En drøm av en kalvingssesong

SILJAN: 72 levende kalver på 71 kalvinger ble årets resultat hos Anders Stensrød og Cecilie Aalmo. – Riktig fôring og mye tid i fjøset er oppskriften vår, konkluderer de to.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

TRIVES I FJØSET: Anders og Cecilie bruker mye tid i fjøset. I de tre månedene kalvingssesongen varer, starter morgenøkta halv seks, mens siste fjøsrunde er halv ett om natta.

BARNEHAGE: I kalvegjømmet er det mye halm og fri tilgang til kraftfôr, tørr rundball og vann. De første månedene får kalvene kalvekraftfôr, men etter noen måneder får de Formel Biff.

Marssola sender etterlengtede stråler inn i det tre år gamle fjøset på Hogstad gård i Siljan i Telemark. Ammekyrne myser mot lyset og våren og hvem vet om de tenker på sommeren på skauen som ligger foran dem. Også Anders og Cecilie setter pris på at våren er på vei, selv om årets kalvingssesong var så uproblematisk og grei at de gjerne tar reprise neste år. 72 levende kalver på 71 kalvinger og like mange av hvert kjønn er egentlig mer enn man kan drømme om, sier Anders. Han er svært glad for at han og Cecilie har funnet et driftsopplegg som fungerer i det nye fjøset. Fôringa ser ut til å fungere veldig bra nå. Dessuten trives vi begge to i fjøset og er attpåtil velsignet med en driftig kårkall med mye arbeidslyst, så dyra våre får tett oppfølging, oppsummerer Anders.

Konsentrert kalving

I tillegg til ammekufjøset har Anders og Cecilie framfôring av okser i gamlefjøset, samt en planteproduksjon på 600 mål, i tillegg til eng. Målet er å dyrke mest mulig korn og grasfrø på gårdens areal, i tillegg til det nødvendige grovfôret til både okser og ammekyr. Det er konsentrert kalving fra midten av oktober til midten av januar, mens alle mordyr og kalver er på utmarksbeite fra midten av mai til midten av september. Vi er veldig heldige som har mulighet til å sende dyra på utmarksbeite, slik at de kan høste sitt eget fôr i fire måneder. Vi har lagt opp drifta med utgangspunkt i å utnytte denne beiteressursen best mulig. Ammekyrne er gode på å utnytte halmen fra korn og frøproduksjonen, så vi synes at vi med dette driftsopplegget får utnyttet gårdens ressursgrunnlag på en god måte, forteller paret.

Tar fôrprøver

Når dyra kommer hjem fra beite, er det bare en måned til de første skal kalve. Et grovfôr som har lavt energiinnhold, men som er høyt på fiber fungerer godt på ammekua. Slikt fôr kan imidlertid inneholde for lite protein, så det må vi tilsette ved hjelp av kraftfôr. Det er også viktig å sørge for at ammekyrne får i seg alle mineralene de trenger, forklarer kraftfôrkonsulent Kari Tjentland. Hun følger opp fôringa og er sparringspartner for Anders og Cecilie. Hun tar fôrprøver av grovfôrmiksen og kommer deretter med forslag til hvilken type og hvor mye kraftfôr og mineraltilskudd som bør tilsettes i miksen.

Protein er viktig

Fôrmiksen består av én rundball frøhøy, en ball med gjenleggshalm med mye grønt, én til to baller med ettervekst av frøhøy og to grasballer som ikke er gode nok til oksene. Fôranalysen viste at miksen hadde 43 prosent tørrstoff, fôrenhetskonsentrasjon på 0,81 og et proteininnhold på elleve prosent. Proteininnholdet bør ligge rundt 14 prosent, så da må vi tilsette mer protein i form av kraftfôr. Mange tilsetter Formel Biff eller Formel Favør, men da tilsetter de samtidig mye energi som dyra ikke trenger. I dette tilfellet kom vi ved hjelp av fôroptimaliseringsprogrammet vårt fram til at Formel Protein med 42 prosent råprotein, ville være den beste løsningen. Dyra får 700 gram av dette per dag i miksen etter kalving, sier kraftfôrkonsulenten. Hun setter stor pris på at Anders og Cecilie tar fôrprøver av grovfôret. Å gi råd om fôring uten å kjenne grovfôrkvaliteten er litt som å stikke fingeren i været. Man må vite hva man har, for å kunne vite hva man bør tilsette, sier fôringsrådgiveren.

