Kvalitet i alle ledd

ALLTID FÔR: Jon Erik Borgen bruker Avanten ofte for at kuene alltid skal ha tilgang på fôr.

Tilstreber kvalitet i alle ledd

STANGE: Robot er installert, kvota er utvidet, kutallet er økt og avdråtten skal opp. Mange kjenner seg nok igjen i situasjonen som Anne Hagen og Jon Erik Borgen i Romedal står i. Og da gjelder det. Ingen ting overlates til tilfeldighetene. Alle ledd i produksjonen er viktige for å optimalisere resultatet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Skriv nå ikke at vi har fasiten, advarer Jon Erik Borgen. Han vil ikke framstå som et orakel i grovfôrFelleskjøpet Agri. Borgens kongstanke er at alt henger sammen med alt, og at det må være kvalitet i alle ledd for å lage godt grovfôr, få kuene til å ete mye av det og hente ut best mulig lønnsomhet. dyrking og husdyrhold. Men det er ikke uten grunn vi er i Romedal. Borgen har lagt et bevisst løp for å få et godt grovfôrgrunnlag. Han er en «superbruker» innen teknologi og har tatt i bruk en rekke hjelpemidler både i fjøset og på jordet. Nylig er han også ansatt som fagsjef for imek for drøvtyggere i

Ville ha robot

Paret tok over Annes hjemgard Lillevold i 2019. Gården var veldrevet og hadde et ganske nytt fjøs med potensial for utvidelse av produksjonen. Hovedproduksjonen er melk og i år skal paret fylle en kvote på 435 tonn. I tillegg fôrer de opp alle okser de har plass til. For å ha så mye egenprodusert fôr som mulig, har de bare gras og fôrvekster på de knappe 400 målene de disponerer. Som for mange andre, har etterspørselsøkningen i mjølkemarkedet som følge av koronapandemien vært kjærkommen. – Da vi tok over, skulle vi installere robot, og en del av opplegget var å øke produksjonen. Vi har både kjøpt og leid kvote, og det har egentlig vært full gass fra 2019. Vi har hatt fokus på rekruttering og å stelle pent med dyra

SAMARBEID: Jon Erik Borgen har flere samarbeidsløsninger. Sammen med nabo og kornbonde Ole Maagaard har han en Kverneland Geospread.

som er her. Og det henger selvsagt veldig tett opp mot fôring. Vi prøver å få til et godt grovfôr, og har brukt rådgiving både fra Tine og Felleskjøpet på fôring og fôringsstrategi, forteller Borgen.

Presisjon på jordet

På garden er det tatt flere grep for å få mer ut av grovfôrdyrkinga. De er en av tre garder som deler på to møkktanker og sammen leier inn slangespreding. Sammen med en nabo har de også investert i en Kverneland Geospread. Også høstelinja er et samarbeid, der en annen grasprodusent tar seg av slåing og Borgen står for pressing. Det gir større kapasitet og bedre muligheter til å høste graset til rett tid. – Vi er blitt mye mer bevisst i forhold til å treffe godt på slåttetidspunktet, fordi det har så stor betydning for grovfôrkvaliteten. Det gjelder ikke bare energiinnholdet, men også proteinnivået. Det hadde vi en liten test på i fjor. Vi er med i prosjektet Future Farm og fikk låne en håndholdt NIRsensor. Målingene viste at det er veldig kort tid å høste på, for proteinet faller fryktelig fort fra dag til dag. Men uansett må vi prioritere. Du må ta de tidlige stykkene først for å lage et topp fôr til mjølkekuene, og så får andre skifter gå til sinkyr og andre dyr. Dette har vi begynt å legge mye mer vekt på, sier Borgen.

Orden på rundballene

Borgen forteller at de også har fått mer oversikt over avlingene. Rundballene sorteres og nummereres etter skifte, slått og antall baller per slått, og et gjennomsnitt av ballene blir veid med frontlasteren. I kombinasjon med grovfôrprøver gir dette et godt bilde av avling og kvalitet. – Det betyr at Jon Erik vet avlingspotensialet og dermed hvordan han skal gjødsle for å ta ut produksjonsevnen på skiftet. Grovfôr 2020prosjektet viste at mange hadde liten kontroll på nettopp dette, konstaterer markedssjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Presisjonsgjødsler enga

Etter at Jon Erik og Anne kjøpte en Kverneland Geospread sammen med nabo og kornprodusent Ole Maagaard, har de også praktisert presisjonsgjødsling av enga. – Vi kjøpte Geospread for å få jevnere spredning, en god kantsprederfunksjon og seksjonsdeling. Når sprederen varierer arbeidsbredden etter fasongen på jordet, unngår vi dobbeltgjødsling på ender og i kiler, og vi unngår manglende gjødsling. Og det ser vi på enga. Den blir veldig jevn og fin, sier han.

