16 minute read
FKs innspill til jordbruksforhandlingene
from Samvirke 3 2021
STYRKET KORNØKONOMI: Økte målpriser på korn, differensierte arealtilskudd og en bred gjennomgang av fraktordningene er noe av det Felleskjøpet ønsker seg foran jordbruksforhandlingene. Foto: Camilla Mellemstrand
Advertisement
• Øke målprisene på korn med ti øre/kg og arealtilskuddene tilsvarende seks øre/kg. • Sterkere differensiering av tilskuddene for å stimulere korndyrking i randsonene. • En bred gjennomgang av fraktordningene. • Satsing på matkorn, norsk fôr og klima for å utvikle kornsektoren.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Felleskjøpet Agri er fra årsskiftet markedsregulator for korn og har dermed ansvar for innspill til jordbruksforhandlingene på kornområdet. I innspillet vises det til at det er etterspørsel etter mer hvete både til fôr og mat og noe økt behov for havre. Felleskjøpet anbefaler at prisforholdet mellom kornartene opprettholdes, med unntak av havre som foreslås å få en prisheving på to øre per kilo mer enn bygg. Felleskjøpet forutsetter at prisøkningene på korn kompenseres gjennom økt prisnedskrivingstilskudd.
Differensierte tilskudd
Selv om prisen på hvete relativt sett har økt mer enn prisen på andre kornarter de siste årene, dyrkes det mye bygg i matkornområdene. I innspillet pekes det på at nye byggsorter med stort avlingspotensial bidrar til dette, blant annet som et sikrere alternativ enn produksjon av vårhvete til mat. Felleskjøpet viser til at det er ønskelig med mer dyrking av fôrkorn i sonene 3 og 5, samt å få inn mer proteinvekster i de beste områdene som gode forgrøder som kan bidra til en sikrere matkornproduksjon. Man går inn for en sterkere differensiering av arealtilskuddene, samt økt satsing på sortsutvikling innenfor hvete og havre, for å stimulere til en slik utvikling.
Noe høyere arealtilskudd
Felleskjøpet anbefaler en økning i arealtilskuddene på korn på 84 millioner kroner, som tilsvarer seks øre per kilo korn. Felleskjøpet lanserer tre modeller for arealtilskuddene, men uten å gi en egen anbefaling ut over kravet om sterkere differensiering. Man ber om en gjennomgang for å få en soneinndeling som er mer i samsvar med dyrkingsforholdene, og mener dette vil kunne stimulere til bedre samlet utnyttelse av produksjonspotensialet.
Matrug
Felleskjøpet foreslår at Larvik blir eneste målprisanlegg for matrug. Det er økte krav til renhet for mjøldrøye i rug, og i Larvik har Felleskjøpet installert en rensemaskin som all matrug går gjennom.
Frakt
Frakt er en gjenganger i Felleskjøpets innspill foran jordbruksforhandlingene. I år vises det til at fraktordningene er blitt svekket over tid, og også at ordningene har vært uendret til tross for at det skjer en stadig utvikling innenfor industristruktur og mottaksapparatet. Felleskjøpet understreker at frakttilskuddene til korn og kraftfôrtransport er et viktig distriktspolitisk virkemiddel og avgjørende for å sikre landbruk i hele landet. Ordningene må være robuste og tåle endringer i industrien og økte kostnader over tid. Felleskjøpet vil derfor ha en bred gjennomgang av fraktordningene. Felleskjøpet ber konkret om en økning i tilskuddet til frakt av korn med båt fra Østlandet til kraftfôrfabrikker på Vestlandet og nordover på 12,5 millioner kroner. Markedsregulator ber også om en styrking av tilskuddet til frakt av kraftfôr med 15 millioner kroner.
