Korn-Norge leverte når det gjaldt som mest

Mens krigen rammer Europas kornkammer, har Norge hatt et av sine beste kornår. Været har selvfølgelig vært avgjørende. Men det har sannelig kornbøndene også!

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FULGTE RÅDENE: Agronom Bernt Hoel i Yara sier mange sørget for tilstrekkelig grunngjødsling på våren, og dermed kunne utnytte potensialet ut over i sesongen.

-Mange har opplevd sitt beste kornår. Avlingsmessig er 2022 på pallen, men vi må avvente leveringene gjennom vinteren før vi kan slå fast om det blir bronse eller sølv.

Gullet tror jeg 2019 fortsatt beholder, sier

Bernt Hoel. Han leder agronomiteamet i

Yara Norge og har tidligere lang fartstid som kornforsker i NIBIO.

I september oppjusterte Felleskjøpet Agri, som er markedsregulator, sin andre prognose for sesongen til 1 299 000 tonn med korn, oljefrø, erter og åkerbønner. Men føyde til: «Prognosen er lavere enn inntrykket av innhøstinga så langt.» Vi har hatt år, som 2008 og 2015, med like stor totalavling, men da var kornarealet vesentlig større. Avlingsnivået er derfor høyere i år. Det meste av årets korn har også god kvalitet etter fantastiske innhøstingsforhold på Østlandet.

Lenge var innhøstinga i Trøndelag et usikkerhetsmoment, men i slutten av september kom to etterlengtede godværsperioder. Ved inngangen til oktober var det meste høstet.

Hvorfor ble året så bra?

Hvorfor ble 2022 et så bra kornår? Samvirke har snakket med flere eksperter. Annbjørg Kristoffersen i NIBIO følger kornsesongene tett, blant annet som ansvarlig for nitrogenprognosene i høsthvete som Yara, NLR og NIBIO samarbeider om. Kristoffersen trekker fram mange forhold som trakk i riktig retning i år, men understreker at dette gjelder Østlandet. • Tidlig våronn – Veldig mange fikk sådd i slutten av april og begynnelsen av mai. I flere år har vi hatt regnværsperioder, der våronna er satt på pause. Det slapp vi i år. Tidlig såing er viktig for avlingspotensialet, sier Kristoffersen, og viser til forskning av Hugh Riley som viser at avlingspotensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april.

• Gode såbed – Det var tørt på våren med klart vannunderskudd. Det ble ingen pakking av jorda. Alle kjørte under laglige forhold som ga gode såbed.

• Nye, yterike sorter – Over tid er det utviklet sorter som er mer yterike, kanskje særlig i bygg. Sortenes avlingspotensial er stort, og under laglige forhold som i år, gir de mer.

• Riktig gjødsling – tross pris – Foran sesongen var det mye snakk om gjødsling med høye priser. Det var usikkerhet om hvorvidt folk kom til å spare på gjødsla. I tillegg var det stor oppmerksomhet rundt å produsere mathvete i Norge. All oppmerksomheten førte trolig til at mange valgte å gjødsle optimalt, eller i alle fall ikke for lite i forhold til å kunne utnytte avlingspotensialet ut over i sesongen. Mange hadde også kjøpt gjødsel tidlig til lavere priser og da ble ikke valget så vanskelig.

• Høyere kornpris – Det ble ganske store justeringer av kornprisene. Det gjorde at lønnsomheten ved å gjødsle til forventet avling ble opprettholdt. Både ut fra økonomi og solidaritet tenkte nok de fleste at det ikke var grunn til å spare gjødsla til neste år når det så lovende ut.

• Nedbør i grevens tid – Det var svært tørt på våren og vi fryktet en tørkesommer som ville gå ut over avlingspotensialet. En del høstkorn, særlig sør i Østfold, ble da også preget av tørke. Hele sesongen har vært opplevd som tørr på Østlandet, men det kom ganske mye nedbør i månedsskiftene mai/juni og juni/juli. Første runde var nok til å dekke plantenes behov i den tidlige vekstfasen, og neste runde dekket i stor grad behovet i siste vekstperiode fram mot modning.

• Ingen ekstremvarme – Temperaturen har vært gunstig, særlig i forhold til at det var så tørt. Mai og første del av juni var ganske kjølig og plantene utviklet seg sakte. Hadde det vært fem grader varmere, ville tørken hatt større negative konsekvenser. Juli var ikke kald, men heller ikke varm. Trolig ga dette lite sjukdomspress. Det bidro til å holde kornet grønt og ga god innlagring i kornfyllingsperioden. Korn har flere avlingskomponenter å spille på, og når forholdene bedret seg i innlagringsfasen, antar jeg at det ga velfylte korn.

