Base 2013

BASE 2013 Rekordhaust for Saga Fjordbase

SIDE 22 OG 23

Slik har subseaelevane i Florø det SIDE 12 OG 13

Leite-rekord utanfor kysten vår SIDE 4 OG 5

Westcon vil bygge offshoreskip SIDE 26 OG 27

Ny teknologi forlengjer levetida til Snorre-feltet SIDE 16 OG 17

«Vi må marknadsføre oljebyen betre»

«

Fjord Base er ein av de viktigaste arbeidsstadene vi har i Flora Kommune, kanskje den aller viktigaste.

På 700 mål driv 50 til 60 selskap med totalt kring 600 tilsette verdiskaping til det beste for kommunen, fylket og ikkje minst for Norge.

Den aktiviteten vi har på basen skal vi vere stolte av, og betydninga Fjord Base har for Florasamfunnet kan ikkje overvurderast. Likevel er det på sin plass å peike på at aktiviteten på basen, i byen, i kommunen og i resten av Sogn og Fjordane er forsvinnande liten i den store samanhengen. Det betyr at historisk sett har vi ikkje lukkast med å marknadsføre oljebyen Florø godt nok. Det trur eg alle aktørar, både innan næringa og det politiske miljø, må ta inn over seg.

I dag er 250.000 direkte sysselsette i petroleumsindustrien i Norge. Industrien gjev 465 milliardar kroner i skatteinntekter, noko som er

40 prosent av alle inntektene til staten. Studiar viser at over 80 prosent av verdiane som blir produsert på Norsk sokkel, går inn i statskassa.

Dette blir igjen til pensjonar, helsetenester og andre velferdsgode. Sjølv om 30 prosent av oljen høyrer til i vår region, så blir berre 2 til 3 prosent av verdiskapinga att her.

Vi gler oss sjølvsagt over at heile Norge blir teken i bruk – også nord, men som ordførar vil eg ha eit bestemt fokus på at fleire aktivitetar skal leggjast til fylket, og Florø spesielt.

«Det å halde fast på konsesjonane meiner eg er rett» Bengt Solheim-Olsen (H)

For tida går det føre seg ein god og konstruktiv dialog med Statoil om deira framtidige basestruktur. Sjølv om vi i eit petroleumsnæringsperspektiv er relativt små, hadde vi ikkje vore i vår posisjon utan Statoil. Statoil sitt engasjement i vårt område er truleg den faktoren

som har størst strategisk påverknad for den vidare utviklinga. Vi opplever at Statoil gjennom arbeidet med eigen organisasjon i mange samanhengar har enda opp med Florø – og vi trur sjølvsagt det er fordi det representerer den beste løysinga.

I våre samtalar i den vidare prosessen må målet vere å selje inn oljebyen Florø og Fjord Base som den beste løysinga for Statoil. Det å halde fast på konsesjonane meiner eg er rett, men i den store samanhengen gir ikkje dei i seg sjølv større aktivitet på basen. For ordens skuld; vi forhandlar ikkje med utgangspunkt i konsesjonsvilkåra. Vi forhandlar med utgangspunkt i å skaffe meir aktivitet til regionen.

»

Det viktigaste vi som styresmakter i samarbeid med næringa kan gjere, er å legge til rette for at Statoil og andre aktørar vel Florø og Fjord Base, fordi det peikar seg ut som den beste løysinga for selskapa.

BENGT SOLHEIM-OLSEN (H) Ordførar, Flora kommune

BASE2013 er eit partipolitisk og økonomisk uavhengig magasin utgitt av Firdaposten. / Firdaposten | www.firdaposten.no / Ansvarleg redaktør: Svend Arne Vee | svend@firdaposten.no /

Magasinredaktør: David E. Antonsen | david@firdaposten.no / Marknadssjef: Sander Ødelien | sander@firdaposten.no / Framsidefoto: Olav Hatlemark. / Formgjeving: Gunnar-Arne Haaland, Firda. / Trykk: Sogn og Fjordane Avistrykk AS, Førde. / Opplag: 20.000 / Distribusjon: Innstikk i Firdaposten og Firda, i tillegg til utdeling på Vekst i vest. Også tilgjengeleg som .pdf på www.firdaposten.no&quot

Discoveries Licences

Spring

Talisman Lundin Lundin

580

Statoil

639 640

519

Dana Petroleum

555

Statoil (Peon) Lundin

579

Suncor Energy

BG

637

Sumcor Energy (Beta Brent)

Knarr BG Norge

638

375 423 554

370

Total

Wintershall 553

Det norske 633

631

GDF Suez

Wintershall

634

Lundin

GDF Suez 293 ENI (Afrodite)

JORDBÆR  BG NORGE

VALEMONSTATOIL

TITAN APPRAISALRWE DEA

Ifølgje planen skal BG Norge bore «Jordbær Søraust» i løpet av fjerde kvartal 2014. Leitebrønnen 34/3-4 S ligg på 410 meters djupne i den nordlege delen av Tampen-området. Brønnen skal borast av riggen «Transocean Searcher». Dette er reknar til å ta opptil 171 dagar. Føremålet er å undersøke hydrokarbonpotensialet i den såkalla Cook -formasjonen i Jordbær Søraust-strukturen.

«Transocean Leader» borar vidare i leitebrønnen 34/10-54 S «Valemon Nord» i PL 050 ES. Ifølgje operatøren Statoil, er ein i rute med operasjonen i veke 38. Det er også planlagd eit sidesteg i 34/1054A like ved. Hovudføremålet er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Brent, Cook og Statfjord-reservoara, og å finne ut om desse er økonomisk utvinnbare. Operasjonen er rekna til å vare i 170 dagar.

RWE Dea Norge sin avgrensingsbrønn 35/910 S «Titan Appraisal» i Nordsjøen skulle i utgangspunktet ha blitt bora i haust, men er no utsett til desember. Brønnen, som ligg 15 km vest for Gjøa, skal borast med riggen «Leiv Eiriksson» når OMV Norge og Total er ferdig med han. Føremålet er å avgrense Titan-funnet som vart gjort i 2010. Planen var opphavleg produksjonsstart tidleg i 2015.

VNG

641

581

RWE-DEA 318

270

VNG (Agat)

Idemitsu

578

635

636 420

RWE-DEA (Titan) 418

Wintershall (Skarfjell)

Gjøa GDF Suez 577

090

Statoil (Astero)

GDF Suez

378

Wintershall

Wintershall (Grosbeak)

JUVSTATOIL

SKARFJELL APPRAISAL WINTERSHALL

P8 KONTIKIGDF SUEZ

Statoil planlegg å bore leitebrønnen 35/11-16 «Juv» i løpet av november 2013, då med riggen «Songa Trym». Området ligg nord for Fram-feltet, ca. 60 kilometer vest av Ytre Sula. Operasjonen er rekna til å vare i 66 dagar.

Wintershall har fått løyve frå Oljedirektoratets til å bore avgrensingsbrønn 35/9-9 S «Skarfjell Appraisal South».

Brønnen ligg mellom Gjøa-feltet 17 km til aust og Vega-feltet 15 km til vest. Tidlegast forventa oppstart var opphavleg 12. september, men Wintershall ventar framleis på riggen «Transocean Arctic», som står hos Lundin på «Gohta».

Boretid er rekna til 162 dagar ved funn, som inkluderer eitt sidesteg og to brønntestar.

GDF Suez planlegg boring av leitebrønn 35/9-9 «P-8» rundt månadsskiftet september/oktober. Brønnen som tidlegare vart kalla «Kon-Tiki», skal borast med riggen «Transocean Barents», som i veke 38 var i ferd med å avslutte Shell sin «Onyx South»-brønn i Norskehavet. «P-8» ligg kring tre kilometer nordvest for Gjøa-feltet, og rundt 40 kilometer frå næraste land, som er øyområda i Askvoll kommune.

Brønnen er lokalisert cirka 20 nautiske mil vest for Florø.

Florø skal vere helikopter- og forsyningsbase under operasjonen. Operasjonen er rekna til å vare i 45 dagar.

Kart: A til Å - www.atilaa.no

Bayerngas

582

BASE2013 SIDE

6

I

Industri-inkubatoren til Fram Flora gjer at det nyskipa SGC PeTech no tør satse for fullt med å tilby geologi-og geofysikkkompetanse til oljenæringa.

Og det ut frå hovudbasen i Florø.

– På same måte som nokre er spesialistar på subsea, er vår ekspertise det som finst under subseainstallasjonane på havbotnen, seier geolog Einar Alsaker frå sofaen på inkubatorkontoret inne på Fram Flora sine lokale.

