Gautefall vinteravis 2022-2023

LEDER

Så er vinteren her på ny. Igjen reiser tusen vis av mennesker for å oppsøke snø og vin terlige aktiviteter og stemninger, enten for en dag, ei helg eller kanskje ei uke og mer. Områdene omkring grensetraktene Telemark og Aust-Agder har lange tradisjoner for å ta imot gjester, men en god del bor her allerede.

For mange av oss går vi ei spennende tid i møte. Etter noen uforutsigbare år med pandemi bak oss, duk ker det opp nye utfordringer i en verden i endring. En del av endringene kan påvirke våre vaner og handlinger.

Likevel ligger mange av de gode opplevelsene til natur og friluftsliv som et rimelig, eller til og med gratis, tilbud til den som vil takke ja til det enkle friluftsliv.

Friluftslivet har de siste årene fått et oppsving vi knapt kunne ane; med turer og turliv, overnattinger og utforsking av nye aktiviteter og steder. Mange nye men nesker har møtt naturens kvaliteter i hjemlige omgi velser, men også oppsøkt

EN NY VINTER

endret seg så mye som nå. Selv om mange områder har stor byggeaktivitet, finnes det fortsatt utallige steder hvor stillhet og ro hersker. Her er flere hundre kilometer med merkede og preparerte langrennsløyper, så det mangler ikke på til retteleggingen. Her er gode lokalsamfunn med et variert næringsliv, noe som denne avisa bærer tydelig preg av. Det er å ønske at du gjen nom denne 68-siders store

avisa skal få et innblikk i noe av hva dette området har å by på. Derfor ønsker vi alle som opplever denne delen av Telemark og grensetrak tene inn i Aust-Agder, vil få ferieminner som kan bli gode og verdifulle i hver dagen. Her er mye å by på i vinter, noe de mange annon sører og deres varierte tilbud også viser.

Ta godt vare på hverandre, –og naturen!

Utgiver og copyright: Gautefall Fotoservice, tekst og bilder Kjell Peder Haugene. Opplag 20 000. Årgang 27. Forsidebilde fra Rosstjenn.

Løypegleder

Knapt noe er bedre en strålende vinterdag enn nytrukne, faste skispor som slynger seg innover skog og fjell og hei til skiløperens ære og pris. Følelsen av å være tett på, og nesten gå i ett med naturen og naturelementene, gir de gode opplevelsene. Men skiløypene kom mer ikke av seg selv.

Stadig flere kilometer med skiløyper blir merket og preparert for at skilø pere skal kunne glede seg over vår mangfoldige natur. Mange bidrar for å rydde og klargjøre, merke og trekke opp løypene, gang på gang, når ny snø, vind eller mild vær har slettet de gamle. Dag etter dag, uke etter uke, vin teren igjennom gjør frivillige et stort og gratis arbeid for deg og meg.

Løyelag for fellesskapet På Gautefallheia har Gau tefall løypelag, gjennom JV Entreprenør, ansvaret for prepareringen av skiløypene, både på heia og i skiskytte ranlegget.

– Løypelaget drives helt på ukommersielt grunnlag og er derfor helt avhengig av frivillig hjelp, økonomiske bidrag og gaver for å klare oppgavene. Det gjelder så vel fra enkeltpersoner og hytteeierlag, som skisenter, overnattingssteder, bedrifter, lokalbanker og kommunene Drangedal og Nissedal, for teller styreleder i løypelaget, Noel Kvilaas.

– Løypenettet er på nærmere 55 kilometer med preparerte løyper, og foran årets sesong har de forskjel lige hyttelagene igjen ryddet og gjort flere utbedringer på sine roder, blant annet bygd noen bruer, og lagt om løypa litt i nærhet til vei og brøyte bilens grusblandede snøkast.

Avhengig av frivillighet – Hvilke løypetraseer skal prepareres denne vinteren?

– Som utgangspunkt reg

ner vi med å kjøre hovedløy penettet med enkeltsporet løype med skøytetrasé ved siden av. I høytider som jul, vinterferie og påske vil vi kjøre dobbeltspor. På Lang myr, hvor det alltid er mange skiløpere, så kjører vi fast dobbeltspor hele vinteren. Vi har erfart at det da er mange familier ute i løypene, og vi vil legge forholdene best mulig til rette for barn og voksne, fortsetter Kvilaas.

