukte mor og far den i 30 år. Vi sjekket ut om det var mulig å sette inn en skinnegående vogn i taket, men siden det er så lavt under taket her, ville det kreve ombygging. Vi fant ut at det ville koste oss en halv million kroner, så vi bestemte oss for å pusse opp vogna i stedet. Nå er alle fire veggene skifta ut og vogna går noen år til, smiler Anne. Hun fôrer minst fire ganger i døgnet. Siden det ikke er eteplasser nok til alle dyr, må det alltid være fôr på fôrbrettet.

Mer melk til kalven

Anne er stadig ute etter grep som kan forbedre drifta. Hun er spesielt opptatt av å gi kalvene en best mulig start og er veldig raus med melkemengden i smokkebøtta. Den ene oksekalven jeg har nå, drikker femten liter i døgnet, mens den mindre kvigekalven drikker ti, forteller Anne. Hun har begynt å måle råmelkskvaliteten på alle dyr med et refraktometer. Av de tjue kyrne hun har testa så langt, har bare to av prøvene hatt tilfredsstillende kvalitet.

GOD ARBEIDSSTILLING: Anne er glad for at melkegraven er dyp nok til at hun får en komfortabel arbeidsstilling når hun eksempelvis skal melke nykalva kyr manuelt. Hun er også glad for at hun har egen vakuum-ventil på veggen til spannmelkinga, slik at hun ikke må bruke gardintrapp for å få tilgang til robotens egen vakuum-ventil.

Løsdriftskravet vil kreve investeringer på 20 milliarder

Hvis norske melkebønder skal kunne produsere den melka Norge trenger i 2034 og i henhold til løsdriftskravet, vil dette kreve en investering på mellom 18 og 22,8 milliarder kroner, konkluderer Nibio i en fersk rapport. Kostnaden per kuplass vil variere mellom 200 000 kroner og 368 000 kroner, avhengig av blant annet størrelsen på besetningen. 55 prosent av landets melkeprodusenter har i dag båsfjøs og 35 prosent av landets kyr står fremdeles på bås. Agder og Vestland ligger dårligst an med en båsfjøsandel på 70 prosent, mens Vestfold og Telemark topper statistikken med bare 44 prosent båsfjøsandel. Et gjennomsnittlig løsdriftsfjøs har 40,4 kyr, mens et gjennomsnittlig båsfjøs har 17,6 kyr.

Når kvaliteten er såpass dårlig, er det desto viktigere å få kalvene til å drikke mye, sier Anne, som vurderer å starte med sondefôring. Hun har erfart at det kan lønne seg å ha litt is i magen, slik at kalven får kommet seg litt til hektene før den tilbys melk første gang. Hvis det er kalving på natta, er det selvsagt fristende å komme seg inn i huset så fort som mulig, men jeg har erfart at kalvene gjerne drikker mer hvis jeg venter en times tid enn hvis jeg kommer med melka med en gang, sier Anne. Siden rørene som fører melka fra roboten til kalveavdelingen er 30 meter lange, melker Anne de tre første målene på spann, slik at ingen av de livgivende dråpene med råmelk skal gå tapt i rørgatene.

Feite sinkyr

Neste post på forbedringsprogrammet er å legge til rette for at sinkyrne kan fôres separat, i og med at de fort blir for feite når de får samme fôring som melkekyrne. Vi må ta en ting av gangen. Vi sliter fremdeles med konsekvensene av tørkesommeren 2018. Det var så lite fôr å oppdrive at vi ikke hadde annet valg enn å slakte ut deler av besetningen. På grunn av dette har vi uforholdsmessig stor andel første og andregangskalvere. Det tar tid å bygge opp besetningen.

Savner møteplassene

Anne trives som melkebonde og setter pris på at det har vært generasjonsskifte på flere av gårdene i nærheten. Flere jevnaldrende kolleger gjør det lettere å få til sosiale møteplasser og utveksling av faglige råd. Før korona hadde vi Ung bonde samlinger i regi av Bondelaget en gang i måneden. Jeg savner de sosiale møteplassene, avslutter melkeprodusenten.

TILBYGG: Et påbygg på ti ganger fire meter ble løsningen for å få plass til roboten.