Saman med dagleg leiar Synne Lindgren Alsaker utgjer han leiinga i selskapet SGC PeTech. Selskapet satsar no på fullt for å kunne tilby sine geologi- og geofysikk-konsulenttenester til oljenæringa.

KOMPLEMENTERER INDUSTRIEN – Målet vårt er å komplementere oljeindustrien med kompetanse som ikkje finst i fylket akkurat no. Men hadde det ikkje vore for at selskapet vårt er med i Fram Flora sitt industriinkubatorprogram, hadde vi ikkje vore der vi er i dag – klar til å setje i gang og gjere avtalar med kundane, understrekar Synne Alsaker.

SGC PeTech er ein av tre selskap som førre veke formelt vart teken opp i Fram Flora sitt industriinkubatorprogram. Industriinkubatoren er ein blomstrande avleggjar av SIVA sin tiltakspakke for verftsnæringa, som mellom anna førde til at STX Florø først retta seg mot riggmarknaden. Det er Westcon, Statoil, GDF Suez

Gode på BOTNEN og Fjord Base som er formelle eigarar av inkubatoren.

SGC PeTech er f.v.: Einar og Synne Lindgren Alsaker.

T.h.: Inkubatorleiar Lone Bareksten i Fram Flora.

drifter. I tillegg tilbyr Fram Flora tilrettelagde kontorlokale i Florø sentrum.

– Inkubatorbedriftene sit ofte på stor fagleg kompetanse, men veit kanskje ikkje korleis dei skal bygge ein organisasjon dei kan utvikle vidare. Her er det vi kan bidra, seier Bareksten.

Inkubatorbedriftene er konstraktsbundne til mellom eitt og tre år, avhengig av kor mykje assistanse og rådgjeving dei trur dei treng før dei kan stå på eigne bein.

SATSAR FOR FULLT

INKUBATOREN GULL VERDT

I den siste tida har Fram Flora brukt mykje tid og ressursar på å få subseautdanninga opp og gå, noko som har ført til mindre fokus på inkubatordelen av Fram Flora. Men no er inkubatorleiar Lone Bareksten klar for å satse for fullt.

– No ligg rammeverket på plass, og vi kan byrje ta inn bedrifter i inkubatoren. Så langt har vi fått tre bedrifter til å jobbe i lag med oss. Målet er å ha totalt 10 selskap i inkubatoren i løpet av 2014, seier Lone Bareksten.

I og for seg er ikkje Einar og Synne Alsaker nye bedriftseigarar. Frå før har dei skipa Sunnfjord Geo Center i Stongfjorden, som er holdingselskapet til Sunnfjord Geo Consulting og nystarta SGC PeTech. Ved inkubatoren har dei fått det dei treng for å satse vidare.

– Når du er eit lite selskap, har du ofte nok med den daglege drifta. Åleine når du eit visst punkt der utviklinga av selskapet stagnerer, seier Synne Alsaker. Her har inkubatoren i Florø vore gull verdt.

– Eg har ikkje nok godord til å skildre kor viktig rågjevinga frå Fram Flora har vore for oss.

Det er ein uvurderleg tryggleik å ha nokon som tør satse på deg, og som hjelper deg fram, seier ho.

I tillegg til Stein Kvalsund og Maritim Forening, er industrien i Florø med på å dra dei opp og fram.

– Inkubatoren har gjeve oss ein fantastisk mulegheit til å lykkast – alt er lagt til rette for oss, seier Einar Alsaker.

«Inkubatoren har gjeve oss ein fantastisk mulegheit til å lykkast» Einar Alsaker

TRENG STARTHJELP Kriteria for aktuelle selskap er at dei sit på ein unik idé som har internasjonal marknadspotensiale, men som dei treng rådgjeving og nettverk for å realisere – råd og nettverk som dei får gjennom inkubatoren og deira samarbeidsbe-

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

BASE2013 SIDE

Amerikanske ingeniører skapte historie 381 meter over bakken.

Nordmenn trives godt på dypt vann. Faktisk bedre enn noen andre.

Dette har gjort oss til en respektert aktør på de mest utfordrende olje- og gassprosjektene verden noen gang har sett. Dette er en unik kompetanse som vil bli enda viktigere i årene som kommer. Fremtiden byr på mange spennende utfordringer på norsk sokkel. Utfordringer som kloke hoder og flinke hender skal løse.

VI BYGGER NORGE FRA BUNNEN

7

BASE2013 SIDE

8

Slik vil stortingsbenke

E ?

Etter valet 9. september vart det klart at det blir Liv Signe Navarsete (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Bjørn Lødemel (H) og Ingrid Heggø (Ap) som skal representere Sogn og Fjordane på Stortinget.

Men korleis kan dei vere med på å styrke oljenæringa i fylket?

Eg vil jobbe aktivt med oljebasen i Florø, oljemiljøet i fylket, leverandørindustrien og oljeselskapa for å få meir oljeretta aktivitet til basen i Florø og til Sogn og Fjordane. Eg ønskjer også å vere eit bindeledd mellom dei ulike aktørane for å synleggjere det store potensialet som oljenæringa representerer i vårt fylke, og dei unike fordelane som basemiljøet i Florø har nasjonalt.

2

kan du vere med 1SognKorleis på å styrke oljenæringa i og Fjordane?

Er du nøgd med Sogn og 2 Fjordane fylke si rolle som støttespelar for å styrke oljenæringa her?

Om ti år, korleis ser du 3 føre deg at sysselsettinga er i oljenæringa i fylket?

Bør politikarane bruke 4 konsesjonskrava for å stoppe Statoil sine omorganiseringsplanar Base?

Bjørn Lødemel (H) 1

for

Fjord

Vil subseautdanninga i 5 Florø leve vidare, og kva vil du eventuelt gjere for at det skal bli eit kull også til neste år?

Korleis kan vi sørge for at 6 den aukande oljeaktiviteten utanfor kysten vår fører til fleire arbeidsplassar på land her i fylket?

Kva vil du gjere for å sikre 7 oljenæringa den arbeidskrafta og kompetansen som dei treng?a

Ut frå det som eg har sett har Sogn og Fjordane fylkeskommunen spelt ei aktiv rolle som støttespelar for oljenæringa i fylket. Dei har vore representert på dei viktige samlingspunkta, og som medlem i Energi- og miljøkomiteen har eg opplevd fylkeskommunen som ein viktig aktør både mot styresmaktene og mot oljeselskapa.

3

Eg trur at oljeindustrien vil spele ei viktig rolle i fleire tiår framover, og at sysselsettinga i oljenæringa i fylket vil halde seg på eit høgt nivå også om ti år. Potensialet både på basen i Florø, på Lutelandet og andre stadar er stort, og subsea-utdanninga vil også spele ei avgjerande rolle for sysselsettinga i oljenæringa i fylket.

4

Eg meiner at konsesjonskrava skal ligge fast, og at ein skal bruke dei som utgangspunkt for å skape større aktivitet til basen i Florø. Det er viktig med ein god og open dialog mellom Statoil, oljebasen og Flora kommune for å sikre dette.

«Eg meiner at konsesjonskrava skal ligge fast»

2

Eg har opplevd ein sterk vilje frå fylkeskommunen til å satse på dette området, innanfor dei rammer som vert sett av aksjelov, konkurranselovgjeving m v. Nils R. Sandal var ein sterk støttespelar for oljenæringa. Han brukte mykje av tida som Fylkesordførar til å arbeide for gode rammevilkår, politisk arbeid for å sikre konsesjonsvilkår, styre i BiS og nettverksarbeid. Me hadde ein særs god dialog inn i regjeringa på desse spørsmåla. Litt vanskelegare å få innsyn i kva som skjer no, arbeidet er ikkje så ope som tidlegare, men eg trur at det også no er eit stort engasjement for ei viktig næring.

3

Det bør vere auka aktivitet, nye konsesjonar som sikrar aktivitet lagt til Sogn og Fjordane og dermed større sysselsetjing enn i dag. Me må halde fram arbeidet for ilandføring frå felt som ligg nær kysten vår. Men det tingar at alle gode krefter greier å arbeids saman mot felles mål.

4

Bjørn Lødemel (H)

5

5

Høgre ønskjer at subseautdanninga skal vidareutviklast, og at det skal vere nytt opptak også komande skuleår. Høgre meiner at denne typen studieplassar skal finansierast av det offentlege, og vi vil arbeide for at flest mogleg av dei 30 studieplassane skal komme på plass så snart som råd er.

Eg ønskjer å synleggjere det store potensial som ligg i basemiljøet i Florø, på Lutelandet og andre stadar og legge til rette for ei oljeretta utdanning som gjer at oljeselskapa ønskjer å etablere seg i Sogn og Fjordane.

