Torsdag
28.01
Fekk oljekrisa rett i fleisen N r . 2 3 ■ V ek e 4 2016 ■ L au s s a l k r 30,- ■ 9 9. å rg a n g
Utslepp frå fiskeoppdrett er ikkje kloakk Synspunkt side 10–11
firda.no ●●Næringsliv
Dei skal drive hotellet i Askvoll I februar flyttar Odd Roar Tveiten og Kariann Bøyum Halland til Askvoll for å drive hotell. Side 4 ●●ser til ordspråk
SV-representant fryktar stillstand Turid Vallestad fryktar følgene om ein ikkje får til eit tyngdepunkt mellom Bergen og Ålesund. Side 2 ●●Forbruk
a m e TUtdanning
–25 2 1 e d i S 10 av 12: Christoffer Aralden og Stian Grimeland (i midten) fekk vite at dei kom til
å vere sikra lærlingplass då dei starta på Brønnteknikk på Flora vgs. hausten 2014. No står 10 av 12 i klassa utan lærlingplass. Sivert Dvergsdal (til høgre) byrja året før og skaffa seg akkurat lærlingplass før oljesmellen kom. side 14 ●●Tema Utdanning
Dette vil avgangselevane studere
Men langt frå alle er sikre. Les kva dei skal gjere etter vidaregåande, og kva tips dei har til neste kull. Side 24–25
●●LÆRARFYLKET
Produserer lærarar på løpande band
Bente Masdal er lærar i eit fylke som leverer gode skuleresultat. Ein forskar finn ein overraskande samanheng. Side 22–23
Fyller opp bossdunken
Ikkje lett å kutte i avfallsmengda så lenge emballasjen følgjer med på kjøpet, meiner Tore Eide. Side 8 ●●engebøgruva
Ferskvatn frå Askvoll?
Rutilgruva vil trenge store mengder ferskvatn. Det kan kome til å bli henta frå sørsida av fjorden. SIDE 6
Utdanning 12
tema
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Ore eumenie nimodic ilitam quam faccumqui bearum quatiant dus. Sed mi, ipsus a vellupti desti con pedit fugiae dolenis es inveligentus quiatur rem dis est, ipicabo. Nam ent la vit venihic torrori busdandis arum qui acepuda niminum autatque natestotatur sin pelitation
Tips oss!
57 83 33 33
OPTIMISTAR: Ine Våge Fotland (t.v.), Benjamin Berland, Cathrine Vindenes og Kristoffer Skarsgård ser lyst på framtida.
TRIVST GODT: Studentane på Subsea skryt av studiemiljøet i Florø og beskriv eit godt og tett alle foto: bent are Iversen klassemiljø. Her får andreklassingane undervisning i statistikk.
galgenhumor: – Vi må ha litt humor på jobbsituasjonen vår,
seier Jon Stjernløf Frøland (t.v.) og Øystein Ronæs.
Oljebransjen stuper, men Subsea-studentane
Ikkje heilsvart for FLORA: – Vi må ha litt galgenhumor, seier Subsea-studentane. Astrid Iren Solheim astrid.solheim@firda.no 911 49 816
Oljebransjen stuper. Tusenvis blir sagt opp og det ser ganske så mørkt ut. Kven finn vel på å utdanne seg innan nettopp ein slik bransje?
Fekk jobbgaranti LOKALE LÆRARAR: Studentane har statistikk på timeplanen. Espen Albrektsen driv eige ingeniørfirma og er leigd inn som lærar.
Vel. I eit klasserom i Florø idrettssenter finn vi to tredjeårsstudentar i Subsea-studiet. Dandert av lærebøker, data-
maskiner og skrivesaker er dei berre månader unna å kalle seg ferdig utdanna undervass-ingeniørar. – Jo, det blir spennande å søker seg jobb til sommaren. Vi må ha litt galgenhumor, humrar Jon Stjernløf Frøland (30). Studiekamerat Øystein Ronæs (24) frå Haugesund supplerer: – Vi ser jo at i dei få stillingsannonsane som er der ute, så søker dei etter senioringeniør med minst 15 års utdanning. I så fall burde vi starta å jobbe allereie i barnehagen, ler han. Subsea-utdanninga med un-
dervassteknologi, drift og vedlikehald, starta opp i Florø hausten 2013 som ei avdeling under Høgskulen i Bergen. Ein undervannsingeniør jobbar med drift og vedlikehald av olje- og gassinstallasjonar på havbotnen, også kalla subseainstallasjonar. – Då vi starta opp fekk vi vite at vi var garantert jobb. Men det gjekk ikkje så lange stunda før det snudde heilt, fortel florøværingen Frøland. – Vi har ikkje panikk enno, vi skal alltids få oss ein jobb. Men vi må justere forventninga våre og kanskje må ein ta ein master i staden for bachelor for å ha
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Utdanning: Fire av fem studentar bryr seg ikkje særleg om studentsaker, ifølgje ei undersøking Sentio har gjort på vegner av Norsk studentorganisasjon og Universitas.
Studentar har mange ulike interesser og er opptatt av politikk som går lenger enn deira eigen nasetipp. Dei er sannsynlegvis meir engasjerte i utanrikspolitikk, finans og Syria-flyktningar enn bygging av studentbustadar, seier han til studentavisa Universitas. Hovudgrunnene til at studentsaker ikkje når opp som valkampsaker hos dei store partia, er ifølgje Aarebrot at studentane ofte ikkje melder flytting til dei kommunane dei studerer i, og at politi-
tema
Studentar uinteresserte i studentsaker
Valforskar Frank Aarebrot meiner resultatet synleggjer studentars generelle samfunnsengasjement. – Dette resultatet er ikkje så merkeleg.
karane i byar med mange studentar ikkje bringar studentsaker opp på dagsordenen. Aksel Braanen Sterri, tidlegare leiar for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), fryktar at det manglande engasjementet for studentsaker kjem av at studentar eigentleg ikkje er opptekne av korleis studiane kan gjerast betre. – Det kan også hende at studentane meiner at ein allereie har det ganske greitt som student i dag, seier Sterri.
13
Professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitskap ved UiO, seier at studentsaker sjeldan har stått høgt på dagsordenen hos dei politiske partia. – Men det er også studentanes ansvar å fremme desse sakene. Mange grupper har lobbyistar hos politikarane, men ein ser sjeldan at studentar som rørsle engasjerer seg politisk for å få til noko i éi bestemt sak, seier Aardal. (©NPK)
OFFENSIVE: -Vi stolar på at det er jobbar innan oljen, men vi må snu oss rundt og følge utviklinga i bransjen, seier Øyvind Østrem.
- Spennande jobbar i vente – Oljealderen er ikkje over, det er mange spennande jobbar i bransjen, seier Øyvind Østrem. Plakatar av havbotnen og oljeinstallasjonar prydar kontorveggen til prosjektleiaren på Subsea-studiet i Florø. Og tru berre ikkje at desse snart går rett i søpla, for Østrem kan nemleg gi oss eit heilt anna syn enn det oljesvarte som har prega mediebildet den siste tida: – Vi gjer det vi kan for å skape ein motpol til medieinntrykket om at oljealderen er over. Slik er det nemleg ikkje, seier Østrem.
e i Florø har eit grønt håp:
r subsea større sjansar på jobbmarknaden, seier Ronæs.
