Plantebasert kost gir dårligere selvforsyning

Mer plantebasert kost gir dårligere selvforsyning

PLANTEBASERT BETYR LANGREIST: Martin Haaskjold Inderhaug i AgriAnalyse har inntrykk av at alle helst vil spise bærekraftig, men at ikke alle har tenkt over at mer plantebasert i de fleste tilfeller betyr mer langreist.

Skal vi kutte ut kjøttet og melka, blir den norske handlekurven mer langreist. – Det er ikke så enkelt som at vi bare kan begynne å dyrke menneskemat der vi i dag dyrker dyrefôr, sier Martin Haaskjold Inderhaug i Agri Analyse.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Grønt kosthold og redusert kjøttforbruk er i vinden som aldri før. Oslo kommune har blant annet underskrevet C40avtalen, som forplikter hovedstaden til å jobbe for en «planetær helsediett» for alle innen 2030, en diett som er designet av EAT Lancet kommisjonen.

Importert framfor norskprodusert

Men hva skjer egentlig med norsk selvforsyningsgrad hvis Ola og Kari skal få en større andel av kaloriene sine fra plantebasert kost? Blant dem som har sett på konsekvensene av et slikt scenario er Agri Analyses Martin Haaskjold Inderhaug. Er det så enkelt at vi bare kan begynne å dyrke menneskemat der vi i dag dyrker dyrefôr? Nei, konkluderer Haaskjold i rapporten «Skal norsk husdyrproduksjon erstattes av importerte varer». Han mener folk må få spise hva de vil og vil ikke moralisere i verken den ene eller andre retningen, men han vil gjerne bidra til en mer opplyst debatt. Mitt inntrykk er at de fleste som promoterer vegetarmat er opptatt av bærekraft, men jeg tror samtidig mange ikke er klar over at et slikt kosthold ofte betyr mer import. Kortreist er et honnørord, men i en plantebasert diett har maten gjerne reist langt, forklarer analytikeren.

Høyest selvforsyningsgrad på kjøtt og melk

I dag inntar gjennomsnittsnordmannen om lag 37 prosent av kaloriene sine fra animalske varer og 63 prosent fra planter, en fordeling som har vært relativt stabil siden 1950tallet. Mens vi for animalske produkter har en norskandel på nærmere 94 prosent, er norskandelen for vegetabilske produkter kun ca. 23 prosent. Korrigert for import av råvarer til husdyrfôr blir norskandelen for meieriprodukter og kjøtt ca. 76 prosent, noe som viser at Norges forutsetninger for selvforsyning er langt bedre for animalske enn for vegetabilske produkter. Basert på våre naturressurser er Norge mye bedre egnet til å produsere kjøtt og melk enn til å produsere planter som kan spises direkte av mennesker. En vridning mot mer plantebasert kost vil derfor gjøre oss mer avhengig av import og redusere selvforsyningsgraden, sier Haaskjold Inderhaug.

Velling og flatbrød

I fjellandet Norge er landbruksarealene svært begrenset. Ingen land i EU har lavere andel dyrka mark enn Norge. Bare tre prosent av arealet er dyrkbart. Av dette igjen kan bare en tredjedel brukes til kornproduksjon. Brorparten av det norske kornet brukes til kraftfôr. Kunne vi ikke spist kornet direkte i stedet for å sende det gjennom en dyremage?

«Mitt inntrykk er at de fleste som promoterer vegetarmat er opptatt av bærekraft, men jeg tror samtidig mange ikke er klar over at et slikt kosthold ofte betyr mer import.»

Martin Haaskjold Inderhaug

Agri Analyse

«Vi kunne femdoblet produksjonen av poteter og rotgrønnsaker her i landet, men det er trolig grenser for hvor mye kålrot og poteter folk vil spise.»

Martin Haaskjold Inderhaug

Agri Analyse

KAN PRODUSERE MER: Vi kan produsere mer rotvekster og poteter i Norge, men det hjelper lite hvis folk ikke vil spise disse råvarene.