7 david@firdaposten.no

Eg har dei siste åtte åra fått høve til å spele på lag med fylkeskommunen og Olje- og energidepartementet i å styrke oljenæringa i fylket. Det har vore ei positiv utvikling i desse åra, men sjølvsagt ynskjer me meir. Når eg no skal vere stortingsrepresentant dei neste fire åra, vert mi rolle å vere pådrivar inn mot regjeringsapparatet og spele på lag med gode lokale og regionale krefter for å sikre at fylket beheld den aktiviteten me har fått og at me kan få tak i nye oppgåver og fleire arbeidsplassar.

Eg ynskjer god kontakt og oppdatering frå oljemiljøa i fylket slik at eg kan setje viktige spørsmål på den politiske dagsorden.

Ja. Eg trur det vert vanskeleg å oppnå det me ynskjer utan å bruke konsesjonskravet, ut frå dei signal me høyrer frå selskapa i dag. Men tydelege signal frå styresmaktene, og god dialog med næringa er uansett viktig.

6

DAVID E. ANTONSEN

Liv Signe Navarsete (Sp) 1

Eg vil arbeide for å få auka studieplassane i subseautdanninga og legge til rette for oljeretta fag både i vidaregåande skule og i anna Høgskuleutdanning. Arbeide for å styrke basemiljøet og leverandørindustrien slik at dei kan bli viktige kompetansearbeidsplassar i fylket.

Subseautdanninga vil leve vidare og det er kjem øyremerkte midlar til å vidareføre denne viktige utdanninga i budsjettet for 2014, dersom dette ikkje blir kutta av ny regjering.

6

Aktivt politisk arbeid, klare konsesjonskrav, klare strategiar, utdanning av arbeidskraft og nettverksbygging.

7

Sikre utdanningsløp som næringa treng både på vidaregåande opplæring m/lærlingplassar og høgskuleutdanning. I tillegg er det generelt viktig at Sogn og Fjordane greier å behalde den høge kvaliteten på grunnutdanninga. Gode resultat her gir godt utgangspunkt for vidaregåande og høgare utdanning.

BASE2013 SIDE

9

enjobbe for oljen Sveinung Rotevatn (V) 1

Ingrid Heggø (Ap) 1

2

2

Gjennom å sørge for at ein gjennom konsesjonsvilkår og anna kanaliserer mest mogleg av landaktiviteten frå petroleumsnæringa til fylket vårt. Vi må også vere flinke til å bygge opp klynger av maritim kompetanse, til dømes slik ein har vore dyktige til i Florø gjennom opprettinga av subseautdanninga.

Både og. Eg har vel ikkje registrert noko direkte motvilje mot at arbeidsplassar vert etablert, heldigvis. Og mange meiner jo dette er viktig. På den andre sida: Mangelen på resultat talar jo sitt tydelege språk.

3

Den vil nok vere like høg som i dag, og kanskje noko høgare. Men verken Noreg eller Sogn og Fjordane kan leve evig på oljenæringa. Av omsyn til klimaet og todelinga av norsk økonomi meiner Venstre at utvinningstempoet på norsk sokkel bør dempast. Det skal sjølvsagt ikkje hindre oss i å jobbe for at Sogn og Fjordane får størst mogleg andel av dei landbaserte arbeidsplassane. Men vi treng fleire bein å stå på.

«Verken Noreg eller Sogn og Fjordane kan leve evig på oljenæringa» Sveinung Rotevatn (V)

4

Ja. Konsesjonskrava er verktøyet vårt for å styre kor oljenæringa plasserer verksemda si. Venstre er i utgangspunktet skeptisk til statleg eigarskap, og meiner dette bør haldast lågt. Men når ein først eig ei verksemd, slik som Statoil, må ein då ikkje vere redde for å utøve eigarskapen for å nå politiske mål. Eit av desse bør vere å spreie arbeidsplassar over heile landet.

5

Ja, det håpar eg. Subseautdanninga er eit gledeleg døme på kva ein kan få til når lokal krefter i politikk og næringsliv dreg lasset saman. Eg håpar og trur at utdanninga vil leve vidare, og i den grad eg kan hjelpe den frå Stortinget vil eg sjølvsagt gjere det.

6

Ved å bruke dei verktøya vi har, som konsesjonsvilkår, til å sluse arbeidsplassar i vår retning. Elles er det viktig at vi held løns- og kostnadsnivået under kontroll slik at norske underleverandørar faktisk er i stand til å konkurrere og levere varer og tenester til petroleumsnæringa.

Dei siste åra har vi sett ein tiltakande trend til at ein sakkar akterut i møte med utanlandske konkurrentar, og det bør gi grunn til uro.

7

For å vere ærleg: Det har oljenæringa svært få problem med i dag. Tvert imot er det faktisk slik at næringa sug til seg det som er av kompetanse og investeringar i Noreg, og det er ei enorm utfordring for fastlandsøkonomien.

Men å sikre tilgang på arbeidskraft og kompetanse på generelt grunnlag er sjølvsagt svært viktig. Venstre vil styrke universiteta og høgskulane våre, satse langt meir på forsking og gjere det enklare for kvalifisert utanlandsk arbeidskraft å få arbeidsløyve i Noreg.

Ved å vere til stades i miljøa og påverke, påverke, påverke.

Snakke med dei ulike selskapa og aktørane uformelt og formelt.

Snakke med tillitsvalde og leiing, for poenget er å påverke i forkant og snakke fram dei fantastiske moglegheitene som Florø har for ekspansjon. Og det er billigare å drive frå Florø enn frå Bergen eller Stavanger.

Dette temaet har eg sett på agendaen når stortingsbenken møter Fylkesutvalet no i haust. Så kan ingen av oss, uansett rolle, kommunepolitikar, fylkespolitikar, eller stortingspolitikar vere nøgd med det arbeidet som hittil er gjort når resultata er uteblitt. Vi har 1,2 % av aktiviteten på land i Sogn og Fjordane og over 30 % av oljeresursane utanfor kysten vår. Framtidsretta, konstruktiv tenking og godt samarbeid er viktig framover.

3

1000 nye direkte tilsette i næringa og tre gonger så mange når vi tek med ringverknadane. Kommunen har lagt til rette for ny utviding av basen, og fleire nye selskap er etablert og er undervegs til å etablere seg her. Det er også rikeleg med tomter, slik at dei som vil bygge i Florø kan det. Også det å leige er lettvint. Dette vil vere ein fordel då bukostnadane er veldig høge i pressområda. Direkterutene til Oslo er mange for dei som vel å pendle i staden for å busette seg. Ei som jobbar ute på felta kan i prinsippet bu kor som helst i landet. Men dei er sjølvsagt opptekne av å komme seg raskt heim. Difor er mange direkte ruter viktig.

4

Ja sjølvsagt. Det må gjerast heilt klart at det er uaktuelt å fire på konsesjonskrava, men vi er veldig villig til å tilrettelegge for meir vekst.

5

Ja, Stoltenberg-regjeringa kom med ti nye studieplassar her, og i tillegg er det sikra i budsjetta til Ap framover. Dette er eit område vi må vere veldig påpasseleg at vert følgt opp.

6

Stå på konsesjonskrava og ha mange formelle og uformelle samtalar i tillegg til møter med dei ulike aktørane. I tillegg må kommunen få lagt ut nytt areal snarast mogleg, til dømes alt areal som ikkje var motsegner mot.

Det arealet må komme straks, og så får ein jobbe med resten der det er motsegner, og få det også på plass så fort som mogleg, slik at ikkje areal vert ein hemsko. Politikarar i alle ledd må nytte alle moglegheiter til å påverke, og sørge for langsiktige og gode rammevilkår.

7

Samtalar med næringa sjølv, for det å få greie på kva dei treng av kompetanse er avgjerande for kva vi skal satse på. Det å få utdanning på høgre nivå lagt hit er utruleg viktig. Det viser seg at av ungdommen vår som går på høgskule i Sogn og Fjordane, vert 75 prosent verande medan berre 25 prosent kjem att av dei som reiser ut. Så desentralisert utdanning er difor avgjerande viktig. Så må det vera tilbod til både å leige og eige for å lokke folk til å busette seg her. Florø og Førde er eitt bu- og arbeidsområde, og det er viktig for det må vera eit stort nok arbeidsmarknad til begge to.

Basen i tal ■ 2320 personar jobbar med oljerelatert verksemd i Sogn og Fjordane.

■ 686 offshore-tilsette er har heimeadresse i Sogn og Fjordane.

■ 1331 personar er tilsett i underleverandørar til oljenæringa.

Basen i tal ■ 55 firma etablert på basen.

■ 560 arbeidsplassar på Fjord Base.

■ 2000 skipsanløp årleg.

