Forbedret fôringsstrategi gir mer bærekraftig eggproduksjon

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef Det er flere gode grunner til å fôre norske verpehøner med mindre protein og aminosyrer ut fra et bærekraftperspektiv. I et prosjekt gjennomført av Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri i 2021 fant vi at det er fullt mulig å få til et fôr som gir mindre miljøbelastning, like god produksjon og bedre lønnsomhet. Under ser du åtte gode grunner til å endre din fôringsstrategi.

GODT RESULTAT: Eggprodusent Morten Engan er blant produsentene som har testet ny fôringsstrategi med godt resultat. Her er han avbildet sammen med fôringssrådgiverne Anne Line Dørum og Guri Johansen .

Miljøbelastningen fra eggproduksjon skyldes hovedsakelig nitrogenutslipp fra gjødsel til luft og miljø. Nitrogenet i gjødsla kommer fra overskuddsproteinet som tilføres i fôret. Ved å redusere proteinet i kraftfôret, samtidig som god produksjon Forbedret fôringsstrategi opprettholdes, vil mer av proteinet utnyttes. For å tenke bærekraftig er det viktig å skifte fokus fra råprotein til fordøyelige aminosyrer gir bedre økonomi og fra eggvekt til eggmasse og totaløkonomi i hele innsettet. Et fôrkonsept basert på dette prinsippet ble testet hos produsenter og resultatet var så overKromat Verp muliggjør presisjonsfôring av norske verpehøner med godt bevisende at en ny fôrveiledning ble lansert høsten 2021. økonomisk resultat. Det er samtidig bra for miljøet og bidrar til god dyrevelferd.

Felleskjøpet har videreutviklet fôrsortimentet til verpehøns og gir nye fôranbefalinger som gjør det enklere å styre mot dine produksjonsmål. En mer presis fôring tilpasset dyras behov, reduserer overskudd av næringsstoffer. Det bidrar til bedre fôrutnyttelse, bærekraftig produksjon og gode produksjonsresultater.

Det nye sortimentet og anbefalingene bidrar til mer bærekraftig bruk av næringsstoffer og reduserer unødvendig overskudd. Når overskuddsnitrogen begrenses, blir ammoniakkproduksjon og klimagassutslipp mindre, ugunstig bakterievekst reduseres og hønene bruker fôret mer effektivt.

Fôrprotein Egg

Vedlikehold

Tilvekst

Overskudd - ugunstig for økonomi, miljø og helse

Alder i uker

19-45

Fra 45

55

65

STANDARD

Høy eggvekt

ØKONOMI

God fôrutnyttelse og lavere fôrkostnad PERIODE

Kromat Verp 1 Kromat Verp 2 Topproduksjon

Kromat Verp 1 S Kromat Verp 2 S Midtproduksjon

Kromat Verp 2 S Kromat Verp 3 S Sluttproduksjon

Kromat Verp 3 S Sluttproduksjon

19-26

65 Kromat Verp Opp

Kromat Verp 4 S Tiltaksblandinger

BEDRE LØNNSOMHET: Fôringsstrategien som heter Økonomi gir best fôrutnyttelse og lave fôrkostnader. Kromat Verp Opp er en tiltaksblanding som bør brukes der fôropptaket er lavt i oppverpingsperioden.

ÅTTE GODE GRUNNER TIL Å FÔRE MED MINDRE PROTEIN

1) Bedre luft i fjørfehuset. Ammoniakk i luften reduseres ved mindre overskuddsprotein og dette gir bedre luftkvalitet og mindre luftveisirritasjon for både folk og dyr. Det er vel hyggeligere å jobbe der det er lettere å puste og dyra trives?

2) Mindre eggvasking. Overskuddsprotein er kjent for å gi utfordringer for tarmhelse hos dyra. Det kan bidra til ubalansert tarmflora og bløt gjødsel som gir skitne egg. Med bedre tarmhelse sparer du tid og arbeid ved eggvasking. Tid spart, er penger tjent!

3) Redusert antall XL egg. M og L egg gir bedre betalt og med rett innhold av fôrprotein blir det enklere å kontrollere eggvekten mot slutten av innsettet. En reduksjon i antall XL egg gir bedre inntekt.