Bærekraft
Felleskjøpet viser til at ambisjonen om å styrke norske råvarer i kraftfôret er en del av selskapets bærekraftstrategi. Overfor avtalepartene tar Felleskjøpet til orde for en målrettet satsing på matkorn, proteinvekster og grovfôr. Gjennom økt koordinering og samspill i verdikjeden om FoUarbeidet, kan det utløses betydelig verdiskaping og økt produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster. De siste årenes sprang innen planteforedling, presisjonsteknologi, utvikling av nye dyrkingssystem og prosessteknologi i foredling åpner for en kraftfull, målrettet satsing i hele verdikjeden. Målet er at norsk korn og proteinvekster kan ta posisjoner i det norske matmarkedet på områder som i dag utfordres kraftig av import, skriver Felleskjøpet.
Utnytt beitesesongen og reduser fôrkostnaden
Tall fra prosjektet «Grovfôr 2020» viser at over halvparten av grovfôrkostnaden i norsk landbruk er knytta til høsting av grovfôret. Beiting er den billigste måten å høste gras på da den krever minimalt med utstyr og driftskostnader samtidig som at næringsverdiene på beitegras er høgt.
VARIERT BEITETILGANG: Tilgang til skifter med gammel eng og skifter med rug/raigras gir mulighet for beiter av god kvalitet gjennom hele beitesesongen. LAG EN PLAN: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.
Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef
Gras har høgest energi og proteininnhold i tidlig utviklingsstadium. For å utnytte beitegrasets høge næringsverdi i tidlig utviklingsstadium samt å utnytte den korte vekstsesongen, bør mjølkekyr slippes på beite så fort beitegraset er 1015 cm langt. Avhengig av plantematerialet vil dette mange steder være allerede tidlig i mai. På et så tidlig stadium har graset kun bladmasse med høg fordøyelighet og et rikt proteininnhold. Næringsverdien i graset reduseres når andelen stengel øker. Kyrne vil vrake gras med stengelstrekning fremfor bladrike planter og utnyttelsen av beite vil reduseres ved for seint beiteslipp. Det er med andre ord tid for å starte beiteplanlegginga nå.
Utnytt arealet rundt fjøset til beiting
For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset best mulig er det viktig å legge til rette for god grasvekst gjennom hele beite sesongen. Dette oppnås best ved å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 550750 FEm/ daa med minimale høstekostnader.
Oppnå et stabilt beitetilbud hele beitesesongen
Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og flerårig raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset. Mjølkekyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 1015 cm langt da plantene har rask tilvekst på våren. Det er et mye større problem om mjølkekyrne blir sluppet på beitene med gammel eng for sent enn at de muligens slippes ut for tidlig. Det er også gunstig for vomma til kyrne at de slippes på beiter med relativt kort beitegras. Dette gir mindre opptak av beitegras de første dagene de er ute og en får en mer skånsom overgang til beitesesongen.
Rug og raigras
Høstrug som sås på våren sammen med flerårig raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på 1012 kg høstrug/daa og 34 kg raigras/ daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. Tre tonn nedmoldet husdyrgjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling om eldre eng er forkultur. Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rugbeite. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig med tilstrekkelig beitepress og beitepussing for å unngå at rugen skyter etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen. Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på ettersommeren og det er anbefalt 1 kg N/daa/uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer prioriteres fremfor mer ekstensive arealer.
ENERGIINNHOLDET VARIERER: Gras i forskjellig utviklingsstadium har ulikt energi- og proteininnhold.
Slik lykkes du med tidlig beiteslipp
• Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-15 cm plantedekke • Tidlig etablering av skifter med høstrug og flerårig raigras i nærheten av fjøset • Gi beiteplantene en pause på 5-10 dager mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet. Velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved god beitetilgang og proteinrikt beitegras.
Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite
Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater. Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite. For mer informasjon, se QR-kode.
SKANN MEG
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss
VÅRENS VAKRESTE EVENTYR: Lamminga er årets travleste periode for sauebønder. Får lammene en god start, blir resten av sesongen mye enklere.
