Det ble en ny Duun-maskin

ØVRE EIKER: Hydraulisk drift, kappeutstyr som er utviklet for hogstmaskin og utmater med kjededrift var tre av årsakene til at Mari-Sofie og Frank Borgen valgte vedmaskinen Duun VM 420 X.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

HYDRAULISK: I vurderingen av forskjellige maskinmerker la ekteparet blant annet vekt på at Duun-maskinen er helhydraulisk, uten behov for strømforsyning fra traktoren.

EFFEKTIV KLØYVING: Effektiv kløyving var også ett av vurderingsmomentene for innkjøpet av Duun-maskinen. Kløyvetrykket ligger på opptil elleve tonn.

Det durer i en vedmaskin langt inne i skogene i Øvre Eiker. MariSofie og Frank Borgen er i ferd med å avslutte vårens vedproduksjon. De har rigget opp produksjonsutstyret på sin skogseiendom der Frank har hogd råvirket i løpet av våren. – Vi har ca. 1200 dekar med produktiv skog og jeg hogger selv ca. 95 kubikkmeter hvert år. Ca. 75 kubikk går til flisproduksjon, og de øvrige 20 kubikk til ved, forteller Frank. Både han og kona trives godt med det praktiske samarbeidet i vedproduksjonen. De jobber sammen både i skogen og på gården og synes det er både trivelig og praktisk. Med både egen eid dyrka jord, og leid jord, drifter de til sammen 480 dekar som benyttes til kornproduksjon. Men inne på skogene i Øvre Eiker er det vedproduksjonen som nå skal avsluttes.

Vurderte mange forhold

Det er meldt betydelige snømengder om få dager den dagen Samvirke er på besøk, så det er godt å få kjørt de siste bjørkestokkene gjennom vedmaskinen før uværet setter inn. Det er ingen tvil om at arbeidet går unna. Ekteparet har lang erfaring med å arbeide sammen, oppgavene utføres raskt og effektivt. Det er ikke behov for noe særlig kommunikasjon om hva som skal gjøres og hvordan. Like før jul kom den nye Duun maskinen. Da hadde både ekteparet og samarbeidskollegaen Sigurd Skarra vurdert flere forskjellige maskinmerker. Samtidig inngikk Felleskjøpet en avtale den 1. mai i fjor med Duun industrier As, om salg av vedmaskiner. Det var flere årsaker til at vi valgte denne maskinen, sier Frank. Han trekker fram at maskinen er helhydraulisk og at det er ikke behov for strømforsyning fra traktoren. Kappeutstyret er utviklet for hogstmaskin, noe som betyr en del under kappingen. I tillegg legger han vekt på at utmateren har kjededrift i stedet for belte. Kjeden med små transportklosser sørger for at kubbene lett transporteres oppover utmateren, også når den blir glatt med snø og is. Det er også en god

løsning at Duunmaskinen har flisrist integrert i utmateren. Den sørger for å fjerne bøss og flis som ikke skal opp i vedsekkene, oppsummerer Frank.

Enkel oppmontering

Maskinens gaffellommer og fire bein synes han også fungerer bra, dette gjør oppmontering og forflytning enkelt. Fire bein er passe for oppmontering og nivåjustering, seks bein synes jeg blir mye, sier vedprodusenten. Flisvifta er også noe han framhever. Den er så kraftig at flisa ikke legger seg opp i en haug rett under maskinen, men blåses et stykke unna. Jeg slipper derfor daglig måking av flis. Når vi avslutter produksjonen for sesongen, er det enkelt å bruke frontskuffa på traktoren og dumpe alt vekk fra plassen for kompostering, sier Frank. Han synes maskinen kløyver meget bra og at det er praktisk med en kløyvekniv som kan justeres hydraulisk.

Greit samarbeid

En del vedprodusenter rundt om i landet samarbeider om investeringen i en vedmaskin. Dette kan være en praktisk løsning for å redusere de faste kostnadene i vedproduksjonen. Hvordan man fordeler servicekostnadene varierer nok svært mye. Noen fordeler etter antall kubikkmeter som kjøres gjennom maskinen. I tillegg synes også enkelte det er mest praktisk at man holder sine egne sagkjeder. Vi deler servicekostnadene på to, enkelt og greit. Avtalen er at maskinen skal være i orden når den overleveres. Vi har god erfaring med å gjøre det på denne måten fra vi samarbeidet om en annen vedmaskin tidligere.