Se time for time Folk kan gå inn på hjem mesida www.skisporet.no og følge løypemaskinens bevegelser. Her kan man se når og hvilke løyper som er kjørt, og hvor lenge det er siden, fordi det er plassert en GPS i tråkkemaskinen, og den oppdaterer løypene på et eget løypekart for området hvert 30. sekund!

Løfter i flokk

– Den frivillige løypeavgiften er særdeles viktig for vårt arbeid. Også i sommer har vi brukt flere hundre tusen kro ner på utbedringer, og nor malt preparerer vi løyper for 750 – 800 000 kroner hver

sesong. Én runde i løypenet tet koster nå cirka 19 000 kroner, etter at drivstoffpri sene har gått kraftig opp, så vi trenger alle de frivillige løypeavgiftene vi kan få, sier Kvilaas. Når det gjelder snøproduksjon i biathlonan

Løypelaget preparerer alltid dobbeltspor på Langmyr, vest for hotellet, der det er mange skiløpere som går.

Det koster å holde skiløypene i topp stand, og derfor er Gautefall løypelag helt avhengig av at brukerne betaler inn en frivillig løypeavgift. Hver krone går til bedre løyper, og skiglede, slik som her i bakkene ved Kvitbergheia.

legget så vil man avvente og se hvordan strømpriser og kulde utvikler seg.

– Representanter fra løypelaget stiller gjerne på hyttelagsmøter med infor masjon, sier Kvilaas.

Mange hytteeierforeninger

og hytteeiere har vedtatt å betale 500 kroner per hytte per år, i tillegg til at en del næringsdrivende og pri vatpersoner bidrar. Ellers er vipps en rask og effektiv måte å bidra med støtte på.

Kjører taxi for buss

Svein Ole Furunes i Drange dal Taxi kjører gjerne «Taxi for buss»-ruter over Gaute fallheia, mellom Bostrak og Treungen, for kun buss pristakst.

– Husk å bestill på forhånd, så står vi klar til korre spondanse med ordinær bussrute på de mer trafik kerte strekningene, sier den erfarne taxisjåføren.

bedre kjent, fordi det er en veldig god service til busspassasjerene, mener Svein Ole Furunes. Han har en stor og god drosje som tar både personer og bagasje. – Kunden betaler kun busstakst, mens jeg får mitt oppgjør fra Vy.

Når trafikken er liten og passasjerene få, så er det bedre å bestille taxi i stedet for å la en fast, stor buss ofte kjøre tom. Med «Taxi for buss» kommer du enkelt og kjapt over Gautefallheia, alle hverdager.

For noen år siden la Vest fold og Telemark fylkes kommune om på ruteplanen for busstrafikken over Gau tefallheia, mellom Treungen og Bostrak. I stedet for å binde opp en stor og kost bar buss som kjører daglig rute på ettermiddagen, og ofte med få eller ingen pas sasjerer, tilbyr fylkeskom munen nå at du kan ringe

etter taxi, som så kjører deg dit du skal innenfor ruta.

Ring på forhånd – Passasjerene må ringe seinest én time før avgang klokka 17 fra Bostrak-krys set når de skal vestover mellom Bostrak og Treun gen på ettermiddagen. I skoleferiene gjelder tilbudet også på morgenruta, klokka

7.50

– Skal man med morgenru ta så må man bestille time kvelden i forveien, slik at vi er på plass til tidlig avgang.

Betaler busstakst – Dette tilbudet burde bli

– Dette er det som fylkes kommunen kaller «bestil lingsruter» og er blitt mer vanlig på ruter der det er lite passasjergrunnlag. Men til tider kan det være mange som har behov for å komme seg til både overnattingsbe drifter eller hytter på Gau tefallheia, og tilbake igjen, sier Furunes til slutt, som minner om at opplegget er synliggjort i rutetabellen til Vy.

fra Treungen og over til Bostrak, forteller taxisjåfør i Drangedal Taxi, Svein Ole Furunes.