Ikkje så dystert bilde Men trass i tøffe tider: Undervassingeniørane i kystbyen går truleg lysare tider i møte enn andre innan oljebransjen. Dei er nemleg berre få studiepoeng unna å kalle seg maskiningeniør og har ein tverrfagleg utdanning som gir fleire moglegheiter enn berre reint oljerelaterte jobbar. – Eg er i grunnen ganske avslappa. Det er mykje anna vi kan gjere enn å jobbe innan oljen, seier Benjamin Berland (20) og smiler overbevisande.
Andreårsstudentane har nettopp lagt bak seg ei økt med statistikk i klasserommet. Ei lita klasse gir eit tett og godt studiemiljø, her får alle god oppfølging, fortel Berland. Ine V. Fotland og Cathrine Vindenes nikkar: – Ingen i klassa vår er frå Florø, så vi må vere kvarandre sin familie her. Studiemiljøet er heilt topp, smiler bergensarane og fortel om linjeforeininga som tilbyr fleire aktivitetar. Dei fire bergensarane vi møter vil halde fram med studiane etter at dei er ferdige i Florø før dei tek til å søke jobb: – Vi ser mange spennande
Tidevannskraftverk
jobbmoglegheiter, subsea er mykje meir enn berre olje, fastslår Kristoffer Skarsgård, vel vitande om at mange kanskje trur at dei berre blir utdanna til å jobbe innan oljenæringa. – Det er jo vi som skal stå for det grøne skiftet, smiler Skarsgård.
subsea florø ■■ Treårig studie i
Florø som utdannar undervassingeniørar. ■■ Studiet er tverrfaglig og gir grunnkompetanse innen drifts- og vedlikeholdsteknikk.
Prosjektleiaren fortel om ei spennande utvikling der jobbar innan tidevannskraftverk, oppdrettsanlegg til havs, vindmøller til havs, subsea mining og miljøovervaking vil ha bruk for subseateknologi. Undervassteknologi handlar nemleg om mykje meir enn korleis ein skal hente opp olje og gass. – Mange trur det er ei motsetning mellom det grøne skiftet som vil komme og petroleumsnæringa, det er feil. Det er dagens studentar som skal drive fram det grøne skiftet med meir miljøvennleg teknologi, seier Østrem.
Vurderer nytt studium Men næringa er i endring og det må også studiet i Florø vere:
– Vi må ha nye fag som følger utviklinga i bransjen og tenke på tvers av utdanninga. Mellom anna vurderer vi å starte opp ei ny utdanning innan havromseteknologi, seier Østrem.
– No er det tøft Inntrykket hans er at studentane er optimistiske, sjølv om dei veit at det på kort sikt vil vere ein vanskeleg jobbmarknad: – For no er det tøft, mange slit, men potensialet er der. Det har vore svingingar i oljebransjen tidlegare, mellom anna i 1997, men også då snudde det. Men den gong enda vi med å stå utan mange ingeniørar fordi studentane valde vekk utdanninga, seier Østrem, som fryktar det same kan skje no.
Håper på nytt kull I fjor haust starta berre 15 studentar på studiet mot 45 året før. Rekrutteringa fram mot neste opptak er fullt i gang. Minste 15 studentar bør på plass for at det skal starte opp, noko Øyvind Østrem har tru på at dei vil få til.
Vi gjer det vi kan for å skape ein motpol til medieinntrykket om at oljealderen er over. Slik er det ikkje.
"
Øyvind Østrem Prosjektleiar Subsea-utdanninga
14
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
TØFFE TIDER: Brønnteknikk-klassa har hatt høgt karaktersnitt og mange søkarar. Men dei siste åra har søkjartalet gått nedover. Sivert Dvergsdal (t.v.) byrja på studiet året før og sikra seg lærlingplass, medan Stian Grimeland og Christoffer Aralden står utan lærlingplass saman med nesten heile 2014-kullet. foto: astrid iren solheim
Brønnteknikk-klasse på Flora vgs. merkar oljenedgangen
Ingen lærlingplassar FØRDE: Dei fekk vite at alle kom til å få seg lærlingplass. Men så kom oljenedturen. No er nesten heile klassa utan lærlingplass.
Astrid Iren Solheim astrid.solheim@firda.no 911 49 816
– Eg har alltid drøymt om å jobbe på ein oljeplatt-
Vidaregåande g skule Studiespesialisering Påbygging Aktivt miljø Kristen internatskule
INTERNAT gode vener godt miljø god LÆRING!
Vestborg.vgs
Foto: Mattias Fredrikson Kjører: Henrik Windstedt Stad:Strandafjellet Skisenter
Tek andre linjer
1. mars
www.vestborg.no epost: info@vestborg.no tlf: 70 26 39 00
form, seier Christoffer Aralden (18) – Å jobbe praktisk med store maskiner verkar veldig spennande, seier førdeguten, som ein dag håpar å nå målet. Men akkurat no ser det mørkt ut. Av dei 12 som starta på brønnteknikk VG2 på Flora vgs. hausten 2014, står 10 utan lærlingplass. – De er altfor bra karar til å gå her og vente! seier faglærarar Rune Nøtseth til Aralden og Stian Grimeland (18) frå Angedalen som er blant dei ti utan lærlingplass. Inni verkstaden på Øyrane vgs. er skuledagen godt i gang for elevane. Både Grimeland og Aralden har valt å gå vidare på andre VG2-linjer på Øyrane medan dei ventar på betre tider i oljebransjen. Medan Grimeland har gått vidare på IT, tek Aralden Karosseri og lakk. Dei to kameratane tok
først VG2 TIP (Teknikk og industriell produksjon) på Øyrane vgs., før dei hausten 2013 tok til på VG2 brønnteknikk på Flora vgs. – Då vi starta på brønnteknikk fekk vi vite at vi var garantert å få læringsplass. Men etter nokre månader snudde situasjonen heilt, fortel Grimeland, som er lokka av reisemoglegheitene, god løn og fin turnus innan oljebransjen.
Fekk akkurat plass Sivert Dvergsdal (19) frå Jølster starta på studiet eitt år før kameratane og fekk lærlingplass i Nordsjøen. – Men også vi merkar godt at det er tøffe tider. Vi som er lærlingar har fått beskjed om at vi må finne andre ting å gjere når vi er ferdige med lærlingtida, seier Dvergsdal som litt ut i læretida blei oppsagt saman med 230 andre kollegaer. Sjølv om han etter kort tid fekk
byrja å jobbe att, håper han spådommen om at det er lysare tider i vente i 2018, stemmer. – Det er ingen som tek inn lærlingar lenger, seier jølstringen som kombinerer lærlingtida med å ta IT på Øyrane vgs. som privatist. Om eit år ventar militæret. Medan dei tre kameratane ventar på betre tider i oljebransjen, er dei svært bevisste på å fylle tida med anten studiar eller jobb. Dei vil ikkje ha hol i CV-en, dei veit konkurransen om jobbane vil vere hard. – For ingen av oss kjem til å gi slepp på draumen om å komme oss ut i Nordsjøen, seier Stian Grimeland.
Brønnteknikk ■■ VG1: Teknikk og
industriell produksjon eller elektrofag ■■ VG2: Brønnteknikk ■■ To år lærlingtid
Firda
tema
Torsdag 28. januar 2016
15
Forsking:
Helterollene
Kva rolle speler eigentleg litteraturen i samfunnet? Spørsmålet er sentralt i det omfattande forskingsprosjektet TRAUM som er løyvd ni millionar kroner i støtte frå Forskingsrådet. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskulen i Oslo og Akershus er dei einaste høgskulane i landet som har fått tilslag på midlar frå dette programmet i år.