Full mineraldekning

Mangel på vitaminer og mineraler kan være en viktig årsak til kalvingsproblemer. Anders og Cecilie er derfor svært opptatt av at ammekyrne skal ha full mineraldekning. De tilsetter 80 gram Pluss Fullfôr Total per dyr i fôrmiksen hele innefôringssesongen. Det finnes mange produkter i sortimentet vårt, men det er viktig å velge et produkt med Totalstempel. Disse produktene inneholder alle mineralene dyra trenger, sier fôringsrådgiveren. Både hun og bøndene er nå fornøyde med holdet på kyrne. Da de flytta inn i nytt fjøs for tre år siden, fikk bøndene tilbakemeldinger om at dyra var for feite, så de er glade for å ha funnet et fôringsregime som gir riktigere hold nå. Vi er også veldig fornøyd med å ha mikser. Da vet vi at kvaliteten på fôringa blir jevn gjennom hele innefôringssesongen. Vi vet også at både lavtrangerte og høytrangerte kyr får tilgang til samme fôr, for ikke å snakke om at det blir lettere å spre møkka når kyrne ikke drar med seg lange strå inn på skrapearealet, oppsummerer Anders.

Godt team

Selv om fôringa fungerer får man

SUKSESS MED FULLFÔR: Med fullfôr er det lett å holde fôringa jevn gjennom hele innefôringssesongen. Fôrmiksen består av energifattig og fiberrikt grovfôr tilsatt proteinrikt kraftfôr og mineraler. SPARRINGSPARTNER: Kraftfôrrådgiver Kari Tjentland tar grovfôrprøver og anbefaler kraftfôrslag og kraftfôrmengde basert på disse resultatene.

«Det er gøy å drive med ammeku når kalvene er kvikke og ting flyter.»

Anders Stensrød

ikke 72 avvente kalver på 71 kalvinger uten å bruke mye tid i fjøset. Kårkall og morgenfugl, Odd Stensrød, tar morgenøkta fra halv seks i kalvingssesongen. På formiddagen blir han avløst av Anders og Cecilie. De tar siste kveldsrunde halv ett om natta og hvis det er kalving på gang, går de ikke inn før kalven har drukket den livsviktige råmelka. - Etter tre måneder med kalving er dere kanskje litt slitne? Nei, jeg synes den perioden går som et blunk, jeg, sier Cecilie og knipser. Vi er ett bra team vi tre.

Skal måle råmelkskvalitet

Kamera er et viktig hjelpemiddel i kalvingssesongen. Siden vi bruker okse, har vi ikke nøyaktig termindato, så vi må bare følge med på dyra. Når de ser ut til å være kalvingsklare putter vi dem i en kalvingsbinge med mye halm. Det er ikke alltid vi treffer. Vi hadde ei ku i vinter som ble ført inn i kalvingsbingen fem ganger før kalven endelig kom. Andre har vi kanskje sett på før lunsj, også ligger det plutselig en kalv i skrapearealet når vi kommer tilbake en halvtime etter, sier paret. Anders og Cecilie er svært opptatt av å gi kalvene en god start. De legger mye arbeid i å få kalven til å suge fra juret i løpet av de første to timene. Klarer den ikke det, må de enten melka kua og gi råmelk på flaske eller i verste fall sondefôre kalven. Cecilie har vært på ammekukurs for damer og noe av det hun tok med seg tilbake var viktigheten av å måle råmelkskvaliteten. Nå er refraktometer innkjøpt og bøndene ser fram til å få vite hvordan råmelkskvaliteten i besetningen egentlig er.

Kalvepasta til alle

Anders og Cecilie tar ingen sjanser og gir hver eneste kalv en halv tube med Pluss Kalvepasta rett etter fødsel. Det er et produkt som inneholder antistoffer fra egg og som er ment for svake kalver eller ved dårlig råmelkskvalitet. Siden vi ikke har målt råmelkskvalitet og jeg mener det er for seint å vente til du ser om kalven er svak, før du setter i gang tiltak, gir vi heller en halv tube til alle som en. Det er kalven vi lever av, så den er vi villig til å investere både tid og penger i, sier Anders.

Vil bli bedre på avl

Ekteparet har krysningsbesetning med hovedvekt på charolais. Alle kviger pares med angus, for at den første kalven ikke skal bli for stor. Eldre dyr pares med charolais eller simmental. De første åra valgte Anders og Cecilie okser som ga lette kalvinger, men nå som de knappest har kalvingsvansker, har de fokusert mer på moregenskaper og melkemengde. På sikt ønsker de å bli bedre på inseminering, men foreløpig har de innsett at man ikke kan bli god på alt samtidig. Det er gøy å drive med ammeku når kalvene er kvikke og ting flyter. At fôringa og fjøset fungerer og at vi trives med arbeidet, er det viktigste. Samtidig er det utvikling og forbedring som gjør dette arbeidet så morsomt, så det skal vi ikke slutte med. Det står på planen å bli bedre på inseminering, smiler Anders i marssola.