Anleggsstruktur er et viktig virkemiddel

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Geir Ståle Støfring (49) Bosted: Sunnfjord, Vestland Produksjon: Melkekvote på 540 tonn. Fôrer fram ca. 25 okser i året. Dyrker gras på 600-700 dekar, i tillegg til 200-300 dekar beite.

Hva slags forhold har du til Felleskjøpet?

Jeg foretrekker å handle hos Felleskjøpet og kjøper kraftfôr, tonnvarer og de fleste maskinene derfra. Servicen og kompetansen på verkstedet på Skei er helt upåklagelig. Å ha et slikt serviceapparat er vel så viktig som selve produktet man kjøper. Jeg er også veldig stolt over hvordan Felleskjøpet legger til rette for lærlinger. De har veldig godt rykte og har virkelig forstått at lærlingeordningen er en fin måte å få tak i og forme framtidig arbeidskraft.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden i framtida?

Felleskjøpet har en vei å gå når det gjelder Imek og byggløsninger, men man kan ikke være best på alt. Slik jeg ser det er det korn og kraftfôr som er det aller viktigste Felleskjøpet driver med. Å legge til rette for at flest mulig bønder leverer korn til Felleskjøpet og at kvalitetskraftfôr er tilgjengelig for små og store bønder over hele landet bør være hovedprioritet. Fabrikk- og anleggsstruktur er et virkemiddel for landbruk over hele landet, sier melkeprodusent Geir Ståle Støfring. Ett år etter at kraftfôrfabrikken i Florø ble nedlagt, konkluderer han imidlertid med at det har gått fint å få kraftfôr fra Vestnes.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Melkeprodusent Geir Ståle Støfring husker godt stemningen blant bøndene i Sunnfjord da nyheten om at Felleskjøpets kraftfôrfabrikk i Florø skulle legges ned. Det var mye usikkerhet og forundring. Slike avgjørelser har stor symbolsk betydning og satte i gang mange tanker og følelser hos bøndene i Sunnfjord. Er vi et nedprioritert område? Er det ikke framtidsretta å drive landbruk her? Er vi nå en utkant som ikke regnes med? Vil Vaksdal og Vestnes klare jobben med å levere kraftfôr til oss? Hva hvis ikke ferga går eller en fjellovergang er stengt? Hva hvis dagens ordning med fraktutjevning faller bort, vil vi fremdeles få samme kraftfôrpris som bønder som bor nærmere en kraftfôrfabrikk? Selv om man får presentert regnestykker som viser at nedlegging er lønnsomt, er det naturlig at man lurer på hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for regnestykkene og om de stemmer, oppsummerer Støfring.

Usikkerheten er borte

Nå er ett år gått og usikkerheten har sluppet taket. Støfring får fremdeles det kraftfôret han trenger til sine 150 storfe. Han har ikke hørt noen andre klage heller. Kraftfôret kommer når det skal, sjåførene strekker seg fremdeles langt for at kraftfôret skal fram og verken prisen eller kvaliteten har endret seg. Anleggene fungerer, ting er på stell, sjåførene er på hugget og kjører natt og dag hvis de må. Siden transportavstanden er blitt lenger har jeg begynt å være litt tidligere ute med bestillingene via Min gård. De som jobber med logistikk er løsningsorienterte og tar alltid kontakt hvis noe oppstår. Sammen finner vi løsninger, sier melkebonden.

I samme båt

Selv om kraftfôrlogistikken har fungert helt fint også etter at transporttiden økte fra én til fire timer, mener Støfring Felleskjøpet må tenke seg godt om før andre fabrikker legges ned. Foreløpig er driften i Balsfjord sikret fram til 2025, men etter dette er det usikkert hva som skjer på fabrikken i Troms. Det er en balansegang mellom bedriftsøkonomiske kalkyler på den ene siden og forsyningssikkerhet og kundelojalitet på den andre siden. Det er helt grunnleggende i samvirkeidelogien at vi skal ha et landbruk i hele landet og fordele kostnadene mellom oss. En geitebonde ti mil nord for Balsfjord må kunne kjøpe kraftfôr til samme pris som en melkebonde sentralt på Østlandet. Å være til stede med infrastruktur i hele landet er viktig. Denne kostnaden må vi i fellesskap ta, fordi vi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Hverdagen til en vestlandsbonde med tjue kyr og like mange bratte teiger er ganske forskjellig fra hverdagen til en som dyrker 1000 dekar med korn på Østlandet, men likhetene er likevel større enn forskjellene. Samvirkeideologien er en forutsetning for fortsatt landbruk i hele landet, så vi må ikke slutte å snakke om den, sier Støfring.