Personleg trenar:
Flyktningstraumen:
HiSF tidleg ute Høgskulen i Sogn og Fjordane er blant dei første som kan tilby ei utdanning som personleg trenar. Studiet startar opp i Sogndal frå og med hausten 2016. Utdanninga er høgt etterspurd i treningsbransjen, skriv høgskulen på nettsidene sine.
Kan HiSF gjere noko?
Årleg vil 25 studentar få undervisning i treningslære, rørslelære, anatomi, aktivitetslære, ernæring og idrett og samfunn. Studiet kan godkjennast som første året i ei bachelorutdanning i idrett.
Kan høgskulen i Sogn og Fjordane gjere ein forskjell for flyktningane? Det er spørsmålet som ulike krefter ved høgskulen stiller seg. Det kan vere snakk om å arrangere fagdagar på høgskulen, men også å integrere flyktning-
perspektivet i framtidige studieplanar. Helsefremming og førebyggande helsearbeid, etikk, jus og psykologi er aktuelle tema å starte opp med. «Akademisk dugnad» kallar høgskulen initiativet på nettsidene sine.
FLORA VIDAREGÅANDE SKULE SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE
Vi ønskjer gamle og nye elevar velkomen til: - Ferdig opppussa skule - Motiverte og fagleg trygge lærarar - Kroppsøving og idrett i Flora idrettssenter - Del av campus saman med Høgskulen i Bergen sin sub-sea bachelorutdanning i Florø Miljø - Miljøkoordinator som hjelper deg som skal flytte på hybel til ein trygg og god skulestart. - Trivelig kantine med heimelaga mat og dei beste skillingsbollane i fylket! - Tett oppfølging av kvar einskild elev
Studietilbodet 15/16
Skulane i fylket gjev samla sett eit breitt tilbod til elevane i Sogn og Fjordane. Flora har fylketstilbodet innan VG2 IKT Servicefag. Her kan du lære om brukarstøtte, programvare og nettverk. Dette faget kan søkast frå alle VG1-kurs. Som einaste skulen i Sunnfjord-regionen har Flora vgs: - VG2 Sal, service og tryggleik som ordinært 2. årig yrkesfagsutdanning med m.a. marknadsføring, ø økonomi og service. - VG2 Klima-, energi og miljøteknikk for deg som vil bli røyrleggjar eller blekkslagar. - Idrettsfag eit tre-årig tilbod som fører fram til generell studiekompetanse. Skulane i fylket har eigen arbeidslivskontakt som saman med faglærarane hjelper med utplassering og lærlingeformidling.
Har du fleire spørsmål om skuletilbodet? Møt opp på 10.klasseforeldremøte 28.januar på Flora vgs, eller ring skulen på tlf 57 63 76 00 for å snakke med ein rådgjevar. Informasjon om skulen finn du og på www.flora.vgs.no
Hugs søknadsfristen 1.mars! Du søkjer på www.vigo.no
16
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Slutt på jentepoeng i fleire fag ved NTNU Utdanning: Det skriv studentavisa Universitas. Endringane gjeld om lag halvparten av mastergradsprogramma i teknologi som hittil har hatt slike tilleggspoeng ved opptak. Industriell økonomi og teknologileiing, nanoteknologi, tekniske geofag, energi og miljø, bygg- og miljøteknikk skal no ikkje lenger ha jentepoeng, fordi dei har passert 40 prosent jenter. Desse studiane kallast gjerne også sivilingeniørstudiane ved NTNU. Kunnskapsdepartementet grunngjev endringa med at kvinnedelen på desse studia no har blitt så høg at det ikkje lenger er behov for ekstra verkemiddel for å få fleire kvinnelege søkjarar. Jentepoenga blir fjerna frå og med opptaket i år, det vil seie studieåret 2016– 2017. Ingeniørutdanningar, landbruksutdanningar og maritime høgskuleutdanningar vil framleis gi to tilleggspoeng til kvinnelege søkjarar. Det skjer også ei rad andre endringar i opptaksforskrifta for høgare utdanning. Blant anna blir det forsøk med karakterkrav på fleire studium i høgare utdanning og auka krav i matematikk til realfagsstudium. (©NPK)
Snart i kongens klede: Stian Hoff Loe, Sofie Dyrstad og Synnøve Tveit skal alle ta førstegongstenesten, og vil ta utdanning innan
Forsvaret.
Foto: Idar Stadheim
REISELIV - einaste tilbod i Sogn og Fjordane!
Stryn vidaregåande skule For deg som vil litt meir! Utdanningsprogram: • Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk med vekslingsmodell - veksling mellom opplæring i skule og i bedrift • Helse- og oppvekstfag Helsearbeidarfag med Omsorgsteknologi • Service og samferdsel Sal, service og sikkerheit Reiseliv – einaste tilbod i Sogn og Fjordane Transport og logistikk – regiontilbod i Nordfjord og Sunnfjord
Vi løser utfordringer fra de dypeste dyp til det ytre univers. Vår kjernevirksomhet i Florø er leveranse av tjenester innen NDT, engineering og sakkyndig virksomhet innen kran og løft. oceaneering.com
• Studiespesialiserande Med toppidrettssatsing – skiskyting, handball og fotball
For meir informasjon: www.stryn.vgs.no Kontakt: STRYN VIDAREGÅANDE SKULE Postboks 158, 6781 STRYN, Telefon: 57 83 48 00
Firda
tema
Torsdag 28. januar 2016
17
Dei vil ta utdanning innan Forsvaret
– Vil verne landet vårt Utdanning: – Det er kanskje litt klisjé, men for meg er det også viktig å vite at eg er med og vernar Norge. Idar Stadheim
idar.stadheim@firda.no 901 28 020
Det seier Sofie Dyrstad (18), som går tredje og siste året på studiespesialisering ved Hafstad VGS. Tysdag denne veka hadde Det Norske Forsvaret informasjonsmøte ved Hafstad vidaregåande skule, eit infomøte for å la sisteårs-elevane høyre om moglegheitene om utdanning og vidare jobb i Forsvaret. Dyrstad var med vel 20 andre elevar under infomøtet, og saman med Synnøve Tveit (18) og Stian Hoff Loe (18), er valet for neste år allereie teke: Då ventar førstegongstenesta.
Vil ta utdanning Alle tre Hafstad-elevane er også
inne på tanken å ta si vidare utdanning i Forsvaret. – Eg ønskjer å gå befalsskule eller å ta utdanning innan Forsvarets Etterretningsteneste, seier Sofie Dyrstad. Ho fortel at forsvaret gir ei god erfaring, om det så er innan utdanning, eller vanleg førstegongsteneste. – Det er kanskje litt klisjé, men for meg er det også viktig å vite at eg er med og vernar Norge. Det er ei kjensle som er god å ha, seier ho.
Vil bli pilot Stian Hoff Loe vedgår at hans motivasjon kanskje ikkje er like nobel, men at han framleis er motivert for studiar i Forsvaret. – Det er først og fremst gratis, og etter det eg høyrer gode skular, seier Hoff Loe, som hadde ein draum om å bli jagarpilot. Under testar på sesjon var ikkje synet hans godt nok, men pilotdraumen gir han ikkje opp. Og utdanning i Forsvaret ser han framleis som aktuelt. – Eg vurderer også befalsutdanning, og har eit ønskje om å ta privat pilotutdanning. Kan-
skje eg også går tilbake til Forsvaret etter det? seier 18-åringen.
– Bra på CV-en Synnøve Tveit vurderer å bli byggingeniør under Forsvaret. Som Dyrstad peikar ho på mykje positivt ved utdanning her. – Å ha vore i Forsvaret og å ha utdanning derfrå ser bra ut på CV-en, seier Tveit, som også dreg fram andre gode: – Ein får lønn under utdanninga, og har garanti for jobb. Det er noko anna enn å byggje opp studielån, seier ho.
