Tanker ved reisens slutt

RAUMA: Etter elleve år som tillitsvalgt på øverste nivå har Wenche Ytterli (60) sagt nei til gjenvalg og kjøpt melkerobot i fjøset.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

ERFAREN TILLITSVALGT: Etter elleve år som tillitsvalgt for Felleskjøpet har Wenche Ytterli overlatt plassen til nye krefter. Hun nevner fusjonen mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri, oppkjøp av Granngården, fabrikkstruktur og skifte av arbeidsgiverforening som viktige milepæler i sin tid som tillitsvalgt.

Det vil nok ta litt tid å vende seg til den nye hverdagen. Jeg kommer utvilsomt til å savne menneskene og samholdet i Felleskjøpet, men man kan ikke sitte i sånne verv for lenge. Det er sunt med nye tanker, smiler melkeprodusent Wenche Ytterli.

Hun sitter ved kjøkkenbordet på gården som har vært i mannens familie i over 250 år. Det brenner i vedovnen og lukter av nystekte kanelboller og kaffe. Tåka har letta, slik at Romsdalens majestetiske fjelltopper åpenbarer seg som et nasjonalromantisk skue utenfor kjøkkenvinduet. Alt har en ende. Det har vært veldig fint så lenge det varte og det er mange flinke folk der ute, konkluderer Wenche.

Den samme tankegangen prøver hun overføre til gårdsdrifta også. Hun og mannen, Anders Øverbø, har tre barn, men alle tre har gjort andre livsvalg og er foreløpig bosatt andre steder i landet. Det er ikke avklart om noen overtar, men det er i allefall ikke noen selvfølge at noen gjør det. Vi må bruke årene fram til pensjonisttilværelsen til å tenke på hva som vil være den beste løsningen. Å ta over et såpass stort melkebruk er et stort valg som krever vilje og motivasjon.

Vi har alltid vært opptatt av å ikke legge press på barna, de må få bestemme selv, sier Wenche.

Begynte som avløser

Hun legger likevel ikke skjul på at hun har sterke følelser for gården og ikke synes det er bare enkelt å tenke på at den kanskje skal selges. Anders føler det ikke på samme måte som meg, selv om det er han som kommer herfra, forteller Wenche. Hun er selv et perfekt eksempel på at folk utenfra kan bli vel så gode bønder som den som er oppvokst på gård. Da Anders og Wenche ble kjærester, var Anders i tvil om han ville ta over familiegården. Wenche derimot, kom ikke selv fra gård, men tok seg jobb som avløser rett etter gymnaset og drømte om egen gård. Odelsgutt stod ganske langt oppe på ønskeliste over kriterier for framtidig ektemann. Wenche tok utdanning som sosionom og jobbet flere år på sosialkontor, men la ikke fra seg bondedrømmen. Besteforeldrene mine på begge sider var fra småbruk og jeg var veldig fascinert av gårdslivet. Da vi bestemte oss for å ta over, var det jeg som lærte Anders å melke, sier Wenche.

«Jeg har fått vært med på utrolig mye spennende i disse årene .»

Wenche Ytterli

Tillitsvalgt i Felleskjøpet

Melkerobot er investering i helse

I august 2020 kom gårdens første melkerobot. Roboten ble kjøpt for å gjøre åra frem til pensjonisttilværelsen litt enklere og mer fleksibel for Wenche og Anders. Melkeroboten, en VMS 310 fra DeLaval, er fullspekka med nyeste teknologi. Her er det holdvurderingskamera, muligheten for å ta automatiske melkeprøver for å konstatere brunst og drektighet, samt innhenting av så mye informasjon at Wenche ikke har rukket å sette seg inn i alle mulighetene enda. Jeg er glad for å være kvitt senebetennelsen i armene og glad for muligheten til å ta en fjelltur eller skitur i strålende vær uten at vi må forholde oss like strengt til fjøstider. Jeg tror også at teknologien kan gjøre at vi kanskje kan lykkes enda bedre med fôring og reproduksjon, men jeg savner faktisk litt å melke. Aller mest savner jeg følelsen jeg hadde i kroppen etter at oppgaven var utført. Da hadde jeg gjort noe konkret og nyttig og fortjente virkelig en kaffekopp. Akkurat den følelsen leter jeg litt etter i den nye fjøshverdagen, men jeg tror og håper jeg skal finne gode rutiner etter hvert.