Korn er ikke korn. I Norge spiser vi mest hvete og hvete kan bare dyrkes på de aller beste kornarealene. I tillegg stilles det strenge krav til mathveten. Hvete som oppfyller bakeindustriens krav går til mennesker, mens dyra får den hveten som ikke holder mål. I de kornområdene hvor det ikke er topografi, klima og værforhold til å dyrke hvete, dyrkes bygg og havre. Mesteparten av dette går til dyrefôr. I teorien kunne mer av bygget, havren og hveten gått til menneskemat, men våre vaner og preferanser gjør at vi velger andre ting. Dette kornet hever dårlig, så da er det snakk om havregryn, byggryn, flatbrød, grøt og velling. Klarer vi å øke interessen for slike produkter, kan vi øke selvforsyningsgraden på kornprodukter, men i og med at det er såpass lav toll på alt fra halvstekte rundstykker til pasta og ris, vil mange trolig foretrekke importerte varer både med tanke på smak og pris, oppsummerer Haaskjold Inderhaug.

Kan femdoble potetproduksjonen

Omtrent halvparten av grønnsakene nordmenn spiser, produseres i Norge. På frukt har vi en selvforsyningsgrad på ca. to prosent og på bær er selvforsyningsgraden rundt 30 prosent. Vi har forutsetninger for å dyrke mer poteter og rotvekster, men det hjelper ikke så mye, hvis folk ikke vil spise det. Vi kan fint øke grønnsakproduksjonen uten at det går på bekostning av dagens matareal, men det er begrenset hvilke grønnsaker som trives i vårt klima. Vi kunne femdoblet produksjonen av poteter og rotgrønnsaker her i landet, men det er trolig grenser for hvor mye kålrot og poteter folk vil spise, sier analytikeren.

Trenger proteiner

Om det nå skulle være slik at flatbrød, velling, kålrot og potet får en ny vår, er det fremdeles en utfordring med at dette er karbohydratrike råvarer, som ikke kan erstatte proteinet og fettet vi får fra animalske produkter. Skal vi oppnå en balansert diett må kjøttet erstattes av proteinrike planter som belgvekster, nøtter og planteoljer. Disse har vi dårlige forutsetninger for å produsere i Norge, så økt forbruk av slike varer vil i all hovedsak være basert på import. Kan vi begynne å dyrke mer belgvekster til menneskemat her i landet? Erter og åkerbønner kan bare dyrkes på den aller beste kornjorda, altså den samme begrensede ressursen hvor vi i dag dyrker mathvete, men det er absolutt mulig å øke produksjonen fra dagens nivå. NIBIO har regnet ut at vi kan øke totalproduksjonen av planteproteiner med elleve prosent hvis man optimaliserer rotasjonene på dagens kornarealer med mer åkerbønner, erter og oljevekster. Det er ikke ubetydelig, men det er et lite volum sammenliknet med protein fra dyrehold, sier Haaskjold. Han legger til at små volumer, kan gjøre det vanskelig for foredlingsindustrien å få lønnsomhet i produksjonen. Det er også en utfordring at det ikke er tollbeskyttelse på tørre og hermetiserte belgvekster, slik at norske forbrukere må ha sterk norskpreferanse for å velge dyrere norskproduserte belgvekster framfor eksempelvis importerte kikerter og linser, eller tilsvarende bearbeidede produkter.

Importerte belgvekster

For et lite land som Norge tror ikke Haaskjold det vil være særlig problematisk å importere belgvekster, nøtter og oljevekster, så lenge de internasjonale markedene fungerer. Han peker likevel på utfordringer. Fellestrekket for produksjonen av både belgvekster, nøtter og planteoljer, er at produksjonen i stor grad er konsentrert i et fåtalls land. I tillegg er flere av kulturene innrettet mot å mette egen befolkning og ikke til eksport. Mange av de sentrale produsentlandene har høyt folketall, befolkningsvekst, politisk uro eller dårlig ernæring, noe som kan gjøre dem til ustabile eksportører. Det er nærliggende å anta at økt etterspørsel fra rikere land, i tillegg kan føre til høyere priser, og på den måten gjøre matvarer som er ment for egen befolkning mer utilgjengelig for lokalbefolkningen.

Negativt for norsk selvforsyning

Veien til et mer bærekraftig kosthold kan være sammensatt, men Haaskjold Inderhaug er ikke i tvil om at overgangen til et kosthold i tråd med EATdietten vil ha negative konsekvenser for norsk selvforsyning. Redusert bruk av egne ressurser for matproduksjon, vil være ensbetydende med dårligere matsikkerhet. I tillegg vil en slik kostholdsendring få negative konsekvenser både for landbrukspolitiske mål om landbruk i hele landet, sysselsetting, bærekraft og biologisk mangfold, avslutter han.