Ein får lønn under utdanninga og har garanti for jobb. Det er noko anna enn å byggje opp studielån.
"
Utdanning i forsvaret Forsvaret tilbyr utdanning innan: ■■ Befalsutdanning innan Hærens befalsskole, Befalsskolen for Sjøforsvaret, Luftforsvarets befalsskole eller Heimevernets befalsskole. ■■ Bachelorgrad ved Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvarets etterretningshøgskole, Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen eller Forsvarets flygeskole. ■■ Master – Offiserar som har gått krigsskole eller tatt anna utdanning på bachelornivå (militært eller sivilt) kan bygge på med masterstudier og/ eller mastergrad. ■■ Tjenesteutdanning – som profesjonell soldat eller i ei profesjonell avdeling. ■■ Du kan også ta læretida di i forsvaret. ■■ For å starte på ei utdanning må du vere kjent tenestedyktig fra sesjon. Du treng ikkje å ha fullført førstegangsteneste for å søke utdanning i Forsvaret. Unntaket er tenestetypar der det blir stilt spesielle krav til søkarane. ■■ Forsvaret brukar eit elektronisk søknadssystem med innlogging g jennom ID-porten/MinID. Du finn søknadsskjema inne på sida til kvar enkelt utdanningsretning. Vær merksam på at søknadsskjemaa ikkje er opne heile året. Normalt blir desse tilgjengeleg i god tid (6–12 veker) før søknadsfristen. ■■ Komplett oversikt over korleis du går fram med søknadsprosessen, og kva utdanningar du kan ta i forsvaret, finn du på nettsida «https://forsvaret. no/karriere/utdanning/soknadsoversikt»
Synnøve Tveit Avgangselev ved Hafstad VGS
KJelde: Forsvaret.no
Skal du søke vidaregåande utdanning 2016–2017?
HAFSTAD VGS Din kunnskap – vår framtid!
Studieførebuande program for deg som vil lære e om kunst, design og g arkitektur, og som likar å arbeide prakttisk og visuelt.
MEDIUM OG KOMMUNIKAS SJON Mediefag med studieførebuing. Praktisk mediearbeiid med foto, film, lyd, design, skrift og g digitale verkty.
STUDIESPESIA ALISERING Hafstad vgs har og studiespesialisering (studieførebuande) der du vel fordjupin ng innan: – Realfag – Språk, samfunnsfag og økonomi
Hafstad vidaregåa ande skule
Førde, Tlf: 57 63 3 75 00 hafstad.vgs.no/
Fotograf Julie Herstad Øvrelid (medieelev)
KDA – KUNST, DESIGN OG ARKIT TEKTUR
Maritim avdeling Måløy: • •
DEKKSOFFISER MASKINOFFISER
Avdeling Førde: • • • •
ELKRAFT - AUTOMASJON (2-årig) (også saml/nett over 3 år) BYGG - ANLEGG - KEM (2-årig) (også saml/nett over 3 år) MASKINTEKNIKK (2-årig) (også saml/nett over 3 år) HELSEFAG
Meir info på heimesida vår www.fagskulen.no Maritim avd. Måløy på tlf. 415 30 840 Avdeling Førde tlf. 57 63 74 50
Søknadsfrist 15. april 2016 Søknad via www.vigo.no
18
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Dette kan du utdanne deg Lærarutdanningar ved HiSF:
Idrett og friluftsliv ved HiSF:
Helse- og sosialfag ved HiSF:
Økonomi og leiing ved HiSF:
Samfunnsfag ved HiSf:
Det er ulike vegar til ei lærarutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (heretter HiSF). Du kan ta ulike fag – det vere seg årsstudium, bachelor eller master – og bygge på med pedagogikk. Eller du kan ta ei yrkesutdanning der løpet allereie er lagt opp. I år er siste året du kan ta yrkesutdanninga på fire år, frå og med 2017 er utdanninga femårig.
Her er du masse ute på tur! Studentane ved friluftslinja er dei mest fornøgde i landet, også samanlikna med dei som går på Norges Idrettshøgskole. Du lærer å bli ein trygg vegleiar som kan gi naturopplevingar til menneske i ulike aldrar og livssituasjonar. Du kan jobbe i frivillige institusjonar, med helserehabilitering eller i reiselivsbransjen. Det er mogleg å hoppe av etter eitt år og bygge på med andre fag til ei lærarutdanning. I same andedrag kan det nemnast at fylket har ei eiga, eittårig utdanning for dei som vil bli personlege trenarar.
Sjukepleiarutdanninga i Førde er kåra til den beste i landet fleire år på rad. Utdanninga består av om lag femti prosent praksis, og har du gode karakterar, får du stort sett velje dei praksisplassane du vil ha. Sjukepleiarutdanninga har opptak både på hausten og i januar. Sogndal tilbyr også ei treårig vernepleiarutdanning. Ønsker du å jobbe meir med den sosiale biten, kan du utdanne deg innan barnevern eller sosialt arbeid. Då kan du jobbe med ting som rusomsorg og familierådgjeving. Du kan jobbe på institusjon, Nav, Kriminalomsorga, skular, utekontakten – eller også vie deg til internasjonalt arbeid.
Du kan studere alt frå eigedomsmekling til jus og reiseliv. Studerer du eigedomsmekling kan du etter to års arbeidserfaring søke Finanstilsynet om eigedomsmeklarbrev og drive di eiga verksemd. Jus årsstudium kan anten vere starten på eit masterstudium, eller inngå i ei anna utdanning der du ønsker særlege kunnskapar i juridiske emne. Reiseliv er ei av verdas største og raskast veksande næringar, og fylket har nokre av dei største attraksjonane. Alle bachelorstudia gir høve til utveksling. HiSF samarbeider med utdanningsinstitusjonar over heile verda.
Gjennom studium i samfunnsfag lærer du meir om fortida, slik at du kan forstå samtida betre. Du kan ta årsstudium i samfunnsfag og ungdomsosiologi, eller treårig bachelor i historie og sosiologi- og ungdomssosiologi. Fleire av desse utdanningane kan gi deg ei administrativ stilling med ansvar for planlegging og tilrettelegging av ulike tiltak, mellom anna for ungdom. Det kan vere nyttig å ta eit årsstudium innan samfunnsfaga, også om du ikkje veit kva du vil bli. Du lærer studiemetodar og oppgåveskriving; å bli student kort og godt.
■■ Barnehagelærar (bachelor,
Sogndal)
■■ Grunnskulelærar 1–7
(yrkesutdanning, Sogndal)
■■ Grunnskulelærar 1–7
■■ Friluftsliv (bachelor, Sogndal) ■■ Idrett, fysisk aktivitet og
helse (bachelor, Sogndal) ■■ Idrett og kroppsøving (bachelor, Sogndal) ■■ Idrett (årsstudium, Sogndal) ■■ Personleg trenar (årsstudium, Sogndal) ■■ Med base i Sogndal kan du også ta ein mastergrad i idrettsvitskap.
