Sommaravisa 2014 by Firda Media as

GRATIS

Sommaravisa ODDA ■ ULLENSVANG ■ EIDFJORD ■ JONDAL

Bilag til Hardanger Folkeblad Fredag 30. mai 2014

2014

En mangfoldig sommerdestinasjon I EN ÅRSTID der Norge har veldig mye flott å by på, vil få argumentere mot at Hardanger er blant det aller vakreste. Regionen er spekket med høydepunkter, både innen natur og kultur, og besøkende kan bruke både dager og uker, og fremdeles sitte igjen med følelsen av at det er mer å oppleve. INNERST I SØRFJORDEN gikk Odda for omtrent hundre år siden fra å være turiststed til industristed. Selv om industrien fremdeles er sterk, har bildet av regionsenteret som turiststed de siste årene igjen vokst frem, godt hjulpet av den nye spydspissen i Indre Hardanger; Trolltunga.

OLE MARIUS KVAMME Magasinredaktør

BETYDNINGEN av denne merkevaren for fremtiden kan det bare spekuleres rundt, men oppmerksomheten rundt Trolltunga kan raskt vise seg å bli blant de viktigste endringene i Indre Hardanger på svært lang tid. Over hele verden lar flere og flere seg begeistre, og både i nasjonal og internasjonal presse og på sosiale medier, har Trolltunga lenge vært ute på en ren triumfferd. I høysesongen er det bokstavelig talt kø av turister som vil ha seg selv foreviget ute på den karakteristiske steinformasjonen; på tross av at gåturen frem og tilbake normalt tar 8-10 timer. Det er ingen grunn til å tro at dette er en utvikling som kommer til å stoppe opp. Men det er fremdeles svært god plass for aktører som ønsker å bidra til en mer komplett opplevelse for besøkende i Odda gjennom sommersesongen, både hva angår infrastruktur, kulturopplevelser, aktivitetstilbud, og møtesteder i sentrum. SAMTIDIG har man i Indre Hardanger muligheten til å oppleve en lang rekke andre spektakulære naturopplevelser. Vi kommer i den anledning ikke utenom fjord og fonn, flotte fjellturer, Hardangervidda, og fosser som Låtefoss i Odda og Vøringsfossen i Eidfjord. Sistnevnte skal de neste årene igjennom en 150-millionerkroners oppgradering, og politikere og næringsliv er samstemte i at dette vil gi kommunens største attraksjon en ny dimensjon. Håpet er at utbyggingen vil trekke både flere og nye typer reisende til Eidfjord.

OPTIMISMEN forsterkes av Hardangerbrua, som for første gang er åpen gjennom sommersesongen. Uten ferjepausen mellom Bruravik og Brimnes blir Eidfjord et naturlig stoppested for reisende på vei over Vidda i begge retninger. Stoppeffekten blir ikke mindre de dagene det er cruiseanløp, og det av den grunn er mye folk i sentrumsbildet. HVA REVEN MIKKEL hadde sagt, dersom han visste hvilket eventyr han startet da han sneik seg rundt og stjal sko i Kinsarvik, vites ikke; men for hver sesong siden Mikkelparken åpnet, har besøksrekorder blitt satt. En familiepark som trekker 50 000 små og store besøkende til et lite lokalsamfunn, er av nesten uvurderlig verdi, og ringvirkningene er store for samfunnet rundt. Fornøyelsesparken vender seg mot en helt annen gruppe enn de andre store attraksjonene; og er med på å skape et mer helhetlig tilbud for besøkende i regionen. HARDANGER består likevel ikke bare av de publikumstunge opplevelsene. Like givende kan det være å ta seg tid til å oppleve det som ligger utenfor allfarvei. I sommeravisa har vi som eksempel på dette spandert stor plass på den «bortgjemte» perlen Herand i Jondal kommune, en kulturhistorisk bygd hvor de største attraksjonene trekker noen hundre besøkende gjennom sesongen. MED ÅRETS SOMMERAVIS har vi forsøkt å gi noen glimt inn i noe av det Indre Hardanger har å by på. Slike utvalg vil alltid føles urettferdige, da mange flere aktører hadde fortjent omtale. Vi håper derfor at Sommaravisa 2014 mest av alt kan være et utgangspunkt; og at våre besøkende lesere setter av tid til selv å oppleve hva som gjør at så mange faller for nettopp denne regionen. MED DET ønsker vi i Hardanger Folkeblad både faste og reisende lesere en riktig god sommer!

Det skjer i Indre Hardanger ODDA 3. juni: Hovden-Karusellen: Løp i Hovden, Odda, for barn og unge i alderen 7-15 år 5-9. juni: Hardanger Musikkfest: Tradisjonsrik, interkommunal musikkfest 6-8. juni: Hardangertreffet 2014: Eitrheim v verksted Garberg. Unikt treff for veteranlastebiler 14. juni: 90-års markering for Boliden Odda. Hjørnesteinsbedriften Boliden feirer 90 år. 20-22. juni: Røldalsmarknaden: Et av landets eldste markeder. 4-7. juli: Pilegrimsstemnet i Røldal.: Konserter, seminar og samling for pilegrimer.

ULLENSVANG 5.-9. juni: Hardanger Musikkfest: Tradisjonsrik, interkommunal musikkfest 14. juni: Skredløpet på Nå: Terrengløp 24-27. juli: Morellfestivalen, Lofthus: NM i morellsteinspytting, marked, dans og aktivitet 24. august: Diktardagen, Hardanger Folkemuseum, Utne

EIDFJORD 5.-9. Juni: Hardanger Musikkfest: Tradisjonsrik, interkommunal musikkfest 20.-22. juni: Eidfjord Småbanecup. Årleg fotballturnering for born og unge 4.-6. juli: Salomon Xreid Hardangervidda: Langdistanseløp på 123 km, start på Dyranut 1. august: Eidfjord Minitriathlon. 1/10 av Norseman 2. august: Norseman Xtreme Triathlon. «Verdas fremste ekstremtriathlon», frå Eidfjord til Gaustatoppen 8. - 10. august: Felles fottur til Hårteigen 1690 moh. Tur på Hardangervidda med kløvhest. 23. august: Voss-Geilo sykkelritt. Med passering over Hardangerbrua 6. september: Hardangervidda Marathon: 42.195 meter med høgfjells sti, elvekryssingar og trange dalar, tett på Hardangerjøkulen, Vøringsfossen og Hardangervidda

23-28. juni Folgefonna langrennscamp 30 juni– 5. juli: Folgefonna langrennscamp 27.-29. juni: Handverksmessa i Jondal * Flere arrangement kan komme senere

Bakgrunnsfoto: OpplevOdda

JONDAL

& + , , - * & # ) & ( ( && " & & && ""

& " ) &

+ && +&& & " & " **!..

**!.. s &&RYSER R Y S ER LL s + J L LL +J L s E K S TRA DYPE D Y PE EKSTRA G R NN S AK S S KU F FE R GR NNSAKSSKUFFER sÍL "X$X( "X $ X ( -ÍL X X CCM M

-)) $ - ) ) $ $ $ $ $ )) $ ) ) $ " " $# $ #

' . & * & &

""& &

* * & &

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

&& ") & ' ' $ # +#

JUBEL. Bileta er glimt frå fjorårets Eidfjord Småbanecup, då fotballglede som vanleg var i fokus for dei mange deltakarane.

Foto: Ole M. Kvamme

1800 skal sette Eidfjord på hovudet 20. til 22. juni kjem i overkant av 1800 unge fotballtalent til å sette Eidfjord på hovudet under den tradisjonsrike Eidfjord Småbanecup. – I år vert det rekorddeltaking, med 190 påmelde lag, seier turneringsleiar for 27. år på rad, Lillian Eriksen.

1800 unge talent Ho fortel at komiteen er godt i rute med planlegginga av årets cup, som har 24 fleire lag enn i fjor. I tillegg til dei 1800 unge talenta, i alderen sju til fjorten år, kjem mange for å heie fram sine håpefulle. Dermed vil det, som vanleg denne helga, verte liv og røre i bygda. – Laga kjem frå bergensområdet,

Hardanger-regionen, Geilo og Rogaland, seier Eriksen, som trur opninga av Hardangerbrua har ført til at fleire lag frå den «andre sida» har meldt seg på. – Tidlegare har det ofte vore problem med ferjekøen, med brua slepp vi det kaoset, fortel turneringsleiaren. Som tidlegare år, vil det gjennom helga bli spelt kampar på banene både ved idrettshallen i Eidfjord sentrum, og ved Sima kraftverk i Simadalen. Turneringa tek til fredag kveld, så går det i eitt heile helga, fram til finalespelet søndag ettermiddag.

Sosial ramme Eriksen seier at det i tillegg til det sportslege, skal vere ei sosial ramme rundt Eidfjord Småbanecup. Laurdag ettermiddag og kveld vert det underhaldning med tryllekunstna-

ren Jonas B, med påfølgjande diskotek. Kinoen er og eit populært tilbod under Småbanecupen. – I tillegg vil det også i år bli sett opp hoppeslott og diverse aktivitetar ved idrettshallen gjennom turneringa, fortel ho. Overnatting finn stad på skular og i offentlege bygg, med diverse måltid i idrettshallen. Det er og sett av tid til at dei forskjellige laga sjølve kan ha eigne sosiale opplegg. – Rammene rundt Eidfjord Småbanecup skal vere trygge og gode, også for dei minste. Det trur vi at vi har lukkast med å skape, då dette er ein cup mange kjem tilbake til år etter år, avsluttar turneringsleiaren. OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

TURNERINGSLEIAR. Lillian Eriksen er klar for Eidfjord Småbanecup nummer 27. HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

ZIPLINE1. Dette biletet er frå zipline 1  altså den ein startar med.

ZIPLINE2. Dette biletet er frå zipline 2, og er kanskje den mest spektakulære.

Glideflukt ZIPLINE3. Med denne siste ziplinen har ein heile Ringedalen i bakgrunnen.

år vert det full drift på den nye attraksjonen i Tyssebotn - inst i Ringedalen. Med tre zip-liner kan ein gli 600 meter.

– 2013 var eit prøveår for zippane i Tyssebotn. Men i år blir det full drift, seier Jostein Soldal i OpplevOdda til Hardanger Folkeblad. Den driftige gründeren er i ferd med å lukkast i å halda turistane litt lengre i Odda og Tyssedal. Soldal ønskjer å tilby turistane klatring i Via Ferrata, Himmelstigen til Trolltunga, første dagen og så zip-line neste dag. – Ofte kan det då vera slik at vi klarer å få til tre gjestedøgn på desse tilboda, seier Soldal. 6

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

Prøveår 2013 var som sagt eit prøveår for glideflukten inst i Ringedalen, der det er montert tre zip-liner med ein lengde på til saman 600 meter. Soldal seier at høgdeskilnaden er om lag 200 meter. For å koma inn til zippane kan ein sykla langs Ringedalsdammen Jostein Soldal ca. 7 km og så er det ein liten gåtur på slutten. – Eller ein kan padla i kajakk innover dammen, opplyser Soldal.

på600 meter Foto av zipline: OpplevOdda

40 prosent auke Når det gjeld komande sesong ser det bra ut for OpplevOdda. Soldal har mottatt førehandsbestillingar som ligg 40 prosent over same tid i fjor. – Det går mot ein travel sommar, seier han, og opplyser at Himmelstigen opnar i dag (30. mai). Soldal driv også Trolltunga Hotell på Vasstun. Han ønskjer å gjera det til eit aktivitetshotell og har tilsett tre personar som skal servera for gjestene på hotellet, samstundes som dei skal vera guidar.

Dobla talet på guidar – Vi har dobla talet på guidar før denne sesongen. Eg har fem faste guidar, pluss at eg har fem lokale eg kan ringa

til, seier Jostein Soldal. Han har også auka kapasiteten monaleg på utstyrssida, og har komande sesong kapasitet til å handtera 100 personar pr. dag på ulike aktivitetar. På hotellet har det vore rimeleg stille i månadene februar, mars og april. Soldal har løyve på å kunne ha brakkeriggen, som står ved sida av hotellet, fram til nyttår. – Slik det ser ut på bookingsida så langt, vil eg mest sannsynleg ha trong for riggen, men dette vil også vera opp til eigaren (Røynstrand) om han har bruk for den, seier Jostein Soldal til Hardanger Folkeblad. TRYGVE D. SYSE

Trygve@hardanger-folkeblad.no

PAKKE. Jostein Sol dal ønsker å tilby klatring i Himmelsti gen til Trolltunga ein dag, og zipline den neste. Foto: Kristin Eide HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

$ $ $ $ !! # # & & #" #" & & 8

HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

% % ! ! # # &" &"

! ! " " && &&

K a`dbZc KZ KZa

WLO 8OOHQVYDQJ Â² 1RUHJV IU XNWKDJH

8OOHQVYDQJ KHUDG HU 1RUJHV VWÂ¡UVWH IU XNWKDJH RJ OLJ J PLGW L KMDUWD DY +DUGDQJHU VWUHNNMHU VHJ Sn EHJ JH VLGHU DY 6Â¡UIMRUGHQ IUn 2GGD NRPPXQH L VÂ¡U 2NVHQKDOYÂ¡\D Sn QRUGVLGD DY +DUGDQJHUIMRUGHQ WLO (LGIMRUG NRPPXQH L QRUG 2PNUDQVD DY KÂ¡JH IMHOO QDVMRQDOSDUNDU Â² )ROJHIRQQD +DUGDQJHU YLGGD PHG VLQ PDQJVOXQJQH QDWXU 7XURSSOHYLQJDU VRP Âµ%XIÂ¡UHYHJHQ ÂµIUn 5HLVÂ WHU WLO -RQGDO Âµ'URQQLQJVWLHQÂµ IUn +HQJ Sn 5Â¡WH QHG 0XQNHWUDSSHQH WLO /RIWKXV WXU ODQJV GHL XQLNH IRVVDQH RSS +XVHGDOHQ L .LQVDU YLN 0H NDQ E\ Sn XOLNH DWWUDNVMRQDU HLW ULNW QÂ ULQJVOLY RJ LNNMH PLQVW UHLVH RJ NXOWXUOLYHW Â² KHU ILQQ GX QRNR IRU EnGH VWRUH RJ VPn 7DN NRQWDNW PHG WXULVWLQIRU PDVMRQDQH 5HLVHPnO +DUGDQJHU IMRUG HOOHU UHWW RJ VOHWW EHUUH .20 Â² GX WHN LQJHQ VMDQVDU 0H HU VWROWH RYHU IU XNWG\UNDUDQH RJ ODQGEU XN JHQHUHOW L 8OOHQVYDQJ GHL V\WHU IRU NXOWXUODQGVNDSVSOHLH EOÂ¡PDQGH IU XNWKDJDU RJ HU VMÂ¡OYH JU XQQODJHW IRU UHLVHOLYHW 8OOHQVYDQJ KHUDG \QVNMHU JMHVWHU IUn LQQ RJ XWODQG Q\H RJ HNVLVWHUDQGH LQQ E\J JMDUDU KMDUWHOHJ YHONRPQH WLO RSSOHYLQJDU L 1RUHJV IU XNKDJH

9LO GX KD HLQ PLQQHULN VRPPDU Â² WD WXUHQ WLO 8OOHQVYDQJ

HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

Herand- Ei bortgøymd perle KULTURHISTORIE. Vakker utsikt over den kulturhistoriske bygda Herand i Jondal kommune.

12 KILOMETER frå Jondal sentrum, på den gamle vegen mellom Jondal og Utne, finn vi ei bygd som få av lesarane av Sommaravisa 2014 har som reisemål. I 2008 fekk Herand både Hordaland kommune sin kulturlandskapspris, og den nasjonale prisen i same kategori. Det herskar liten tvil om at bygda med sine 200 innbyggarar er unik. Vi tok turen innom nokre av attraksjonane den litt bortgøymde perla Herand Landskapspark har å tilby. EIT BESØK I HERAND, ved foten av Folgefonna, bør ta til i Herand Kulturhistoriske senter, får vi opplyst. Her får ein oppleve «ei reise gjennom 9000 år»; kulturhistoria i og kring Herand frå den siste istida og fram til moderne dagar. Det er funne busetjingar frå 9000 år tilbake i tid her, og gjennom foto, videoar og tekstar kan ein både lære om korleis folket levde då, og korleis samfunnet har

10 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

vorte forma fram til vår tid. – Her kan besøkande først komme for å sjå og lære, og deretter ta turen ut for å oppleve tinga på eiga hand. Og det aller meste ligg i gangavstand, seier Berit Tuvin, som tek imot Hardanger Folkeblad på senteret på den gamle skulen, denne solfylte dagen. Etter ein runde gjennom utstillinga fortel ho at det dei fleste av dei knappe 300 besøkande gjennom sesongen spør etter, er helleristningane frå bronsealderen. Desse finn ein eit par hundre meter opp vegen frå Kulturhistorisk senter, så det er ein god plass å fortsetje besøket. VIDARE ANBEFALER Tuvin spesielt den flotte kulturstien i bygda. – Det er ei naturoppleving, med kultur undervegs. Det har nyleg vore dugnad på stien, så no er den klar for sesongen. Dette er ein fin familieaktivitet. Ein kan gå så langt

innover stien som ein sjølv ønsker, og utkikspunkta undervegs er sikra med gjerde. For dei som vil gå heile runden, tek det mellom 1,5 til 2 timar, seier ho. Langs stien kan ein mellom anna sjå hellerar, som i tidlegare tider vart brukt som ly for busetnader, særeige planteliv og flotte utkikspunkt. Det er sett opp fire tematavler undervegs. Likevel; om ein vil ha maksimalt ut av turen, gjer ein lurt i å ha med seg ein guide, elles er det lett å gå glipp av høgdepunkt undervegs. DEI FØRSTE BEBUARANE i Herand kom sjøvegen, og også i nyare tider har båtbyggartradisjonen stått sterkt i bygda. Om ein vil lære meir om dette, finn ein eit båtbyggarmuseum midt i sentrum. Bygget var i bruk som båtbyggarnaust på 1800-talet. – Det har nok vore bygd båtar her lenge før den tid, men den første som er registrert

BÅTLIV. Livet på sjøen har alltid stått sterkt i Herand.

KOMPAKT. Sentrumet i Herand er kompakt, og det er kort gangavstand mellom dei fleste attraksjonane.