■ 750 tilsette i INC-gruppen.

BASE2013 SIDE

10

–Uaktuelt å fire på konsesjonskrava

F

HAR MYKJE Å BIDRA MED

– Statoil har også vist eit engasjement og har utfordra oss på det som er framtida. Dei har og vist eit positivt engasjement for subseastudiet og Maritim foreining. Det blir difor meiningslaust om dei på den måten er med på å bygge opp eit engasjement og entusiasme lokalt, for deretter å ikkje vere med vidare. Det er eg ikkje med på, understrekar Kjelsnes.

For fylket har mykje å fare med når det gjeld mulegheiter for framtida.

– Eg vil gjerne vere ein pådrivar for at fylket vår får ein auka del av petroleumskaka. Vi har vist gjennom ei årrekkje at vi er dyktige og har ei reell konkurranseevne. Vi har ein spisskompetanse som det skin av, det skal vi vere stolte over, seier ho.

Fylkesordførar Åshild Kjelsnes (Ap) er klinkande klar på at ho forventar auka aktivitet til Sogn og Fjordane og Florø, og ikkje det motsette, no når Statoil er i ein prosess der dei vurderer å flytte aktivitet frå basen i Florø.

Statoil har førebels ikkje konkludert med noko som helst, etter at dei i midten av april varsla at dei i to år har arbeidd med eit base-omorganiseringsprosjekt. Om nokre år kan vi sitje med eit bilde der Mongstad blir hovudbase for forsyning, CCB på Ågotnes tek føringa på subseaaktivitet – og Florø får ansvaret for røyrlagring og røyrhandtering.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

 UAKTUELT Å FLYTTE AKTIVITET

Statoil har sagt at dei ikkje vil redusere talet tilsette i prosessen, sjølv om subsea og forsyning forsvinn frå Florø.

Men likevel fryktar næringa korleis dette påverkar eit nettverk av lokale underleverandørar som har brukt år på å bygge seg opp i Florø.

Deira håp er at politikarane vil nytte konsesjonsvilkåra som knyt Statoil til Florø. Det er noko fylkesordførar Åshild Kjelsnes (Ap) vil kjempe for.

– Basen og oljeaktiviteten er navet til fylket vårt. Eg forventar difor at den nye regjeringa vil vere med på å bygge opp aktivitet i Sogn og Fjordane, og ikkje bygge den ned. Det er uaktuelt å fire på konsesjonskrava, presiserer ho.

Fylkesordførar Åshild Kjelsnes (Ap) på besøk til Gjøaplattforma.

Foto: Audun Hageskal/Firda

«Vi har ein spisskompetanse det skin av, det skal vi vere stolte over» Åshild Kjelsnes

11

BASE2013 SIDE

50 prosent av gods over frå veg til sjø Ei ny skipsrute mellom oljebasane på Vestlandet vil spare E39 for inntil 50 trailerar dagleg.

Initiativtakarane meiner det både er økonomiske og miljømessige gevinstar å hente på den nye ruta, som etter planen skal gå mellom Risavika i Rogaland, CCB-basen på Sotra, Mongstad-base og Florø. På sikt ser ein også føre seg at ruta går vidare til Vestbase i Kristiansund.

– Ambisjonane er å få 50 prosent av godset som går mellom oljebasane på Vestlandet over på sjø.

Det vil spare E39 for nærare 50 trailerar i kvar retning dagleg, seier Kurt Ommundsen til Bt.no. Han er prosjektleiar for den nye skipsruta, og administrerande direktør for Risavika Terminal sør for Stavanger.

I spissen for dette prosjektet står Statoil.

– Statoil har no teke eit stort ansvar for å realisere dette, og vi reknar med at forprosjektet startar opp i løpet av første kvartal 2014, seier Ommundsen.

Det er ikkje avklart kva skip som skal trafikkere godsruta. På sikt er målet å bygge eller ombygge eigna skip som går på naturgass.

DAVID E. ANTONSEN Huus-stranda på E39 i Jølster.

Arkivfoto: Kjell Aga Ulvestad/Firda

david@firdaposten.no

DAGLEG TIL/FRÅ STAVANGER OG NOTODDEN/KONGSBERG AVGANG

LANDING

RUTENR.

AVGANGSTID

LANDINGSTID

Florø Florø

Stavanger Notodden

NWG223 NWG224

15.30 15.30

16.15 17.25

Stavanger Notodden

Florø Florø

NWG222 NWG221

08.15 07.05

09.00 09.00

VI FLYR KOMFORTABLE BEECHCRAFT KING AIR MASKINER

BESTILL BILLETTAR PÅ: www.airwing.no Tlf. 940 22 555 eller ditt lokale reisebyrå Vi har 5 ulike Beechcraft. Ring oss for tilbod om du treng charter, vi har tilgjengelege fly i Florø.

45 minutt direkte til Stavanger Under 2 timar til Notodden/Kongsberg

www.airwing.no

BASE2013 SIDE

12

Det umoglege gjort

V

Vekst i vest-konferansen i 2011 var starten på eventyret som resulterte i at Florø by på rekordtid har fått på plass eit bachelorstudie i det mest populære ingeniørstudiet i landet: Subsea drift og vedlikehald.

Det er ikkje store studenthybelen ho har her i Florø sentrum, Jeanette Skotsund frå Åsane.

Den er berre 13 kvadratmeter stor. Men her trivst ho veldig godt.

– For meg som likar å vere i naturen er dette midt i blinken – eg kan nesten fiske ut vindauget ved skrivebordet mitt.

Jeanette smiler breitt og viser utsikta hennar her frå hjørnehybelen ned mot Fugleskjærskaia.

I litt under ein månad no har ho gått på subseautdanninga i Florø.

I løpet av dei tre åra det tek å fullføre bachelorgraden i subseateknologi drift og vedlikehald, kjem dette hybelkomplekset i den tidlegare politistasjonen i Florø, til å vere heimen til Jeanette og 19 andre studentar.

– Vi bur tett innpå kvarandre. Det har sjølvsagt sine fordelar og ulemper. Fordelen er at vi blir godt kjende med kvarandre, vi som bur her, seier ho og legg til:

Studiekoordinator Øyvind Østrem

Subseautdanninga 34 studentar. Studenthyblar i gamle politistasjonen i Florø. Undervisningslokale i Florø idrettssenter.

Lokalt næringsliv har finansiert det første kullet av studentar. Etter kvart skal studiet finansierast av statlege midlar. Lokalt næringsliv bidreg også med kompetanse, i alt 21 lærarar frå det lokale næringslivet bidreg i 16 fagfelt.

Subseautdanninga er den mest omsøkte utdanninga i Norge. Kring 100 personar søkte på dei 34 plassane i Florø.

– Eg kunne ikkje tenke meg ein betre studiestad. Florø er nært sjøen og ligg idyllisk til, og så er det kjekt å bli kjend med ein heilt ny plass, smiler ho.

Faktisk takka Jeanette nei til studieplassen ho fekk ved subseautdanninga på Sotra, som er den mest omsøkte studieretninga på ingeniørnivå i Norge. Ho ville heller studere i Florø.

«Eg kunne ikkje tenke meg ein betre studiestad» Jeanette Skotsund

For ganske nøyaktig to år sidan, under oljekonferansen Vekst i vest i Florø 6. oktober 2011, kom FMC-direktør Ingmar Westervik med følgjande utfordring til florasamfunnet: Om Florø er eit vekstsenter som krev fleire kompetansearbeidsplassar, kvifor kan vi ikkje utdanne desse her?

Kompetansen som er mest aktuell for tida er subseakompetanse på ingeniørnivå. Ni av ti kommande utbyggingar på sokkelen utanfor kysten vår kjem nemleg til å bli bygd ut som subsea-felt knytt opp mot eksisterande infrastruktur.

Det kunne fort ha blitt med ideen. Men i staden tok fleire lokale eldsjeler i Folkeuniversitetet, Fram Flora og næringslivet fatt i den.

Gjennom engasjement og samarbeid på tvers av kommunegrensar og næringslivskonkurranse vart studiet ein realitet.

Torsdag 22. august, knapt to år etter at ideen først vart lansert, vart subseaingeniørutdanninga i Florø offisielt opna av Ole Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen. Subseautdanninga i Florø er nemleg ei avdeling av HIB si subseautdanning på Sotra.

Men opninga markerte også eit nytt kapittel i Florø by sin 153 år lange historie. Jeanette og dei andre 33 subseastudentane er nemleg dei første heiltidsstudentane i byen nokosinne. Dei er allereie godt i gang med skuleåret.

– Vi har hatt ein veldig god start. Men allereie er 1/3 av undervisninga før første eksamen i desember unnagjort, konstaterer Studiekoordinator Øyvind Østrem.

