Fjellbonden på avdråttstoppen

HOL I HALLINGDAL: Med en ytelse på 13 696 kilo energikorrigert melk per ku, er fjellbonde Svein Nedremyr norgesmester i melkeytelse.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

DYKTIG: Hardt, langsikti arbeid og utrettelig fokus på detaljer er oppskriften på å lykkes i fjøset, mener Svein Nedremyr.

Da Svein Nedremyr var 17 år og gikk på skigymnaset på Geilo, drømte han om å bli den neste Bjørn Dæhlie eller Vegard Ulvang. 25 år etter er det kyrne hans som er blitt toppidrettsutøvere, mens Svein gjør alt han kan for at de firbeinte skal ha best mulig forutsetninger for prestasjoner i toppklasse. Noen lettvint mirakelkur for å oppnå slike resultater finnes ikke. Tvert imot er det langsiktig arbeid og utrettelig fokus på de små detaljene som teller. Det handler først og fremst om fôring og om å skape et godt miljø for dyra. Det handler i bunn og grunn om å gjøre riktige ting til riktig tid 365 dager i året, oppsummerer Svein.

Mye arbeid

Han legger ikke skjul på at det er mye arbeid. Det er derfor jeg er opptatt av at vi bønder må få en anstendig lønn for arbeidsinnsatsen. Det er kanskje kaksete å si, men jeg synes vi bør kunne ta ut en lønn på 700 000 kroner for et bruk som mitt. Det er et kjempeansvar og noe helt annet enn å ha en åtte til fire jobb, sier Nedremyr, som blant annet har jobbet i anleggsbransjen før han ble bonde på heltid og vel så det.

Da Svein brått ble kastet inn i bondetilværelsen som 21åring, fordi faren døde av kreft i 2000, var det bygdas største båsfjøs og en kvote på 70 tonn han overtok. Siden den gang har han bygget stein på stein. Nå er han eneste melkebonden igjen i bygda og har en grunnkvote på 520 tonn i et robotfjøs fra 2013. Jeg skulle ønske det ikke var slik. Det er knappest fagmiljø igjen. Jeg misunner kolleger på Jæren, i Trøndelag og på flatbygdene på Østlandet for nærheten til kolleger. Heldigvis finnes det telefon, sier melkeprodusenten.

Fôrmikser gir stabil fôring

Allerede i båsfjøset innså Svein at små endringer i fôringa, kunne gi store forskjeller i melkemengde. Jeg merka jo at melkemengden kunne variere med 100 liter på et par dager, bare fordi rundballekvaliteten varierte litt, sier melkeprodusenten. For å kunne sørge for mest mulig jevn fôring gjennom hele året ønsket Svein seg fôrmikser da han bygget nytt fjøs, men siden han har et prinsipp om at alle maskiner og traktorer skal betales kontant, tok det litt tid før mikseren kom på plass. Det er i fjøset jeg tjener pengene mine. Selvsagt trenger jeg utstyr for å få gjort jobben, men det er helt greit for meg at andre vinner konkurransen om den kuleste traktoren, sier Svein. I tråd med sin egen nøysomme mekaniseringsstrategi starta han først med å kjøre ut rundballer med minilaster, samt gi kraftfôr i kraftfôrautomat og i roboten. Da penger var spart opp, investerte han i stasjonær fullfôrmikser. Da kraftfôrautomaten ble ødelagt og Svein fant ut at det fungerte vel så bra å gi kraftfôret på fôrbrettet, ble det til at han fortsatte med det. I dag serveres halvparten av kraftfôret på fôrbrettet, mens resten gis i melkeroboten. Fôrmiksen kjøres fremdeles ut med minilaster og Svein har ingen planer om å investere i mer automatisering. Jeg har tro på å gjøre ting så enkelt som mulig. Kyrne skal vite at de alltid har mat på fôrbrettet, men jeg tror ikke det har noe for seg å fôre så veldig mange ganger i døgnet, sier bonden.