• Flott innhøsting – Til slutt bidro en tørr og fin august på Østlandet til å bevare kvaliteten og gjorde at en kunne treske tørt og fint korn.

HØSTKORNFORSØK: På historisk grunn ovenfor Hoff kirke på Østre Toten sjekker kornforsker Annbjørg Kristoffersen et forsøksfelt med høsthvete. Forsøket inngår i prosjektet ProHøst, og omfatter «alt» som forskjellige såtider, ulik jordarbeiding og variert gjødsling.

• Økt bevissthet om å gjøre ting riktig – Jeg tror bøndene er blitt enda mer bevisst på å utføre tiltak i åkeren når muligheten er der. Klimaendringer har satt økt fokus på kortere tidsvinduer og at værsituasjonen ofte «låser seg» for lengre perioder. Det er økt bevisstgjøring om å være «på». Det bidrar ganske sikkert til at flere tiltak blir gjort til rett tid. Da blir også resultatet bedre.

0-ruter forteller ikke alt

– Hva med mineralisering fra jorda. Du har sett på det i N-prognosefeltene i høsthvete?

– I noen felt økte N-opptaket i 0-rutene, mens det i andre ikke rikket seg ut over et bidrag på 0,5-1 kg N/daa. Der N-opptaket øker, gir det et ganske godt bilde av frigjøringen i jorda. Men at opptaket stopper helt opp, behøver ikke bety at det ikke skjer en mineralisering. I disse 0-rutene var vekstforholdene trolig så dårlig at plantene ikke fikk noe signal om å sette i gang veksten, men bare berge stumpene på den næringstilgangen de hadde. Når denne «avlingskomponenten» er slått av, forsøker ikke plantene å ta opp mer nitrogen. Der plantene har vært mer «optimistiske» i mai/juni, har de helt andre muligheter til å ta opp nitrogen senere. 0-ruter er bra, men de forteller ikke alt. Egentlig tror jeg det har vært gode forhold for mineralisering av næringsstoffer fra jorda i år, sier Kristoffersen.

– Har årets store avlinger konsekvenser for neste sesong?

– Mange legger inn en forholdsvis stor forventet avling i gjødslingsplanen. Årets avling trenger derfor ikke å ha bortført mer næring enn det er gjødslet ut fra. I tillegg var det tidlig tresking på Østlandet med en lang periode etter innhøsting hvor det skjer mineralisering og frigjøring av næringsstoffer. Per nå ser jeg ikke grunnlag for at årets avlinger bør føre til å gjødsle mer enn forventet til våren, sier NIBIO-forskeren.

Flinkere bønder

Bernt Hoel i Yara deler vurderingene til Kristoffersen. Han viser til at det har vært mange gode avlingsår etter at det for rundt ti år siden ble tatt flere initiativ i kornsektoren, blant annet gjennom rapporten «Økt norsk kornproduksjon» i 2013. – Det ble starten på flere tiltak for bedre agronomi og dreneringstilskuddet kom tilbake. Det har «skjedd noe» hos kornbøndene. Det blir gjort mye riktig i norske åkere. Økte avlinger skyldes ikke bare at vi har vært heldig med været, understreker Hoel.

– Når det gjelder årets resultat, tror jeg det var ganske avgjørende at de aller fleste, til tross for den store usikkerheten, fulgte rådene om å gi en tilstrekkelig grunngjødsling på våren. Da ødela en ikke for avlingspotensialet. Senere i sesongen kunne en tilpasse gjødslinga til vekstforhold og ny kornpris, og mitt inntrykk er at mange gjorde fornuftige valg, sier Hoel.

– Jeg tror vårt generelle råd om delt gjødsling i alle kornarter, fikk et løft i år. Flere og flere ser at dette er smart. Det ble også et løft for bruk av Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor, presisjonsverktøy som gir mer optimal gjødsling, legger han til.

Normal jul i Trøndelag

– Det trenger ikke bli sein jul likevel, lo Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag da Samvirke snakket med ham

NYKOMMERNE: I det gamle fjøset hos NIBIO på Apelsvoll ligger sekkene med såkorn til neste års sortsforsøk. Her er det sikkert en del nykommere som vil få stor interesse i framtida.

FULL KLAFF: Mange faktorer dro i riktig retning denne kornsesongen, fastslår Annbjørg Kristoffersen i NIBIO.