KULTURSTI. Det er mange flotte opplevingar langd kulturstien i bygda.

båtbyggar i Herand, heitte Johannes Holmen, og heldt til på Herandsholmen. Årstalet var 1750, fortel Sverre Haugen, som sjølv er pensjonert trebåtbyggar, og har undervist i faget. Han kan vidare opplyse om at båtbyggarmiljøet tok seg kraftig opp frå tidleg på 1800-talet, og at det på det meste låg 57 naust tett i tett langs fjorden i sentrum; det vart bygd trebåtar i alle saman. Ei folketeljing i 1901 synte at det var 103 registrerte båtbyggarar i Herand; noko som fortel om gode tider i yrket, sidan folketalet i bygda var om lag 400. Utover 1900-talet vart det for fleire og fleire vanskeleg å halde det gåande, og i 1960 var det berre ei handfull båtbyggarar att. Sverre Haugen var, då han gav seg i 1998, av dei siste båtbyggarane i den

lange tradisjonen. Mot slutten var det mange gode krefter som ønska å bevare tradisjonen. Bilete, verktøy og anna utstyr vart samla inn. Haugen byrja, saman med ein kollega, Sigurd Vik, på sin siste båt; ein tradisjonell gavlbåt. Den bygde dei ferdig på ei side, og halvferdig på den andre sida, så folk skulle kunne studere både korleis den såg ut ferdig, og detaljar i prosessen undervegs. Ein finn den i dag, saman med utstyr som har blitt brukt gjennom historia, på museet, som vart opna etter initiativ frå Bygdelaget i 2004.  HER SER DU tettingsmiddelet, som er ull og kuhår. Det vart dekt med tjære, seier Haugen, og viser fram ein bunt som ligg inne i båten. Han fortel

vidare at dette var ein båtmodell som var svært populær, sjølv om folk har bygd mange forskjellige typar båtar i Herand opp gjennom åra. – Den største båten som har vore bygd i her i Herand var på 68 fot. Det var rundt 1910. Han peikar på eit bilete av den stolte skuta. Langs veggen heng det bilete av fleire av dei gamle båtane, og spør du, så fortel han nok gjerne litt om dei forskjellige. Haugen seier at båtbyggarmuseumet står ope om sommaren, men at det er ein betalingsboks som folk sjølv legg att nokre kroner i. Veldig mange turistar kan det ikkje seiast å vere innom, då om lag 200 besøkande la igjen dei 20 kronene det kostar, i løpet av fjorårssesongen. Han gler seg likevel over at dei fles-

te som kjem innom, viser stor interesse for det dei ser. – Det er jo vemodig at denne kunsten har døydd ut i Herand, og det er heller ikkje mange trebåtbyggarar att elles i landet. Dei som er der, driv gjerne med reparasjon og restaurering, heller enn bygging av nye båtar. Men eg er glad for at vi i det minste kan ta vare på tradisjonen her i museet, seier han.

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 11

VASSKRAFT. Elva vert styrt ned på vasshjulet, og saga tek til å beve ge på seg.

Ei bortgøymd perle

HISTORISK. Den første oppgangssaga vart registrert her allereie i 1603.

EIT PAR HUNDRE meter vidare langs fjorden tek vi turen innom Krambua, den gamle restaurerte landhandelen i bygda. Her møter vi Marta Samland og Bjørg Samland, som gjerne syner fram butikken, slik den såg ut då den var i drift frå 1871 til 1952. Dei fortel at det også her er Bygdalaget som har teke grep for å sette ting i stand att, og at god dugnadsinnsats frå bygdafolket har ført til at landhandelen no ser ut som den gjorde i gamle dagar. Til og med varehyllene er autentiske, endå ein gong med god hjelp frå bygdafolket, som har tømt kjellarar og skap etter gamle boksar, fat, hårstrikk, ullklede, bamsar og andre varer frå landhandelen si tid. Dei to kan og syne fram diverse klenodium, som rasjoneringskort for matvarer under 2. verdskrig, gamle bestillingslister, og skattelister for 1951–52. – På museum kan ein sjå objekt frå denne tida, men det er gjerne festklede og pyntegjenstandar. Her får vi eit blikk tilbake i sjølve kvardagslivet, gjennom dei daglegdagse tinga, seier dei to. På laurdagar i ferien, eller om

12 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

OPPGANGSSAG. Johan Haugen er tredje generasjons sagførar på den gamle oppgangssaga.

nokon tek kontakt elles, er Krambua open. Då vert lokale varer som mjølkekaker, krotakaker, potekaker, honning og syltetøy seld frå disken i den gamle landhandelen.

syner fram det grove mønsteret langs ein planke. – Det er hastigheten på matinga som skaper mønsteret, forklarer han. Etter at det vart sett opp ei ny sag i 1909, var det eit TILBAKE TIL SENTRUM, og enormt framsteg, då om lag hundre meter ein kunne sette 12 vidare, ligg ein ny sagblad i saga. Det kulturhistorisk auka naturleg skatt, den gamle nok produksjooppgangssaga. nen monaleg, – Det spesielsamanlikna le med denne med å ha eitt saga, er at den blad, som tidleer driven av gare. Men av og vasskraft, seier til er det ikkje tredje generasjon Johan Haugen høgt tempo som tel, sagførar Johan tredje generasjon sagførar. og han fjernar difor 11 Haugen. av blada, når kunden Han fortel vidare at ønsker dette. det har vore registrert sag her Sidan 1986 har saga vore freda. sidan 1603. Den dag i dag leverer Etter ei større restaurering, vart han frå seg opp mot 100 kubikk i den starta opp att i 1992, og frå året. 1999 tok Haugen på seg jobben – Eg har nokre kundar her i dissom sagførar. triktet, men den største kunden er – Eg har vakse opp rundt denne Bryggen i Bergen. Under restauresaga, og både bestefar min og far ringsarbeidet ønsker dei bord med min var sagførarar her. No er eg 77 det gamle mønsteret som syner at år, så med tid og stunder er det nok materialet er skore på oppgangssag Hardanger Museum som får med eitt blad, fortel Haugen, og

Det spesielle med denne saga, er at den er driven av vasskraft

ansvaret, med mindre andre skulle melde si interesse, seier han.  SKAL EG starte den opp?

Det er vanskeleg å seie nei til det spørsmålet, og Haugen går i gang med prosessen. I det vatnet frå elva vert styrt ned på vasshjulet tek ting til å røre på seg. Ein heil tømmerstokk ligg klar til å bli kappa opp i delar. Med veldig kraft set maskina i gong; lukta av nyskore tømmer breier seg, og lyden av sagbladet blandar seg med suset frå elva utanfor. Haugen føl nøye med, gjer av og til ei justering på utstyret, eller tek fram ei stong og passar på at matinga av stokken går rett føre seg, Nokre minutt etterpå er jobben gjort. – Det brukte å vere mange grupper her, men det har blitt mindre dei siste åra. Endå mindre besøk har det blitt etter opninga av Jondalstunnelen. Der det tidlegare var ein del gjennomfart, må folk no reise til Herand spesifikt for å besøke Herand, seier han. Nokre grupper kjem det gjennom sesongen, gjerne frå Bergen eller Kvam. Nokre skuleklassar

AUTENTISK. Marta og Bjørg Samland på den gamle landhande len Krambua.

LANDHANDEL. Nokre av varene på Krambua.

har det og blitt besøk av, samt grupper av pensjonistar. Tidlegare sesongar har han hatt ein fast open dag i veka på oppgangssaga, men besøket var labert i fjor; gjennom sesongen var det berre 10 personar som nytta seg av den opne dagen. I år blir det difor berre ope når det er grupper innom, eller ved førehandsbestilling frå forbipasserande. – Det er mykje å sjå i Herand, eg synest det er vel verdt å ta turen hit. For besøkande går ein dag raskt her, meiner Haugen. Underteikna nikkar, og seier seg einig.

IDYLLISK. Krambua ligg idyllisk plassert ved fjorden.

OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

BÅTBYGGAR. Sverre Haugen er ein av dei siste i ein lang tradisjon av båtbyggarar i Herand.

HELLERISTNING. Det er ikkje så lett å tyde Helleristningane, men denne er eit fruktbarheitssymbol. HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 13

!! !! !!

! !

!! !

14 HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

– Naturen er min religion I dag har vi skjerpaer – før hadde vi Emil Myhre.

Foto: Gunn Gravdal Elton

ndlingsplassen er i et hjørne av hagen. Der det er åpent mellom nabohusene og fri utsikt over mot Tokheimslia, Støladalen og Tokheimsnuten. Bak nuten, skimtes Folgefonna, isen der Emil Myhre finner den absolutte freden. – Det største for meg – var å være der oppe og høre stillheten. Når stillheten blir så total at du faktisk kan høre den – da skjer det noe med meg, sier Myhre. Han kan feire to jubileer i år. Det er 25 år siden Holmaskjærshytta sto ferdig oppe ved Fonna – en bragd vi i all hovedsak kan takke Emil Myhre for. Men han har også sitt eget personlige jubileum. I år fyller han 80 år. Og selv om han ser uforskammet sprek ut – kjenner han at alderen setter sitt preg. – Før var jeg ofte oppe på Fonna. Nå må jeg motivere meg for en så lang tur. Jeg kjenner at jeg må begrense meg litt i forhold til hva jeg vet jeg er i stand til helsemessig.

Gründeren Hjemme hos den tidligere Iris-eieren, Hardanger Hotellbestyreren, gavebutikkeieren og gatekjøkkengründeren (Odda-Grillen), er det bilder overalt som vitner om hans store lidenskap. Både malerier og fotografier viser spor etter en livslang kjærlighet til naturen. En kjærlighet han stort sett fikk dyrke i fred og ro. – Jeg klarte aldri å få familien like begeistret som jeg selv var, men det skal kanskje noe til. Og kanskje var det like greit. For jeg har alltid likt

Alt virker så enkelt når jeg går i naturen.

16 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

meg best alene i naturen. Jeg er nok litt innesluttet. Det kan være vanskelig å tro Myhre når han bedyrer at han er innesluttet av natur. For når han er ivrig, er talegavene helt klart i orden. Han har i alle år vist en entusiasme og kreativitet i forhold til å skape noe, og han har hatt vilje og tro nok til å gjennomføre prosjektene sine. Med troen, har også evnen til å overbevise folk rundt seg dukket opp. Som da han tidlig på 80-tallet var småfrustrert over at oddingene ikke forsto hvilken perle de hadde i bakhagen sin. – Det var jo nesten ingen som gikk til Fonna den gangen. Og Buerbreen fikk nærmest ligge i fred. En av årsakene, var jo at det ikke fantes broer over elvene opp mot breen. Og om våren og sommeren når folk flest ønsket å gå opp dit, var elvene store. Dermed fikk Emil og Odda Turlag opp broer. Framkommeligheten skulle sikres. Men likevel kom ikke oddingene.

Turmarsjen – Det var da jeg begynte å fabulere med tanken om en marsj. En turmarsj som kunne få folk ut av godstolen og gå i samlet flokk opp til breen. Der skulle vi møte dem med ferske reker, drikke og musikk. Emil Myhre fikk med seg den relativt nystartede Radio Folgefonn som arrangør – derav navnet Folgefonnmarsjen – og arrangerte en av historiens mest vellykkede turmarsjer. 500 oddinger gikk opp til Buerbreen i striregn. De danset på Glethaug til musikk fra musikklaget som spilte under en berghylle. De spiste reker og hevet champagneglassene. Regnet sjenerte ingen. Tvert i mot fikk regnet breen til å skinne i en sterkere blåfarge enn noen gang. Om det var i beruselse etter suksessen – som gjentok seg året etter – er usikkert, men Emil Myhre ville ha folk

Foto: Privat

Myhre Det største varEmil datidens for meg – Jostein Soldal – som Emil var å være mener burde få initiativprider oppe og høre sen av Odda kommune. For stillheten.

enda lenger inn på Folgefonna. I flere år hadde han funnet den absolutte freden inne på selve Fonna, men han hadde også kjent på frykten for å gå alene inn i isen. – I dag er folk mye mer vant til å gå på isbreene. De har bedre utstyr og mer kunnskap. Den gangen var folk redde for å gå på Fonna. Isen var forbundet med fare og folk hadde stor respekt for breen. Likevel ønsket jeg at folk skulle få oppleve det samme som meg, og det første steget var å få på plass ei sikringsbu på denne siden av Folgefonna. Ei hytte der folk kunne søke ly om været ble dårlig, eller bare fungere som ei hvilebu. Emil, Einar Tveit, Odda Turlag og Bergen Turlag skred til verket. De fikk god hjelp fra grunneierne, og etter mye om og men kom byggetillatelsen, det ble samlet inn penger, organisert dugnadsgjenger, fagfolk og bestilt helikopter. I 1988 sto Holmaskjærshytta klar. Eller Emilsbu som noen ønsket at den skulle hete. Det ble faktisk vedtatt også, og navneskilt ble satt opp. Men i dag har den fått navnet Holmaskjærshytta, noe Emil Myhre synes er helt ok.

Datidens Jostein Soldal Senere – i 2002 – fikk Emil og Turlaget restaurert den gamle turistvegen opp Tokheimslia og inn i Støladalen, med god støtte fra Rolf Bøen i Odda kommune. Kvilebuer, godt anlagt sti, skilt og rasteplass ble høytidelig åpnet av daværende landsstyrer i Den Norske Turistforening og daværende ordfører Toralv Mikkelsen. Flere hundre mennesker var på plass på Tokheim – og denne dagen skinte sola.

makan til initiativtager, er ikke hverdagskost. Å få turister til å gå i kø ut til Trolltunga, er en bragd. – I tillegg har vi Prekestolen, sier han og fabler om det perfekte bildet fra denne litt mindre kjente bergnabben som bærer samme navn som Prekestolen i Lysefjorden. – Vi jobbet i utallige år for å få turister til å stanse i Odda. Det var ikke lett, spesielt møtte vi lenge lite entusiasme i Odda kommune. Det var mye prat og fine ord, men lite handling. I dag er vi så heldige at folk strømmer til Odda. Men er vi klare til å ta i mot alle turistene?

Deprimert av fjellene Han kommer fra Vikedal. Der vokste han opp med vide fjell, og åpent landskap. Da han i 1960 fikk jobb i baren hos Knut Patterson som drev Utsikten i Odda, kjente han fort at fjellene her inne var knugende. Likevel ble han værende hos familien Patterson, og etter en periode ved Utsikten, begynte han i baren hos Lars Patterson som drev Grand Hotel nede på Almerket. Her møtte han May som også jobbet på hotellet. Hun som skulle bli hans bedre halvdel og som er årsaken til at han ble værende i Odda. – De første årene ble jeg litt deprimert av de høye fjellene her inne. Derfor begynte jeg å gå opp på toppene – for å få litt luft, sier Emil som bedyrer at «depresjonen» gikk fort over. Etter et par år

ble den knugende følelsen omgjort til en følelse av trygghet. Men lufteturene til topps hadde gitt mersmak. – Alt virker så enkelt når jeg går i naturen. Alle problemer som virket uløselige, ordner seg umiddelbart når jeg beveger meg i skogen eller på toppene. Det er mulig det er en fysisk reaksjon på trim, at du får mer blod til hjernen – mer energi – og dermed tenker mer klart. Naturen har blitt min religion. Jeg har lært mye av insekter og dyr, de har fått meg til å forstå min egen kropp bedre. Og jeg har innsett at det ikke er noe liv etter døden. Det jeg skal gjøre, det må jeg gjøre nå. Men jeg har gitt mine gener videre. Så får det være opp til mine etterkommere å føre videre noe av meg.

Ingen vanlig pensjonist Men selv om Emil Myhre gjerne filosoferer litt over livet og døden, er han på langt nær klar for den reisen ennå. Tvert i mot. Derfor har han ennå ikke meldt seg til tjeneste i pensjonistforeningen. Det er liksom ikke tida for det ennå. Og det er fremdeles drømmer han gjerne skulle ha realisert. – Det er en ting jeg gjerne skulle ha gjort. Det er å leie et helikopter eller to, ta med funksjonshemmede barn og fly dem inn til Holmaskjær og Trolltunga. Der skulle de fått betasuppe og en opplevelse de aldri ville glemme. De skulle fått se panoramautsikten og oppleve naturen her inne på sitt aller beste. Det hadde jeg hatt stor glede av å få oppleve.

GUNN GRAVDAL ELTON

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 17

ORDFØRARTIPS Vi har stilt ordførarane i dei fire kommunane tre spørsmål om «deira» kommune: 1) Korleis vil du beskrive din kommune til besøkande? 2) Kva er dei største attraksjonane i kommunen? 3) Utover desse; kva er ordføraren sine eigne tips til opplevingar i kommunen?

Vi har eit slagord om at Eidfjord er unik frå fjord til fjell. Naturen er i stor grad det vi spelar på; frå fjorden til Hardangervidda.

2 3

Vår største attraksjon er utan tvil Vøringsfossen.

ANVED JOHAN TVEIT EIDFJORD

Då vil eg nemne Hardangervidda Natursenter, som viser natur, kultur og levesett no og tidlegare på ein flott

måte. Senteret er vel verdt eit besøk, både i sol og på dagar med regn og skodde. På Hæreid finn vi det største gravfeltet på Vestlandet frå jernalderen. Eit tips er å gå stien, som har informasjon undervegs. I tillegg har vi opplevingar på fjorden; der ein kan leige båt og kajakk. Det er ei mengd av turstiar i bygda, men også lengre turar på Hardangervidda, til dømes mot Hardanger-

jøkulen. På Vidda finn vi og mange rike fiskevatn, både nær og langt frå veg. Fjellgarden Kjeåsen er populær, den er lett tilgjengeleg med bil, men dei som ønsker ei utfordring kan gå den gamle stien. Eidfjord er og kjent for mange store arrangement; og vi finn alt frå Eidfjord Småbanecup til ekstremsportarrangement, som Norseman Xtreme Triathlon.

Pressefoto

Vil innfri og overgå forventningane S

kotyven Mikkel og dei andre ein kan treﬀe i Hordaland sin einaste fornøyelsespark; Mikkelparken i Kinsarvik, er klar for ein ny sesong med moro for store og små. Reven Mikkel var glad i å stjele sko, og vart med det utgangspunktet for Mikkelparken; eit eventyr som veks seg større år for år.

Fornying

Lars Instanes.