■■ Barnevern (bachelor,
Sogndal) ■■ Sjukepleie (bachelor, Førde) ■■ Sosialt arbeid (bachelor, Sogndal) ■■ Vernepleie (bachelor, Sogndal)
■■ Eigedomsmekling (bachelor,
Sogndal) ■■ Reiselivsleiing (bachelor, Sogndal) ■■ Økonomi og administrasjon (bachelor, Sogndal) ■■ Jus (årsstudium, Sogndal) ■■ Reiseliv (årsstudium, Sogndal)
■■ Historie (bachelor, Sogndal) ■■ Samfunnsfag (årsstudium,
Sogndal)
■■ Sosiologi- og
ungdomssosiologi (bachelor, Sogndal) ■■ Ungdomssosiologi (årsstudium, Sogndal
Rein Design
(samlingsbasert deltid, det vil seie du kan bu i fylket og reise til Oslo på samlingar) ■■ Grunnskulelærar 5–10 (yrkesutdanning, Sogndal) ■■ Engelsk (årsstudium, Sogndal) ■■ Praktisk-pedagogisk utdanning (årsstudium, Sogndal) ■■ Praktisk-pedagogisk utdanning (samlingsbasert deltid, Førde) ■■ Ein kan også ta diverse mastergradar innan fagfeltet.
Bygg opp -
GRÜNDER I SUNNFJORD Lurer du på om din ide er god nok? Sunnfjord Næringsutvikling arbeider for vekst og næringsutvikling i kommunane, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal. Vi tilbyr rådgjeving og rettleiing til alle som ønskjer å starte eiga verksemd. Framtidig gründer? Kontakt oss!
Hafstadvegen 42, 680142, Førde • Tlf. 57 72 19 55 Hafstadvegen 6801 Førde post@sunnfjord.no • www.sunnfjord.no www.sunnfjord.no
I bygg og anleggsbransjen er det store karrieremoglegheiter! Likar du å bruke kroppen og skape noko med hendene? Eller tenkjer du høgare utdanning? I bygg og anleggsfag har vi eit stort behov for lærlingar, fagarbeidarar og ingeniørar. Byggopp er leiande innan opplæring i bygg – og anleggsteknikk, og med over 130 lærebedrifter i Sogn og fjordane er vi bransjens naturlege val. Ynskjer du meir info om læreplass i våre fag, eller har du spørsmål om utdanning:
Kontakt oss Tlf 57829250 Epost: nilsarne@byggopp.no
Firda
Torsdag 28. januar 2016
g til i Sogn og Fjordane: Ingeniørfag ved HiSF: Med tanke på framtidige omstillingar kan ein kanskje seie at det er ein styrke med ingeniørog naturfaga i Førde og Sogndal at dei ikkje er oljeretta. Ingeniørfaga handlar kort og godt om å finne lure løysingar for eksempel på skred- og flomfare. HiSF er åleine i landet om å tilby faget geologi og geofare. ■■ Fornybar energi (bachelor,
Sogndal)
■■ Geologi og geofare (bachelor,
Sogndal) ■■ Ingeniør bygg og anlegg (både bachelor og y-vegen, dvs. eit spesielt studieløp for dei med relevant fagbrev, Førde) ■■ Ingeniør elektro atuomatisering (bachelor og y-vegen, Førde) ■■ Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø (bachelor og y-vegen, Førde) ■■ Forkurs for ingeniørutdanning (eittårig for dei som ikkje har tilstrekkeleg bakgrunn frå vidaregåande, Førde) ■■ Landskapsplanlegging og arkitektur (bachelor, Sogndal) ■■ Naturfag (årsstudium, Sogndal)
Subsea-utdanning i Florø: Studiet sorterer under Høgskolen i Bergen. Du tenkter kanskje at studiet er oljerelatert og berre det, men det stemmer ikkje. Kunnskapen du får om undervassteknologi kan brukast til mykje anna enn å hente opp olje og gass, ikkje minst i ei tid der ein snakkar mykje om det grøne skiftet. ■■ Undervassteknologi
(bachelor, Florø)
Fagskulen i Sogn og Fjordane: Høgare utdanning for fagfolk, anten du har fag frå vidaregåande eller relevant arbeidserfaring. ■■ Fagskulen, avdeling Måløy,
tilbyr toårig dekks- og maskinoffisersutdanning. Gir jobb som styrmann eller maskinist. ■■ Fagskulen, avdeling Førde, har fordjuping i elkraft, bygg, anlegg og maskinteknikk.
frå HiSF: Sverre Enitch og Frida Isungset orienterte om utdanningstilbodet ved HiSF.
FIRDA VIDAREGÅANDE – MEIR ENN EIN SKULE • Studiespesialiserande • Musikk, dans, drama • Idrettsfag
Kvifor lærling i anleggsog bergfaga? ein framtidsretta bransje med varierte mogelegheiter både for jenter og gutar ● Store prosjekt både i eige fylke og
resten av landet gir gode høve til jobb etter utdanning ● Mange fagretningar; flytt fjell, styr store
maskiner, bli anleggsgartnar, hogg stein, legg asfalt…. ● Praktisk erfaring gjev svært godt grunn-
lag om du vil vidareutdanne deg på tekninsk fagskule eller til ingeniør ● Lønn i lærlingperioden, fleksibel og
godt betalt jobb seinare Ta kontakt med OKAB Sogn og Fj. v/ Jan Erik Øygard, mobil; 954 67 202 eller mail: jan.erik.oygard@mef.no
Firda vidaregåande skule Firdavegen 21, 6823 Sandane
Telefon: 57 82 53 20 - Telefax: 57 82 53 21 E-post: postmottak.firdavgs@sfj.no www.firda.vgs.no
OKAB er Maskinentreprenørenes Forbund sitt opplæringskontor og er eit samarbeid mellom 100 bedrifter i fylket. Vårt mål er å rekruttere, hjelpe deg gjennom utdanninga, og kvalitetsikre skular og lærebedrifter
tema
19
20
tema
Torsdag 28. januar 2016
Firda
Gründerar og skule hand i hand:
Elektro-eventyret på Eid
EID: På 10 år har Eid gått frå å ha ei handfull arbeidsplassar innan elektrofag, til dagens 240. Kva er oppskrifta? Svend Arne Vee
svend.arne.vee@firdaposten.no 908 47 465
På Eid vidaregåane sit rektor Ove Bjørlo. Den tidlegare læraren innan elektrofag på same skule, har følgjande forklaring på den nesten utrulege veksten av denne typen arbeidsplassar i nærområdet: – Lokale gründerar har lukkast. Og samspelet mellom dei og vår vidaregåande skule har vore sterkt og godt over tid. Slikt blir det arbeidsplassar av, konstaterer rektoren.
Må dyrke entreprenørar Bjørlo innrømmer han har nokre kjepphestar som rektor: – Her til lands er vi flinke til å seie til ungane våre: «No må du gjere leksene dine, slik at du kan få deg ein god og trygg jobb når du blir stor.» I staden burde vi seie «slik at du kan
skape din eigen arbeidsplass.» Vi må våge å dyrke entreprenørskapen, hand i hand med at vi utdannar unge til å bli kompetente fagarbeidarar. Heldigvis er vi på betringas veg når det gjeld dette viktige temaet, meiner Bjørlo. Eid-rektoren ber kvar einskild skule om å gå i seg sjølv på dette feltet:
ein kompetansearbeidsplass i dag? Eg har snakka med leiinga i fleire av elektroverksemdene lokalt, som seier dei kunne hatt dobbelt så mange tilsette dersom dei hadde hatt meir tilgang på kompetent, lokal arbeidskraft. Skal vi fokusere på dette – eller halde fram festtalane om å lokke den utflytte «kompetansearbeidskrafta» til å kome heimatt frå Bergen, Oslo og andre storbyar, spør rektoren retorisk.