Klar til tørking

På produksjonsplassen i Øvre Eiker går de siste stokkene gjennom vedmaskinen. Det er på tide. Det begynner å skye til, værforandringen nærmer seg. Nå gjenstår bare litt opprydding og innkjøring av maskinene. Så kan sola utover våren og sommeren ta over jobben med å tørke opp den flotte bjørkeveden.

«Kjeden med små transportklosser sørger for at kubbene lett transporteres oppover utmateren, også når den blir glatt med snø og is.»

Frank Borgen Vedprodusent

ENKELT Å RENSE: Flisa kastes godt vekk fra vedmaskinen, derfor er det ikke behov for daglig flisrensk under maskinen.

Lønner pakking seg?

Lønner det seg egentlig med pakking av storsekker? Får man nok betalt både for det ekstra arbeidet, og ikke minst for levering av økt mengde ved? Hvor mye ekstra ved er det egentlig i en pakket sekk sammenlignet med en upakket? Og, ikke minst: Er kundene klar over hvor mye ekstra ved og energi de får i pakkede storsekker sammenlignet med upakkede?

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

I2014 gjennomførte Norsk Institutt for bioenergi (NIBIO) et prosjekt der de blant annet så litt nærmere på akkurat dette. I en upakket 1000 liters storsekk vil sekkevekten for tørr bjørkeved med 20 prosent fuktighet ligge på ca. 300 kilo. Pakkemetodene vil nok variere en del fra vedprodusent til vedprodusent, slik at vektene for pakkede sekker kan variere. Men forskerne registrerte at pakkede 1000 liters sekker med bjørk lå på mellom 389 kilo og 418 kilo, med et gjennomsnitt på 407 kilo.

Pris per kWh

Hvordan skal man så få dokumentert denne ekstra mengden med ved på ca. 100 kg i forhold, slik at man kan få rettferdig betaling? Både for vedprodusenten og for kunden er nok den beste prismetoden å beregne energiinnhold og prissette veden etter pris per kWh. Dette energiinnholdet avhenger kun av to faktorer: Vekt og fuktighetsprosent. Da vil kunden få meget god dokumentasjon over energimengden som leveres, også i de pakkede sekkene. Vedprodusenten har også et godt grunnlag for objektiv prising i forhold til den ekstra mengde ved som leveres i de pakkede sekkene.

Kan sammenlikne med strøm

Ekteparet Borgen tar kr 1063 for sine pakkede storsekker. Regner vi en sekkevekt på 400 kg og maksimum 20 prosent fuktighet får vi en nyttbar energimengde på 1296 kWh. Dette forutsatt fyring i en rentbrennende ovn som utnytter vedenergien med 75 prosent Denne energimengden kan direkte sammenlignes med hva man alternativt får ut av en elektrisk ovn. En 1000 watts ovn som står påslått i 1296 timer vil altså gi like mye varme som en slik pakket storsekk. Energiprisen for veden blir kr 1063/1296=kr 0,82 per kWh. Derved kan også kundene vurdere hva som er mest lønnsomt etter hvert som strømprisene varierer utover vinteren: Skru på panelovnene eller fyre opp i ovnen. Ofte vil strømprisen, pris per kWh der nettleiens energidel også er inkludert, lett vippe over en krone om vinteren. I år lå prisen i perioder rundt 2 kroner per kWh og høyere. I en upakket 1000 liters sekk som veier 300 kg vil nyttbar energimengde være 972 kWh. Med samme energipris per kWh som for den pakkede sekken, og salg av upakkede 1000liters sekker, blir prisen for slike storsekker: Kr 0,82 x 972=Kr 797. Prisforskjellen mellom en pakket og en upakket storsekk er da kr 266, eller 33 prosent.

MYE VED: Forskere ved Nibio har funnet ut at en pakket 1000 liters sekk med tørr bjørkeved i snitt inneholder 407 kilo ved, mens en upakket sekk innholder ca. 300 kilo.