Undervisninga har korte terminar og eit fagleg tungt pensum. Det er difor ikkje uvanleg at nokre studentar fell frå under vegs. Det blir rett og slett for tøft.

– Subsea drift og vedlikehald er veldig vanskeleg. Studentane må jobbe knallhardt for å klare det, og det verkar dei som om dei har skjønt, smiler Østrem.

«Studentane må jobbe knallhardt for å klare studiet» Øyvind Østrem

Å tilby Sosiale aktivitetar har difor blitt vel så viktig som det faglege. Studentane blir følgd nøye opp av undervisningspersonellet og studiekoordinatoren, på ein heilt annan måte enn ved større utdanningsmiljø. Østrem møtte mellom anna personleg opp på flyplassen for å hente kvar og ein av dei 34 studentane, då dei kom til byen for første gong. Og når Firdaposten er innom, er Østrem travelt oppteken med å organisere ein Førde-tur til helga.

Nøkkelen til suksess ligg i det unike samarbeidet mellom subseautdanninga i Florø og lokalt næringsliv. 17 praksisplassar er stilt til disposisjon. Utan desse hadde ikkje ei slik utdanning her i Florø vore mogleg. Subseautdanninga har også eit tett samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Og i tillegg blir lokal fagkompetanse nytta i utdanninga.

– Vi har 21 lokale lærarar tilgjengeleg, som kjem til å dekke mellom 15 og 16 fagområde.

Dette har vore heilt avgjerande for oss. Om vi ikkje hadde hatt denne kompetansen tilgjengeleg her lokalt, hadde utdanninga blitt flytta på dagen, seier Østrem og legg til at det er eit innslag av dugnad og entusiasme i dette: Om ein tenker økonomi, taper nemleg bedriftene inntekter når dei leiger ut sine arbeidstakarar til subseautdanninga. Men det gjer dei utan å mukke.

Men så er spørsmålet; vil subseautdanninga i Florø bli eit fast utdanningstilbod eller ikkje? For at dette skal bli ein realitet må alle gode krefter arbeide for at studiet kjem inn i statlege budsjett. Det er næringa sjølv som har finansiert det første kullet. Studiet må også innunder Samordna opptak. Berre på den måten vil

t mogleg

BASE2013 SIDE

13

Oceaneering Asset Integrity at Fjordbase has modern workshop and office facilities.

We are pleased to assist you in making sure that your lifting equipment is in compliance with authority regulations, and most important of all - safe to use.

asset-integrity@oceaneering.com

Crane & Lifting Technical Solutions Non Destructiv Testing

– Eg kan ikkje tenke meg ein betre studiestad enn Florø, seier subseastudent Jeanette Skotsund (t.h.).

Ho er ei av fem studentar i årets kull.

www.itm.no Leverandør av maskineringstjenester til olje- og gass industrien i Florø Politimeisteren sitt gamle kontor i Florø er no blitt Jeanette sin 13 kvadratmeter store studenthybel.

subseastudiet i Sogn og Fjordane vekse og vekse i tida som kjem.

– Det viktigaste vi her ved utdanninga gjer er å kvalitetssikre både undervisninga og studentmiljøet. Vi må sikre at elevane leverer varene ved eksamen, men også at dei trivast her i byen.

I løpet av nær framtid vil det også vere ein dialog mellom subseautdanninga i Florø og Høgskolen i Bergen om dette.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

BASE2013 SIDE

14

SPENT: Oljekonsulent Audun Erik Sunde.

Vekstsenteret

U

Under Vekst i vest-konferansen i 2011 vart ideen til ei subseautdanning i Florø unnfanga. Det knyt seg difor spenning til kva som kan komme ut av årets konferanse.

Vekst i vest samla i fjor 260 deltakarar.

Inspirert av det store oppmøtet og dei gode tilbakemeldingane, vonar arrangørane at konferansen også i år skal bli eit viktig treffpunkt.

– Ein viktig del av poenget med denne konferansen er å skape eit treffpunkt og utvikle «limet» i bransjen, understrekar arrangør og seniorrådgjevar Audun Erik Sunde i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Der folk samlast, oppstår gjerne nye og spennande idear. Som under Vekst i vest-konferansen 6. oktober 2011, der FMC-direktør Ingmar Westervik utfordra florøsamfunnet på å få på plass ei kompetanseutdanning på høgare nivå i byen – ei utfordring som no har resultert i subseautdanninga i Florø.

Om noko liknande kjem til å skje under årets

konferanse, har arrangøren vanskeleg for å seie.

– Dette var ikkje noko vi kunne føreseie skulle skje attende i 2011. Det er like vanskeleg å føreseie kva som kjem til å skje under årets konferanse, understrekar Sunde men legg til at han ikkje utelukkar noko.

«Det har vore veldig stor aktivitet på sokkelen no i sommarmånadene» Audun Sunde

Vekst i vest-konferansen gjev næringslivet, politikarar, interesseorganisasjonar og andre interesserte høve til å oppdatere seg på kva som skjer i bransjen generelt, og i Sogn og Fjordane spesielt. For ein ting er sikkert, utanfor kysten vår finn vi ein fjerdedel av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Og der er aktiviteten høg for tida.

– Mitt inntrykk er at det har vore veldig stor aktivitet på sokkelen no i sommarmånadene.

Foto: Knut Magnussen, Firda

Då tenker eg til dømes på Knarr-feltet, der ein no byrjar gjere seg klar. I tillegg rapporterer oljebasen om høg aktivitet, seier Sunde.

Det er også ein heil del riggaktivitet på sokkelen utanfor kysten vår. «Transocean Barents» er allereie godt i gang med å leite etter ressursar i GDF Suez sitt P-8-prospekt i lisens 153. Dette prospektet vart tidlegare kalla «KonTiki» og ligg kring 40 kilometer utanfor øyområda vest i Askvoll kommune. Leitinga får støtte frå landbasen i Florø.

Under Vekst i vest-konferansen skal også Wintershall gjere greie for status på Skarfjell-prospektet vest for P-8. BG Norge skal også gjere greie for status for Knarr. Det vil også bli gjort greie for arbeidet med eit områdeforum for Nordsjøen nordaust, der oljeselskapa og andre interessentar som har operatørskap i kvadrant 35 skal delta.

– Det er veldig mykje spennande i bakken i kvadrant 35, så dette blir interessant, seier Sunde.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

SAMARBEID FOR NYSKAPING OG VEKST Maritim Forening Sogn og Fjordane er ei interesseforeining for maritime og offshorerelaterte verksemder i Sogn og Fjordane.

Vi har 60 medlemsbedrifter i heile fylket.

Vi arbeider for auka verdiskaping i eit ekspansivt og dynamisk miljø.

Vil du vite meir? Sjå www.maritimsfj.no

BASE2013 SIDE

Kanskje ditt barnebarn vil leke med oss en dag?

Det er vanskelig å spå fremtiden, men noen ting vet vi. For eksempel at vi med andeler i feltene Snøhvit, Njord, Fram og Gudrun – og som operatør på Gjøa – har sikret oss et langt og godt liv på norsk sokkel.

Samtidig gleder vi oss til alt vi ikke vet om fremtiden. Mulige funn. Ny teknologi. Nye lisenser og operatørskap.

Kort sagt: Alle mulighetene.

Hva enn fremtiden på norsk sokkel måtte by på, med dagens portefølje, bransjens beste hoder og et av verdens største energiselskap i ryggen, er vi i GDF SUEZ E&P Norge klare til å gyve løs på den. Og er vi riktig heldige, får vi ditt barnebarn med på laget om noen år.

15

SOMMARBYEN SIDE

16

Ny teknologi forlengjer levetida til Snorre

Slik ser det ut når dei seismiske kablane ligg i sikksakk over reservoaret ved Snorre-feltet.

Illustrasjon: Statoil.

N

Ny seismikkteknologi gjer at Statoil kan utvinne kring 30 millionar fat ekstra frå Snorre- og Grane-felta i Nordsjøen. Dermed aukar levetida til felta ytterlegare.

Dette er ikkje berre godt nytt for Statoil. Det er også godt nytt for Florø. Snorre er nemleg «vårt» første oljefelt. Det var Saga Petroleum som bygde ut feltet attende i 1992. Samstundes la dei den første driftsorganisasjonen til Florø.

Men sjølv om driftsorganisasjonen rett nok ikkje overlevde Hydro sitt oppkjøp av Saga, sørger framleis plattformane, 21 år etter oppstarten, for mykje aktivitet på land her i Florø.

– Og ved hjelp av ny teknologi som forlengjer levetida til Snorre-feltet, reknar vi med at det kjem til å vere drift på Snorre heilt fram til 2040. Det seier prosjektleiar Asbjørn Johnsen i Statoil.