Borgen har laget tildelingsfiler ved hjelp av Yaras Atfarm, som er et satellittverktøy som bygger på teknologien i Yara NSensor og viser en biomassevariasjon i fem nivåer på det enkelte skifte. Denne indeksen brukes til å variere gjødseltildelingen.

Tar vare på kvaliteten

I år tar Borgen i bruk ei ny John Deere C441R kombipresse. Samtidig begynner han med ensileringsmiddel. – Vi sparer ikke på plasten. Vi bruker ordentlig rundballeplast og pakker med åtte lag. Likevel viser grovfôrprøvene at vi har noe å hente, særlig når det gjelder å ta vare på sukkeret. Derfor starter vi med ensileringsmidler, sier han. – Det tror jeg vil være en veldig god investering. Det er ekstremt viktig at ikke det gode sukkeret i plantematerialet blir borte i gjæringsprosessen, sier Dæhli. Et område Borgen ønsker å forbedre, er fornying av enga. Han sier variasjonen er for stor, og har et mål om at enga ikke bør bli eldre enn firefem år.

Alltid fôr tilgjengelig

Vel inne i fjøset forteller Borgen at han ble ganske fornøyd med fjorårets avling. – Vi fikk et ganske bra grovfôr, sier han. I tillegg til at det generelt var et godt grovfôrår på Østlandet, er noe av grunnen den harde prioriteringa under høsting. – Vi har skilt mye tydeligere på mjølkekufôr og fôr til sinkuer enn tidligere. Mye av graset blir ferdig samtidig, og da må du velge å ta det som skal være kufôr til riktig tid. Er det spådd regn, tar vi de mest reale skiftene først for å sikre god kvalitet, sier han.

Enkel fôringslinje

I fjøset er det forholdsvis enkel fôringslinje med en TKS stasjonær rundballekutter og utfôring med en Avant minilaster. Borgen er opptatt av at det alltid skal være fôr på fôrbrettet, og det

GARDSKAR: Avanten brukes til «alt», og har gått over 3000 timer.

er folk i fjøset flere ganger om dagen for å supplere og skyve inntil fôr. Ofte er det Annes far, som bidrar mye i drifta, som gjør denne jobben. Det er som musikk i ørene på produktsjef Rune Lostuen i Felleskjøpet. – For å få i kua mest mulig fôr, er første bud at det er tilgjengelig fôr på fôrbrettet hele tida. Det hjelper ikke at du har topp grovfôr hvis det er tomt fire timer i døgnet, sier Lostuen. Han tar det som et svært godt tegn at dyra er rolige også under utfôring. Det viser at de vet at de ikke behøver å stresse for å få seg mat. I stedet kan de ligge på de mjuke mattene å produsere mjølk, og lavtrangerte dyr kan ete og gå i roboten på tider da det er mindre trafikk i fjøset. – For å få et maksimert grovfôropptak, sier vi at ca. halvparten av fôropptaket blir avgjort av det du legger på fôrbrettet. I tillegg må vi ha et blikk på det som skjer ute i fjøset – managementet og totalen, sier Lostuen. – Jeg tenker ofte at det ville vært svært interessant å vite grovfôropptaket for hver enkelt ku. Vi har fullt av data, men akkurat denne informasjonen mangler vi, sier Borgen.

Eksteriørbedømming

Lostuen er enig i at det ikke er enkelt, men har noen tips til hvordan eksteriør og hold kan fortelle noe om fôropptaket. – Hungersgropa fra ribbeina til hoftekulen er et speilbilde på vomma. Det sier veldig mye om fôropptaket de siste seks til åtte timene. Er kua innsunket her, så eter hun for lite grovfôr, og da må man være påpasselig. Vomma ligger på venstre side av kua, og ei ku som eter mye grovfôr er ordentlig utvomma, mens ei som ikke eter så mye grovfôr er smalere. Der kan du se stor forskjell mellom dyra, sier Lostuen. Generelt trekker han fram mange faktorer som bidrar til godt fjøsmiljø og dermed høyproduksjon. – Gode lysforhold er veldig positivt for trivselen hos dyra og fôropptaket, og det må være tilgang på nok rent vann, slik at dyra klarer å omsette fôret. Videre er liggebåsen viktig. Når kua ligger, øker blodgjennomstrømningen i juret med ca. 40 prosent, og det er da hun produserer mjølk. Vi regner at en time ekstra liggetid betyr én til to liter mer mjølk. Og så må vi ikke glemme ventilasjonen. God ventilasjon får ut avfallsstoffene fra fjøset, og ikke minst fuktigheten, som bidrar til å redusere smittepresset, sier Lostuen.