Vær godt forberedt til ei travel tid
Mange kaller lamminga for vårens vakreste eventyr, men vi skal ikke glemme at dette også er ei hektisk tid. Da er det viktig å være godt forberedt, og ha rutiner som fungerer også når det er som travlest. Friske dyr og lite lammetap gjør hverdagen lettere, og bidrar til en bedre økonomi.
Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel
Når lammesesongen starter endrer arbeidsmengden og fjøsrutinene seg drastisk. Det er stort behov for å ta i bruk all tilgjengelig plass i fjøs og låve etter hvert som lammetallet stiger, og fjøset fylles. Vi har vel lært mye det sist året om hvor viktig det er med små «kohorter» og god plass, og hvordan dette kan redusere smitten. Dette er jo kjent stoff, men kan ikke sies ofte nok. Å få ut søye og lam så raskt vær og føre tillater det er også et godt tiltak. Om grasveksten er minimal så kan det lett støttefôres med Formel Grov. Den grove pelletsen sikrer lite svinn, og gjør utefôringa lettere. En annen måte å få redusert arbeidsmengden på kan være å benytte appetittfôring på søyer i fellesbinger etter lamming. Til et slikt driftsopplegg anbefaler vi Formel Sau Intensiv. Dette kraftfôret har et høgt fiberinnhold og sammen med godt grovfôr gir dette gode resultater.
Livsviktig råmelk
Når lamminga er i gang, er det viktig å være til stede. Sørg for at lamma får tilgang på råmelk så raskt som mulig. Minst to desiliter råmelk innen fire timer, og deretter to desiliter per kilo levendevekt det første døgnet. Råmelka sikrer lamma antistoffer fra mora. Lamma danner egne antistoffer, men dette tar totre måneder. Søya produserer antistoffer både fra vaksiner som er gitt i drektigheta og fra andre smittestoffer hun har hatt kontakt med. Dette gjør lamma godt rustet for å møte miljøet i fjøset. Råmelka er i tillegg en viktig energikilde, og den inneholder hormoner og enzymer som er bra for tarmfunksjonen.
Ny råmelkserstatning
Mange saueprodusenter sikrer seg eget fryselager av råmjølk fra gode ku kollegaer. Det er godt å ha når søyas egen råmjølk er utilstrekkelig. Vi har nå i salg et råmjølksprodukt, som er et godt alternativ, Pluss Råmelkserstatning. Produktet er produsert av tørket kumjølk. En pose er tilstrekkelig dose til fem lam.
God tilvekst krever riktig fôring
Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptakskapasiteten sterkt hos søya. Det er stor forskjell på grovfôropptaket på ulikt grovfôr. Fôr som er høstet rundt skyting har høgt opptak, mens fôr som er høstet rundt blomstring inneholder mer fiber og begrenser opptaket. Et velgjæret, snittet grovfôr med god hygienisk kvalitet bidrar også til å øke opptaket. Det er bra å få oversikt over grovfôrkvaliteten. Da er det lett å tilpasse kraftfôrmengden og typen kraftfôr etter behov. Figur 1 viser noen anbefalinger på mengde kraftfôr ved ulike grovfôrkvaliteter og antall lam. Vi har flere aktuelle kraftfôrtyper til søya. Oversikt over disse finnes på nettsiden felleskjopet.no/Formel.
Sur vom og matleie søyer
For å unngå sur vom og appetittsvikt må kraftfôrmengden økes gradvis fra to dager etter lamming. Vomstabil kan være et godt tiltaksprodukt. Den bidrar til høyere pH i vomma og reduserer utfordringer med sur vom ved høge kraftfôrmengder. Om søya blir «matlei» kan Pluss Energibalanse være et godt råd. Da reduseres også risikoen for ketose. Ønsker alle lykke til med en god lammesesong.
Figuren viser energibehovet til søyer med ulikt lammetall og ved ulik tilvekst.