Den smarteste tuben

– Felleskia har trolig kommet for å bli. Men enten man har felle ski eller tradisjonelle smøreski, så må beg ge typer behandles med omhu, skal en få mer glede av skia og skituren, sier driver av Treungen sport og fritid, Arne Roar Rygh.

solgt et par ski hvis de ikke passer kunden.

har fått «Best i test» for sine produkter. Fellen vaskes ved å sprute litt fellerens på en klut (som følger med) og som så tørkes over fellen, kanskje før påske for å få bort vinterens oppsamlede skitt, råder Rygh.

lengre. Klister finnes også som spray, og da slipper man å brenne det inn. Er man redd for ising i klister, legg litt voks oppå. – Det lønner seg alltid å bruke litt tid på å forberede

– En fellesrens bør alle som har felleski ha tilgjengelig, fordi det på en enkel måte kan reingjøre og vedlike holde felleskiene. Felleski må også prepareres og stelles med omhu, slik at ikke fellen blir ødelagt, råder Arne Roar Rygh på Treungen sport og fritid.

Et slikt vedlikeholds-kit for felleskiene bør alle ha i smøreboden; anti is-tube og fellerens, spesialbe regnet for felleski, koster omkring 500 kroner.

skituren. Det får man ofte godt betalt for gjennom større skiglede. Gjør det en kelt og prøv å husk hva som fungerte sist, råder Arne Roar Rygh.

Det er noen regler når det gjelder ski som er helt avgjørende for å kunne oppleve skigleden.

Tilpass skia

– Det viktigste er at du har ski tilpasset deg! Riktig spenn og lengde i forhold til din vekt og høyde er helt avgjørende, enten du skal ha felleski eller smøreski. Be de butikkansatte å måle opp smøresonene for deg når du kjøper nye ski, poengterer Rygh. Selv ville han aldri

– Det er på smøresonen du legger voks eller klister. Teip er også blitt mer vanlig. De smørefrie skiene er også blitt bedre, selv om det kan gå noe ut over gliden når føret er godt. Såkalte felleski er ofte skipar nummer to, men de blir stadig bedre og bedre. Flere foretrekker dem som favorittpar. Det en skal huske på er å ha et vedli keholdssett for felleski. Det inneholder en Anti Ice-tube for bedre glid, og en fellerens for å få bort skitt fra fellen, forteller Arne Roar Rygh.

– Anti Ice Skin HF gjør fellen glatt, så den ikke trekker til seg fuktighet og får kladder under skiene. Den brukes nesten som en skokremtube. Å smøre på et tynt og jevnt lag kan gjø res flere ganger gjennom vinteren. Den renser og gjør at skitt ikke så lett fester seg, forklarer Rygh.

– Fellerensen er spesial lagd for felleskia, og Fisher

– Vær oppmerksom på at du aldri må bruke vanlig skirens som er beregnet for smøreski på et par felleski! Da går fellen i oppløsning og løsner, advarer Rygh.

Fire voks og to klister

– Som regel holder det med tre til fire typer voks til smøreskiene: rød, fiolett, blå og kanskje universalvoks. Når det gjelder klisterføre, så kommer en langt med uni versalklister, men ha fiolett klister i tillegg til nullføre og minus 2-3 grader på korna snø.

– Når det gjelder vokssmøring så må en legge flere tynne lag. Det samme gjel der for klister. Smør ut med håndbak eller klisterskrapen i klisterpakka. Velg smøring etter føre og temperatur.

– Ofte er det lurt med un derlagsklister. Det vil si at en legger et kaldt klister (blått) hvis det er hardt og isete. Det bør varmes inn, fordi da varer smøringa oppå mye

Det er spenning i hvert rykk og napp ved å stirre ned i det svarte hullet i isen, og vente på at noe skal bite på. Fiskegleden er like stor om man er 7 eller 70 år, - heldigvis. Kle deg godt og finn fram maggot og lurepilk, så er du snart i gang.

Det viktigste å ha er ispigger, mens det mest kostbare utstyret til isfis ke er trolig isboret. Det er nødvendig skal man prøve isfiskes gleder. Da får man samtidig sjekket isens tyk kelse og kvalitet, og det er alltid nødvendig med fiske på isen. Er alle sikkerhets regler tatt, er ispilking en spennende aktivitet å holde på med.

Nødvendig utstyr

Foruten isbor, må man ha en lett pilkestang, selvsagt snøre og noen ulike kroker å velge mellom. Mange agner med fluelaver (maggot) som en får kjøpt i sportsbutikker og kan oppbevare i kjøle skapet. Mark og maiskorn fungerer også på kroken, og drysse litt havregryn i hullet til å vekke oppmerksomhet hos fisken. I tillegg må en ha ei sørpesleiv, for å holde

hullet reint for is og snø. Da merker en også lettere om fisken napper på kroken.