«Jeg tenker ofte at det ville vært svært interessant å vite grovfôropptaket for hver enkelt ku.»

Kraftfôr

Når det gjelder kraftfôr, har Borgen prøvd seg litt fram. Det var manuell justering av kraftfôr da vi tok over. Vi gikk over til ytelsesbasert tabellfôring, men følte ikke vi lyktes helt. Kua klarte ikke å hente ut potensialet i grovfôret, og vi syntes ytelsen rett og slett ble for dårlig. Nå er vi i gang med ny tabellfôring, og da etter forventet mjølkemengde. Vi har satt et forløpig mål om ni tonn, og selvsagt med individuell fordeling, forteller Borgen. For tida benyttes Formel Favør og Formel Optima både i roboten og kraftfôrstasjonene. – Vi fôrer med «drank», et restprodukt av potet etter sprit og pommes fritesproduksjon, så det gjelder å få en bra kombinasjon med den, sier Borgen. Lostuen viser til at Optima er laget for å oppnå høy avdrått, og egner seg godt i kombinasjon med Favør blant annet i midt og senlaktasjon. Han trekker også fram Formel Premium som en svært god blanding til høytytende kyr.

Holdvurderingskamera

Borgen har installert holdvurderingskamera i tilknytning til mjølkeroboten, og har gruppert kuene etter både ytelse og hold i tabellfôringa de bruker. Han innrømmer imidlertid at kameraet har vært vel så mye benyttet av en rådgiver, og han ønsker selv å ta tilbake en mer aktiv bruk. Der får han full støtte av Lostuen. – En av mine kjepphester er at når en investerer i denne type teknologi, skal det være et styringsverktøy for bonden selv. Rådgiverne har selvsagt også bruk for det, men det er først og fremst et styringsverktøy for gårdbrukeren, sier Lostuen.

Jon Erik Borgen

Gårdbruker

HOLD: Borgen ønsker å bruke holdvurderingskameraet mer aktivt.

Måler metanutslipp

Jon Erik Borgen har en av de 17 metanmålerne som Geno skal installere i norske fjøs i det såkalte GreenFeed-prosjektet.

Hensikten er å kunne vurdere individuelle forskjeller og mulighetene for å kunne avle fram storfe med lavere utslipp av den potente klimagassen. – Måleren fungerer nesten som en kraftfôrstasjon. Kua blir registrert og får flere tildelinger med kraftfôr i døgnet. Mens hun eter blir luft fra pust og rap sugd opp og sendt gjennom sensorer som måler metaninnholdet i lufta, forklarer Borgen.

Agolin Ruminant

Produktsjef Lostuen synes GreenFeeder et veldig spennende prosjekt. - I Felleskjøpet har vi valgt å gå inn med Agolin Ruminant i alt vårt drøvtyggerfôr. Agolin blokkere den siste delen av metandanninga, og vi regner med minst ti prosent reduksjon i metanutslippene. Det blir spennende å se hva Geno finner ut rundt forskjeller i avlslinjene, sier Lostuen. – For gardbrukeren handler dette egentlig om fôreffektivitet. Høyere fôreffektivitet er mindre metanutslipp. Det er jo god økonomi og godt for miljøet, sier Borgen.

STEMMER: Jon Erik Borgen følger RePro-anbefalingene om inseminering, og de stemmer. LOKKER: GreenFeed-stasjonen lokker kuene med kraftfôr og måler samtidig metanutslippene.

– Når progesteronet faller, er kua i brunst. Da får vi et varsel, og er anbefalt å inseminere kua 36-48 timer etterpå. Det har vi fulgt veldig slavisk, og er veldig fornøyd med resultatet. Jeg er rett og slett veldig imponert, sier Borgen. – Teori og praksis stemmer bra? – Ja, det stemmer veldig bra. Det fascinerende er at vi også får registrert stille brunst. Om du ikke har sett noen tegn på kua, får du likevel varsel om brunst, og inseminerer du, så er det riktig.

Færre veterinærbesøk

RePro-systemet måler også når kua er blitt drektig. Borgen har ikke lenger dyrlege for å sjekke drektighet. – De gangene vi eventuelt har dyrlege nå, utenom sykdomsbehandling, er hvis systemet har varslet at det er ei ku som står med syste og ikke kommer i brunst. Da kan vi behandle for det, sier Borgen.

Imponert over RePro

I fjor sommer installerte Jon Erik Borgen DeLavals nye brunstregistreringssystem – RePro – i mjølkeroboten. Systemet bruker progesteron-nivået i mjølka til å fastslå brunst og drektighet.