Kornkonferanse med nye politiske signaler

LANDBRUKS- OG MATMINISTER SANDRA BORCH PÅ KORNKONFERANSEN 2022

– Vi har satt oss et ambisiøst mål om å bedre inntektsmulighetene i landbruket slik at næringsutøvere i landbruket skal ha samme inntektsmulighet som andre grupper. Jeg ser fram til at partene i landbruksforhandlingene skal lage en nødvendig plan for inntektsopptrapping for jordbruket.

Tekst: Karstein Brøndbo

Det sa landbruks og matminister Sandra Borch på den digitale kornkonferansen, som ble overført på fk.no tirsdag 18. januar, og som du kan se i opptak der.

Første uka i regjering var vi i gang med tilleggsforhandlinger med næringa, og vi har fått til en kompensasjon på 754 millioner kroner for økte kostnader til gjødsel og bygningskostnader. For kornprodusentene vil dette bidra til bedre likviditet, selv om kostnadsøkningene har fortsatt etter dette, og det er krevende for mange. Vi har lagt til 200 millioner i investeringsmidler utenfor jordbruksavtalens rammer. Summen på 950 millioner er en historisk stor tilleggsbevilgning mellom to jordbruksoppgjør. Selv med økte priser hos Nortura og en god etterbetaling fra TINE, er det en sterk ubalanse mellom inntekter og kostnader. Situasjonen er krevende for mange. Jeg har stor forståelse for situasjonsbeskrivelsene fra faglagene, og vi har de siste ukene arbeidet med å finne en løsning som kan kompensere for de økte strømutgiftene. Her vil Landbruksdirektoratet utbetale kompensasjon uten søknad basert på forbruksdata i slutten av februar, sa Sandra Borch.

Hun viste til at Budsjettnemda skal belyse kostnadsutviklinga for 2021 og 2022 foran jordbruksforhandlingene. Men det er ikke en automatikk i at alle kostnader skal kompenseres. Prisene på mat øker internasjonalt, og det gir også muligheter for prisøkninger på norske landbruksvarer, uten at konkurransekraften til norske matvarer svekkes.

Kan statsråden gi kornbøndene et løfte om at det bare er å gjøre våronna som vanlig? Det er et alvorlig spørsmål for meg å gå inn på hvert enkelt gårdsbruk å anbefale det. Det kan jeg ikke. Jeg kan si at regjeringen arbeider aktivt med å bedre den situasjonen som er rundt de ekstraordinære kostnadene. Selv om jordbruksforhandlingene handler om inntektsåret 2023, så er jeg innstilt på å også utbetale deler av det i 2022, det som går på de økte prisene. Jeg skjønner at det er en krevende situasjon som mange står i. Det jeg kan love er at denne regjeringa ønsker en ny kurs i norsk landbrukspoli

MULIGHETER OG UTFORDRINGER MED

NY REGJERING: På Kornkonferansen møtte styrelederne Bjørn Gimming i Norges Bondelag og Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet statsråd Sandra Borch til diskusjon, med Bondelagets Sigrid Hjørnegård som ordstyrer.

REALISTISK OPTI-

MIST: Deltidspensjonert Nibio-forsker Ivar Pettersen i Alo-Analyse mener at 90 prosent norsk matkorn i 2030 er mulig.

tikk, og vi jobber med de to sporene som er den akutte krisen rundt økte kostnader, der det vil komme utbetalinger i to runder i februar. Og så går vi inn i det som blir et veldig viktig jordbruksoppgjør til våren, hvor denne politikken skal fastsettes, som skal bidra til å endre kursen i norsk landbrukspolitikk og tette inntektsgapet, svarte Sandra Borch.

Glad for politiske signaler

Det er mye usikkerhet, og vi har en kostnadsgalopp som vi ikke har sett maken til. Det utfordrer oss alle på en ny måte og vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Jeg ble veldig imponert over kornprodusentene og alle norske bønder som satset igjen etter 2018. Landbruket har en egen evne til å finne løsninger, og vi har i et samspill med myndighetene også tradisjon for å få inndekning for de kostnadsøkningene som har vært, så det er betryggende å høre at ministeren er så tydelig på at de vil skape trygghet for norske matprodusenter. Skal vi nå de måla som er satt for norsk sjølforsyning, må vi produsere mer mat på norske ressurser. Det er oppdraget som vi skal bidra til å finne gode løsninger på, sa Anne Jødahl Skuterud som er styreleder i Felleskjøpet.

Vi skal klare å levere det bonden trenger i sesongen, og Felleskjøpet spiller også en viktig rolle for å holde kostnadene nede. Vi har kronepåslag, så dette er ikke galopperende inntektskilde for Felleskjøpet. Vi skal gjøre en jobb for norsk landbruk, og står på hver dag for det, sa styrelederen.

«Skal vi nå de måla som er satt for norsk sjølforsyning, må vi produsere mer mat på norske ressurser.»

Anne Jødahl Skuterud Styreleder i Felleskjøpet

Felles satsing på 90 prosent norsk matkorn

Forskere, møllere og dagligvarekjedene er enige om økt matkornandel i norske brød opp til 90 prosent i 2030. To forskere har skissert hvordan dette er mulig.

Tekst: Karstein Brøndbo

«Fra å sloss om kakestykkene, kan bransjen samarbeide om å gjøre kaka «norske kornprodukt» mest mulig verdifull.»

Ivar Pettersen Nibio-forsker

Deltidspensjonert Nibioforsker Ivar Pettersen har sammen med Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse tenkt høyt om rammevilkår, politikk og tiltakene for å få 84 tusen tonn ekstra norsk mathvete inn i norske brød og frokostblandinger, selv om uforutsigende avlinger gjør det krevende.