Utforsk Fisk gjerne på grunner, fordi her er det mer tilgang på næring og mer fisk enn på dypet. Kikk ned i hullet for å se hvordan fisken oppfører seg. Bytt fra hull til hull hvis ikke fisken biter.

En annen praktisk ting er selvsagt å innrette seg

Følg med på fisken og fiskingen, – det gir spenning. Og i vårsola er det en nytelse.

på isen, enten det er gode, varme og vindtette klær, vanntett fottøy, noe å stå på, en sittestol eller bygge opp en leskjerm. Det er sjel dent helt stille på et vann, så etter noen timer så merker en gjerne trekken.

Husk at barn under 16 år fisker gratis i Norge, mens andre må løse fiskekort.

SUPER SKISTADION

Skiskytteranleggets

aktive og amatører, små og store, med og uten gevær, sommer som vinter.

Få steder kan varte opp med en skistadion som på Gautefall. Her ligger alt til rette for å kunne arrangere og konkurrere i det meste som foregår på langrennsski, men området er også et ypperlig sted for treningssamlinger, for de som søker det.

Skianlegget

på Gautefall sto klart høsten 2009.

I mellomtiden har det vært

arrangert en rekke store renn. Denne vinteren blir stadion igjen en ypperlig

Velkommen til Gautefall Biathlon

- et av Norges flotteste helårs skiskytteranlegg.

Dette er et anlegg som kan benyttes av både skiskyttere og langrennsløpere som gir perfekte treningsmuligheter for både øvede og mosjonister i alle aldre og til alle årstider. Det er lys i anlegget/løypenettet fram til kl. 22.00 hver kveld, og vi prøver å ha nypreparerte løyper til en hver tid. Anlegget ligger i gangavstand fra hytter og leiligheter med overnattingsmuligheter i enheter fra 5 til 12 personer, beregnet på selvhushold. TELEMAR

treningsarena, men står også klar til ulike renn for lag og foreninger som måtte ønske det.

Moderne Skiskytteranlegget på Gautefall er et av de mest morderne her til lands, og har fått mye skryt. De til sammen 4,2 kilometer lange løypetraseene er også fine småløyper for de som vil trene eller gå i nærområ det til skisenter, hytter og leiligheter.

– Også denne vinteren vil

vi sørge for at det er lys i anlegget hver eneste kveld, slik at stadion blir et utmer ket sted for både trenging og hygge, forteller daglig leder ved Gautefall biathlon, Tor Jørgen Melås.

Stor betydning

Skiskytteranlegget har 31 skiver på standplass, plass for strafferunder, et publi kumsamfi og alt som er nødvendig for å gjennom føre arrangementer, også på et høyt nasjonalt nivå. Sist høst ble det arrangert

rulleski-NM for skiskytterne her.

Stadionanlegget har et moderne, elektronisk tidtakersystem som kan re gistrere nøyaktige mellom tider, samt at det er anlagt rennkontor, et stort arran gementstelt ved stadionhu set som kan romme kiosk, plass for premieutdeling og andre nødvendige fasiliteter innendørs, uavhengig av været ute.

Gautefall biathlon eies og driftes av Drangedal kom mune.

Ring eller mail for nærmere info om treningsopphold til Tor Jørgen Melås, telefon 992 65 232 eller e-post : tjm@drangedal.kommune.no

Gautefall biathlon er utmerket til å arrangere store konkurranser i. Her har fellesstarten i Gautefallrennet gått, og løperne er på vei ut fra stadion.

løyper er en viktig arena på Gautefall. Traseene slynger seg rundt i terrenget og er både for

Løypenettet på Gautefall består av 55 kilometer med maskinpreparerte skiløyper. Det er Gautefall løypelag som har ansvaret for løypenettet vinterstid. Løypelaget er en frivillig organisasjon som drives av hytteeiere, utbyggere og andre frivillige personer som har glede av disse skiløypene. Gautefall løypelag er avhengig av givere for å opprettholde løypestandard som ønskelig.

Pitstop i heia

Få steder har en slik gapahuk som ved Dei store tjennane på Gautefallheia. Tjennhuken heter den, og er et mesterstykke av en huk, laftet av kun fem kjempestokker og inneholder seks ulike treslag.

