Legger ikke om strategien

NORSK: Ingen tvil om at det dreier seg om norsk matproduksjon når Sigbjørn Aurland pløyer med flagget på panseret på sin John Deere 6250R Black Edition og norskproduserte Kverneland 2500 iPlough bak.

FORNØYD: Rolf Cato Bjørvik (t.h.) i Felleskjøpet har solgt tre iPlough i Solør. Sigbjørn Aurland er godt fornøyd etter å ha brukt den på 700-800 mål i fjor høst.

STYRING:

Innstillingene av iPlough styres enkelt fra skjermen i traktoren.

andre ploger. Dette kan programmeres inn. Du kan også enkelt innstille dybden på siste draget når du pløyer vendeteigen, slik at du ikke får en dyp tomfår mot resten av pløgsla. Det samme gjelder en enkel programinnstilling for tilting og dybde når du skal lage markeringsfår. Det er også egen programinnstilling for å montere plogen av og på traktoren. Plogen smalnes, dybdehjulet går ned og tårnet rettes opp så det står i 90 grader. Når du hekter på plogen igjen, går begge trekkstenger likt opp i plogen, forteller Bjørvik. Vendehodet kan frikoples slik at iPlough'n kan kjøres på dybdehjulet som en henger under transport. Når en ikke må løfte plogen, kan en kjøre med mindre dekktrykk på veien. Dette er en løsning som nå også finnes på andre Kvernelandploger. Aurdal har imidlertid ikke tatt med denne løsningen. Han kjører heller ikke med forploger, blant annet fordi han fjerner det meste av halmen til bruk i ammekufjøset. Forplogene kan reguleres enkelt par for par. – Det har vært morsomt å reise rundt og sette i gang med å pløye med denne plogen, sier Bjørvik, som har demonstrert bruken med en John Deere 6140M og 4skjærs iPlough. Selv om plogen er litt lengre og tyngre å løfte, har ikke denne modellen hatt noen problemer med å håndtere den. Traktoren er kjørt med laster.

Jeg holder meg til planen, sier Sigbjørn Aurland foran årets vekstsesong. – Jeg kjøpte driftsmidler i fjor høst, slik at kostnadsnivået mitt ikke er vesentlig større enn ellers. Jeg ser heller ikke noe poeng i å gjøre endringer. Det er jo en grunn til den strategien jeg har lagt tidligere. Det er ut fra et ønske om å opprettholde et visst avlingsnivå ved å utnytte potensialet i jorda uten å utarme den, sier Aurdal.

I år kommer Aurland til å dyrke bare bygg i kornproduksjonen. – Det er litt tilfeldig. I fjor hadde jeg noe rug som ble veldig bra, men det er ikke aktuelt å kjøre rug etter rug med tanke på mjøldrøye. År om annet har jeg en del hvete, men ikke i år, forteller han.

– Det er mye diskusjon om at bygg i dag er mer lønnsomt enn mathvetedyrking? – Ja, det er nok en realitet i mange tilfeller. På den annen side ønsker jeg å produsere hvete. Det er noe eget ved å dyrke hvete og få god matkvalitet. Det gir meg en viss stolthet. Derfor prøver jeg gjennom alle mine kanaler å påvirke til at vi får fram nye hvetesorter som er på høyde, eller bedre enn byggsortene.