4) Mindre klink og knekk. Som et resultat av færre XL egg får man bedre skallkvalitet og færre egg som må sorteres ut. Dette betyr mindre trekk for utsortering og mindre klin på eggbåndet.

5) God dyrehelse og dyrevelferd. Nitrogenet som ikke benyttes av dyra virker som mat for ugunstige tarmbakterier og gir en ubalansert tarmflora og bløt gjødsel. Et fuktig miljø, med en høy nitrogenbelastning, kan føre til sviskader og helseproblemer for dyra.

6) Bedre fôrutnyttelse. Høner som har god helse og lever i et godt miljø har en bedre fôrutnyttelse. Vinnvinn?

Ikke sant?

7) Billigere kraftfôr. Protein er en kostbar del av fôret. Redusert proteininnhold vil gi billigere kraftfôrblandinger.

8) God samfunns- og miljøsamvittighet.

Det meste av proteinråvarene må importeres til Norge. Det betyr at vi bruker en del av verdens begrensede ressurser. Mer effektiv bruk av ressursene bidrar til økt selvforsyning for det norske landbruket og til reduserte Co2 utslipp som følge av at transporten reduseres.

Aldri solgt mer kraftfôr til fjørfe

SJEF: Hanne Christine Øverli er produktsjef for kraftfôr til fjørfe i Felleskjøpet Agri.

Salget av kraftfôr til fjørfe har hatt en formidabel økning de siste åra. Nå tar Felleskjøpet Agri nye grep for å sikre enda flere bærekraftige løsninger.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

I2021 satte Felleskjøpet Agri ny rekord da samvirket solgte mer enn 220 000 tonn av kraftfôret Kromat til fjørfe. Dette er en næring i vekst. Siden 2015 har Felleskjøpet økt omsetningen av fjørfefôr med 19 prosent. – Det er gledelig å se at vi befester vår viktige posisjon på dette kraftfôret, som er en avgjørende innsatsfaktor for god drift og dyrevelferd, sier produktsjef for Kromat, Hanne Christine Øverli.

– Mest mulig norskprodusert

Helsedirektoratet publiserer årlig rapporten «Utviklingen i norsk kosthold». Like før jul kom rapporten for 2021. Den viser at nordmenn har høyt forbruk av både egg og hvitt kjøtt. «Engrosforbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 1 til 21 kilo per person per år i perioden 1959–2013, og har siden vært på et noe lavere nivå. I perioden 2015–2019 gikk forbruket opp fra 18 til 20 kilo per person per år. I 2020 har engrosforbruket av hvitt kjøtt endret seg lite», skriver Helsedirektoratet. I samme rapport kommer det fram at nordmenn spiste i snitt 13,4 kilo egg i løpet av 2020. – Vi er opptatt av å bidra til at vi kan ha mest mulig norskprodusert mat. Felleskjøpet Agri jobber langsiktig med å sikre gode forutsetninger for fjørfenæringa gjennom godt fôr og fôringsråd, som er selve grunnstenen i et godt liv for dyrene, sier Øverli. Felleskjøpet var en av de sentrale aktørene da en samlet næring gikk sammen og tok ut narasin av fôret til slaktekylling. Antiparasittmiddelet ble assosiert med antibiotika. I dag tilsettes det ikke lenger narasin rutinemessig i fôret til slaktekylling.

Forskning på fôr, en nøkkel i bærekraftarbeidet

Fjørfe spiser mye norske råvarer i dag, og det arbeides for å øke denne delen enda mer. I tillegg er Felleskjøpet med sitt fôrutviklingsmiljø sentrale i utviklingen av fôrblandinger til kylling med betydelig redusert innhold av importert soya.

I Trondheim jobber Felleskjøpet Fôrutvikling med bærekraft og økonomispørsmål gjennom blant annet fôringsforsøk på NMBU, internasjonalt samarbeid, feltforsøk og ulike prosjekter. Målet er å jobbe mot resepter som gir god effektivitet, og hvor proteinkildene samtidig brukes mer riktig. – Ved å redusere proteininnholdet med cirka 1 prosent, kan man spare cirka 10 øre pr. kilo fôr med dagens råvarepriser. Spesielt på verpehøner viser ny rådgivning vi kom med i fjor at man kan fôre billigere enn det som gjøres i dag, og samtidig få like bra produksjon, sier Kari Ljøkjel, utviklingssjef, svin og fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

For slaktekylling er det utviklet et 3faset fôrprogram, og for verpehønene har Felleskjøpet Agri lagt om fôrrådgivningen. Det jobbes aktivt med god dyrevelferd. For eksempel vil det nye fôrprogrammet i tre faser gi mindre proteinoverskudd i dyra, noe som er bedre for både dyras helse og for miljøet. – Dette mener vi skal gi bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader. I sum en mer lønnsom og bærekraftig drift for bonden, sier Hanne Christine Øverli.