Marknadssjef i Mikkelparken, Lars Instanes, er oppteken av fornying. Dette året vert mellom 18 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

anna området med vannsklier og sprutekanoner bygd ut, med mykje nytt utstyr. I parken er det no åtte små og store vannsklier. – Vi har og fått inn ny underhaldning i teateret. Det er eit nytt dukketeater om Mikkel og venane hans, der den lokale barnebokforfattaren Hilde Windheim har bidrege med historiane, seier han. Marknadssjefen er ikkje i tvil om kva som er den mest populære aktiviteten i Mikkelparken. – Det er utan tvil badelandet. Men det 1000 kvadratmeter store innandørs leikelandet SkoSkogen er også populært, seier han. Det å kunne ha eit godt tilbud, uavhengig av ver og vind, har lenge vore eit fokus for drivarane. Leikelandet er eit alternativ mange vel på dei dagane det er grått ver, men og på dei varme dagane, då det kan vere godt å komme

seg inn i skuggen.

Hardangerbrua Elles seier Instanes at det vert spanande å sjå korleis effekten av Hardangerbrua vert denne sesongen. Det er første året der den forventa auken i trafikk som følge av brua gjer seg gjeldande gjennom sommarsesongen. – Bookingen så langt tyder på at det vert ein ny god sesong. I fjor hadde vi ein oppgang på omlag 10 prosent, med 48 300 besøkande. Så langt er vi om lag 10 prosent opp frå det att. Fram til no har vi sett besøksrekord kvart år sidan 2005, seier Instanes. – Det er sjølvsagt positivt, også for våre langsiktige planar. Først får vi sjå korleis denne sesongen innfrir, før vi seier noko om sesongane framover. Men det ser bra ut for Mikkelparken, også i framtida, seier marknadssjefen.

Lojale gjester – Tidlegare brukte dei besøkande å ta turen hit for eit kort besøk. No legg fleire og fleire ein del av ferien sin hit, så Mikkelparken og overnattingsstadane rundt i større grad er eit reisemål. Vi ser og at gjestene våre kjem tilbake år etter år. Mange fortel om opplevinga til andre, seier han vidare; og er i tillegg glad for dei mange lokale gjestene som kvart år tek turen til parken. – Det er ein stor kompliment til dykk som driv her? – Samstundes er det noko som skapar store forventningar. Så er det vår jobb å innfri og overgå desse forventningane, seier han.

Utfyller kvarandre Instanes fortel at parken har eit godt samarbeid med andre aktørar i distriktet. Også når det gjeld andre attraksjonar i Hardanger, meiner han at aktø-

Ullensvang herad er landets største fruktkommune. Ullensvang er vidstrakt 1392m2 fordelt på 3 fjordsider, aust, vest og nordsida. Ullensvang er omkransa av to nasjonalparkar og har eit mangfald av kultur og reiseliv. Mange flotte overnattingsplassar, frå campingplassar med små og store campinghytter, gjestehus-gard- og heim til store hotell. Serveringsstader er mange på begge sider av fjorden.

SOLFRID BORGE ULLENSVANG

Største attraksjonane, her er lista uttømande; Naturen med fjorden, landskapet som folket som bur her har helde i hevd

gjennom generasjonar, er den største attraksjonen - kulturlandskapet! Andre attraksjonar som kan nemnast er Agatunet, Skrivargarden på Hesthamar, Hardanger Folkemuseum, Mikkelparken i Kinsarvik, Hardangerbrua og unike turopplevingar med Hardangervidda og Folgefonna nasjonalparkar som næraste nabo.

Kva med tur på «Dronningstien» frå Heng til Lofthus, avlutta med eit utendørs bad og eit godt måltid mat på staselege Hotel Ullensvang. Tur på «Buførevegen» frå Reisæter til Jondal, med ein god start og frukost på unike Utne

Hotel. Etter endt tur, kan du ta eit fjordbad med påfylgande middag og overnatting på fantastiske Hardanger Gjestegard på Alsåker. Sykkeltur over Hardangerbrua til Tjoflot, vidare kan du ta ein luftig tur på Oksen - derifrå ser du det som er verd å sjå! Eller ein tur i Mikkelparken i Kinsarvik med heile familien avslutta med eit godt måltid mat og overnatting på Kinsarvik Fjordhotel. Blømingsfestival, Hardanger musikkfest, Morellfestival, Velurerock, sykkelog motbakkeløp og vandring gjennom blømande frukthagar - ikkje vent, ta turen til Ullensvang!

Full fres og frisk fart med gokart Gokart-sesongen er i full gang på Husemoen. Tre unge karar har teke over ansvaret for drifta, og inviterer til fartsglede og meistringskjensle.

rane utfyller kvarandre. Omkransa av fjord, fossar og fonn, Hardangervidda og Trolltunga, treff Mikkelparken eit anna publikum: småbarnsfamiliane. – Naturen er det viktigaste trekkplasteret i området, men det er ikkje alle som, til dømes, kan gå til Trolltunga. Det å kunne tilby dei besøkande forskjellige tilbud, gjer distriktet til eit meir komplett reisemål, seier han. – Men det er klart at naturen gjev også oss gode rammer. Desse rammene er ein viktig del av opplevinga i Mikkelparken, som andre stader i Hardanger.

OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

Foto: Ole M. Kvamme

Arkivfoto: Johannes H. Sekse

Med ti store, fire små og ein dobbeltkart er brørne Are (23) og Jan (20) Nygård og Bård Djønne (19) klare for å driva den einaste gokartbana i Hordaland og har skrive kontrakt for to sesongar. Kompisane er godt skodde for oppgåva. Mekking og motor har vore interesse og hobby sidan dei var smågutar. Alle har jobb, men set av helgar og sommarferie til den friske motormoroa. – Kva er det kjekkaste med gokart? – Fart, eksos og meistring! svarar karane kjapt og legg til: Me håper det vert eit større miljø her igjen. Bana på 578 meter er ifølgje entusiastar ei av dei beste og mest krevjande i landet. Allereie frå du er 8 år kan du køyre dei minste kartane. For dei store må du ha fylt 14. Det betyr at du kan læra å køyre bil før du er gammal nok. Her kan ein meistre fire hjul, svingar og fart. Og truleg spare fleire køyretimar når ein kjem til sertifikatalder, seier trioen, som forsikrar at gokart-køyring er kjekt både for born og vaksne. Før du får set deg ned i gokarten, skal køyredress, hanskar, hjelm med visir og nakkestøtte på. Sjølv om det er få personskadar, er tryggleiken i fokus. Dei store kartane kjem opp i 50 km/t. Fram til St. Hans er det ope laurdag og søndag. Deretter er det moglegheiter til å køyra kvar dag fram til skulestart. Bonusen på Husemoen er å læra seg å kontrollera fire dekk, gass og brems. Og vonleg få rast frå seg på bana i staden for på vegen. Rett og slett: læra seg å ha kontroll. På køyredoning. Og på seg sjølv. METTE BLEKEN

mette@hardanger-folkeblad.no

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 19

BRYGGERISJEFEN. Olav H. Helleland kom inn litt seinare, men med kompetanse på ølbrygging og tradisjonar.

LOKALT LØFT. Framom disken, Knut Opedal, Fredrik Opedal og Ivar Tveito Eidnes, som har designa logoen – og bak skimtar med Harald Alvavoll.

KONSERTAR. Herborg Kråkevik er ein av mange artistar som har opptredd både på utescena og inne. Arkivfoto Johannes H. Sekse

Heilårsbedrifta Ekspedisjonen G

odt inne i det niande driftsåret sitt, kan karane bak suksessetableringa på Lofthus, slå fast at aktivitetane deira no rullar og går sommar som vinter. I år vert Hardanger Musikkfest sine konsertar på Ekspedisjonen Skjenkestove, eit av høgdepunkta – eller storeslem, som dei sjølve kallar det.

For ni-ti år sidan kom fire kameratar glidande i båt forbi den gamle Samvirkekaien på Lofthus. Det store og staslege bygget oppe på kaien, hadde i si tid husa Lofthus Ekspedisjon. Det sette tankar og fantasi i sving. – Det starta faktisk med denne båtturen, seier ein av dei, Harald Alvavoll, når me møter dei att. Den gongen var alle studentar og budde vekke. Men dei hadde lyst å flytta heim att. – Draumen var at me då også kunne ha ein stad der me kunne møtast å drikka øl, caffe latte, sjå på kunst. høyra på konsertar – utan å måtta reise til byd’n, skyt ein av dei andre, Fredrik Opedal inn. Dei to andre, Knut Opedal og Ivar Tveto Eidnes, nikkar samtykkjande.

Formidabel dugnadsinnsats Som tenkt, så vart det gjort. Men etableringa skjedde nokre hundre meter lenger borte. Berre ein ting tok dei med seg frå staden der ideen vart fødd – nemleg namnet. Vegen vidare var både kronglete og lang. Men målet var klart, og med enormt god hjelp frå fleire kantar, kunne dei til slutt opna Ekspedisjonen Skjenkestove i kjellarlokala i det såkalla Tunvollbygget i sentrum. Her har det vore både blomebutikk, telegrafsentral og landbruksbutikk. Lokala var slett ikkje ideelle og laglege til deira bruk, men etter ein formidabel dugnadsinnsats med hjelp frå til saman nesten hundre personar (!) vart draumen realisert. – Det var utan tvil eit enormt lokalt løft, seier Harald, og fortel vidare at dei kjøpte heile bygget etter at dei 20 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

hadde leigd kjellarlokala det fyrste året. Dermed kunne dei utvikla verksemda med nye tilbod, som til dømes trimstova i andre etasje. Resten av bygget vert leigd ut til mellom anna fysioterapi og husvære.

Rullar heile året Når me spør om opplegget for komande sommarsesong, ynskjer dei å presisera at dei har kome forbi det stadiet. No rullar og går verksemda heile året. Sommaren er det naturleg meir og oftare aktivitet, og han går på sett og vis av seg sjølv, men Ekspedisjonen har no vorte ei heilårsverksemd, slår dei fast. Quiz’en er ein aktivitet som har vore med heilt sidan starten. Her samlast folk frå Fresvik til Bu fyrste fredag i kvar månad. Etter kvart har andre teke seg av å laga spørsmåla, og «me er kjempeopne for nye som vil prøva seg», seier Harald. Til saman har det vore 14 quizar i året. Ein kvar månad, supplert med ein til påske og til jol.

Åtte ølsortar Etter eit års planlegging, opna dei bryggeriet sitt i 2009. Dette, som alt anna har dei prosjektert sjølv. Dei kjøpte utstyr og fekk gode instruksar av Leif Stana, men sidan dei fire følte at dei mangla litt kompetanse, tok dei kontakt med Olav H. Helleland, som etter det har vore bryggerisjef. Alt 19. mai i 2009 brygga dei det fyrste ølet og nøyaktig to månader etter, tappa dei for fyrste gong gjennom eigne kranar. Etter det har dei til ei kvar tid hatt fire ulike sortar å tilby på anlegget. Til no har dei laga åtte ulike ølsortar – alle med Harding som «etternamn». Raud og Bitter, har vore med heile vegen. Den fyrste er den som sel best. Vidare kan dei ramsa opp Kvit, Doggfrisk (pils), joleøl, Brun, Staut - og no den siste Skaka Harding. – Me har aldri hatt så godt og stabilt øl som no, slår sjefen fast i det han tek oss med inn i bryggeriet. Det var ei etablering som vidare førde til ein annan aktivitet, som har vorte ein stor suksess, nemleg ølsmaking.

Eksklusivt bryggeri Då tek dei imot små og store grupper,

som får høyra om heile konseptet og smaka fire av ølsortane. Grupper på rundt 30 er det ideelle, men det går greitt med 60 og me har til og med hatt hundre her på ein gong, seier Helleland. I snitt har dei besøk av to grupper i veka. Produksjonen ligg no på rundt 5000 liter øl i året. Alt sal skjer lokalt, noko dei også vil halda fram med. I motsetnad til andre, som har starta med butikksal, skal Ekspedisjonen framleis vera det mest eksklusive bryggeriet i landet. Så når gjestene spør kor dei får kjøpt dette ølet, er svaret alltid: Her! Ekspedisjonen har såleis vorte ein populær attraksjon på Lofthus. Og

mange av gruppene kjem gjerne via Hotel Ullensvang, som dei har eit svært godt samarbeid med.

Høgdepunktet i år Det siste er no at dei også har fått løyve til å tilby alkoholhaldige drikkar i samband med guida turar på fruktstien, som også er eit produkt som nokon av «ekspeditørane» står bak. Då supplerer dei gjerne også med litt fingermat. Dette tilbodet er elles støtta av prosjektet «Frukt og bær rundt neste sving». Dronning Sonja er ein av dei som også har lagt merke til karane på Ekspedisjonen. Alt for mange år sidan stakk ho innom, og i eit større inter-

KALD HARDING. Anne Gro Anderson Falk til venstre og Magdalena Paulina Saw ka, valde å sitja ute trass i litt kald vårluft.

nSkjenkestove

GOD DUGNADSÅND. Denne flotte gjengen gleder seg til sommeren. Fv. Daniel Oppegård, Sebastian Heisler Van Bree, Svein Prestegård Skjeldås, Kristin Seim Tyssedalstveit, Eivind Seim Tyssedalstveit, Maria Seim Tyssedalstveit, Julie Stockmann Fjeldsbø og Alexandra Kalvik Gabrielsen.

Klargjøring av Tyssedal friluftsbad Badedammen i Tyssedal skal etter planen åpne 1. juli. Store og små kan igjen se frem til fine sommerdager ved utendørsbassenget. – Det var kjedelig i fjor når dammen var stengt, sier Kristin Seim Tyssedalstveit. Hun og andre elever fra Tyssedal barneskole har deltatt på noen av de mange dugnadskveldene den siste måneden. De voksne har høytrykkspylt mens de yngste har fjernet slam og malingsflak på bunnen av det tomme bassenget. – Badedammen er et samlingspunkt, det er alltid stor aktivitet i området når den er åpen, sier dugnadsgeneral og formann i

MODNE MENN. Dei starta som studentar, men er i dag etablerte gründerar i heimbygda si, som har skapt mange tilbod til både fastbuande og tilreisande til Lofthusbygda. Frå venstre Harald Alvavoll, Olav H. Helleland, Ivar Tveito Eidnes, Fredrik Opedal og Knut Opedal.

vju i VG, nemnde ho særleg dette som eit døme til etterfylgjing. Dronninga, som sjølv etablerte sin eigen sti i området i fjor, har ved fleire høve vist stor interesse for det Ekspedisjonskompisane har fått til. No ser dei fram til ein god sommar, der Morellfestivalen alt er innarbeidd. Men storeslem og eit av dei desiderte høgdepunkta i år er at Hardanger Musikkfest vil leggja langt fleire av konsertane sine hit – både inne og ute. Ekspedisjonen vil og vera kunstnarpub og arena for utøvarar og gjester. Ekspedisjonen er med dette komen inn i gode spor, og vil leva vidare, seier dei fire, som vart til fem, og stort til dels familiefedre, som starta det heile

ut frå eit ynskje som 18-åringar. Eit ynskje om å få ein møteplass som var open for alle frå nettopp den alderen til langt over åtti. Dei starta opp ei tid då mykje var, eller var i ferd med å verta lagt ned på Lofthus. I dag kan dei ramsa opp kva bygda har å tilby: Kino, Mixkiosk, nærbutikk, treningssenter, skjenkestove, symjebasseng, hotell og gjesteheim – og med det slå fast: «Me er heldige som har alt dette her på Lofthus!» Mykje av det er nettopp takk vere dei. JOHANNES H. SEKSE

johannes.sekse@gmail.com redaksjon@hardanger-folkeblad.no

Bilete frå ein tidlegare Røldalsmarknad.

Leve Tyssedal II Trond Seim. Han kan fortelle at de er i dialog med Odda kommune for å komme frem til en løsning på drift. Seim forteller at Leve Tyssedal II ikke har kapasitet til å drifte dammen midt på sommeren når alle er på ferie. Rådmann Ingrid Heradstveit Guddal sier kommunens målsetting er at private aktører skal drifte dammen på sikt. – Men vi skal bistå i en overgangsfase. Det viktigste nå er at bassenget åpnes slik at både fastboende og turister til Trolltunga kan ta seg en velfortjent dukkert, sier Guddal. ERNST OLSEN

ernst@hardanger-folkeblad.no

Arkivfoto: Jenny T. Gabrielsen

Tradisjonsrik marknad i Røldal 20-22. juni er det igjen duka for den tradisjonsrike Røldalsmarknaden. – Røldalsmarknaden er ein tradisjonsrik folkefest for heile familien, seier marknadskoordinator Vidar Lund til Hardanger Folkeblad. Han fortel at programmet i år er spekka med opplevingar for små og store. I tillegg til sjølve marknaden, seier han at det vert eit historisk fokus, mellom anna med bygdevandring og eit opplegg i Røldal Stavkyrkje. Det vert også tivoli,

humorshow, vikingcamp for born, drakebygging, hesteriding og konsertar; og ei rekkje utstillarar viser fram gamle tradisjonar og handarbeid. Nytt av året, er at sjølve marknaden ikkje vil vere open fredag, men til gjengjeld er opningstidene laurdag utvida. – I fjor var det omlag 6000 besøkande innom Røldalsmarknaden. Vi har gjort nokre grep i år, så målet er at det skal komme endå litt fleire dette året, seier Lund. OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 21

*RG 6RPPHU

'2' - - ) # % "2 %42 %0 !'- 4-26 % '% ##'%

22 HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

Jondal ligg midt i Hardanger mellom fonn og fjord, og det gjev eit særleg grunnlag for natur- og kulturbaserte opplevingar. Spor etter busetnad går så langt tilbake som 9000 år. I dette eineståande fjordlandskapet er det ei lang rekkje tilrettelagte opplevingar for besøkande, og store mogelegheiter for å oppleva og utforska dette på eiga hand om ein heller ønskjer det.

JON LARSGARD JONDAL

Den korte vegen frå fjorden og heilt opp til brekanten er

det få andre stader ein kan finna. På fonna er det tilbod om fleire aktivitetar enten du ønskjer å stå på ski eller brett, eller for turar på bre eller i blåis. Og ved fjorden kan du bada, padla eller sykla den same dagen. Elles er og det velhaldne kulturlandskapet ein attraksjon. Herand har motteke fleire kulturlandsskapsprisar og har mange tilrettelagte opplevingar knytt til kulturlandskapet og kulturarven, som den kulturhistoriske utstillinga, oppgangsaga, båtbyggjarmuseum, krambu og turstiar.