AVGJERD I OKTOBER

Men sjølv om Snorre-feltet har mulegheit til å leve ut 2040, fører skatteendringane på sokkelen til bekymringar om feltet kan komme til å pensjonere seg lenge før dette. Det skriv Dagbladet 14. september.

Skatteendringane som trådte i kraft 5. mai i år tyder nemleg at oljeselskapa ikkje lenger får like mykje støtte av staten til utbyggingsprosjekt som før, og at dei difor må ta ein større del av rekninga sjølv.

Avgjerdsla om Snorre si framtid skal gjerast i oktober. Då skal partnarane ta ei avgjerd om

Prosjektleiar Asbjørn Johansen ved seismic arraykablane.

Foto: Statoil

konseptvalg for potensielle framtidige investeringar. Planen er ifølgje Dagbladet produksjonsstart for ein eventuell ny Snorre-plattform allereie i 2019. Alternativet er ei plattformutbygging på feltet, som krev investeringar opp mot 30 millionar kroner.

MEST ATT I SNORRE

– Snorre-feltet er faktisk det Statoilfeltet med mest olje att. Før trudde vi reservoaret heldt 750 kubikkmeter olje, men no tyder undersøkingane på at det har eit volum på 1,5 millionar kubikk, seier Asbjørn Johansen.

Jobben hans er å syte for at så mykje som mogleg av denne oljen når overflata.

«Ved hjelp av ny teknologi vil Snorrefeltet leve til år 2040» Asbjørn Johnsen

For vanlegvis reknar ein med at oljeselskapa klarer å utvinne kring 35 prosent av oljen i felta på verdsbasis. Allereie klarar Statoil å utvinne mellom 46 og 55 prosent av oljen i Snorre-feltet.

Men ved hjelp av seismikkablar som ligg permanent i grøfter på havbotnen rett over felta, reknar Statoil med at dei kan utvinne opptil 60 prosent av oljen som ligg i reservoaret.

I alt skal 700 kilometer med slike seismikkablar leggjast ut over eit 240 kvadratkilometer stort område. Allereie no er ein komen halvvegs med dette arbeidet på Snorre-feltet. Og prislappen? Kring 3 milliardar norske kroner.

NY TEKNOLOGI

For ved vanleg seismikkinnsamling, blir lyttekablar taua etter eit skip som sender ut seismiske lydsignal ned i havbotnen. Resultatet er eit oversiktsbilde over situasjonen i reservoaret der og då. Dette bildet gjev i sin tur oljeselskapa eit kunnskapsgrunnlag for kor dei skal plassere boreleidningane for å kunne ta ut mest mogleg olje.

Men reservoara endrar seg på relativt kort tid, og slik seismikkleiting blir som regel berre gjort kvart tredje år. Ved å legge seismikkablar på havbotnen rett over felta, kan ein samle inn data om feltet oftare.

– Då snakkar vi om to gonger i året. Dette vil gje eit meir nøyaktig, skarpt og oppdatert bilde av reservoaret, som igjen vil gjere boringa meir effektiv, seier han.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

BASE2013 SIDE

Silikat skal auke utvinningsgraden På Snorre-feltet går det no føre seg det no eit prøveprosjekt, som dersom det lukkast, kan endre måten oljeselskapa tek ut olje på.

I 2008 byrja Statoil eit prøveprosjekt, der ein såg på om silikat blanda med vatnet som blir pumpa ned i oljereservoara kan auke utvinningsgraden.

Oljeselskapa pumper vatn ned i reservoaret for å auke trykket, og det er dette trykket som pressar olja til overflata. Men vatnet strøymer ikkje like lett over alt, i og med at oljen ligg mellom dei porøse sandkorna i sandsteinen. Dermed blir det vanskeleg å få all oljen opp.

– Når vi blandar silikat med vatn, er silikatet flytande på same måte som vatnet – så lenge vatnet er kaldt. Når denne blandinga kjem ned i Snorre-reservoaret, som held 96 grader celsius, hardnar silikatet og blir til ein slags gelé. Dette gjer at vatnet må finne andre vegar forbi geléen, og forhåpentlegvis klarer å ta med seg oljen som elles er vanskeleg å nå til.

Det forklarer prosjektleiar for undergrunnsdelen av Statoil sitt silikatprosjekt, Kjetil Skrettinglang.

Om dette prinsippet fungerer i stor skala er for tidleg å seie, understrekar han vidare. Difor har prosjektet no blitt utprøvt stegvis, og det på Snorre-feltet.

I 2008, i ein brønn på Snorrefeltet, vart det første småskala prøveprosjektet sett i gang. I 2011 vart ein større test utført, før ein i byrjinga av juni i år gjekk fullskala og byrja pumpe silikatblandinga ned i Snorre-feltet. Etter planen vil Statoil halde fram med dette fram til oktober.

– Då vil ein ikkje sjå umiddelbare resultat av dette prøveprosjektet, for reservoaret er ganske stort. Det vil gå minst eit år før vi i beste fall ser resultata, seier Skrettingland.

På sikt kan denne metoden bli brukt ved mange oljefelt. Ved andre egner den seg ikkje fullt så godt. Skrettingland understrekar også at silikat er eit naturprodukt, og at det difor ikkje er knytt fare for forureining til dette prosjektet.

Snorre A ■ Sidan oppstarten 3. august 1992 er 922 millionar fat olje produsert på Snorre A, noko som har gjeve inntekter på 253 milliardar kroner.

■ Oppstart: 3. august 1992 ■ Første brønn i produksjon: P-29 ■ Mestproduserande brønn: P-23, som har produsert 63,5 millionar fat olje.

■ Produksjonsrekord på ein dag vart sett 07. desember 1996, med nær 250 000 fat.

■ Enkeltbrønn med høgast dagrate: P-18. 25. mars 1994 produserte den 49 483 fat.

■ Snorre A plattforma har 46 slissar av desse 44 slissar anten er eller har vore i drift.

Behov for arbeidskraft?

Vi leverer deg erfarne fagfolk innen de fleste fagområder.

Vi tilbyr profesjoner etter kundens ønske.

Odin Partner Florø Stål er et norsk bemanningsselskap med kontor i Bergen, Florø og Stavanger.

Selskapet ble etablert for å ta seg av den økende etterspørselen etter dyktige fagfolk innen ulike arbeidsfelt.

Sammen med universitetet i Gdynia har vi opprettet et eget kurssenter og kan derfor tilby våre kunder ulike kurs i Polen.

Dette være seg Norskkurs, kurs i varme arbeider, kranførerkurs, sveisekurs, truckførerkurs etc. vi kan og tilrettelegge kurs etter kundens behov.

Vårt kontor i Polen Stan Shipping har siden 1993 levert mannskap til skip over hele verden, deres erfaring på leveranse av arbeidskraft til maritime og landbaserte næringer gjør oss i stand til å løse de fleste oppgaver.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Y O U R R E Q U E S T O U R PA S S I O N Bergen +47 55 90 73 63 Florø +47 57 74 45 80 Stavanger +47 90 78 80 17 Snorre A-plattforma har vore viktig for Florø heile vegen, og med ny teknologi vil den vere det i alle fall fram til 2040. Arkivfoto: Harald Petterse

17

odingroup.no

BASE2013 SIDE

18

M

Bygger nettverk for leverandørane

Maritim Forening Sogn og Fjordane lanserer eit underleverandørprogram. Visjonen er at leverandørindustrien skal fordoble omsetnaden dei neste fem åra.

Gjennom programmet «Supply Chain Network Sogn og Fjordane», ønskjer Maritim Forening å utvikle leverandørnettverket innan petroleumsrelatert industri. Programmet er retta mot verksemder som har delar eller heile sin omsetnad retta mot petroleumsindustrien.

– I samarbeid med oljeselskapa skal vi hjelpe deltakande verksemder i kvalifiseringsarbeidet, slik at dei kan få innpass i petroleumsmarknaden, seier dagleg leiar Stein Kvalsund i Maritim Forening Sogn og Fjordane.

Visjonen er at leverandørindustrien i fylket skal fordoble petroleumsrelatert omsetnad i løpet av dei kommande fem åra. Programmet ønskjer også å legge til rette for at verksemder i fylket får størst mogleg ringverknad av feltutbyggingar på nasjonalt og internasjonalt nivå, men ikkje minst med tanke på aktiviteten på sokkelen utanfor kysten vår.

Leverandørindustrien skal også utvikle og kvalifisere leverandørverksemdene gjennom styrka samarbeid, kompetansebygging, marknadskunnskap og synleggjering.