GODT LIV: Christin Nordahl har seks høner i den ombygde lekestua i hagen på Nordstrand. Dette er en silkehøne.

TAMME: Hønene i hagen til Christin Nordahl på Nordstrand kommer raskt når matmor finner frem godbitene.

2021 ble hønas år

I hvert fall hobbyhøna! Antallet urbane og små besetninger når stadig nye høyder.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

GODT UTVALG: Fryd-serien til Felleskjøpet inneholder flere alternativer til hobbyfjørfe. Disse kan også kombineres for å tilpasses nøyaktig til flokken. Fra 2020 til 2021 økte Felleskjøpet volumet av kraftfôr til hobbyhøns med nesten 400 tonn. Et grovt anslag tilsier at denne økningen mettet rundt 10 000 flere hobbyhøner i 2021 sammenlignet med året før. Alt kraftfôr til hobbyhøns som Felleskjøpet selger metter om lag 175 000 hobbyhøner og haner i Norge. Hobbyhøns har vært i vinden i flere år og Felleskjøpet har doblet sin omsetning på kraftfôr til hobbyhøns fra 2016 til 2021. Hobbyhøns er tydelig mer populært enn noen gang. Mange ser nok nytten i å kombinere matauken i form av eggene hønene legger, og det faktum at hobbyhøns kan være tamme kjæledyr også, sier produktsjef Idun Rosenfeld i Felleskjøpet Agri.

Pandemieffekt

Hun merker at det har vært en spesielt sterk økning etter pandemien kom i mars 2020. Mange valgte å skaffe nye kjæledyr, og mange valgte høner til hagen, selv om portforbudet på grunn av fugleinfluensa har lagt en demper på gleden for de som helst ville hatt sine høns løse på tunet. På Facebook har gruppa «Høner i hagen» over 27 000 medlemmer

Barna ut – hønene inn

På Nordstrand i Oslo bor Christin Nordahl sammen med ektemannen. Da de to voksne barna flyttet ut for tre år siden, valgte Christin å omgjøre den gamle lekestua til hønsehus. Jeg har alltid vært glad i dyr, og andre i familien har også høner. Jeg koser meg masse med hønene, og i tillegg gir de oss egg hver dag. Tre år med høner har vært tre veldig gode år, sier Nordahl. Selv om det er kaldt ute, har de seks hønene på Nordstrand det godt inne i den ombygde lekestua. Utenfor går hønene i et overbygd, inngjerdet område.

Utvider i 2022

Våren 2020 lanserte Felleskjøpet den nye fôrserien Fryd. Varianten Fryd Egg har hatt en sterk vekst i 2021, og i løpet av året har det blitt solgt 20kilossekker av dette fôret for nesten 25 millioner kroner ut av Felleskjøpets butikker fra nord til sør i Norge. Dermed står dette fôret for over halvparten av kraftfôret som selges til hobbyhøns fra Felleskjøpet. Den nye premiumvarianten Fryd Gullkorn har også raskt funnet sin plass i norske hønsehus.

I tillegg til kraftfôret har også Felleskjøpet et bredt utvalg av tilbehør til hobbyhøns – alt fra drikkebøtter, fôrtrau til eggbrett og fotringer. Idun Rosenfeld forteller at Felleskjøpet vil utvide sortimentet og satsingen på hobbyhøns i 2022. I nytt sortiment til våren kommer blant annet fôr og drikkekar til hobbyhøns laget av resirkulert materiale og småskala rugemaskiner. Vi ønsker å tilby hobbyhønseieren «det bonden kan», men tilpasset hobbyhøns og hobbyhønseierens behov, sier produktsjef Idun Rosenfeld.