Huskeliste til lamminga
Hygieneartikler: • Engangshansker • Glidemiddel • Utstyr til desinfeksjon
Til lamma: • Pluss Råmelkserstatning eller lager av ekstra råmjølk. • Pluss mjølkeerstatning: Lambert eller Ulla • Pluss Amigo • Kraftfôr til lamma. Formel Mysli • Start eller Formel Lam • Smokker og annet utstyr til ditt mjølkfôringssystem • Varmelampe • Flis til strø
Kraftfôr til støttefôring på vårbeite • Formel Grov til søyene • Formel Lam til lamma
Tilskuddsfôr til søya som forebygger diarè og sjukdom • Pluss Vomstabil • Pluss Energibalanse Tørr
Her finner du mer informasjon
For oversikt over kraftfôrsortimentet til søyer og lam: www.felleskjopet.no/Formel http://bit.ly/katalog-smafe
For I-mek og forbruksvarer relatert til lamminga: Produktkatalog for småfe Landbrukskatalogen 2021 http://bit.ly/landbrukskatalogen-2021
Feirer jubileum med ny reklamefilm
Felleskjøpet Agri vil markere 125-års jubileum gjennom hele 2021. Ny reklamefilm til folket er en av måtene jubilanten skal hylles på.
Tekst: Camilla Mellemstrand
DET BONDEN KAN: Formålet med reklamefilmen er å vise mangfoldet i Felleskjøpet Agri. Det har vært viktig å få fram at Felleskjøpet er best på både landbruk, kjæledyr og hage.
Korona har foreløpig lagt en demper på Felleskjøpets markering av 125års jubileum, men det finnes mange måter å feire på og Felleskjøpet har blant annet valgt å feire den vitale jubilanten med en ny reklamefilm til folket. Flere av Felleskjøpets reklamefilmer har vunnet både folkets hjerter og gjeve priser de siste ti åra, så forventningene har vært store. Konsernet vant Gullfisken både for «Bønder i byen» i 2013 og «En bonde fra eller til» i 2016. I 2015 ble det sølvfisk for filmen «For en gjeng med bønder» med Vålerengasupportere.
Los&Co
Det er reklamebyrået Los& Co som har laget filmen. Dette er den første store reklamefilmen etter at Felleskjøpet byttet reklamebyrå i 2017. Vi er eid av bønder, det er det som er så unikt og bra med Felleskjøpet. Vi har ønsket å lage en reklamefilm på overordnet nivå som bøndene kjenner seg igjen i, som de er stolte av og som representerer dem på en god måte, sier markedsdirektør Line Hildonen Ramstad.
Kjedereaksjon
Konseptet i filmen er en kjedereaksjon inspirert av den amerikanske tegneren Rube Goldberg. Kjedereaksjonen starter med at en ku melkes og inneholder alt fra nyklekka kyllinger, lam og kraftfôr til hurtigvoksende gress, rundballer, motorsag og traktor. Det har vært en krevende oppgave å lage denne filmen og mange dyktige fagfolk fra egne rekker har vært involvert. Jeg håper medlemmene, kundene og alle andre som har et hjerte for Felleskjøpet liker filmen, sier Ramstad. Hun mener filmen føyer seg fint inn i rekken av tidligere reklamefilmer. Alle filmene handler om sunt bondevett til folket. I dag er det et helt annet bærekraftfokus enn da «Bønder i byen» ble laget, og derfor har vi unngått unødvendig transport og bruk av mange maskiner og traktorer i denne filmen. Vi drar det heller litt nedpå. Felleskjøpet skal være best på kjæledyr og produkter til hagen, og det har det også vært viktig å få fram i denne kampanje, forteller markedsdirektøren.
TIL SALGS
30 halmballer. Heddal. Tlf 91608842. Tume grasfrøsåmaskin 2.5 meter med etterharv. Er som ny, lite brukt, stått under tak. Kr. 14 950.+mva.