DAVID E. ANTONSEN Dagleg leiar Stein Kvalsund i Maritimt Forum Sogn og Fjordane.

david@firdaposten.no

19

BASE2013 SIDE

NESTE STOPP – FLORØ!

Vår største og mest moderne FPSO til nå, Petrojarl Knarr, er under bygging på Samsung-verftet i Korea. Når skipet er ferdigstilt, vil det produsere olje på Knarr-feltet for BG. I den forbindelse etablerer vi et nytt operasjonskontor i Florø og er derfor på jakt etter selvstendige og initiativrike medarbeidere, både onshore og offshore, som vil bringe sine talenter, ambisjoner og visjoner til vårt dynamisk og vinnende team.

Mer informasjon om stillingene finner du på: www.teekay.com/People/Careers-at-Teekay

Bringing energy to the world with

Teekay Petrojarl Beddingen 16, 7014 Postboks 482, 7405 Trondheim Tel: 73 98 30 00 www.teekay.com

BASE2013 SIDE

20

SAR har signert Stat

D

Det ser lyst ut for SAR-gruppen si avdeling i Florø. Ikkje berre har SAR signert ein storavtale med Statoil som gir dei nok ü gjere framover, dei er ogsü pü full fart inn i nye og større lokale pü Fjord Base.

Nyleg har SAR-gruppen inngütt ein treürs rammeavtale for mottak, lagring, transport og behandling av boreavfall for Statoil. Inkludert opsjonar varar avtalen i inntil ni ür, og har ein totalverdi opp mot 800 millionar kroner. Avtalen gjeld for SAR sine avdelingar pü Vestbase i Kristiansund, Polarbase i Hammerfest og ikkje minst ved Fjord Base i Florø.

OLJENÆRINGA ER STORKUNDE

SAR har sidan 2002 vore hovudleverandør av avfallstenester for Statoil nasjonalt. Dei har ogsü investert mykje i behandlingsanlegg for boreavfall og oljehaldig vatn langs Norskekysten, nettopp for ü posisjonere seg betre med tanke pü oljenÌringa.

Dette gjeld ogsü ved SAR si avdeling i Florø, der mellom 60 og 70 prosent av omsetninga kjem frü oppdrag for bedrifter pü Fjord Base. – For oss i SAR er avtalen med Statoil viktig, ikkje minst med tanke pü investeringane som

SAR Eiendom har gjort pĂĽ Botnastranda, seier avdelingsleiar Lars Petter Sundal.

NYTT ANLEGG

Ved juletider i fjor byrja difor bygginga av fire nye hallar inne pü Botnastranda; eitt kontorbygg, ein garasje med vaskehall, ein hall til handtering av farleg avfall og ein hall for søppelsortering. I tillegg vil ein stor del av det 16 mül store omrüdet til SAR vere containerlagringsplass for avfall frü oljenÌringa. Og pü enden opp mot riksvegen blir det eit flunkande nytt søppelsorteringsanlegg for privatpersonar. – Arbeidet er snart ferdig, sü vi hüper at vi i løpet av oktober kan byrje ta det nye anlegget delvis i bruk, seier Sundal.

VOKSE SEG UT AV LOKALA

Men avdelingsleiaren strekar under at det nye anlegget ikkje berre er godt for konkurranseevna. Det er ogsü godt for arbeidsmiljøet. For SAR i Florø har nemleg vekse seg ut av dei to lokala sine inne pü Fjord Base, og det for fleire ür sidan. – For avdelinga her er det viktig at vi har anlegg som er dimensjonert med tanke pü det vi driv med. Det viser ogsü at selskapet set pris pü dei som jobbar her, strekar Sundal under.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

Norges ledende bedrift innen overatebehandling og inspeksjon av olje- og gass produksjonsrør.

WWW RAMCO NO

Avdelingsleiar Lars Petter Sundal i SAR Florø, med det nye

Vi mĂĽ gripe petroleumssjansane!

Sogn og Fjordane fylkeskommune takkar for det store engasjementet i arbeidet med Sogn og Fjordane mot 2030 – utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet.

Analysen viser at Sogn og Fjordane har store sjansar til ü ta ein større del av petroleumskaka.

Vi har saman ein viktig jobb ĂĽ gjere i Sogn og Fjordane. Samstundes har vi forventingar til at oljeselskapa syner samfunnsansvar ved ĂĽ auke aktiviteten her.

Meir pĂĽ www.sfj.no/petro

Ramco Norway AS "OTNANESET s . &LORÂ’

www.sfj.no

BASE2013 SIDE

toil-kontrakt

21

anlegget deira i bakgrunnen.

Sparebanken Sogn og Fjordane - ei drivkraft for vekstnĂŚringar

Tom Staveteig banksjef bedriftsmarknad Florø tlf. 930 12 278 tom.staveteig@ssf.no

Jo Dale Pedersen bransjeansvarleg olje/offshore tlf. 57 75 12 68 jo.dale.pedersen@ssf.no

ssf.no

BASE2013 SIDE

22

Rekordløft for Saga Fjordbase For berre nokre år sidan jobba kring 80 personar i Saga Fjordbase. I år reknar dei med å vere totalt 180 ved årsskiftet. Årsaka er rekordaktiviteten på sokkelen utanfor kysten vår.

Saga Fjordbase signerte nyleg ein kontrakt med oljeselskapet RWE Dea, som skal bore tre leitebrønnar på Titan-prospektet like vest for Gjøaplattforma. Florøselskapet skal stå for all logistikk over ripe til og frå boreriggane «Bredford Dolphin» og «Leif Ericson» på Titan.

PROFESJONELL OPPFØLGING

Men det var langt frå sjølvsagt at Saga Fjordbase fekk denne kontrakten. Konkurransen med naboverfta er nemleg knallhard.

– RWE kunne like godt gå få logistikktenestene frå Mongstad-base som frå Florø, men dei har gode erfaringar med oss. Vi får gode tilbakemeldingar på profesjonalitet og oppfølginga vår. Dette gjer at vi kan vere reelle konkurrentar til Mongstad og CCB, og det er det som

gjer at RWE vel å samarbeide med oss, seier baseleiar Leif Arne Stavøstrand i Saga Fjordbase.

Men aktiviteten på Titan er berre ein liten del av aktiviteten Saga Fjordbase tek del i framover.

For aldri før har det vore så mykje riggaktivitet utanfor sokkelen vår, som denne hausten.

Vanlegvis ligg det kring tre til fire riggar på sokkelen. Andre gongar er det ingen. Men denne hausten vil det ligge heile åtte riggar på sokkelen vår, i tillegg til Gjøaplattforma. Og til neste år kjem BG Norge sitt produksjonsskip til Knarr-feltet.

REKORDHEKTISK PÅ BASEN

Alt dette er godt nytt for Saga Fjordbase.

– Aldri før har vi hatt det så hektisk som det kjem til å bli denne hausten. Det blir ein veldig krevjande situasjon for oss som logistikkselskap, men det er ei luksusutfordring vi er klare for: Vi har førebudd organisasjonen på det som kjem. Vi tek inn ekstra mannskap og har sikra ein god maskinsituasjon, så vi kjenner at vi har kontroll, smiler Stavøstrand.

I tillegg til RWE Dea skal alle skipa som tener produksjonsskipet på Knarr losse og laste ved

Basesjef Leif Arne Stavøstrand og Saga Fjordbase kan registrere rekordhøg aktivitet i haust.

Foto:David E. Antonsen

Saga fjordbase ■ Florøselskap stifta 10. oktober 1999. ■ 130 fast tilsette ■ Omsette i 2012 for 273 millionar kroner, mot 249 millionar året før.

■ Resultat før skatt var 21 millionar kroner i 213, mot 11 millionar året før.

Saga Fjordbase. Kor mange lastebører det er snakk om førebels ikkje avklart.

MANGE BØRER Å BERE

I tillegg reknar dei med at Statoil sine skip krev kring 30.000 utgåande lastebører eller containerar i løpet av året. Saga Fjordbase tener nemleg også Statoil sine Snorre A- og B-plattformer, i tillegg til Visund og GDF Suez si Gjøaplattform.

Men alt dette arbeidet krev mange nok mannskap. Saga Fjordbase har i dag 130 fast tilsette.

For berre tre til fire år sidan var dei kring 80. For å ta unna aktiviteten vil dei leige inn kring 40 tilsette frå Florelandet Transportarbeidarforeining og frå Adecco.

Meir arbeid tyder meir omsetning.

– Men om det blir auka resultat får vi sjå, det er alltid ein grad av uvisse, seier Stavøstrand.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

BASE2013 SIDE

23

Tuboscope Norge A/S er etablert på Fjordbase i Florø, med hovedkontor på Kystbasen Ågotnes. Vi driver med klargjøring og Inspeksjon av foringsrør til bruk offshore samt Inspeksjon av borreutstyr for drillingsselskap.