Toppidrettsdiett

På fôrbrettet får Svein Nedremyrs toppidrettsutøvere servert en blanding som består av en rundball førsteslått, en rundball andreslått, en rundball tredjeslått eller grønnfôr og fire kilo tørrhalm per ku. Svein mener tørrhalm er et undervurdert fôrmiddel. Når jeg kjøper halm, vet jeg hva jeg får. Det gir forutsigbarhet, sier melkebonden.

I tillegg inneholder blandingen seks kilo kraftfôr av typen Formel Fullfôr og tre kilo betefôr per ku, samt vitaminer og mineraler. Melkeprodusenten tilsetter også Akofeed Gigant (vombeskyttet

tørrfett som skal bidra til å øke fettprosenten i melka) og et proteinprodukt som består av nitrogen kapslet inn i rapsfett, som heter OptiGen. Svein blander først alt det tørre, så tilsetter han 250 liter vann, slik at kraftfôret skal løse seg opp og klebre seg til grovfôret best mulig. Etter at han har tilsatt grovfôret, blander han inn ytterligere 250 liter vann. Om sommeren tilsetter han Ensil fullfôr. I melkeroboten får kyrne kraftfôr av typen Formel Premium 90.

HOMOGEN FÔRMIKS: For å øke fettprosenten i melka tilsetter Svein Akofeed Gigant, vombeskyttet tørrfett, i fôrmiksen.

«Jeg foretrekker å bruke tida mi i fjøset. Jeg tror jeg får mest igjen for arbeidstimene mine der.»

Svein Nedremyr

Fjellbonde

Mer og bedre grovfôr

Svein Nedremyr er opptatt av at kua er en drøvtygger og er derfor svært opptatt av å produsere mest mulig grovfôr av best mulig kvalitet. Han dyrker gras på 350 dekar og kjøper i tillegg noe grovfôr av naboen. Mens noen skifter ligger i nærheten av gården, ligger andre flere mil unna. Det største skiftet er 40 dekar og jordene ligger mellom 550 og 1050 meter over havet. Alt graset høstes i rundballer. Svein leier lastebil både til å frakte møkk og rundballer, for med store avstander blir det svært arbeidskrevende og tidkrevende å skulle bruke eget utstyr og egne arbeidstimer til transport. Jeg foretrekker å bruke tida mi i fjøset. Jeg tror jeg får mest igjen for arbeidstimene der, sier Svein. Han snur jordene etter fire til seks år og bruker frøblandingen Spire Vintersterk. Når jeg snur om, sår jeg ett eller to år med raigras og rug som jeg høster som grønnfôr. I tillegg sår jeg alltid bygg som dekkvekst når jeg sår nye enger. Med bygg som høstes som grønnfôr, får jeg to slåtter det året jeg sår, sier melkebonden. Selv om det er svært uvanlig i området, har Svein de siste åra tatt tre slåtter i året. Han høster gras rundt 15.juni, i slutten av juli og i begynnelsen av september.

BRENNER FOR GODT GROVFÔR: Selv om det er svært uvanlig i hans område, tar Svein Nedremyr tre slåtter for å få mest mulig grovfôr ut av arealene sine.

Totalmengden var omtrent lik da jeg tok to slåtter, men energikonsentrasjonen i graset er selvsagt mye høyere når jeg høster tidligere. Jeg vil ha energikonsentrasjon på over 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff på alt graset som skal til melkekyrne. Innholdet av råprotein bør ligge rundt 1416 prosent, oppsummerer bonden.