30. september. Tidligere i sesongen spøkte den erfarne kornrådgiveren med at jula måte skyves på for å rekke å få inn kornet etter mye sein våronn og en håpløs regnfull sommer. Men i slutten av september var optimismen tilbake.

– Jeg har spådd et bra kornår i Trøndelag og tror fortsatt på det. Det er selvfølgelig variasjoner, men mange sier det er bedre enn i 2021. Nedbøren har ikke vært rettferdig, og gamle Sør-Trøndelag er nok hardest rammet, sier Forbord.

Fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart, som har sett mange åkre på sine runder med såkornkontroll i Midt-Norge, sier det er store variasjoner. Hun tror trønderne i snitt kanskje får et normalår.

Kvalitetsmessig er det utfordrende når skuronna drar seg mot oktober, og Hedegart sier ingen bør være overrasket over trekk for værskade denne sesongen.

«Forskning av Hugh Riley viser at avlingspotensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april.»

Annbjørg Kristoffersen

kornforsker i NIBIO

Andreas Moe, Østre Toten

Rekord med vanning og blomkål

– Det ble så bra at jeg måtte regne ordentlig på det, og oppgjørene fra Felleskjøpet viser at det ble 677 kg på målet med nedtørket vare på våre 478 mål med Thermus bygg. Jeg har ikke vært med på så stor avling her noen gang. I vår gjorde vi som vi bruker og startet å vanne kornet ganske tidlig for å få jevn spiring. Hadde vi ikke gjort det, ville det ikke blitt tilnærmet så bra avling. Vi byttelåner jord og hadde bygg på hundre mål med blomkål som forgrøde. Det er noe av det råeste jeg har sett og bidro til å dra opp snittet. Vi har nesten 230 mål med løk som ser normalt bra ut både når det gjelder avling og kvalitet.

Anne Kristin Syverstad, Degernes

Tror beste året vi hatt

– Vi er strålende fornøyd. Jeg tror det er det beste året vi har hatt, og sånn er det for mange rundt her. Vi trengte et godt kornår, for det er tøffe tider. Resultatet har vært avhengig av hvor heldig en har vært med regnbygene, og at en slipper for mye 30 grader. En varmehelg i begynnelsen av august drev fram vårhveten raskere enn ønskelig, men det ble likevel bra. I bunnen må det ligge at du gjør ting riktig, og det er mange flinke bønder her. Vi har sådd 120 mål høsthvete og en del fangvekster. Vi er i en omleggingsperiode mot mindre jordarbeiding med fangvekster i omløp. Det er en litt annen måte å tenke på som er veldig spennende.

Henrik Kjeldsen, Ulefoss

Tørrere enn 2018, men bra

– Litt flåsete har jeg sagt at vi var ei rotbløyte unna rekordavling. Det ble mye bedre enn fryktet, for her har vi fått under 50 mm nedbør i vekstsesongen. Det er brukbart på relativt tørkesterk jord, men dårlig der det er tørkeutsatt. Totalt sett absolutt brukbart, men ingen rekord. Det som har reddet avlingene noe, er at det ikke har vært så varmt. Det har vært tørrere enn i 2018, men ikke flere uker i strekk med 30 grader om dagen og 20 grader om natta som vi hadde da. Derfor har vi fått normalt gode vekter. Nå har vi sådd 940 mål høstkorn og håper vinteren og neste år blir bra.

Trond B. Holt, TT Landbruk, Roa

Høstrugen slo til

– For oss ble det veldig bra. Vi har ikke to streker under svaret, men tror det ble ny rekord. Egentlig var alt bra, og det er det jevne som drar. Noe av forklaringa er at vi hadde mye høstkorn, godt og vel 1 100 mål med rug, og det slo til i vårt område. Utviklingen i åkeren er seinere på Hadeland, og regnet kom nok akkurat i tide, mens det kanskje var litt for seint lengre sør. På gode jorder viste avlingsregistratoren på treskeren over 1000 kg. Bygg og havre var også bra. Vi har selv sådd 600 mål høstkorn og har sådd noe for andre.

Ta vare på ammekua med nok protein, mineraler og vitaminer

Pluss tilskuddsfôr og Formel Ammekukonsentrat er viktig for god helse, tilvekst og produksjonsresultater.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Enklere kraftfôrbestilling med ny og bedre Min gård

Nå er det enda enklere å bestille kraftfôr i bulk

Her kan du bestille til en eller flere siloer i én ordre, samt legge opp bestillinger frem i tid. Du kan også sjekke status på leveransen. Gå til mg.felleskjopet.no eller skann QR-koden!