Tuboscope Norge er eid av NOV. Kontakt sentralbord 56 31 21 00.

FOTO: PAAL AUDESTAD

www.nov.com

AMBISJONER FOR VESTLANDET. VI ER HER. SPV Vi har vært pådriver for næringsutvikling på Vestlandet siden 1823. Det skal vi fortsette med. spv.no / 05555

BASE2013 SIDE

24

Westcon Group Is a leading provider of the best and most innovative solutions, services and products within the offshore, energy and maritime industry.

Westcon Yard Ølen, Florø, Karmsund and Helgeland

Westcon Power & Automation

Westcon Løfteteknikk

Ølen, Karmøy and Stord

Haugesund, Stavanger and Bergen

Westcon Engineering and 3D Services Ølen, Florø, Stavanger and Poland

www.westcon.no

Høgre har store forventingar ü innfri

D

Den nye regjeringa har skapa forventingar om lügare skattlegging og betre rammevilkür for nÌringslivet. – Dei høge forventingane dei har skapa gjer at eg forventar ü sjü resultat av det, seier NHOdirektøren i fylket. – Eg er naturleg nok like spent som alle andre pü kva resultatet av ei ny regjering har ü seie for oljebransjen. Men nür det er sagt, har eg ikkje store forventingar til noko dramatisk paradigmeskifte.

Det seier regiondirektør Jan Atle Stang i NÌringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

For det er i veldig stor grad andre krefter enn dei politiske som styrer utviklinga innan petroleumsnÌringa büde nasjonalt og lokalt. – I stor grad er det nÌringa sjølv som sit med nøkkelen, delvis ut frü konsesjonskrava, seier NHO-direktøren.

Han forventar ogsü at den nye regjeringa held fast pü konsesjonskrava som knyt Statoil til oljebasen i Florø. Før valet ütvara Ingrid Heggø (Ap) om at Høgre ut frü historia kan komme til ü

BASE2013 SIDE

viser seg at dei ikkje gjer det, vil det vere oppsiktsvekkjande. Her i Sogn og Fjordane bør det berre gü ein veg nür det gjeld petroleumssatsinga, det er oppover. Vi har ikkje ei flis ü gje av denne nÌringa til andre basar pü Vestlandet, presiserer Stang.

Men NHO-direktøren frü Florø strekar ogsü under at det ikkje berre er den nye regjeringa som sit med nøkkelen nür det gjeld vekst innan petroleumsnÌringa. – Vi kan ikkje berre kvile pü kva regjeringa skal bidra med, vi har eit kjempestort ansvar sjølv. Büde fylket og Flora kommune mü legge til rette for vekst og utvikling av oljenÌringa. Oljebasen i Florø gür sü det susar, men dei mü likevel avvise aktivitet fordi dei ikkje har nok areal tilgjengeleg. Sünn kan vi ikkje ha det, seier Stang og presiserer: – Ein mü fü fortgang i prosessen med Florelandet Nord. NÌringa treng handling, ikkje krangling, understrekar Stang.

I tillegg har nÌringa eit ansvar for vekst Regiondirektør Jan Atle Stang i NHO.

lempe pü konsesjonskravet, slik at Statoil kan omorganisere basestrukturen pü Vestlandet akkurat som dei vil. Det trur ikkje Stang pü. – Høgre har gitt sü klare signal om at dei respekterer konsesjonskrava som ligg. Om det

ÂŤNĂŚringa treng handling, ikkje kranglingÂť Jan Atle Stang

sjølv, nür det gjeld ü fornye seg sjølv. For Flora er i dag veldig fokusert pü eksisterande industri og teknologi, medan framtida ligg i kunnskapsbaserte arbeidsplassar og fornybar energi. – Vi mü bruke den kompetansen og det momentet vi har i Florø for ü dreie nÌringa over i ei ny retning. Pü den müten unngür vi ü stü pü bar bakke nür tungindustri og petroleum blir fasa ut. Vi mü starte arbeidet med ü fü pü plass kunnskapsbaserte nÌringar og nÌringar innan fornybar industri, seier NHO-direktøren.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

Florø

VI VEKS I VEST – PRĂ˜V OSS! Førde

6I ER TOTALLEVERANDÂ?R AV k NANSIELLE TJENESTER INNENFOR BÂşDE PERSONMARKED OG BEDRIFTSMARKED

6ELKOMMEN TIL OSSĂ?

'JÂ?R DET MULIG

nordea.no

25

4LF PERSONMARKED BEDRIFTSMARKED

BASE 2013 SIDE

26

Verftsdirektør Gustav Johan Nydal i Westcon Yards Florø.

Ill.: Studio Slingshot

WE MAKE THINGS HAPPEN

BASE 2013 SIDE

27

Vil bygge offshoreskip i Florø W

Westcon har store planar for verftet i Florø. Mellom anna satsar dei no på nybygging av offshore serviceskip. Men mykje av satsinga tingar at dei får utvide skipsleia så fort råd er.

No når Westcon Yard Florø AS er ferdig med arbeidet på «Deep Energy», går verftet inn i ein ny fase. Det er no Westcon sine planar for verftet i Florø verkeleg skal tre i kraft.

– Det blir spennande framover. Vi kjem til å satse breitt i tida som kjem, seier verftsdirektør Gustav Johan Nydal.

sen med verfta på Sunnmøre og lenger sør på Vestlandet er hard, seier Nydal men understrekar at det er realistisk.

– Vi meiner at så langt vi klarer å få på plass eit skikkeleg opplegg når det gjeld skrogbygging, i tillegg til ein effektiv produksjonsmetida, så skal vi klare å hevde oss i konkurransen med andre norske verft, seier Nydal.

125 millionar kroner. Det kjem Westcon til å investere i florøverftet i tida som kjem, for å etablere verftet betre for ein posisjon i riggmarknaden. Mellom anna ved å bygge ei større rigg-kai ved verftet.

Men riggvedlikehald er ein veldig svingande aktivitet som inneber fullt køyr i ein månad eller to, før det blir ein lengre pause til neste rigg kjem til kai.

Denne prosessen gjentek seg, så verftet fylle hola i kalenderen med andre typar oppdrag.

Men den store utfordringa til verftet framover er skipsleia inn til Florø.

Aldri før har det vore så mange riggar på sokkelen utanfor kysten vår.

Spørsmålet er om dette kan komme Westcon Yard Florø til gode, på same måte som det gir eit løft til Saga Fjordbase. For slik den er i dag, er innseglinga til verftet for grunn til å ta inn dei nyare og større riggane. Så fram til leia er utdjupa, kan berre verftet sjå riggane fare forbi.

– Vi kjem framleis til å satse på skipsreparasjon som ein basisaktivitet ved verftet, i tillegg til riggoppdraga. Dessutan jobbar vi no for å bygge offshore serviceskip, altså nybygg for første gong på lenge, kunngjer Nydal.

Det har ikkje blitt strekt ein kjøl ved verftet på fleire år, sjølv om dei rett nok har ferdigstilt skip i nyare tid.

– Det er ein krevjande marknad å komme seg inn att i. Konkurran-

«Vi går ein spennande framtid i møte» Gustav Johan Nydal

Heile den store rigg-investeringa frå Westcon står og fell på om den nye regjeringa kjem til å løyve pengar til utdjuping av leia i den komande nasjonale transportplanen.

– Vi kan ikkje gjere dei store investeringane i ei ny riggkai, dersom ikkje leia blir utdjupa. Då forsvinn mange mulegheiter for oss. Men vi vel å tru på lekkasjane frå statsbudsjettet, som seier det ligg pengar til utvidinga av leia i budsjettet, smiler verftsdirektøren.

DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no

www.pwc.no

Eit hav av moglegheiter

Utfordringane i Nordsjøen har gitt våre kundar innan shipping, offshore, olje og gass verdifull erfaring. Samtidig har vi i PwC tilført norske verksemder både i og utanfor Sogn og Fjordane kunnskap frå vårt arbeid med leiande globale selskap innan desse bransjane. Erfaringane og kunnskapen gjer at den samla kompetansen no representerer eit hav av moglegheiter – både i Nordsjøen og i nye leiteområde. © 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

BASE 2013 SIDE

28

Morselskap INC Invest Olje og gass Saga Fjordbase Tekniske tenester INC Engineering NBN Elektro Norsk Contracting Partner Norwegian Marine WIS Gruppen WIS VVS Miljø

Eigedom Fjord Base Havbruk Havlandet Havbruk Havlandet Forskningslaboratorium Havlandet Marin Yngel Vedlikehald INC Vedlikehold