Skiløypene snor seg inno ver Gautefallheia, og fle re steder går løypene forbi strategisk plasserte gapa huker. Her ligger det ofte ferdig bålved klar, og mange benytter anledningen til å varme seg eller nista ved bå let. Mange er også flinke til

å vippse en slant i takknem lighet til de ulike lagene som sørger for servicen, enten det er turlaget, fiskelaget eller løypelaget.

Ypperlig rasteplass Etter at enkelte av løypene på nordsiden av fylkesveien

over Gautefallheia ble lagt om for et par år siden, har besøket til Tjennhuken tatt seg kraftig opp. Gapahuken ligger sommerstid helt inntil den rødmerkede T-stien på Heigeitil-løypa som stry ker forbi, og er ikke mulig å overse, mens vinterstid må skiløperne ta en ørliten avstikker på 50 meter fra skiløypa i nord-vestenden av

Dei store tjennane. Her kan til og med turlaget varte opp med en utedo til de trengen de, foruten ly for været og en strålende rasteplass.

Pass på fjellskogen Som alltid er det viktig å ikke etterlate seg noe etter en rast, uansett hvor den er. Hver og en må sørge for at alt man har tatt med

Velkommen til gode hyttedager!

ut, kommer med tilbake i ryggsekken, og eventuelt kan kastes på egnet sted. Det er viktig å ikke gå løs på skogen her oppe på heia, hvis det ikke skulle være bålved på rasteplassen. Da får heller bålet vente til en annen gang, eller så får en sørge for å ha det med sjøl i sekken. Det er det beste.

Gautefall turlag brukte et år på å bygge og montere den særegne Tjennhuken, og i 2023 kan den feire 10-årsjubileum.

Smilehullet i heia

flott utsikt mot både fine fis kevann og majestetiske fjell i nordvest. Turmulighetene ligger rett utenfor hyttedøra med merkede og umerkede stier, velegnet også til stisyk ling, og vinterstid er det aldri langt til flotte, oppkjørte løyper, forteller Gautefald.

Nært gammelt kulturlandskap

Hyttefeltet Hauklitjenn ligger som en liten oase rundt tjernet med samme navn, og med solfylte åsrabber som bølger seg dovent i landskapet. Utsikten er vid fra de fleste hyttene, i alle retninger.

Han startet opp arbei det med hyttefeltet for snart 15 år siden, Hans Gautefald, da landet ak

kurat hadde nådd en ny salgstopp på hytter, rundt 2007. Den stille perioden som fulgte gjorde sitt til at

det tok tid for å få skikkelig gang i salget, men det ble likevel undertegnet noen kontrakter nå og da. Men Hans Gautefald, som er født og oppvokst, nesten i selve feltet; på husmannsplassen Kåsa, har ikke hatt hastverk for å selge ut.

Blitt mer fart nå De siste årene har det imid lertid vært stor etterspørsel etter hyttetomter. Her er det lagt opp til høystandard, god plass, kommunalt vann og avløp, og breiband vil trolig komme.

– Feltet ligger solfylt til med

Hauklitjenn ligger tett opp til gammelt kulturlandskap med både husmannsplasser og setrer, gamle beiteom råder, men også eldgamle jernvinneplasser på myrene ved Fiskvann, noen hundre meter unna. Det som gleder Gautefald mest er alle de positive tilbakemeldingene han får fra gjestene som har brukt et par-tre millioner kroner av sparepengene sine for å skape seg sitt andre hjem, og som stortrives i hans naturherligheter innunder Gautefallheia.

Hauklitjenn hyttegrend

Hyttetomter med svært god beliggenhet i naturskjønne omgivelser nær Gautefall til salgs. Nærhet til løyper, bakker, vann og flott natur. Solrikt. Tilknytning til kommunalt vann og avløp straks ferdig.

Hyttene ved Hauklitjenn ligger i et åpent terreng med fin utsikt mot skog og vann og hei.

Flotte skispor innover i terrenget kommer ikke av seg selv. Det krever både kunnskap, arbeid og penger for å få det til. Hvert år legges det ned hundrevis av timer, verdt millioner av kroner bare i vårt område, for at skifolket skal kunne nyte skiturene i nesten all slags føre og vær, dag etter dag, vinteren igjennom.