MAFA UNIK kraftforsilo med naturlig ventilasjon. Tar seks-sju tonn pellets. Kr. 14 950.+mva. Hjulgrabb for utkjøring av grovfôr, kr 1750+mva. Ring tlf nr. 950 38 994.
Lønnepanne til vinsj av typen Sandvik 3000 ønskes kjøpt. Tlf: 450 13 889.
Storkombi til salgs. Jonkkari Simulta 3000 T. 98-modell. Lite brukt. Lagret inne. Selges rimelig. Hedmark. Tlf 414 96 811.
NY STANDARD: Den nye John Deere 7R 330 bruker minst drivstoff i sin klasse i DLGs transporttest
John Deeres 7R setter ny standard for drivstofforbruk
Den nye John Deere 7R 330 har satt standarden for alle traktorer med over 250 hestekrefter.
Tekst: Karstein Brøndbo
John Deere 6250R hadde det beste resultatet i DLG sin transporttest i 2018, en rekord som hittil ikke er slått. Nå har storebroren, John Deere 7R 330 med den nye Euro 5motoren bevist at også den er i særklasse. Med et samlet drivstofforbruk på 375 gram diesel og 17 gram tilsetning (AdBlue) per kWh ligger denne traktormodellen hele åtte gram diesel og 28 gram tilsetning/kWh foran den nest beste konkurrenten i denne effektklassen. Alt etter prisene på diesel og tilsetning kan dette bety en innsparing på ca 1520 kroner i timen på transportoppdrag, noe som slår ut direkte på bunnlinja for bønder og entreprenører.
14 testsykluser
PowerMixtesten, som utføres på DLGtestsenteret i Tyskland, er laget for å sammenligne både lett og tungt transportarbeid. Traktorene testes i 14 testsykluser som simulerer ulike belastninger på traktoren. I testen måles drivstoff og AdBlueforbruk, samt ytelse og effektivitet.
Anerkjent test
DLG, den tyske landbruksforeningen, har testet og sertifisert landbruksteknologi og driftsressurser i over 130 år. DLGs database med mer enn 4000 testrapporter og testresultater gir viktig informasjon om maskiner og redskaper. Alle John Deeres traktorer er testet, og det er mulig å sammenligne drivstofforbruket til en lang rekke traktorer i DLGs PowerMixapp. Der kan du legge inn en prosentvis fordeling av arbeidet til traktoren, samt ønsket størrelse, og få utregnet drivstoffkostnaden i euro for mange ulike traktorer.
FELLESKJØPET AGRI
Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT
72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner)
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730 (mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)
116. ÅRGANG
Samvirke
#03
Mai 2021
Proteinprodusentene
Norsk landbruk vil ha mer kortreist protein i kraftfôret. Paul Christen Eikeberg bidrar gjerne til å nå dette målet og har god erfaring med åkerbønnedyrking.
side 24
KALVINGSSESONG OVER ALL FORVENTNING
72 levendefødte kalver på 71 kalvinger ble årets resultat hos Anders og Cecilie i Siljan i år.
side 6 FLINK FJELLBONDE PÅ AVDRÅTTSTOPPEN
Med en ytelse på 13 696 kilo melk er Svein Nedremyr fra Hallingdal norgesmester i melkeytelse.
side 12 ENDELIG FANT JØRAN DRØMMETRAKTOREN
Allsidig, kompakt, sterk og perfekt til frontlasterarbeid, sier Jøran Narum om sin nye 6120 M.
side 48
Neste Samvirke kommer
21.06.2021
Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
Nytt sortiment
Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr NYTT Format smågrisfôr:
Ønsker du god lønnsomhet, topp tilvekst, det beste fôrforbruket og en frisk og rask gris? Da er Format smågrisfôr det beste valget. Vårt nye Format smågrisfôr har næringsinnhold tilpasset dagens gris. Forbedringene er basert på internasjonal forskning og støttet opp av egne forsøk på norsk gris.
• Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris • Kvikk 1 – for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no