Restriktiv sinkufôring

Like viktig som å fôre melkekyrne riktig, er det å fôre sinkyrne riktig, mener Svein. Sinkyrne skal ete mye og bygge vom, men de må ikke bli for feite. Hos Svein får sinkyrne seint slått gras fra enger som ikke kan pløyes og som er blitt svakt gjødsla. Graset og halmen blandes med tørrhalm, vitaminer, mineraler og det samme nitrogentilskuddet som melkekyrne får. Fram til kalving får de ikke noe kraftfôr. Ulempen ved å ikke trappe opp på kraftfôr før kalving, er det kan bli litt lite råmelk. Det er som regel nok til kalven, men ikke noe å lagre, sier Nedremyr. Han er veldig opptatt av at alle kalver skal få i seg minst fire liter råmelk, så hvis de ikke drikker denne mengden selv, bruker han sonde.

Mer melk

De seinere åra har Svein Nedremyr økt melkemengden til kalvene. I dag får de ni liter melk fordelt på to måltider. Kalvene står først i enkeltbokser og flyttes etter hvert over i utendørs kalvehytter. Når melkeperioden er over, flyttes de inn i større binger med liggebåser og spalt i gamlefjøset. Svein er ikke så opptatt av korte kalvingsintervall. Så lenge kyrne melker mye, har ikke jeg noe hast med å inseminere dem på nytt. Det har hendt at jeg har venta i 300 dager med å inseminere, forteller bonden. Han inseminerer alle kviger og de ti beste melkekyrne med kjønnsseparert Holstein. For meg er Holstein den rette kua. Jeg bruker Hanne Varhaug Helland som avlsrådgiver. Hun er helt uavhengig og ikke tilknyttet noen avlsorganisasjon, så vi kan velge fritt blant de oksene vi mener er best og kjøper gener fra hele verden. Kyrne som ikke er gode nok til å være med videre, insemineres med kjønnsseparert Blonde d’Aquitaine. Årsaken til at Svein velger denne rasen er at den gir lette kalvinger og at kjønnsseparerte hannceller er tilgjengelig.

Går for ny norgesrekord

Svein synes det er motiverende å se at han kan få kyrne til å produsere stadig mer melk. Det er lønnsomt for meg å produsere mest mulig melk per båsplass. Når jeg får til dette samtidig som jeg utnytter grasarealene i ei fjellbygd som Hol hvor mange bønder legger ned, men som mange turister finner veien til, mener jeg at både jeg selv og storsamfunnet kan være fornøyde med driftsopplegget, sier Svein.

- Hva er målet ditt nå? Det er viktig å sette seg nye mål, så det må vel være å slå Norgesrekorden på 14 143 kilo fra 2016 det da, smiler Svein.

«Så lenge kyrne melker mye, har ikke jeg noe hast med å inseminere dem på nytt.»

Svein Nedremyr

Fjellbonde

Bekymra for høye kvotepriser

Jeg er bekymra over lønnsomheten i mange av dagens nybygg, sier Svein Nedremyr.

Melkeprodusenten i Hallingdal blir glad når han leser om folk som vil satse på melkeproduksjon. Samtidig kommer gleden ofte med en bismak. – Jeg skjønner ikke at det kan lønne seg med fjøs i ti-millionersklassen på kvoter i 200-300-tonnsklassen. Jeg lurer på om alle som bygger nytt, har tenkt nøye nok gjennom hva slags lønn de kommer til å sitte igjen med for den viktige og ansvarsfulle jobben de gjør, sier Nedremyr.

Rimelige melkekvoter

Selv var han heldig og fikk kjøpt rimelige melkekvoter. – Det var overskudd av melkekvoter i Buskerud da jeg bygde, så jeg betalte i snitt 3,50 kroner for mine kvoter. De billigste fikk jeg for 2,50 kroner og de jeg kjøpte noen år seinere kosta 5,50 kroner. I tillegg fikk jeg halvparten av kvoteprisen finansiert gjennom kommunens næringsfond. Jeg synes det høres helt sprøtt ut å betale 15 kroner literen for melkekvoter og lurer på om det virkelig er mulig å ta ut en inntekt man kan leve av, i disse fjøsprosjektene, sier Nedremyr.

FIKK BILLIGE KVOTER: Svein Nedremyr er glad prisnivået på kvoter var et helt annet da han etablerte seg.