Jondal har eit svært godt nett av rydda og oppmerka turstiar i kommunen med eige turkart, og i tilegg med deltaljert informasjon på web. Ein kan særleg nemna den delvis steinsette buføreførevegen/pilgrimsvegen mellom Reisæter og Krossdalen som nærmar seg fullføring i år. Helleura i Solesnes er og verdt eit besøk. Der er framleis stort uttak av stein og skifer. Men der er og spor etter aktiviteten frå tidlegare tider på det som truleg var Hardanger sin største arbeidsplass i si tid.

Stjernekamp-Silya til Handverksmessa

Nær 100 000 kjem sjøvegen

Vinnaren av Stjernekamp 2013, Silya Nymoen, kjem til Handverksmessa i Jondal denne sommaren. PR- og informasjonsansvarleg for Handverksmessa, Gro Heidi Åsen Molland fortel at arrangørane kan by på eit svært variert program.

Hundre utstillarar

UNDER BRUA. AIDA er reiarlaget med flest besøk i Eidfjord også i år. Her passerer eit av deira skip Hardangerbrua, som har ei seglingshøgd på 55 meter. Arkivfoto: Ole Marius Kvamme

Denne sesongen kjem nær 100 000 cruiseturistar, fordelt på 64 anløp, sjøvegen til Eidfjord. Også i år vert det ein god sesong for cruiseturismen i kommunen. I løpet av sesongen, som varer frå 8. april til 23. september, vil 97 000 ha funne vegen inn Hardangerfjorden og til djupvasskaia ved Eidfjord sentrum. Tal frå Eidfjord Cruisehamn viser at det er Costa Mediterrania som med sine

85.619 tonn er sesongens største skip. Det vil med nær 2700 passasjerar legge til kai i Eidfjord tre gongar; 14. juni, 3. juli og 22. august. Med 19 besøk er det nok eit år det tyske reiarlaget AIDA som legg til kai flest gongar gjennom sesongen. Eidfjord har fokus på berekraftig cruiseturisme, og tek av den grunn maksimalt i mot 4000 cruisepassasjerar på ein og same dag. OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

Kjeåsen

Silya kjem Fjellgarden Kjeåsen er eit populært turistmål i Eidfjord, og eit av ordførar Anved Johan Tveit sine sommartips til besøkande. Foto:Ole M. Kvamme

Busstilbud til Buerbreen og Skjeggedal

BUERBREEN. Et populært reisemål, med rundt 20 000 årlige besøkende. Foto: Mette Bleken

På utstillinga vil det til dømes vere nær hundre utstillarar innan «alt som kan tenkast» av handarbeid. – Vi har og særtemautstilling i Vikeløa, der temaet er «Mønster og plagg i ny vri», med fire spanande utstillarar: Matias Ringheim frå Voss, Kristi Skintveit frå Jondal, Turid Lindeland frå Karmøy/Rosendal og Karen Erland frå Bryne. Felles for dei fire er at dei har funne nye og kreative måtar å nytta gamle mønster på, fortel ho. Vidare kan publikum på Handverksmessa oppleve aktivitetar for alle aldersgrupper, pilflettingskurs, tradisjonsmat, kåring av beste stand - og ikkje minst topp underhaldning.

Odda Camping stiller i år med et nytt busstilbud for besøkende som vil til Buerbreen. Veien er stengt for bobiler i høysesongen, og campingvert Anna Bjørkevoll håper at tilbudet vil lokke både bobilturister, besøkende uten egen bil, campingturister og andre interesserte. Fra sentrum går første buss

klokken 08:30, deretter med jevne mellomrom. Bussen går også til andre populære reisemål. Kontakt Odda Camping (nettside: oddacamping.no) for detaljert informasjon om ruter og opplevelser. Også til Skjeggedal (mot Trolltunga) er det mulig å ta buss. Ruteinformasjon på visitodda.com.

– Vi er sjølvsagt svært stolte av å få vinnar av NRK-programmet Stjernekamp, Silya, til Jondal. Vi gler oss og over å kunna presentera ein kyrkjekonsert utanom om det vanlege, med BallOf og Landsbykoret, seier ho. Laurdagskvelden er det tradisjonen tru dans i Jonsvoll, og her er det Oddabandet Lazy som står for musikken. Av andre artistar kan ein nemne Heidi Marie Vestrheim og Storm Weather Shanty Choir, med fleire. På tidlegare messer har publikumstalet vore rundt 5000 i løpet av messehelga. – Vi i styret for Handverksmessa meiner dette vert den beste messa nokon gong, og har trua på at det i år vil koma endå fleire. Og ja, vi har sjølvsagt lagt inn bestilling på sol og sommarstemning, avsluttar Molland med eit glimt i auget. OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 23

TEKNISK KJØRING. – Sykkelmulighetene i Odda byr på variert underlag der en kan oppleve alt fra mjuke barnåler, grus til grove steiner, mener Finn M. Engmark.

FIN OPPTUR. En skikkelig downhill-tur krever ofte at syklisten må ta seg til topps. Espen Tokheim triller gjerne sykkelen til på nærmere 20 kilo opp lia for å kjøre ned igjen.

FJORD I SIKTE. Stien ned Tokheimslia er lang og har en fin flyt nesten fra topp til bunn. Fra et litt ulen har kjørt ned mange ganger.

Fra fjell til fjor

dda bugner over av bratte stier som egner seg like godt nedover på to hjul som oppover med tung sekk og fjellsko.

FIN FLYT. I Odda finnes det flere stier som gir fin og sammenhengende flyt, men du bør være forberedt på partier med mer teknisk kjøring underveis. 24 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

 DET VAR DEILIG å komme seg ut litt, sier Espen Tokheim (29) og strekker armene opp i luften. Han har nylig blitt far for første gang men HF har lurt han ut av heimen for å skifte ut gulpekluter og bæsjebleier

med tørre stier og fulldempede sykler. Jeg innser selv at det begynner å bli en stund siden jeg trasket opp lia for å få røtter og barnåler under dekkene og er spent på hvordan sykkelformen er etter en lang vinter. Vi står foran det som kanskje er Oddas fineste inngangsportal for bratt nedoversykling, rasteplassen på Egne Hjem. Flere hundre høydemetre med tilnærmet perfekt sti ligger foran oss, men vi innser raskt at det denne maidagen ikke kan bli en skikkelig sykkeltur ned den fryktinngytende Tokheimslia. Flere store ras har ødelagt store

ndt steinparti på toppen går turen nedover med en mektig utsikt over Sørfjorden, gjennom tett granskog før stien igjen åpner seg opp mot slutten. Espen Tokheim t.h. og Finn M. Engmark

rd på to hjul deler av det idylliske området og stien lenger oppe er også stengt for ferdsel. Vi må ty til plan B. FINN M. ENGMARK 26 STÅR og ser på sykkelen sin. Han lar hendene gli over rammen før han går i gang med å pumpe luft i dekkene. Det er to år siden sykkelen ble brukt sist. – Jeg tror jeg var bevisst etterpå, men jeg husker bare et smell i skulderen, sier Engmark om augustdagen i 2012 på Geilo. Ferien gikk mot slutten og sammen med søskenbarnet på 12 år hadde de

reist til Vestlia på Geilo for å sykle «downhill» (utforsykling). – En time før stengetid bestemte vi oss for å sykle ned og kjøpe is og brus. Jeg syklet først og måtte passe på at jeg ikke kjørte fra søskenbarnet mitt. Rett før jeg skulle stoppe tok jeg en liten «dropp». Da kom jeg litt bakpå og «stumpen» traff bakhjulet og jeg fòr i bakken med skulderen først, forteller Engmark der han står utrustet med skikkelig hjelm, rygg, kne - og albuebeskytter. Venstrearmen var plutselig blitt noen centimer lenger og hang og

Selv stiller jeg med en ussel hardtail og kjenner røtter og stein bølge seg gjennom dinglet som mens vi fortsetstyret og borre seg inn i ter på grusveien en strikk. Det ble starinn mot Hildalsarmene allerede ned stølen. ten på en lang Sykkeltusykemeldingspedet første henget. ren vi snart har i riode og Finn fikk konstatert at skulderen var ute av ledd og at kragebeinet var slitt rett av plassen sin. Fortsatt merker han skaden, men den er blitt betraktelig bedre. VI TAR AV TIL venstre like etter Skare sagbruk, drøye 20 minutters kjøretur fra Odda. Èn bil står igjen ved Hildal,

vente skal ta oss flere hundre meter ned dalen og ville trolig tatt et par timer opp uten biltransport til topp. Med sykler på 15-17 kilo og en smal, krokete sti er det befriende å se at det finnes stier i Odda som kan sykles uten å måtte ty til apostlenes hester; skjønt det betyr slett ikke at terrengsyklister er late. HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 25

HARD MEDFART. Det er vanskelig å unngå punktering når man har terrengsykling som hobby. Finn M. Engmark er alltid godt utstyrt med ekstra slanger, verktøy og annet tilbehør.

PÅFYLL. I motsetning til hybridsykler til asfaltbruk bør du ikke ha for mye luft i dekkene på en utforsykkel eller terrengsykkel. Finn M. Engmark måler trykket i dekkene til Espen Tokheim.

Sju sikre sykkeltips Om du ikke har investert i en skikkelig fulldempet downhill sykkel, finnes det likevel et vell av gode sykkelstier. 1. SELJESTAD. Skieldoradoet

om vinteren ligger en halvtimes kjøring fra Odda og blir forvandlet til et sykkelmekka om sommeren med gode stier langt innover fjellet. Med terrengsykkel kan du fint sykle helt inn til Steinavatnet og nyte turen tilbake. 2. RAGDE. Litt skjult nord for

det øverste byggefeltet går en fin flytsti noen hundre meter opp lia. Er du godt trent greier du å sykle helt opp, men det er nedturen i granskogen du virkelig bør nyte.

DRAMATISK UTSIKT. Hildalsberget byr på spennende og teknisk kjøring, men pass deg for partiene hvor det plutselig er stupbratt på høyresiden.

– Sykkelmulighetene i Odda vil jeg si er rimelig bra når vi snakker om sti - og utforsykling, og det er mildt sagt nok med bakker og stier i distriktet som kan by på mange utfordringer. Det er bare det at det tar tid å komme seg opp lia, og da blir det sjelden mer en èn tur nedover samme dag, supplerer Finn M. Engmark. Han er vordende far og med to småbarnsfedre i bilen som klager på tidsklemma er det åpenbart at turene må planlegges tidsmessig og hobbyen presses inn i en alt for kort hverdag. Han mener uansett at sykkelmuligheten i Odda er helt topp. – Det er variert underlag der en kan oppleve alt fra mjuke barnåler, grus og grove steiner du knapt gidder å gå over på fottur. Det hjelper på selvtilliten når man kommer seg ned ei steinrøys uten å ha vært nedi med beina, sier han. VI BLIR STÅENDE å betrakte utsikten fra toppen før vi kjenner at det rykker i sykkelfoten og vi lar naturen og skogen forlede oss utfor stien ned Hildalsberget. Både Espen og Finn sine sykler er solid utstyrt med fulldempere, egentlig et «must» på en slik teknisk sti. Selv stiller jeg med en ussel og lett hardtail (uten demping bak) og

26 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

på et noe flatere terreng Det hjelper på nytte med litt oppoverbakke og jeg selvtilliten når lar hendene slippe opp det stramme taket rundt styret man kommer for å unngå å tære unødvendig på de spinkle journalistseg ned ei steinrøys armene mine. Etterhvert som uten å ha vært nedi vi blir varme i trøya havner jeg stadig lenger bak de to andre med beina som skikkelig har begynt å slippe Finn M. Engmark

kjenner røtter og stein bølge seg gjennom styret og borre seg inn i armene allerede ned det første henget. I fin flyt triller Espen forbi på en «stikk-sti» mens Finn «gir på» lenger nede på flaten, og jeg ser han forsvinne inn blant busker og berg.  HELT RÅTT! Andrenalinet har

begynt å pumpe og endorfinene trommer gjennom kroppen. Vi har syklet en god del høydemetre allerede og har oppdaget at stien gir perfekt feste og at knastene på dekkene ruller fint over det som måtte være av stein og røtter. Vi passerer elva og sykler faretruende nærme et stup som ikke har særlig sikring før vi forserer berg og einebærbusker nedover dalen. Etter noen partier med svært teknisk terreng kommer omsider hardtailen min til

seg laus ned fjellet. ETTER EN LITEN halvtime skimter vi dalen og kan snart trille ut på en traktorvei det siste stykket. Selv etter en håndfull pauser kjenner vi belastningen på kroppen i det vi lar dekkene rulle forbi trær og steiner gjennom den siste stien. – Enten har jeg veldig lite luft i dekkene, eller så har jeg punktert. Finn blir irritert. Det er bare et lite stykke igjen, og han finner raskt ut at det dreier seg om en punktering. Etter en liten hvil og skifte av slange avslutter vi turen i høy fart ned den brede flytstien, videre på traktorvei og til den ventende bilen. Det ble med denne ene turen i dag. Det holdt i massevis og det er tre brede glis som blir stående ved Hildal og snakke om hvilket fjell vi skal kjøre ned på neste tur. EIVIND DAHLE SJÅSTAD

eivind@hardanger-folkeblad.no

3. SKJEGGEDAL. Glem Trolltunga. Kjør over demningen og pek i en retning. Sannynligheten for at du finner flate stier langt innover skogen er store. Sørg likevel for å orientere deg på kart i forkant. Mange av stiene er i ferd med å bli gjengrodd. Alternativt kan du sykle grusveien fra demningen og inn langs Ringedalsvatnet. 4. EITRHEIM. Lekent og fint

område med en bred traktorsti langt oppover fjellet. Er du i god form er det bare å tråkke hele veien opp. Like sør for Eitrheimstunnelen ligger det en fin flytsti. Den er kort, men veldig behagelig. 5. TOKHEIMSLIA. Et eventyr av

en sti. Gå opp fra rasteplassen på Egne hjem og følg stien så langt opp du orker. Ta til deg den majestetiske utsikten på vei ned. NB: Stien var i vår stengt på grunn av ras. 6. HAUKELIFJELL. Det er så

enormt mange muligheter at det vanskelig å plukke ut bare èn. På visithaukeli.no kan du selv lete frem en passende sti i et interaktivt kart. 7. HAUSO. Dette er også star-

ten til Håhaugrittet. Turen kan du begynne ved Hauso skule på asfalt. Fra Jåstad er det grus og skogsvei opp til Hetleflot og videre til Velure. Både skog - og traktorvei før du returnerer til utgangspunktet.

& # "&' .+ + & '

& / ' & . '+ & " $& ''"& & . $ & ' +' / &"$ + & " & ' &%

&=++)6´2 .32(%0 HVMZ M XMPPIKK XMP XVIPEWX SK F]KKIZEVIV QIH F]KKMRK EZ LYW L]XXIV ToF]KK ZIHPMOILEPH SK PMORERHI &]KKIV´R .SRHEP JSVQMHPEV JPIMVI XSQXIV XMP WEP SK YXF]KKMRK M ,IWZMO L]XXIKVIRH To ,IWZMO WSQ PMKK MH]PPMWO XMP GE QMR JVo .SRHEP WIRXVYQ

&IW O SWW KNIVRI M .SRHEP IPPIV WNIOO YX LIMQIWMHE ZoV [[[ F]KKIVR RS NSRHEP

( 1 % !11 ) ,)( s !1 ! -# 000%' & ' % " $"'+ $"'+ ' & ' % "

s $EKK VERKSTED s 0KK KONTROLLER s "IL REPARASJONER ALLE BILMERKER s $AGLIGVARER

s 3TORKIOSK s &RITID s 0ROPAN s "ILVASK

% !!

! ! !( # " !( # " &

& " " & & " "

9nU GHNNOHYHUDQG¡U GHNNOHYHUDQG¡U 9nU

,IK OSS OSS PÍ PÍ &ACEBOOK &ACEBOOK ,IK

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 27

BRO. Den originale broen som tippoldefaren til Hallstein Brekke var med på å bygge, stod ferdig i 1859. Siden har den blitt utvidet i møtet med en ny type trafikk.

HOTELL. Gammelt bilde fra Låtefoss, her ser vi det historiske hotellet oppe langs fossen til høyre. Ukjent fotograf.

–Det kommer til å krible Denne sesongen er den første Hallstein Brekke eller familien ikke driver kiosken på Låtefoss siden bestefaren bygget den i 1948.

UTSIKT. Her stod det gamle hotellet på Låtefoss, som bestemoren til Hallstein Brekke jobbet på de siste årene med drift, fra 1925 til 1928. Da hadde industrien tatt over for turismen, og 28 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

KARJOLER. Karjolene venter på turistene ved Låtefoss. Bil det er publi sert i Det var i de gode, gamle dager, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1968.

hotellet ble lagt ned.

ATTRAKSJON. Turister betrakter fossen i 1890årene. Bildet er publisert i «Det gamle Odda», samlet og redigert av Odda Fotoklubb 1976-77. A

Foto: Ole M. Kvamme HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 29

HISTORISK. Gammelt bilde fra Låtefoss, her ser vi den første utgaven av kiosken, på beskjedne fem kvadratmeter.

et kommer nok til å krible litt når sesongen kommer igang, sier Hallstein Brekke til Hardanger Folkeblad.

Familien og Låtefoss Familiehistorien til Hallstein Brekke og Låtefoss går langt tilbake i tid. Faktisk helt tilbake til tippoldefaren hans, Ola Aslaksen Brække, som i sin tid var med på å bygge den berømte broen foran tvillingfossen. Broen stod opprinnelig ferdig i 1859, men ble rundt andre verdenskrig bygget ut, for å møte nye behov langs veien. Fra 1925, da hun var 19 år gammel, tjenestegjorde også hans bestemor, Katarina Espeland, på hotellet som lå oppe i fjellsiden ved siden av fossen. Det var i siste periode med hotelldrift. Det kunne komme over 1000 besøkende på en dag for å se det berømte fossefallet; vanligvis kom de med turistbåter, og ble fraktet til Låtefoss med hest og kjerre. Med industrien og røyken sluttet turistene å komme til Odda, og i 1928 var det av den grunn slutt med hotelldriften ved fossen. Låtefoss ble en forlatt attraksjon, og hotellet falmet bort. I dag står det bare ruiner igjen. Restene finner man ved å gå opp stien rett ved fossen.