Travel møtekalender

Den dagen Samvirke er på besøk har Wenche én dags møtefri etter å ha deltatt på elleve kretsmøter samme uke. Neste uke venter nye møter. Hun er litt skuffa over at møtedeltagelsen bare har ligget rundt 50 prosent i hennes område, men synes engasjementet har vært bra hos de som har logget seg på de digitale møtene. Det har gått så i ett at hun ikke har fått tenkt så mye på at det viktige vervet i Felleskjøpet snart er ved veis ende. Jeg har fått være med på utrolig mye spennende i disse årene. Både landbruket og Felleskjøpet har endret seg mye, sier hun.

De fem første årene var hun styremedlem i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Den første store saken hun var med på, var dermed fusjonen mellom Felleskjøpet Møre og Romsdal og Felleskjøpet Agri. Etter at hun ble en del av styret i Felleskjøpet Agri har hun blant annet vært involvert i oppkjøp av datterselskaper, nedleggelse av kraftfôrfabrikken i Florø og skifte av arbeidsgiverforening fra Spekter til NHO med påfølgende streik. I løpet av årene hun har vært i styret har detaljhandel og bærekraft blitt viktigere satsingsområder, samtidig som det har vært løpende fokus på drift, kjernevirksomhet og god økonomistyring. Det er et stort ansvar å sitte i et konsernstyre og ta beslutninger på vegne av den norske bonden. Det er lett å bli liggende våken når vi skal ta store avgjørelser. Som tillitsvalgt er man helt avhengig av at administrasjonen gjør grundig rede for sakene og at vi i styret stiller gode spørsmål helt til vi har fått vite alt vi trenger å vite. Jeg synes samarbeidet mellom styret og administrasjonen fungerer veldig godt i Felleskjøpet, sier Wenche.

NY MELKEROBOT: Wenche og Anders investerte i robot av helsemessige årsaker. Wenche synes teknologien er spennende, men savner fortsatt melkinga og den gode følelsen av å ha utført et veldig konkret stykke arbeid morgen og kveld.

Stort potensial i detaljhandel

En av de største og viktigste sakene hun har vært med på å avgjøre, var oppkjøpet av den svenske kjeden Granngården, som ble kjøpt for 410 millioner svenske kroner i 2016. Det er veldig gledelig å se at Granngården bidro så positivt til konsernets bunnlinje i 2020. Det er store muligheter knyttet til at vi nå har et nordisk marked for kjæledyrfôret vårt, sier Wenche. Hun gleder seg også over at det går så bra for Felleskjøpets butikker i Norge, og at både de fysiske butikkene og nettbutikkene har fått økt omsetning de siste åra. At flere besøker butikkene våre bidrar med inntjening, men også til kjennskap om landbruket. Jeg synes jeg merker en større interesse for landbruk og matproduksjon i offentligheten og en større yrkesstolthet blant bønder nå enn tidligere. Folk ser ikke ned i bakken når de sier at de er bonde lenger, men går med hevet hode. Jeg tror blant annet Felleskjøpets reklamefilmer og korona har bidratt til dette. Dessuten synes jeg det er mindre motsetninger mellom ulike produksjoner innad i landbruket nå enn tidligere. Vi husdyrbønder og kornbøndene er gjensidig avhengig av hverandre og den forståelsen ser ut til å ha økt, sier Wenche. Hun tror at også Felleskjøpets satsing på urbant landbruk kan bære frukter i form av økt forståelse. Jeg tror mange som prøver seg på dyrking av urter og grønnsaker på tak og bynære jorder vil erfare at det er mer krevende å lykkes med matproduksjon enn de trodde. Jo flere som får erfare at alt fra skadedyr til været i stor grad påvirker avlingsnivået, jo mer forståelse får vi bønder for arbeidet vårt.

Taler hele landets sak

Selv om Wenche mener det er viktig å ha geografisk og driftsmessig spredning i styret, har hun ikke følt seg som noen ensom forsvarer av vestlandsjordbruket. Jeg opplever at både styret og administrasjonen har som grunnleggende premiss at det er viktig med landbruk i hele landet. Det ble et viktig symbol å bevare NordNorges eneste kraftfôrfabrikk. At vi klarte det, tror jeg bidro med optimisme hos nordnorske bønder. Å flytte produksjon fra Florø til Vestnes og Vaksdal var en krevende avgjørelse. Men vi så at vi kunne utnytte ledig produksjonskapasitet på eksisterende fabrikker og med det spare penger. En slik effektivisering gagner alle kraftfôrkunder. Det er viktig å heve blikket og tenke på helheten, selv om det kan være tøft når det står om lokale arbeidsplasser. Formålet til Felleskjøpet er å bidra til best mulig økonomi for bonden på kort og lang sikt. Det må man bare gjenta for seg selv når vanskelige beslutninger skal tas, sier Wenche.