I sterk vekst – Vi må skape kulturar for entreprenørskap blant oss som utdannar ungdommen. Vi kan ikkje lene oss på staten og vente på ei eller anna tiltakspakke, slår han fast. På Eid vidaregåande har elektrofaget – og interessa for dette – vakse i takt med suksessen hjå dei lokale verksemdene. I år vil skulen ha rundt 90 elevar i elektrofaga, fordelt på VG1-klassar, data/el-energi og automasjon. – Få ting irriterer meg meir enn når det blir snakka om kompetansearbeidsplassar, og folk set likskapsteikn mellom dette og dei som tek høgskuleog universitetsutdanning. Er ikkje elektrikarfaget, automatikar, sveisar eller ein tømrar
Få ting irriterer meg meir enn når det blir snakka om kompetansearbeidsplassar, og folk set likskapsteikn mellom dette og dei som tek høgskule- og universitetsutdanning.
"
Ove Bjørlo Rektor
Mo og Øyrane vidaregåande skule
Mo og Øyrane vidaregåande skule har 36 klassar med 463 elevar. I tett samarbeid med næringslivet tilbyr me opplæring innan programområda:
på kjend grunn: Rektor Ove Bjørlo har sjølv undervist i elektrofag på Eid vidaregåande. Her saman med elevane Sindre Hafsås (t.v.), og Foto: Ove Lillestøl Adrian Hagen Henden.
Opplæringskontoret for offentleg sektor i Sogn og Fjordane (OKOS) er den største aktøren innan fagopplæring i offentleg sektor i fylket. Omkring 100 lærlingar i ei rekke fag og nærare 40 medlemsbedrifter er tilslutta nettverksorganisasjonen. Gjennom våre oppgåver og aktivitetar deltek vi i planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av organisert fagopplæring (lærekontraktar) i desse bedriftene. OKOS samarbeider også med ulike organisasjonar utanfor fylket og i utlandet. Vi ønskjer å medverke til at offentleg sektor i fylket er attraktivt som arbeidsplass no og i framtida.
Vg1 Teknikk og industriell produksjon
Vg2 – Industriteknologi Vg2 – Køyretøy Vg2 – Bilskade, lakk og karosseri
Vg1 Restaurant- og matfag
Vg2 – Kokk- og servitørfag
Vg1 Helse- og oppvekstfag
Vg2 – Helsearbeidarfag Vg2 – Helseservice Vg2 – Ambulansefag Vg2 – Barne- og ungdomsfag
LÆREPLASSAR 2016:
Vg1 Elektrofag
Vg2 – Data og elektronikk Vg2 – Elenergi
• Dataelektronikarfaget
Vg1 Service og samferdsle YSK
Vg2 – Sal, service og sikkerheit YSK
Vg1 Bygg- og anleggsteknikk
Vg2 – Byggteknikk Vg2 – Anleggsteknikk
Vg1 Naturbruk
Vg2 – Landbruk og gartneri Vg3 – Allsidig landbruk Vg3 – Studieførebuande innan naturbruk
Vg1 Naturbruk m/vektlegging på hest
Vg2 – Heste- og hovslagarfag
• Barne- og ungdomsarbeidarfaget
• Helsearbeidarfaget • IKT-servicefaget • Institusjonskokkfaget • Kontor- og administrasjonsfaget • Reinhaldsoperatørfaget
Vg4 - Påbygg til generell studiekompetanse.
Mo og Øyrane vgs – http://www.moy.vgs.no/cms/moogoyrane/cms.nsf
www.sfj.no
Besøk vår heimeside www.okosweb.net
Firda
tema
Torsdag 28. januar 2016
Sviktar ikkje lærlingane Rektor Ove Bjørlo rosar dei lokale elektroverksemdene på Eid for måten dei har samhandla med skulen på. Verksemder som Normatic, Eid elektro og Caverion, samt ei rekkje mindre aktørar har hatt ei nøkkelrolle i den positive utviklinga innan elektrofag som Eid vidaregåande no står midt oppe i. – Alle har støtta godt opp om skulen vår. Det har forresten elektro/automasjonsmiljøet i heile regionen gjort, konstaterer Bjørlo. Han og skulen har ikkje hatt problem med å plassere ut elevar eller å få kvalitetsmessig gode læreplassar til elevane sine. – Det er også eit fagsamarbeid begge vegar. Vi har også levert lærlingar til Statoil og Forsvaret, seier Bjørlo. For skule- og lærarmiljøet sin del har den sterke elektroveksten i næringslivet ført til ti lærarstillingar innan dei ulike linjene skulen no tilbyr. Og når kalendaren seier 1. mars og søknadsfristen til vidaregåande utdanning er komen, fryktar ikkje rektoren for søknadstilgangen – snarare tvert om. – I fjor hadde vi 54 søkjarar til 36 elevplassar på Vg 1 elektrofag. Karakterkravet blir dermed høgt, nesten for høgt, seier rektoren. Dermed er det nesten logisk at ein del av elevane også går vidare på høgskule og universitet etter endt elektrofag. – Paradokset er at då er dei ofte tapt som lokal arbeidskraft og gründarkraft, seier Bjørlo.
STUDIETILBOD Grunnskulelærarutdanning Grunnskulelærar 1–7, heiltid og deltid Grunnskulelærar 5–10
Bachelorstudium Barnehagelærar Barnevern Eigedomsmekling Fornybar energi Friluftsliv Geologi og geofare Historie Idrett og kroppsøving Idrett, fysisk aktivitet og helse Ingeniør bygg og anlegg Ingeniør elektro – automatiseringsteknikk Ingeniør elektro – energi, elkraft og miljø Ingeniør, y-vegen Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur Reiselivsleiing Sosialt arbeid Sosiologi – ungdomssosiologi Sjukepleie – oppstart august og januar Vernepleie Økonomi og administrasjon Økonomi og jus
Årsstudium Eid vidaregåande skule
Utdanningsprogram for Eid vidaregåande skule 16/17
Engelsk Idrett Jus Naturfag Personleg trenar Praktisk - pedagogisk utdanning ( PPU ), heiltid og deltid Reiseliv Samfunnsfag Ungdomssosiologi
Masterstudium
Eid vgs - ein skule for læring og næring Besøk www.eid.vgs.no og vår facebookside eller ring 57 63 83 00
Alle elevane på alle trinn kan velje PROGRAMFAG programfag knytt til skuleknytt til skulemusikal og idrett musikal og idrett
• ST Studiespesialiserande
realfag, økonomifag, samfunnsfag, språkfag.
• EL Elektrofag vg1, vg2 elenergi, vg 2 data og elektronikk, vg 2 automatisering, vg3 dataelektrononikk
Idrettsvitskap Læring og undervisning Organisasjon og leiing, utdanningsleiing eller helse- og velferdsleiing Samhandling innan helse- og sosialtenester I tillegg har vi vidareutdanningar for helse- og sosialsektoren og skule- og barnehagesektoren.