Første kiosk Det var ikke før i 1948 det på ny skulle bli aktivitet rundt Låtefoss. Da bygget Hallstein Brekke sin bestefar, Nils Espeland, den første kiosken ved fossen. Kiosken var på beskjedne fem 30 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

kvadratmeter, så noen år senere, midt på 50-tallet ble den utvidet for første gang. – Den eneste gangen familien har hatt konkurranse rundt Låtefoss, var en gang på 70-tallet, da en fjording kom inn for å selge jordbær, kan Brekke fortelle. – Bestefar sendte meg bort for å kjøpe en korg, og slik fant vi ut hva de kostet. Så satte vi våre egne jordbær ned 50 øre. Etter en stund gav fjordingen opp, og siden har det ikke vært annen konkurranse der, sier han, og ler av minnet. I 1985 tok moren til Hallstein, Gjøa Brekke, født Espeland, over driften av kiosken. Frem til hun var nærmere 80 år stod hun som driver, før Hallstein, sammen med kona Anne Britt Straumsøy Brekke, tok over i 2002. De så da behovet for enda en utbygging frem mot 2003-sesongen. Hver sesong siden har sommersesongen gått med til kioskdrift, men denne sesongen markerer altså et punktum for en lang historie om familien Brekke og Låtefoss. Han står fremdeles som eier av kiosken, men leier den ut til Elin Sigridur Oladottir fra Island. Den nye driveren har forkjøpsrett til kjøp av kiosken.

– Mye følelser – Det var vanskelig å bestemme seg for dette, og det er mye følelser involvert, både for meg og andre familiemedlemmer. Men selv om det er spesielt å ikke skulle drive lenger, angrer jeg ikke på avgjørelsen, forsikrer Brekke.

– Selv har jeg, ved siden av annen jobb, lagt ned opp mot 400 timer her gjennom sesongen, og totalt har det vært 1500-1600 arbeidstimer i kiosken disse månedene. Så det har vært mye jobb, til gjengjeld er det bra omsetning i denne perioden, sier han. Da han og kona først hadde bestemt seg for å avslutte driften, sier han at ting føltes greit, og at han raskt begynte å se frem mot den kommende sommeren. – Sommerferie har ikke vært et tema tidligere, men vi har brukt å ta en tur til syden om vinteren. Det skal bli godt å ha en sommer der vi har litt bedre tid. Vi har ikke engang hatt tid til å grille om sommeren tidligere, nå har vi allerede hatt fyr på grillen flere ganger, så det er en ny tilværelse, sier han med et smil.

Utviklingspotensial Han håper nå at alt går bra for den nye driveren, og ser både store muligheter og utviklingspotensial for den fremtidige driften. – Vi har for eksempel hele tiden savnet en utvikling i området rundt fossen. Spesielt hadde det vært behov for et større parkeringsareal. Når det kommer et par turistbusser, så blir det fullt på parkeringsplassen, med alle problemene det medfører. Dette er en av tingene de som har ansvaret for området rundt burde ha utbedret for lenge siden, for her har det ikke skjedd noe på 40 år, sier han. Videre mener Brekke at det bør bli gjort grep når det gjelder å sette opp

Foto: Normann

flere toaletter rundt fossen. – Med bare ett toalett kan du jo tenke deg køen når det kommer et par busser samtidig. De siste årene har det da også flere ganger vært planer om å bygge ut rundt Låtefoss, da attraksjonen ligger inne i Statens vegvesen sitt Nasjonale turistveger-prosjekt, sammen med Vøringsfossen i Eidfjord og Steinsdalsfossen i Kvam. Grunnet usikkerhet rundt fremtidig veitrasé, har planene foreløpig blitt lagt på vent.

– Mye å hente på samarbeid Han sier at når det gjelder turiststrømmen de siste årene, så har han merket nedgang i antall turistbusser, men oppgang i antall forbipasserende. En spesielt markant oppgang har han sett når det gjelder reisende fra vår mektige nabo i øst, Russland. – Jeg har ikke så mye tro på fremtidig cruisebåtturisme da disse stort sett har det de trenger ombord. Men når det gjelder dem som kommer langs landeveien, må vi ta vare på dem i Odda. De er her lenger, og vil gjerne oppleve både Låtefoss, Buerbreen og Trolltunga når de er på besøk, sier han, og avslutter: – Her tror jeg det er mye mer å hente på å få på plass et større samarbeid mellom forskjellige aktører innen reiselivsnæringen.

OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

ORDFØRARTIPS Vi har stilt ordførerene i de fire kommunene tre spørsmål om «sine» kommuner: 1) Hvordan vil du beskrive din kommune til besøkende? 2) Hva er de største attraksjonene i kommunen? 3) Utover de store attraksjonene, hva er ordføreren sine egne tips til opplevelser i kommunen?

JOHN OPDAL ODDA

Odda er en kommune som har fantastisk flott natur, med fjord, fjell, foss og fonn av vakreste slag. Den mest kjente attraksjonen i Odda gjennom mer enn hundre år er Låtefoss. I de senere år har fjellformasjonen Trolltunga blitt en turistmagnet for hele verden. Et besøk på Trolltunga er noe alle må prøve å få til. Det er mange turmuligheter i oppmerkede stier i vår vakre natur, for eksempel har vi slike turstier til fem toppturer til de fem høyeste nutene som omkranser Odda. Utsikten kan ta pusten fra enhver. I vakre Røldalsbygda ligger den

ærverdige Røldal stavkyrkje fra 1200 tallet som er vel verd et besøk. Industrikommunen Odda sin vasskraft og industrihistorie formidles ved et besøk ved Norsk Vasskraft og Industristadmuseum. Industristadmuseet representerer det spektakulære møtet mellom naturkrefter og teknologi som skapte det moderne Odda. Odda kommune er en nasjonalparkkommune. Odda by ligger, der det vakre og varig verna Opovassdraget møter Hardangerfjorden, strategisk plassert ligger mellom to nasjonalparker: Har-

dangervidda i øst og Folgefonna i vest. Odda by er en urban struktur med spennende bedrifter og tilbyr de fasiliteter en besøkende ønsker seg.

Naturen i seg sjøl er kommunen sin største attraksjon. Trolltunga, Låtefoss med fosselandskapet i Oddadalen og Buerdalen med Buerbreen trekker tusenvis av turister til Odda hvert år.

En tur til Lilletopp i Tyssedal eller turer til naturskjønne Jordalsstølen og Espelandsmarka eller Reinsnosområdet.

Den sommeren badebuksa var rød DET VAR VARMT den sommeren og noen av oss blei litt for voksne plutselig. Det var sommeren 1955 og jeg hadde vokst fra den heimastrikka røde badebuksa mi. I pinsen det året lærte jeg å svømme, det samme gjorde Bjørn og Bjarne, vi kunne fem eller seks tak uten å drukne. Det paret som lærte oss å svømme har gått til de evige jaktmarker – hver for seg, men det var i tareklasene på Sekse vi fikk starten på en eventyrlig sommer. En sommer som starta med at Bjørn og jeg kunne svømme diagonalt over svømmebassenget i «potetkjelleren» på skolen. Vi prata om der vi satt på trappa til Odda Sparebank i Det gamle rådhuset. Om denne merkelige løpergutten til Nils Reisether som hadde kommet syklende med korga full av kålhoder. Jeg ropte etter han: «Få et kålhåve av deg då.». Svar kom lynraskt: «Du har jo!» Men så kom trillrunde Biering og sa noe rart om et kvinnfolk. Han sa: «Hon derre fru Noen blir eg helt tussete av». Og så gikk han inn på biblioteket og fiffet opp atmosfæren over nyheter om Koreakrigen i Bergens Tidende.

Gammalt foto frå Badestranda Byrkjenes.

DEN SOMMEREN var en sånn sommer at vi kunne bade i 12 grader i sjøen og etterhvert 15-16 grader på badestranda og da var sjøen «kokvarm». Dessuten kunne vi svømme sånn omtrent og vi gikk ut på utsiktskaien. Og det var da galskapen startet. Fjorden var full av jarositt som i praksis var en saus av metaller av nær sagt alt mellom himmel og jord, deriblant gull, sølv – og bly. Fisk som kom svømmende blei så oppfylt av djevelskap at en torsk veide 60 kilo og gikk rett til bånns og slo seg ihjel. Sa vi. Så begynte vi å bade. Fra nederste trappetrinn på utstikkerkaien og oppover. Etter tre dager var vi oppe på kaien og hoppa uti, dagen etter var vi på tremeteren og vi begyn-

te å briske oss. Begynte å se med skrekkblandet fryd på stupetårnet der borte på den andre kaien, det var dessuten der vi bytta klær og vi kom til å legge oss til tørk på garderobetaket. Noen la seg feil veg i håp om å få sett ett eller annet hos jentene. En av de kåteste gikk på trynet i fjøresteinene og måtte ha litt førstehjelp. Men det sto ikke om livet akkurat. Og Bjarne snakket om fem-meteren. Det ble varmere og varmere og en dag kom tre tyssedøler, voksne mannfolk som var fulle. De gikk til topps. Tårnet svaiet, men de hoppet og stupte. En i ei sid underbukse, en i bukse og ei flagrende skjorte og den tredje sjangla seg utfor i

Jan Gravdal

Arkivfoto: Jan Gravdal/NVIM

kjeledress og sixpenselue. Han hadde trøbbel med å komme seg til lands og vi fikk noe å snakke om. «De var tøffe», sa vi. Og en som ennå ikke kunne svømme sa at to av dem hadde hoppet og stupt fra utenfor Skarvabjørtunnelen under krigen. 20 meter. De hadde fått ei eske tobakk på deling. FJORTEN DAGER etterpå sto vi på 10meteren på dette halvråtne stupetårnet. Vi hadde trukket lodd. Bjarne var først, Bjørn nummer to og jeg livredd som sistemann. Bjarne hoppet, Bjørn hoppet. Rare greier – han gikk forsyne meg i lås. Og jeg «ramlet» etter. Og etterpå var ingenting farlig. Og jeg tok

aldri på meg den røde badebuksa igjen. Vi hadde fått draget på jentene. Vi var konger på garderobetaket. Og tente en South State. Den første. Den siste tok jeg 15.juni 2007. Det hadde gått 52 år. TIMETERERTÅRNET ble revet i slutten av sekstiårene. I 1999 var jeg på Ingierstrand i Oslo. Der er det et timetertårn. Det var 30 kilo siden og jeg hoppet. Jeg kunne ikke sitte på to uker. Men jeg levde. TEKST: JAN GRAVDAL

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 31

s s

*UD *UDWLV DWLVV

65 !A * 0 <5 , ( <A0"

177 + 6# -# 8! # *65 <A

* : /# /67* (- 6 7:6=*:=6 / 7 ,, - - /# - /6 , :26/ ' # -- - 7 + 6 -/67* 6 ( 6 : =6= /6 /67* (' 6# 5 &=-

*6(> 7/# / :: ' ++ -7 6 > -# 6 :

:/ :: ) 6- 7 6 ( , + 7 /+*5 /# - , ( /# /+* ( : * 7/# /, (, 6 /# :(+ <A0 ( ++ -7> -# # 6 6 " 7( 65 #) --/, /, 6 0.8" + - 7: , --7/# 7 + # 0AAA / 6 # -#5 6 ++ 6 ( # , *) , / (: 7: - *) , 7 , : ( ++ -7 - ,-' - - , > 5 :(+ # -#'7/# 7* 6 6( 7 -- :/5 ,1 > 6 , :: > * 5 6 :

, - 6 7+: & 6 * ) -7 */ - (:/61( 2:

+# 6 -@

5 ,(++(/-5 ( - /, (> 6 ( $, (-('*)1 27: 6 6 0A 7 -: 6%

: (- 6 3"04 + (* $ ::(% / 67 / /6 /> : ++7*/ - 7=- 6 7 7/-# :/ 6 7( -5 2 &?++ , ++/, - 6 & - :(+ -- 167: * 7: -# - 7/ * , 1+ 6 , 2 6 ( ;5 (>(7 7 7( 6 > # 7/, - <! )/-5 # : ' : 6 > * 6 - - :(+ 6(-# 7 * 6 5 2 6:6 - 6 /, 7*6?' +>/6

6 ! ,# (,'6 ( ( ( , # 22 % "% ! 5 ,

6# + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

,+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + %-2#,+0-2 + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + ! + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + (%-2 + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + 6 ! %,2- 22 -%" ! ,- %## #2 22 , 2 (,'6 ( , % # , 22 52 ) ,+ & 4 (,+ ,*

6 ! %,2- 22 -%" !6 ,- %## #2 22 , 2 (,'6 ( , % # , 22 52 ) ,+ . 7 (,+ &04 ,*

6 ,- # # &3. 77$.

6 ! %,2- 22 -%" 6 ,2 !- %## #2 22 , 2 (,'6 ( , % # , 22 52+ ) ,+ 77 (,+&0 ,* 6 ! %,2- 22 -%" ! ,- %## #2 ( # 22 % ( ( , 22 , 2 (,'6 ( , % # , 22 52 ) ,+ &.7/ (,+ ,*

32 HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

–Dette vert ein turistmagnet V

øringsfossen i Eidfjord er allereie ein av landets mest berømte fossar. Med ei kommande utbygging til 150 millionar kroner, meiner reiselivsnæringa at den største attraksjonen i kommunen får ein ny dimensjon. Utbygginga rundt Vøringsfossen er ein del av Statens vegvesen-prosjektet Nasjonale turistvegar, som fram mot 2020 etter planen skal gje Vøringsfossen i Eidfjord, Steinsdalsfossen i Kvam og Låtefoss i Odda ein solid milliondusj. 240 millionar kroner skal ein samla satse på oppgraderingar rundt dei tre fosse-attraksjonane.

Spleiselag Av desse er prosjektet rundt Vøringsfossen det største. Staten, fylkeskommunen, Hardangerrådet og Eidfjord kommune er alle med på spleiselaget for prosjektet, som har ein kostnad på 150 millionar kroner. Oppgraderinga omfattar sikringstiltak, fleire utkikspunkt, eit nett av turstiar, eit visingsbygg og ei spektakulær gangbru nær fallet i fossen. Kommunestyret vedtok nyleg ny reguleringsplan for området, noko som markerte slutten for ein lang handsamingsprosess for kommunen, som allereie i 1996 var med i eit prøveprosjekt for Nasjonale turistvegar. Til turistsesongen 2015 kan dei første tiltaka vere på plass.

Tryggare alternativ – Dette vert ein turistmagnet. Utbygginga rundt Vøringsfossen kjem til å skape stor merksemd, og vil trekke enno fleire til kommunen. Det som og er viktig er at vi med denne utbygginga vil kunne tilby eit tryggare alternativ rundt fossen, seier dagleg leiar i Destinasjon Eidfjord, Marit Stadheim. Ho trur at det å få ein attraksjon inn som del av Nasjonale turistvegar, er noko som automatisk vil sørge for merksemd også i utlandet, der turistvegprosjektet vert tungt marknadsført. Det meiner ho skaper store moglegheiter, også for lokale næringsdrivande. – Eidfjord er kjend for tradisjonsmat, så eg ser for meg at ein til dømes kan tilby forbipasserande kvalitetsmat langs Nasjonal turistveg Hardangervidda, seier ho. Også for cruisenæringa meiner ho at prosjektet vert eit stort pluss. – Signala frå cruiseselskapa er at dei har venta på at noko skal skje her. Vøringsfossen er allereie besøksmål nummer ein for cruiseturistane, no vert den endå større, trur ho.

Kritiske røyster Nokre kritiske røyster har den siste tida stått fram mot prosjektet. Der dei aller fleste synast einige om at sikringstiltak rundt fossen er naudsynt, vert det frå enkelte likevel argumentert for at gangbrua nær fallet i fossen utgjer eit unødig stort naturinngrep. Stadheim meiner at fordelane rundt utbygginga langt vil overskugge ulempene.

GANGBRU. Oppgraderinga inkluderer mellom anna sikringstiltak, eit nett av turstiar, utkikspunkt og ei spektakulær gangbru nær fallet i fossen. Illustrasjonar: arkitekt CarlViggo Hølmebakk. Foto av Vøringsfossen: Ole M. Kvamme

– Det er klart det vert eit inngrep, men for meg er det eit positivt inngrep. Med så stor trafikk som det er i området i dag, er det viktigaste at det no vert tilrettelagd for opphald her, så dei besøkande kan

oppleve fossen på ein trygg måte, slår ho fast. OLE M. KVAMME

ole@hardanger-folkeblad.no

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 33

LØA TIL SIGVOR. Randi Helleland og Øyvind Helleland dansar. Bak til høgre ser me Reidun Helleland og Åsta Frøynes. Biletet er frå ein gong midt på 1950-talet. Foto: Halldor O. Helleland

KLARE. Forventningsfulle born i jonsokbryllaup på Eidnes, trulegvis i 1952. Frå venstre: Martin Hamre, Marita Hamre, Guri Velure, Marit Velure og Magne Velure. Foto: privat.

Hardanger Folkeblad har oppmoda skribentar frå distriktet til å dela eit sommarminne med lesarane. Me har fått tekstar frå Else Marie Sandal frå Røldal, Magne Velure frå Lofthus og Aslak Myrvang frå Eidfjord.