Glad for Sampo

Selv om «alle» er enige om at vi skal ha bønder i hele landet, er det noen utfordringer som er spesielle for vestlandsbønder og bønder i NordNorge. Wenche er glad for at Felleskjøpet nylig har fått avtale med Sampo, slik at også bønder som driver i mindre målestokk, kan finne en tresker som passer dem. På Vestlandet er det mange bønder som ikke har bygget om til løsdrift enda, og Wenche mener det er viktig at Felleskjøpet bidrar med løsninger for alle, uavhengig av om man vil bygge helt nytt eller om man vil bygge om. Det er mulig å gjøre ting gradvis. Selv bygde vi først om en gammel silo til ungdyravdeling. I 2008 bygde vi løsdriftsfjøs med melkegrav og 2x4 melkestall. Tolv år etter satte vi inn melkeroboten der melkestallen stod, forteller Wenche.

Slutt på seterliv

Takket være at Anders er utdanna landbruksmekaniker og dessuten er

«Jeg opplever at landbruket er inne i en god trend med økt forståelse fra storsamfunnet. Folk vil ha norsk mat. Norske bønder kommer til å være viktige også i framtida.»

Wenche Ytterli

Tillitsvalgt i Felleskjøpet

en «multikunstner av et arbeidsjern», kunne de gjøre mye av arbeidet selv. Hans interesse for skruing har gjort at det har vært mye gamle traktorer og redskaper på gården opp gjennom åra. Det er først de siste åra vi har begynt å kjøpe nye maskiner. Driftsikkerhet er viktigere nå som vi driver større og er eldre, oppsummerer Wenche. I alle år har de sendt melkekyrne til seters, men nå som de har skaffet melkerobot, blir det slutt på den tradisjonen. Det er vemodig. Jeg likte veldig godt den driftsformen. Samtidig har det sine fordeler å ha dyra hjemme hele året også. Pengene vi brukte på å ha en budeie ansatt i sommerfjøset i tre måneder, kan vi nå bruke til melkeroboten. Dessuten er det nok lettere å holde kontroll med dyra når de er hjemme på gården. Kyrne var nok litt ute av øye, ute av sinn om sommeren. Nå håper vi at vi kan få jevnere ytelse hele året, sier Wenche.

Små, store gleder

Selv om Wenche nå trer ut av styret og vil få mye tid til overs, er hun ganske sikker på at hun ikke kommer til å kjede seg. Hun følte seg litt sprø og sløsete da hun gikk til innkjøp av utendørs boblebad for noen år siden, men nå er kveldsbad med panoramautsikt til fjellheimen blitt fast fredagsritual enten det er månelyst, tett tåke eller kveldssol. Da føler hun seg takknemlig over livet og bondehverdagen. Det er arbeidskrevende å være bonde, men friheten til å bestemme over arbeidsdagene selv, er mye verdt. Å dele arbeidshverdag med partneren kan være et privilegium og jeg synes vi har funnet en fin måte å være kolleger på. Som tillitsvalgt er jeg mer borte fra gården enn Anders, men inspirasjonen, kunnskapen og energien jeg får av dette, nyter han også godt av. Å spise matpakke sammen og kanskje få tid til et bad i sjøen midt i slåtten, er en fin opplevelse. Når vi tar hver vår øl på trammen og ser på solnedgangen etter at vi har pressa og pakka rundballer sammen hele dagen, tror jeg ikke vi kunne hatt det så mye bedre, sier Wenche. Også på Felleskjøpets vegne er hun ubetinget optimist. Jeg opplever at landbruket er inne i en god trend med økt forståelse fra storsamfunnet. Folk vil ha norsk mat. Norske bønder kommer til å være viktige også i framtida.

TOK VEKK MELKESTALLEN: Melkeroboten ble plassert der melkestallen stod i et løsdriftsfjøs fra 2008. Ombyggingen foregikk mens kyrne ble melka i sommerfjøset, en tradisjon det blir slutt på nå.

BÆREKRAFT: Wenche merker at engasjementet for bærekraft har økt blant medlemmene de siste åra. Wenche og Anders har nylig investert i plastpresse, slik at de får resirkulert landbruksplasten på en effektiv måte.