Søknadsfrist: 15. april facebook.com/hisf
• TP Teknikk og industriell produksjon vg1, vg2 industriteknologi, vg2 industriell møbelproduksjon (landslinje)
• PB: Påbygging til generell studiekompetanse • DH Design og handverk fylkesdekkjande tilbod, vg1, vg2 interiør og utstillingsdesign
• Innføringsklasse for framandspråklege
hisf.no
21
22
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Ingen stad er læraryrket like attraktivt
Det store lærarfylket
Fylket: Sogn og Fjordane er og var storprodusent av lærarar. Det er noko av forklaringa bak gode resultat.
ring. I Norge, der status er knytt til løn og pengar, er det heller ikkje noko høgstatusyrke, seier Masdal. På den andre sida, i dei daglege møta med elevar og foreldre, kjenner Masdal seg meir igjen i Yttri si analyse. – Respekten får du i klasserommet, der er du oppe til eksamen kvar dag, og elevane merkar veldig fort om du tek faget ditt og dei på alvor. Eg opplever også at eg som lærar får tillit i foreldregruppa, seier Masdal. Læraren som ein ressursperson i bygdene er heller ikkje ein framand tanke for Masdal. – Eg trur nok at mange lærarar er ressurspersonar i små bygder. Om dagen er ein med ungdommane på skulen, og om kvelden engasjerer ein seg i idrett og kultur på frivillig basis. Læraryrket har ikkje noko høg status frå pengar, men kanskje noko frå frivillig engasjement, om ein kan seie det, seier Masdal.
Camilla Aasen Bøe camilla.aasen@firda.no 472 88 004
Ein bygdehøvding At læraryrket har vore og framleis er så attraktivt i Sogn og Fjordane seier noko om statusen dette yrket nyt i fylket vårt, meiner Yttri. – Det gjer noko med skulane våre når læraryrket er så pass ettertrakta. Det betyr noko for kvaliteten på skulen og haldningane elevar og foreldre har til læraren og skulen. Positive haldningar til skulen rundt middagsbordet er vesentleg for resultatet. Forsking gjort av andre i «Lærande regionar» tyder
norsk AVI S SE N T E R
Lærande regionar ■■ Korleis har det seg at elevane
Samanhengar: Historikar Gunnar Yttri ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har forska på rekruttering Begge foto: Camilla Aasen Bøe til læraryrket og læraren sin status i Sogn og Fjordane. også på dette, seier Yttri. Det er ikkje berre rekruttering til yrket Yttri lener seg på når han slår fast at læraren har hatt ein historisk høg status i fylket. Han ser også på rolla mange lærarar tradisjonelt har hatt i lokalsamfunnet. – Eg omtalar læraren som ein bygdehøvding, fordi på vestlandet, der samfunnet i utgangspunktet har vore veldig likestilt, har læraren hatt viktige
samfunnsoppgåver. Læraren har gjerne teke på seg verv og vore meir enn ein skulelærar. Dette har nok til dels endra seg dei siste 30–40 åra, men i små samfunn spelar framleis skulen og læraren ofte ei sentral rolle, også utanom klasserommet. Skulen kan vere ein samlingsplass for ulike ting som skjer på fritida, og lærarar har ofte viktige verv i kommunane. I bygdesamfunnet vil skulen vere ein
sentral institusjon, seier Yttri.
Sanning med atterhald Bente Masdal omtalar tida sidan ho tok til som lærar som ein mannsalder. Ho kjenner seg berre delvis att i det Yttri legg fram om læraryrket. – I media opplever eg at lærarar er ei yrkesgruppe som systematisk vert snakka ned, og ein gløymer heilt at dei fleste har lang og solid utdanning og erfa-
Journalistopplæring med løn
Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk 6 månadar med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Produksjon av nyheiter, reportasjar og bloggar Trening i videoproduksjon, frontredigering og foto Praktikantløn i heile læretida Førelesingar saman med nynorskpraktikantane i NRK Søknadsfrist 15. april og 15. oktober Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no
«Nynorsk avissenter lærte meg kunsten å formidle» TIDLEGARE PRAKTIKANT OG JOURNALIST I FIRDA FRODE GRIMELID nynorskavissenter.no
i Sogn og Fjordane gjer det så godt på nasjonale prøver, trass i at utdannignsnivået i fylket er lågare enn landssnittet? Dette såkalla «Sogn og Fjordaneparadokset» er spørsmålet tolv forskargrupper har undersøkt i prosjektet «Lærande regionar». ■■ Prosjektet vart avslutta i mars 2015, og funna vart samla i boka «Skolens kvalitet skapes lokalt». ■■ Doktorgradsstipendiat og historikar Gunnar Yttri ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har leia eit av dei tolv delprosjekta.
findriv.no
Forskinga til historikar Gunnar Yttri ved Høgskulen i Sogn og Fjordane viser ein noko overraskande samanheng. Sett i forhold til folketal er det ikkje noko anna fylke som har produsert like mange lærarar som Sogn og Fjordane dei siste 100 åra. Det kan vere noko av årsaka til at elevane i fylket gjer det godt på nasjonale prøver, og svært få fell ut av vidaregåande opplæring, meiner forskaren. – Når eg har teke føre meg kvart enkelt fylke i perioden 1900 til 1950, så viser det seg at Sogn og Fjordane er det fylket som produserer suverent flest lærarar, sett opp mot folketalet. Det som er litt spennande er at også i våre dagar ligg ungdom frå Sogn og Fjordane på topp når det gjeld å søke seg til lærarutdanning, seier Yttri.
Firda
tema
Torsdag 28. januar 2016
23
Lærarspirer:
Status kjem i andre rekke Camilla Aasen Bøe camilla.aasen@firda.no 472 88 004
– At status heng saman med rekruttering er logisk. Søkartala har auka mykje dei siste tre åra, frå 20 til over seksti. Om det var eit lågstatusyrke hadde nok ikkje så mange søkt, seier lærarstudent Bernt-Einar Hogstad frå Tylldalen i Hedmark om forskinga til Gunnar Yttri. At yrket nyt nokon særleg høg status vil studentane likevel ikkje seie seg samde i. – Når eg fortel at eg skal verte lærar er det ikkje slik at alle seier det er kult. Det er betre å verte lege, til dømes, seier Junie Andrea Lindblom frå Sogndal. – Responsen ein ofte får er at det må vere ei stor oppgåve å halde styr på ungdommane, at det å verte lærar er ei utfordring, seier Anne-Kjersti Omdal frå Jondal i Hordaland.
Gode føredøme
Lang erfaring: Bente Masdal har over 30 års erfaring som lærar og kjenner motsetnadane i yrket. På den eine sida opplever ho at yrket stadig vert kritisert i media, men på den andre sida er kvardagen med elevar og foreldre prega av stor trivsel, også når jobben er på sitt mest intense.
Spørsmålet om status er ikkje det studentane legg mest vekt på når dei sjølv vel å verte lærarar. Derimot er det eit ønskje om å bidra positivt for barn og unge si utvikling. – Som lærar har du mykje ansvar. Ungane er like mykje på skulen som heime, og du skal vere med å forme eit menneske som skal fungere i samfunnet.
Det kjekkaste er å sjå at du klarar å formidle noko til barn og unge. Det er det som gjer at eg brenn for det. Eg vil utgjere ein forskjell, seier Lindblom. Førebels har dei tre 100 dagar praksis bak seg, men allreie til hausten kan Lindblom stå framfor sin eigen klasse ein stad. Då vil ho trekke fram føredøma ho har i lærarane ho sjølv hadde då ho var i skulen. – Den læraren eg hadde frå første til fjerde klasse hugsar eg godt den dag i dag. Mykje av det handla om korleis vi skal oppføre oss mot kvarandre, seier Lindblom.
Stort samfunnsansvar Dette illustrerer det studentane opplever som den største endringa i lærarrolla i løpet av dei siste 100 åra. – Rolla til læraren er endra frå å vere hovudsakleg ein kunnskapsformidlar til å også ha eit oppdragande ansvar. Det ligg ulike utfordringar der, seier Hogstad. Hogstad ser fram til den dagen han sjølv kan ta tak i desse utfordringane, sjølv om han veit at dokumentasjonskravet kan verte tyngande. – Det må vere greit med ei viss styring og noko dokumentasjon, men det må ikkje bli så mykje at du mister tida med elevane, seier han. – Dei som sit og lagar lover har ikkje peiling på kva det er å vere lærar. Det er lærarne som veit best korleis ting fungerer, så la læraren vere lærar, seier Lindblom.