MAGNE VELURE

Jonsok

BRYLLAUP: Jonsokparet Norunn Råheim og Torgils Opedal gifta seg midt på 1950talet. Felespela JONSOK VAR DEN STORE HENDINGA i året for systrene mine og meg då me vaks opp i Hellelandshagen mellom Helleland og Ernes. Mogelegvis kunne jolaftan ha same valør, men jonsok var nok likevel hakket betre, for då kunne me få dansa. Som born av ein spelemann var me nok meir danseorienterte enn dei fleste jamaldringane våre. Jonsok for oss var barnebryllaup med dans, og festen skulle vera over to dagar, både jonsokaftan (23. juni) og jonsokdag (24. juni). Jonsok skulle feirast på dei rette datoane; ikkje tale om å tilpassa feiringa til den næraste helga. Og så fekk me ha finstasen på, bunadene. MINNA MINE går attende til perioden

1953 og utover. Både vaksne og born frå Ernes, Hellelandshagen, Helleland, Eidnes og Lofthus-garden samla seg til fest jonsokdagane. Dei andre grendene i Opedal og Ullensvang hadde òg sine jonsokfestar. Eitt av dei fyrste jonsokminna mine er frå jonsokdans i Sigvors-løa på Eidnes. Ho var pynta med bjørk, og eg hugsar lukta av nyhoggen bjørk, av flor og gamalt turrhøy. Inne sat Jakob Instanes og spelte fela og Sverre Ringøy basa på trekkspel. Stemninga var 34 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

høg, og saman med spelemennene stod Halldor Utne og tok opp musikken på ein Tandberg bandopptakar. Han var tidleg ute med opptakarutstyr og film og dokumenterte mykje frå bygdene frå 1950-talet og utover. Når eg hugsar det så godt, er det nok fordi musikkopptaket er bevart for ettertida, og eg har høyrt det mange gonger. Denne augneblinken med eggjande felemusikk, vaksne og ungar som dansar, skrattar og kosar seg, er inkarnasjonen av jonsokfest for meg. ME UNGANE STOD FOR mykje av sjølve tilskipinga med litt hjelp av dei vaksne. Saman med ein kamerat hadde eg tilskipingsansvar for fleire jonsokfestar. Det viktigaste var å få låna ledig løe. Aller helst ville me låna Sigvorsløa på Eidnes, men ho var ikkje alltid tilgjengeleg. Me lukkast likevel alltid å få ein tilhaldsstad. Når det nærma seg datoane, måtte me ordna med løyve til å ta bjørk og dra greinene til husar og få dei på plass som pynt. ME UNGANE AVTALTE mellom oss kven som skulle gjera kva. Somt måtte kjøpast, og me hadde eigen bankkonto som me disponerte saman med mora til ein kamerat. Hovudinntekta var sal

av brusflasker, både store og små. Sal av brusflasker var ein liten vitskap, på sin måte. Me tok inn bruskassar frå Samvirkelaget. Det som var att etter festen, fekk me levera attende. På den tida hadde alle flasker skikkeleg kork, og me tilbaud små eller store spikarhol i flaskekorkane, alt etter kor lenge kjøparen ville at flaska skulle vara. Nokre få slukhalsar med godt om pengar ville ha korken av, men dei fleste ville ha små spikarhol i korken. Det galdt å få flaska til å vara så lenge som mogeleg. For mange av oss var 17. mai og jonsok dei høva me hadde til å meiska oss med brus. LEVANDE MUSIKK kunne også vera ei utfordring. Dette løyste me på vår måte. Pengane på jonsokkontoen vaks, og me fekk råd til å kjøpa ein Tandberg bandopptakar. Far hadde saman med Torstein Hus (Marenhus) på piano spelt inn eit lydband med danseslåttar. Me fekk laga ein kopi av dette bandet, og dette såkalla jonsokbandet surra og gjekk som dansemusikk på fleire jonsokfestar på slutten av 1950-talet. Me ungane dansa med kvarandre. Utpå kvelden fekk me dansa med dei vaksne, når dei kom sigande etter florstid. Me fekk vera så

lenge dansen varte, dvs. me rusla heimover i eitt-to tida begge nettene. EG VAR MELLOM DEI GUTANE som var brudgom. Truleg var eg ikkje så vanskeleg å be sidan brura var ei jente som eg ikkje hadde noko i mot. Løna for å vera brudgom var ei flaske brus, sannsynlegvis med små spikarhol i korken. Tidleg ettermiddag samlast me ungane hjå brura, der me fekk saft og kaker. Deretter gjekk me i prosesjon til Hotell Ullensvang, der turistane kunne sjå og fotografera oss. Deretter gjekk me i flokk og fylgje til løa, og så kunne dansen ta til. Det året eg var brudgom, heldt me til i gamlestova på Gjernes-bruket på Lofthus. SOM SAGT, FOR MANGE AV OSS var jonsok fyrst og fremst dans og sannsynlegvis ein svært effektiv danseskule. Jonsokfesten var òg eit fyrste glimt inn i vaksenverda, med ungdomar som tøysa med kvarandre, gutar som skulle gjera inntrykk på jentene som arbeidde på hotellet og dei vaksne karane, som litt på ein lette skulle gjera seg kostbare før dei tok konene med i ein dans. Det var ei vibrerande stemning som me sansa etter kvart som me vart større, men som me like-

ASLAK MYRVANG, EIDFJORD

Eidfjord, 1974 ETTER EIN LITT OMFLAKKANDE OPPVEKST på Rauland, Arabygdi, og Sundal i Mauranger, hamna eg til slutt som sekstenåring i Eidfjord. Far var anleggsslusk på Tokke, Folgefonnutbygginga, og Eidfjordanlegga. Han vart pensjonist i 1980 og dei flytta attende til Rauland. Syster mi Haldis, og eg vart att i Eidfjord.

ren er Magnus Råheim.

Foto: Halldor O. Helleland

vel ikkje heilt forstod der me saug til oss nye og ukjende inntrykk på veg inn i ungdomslivet. SEINARE HAR EG SETT dei løene der me heldt til. Små rom, der det er vanskeleg å førestilla seg at mange folk kunne dansa. Slike gonger vender eg meg innover i meg sjølv, til dei blankpussa minna om jonsokfestane. Somme delar av livet gjer seg utan tvil best i minnet, der me kan setja på dei filter som trengst for å skapa på nytt alle dei sanseinntrykka som gjorde jonsokfestane til høgdepunkt i eit gryande ungdomsliv. Jonsok for meg vil alltid vera lukt av bjørk, av gamalt turrhøy og flor, lydar av felemusikk og glade folk som dansar og subbar på ujamt løegolv medan dei skrattar og ler. Jonsok er kjensla av at kroppsrørsler og musikk finn saman, medan ein undrar på om dansepartnaren kjenner det same. Jonsok er kort og godt kjensle av liv, eit liv som kan vera leikande og lovande.

Andre tekstar av Magne Velure kan lesast på bloggen Jakobs bok: http://jakobvelure.blogspot.no

ME KOM MED FLYTTELASSET til Mauranger 21. april 1969. Eg hadde grua meg lenge, og å byte skule før skuleåret var avslutta var ikkje noko moro. No skulle det same gjentakast. Me skulle flytte til Eidfjord 4. mai 1974. Då hadde eg att nokre veker av 9. klasse, og tykte alt var pyton. Eg hugsar kor eg vandra i korridorane på ungdomsskulen i Kinsarvik og opna dørar til forskjellige klasserom for å sjå om eg såg nokre kjende fjes. Det tok tid før eg vart fortruleg med kva klasse og klasserom eg høyrde til, og uroa forsvann. MEN MØTET MED EIDFJORD og Eidfjord-ungdomane vart udelt positivt. Eg trur at dei unge i bygda venta med spenning på kvar tilflyttarfamilie som kom, og me vart mottekne med opne armar. Alle var interesserte i kor me kom frå, kven me var, og kva me dreiv med. Eg hugsar spesielt eit møte med ein lokal jamaldra Eidfjordgut. Det var dagen etter me hadde flytta inn, og eg gjekk ned i sentrum for å sjå meg om. Han hadde nok bruk for fleire spelarar på fotballaget, for det fyrste han spurte om var om eg spelte fotball. Då eg svara nei, snudde han på hælen og gjekk! Utan eit ord. Eg hugsar eg flirte litt og ropte etter han: me røast! Han vart fort ein god kamerat, og eg vart med på fleire bussturar med fotballaget rundt i distriktet den sommaren, ikkje som spelar men for det sosiale samværet og kameratskapet. DENNE SOMMAREN fekk eg og mitt fyrste møte med arbeidslivet. Eg fekk sommarjobb på Eidfjordanlegga som flisegut. Men jobben skulle vara lenger enn berre den sommaren. Etter at karakterane rasa nedover i 8. og 9. klasse, var det ikkje snakk om å koma inn på yrkesskulen, elektro, som var det einaste eg ville. På den tid var det ikkje noko som heitte lovfesta rett til vidaregåande utdanning, kom du ikkje inn så måtte du finna på noko anna. For meg vart anlegget redninga. To år i ein

einsformig jobb gav motivasjon til vidare skulegang. DEN FYRSTE SOMMAREN i bygda som skulle verta heimplassen min resten av livet vart ein god sommar. Eg skulle ynskt at alle tilflyttarar til alle bygder frå alle land og alle stadar kunne få den mottakinga eg fekk! Det tok knapt ei veke i Eidfjord før integreringa var fullført. Den langlema, langhåra, ljoslugga ungguten frå Rauland hadde grodd fast i bygda inst i fjorden.

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 35

ELSE MARIE SANDAL

Den fyrste lange turen EG VAKNAR under skråtaket på lemen av romstering på kjøkkenet og trafikk i trappa. Sola er byrja å krypa inn gjennom gardinene, men det er enno kjølig seinsommarmorgon. I dag skal me på tur. Det er ikkje noko nytt. Me er ofte på tur. Med vafler, brunostskiver og termos. På ski og til beins. Men i dag er det annleis. I dag skal me på lang tur. Ikkje berre i heimfjella, men langt inn på Hardangervidda. Heilt til Hellevass. 7-8 timars gange, står det i turistforeningens handbok over turar i vidda. Eg har sjekka. Eg er spent. Det er uråd for meg å sova lenger. KORT TID SEINARE er me alle vekte og i ferd med å gjera oss klare. Sekkane pakka me i går. Me skal ligga i turisthytta så me har berre med oss lakenposar. I tillegg så ber me byteklær og toalettsaker. Det er meldt fint ver, men me har med regntøy, huve og vottar for å vera sikre. Mor har smurt og pakka mat til heile familien. Far skal vera med eit godt stykke på veg, men må snu og heim att tidsnok til foring av revane. Han driv med pelsdyr, har blårev og shadow i revegardar ute i Seimskogen. Derfor er me sjeldan på tur meir enn ein dag eller to. Men no skal me vera vekke 3-4 dagar. Eg merkar at mor er spent. Ho er nok nervøs for store elver og skumle hengebruer. Og for at me skal få gnagsår, eller bli utslitne før me kjem fram. Eg trur det går fint. Far seier at han vil køyra sommarveien over Dyrskar, ikkje Haukelitunellen. Me tre ungane sit stappa saman i baksete på folkevogna saman med sekker og anna bagasje. Det berre så vidt me ser ut, og eg er alt blitt bilsjuk i svingane opp Austmannalia. Eg blir nesten alltid bilsjuk, og ein gang då me var på søndagstur til Sauda for å besøka slekt, spydde eg far min i nakken. Han var ikkje heilt nøgd med det, hugsar eg, så eg tenker at det må eg unngå denne gangen. Derfor prøver eg å sjå framover og følga med på vegen. Far snakkar om at her har vegen alltid gått, så lenge det har budd folk i dalane på begge sidene av Haukelifjell, og at i Magnus Lagabøtes

FJELLTUR 1976. Jarle, Dagfrid, Else Marie og Marta Sandal .

Landslov var det krav om at ridevegane skulle haldast ved like slik at ein vaksen mann kunne ri med spydet liggande på tvers over hesteryggen. Og her kom det pilegrimar som valfarta til midnattsmessa i Røldal stavkyrkje. I håp om å få lækjedom av sveitten til krusifikset. Det var berre Nidaros som hadde fleire pilegrimar i middelalderen enn Røldal. Og han snakkar om snømåking. At før ein fekk snøfresarar, så vart vegen måka med handamakt. Dei som arbeidde på vegen måtte gjerne kasta snøen opp fire meter. Det høyres tungt ut, tenker eg. Framme gjennom skaret ser me Store Nup. Høg, mørk og ruvande. Der byrjar den lange turen. SLIK STARTAR DENNE FYRSTE

skikkelige fjellturen for meg og familien min i Røldal. Eg er vaksen opp med forteljingar frå vidda, om jakt og fiske, strabasiøse turar og ikkje minst om folk, stader og nutar. Men fram til 1976 hadde våre utallige fjellturar gått i «heimfjella». Til Austdalen og Grøndalen. Til Bråstøl, Oksestøl og Frøystøl. Og ikkje minst til Blåbergdalen, der me leigde ein gamal støl som vart tilgjengelig då den siste store kraftutbygginga vart iverksett og veg vart bygd til enden av dalen. Her var me sommarstid og så langt på hausten som det var køyrbart. Om vinteren låg Blåbergstølen midt i smørauga i «Rundt nuten-løypa» mellom Svandalsflona og bygda. Bedre kunne ingen ha det, men det var likevel heimfjell. Derfor opplevde eg det som bratt stigning i programmet då me endelig skulle på sjølvaste Hardangervidda. PÅ STIGNINGA opp under Store Nup til Mannevatnet har me selskap av Håkon og Halldor som er på geitastølen til Johan og Oddny på Midtfjellsvollen. Kjekt selskap for oss alle, og særskilt for Jarle på åtte år som heilt klart er meir glad i å sparka fotball med kameratane enn å gå tur med søstrene. Far er med like til Sandflofossen. Han og mor fortel og diskuterar heile vegen, om heile Nup-komplekset. Store Nup, Vetle Nup, Nupsegga og Nupsfonn.

36 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

Akvarell: Sondof Rabbe

Lenger borte ser me inn i Trolldalane og mot himlaleitet ruvar Sandfloegga. Kongen sjølv. Det er den høgaste nuten på vidda, 1722 m over havet. På andre sida av Holmasjøen er fjella mjukare. Årmotegga skil oss frå Bordalen, som er vegen ein nyttar dersom ein skal gå den kvista løypa om vinteren til Hellevass. Frå brua på Sandflofossen skal me klara oss sjølve. Far forklarar at me skal snart ned ei bratt snøfonn som vert kalla Dyredokk og så går me på ein morenerygg nedover mot Simletindtjørna og Suiskar. Då er det ikkje langt att. Men langt er det. Når me når høgaste punktet på kanten i Suiskard og ser hytta, har eg nesten gitt opp håpet. Skuleranselen gneg på akslene og eg har gnagsår på hælen. Men eg klagar ikkje. Så kan me endelig gynga oss over brua i Nekos og

springa dei siste metrane bort til turisthytta i hard konkurranse om å koma fyrst, og då er me alle trøytte og lukkelige. ME HAR FINE DAGAR i Helle-

vass. Sola skin og me går på turar i området. Ikkje minst så er me ned til Helleiksbu, som me er deleigar i, men som er oppteken desse dagane. Me vert godt mottekne som gjester. I tillegg så blir me kjende med eit trivelig søskenpar frå Oslo som har gått vidda på kryss og tvers i to veker, og som skal over høgdene til Middalen. Mor er snar med å avtale at me skal få slå følge, og me kan dermed gå ein annan veg heim att. Her kjem me så høgt at me ser Hårteigen for fyrste gang, og det er godt å ha fint ver og god sikt for å halda kontroll på varding og retning over snøfennene. Men ungdommane frå Oslo er drevne med kart

og kompass og dei får oss trygt ned i Glupen og vidare ned til Middalen og Valldalen. SLIK VAR DEN FYRSTE lange turen. Seinare har det blitt mange, lange turar. Men eg vender alltid attende til Hellevass. Ikkje fordi det nødvendigvis er den flottaste turen. Der er så mange fine turar. Over Låven på Hardingslepa med utsyn mot Kvennavassdraget, Litlos og Hårteigen, Turen mellom Nonskår og Hårteigen, Veigdalen, Torehytta-Stavali over Kinsehøgdene… Men kanskje eg vender attende fordi eg kjenner meg heime. Sjølv om eg berre stoppar på tunet og et siste del av nista med utsyn over Ostanutdalen og Sandfloegga bakanfor. Før eg vandrar vidare, opp mellom Buanuten og Sandvikenuten og over til Bjørnadalen og Kortmark.

! (*

! ! ! ! !

& ) " #& & $ *' ''* " " # & " & ' $ ''

c Z b b d ` a KZ

55BB NFE NFE BOOPOTFO PH PH GÌ GÌ BOOPOTFO

QÌ WBMGSJ WBMGSJ TUPGGTLP TUPGGTLP QÌ EBNF IFSSF CBSO

EBNF IFSSF CBSO

HKFMEFS VVUU KKVOJ VOJ HKFMEFS

¯1/*/(45*%&3 5PSTEBH 'SFEBH - SEBH

(ÌHBUB J 0EEB t 5MG HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 37

UTEAREAL. Det flotte utearealet bak Hardangerviddahallen er noko av det kokken ser utviklingspotensial i.

AURE. Fisk er noko av det kokken brenn ekstra for. På menyen står mellom anna fjellaure.

Med matglede i fokus E

tter 28 år i bransjen har Kokken Arthur ﬂytta heim for å drive Hardangerviddahallen i Øvre Eidfjord.

38 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

FLYTTA HEIM. Kokken Arthur er klar for sin første heile sommarsesong som drivar av Hardangerviddahallen i Øvre Ei

bergensområdet, og arbeidde på Moldegaard på Os for Johan Reksten, og eitt år hos Grieg group, som også sidan har vore ein av dei trufaste store kundane. Før han vart sjølvstendig næringsdrivande som Kokken Arthur, var han deretter ein periode kjøkkensjef på Baltazaar/Von der Lippe ved Bryggen i Bergen, og ein periode 50 prosent medeigar i Skyskraperen restaurant, på toppen av Ulriken. Mange vil og ha sett Kokken Arthur på «Tid for mat» på TV2. – Eg kjem frå ein familie der matlaging alltid har stått sterkt. Interessa for mat har difor alltid vore der, seier Arthur Fjetland, betre kjend som Kokken Arthur. Han er klar for sin første heile sommarsesong i restauranten ved foten av Hardangervidda.

Variert bakgrunn Første smak på kokkeyrket fekk han på Bygdaheimen i Eidfjord, etter at han var ferdig med ni år grunnskule. Då han var 17 år flytta han frå bygda, og fekk lærlingplass på Suitell Edvard Grieg i Bergen. Deretter jobba han som kokk i militæret, før han allereie som 21-åring vart tilsett som kjøkkensjef på Augustin Hotel i same by. – Sidan budde eg eitt år i Oslo, der eg var i hospits med vår første verdsmeister Bent Stiansen, som er mitt store førebilete. Det var nok der det verkeleg opna seg for meg i matvegen, seier han. Etter tida hos Stiansen drog han tilbake til

Flytta heim For litt over to år sidan flytta han heim til Eidfjord, men pendla til Bergen, der han dreiv catering frå Linevik på Lokøy. – Eg var mykje i sommarhuset i Eidfjord, og vart mot slutten av sesongen i fjor spurt om eg kunne hjelpe til med å drive Hardangerviddahallen. Det gjekk veldig bra, og eg fekk tilbod om å halde fram med drifta, seier han. Det var eit tilbod han slo til på, og kokken er no i full gang med førebuinga til det store sommarinnrykket. Restauranten har vore open sidan april, og førebels seier han at ting lovar bra for høgsesongen. – Vi merkar at det er meir trafikk, og ser eit nytt køyremønster etter at Hardangerbrua opna. Det er stor søndagstrafikk forbi her, og heller enn å kjøpe ei pølse med brød i pausen på ferja, som tidlegare, stoppar mange og et søndagsmiddagen her. Det kjem og folk som bur på andre sida av brua, til dømes tek mange vossingar ein søndagstur hit. Eg trur at dei fleste som driv næring i kommunen har merka

Kokkens oppskrifter Kokken Arthur har ein ekstra forkjærlighet for fisk og sjømat. Her er eit utval oppskrifter:

Råmarinert laks og vårasparges Framgangsmåte: Skjær laksen i tynne, fine skiver utan skinn og legg det utover fire tallerkenar. Kutt løk og grasløk fint og bland med olivenolje og skal av éin sitron (finrevet). Smak til med maldon-salt og grovmalen pepper. Press safta av ein halv sitron over lakseskivene, og fordel dressingen over. Kutt den nederste delen av aspargesen. Skrell halve nedre delen av aspargesen, og legg den i kokande lettsalta vatn i 2 minutt. Avkjøl i kaldt vatn. Kok egg i 6 minutt, skrell og del dei i båtar. Kutt bagetten i tynne skiver og steik i olje til dei er gylne. Dryss med litt salt. Anrett asparges, egg og rømme på lakseskivene, og pynt med toast og urter.