Norske forbrukere forbinder norsk korn med kvalitet. Utfordringen avhenger av om vi lykkes i verdikjeden med utvikling av konsumet av grove typiske norske kornsorter som bygg, havre og rug, og erstatter importerte produkter av havre og rug, sier Ivar Pettersen. Han har delt opp utfordringen i spiselige kakestykker:

Ubalanse i kvalitetsfordelingen

25 tusen tonn matkorn må importeres fordi det er ubalanse mellom de kvalitetsklassene som dyrkes og de som mølleindustrien trenger for å bake gode brød. De to siste årene har det blitt for mye Mirakel i klasse 1. Her har Felleskjøpet allerede signalisert bedre betaling på klasse 3 for å justere dette.

Bufferlagre mot avlingssvikt 10 tusen tonn

Vi må bygge en buffer på ca. 50 tusen tonn mathvete av rett kvalitet for å motvirke variasjonen i avling. Det krever investeringer, men det gir også en økt robusthet.

Målrettet bruk av import 17 tusen tonn

Vi må gå fra å erstatte norsk produksjon vi ikke får til selv til å importere for å utfylle norsk produksjon og til å øke verdien av den produksjonen vi får til selv. Dette er krevende fordi det påvirker hvordan tollvernet administreres, og det må utredes nærmere, foreslo forskeren.

Utviklingen av prognosearbeidet 17 tusen tonn

Prognosene må brukes til å finne ut hvordan vi best forvalter det norske kornet; Lagringen, logistikken, markedsføringen, tilpasningen av resepter osv. i en digital kornforvaltning som vil komme.

Bedre bakeresepter og melblandinger 17 tusen tonn

Er det mulig å bygge inn større fleksibilitet? Kan man gå fra at all variasjon gir merkostnader og bryderi til at man kan høste verdier av forberedt fleksibilitet? Dette krever sterk samordning mellom møllene, bakerne og dagligvarebransjen, og bakehåndverket en viktig buffer for å kunne håndtere variasjonen.

Verdikjedeoptimalisering 17 tusen tonn

Fra å sloss om kakestykkene, kan bransjen samarbeide om å gjøre kaka «norske kornprodukt» mest mulig verdifull. Dette krever en viss samordning i verdikjeden, sterke merkeordninger og sertifisering, samtidig som man har differensiering og konkurranse.

Lag tildelingsfiler sjølv med prisvinnande CropMAP

Det nye programmet CropMAP er no tilgjengeleg i Noreg og hjelper deg med å finne ut kva du bør fokusere på å forbetre.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk CropMAP er eit kart og analyseverktøy og er det nyaste tilskotet i Dataväxtuniverset. Det nyttar posisjonsbestemte kart av mange typar og man kan lage tildelingsfilar for fleire innsatsmiddel basert på karta sine. Dataväxt lanserte CropMAP på Agroteknikk i november og fekk stor merksemd blant publikum. I tillegg vart CropMAP, som offisiell Agroteknikknyheit, premiert med Sølvakset!

Pakkeløysing med CropPLAN

Her i Noreg er CropMAP inkludert i CropPLANabonnementet. CropPLAN er eit gardstyringsprogram som gjev deg full oversikt over skifta dine, lagerstatus på innsatsmiddel og økonomi, inkludert dekningsbidrag ned på skiftenivå. Det inneheld ein grovfôrmodul for grovfôrprodusentar, med oversikt over alder på enga og eigendefinert inndeling av arbeid og innsatsmiddel etter slåttar. Er det ønskje om meir nøyaktig innsikt i maskin og drivstoffbruk kan ein installere LogMASTER, som registrerer tid og hastigheit i tillegg til at den hentar motordata frå traktoren. I CropPLAN kan vekstsesongen planleggjast og ein kan setje opp gjødselplan utifrå jordprøvar og avlingsnivå.

CropMAP les alle karta dine

I CropMAP lastar ein opp kart over jorda si, anten det er jordprøvar, avlingskart, biomassekart, grøftekart eller andre kart ein har tilgjengeleg, så lenge dei er posisjonsbestemte. Karta knytast til dei forskjellige skifta og i analysevisninga kan ein opne opp til 4 forskjellige kart ved sidan av kvarandre. Det gjer det enkelt å samanlikne karta og finne ut kva faktor som har mest å seie for variasjonen på skifta sine. Deretter kan ein lage tildelingsfiler basert på den avgjerande faktoren, anten det er filer for gjødsel, såkorn, sprøytemiddel eller kalk. Tildelingsfilene kan lagrast som den filtypen ein sjølv ønskjer og støttar dei fleste leverandørar av presisjonsutstyr.

Få full utnytting

Med tanke på det siste årets prisutvikling er det viktigare enn nokon gong før å få mest mogleg ut av driftsmidla man tilfører jorda si. Då er det viktig å ha fokus på pH. Kanskje skal man kalka med variert mengde i år, for å jamne ut forskjellar og få jamnare vekst og kvalitet? Er det i år man skal byrje med å variere mengda såkorn? Eller dele opp og variere gjødslinga si? I CropMAP kan man få satt opp filer for å gjere alt dette!

Tilbod på CropMAP og CropPLAN No kan du kjøpe CropPLAN, som inkluderer CropMAP, til berre 3 250 kroner for eitt heilt år og få med tre timar opplæring og rådgjeving frå Norsk Landbruksrådgiving! Les meir og bestill på cropplan.no