Annerledes og bedre
Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølging av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, idrettsledelse, juss, samfunnsfag og IT.
SØKNADSFRIST 15. APRIL I www.himolde.no
Foto: Espen A. Istad
Sogndal: For lærarstudentane er det ikkje status som trekk dei til yrket, men håpet om å bidra positivt.
Bernt-Einar Hogstad frå Hedmark, Anne-Kjersti Omdal frå Hordaland og Junie Andrea Lindblom frå Sogndal.
24
tema
Firda
Torsdag 28. januar 2016
Ut av Hafstad: Dei er snart ferdig med vidaregåande, og innan 1. mars må dei ha bestemt seg for kva vidare utdanning dei vil ta. Men Begge foto: Idar Stadheim ikkje alle er like sikre. Frå venstre: Sebastian Gjervik, Frida Nøtsund, Vilde Olsen og Alexander Skår.
Sisteårs-elevane sitt råd når du skal velje høgare utdanning:
Tenk studieval før skulen g valt å ta eit jobbeår. Mest for å Utdanning: Nokre opp pengar, og for å bli har bestemt seg, men jobbe meir sikker på kva ho vil. mange sisteårs-elevar Vanskeleg val for nokon ved Hafstad grublar Og Frida er ikkje åleine. Av dei på kva som blir som elevane Firda har snakka med, blir neste utdanning. er det berre to som er heilt sikre
Idar Stadheim
idar.stadheim@firda.no 901 28 020
1. februar er rett rundt hjørnet, og med datoen kjem månaden då tredjeklasse-elevar på VGS for alvor må spikre kva vidareutdanning dei vil ta – eller ikkje ta, innan 1. mars. Og blant elevane Firda har snakka med, er det enno stor uvisse. – Det er jo eit vanskeleg val å ta. Eit av dei viktigaste vala du tek i livet ditt, seier Frida Nøtsund (18). Ho har ikkje bestemt seg for kva ho skal studere, og har difor
på kva skule som ventar. – Eg vil gå samfunnsøkonomi, seier Vilde Olsen (18). Hennar val er tatt, og Bergen blir byen. Universitetet blir neste stoppestad, og det er økonomi som valfag og ei samfunnsfaginteresse i botn som var avgjerande. Lovise Akse (18) er også bestemd. Ho vil gå sjukepleiarskulen i Førde. Men blant medstudentane sine har ho inntrykk av at mange utset valet, og at jobb og reiser kjem først. Om enn berre for ein studiepause. – Det er jo kjempevanskeleg å
velje, meiner Akse og klassevenninna Maria Hjelmeland (18). – Å studere psykologi er det som freistar mest no. Eg har òg tenkt språk eller jus, seier Hjelmeland, som legg til at ho ikkje er heilt sikker. – Eg har i grunnen skifta syn kvar månad, om kva retning eg bør velje. Eg har også vurdert å ta eit jobbeår, seier ho. Hafstad-elevane har enno ein månad fram til søkefristen i mars. Det meiner dei trengst. For Hanna Øen (18) er det folkehøgskule som førebels leiar. – Men mykje av grunnen til at eg vil ta folkehøgskule er at eg vil ha meir tid til å vurdere kva eg skal studere etterpå, seier ho.
Ønskjer betre info Elevane fortel at dei i tenketida no har fått info både frå skular,
universitet og høgskular. Det mange av dei saknar, er derimot litt meir spesifikk info om enkelte yrke. Lovise Akse fortel at det blir mest info om studiestaden og retningar. – Det hadde vore fint med meir info om kvart enkelt yrke som utdanninga gir. Kva det handlar om, og kva ein møter i kvardagen, seier Maria Hjelmeland.
– Tenk tidleg Til sjuande og sist er dei klare på at valet, det må dei ta sjølve. Men elevane er samde i kven som påverkar valet deira mest, nemleg foreldra. – Foreldre betyr mykje, men samtalar med rådgjevar gjer ofte at du blir meir sikker, seier Vilde Olsen. – Foreldra er ofte dei som kjenner deg best, seier Maria Hjelmeland, som saman med
medelevane oppfordrar til å lytte til dei. 18-åringane er derimot klare på at valet, det må dei til slutt ta sjølv.Og for dei av elevane som enno er usikre, blir den neste månaden spennande og prega av grubling. Skal dei difor gi eit råd til elevane som kjem etter dei i rekka, er semja stor: – Begynn så tidleg som mogleg, seier Frida Nøtsund og Sebastian Gjervik. – Slik det er no byrjar vi med infodagar rundt jul. Det er litt kort tid, seier Gjervik.
Det er jo eit vanskeleg val å ta. Eit av dei viktigaste vala du tek i livet.
"
Frida Nøtsund Avgangselev ved Hafstad VGS
Firda
tema
Torsdag 28. januar 2016
KUNSTSKOLEN I BERGEN
Toårig fagskole for visuelle fag
SØKNADSFRIST
15.MAI www.kib.no
Ledige læreplassar
gjer det Vi tek inn lærlingar i desse faga: Automatiseringsfaget, CNC-maskineringsteknikk, Dataelektronikarfaget, Elektrikarfaget, IKT-servicefaget, Industriell Overflatebehandling, Industrimekanikarfaget, Industrimontørfaget, Industrirøyrleggjarfaget, Industrisnikkarfaget, Kjemiprosessfaget, Kontor og administrasjonsfaget, Laboratoriefaget, Logistikkfaget, Motormekanikarfaget, Platearbeidarfaget, Produksjonsteknikkfaget, Salsfaget, Serigrafifaget, Sveisefaget Lærebedrifter: Avery Dennison NTP, Bilfinger Industrial Services avd. Høyanger, Svelgen og Årdal, Bjarne Espe Trevare, Cubus Florø, Ekornes avd. Grodås, Elkem Bremanger, Ewos, Felleskjøpet avd. Florø, Fiskevegn, FjordPipe, FMC Technologies avd. Florø, Førde Mekaniske Industri, Gasta design og kommunikasjon, GasTech, Hagen, Halliburton, Haug Offshore, Havyard Ship Technology, ITM, Klausen Industrier, Kleive Mekaniske og Industriservice, Luster Mekaniske Industri, Maritime Montering, Multi Offshore, Nesseplast, Nomek, Nortura avd. Sogndal, Nordvestvinduet, Nyrstar, Pelagia, Pro Opplæringskontoret, Rørlegger R.Nigardsøy, Safeclean, Saint Jean Wheels, Solheim Diesel, Solund Verft, Stadpipe, Staro Tech, Stryvo, Stryvo Bismo, Sunnfjord Industri, Swire Oilfield Services, T.Frivik Taubanedrift, Teekay Petrojarl, Tess, Tine avd. Byrkjelo, Trappeprodusenten, VikØrsta, Wergeland Holding, West Industri Service, Westmek, Yndestad Mekaniske, Østerbø Maskin.
Send søknad til post@pro.sf.no innan 1.mars 2016
Når du søkjer læreplass til Pro Opplæringskontoret blir din søknad sendt vidare til våre lærebedrifter
Sjå www.pro.sf.no for meir informasjon
Nesten i mål: Maria Hjelmeland er enno usikker, Lovise Akse vil gå sjukepleia i Førde og Hanna Øen heller mot folkehøgskule.
25