(4 personar)

Ingrediensar: 600 gram fersk laksefilet med skinn 2 stk sjalottløk 1 bunt grasløk 1 stk sitron 2 dl olivenolje salt og pepper 1 bunt grøne vårasparges 4 stk egg 1 liten bagett urter og spirer Seterrømme

Grilla ferske sjøkreps med vanilje/basilikumolje, grilla focacciabrød og aioli Salte og pepre like før dei vert tekne av grillen. Smør focaccia eller anna fersk godt brød med kvitløksmør lagd av 200 gram meierismør, ein halv dl. olivenolje og 4 fedd kvitløk som vert køyrd i blender eller matmølle. Legg det på varm grill i 2 minutt med smørsida opp. Pass på at det ikkje svir.

Som enkel rett: 4–5 store sjøkreps pr. person. Som forrett: 2 stk pr. person.

idfjord. Restauranten litt rett ved, og er tett knytt opp mot, Hardangervidda Natursenter.

effekten av Hardangerbrua, fortel han. Vidare gler kokken seg over at så mange frå fjorden, og ikkje minst bygdafolket, er gjengangarar på restauranten.

Fokus på matopplevinga I Hardangerviddahallen seier han at fokuset skal vere på den gode matopplevinga, og at besøkande skal føle på ei avslappa, hyggeleg stemning. Tidlegare har tradisjonsmat vore ein sterk profil for restauranten. – Mange av dei besøkande vil ha det typisk norske og lokale, og det skal vi framleis ha fokus på. Gjestene skal kunne bestille til dømes hjortesteik, viltgryte, fjellaure og betasuppe. Men eg ønskjer i tillegg å ta inn nye impulsar, og kjem difor til å servere meir urbane alternativ; som sushi, seier han. Fisk og sjømat vert viktige ingrediensar på kjøkkenet i tida framover. – Eg elskar å jobbe med fisk og skaldyr. «Fisk til folket» er eit motto, seier han, og røper at han har store ambisjonar for satsinga. – Vi skal vere best på fisk, det er eit klart mål. Først skal vi bli best på fisk i Eidfjord, og på sikt er målet at vi skal vere den beste restauranten mellom Bergen og Oslo, slår han fast. Han har og fleire andre planar når det gjeld utvikling av restauranten. Til

dømes ser han eit stort potensial i det flotte utearealet bak Hardangerviddahallen. I tillegg ser han på moglegheiter for fleire typar tilbod mot cruiseturismen. – Det viktigaste er fokuset på den gode matopplevinga. Men det blir nokre «stunts» framover, både inne i hallen, og utanfor, seier han. For å utvide sesongen, tenker Kokken Arthur også å drive catering, der hyttefolket vil vere ei stor målgruppe.

Matglede Noko av det han likar best, er å sjå entusiasmen for mat smitte over på dei unge. Difor held han matkurs, og tek gjerne ungdom med seg på sjøen, før han lærer dei å filetere og tilberede fangsten. – For meg er det toppen av lukke om eg kan inspirere andre til å bli glad i mat. I dag er det alt for mange som held seg til ferdigmat; som ikkje ein gong kan lage kvit og brun saus frå botnen av, seier han oppgitt. Vi spør om han har tips til dei som sjølv ønskjer å bli flinkare på kjøkkenet? – Eit viktig tips er å ha det moro med maten. Sjølv har eg eigentleg berre leikt meg med mat i snart 30 år, seier den engasjerte kokken med eit smil. OLE M. KVAMME ole@hardanger-folkeblad.no

Framgangsmåte: Ferske sjøkreps vert delt på langs frå hovudet til halen. Plukk ut paven/magesekken som ligg i hovudregionen som ein liten sekk.

Ingrediensar aioli: 1 egg, saft av 1/2 sitron, 2 ss. Dijonsennep, 2 ss vatn, køyr i blender. Spe sakte med 1/2 liter solsikkeolje til ein tjukk majones. Smak til med salt og pepper. Alt vert anretta med frisk salat iblanda dill, basilikum og grasløk, olivenolje, sitron og havsalt.

Bland ein marinade av: 2 dl nøytral olje 1 potte finhakka basilikum Frøa av 2 ferske vaniljestenger 3 finhakka sjalottløk Øs rikeleg med marinade på sjøkrepsen, og legg den med skalet ned på varm grill i ca 4 minutt.

Grilla Gravlaks med lun potetsalat og sennepsaus 6 personar

Vi bereknar eit stykke gravlaks på 200 gram per person. Ein kan kjøpe ferdig gravlaks eller lage den sjølv. Framgangsmåte gravlaks: 1 stor fin laksefilet med skinn utan bein 4 ss salt 2 ss sukker 1 ss grovknust brent svart pepar (heil svart pepar vert tørkla på varm tørr steikepanne til det tek til å ryke) 1 kopp hakka dill 3 ss Cognac (kan verte sløyfa) Bland sukker og salt og fordel jamt over fisken. Dryss på pepar og avslutt med dill og evt Cognac. Legg i ei form med kant og ta på plastikk og eit lett press. La fisken stå i romtemperatur i 4 timar før den vert sett på kjøl i om lag 4 dagar.

Ingrediensar sennepsaus: 2 ss Dijonsennep 2 ss grov pølsesennep 2 ss kvitvinseddik 2 ss brunt sukker 2 ss finhakka dill 1 ts grovmalen svart pepar 4 dl solsikkeolje. Bland alt unnteke olje i miksar. Spe med litt og litt olje til du får ein fyldig og krema saus. Set kaldt. Vask og kok 12 mellomstore mandelpoteter i ca 12 min og avkjøl. Kutt i 2 cm. tjukke skiver. Bland med 3 dl seterrømme, 2 ss revet peparrot, salt og pepar. Ved anretning tørklar og kuttar du gravlaksen i porsjonsstykke, og grillar på høg varme med skinnsida ned i 1 min, og 1 min. på andre sida. Legg fisken på tallerken med skinnsida ned. Legg på potetsalat og sennepsaus evt. pynt med frisk dill og friske salatar.

HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 39

Mirakler eller logiske hendelser HISTORISK NOVELLE I mer enn 500 år vandret pilegrimer til Røldal jonsoknatta for å bli helbredet av svetten som rant svetten fra krusifikset. Etter 700 år henger det fortsatt i Røldal kyrkje. Ingen helgendyrkelser pågikk så lenge som den i Røldal. Pilegrimsvandringene overlevde reformasjonen og sagnene om alle som ble friske jonsoknatten er utallige. SOLFRID HAR HATT SMERTER lenge. Benet bærer henne ikke. Faren har laget krykker til henne, men smertene har begynt å spre seg – først til hoftene, og nå ut i armene. Å støtte seg til krykkene er en lidelse. Den unge, vakre jenta har ikke noen fremtid på gården i Vinje. Ikke kan hun arbeide, ikke kan hun forvente å bli gift. Hvem vil vel ha en forkrøplet jente som knapt kan gå over tunet? Det er i slutten av juni. Solfrid og foreldrene har pakket mat og gaver. Nå kan de ikke vente lenger. De må følge strømmen av folk som vandrer mot vest. Hvert år ved jonsoktider kommer det folk innom gården på vei til stavkirken i Røldal. Mange er syke. Andre går på vegne av folk som er for syke til å gå selv. Pilegrimer. Folkevandring til det hellige krusifikset i Røldal. Jesus på korset som svetter hver jonsoknatt og som har helbredet så mange. Av naboen får de leie en hest i bytte mot en sau. Det vil ta to-tre dager å nå frem til Røldal. Flatbrød og spekemat er pakket i en skinnsekk. Vann er det mer enn nok av på veien. Solfrid gruer seg. Hun vet at dette er den siste sjansen hun har til å bli frisk. Leger har kommet og gått. De har ingen kur å gi henne. Men hadde ikke Sjur i Kviteseid blitt frisk av ryggskadene han pådro seg da han falt ned fra låvetaket i fjor sommer? Han ble frisk da han tørket svetten av krusifikset med en linduk og strøk den over det vonde stedet i ryggen. I dag var han tilbake i fullt arbeid og hadde aldri vært sterkere. PILEGRIMENE ØSTFRA har allerede kommet og passert gården. Mange går med krykker og vil ventelig bruke mange flere dager enn Solfrid og familien. Hesten er en velsignelse. Uten den måtte foreldrene ha båret henne hele veien. Solfrid er spent. Hvert år i slutten av juni har hun sett folk passere gården haltende med krykker for så å vende tilbake samme vei lette på foten og uten krykkene ei uke senere. 14 år gammel har hun hørt sagnet om krusifikset mange ganger. Om den blinde gamle mannen som fisket sammen med en liten gutt i Krossfjorden da han en dag fikk noe tungt i garnet. Så tungt var det, at han ikke vant få det opp i båten. Alt han halte og dro, klarte han ikke å rikke fangsten som viste seg å være et krusifiks. Mens svetten silte ned i pannen, lovet han dyrt og hellig at krusifikset skulle fraktes til ei kirke. Han ropte ut navn på den ene kirken etter den andre i sognet. Da navnet Røldal kyrkje ble sagt, ble garnet så lett at mannen endelig fikk løftet fangsten opp i båten. Da han nok en gang tørket svetten av panna, fikk han synet tilbake og så krusifikset av Jesus på korset. Solfrid turde nesten ikke tro det var sant. Hun var

FAKTA ■ Røldal kyrkje er en av de 28 gjenværende stavkirkene i Norge. På det meste fantes det mer enn 900 slike kirker. ■ Røldal kyrkje ble bygget på midten av 1200-tallet. ■ Krusifikset som henger over korbuen i kirken, er skåret ut omtrent på samme tid – trolig i Rogaland. ■ Ved siden av Nidaros, var Røldal kyrkje et av de viktigste pilegrimsmålene i Norge. ■ De religiøse vandringene varte lenger enn til noen andre steder, og det er kjent at folk søkte helbredelse ved krusifikset så sent som i 1850-årene.

40 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

så redd for å bli skuffet. At svetten fra krusifikset i Røldal skulle kunne gi henne førligheten tilbake var nesten for utrolig. Men det var hennes eneste håp. Allerede den første natten kom den lille familien til Haukeliseter. Her samlet de seg rundt bålet sammen med Store Jon og de andre telemarkingene som var på vei til Røldal. Store Jon var en rettskaffen, men fryktinngytende mann. Telemarkingene hadde ord på seg for å være sterke og frampå. Ingen trengte seg foran en telemarking for å komme først inn i kirka, men Store Jon var ingen urimelig mann. Han kunne vise storsinn. Solfrid var glad hun skulle få gå resten av turen med Store Jon og følget hans. Hun var ikke mye tess i trengselen som de alle visste ville oppstå foran kirkedøra jonsoknatta. ETTER HVERT SOM DE NÆRMET seg Røldal, kom det stadig flere pilegrimer. Kirken kom til å bli full denne sommernatten i begynnelsen av juli. (Jonsoknatt etter gammel skikk var 6. juli). Solfrid begynte å bli litt opprømt. Alle disse menneskene kunne ikke ta feil. De kom fra alle himmelretninger. Historiene om krusifiksets helbredende kraft hadde spredt seg til syke i flere kirkesogn. Mange brukte sine siste krefter på det de trodde fullt og fast var sant. De hadde med seg gaver, dyrebare for giveren. Pilegrimsvandringene hadde foregått i 500 år, og Solfrid visste at vandringen ikke lenger var tillatt. Men merkelig nok hadde Røldal kirke fått være i fred etter at helgendyrkelsene ble avskaffet i reformasjonstiden. Krusifikset hang der det hadde hengt siden slutten av 1200-tallet. Alle offergavene hadde gjort kirken svært rik, og Solfrid var spent på å se rikdommen med egne øyne. Det var den siste overnattingen før de skulle ri ned Austmannalia. Natten var stjerneklar og det var fullmåne. Like bortenfor Solfrid og foreldrene lå en kvinne og hennes lille datter. Barnet gråt. Hele tiden. Ingen visste hva som feilte henne, og foreldrene regnet med at hun ikke ville leve særlig mye lenger. Faren hadde gitt opp. Nøden hadde lært ham å la de sterke gå foran. Men morens sterke tro førte henne på pilegrimsferd til Røldal. Solfrid hadde delt sin niste med dem. Det eneste moren hadde å bære på under den lange turen, var barnet i sine armer. SOLFRID SOVNET, enda sterkere i troen enn da hun dro fra Vinje. Hun sovnet med foldede hender etter å ha bedt for den lille jenta, for alle de andre pilegrimene og seg selv. Hun sovnet i troen på at det fantes en høyere makt som hadde bestemt hennes skjebne allerede da hun ble unnfanget. 6. juli syder det av folk i Røldal. Ikke bare pilegrimer som venter på at messen skal starte ved midnatt, men også kjøpmenn, prester og nysgjerrige tilreisende. Mange kommer for å se de syke stå foran kirkedøren, og nå venter de spent for å se om pilegrimene kommer ut igjen fri for sykdommen etter messen. Spente på om det har skjedd nok et mirakel. Trengselen foran kirkedøren er stor og øker utover kvelden. Det er ikke sikkert alle får plass inne i skipet. Koret er forbeholdt prestene. Alle de fremmøtte har hørt om Store Jon og alle frykter han skal skyve dem til side for å slippe telemarkingene inn først. Men undrende kan syke fra Suldal, Voss, Etne og andre himmelretninger, høre Store Jon rope at alle skal inn. Telemarkingene kan godt vente. Kanskje har Store Jon talt folkemengden foran kirketrappa og kommet til at det er plass, eller kanskje er det hans storsinn og nestekjærlighet som gjør at de andre pilegrimene kommer inn først. Solfrid vet ikke. Hun kjenner bare sitringen i kroppen og uroen over at hun kanskje kommer for sent frem til Jesus på korset. Kanskje har alle de andre syke tørket all svetten av krusifikset før hun rekker frem. INNE I KIRKEN er det trangt. Solfrid får nesten ikke puste. Hjertet slår og slår og det virker som om hele kirken dunker av høy puls og intense hjerteslag. Ved midnatt starter messen. Adrenalinet koker og stemningen nærmer seg massehysteri. Presten prediker og det oppstår en suggererende tilstand blant pile-

grimene. Troen er så sterk. Frelsen er så nær. Når prekenen nærmer seg slutten er det en som gisper fremme i kirken. Bena svikter under mannen som blir holdt oppe av trengselen. Han peker opp på krusifikset i koret. Alle kan se det. De første svettedråpene renner på Jesusfigurens panne. Det er et sant mirakel. Flere svettedråper pipler frem. Folkemengden kan nesten ikke vente. Lindukene blir tatt frem fra lommer, bringer og vesker. De første syke blir hentet frem og tørker svette av krusifikset med lindukene. Svetten stryker de over sine syke lemmer. En etter en beveger de seg frem til krusifikset. Solfrid tror nesten ikke det hun ser. Er det virkelig krusifikset som svetter. Eller har varmen fra folkemengden skapt fukt og dugg inne i den nedkjølte kirken, har varmen rett og slett slått seg på det kjølige krusifikset? Hun skyver de logiske tankene fra seg og tvinger seg til å holde fast ved troen. I et hjørne innerst i kirken står krykker som folk har satt fra seg etter å ha blitt helbredet. En etter en går pilegrimene ut igjen, noen friskere enn før, andre like syke. Har svetten hatt noen innvirkning på de som ble friskere? Eller er det viljen og pilegrimenes sterke overbevisning? Solfrid er nå fremme ved den vakre treskjæringen av Jesus på korset. Hun står en stund og ser på den korsfestede. Mens hun står der, ser hun to dråper vokse oppe under tornekronen på Jesus’ hode. Hun venter til dråpene har rent ned til Jesus’ lukkede øyne før hun løfter linduken og tørker forsiktig dråpene av krusifikset. Hun vet ikke helt hvor hun skal legge linduken. På den vonde foten? På armene? På impuls putter hun linduken i munnen og suger svetten i seg. Noen dytter henne til side. Det er flere bak henne som ønsker å få helbredelse denne jonsoknatten. Hun ber en bønn og overrekker sin offergave – en sølvskje hun fikk til dåpen – før hun rygger ut av kirken og ikke merker at hun har latt krykkene stå igjen fremme i koret. Bena bærer henne hele veien ut av kirken. På kirketrappen puster hun inn den friske luften og ser ut på folkemengden som venter utenfor. Alles øyne er rettet mot henne. Mot Solfrid på 14 år som kom til Røldal uten håp om en fremtid. Hun retter ryggen. Kjenner fortsatt de samme smertene i fot og arm, men går likevel rakrygget ned trappen og bort til foreldrene. For folkemengden har et nytt mirakel skjedd. Enda en historie om helbredelse kan gå sin vandring på folkemunne.

TEKST OG FOTO: GUNN GRAVDAL ELTON

(Fritt etter historiske fakta og sagn om krusifikset i Røldal)

E8 70A B><<4A B:>0 E UUÜ ÜaTa EXX UÜaTa \T aZT Ta b^\) ^ \TaZTa

" " # "&

# !! ! !

! ! $ % !

=HC B><<4A4= 8 70A30=64A <43 >BB ~ ?aXb UaP Za $($ _a _Tab^] X S^QQT[ca^\ ~ ' a^\ aTbcPdaP]c Z^]UTaP]bTa^\ B_^acbQPa ~ >__[Te TeT]cha[XVT 4XSUY^aS \TS 5[Pc4PacW 0SeT]cdaTb

C[U) $" %& # Q^^ZX]V e^aX]VU^bb/RW^XRT ]^ fff RW^XRT ]^

@D0;8CH 7>C4; A4B>AC E¿A8=65>BB 48359>A3 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 41

PROSESS. Utan blom (og bier) vert det dårleg stell.

RÅSTOFF. Utan eple, ingen cider.

SMAKEN AV HARDANGER. Cider, ein gyllen drykk frå Noregs (Edens) frukthage.

FLASKEFÔR. Freistande både rett frå treet og i foredla versjon.

NATUR. Hardanger Cideri presenterer seg på to måtar.

Ciderener klar

KORTREIST. Sjur K. Jaastad i Hardanger Cideri dyrkar eple på garden og har produk sjonslokale i løa. Årets cider er klar.

jorårscideren er klar i dobbelt forstand. Klar til å nytast i glas og klar, gyllen og varleg perlande, nett som den skal vera. Anten du vel lettvarianten eller den litt sterkare, er cider frå Hardanger eit godt døme på kortreist foredling av lokale råvarer.

Det var munkane som tok med eple til Hardanger. Og truleg er det nok dei som eksperimenterte seg fram til denne gudedrykken, som han og vert kalla. HARDANGER CIDERI på Jåstad har halde på ein del år no. Her er ikkje noko storproduksjon, mest som ein utvida hobby, ifølgje talsmann for cideriet og vert for produksjonslokala, Sjur K. Jaastad. Verksemda får avsetning på litrane som vert tappa på flasker med to ulike etikettar; Grimo-cider og Hardangercider. Det har vore auke i etterspurnaden etter lettcideren som har pilsstyrke (4,75 %). Den kan seljast i daglegvarebutikkar og gardsbutikkar, medan cideren med høgare alkoholprosent (som vin) må ein på polet for skaffa. Der har førebels ikke Hardanger Cideri sine produkt. Men verksemder

med skjenkjeløyve kan handla hjå cideriet. Cideriet, held hus på Jåstad, i tilknyting til Jaastad sin gard. Der tek ein imot besøk for orientering om produksjon og omvising i lokala. Gjestene kan få ein smaksprøve, men har enno ikkje høve til å handla med seg ei flaske. Det norske lovverket er strengt. I ANDRE LAND er det høve til å kjøpa med seg ei flaske eller fleire etter besøk. Mange synest det er kjekt med ein slik suvenir. På garden har dei og andre flytande ting som vert foredla. På eit regnfylt Vestland med fulle og livlege bekkar og elvar, har fem naboar på Jåstad, i likskap med mange andre, gått saman om eit kraftverk. – Når gjestene får høyra om dette, er mange lystne på å sjå det også, seier cider-produsenten. Vegen er ikkje lang mellom produksjonslokala og kraftverket. Det er berre å gå ned gjennom eplehagen ... DET ER AV HAUSTENS avlingar ein set

cider. Den er ikkje klar før, som det står i ciderviso: til vaoren ein gong. Han Paodl ha eit eldgammalt surepletre so lute seg ut yve` hytto. Naor eplæ æ gjore so dette dei ne` å dao æ han Paodl dar mæ bytto å pitla dei uppi å fær dei i sekk å sete dei varlæ i kjedlaren vekk.

AMBASSADØRAR. Matskribent Andreas Viestad var på Jåstad i samband med eit TV program om kortreist mat frå Hardanger. Jåstadcideren fekk god karakter  både som naturell drykk og til dømes til marinering av and.

Han ha visst eit håp, han synge ein song: om sider, om sider, te vaoren eingong. (...) Å du vette sterke, å du vette stor, å du vette fine te sjao te. Å du vette rike pao pengar å jor`, å dao kan du jednæ væ kaote. Men væ litt forsiktig, da raor eg deg te, da teke i leggjer, da teke i kne. Å skulde du kubba, so prøv mæ ein song: Omsider, omsider kom vaoren eingong. MANGE LAGAR SIN EIGEN cider, og eple av alle slag kan nyttast. Men ein kan óg gå meir vitskapleg til verks. Slik Hardanger Cideri har gjort. Mellom anna har dei henta gamle eplesortar frå Sør-England og Frankrike, syrlege og bitre. Dei høver dårleg til konsum, men til cider er dei perfekte, veit ekspertisen. – Dei har kraftigare smak, meir syre og bitterstoff. Blanda med norske eple vert det ein god kombinasjon. Bitterstoffet vert som krydder, forklarer Jaastad. I fjor vart det litt avling på dei bitre sortane, og dei er med i årgang 2013, den som er klar no – for konsum i jubileumsåret 2014. – Korleis karakteriserer du årets cider? – Ikkje søt, men passeleg tørr. Den høver godt som aperitif og til mat. Til dømes til reker og spekemat i svale sommarkveldar. Sjølv synest eg resultatet er bra.

– Men, seier Jaastad; – smaken kan variera noko frå tank til tank. KUNST ELLER IKKJE KUNST. Dessutan er det med cider som med vin; smaken varierer. Nokon vil ha han tørr, andre går for søt. – Det er ingen kunst å lage sterk cider. Kunsten er å lage passeleg sterk cider, slå den erfarne produsenten fast. Og passeleg er 8 %, meiner Jaastad. Held han 9–10 % kan fruktsmaken lett forsvinna. Og då er litt av føremålet borte. Epledrykk bør smake av eple. Tørrstoffet i eple vert omdanna til sukker undervegs i gjæringsprosessen. Det gir igjen alkohol. Og voila! etter vinter kjem vaor, og det er klart for å servera dei gylne og edle dropane. METTE BLEKEN

mette@hardanger-folkeblad.no

CIDER ■ Cider (sider) epledrikk eller -vin, vanleg å lage der det vert dyrka mykje eple. Både Frankrike, Spania og USA er store på cider. ■ Namnet kjem frå Sjekar, hebraisk for sterk drikk. ■ Destillerer ein cider, får ein eplebrennevin, som Calvados, Applejack eller norske Apal (frå Ulvik) HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014 43

1 )'. % ! 5 5) / ;) & $ #/. 5; 2

604/! & $4 8 & ! 8

! 0% & 8 / 0 & 4!$ / #($ 04 & / #( (/ 4 /7& / $0 $!808 /# 0 &* 4 4!$ 0 /4 4 0!44 4!$ 6 + . &: + 9 (/ 0 40 % #0+ ! /& / +$ / #$(## # & / ! $ (/ #(& / + 4 % /# 6$ ! 4 / ( !& &4 " $+ 4!$ 604/! & (/4. !

/:#4 / ( /

/ %4!

$$ &08 & ( 4 / / #" & 0(% ( $ / /& ( 4 & /6#0%!&!04 0!& /6#4 / % "*/ 6% 60 ! (& ( % :$8! !04 6 " & 4!$

/ / */ / $ & ! (& $ /6# /$ 4 ( 4

(/ " $ ($ /! (/ ,! %! 4 /:#4 / (/ / % /4 4 &- 8!$ + *& " / 4 4! . & . ( # &

:#4! $ /4 ! / 8 /

!& /$04 /* !08!&& / % 8 / !& & (04 & + 6& / /600 0#6$ 8! / & #& +/! )2. % !. 0 & 4!$ !& & 0(% 8 /4 $ 6+!& ! 4/ 8 0(% / 6$$ / $ !&& & / !& / 4! .

%0 #$ % (/ */ / &

/ (/ */ 44 $ / ($ /! (/ % /*&0& 0 #$ % 8 0 4 0!& % 0(% %(44(# !$ + )1. % "* ( #6$46/ !.

4 $ 4 4 % / 0 04/ $ & "6 !$ 6 ( % % 04 8 % %(#/ 4! ( % + & 5;; / $ !/!& & 4 & (/ /& && 0# / 44 / 0( 44 / 4 /6&&$(8 % ! (8 & ( 0 $8 (% / %4! &. 0$ $! / ! 6&& (/ & $ 8 4 44. $ 8 & &(# 8 / % / ( # / & $$ ,5 & !04(/!0# ! (% 4 / $8(/ /!& ++4 44 8 $ # ++ /- 8 / 8 % 0(% & / )1. % ! / 4 & && 4 ! #(04 0 6& 04(/!0# #4 ++

44 HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014

$ !

# ! " & ! !! %%%

t t t t t

'+2 . 3 , %3&23./# /, ((4# . %. 2% 2 . & ( 6//) ) %3&23.!)2 && 2 # 6// & ' . /&# ( /#( #& . 4 23/" / . ) 2.)&& 2#& 2 3( . $+. ( %.3/# #%/ 2 # +& & /2 4%6.%$ - ( 23./# . . ( .4# 2#& )& )(( ) ' ( 4 .# 4 .( &4 $34 & ( ,) # / (2.3' 6// &/ $ && % ( 3 /+% .)&&23( - 3( /)' , % . ( /

2#& 26( %. 2 # .# ,)/#23. )4 . #( &/4 2( 2- 3 % ( +& # . && . (/ )2/,). 4 %& 2. # # .. 2 . $). ( ) ),, & ( / .+. 2 , & (% ) . 22 26/" / &/ . (#22 2#& #&& 2),, *7 ')! . ! . 3 2 ' %2# /%3 )4 . . ( . /#( $34 & +. $). ( " /)' 2 /,6 ' &&)' )& )(( ( /$)( &, .% , ( ( /# ( ) . ( .4# ( /$)( &, .% , ( ( . ) ' /+&4/2 ( . . )(( ( )4 . &# ( , 4 /2/# ' #%% 2 . ()% % ( 3 ) 2 ( # .. 2 &+6, #'' &/2#" ( #. %2 . #( &/4 2( 2 2#& .)&&23(

(/% . 3 4 . 3. ( % ( 3 /+% / (2.3' ). ! ( & ) 6- / (2.3' 4 % ( 3 ),,& 4 /, (( ( .%#2 %23. . ' ( 2# / ,)% .- . . ) %)(2. /2 ( /2). - . /' 2. !3/ # .)2 2 # ( 2#& /2). ) /, %" 2 %3& . #( 3/2.# 6 , /' &2 " 4 .%/2)'2 - 2 /+% , )./% //%. 2 ) ( 3/2.#/2 '3"

./% ) /2)./& 22 /24# . %$ & #(/()/ ) && & ( 4 . #(( &&/,).2 . 2#& . ( ." 4# ( /$)( &, .% ( /2+./2 # & ( 2 , ). " 3.), / /2+./2 $ &&/& 22 - . % ( 3 . !622 2#& !622 , ),,' .% /2# . ) (62 ( 23. (/ ' %2# ! 2- +& & 2#& 6. /#( $ /2 . 2 / .' .%2 %3&23.& ( /% , ) . / .&# %$ (2 /)' 4#(2 . /2#( /$)( ' /(+" ).!)& # /2$ .( %& // ( 22 . () 4 2 % ( 2#& 6 /#( #(( 6 . ) /+% ( ) ),,& 4 &/ #. ) '#(( . $ .2 &# 4 &%)'' ( 2#& -

)2) 555-),,& 4) - )'

/ 3' # 6// & #. ),,& 4 &/ . ) #((/#%2 # / ' 3(( 2 /#( /, (( ( %. 2" ) #( 3/2.#!#/" 2).# ' 4 %2 , 4 //%. 2 /#( ().' / ' 3((/ 6 ( ) / ' 3((/)' ).' ( %. 2 2 %$ (2 ) & 22 2#& $ ( &# . #/ " ' & . 3 . & ( ) 3 . . ( . % ( 3 %)'' # ( .%)(2 %2 ' 4# #/ # 2 ' $ /2 2#/% & +. /)' . ! &2 #(( 2#& )& )(( ). /# 4 & ( . %& ' && 34/%) ) ! . ( .#% ) 4 .# .2 &). & ( ),, 2#& % . ! . '

. 22 22 ( 4( 2 )// & (- )/" / ( " # &2 0 " &# . /)' , .& . , ( /(). ' 2 )// /)' ( ' /2 %$ (2 - )' !4#2 .3 /&+. % /2 . / 32 ). /23, . 22 $ &&/# ( ' 4 & ) ( # 2 2. ( & +. 2- 2 ' $ /2 2#/% & ( /% , /)' /)&322 . 4 . 2 2 /+%- &$ /2 ) +& &/ $ &" & 2 #(4#2 . 2#& 23. . # & 22 2#& $ ( &# ) (2 /2#/% &)22 $ && ( /% , '. 2 . ) 2 2#&. 22 & 2 ' ' .% /2# . ). & ( . ) %).2 . 23. . ) ' #( #/% 4 (( (/% . ( /+% ( /(+.#%

4 ((&# !#&/ (

""" ! ! ! """ !

! !

)2) 555-),,& 4) - )'

HARDANGER FOLKEBLAD â&#x20AC;&#x201C; SOMMARAVISA 2014 45

VARIASJONAR. Det er store variasjonar i storleiken på fjellauren, men sjansane er store for å få fin fisk over heile Hardangervidda. Denne auren vart fanga ved Mågehadlet for nokre år sidan. Arkivfoto: Amund Måge

Spanande fiske over heile Vidda F

joråret la eit godt grunnlag for årets aurefiske. Jamt over er det bra fiske over heile Hardangervidda, men professor Reidar Borgstrøm vil ikkje røpa kvar ein kan få tak i storfisken.

– I somme vatn er det sjeldan å få fisk over kiloet, medan i andre vatn på Vidda kan vektene koma opp i fem kilo, og i somme tilfelle langt over fem kilo. Kor desse vatna er, må kvar og ein finna ut sjølv, synest Reidar Borgstrøm, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Borgstrøm er særskild interessert i fjellaure og seier at fjorå-

FJELLAURE frå Halne.

Arkivfoto: Karl Ystanes

ret la eit godt grunnlag for aurefisket denne sommaren. Det var god vekst i fjor, noko som betyr at ein også i år vil få fin fisk. – Sommarsesongen i år vert på den andre sida vesentleg kortare enn i fjor, fordi det er så mykje snø i fjellet. Det gjev sein isløysing samanlikna med i fjor, og dermed dårlegare vekst på auren i år. Kaldare vatn i juli er heller ikkje gunstig for stongfisket, men blir august varm, kan det jo bli bra fiske i denne månaden, held professoren fram.

– Låg tettleik fører til langt meir mat til fisken, og dermed betre vekst enn i eit vatn der det er stor fisketettleik. Grunne vatn er generelt betre fiskeprodusentar enn djupe vatn, forklarar han vidare. Det er stort sett bra fiske over heile Vidda, men i dei store grunne vatna på sentral- og austvidda, som til dømes kring Eidfjord og Nore og Uvdal, er det jamt over lågare rekruttering per arealeining enn vatna i Ullensvang statsallmenning. Dette gjeld til dømes Kvennaog Bjørnavassdraget.

Variasjonar

Garnfiske

Storleiken på fisken varierer mykje mellom dei ulike vatna på Vidda, og dette skuldast først og fremst variasjonar i bestandstettleik, men har også samanheng med ting som djupnetilhøve.

– Det betyr at mange vatn på Vestvidda treng eit hardare fiske enn vatn på sentral- og austvidda, men det er mange unntak, noko som gjer fisket spanande over alt på Vidda, oppsummerer Borgstrøm.

46 HARDANGER FOLKEBLAD – SOMMARAVISA 2014

GODT. Fjellaure er god mat, og kan nyt tast til mellom anna rakfisk. Arkivfoto: Karl Ystanes

Fjellstyra på Hardangervidda kan tilby fiske i mange tusen vatn, og fiske med stong og handsnøre er tillate frå 1. januar til 30. september. Garnfiske i Ullensvang statsallmenning er ein rett som innbyggarane i Ullensvang herad og Odda kommune har, men fjellstyra opnar i år for ei prøveordning der til saman 20 som er busette utføre kommunane får fiska med garn. – Eg trur ikkje dette er noko problem, fordi det gjeld berre for vatn der det har vore stor rekruttering til bestandane. Det hadde vore ynskjeleg at det vart nytta nokre finmaska garn for å fjerna noko av ungfisken i desse vatna, men no er det ikkje eit pålegg om dette, trur eg, kommenterer Borgstrøm. KRISTIN EIDE

kristin.eide@hardanger-folkeblad.no

JUBILEUM. I år er det 60 år sidan Reidar Borgstrøm var på sin før ste viddatur, og han inn rømmer at vestvidda er i ei særstilling for han.

Husnes

Sunndal

Dimmelsvik

Rosendal

ETNE 40 km

Sandvasshytta

Fjæra

Folgefonna Nasjonalpark

Fonnabu

Gjerde

JONDAL

Svåsand

Kyrkjenuten

SAUDA

Tyssevassbu

Træshøgdi

Håra

Røldal

Litlos

Hårteigen

Torehytten

Berakupen

Haukeliseter

Nupsegga

Sandfloegga

Kistenuten

SULDAL

Middalsbu

Hellevassbu

VINJE

Sandhaug

Rauhelleren

Stigstuv

Hellehalsen

Trondsbu

HOL

Haugastøl

Halne fjellstova

Bjoreidalshytta

Tråstølen

Kjeldebu

Besso Turisthytte

EIDFJORD

Rembesdalsseter

Hadlaskard

Vivelid fjellstova Hedlo

Øvre Eidfjord

Eidfjord

Onen

Hardangervidda Nasjonalpark Juklavassnutane

Bråstølflota

Reinsnosi

ODDA

Røldalsfjellet

Seljestad

Skare

Sandvin

Odda

Tyssedal

Stavali

ULLENSVANG

Kinsarvik

Dalamot

Sovarenuten

Vangsbygdi

ULVIK

Ringøy

Djønno

Lofthus

Kvanndal

GRANVIN

Utne

Simlebu

Vikebygd

Herand

Ålvik

VOSS

Jondal

KVINNHERAD

Ænes

Tørvikbygd

Løfallsstranda

Gjerdmundshamn

Øystese

Norheimsund

KVAM

Strandebarm

Varaldsøy

Uskedalen

Herøysund

FUSA

Eikelandsosen

Tysse

Samnanger

TYSNES

BERGEN

Sommaravisa ODDA ■ ULLENSVANG ■ EIDFJORD ■ JONDAL

2014

Bilag til Hardanger Folkeblad

Opplag: 13.000

Magasinredaktør: Ole M. Kvamme

Trykk: Amedia Trykk

Redaksjonell produksjon: Hardanger Folkeblad / Gjertrud Hansen

Forsidefoto: Zip-line, Tyssebotn. Foto: opplevodda.com Baksidefoto: Vøringsfossen, Eidfjord. Foto: Ole M. Kvamme