Gode løyper krever kunn skap om hvordan snøen oppfører seg på forskjellige tider av døgnet og under

forskjellige temperaturer og værforhold. En stor fordel er det også å ha gått mye på ski, slik at man vet hvordan

løyper i svinger, bakker og utforkjøringer må prepare res for å kunne gås begge veier, og få en behagelig skiopplevelse. Å legge et ide alspor riktig krever presisjon og erfaring.

Alltid variasjon i været En som i flere år har prepa rert skiløypene på Gautefall heia er Jesper Kviteberg fra JV Entreprenør i Drangedal.

Ikke sjeldent har han startet arbeidsdagen mens de aller fleste andre ville si at det fortsatt er natt.

– Skal løypene være klare til skifolket kommer, må en mange ganger starte grytid lig. Andre dager er det best å starte på ettermiddagen og kvelden, og la nattekulden sette sporene så de står faste som trikkeskinner dagen et terpå. Hele tiden må en se på

Jesper Kviteberg i firmaet JV Entreprenør er en av flere som preparer milevis med skiløyper i Gautefallområdet. Løypelaget gjør en stor innsats, takket være velvillige pengegaver fra de som ser verdien med preparerte skispor. Her står Jesper i området ved Rosstjenn og en ser fjellene vestover Nissedal i bakgrunnen.

værmeldingen og utsiktene framover om en skal kun ne lage best mulig resultat, forklarer Kviteberg.

Være på hugget

En topp moderne prepa reringsmaskin med skjær og fres gjør god jobb når vinden har lagt snøen fra seg i store fonner, eller sol og mildvær har gjort snø til is og skare. Men også vær og føre skifter underveis på løypene, som både går oppe på vindutsatt fjell, steiker i solfylte lier og gjennom lune daler. I tråkkemaskinen ligger en GPS, og går man inn på www.skisporet.no, så ser man nøyaktig hvor lenge det er siden sist tråkkemas kinen var ute i de forskjellige løypene på Gautefall.

På sporet av en bane

«Tenk hva 800 meter med asfalt kan bety for et lokalsamfunn», er det med rette blitt sagt om turvegen på Kragerøbanen mellom Neslandsvatn og Eskilt. I høst åpnet 4,5 kilometer til.

Degamle, nedlagte jern banetraseene er gull verdt i et folkehelseperspek tiv. Gang på gang viser det seg at med godt samarbeid mellom jernbaneverket, staten, fylkeskommunen, kommunen og private orga nisasjoner, så kan samferd selshistoriske strekninger få nytt liv. Et slikt stjerneek sempel er turvegen på 5,5 kilometer mellom Neslands vatn, på Sørlandsbanen, og fram til Merkebekk stasjon, nær kommunegrensa til Kragerø.

Gjennom målrettet arbeid for å hente inn tilskudd og støtte fra så vel Sparebank stiftelsen, lokalbanken og andre støttetiltak, har splei selaget lagt ned millioner av kroner for å vitalisere en snart gjengrodd jernba netrasé til en flott turveg.

Ut av turvegen springer rasteplasser, lekeplasser, badeplasser, fiskeplasser, møteplasser, bålplasser, trimløyper, ulike kunstut trykk og andre ideer fram.

Mens Drangedal kommu ne, sammen med den lokale

velforening på Neslands vatn, har stått på og enga sjert seg, viser resultatet så langt at det treffer et stort publikum, enten det er gå ende, syklende, eller sågar skiløpere i vinterhalvåret. Nå gjenstår kun et lite stykke på drangedalssida

ned til kommunegrensa mot Kragerø, og derfra har Kra gerø kommune vedtatt at de også er villig til å overta den 11 kilometer lange streknin gen ned til Støa ved San nidal stasjon. Til sammen kan dette bli en 18 kilometer lang og utrolig spennende

turveg, langs vassdrag med bekker, elver og innsjøer, tu neller, arkitektoniske vakre bruer og sjarmerende idyl ler. Rett og slett en turistat traksjon, – for tilreisende og fastboende.

DRANGEDAL KOMMUNE

Sammen om Vekst i Drangedal – Driv

Vi står sammen for å utvikle Drangedal som det beste sted for å virke, bo og besøke. For å skape arbeidsplasser og videreutvikle de vi allerede har, er det flere muligheter for deg

som gründer og etablert næringsdrivende. Kommunen har fått omstillingsstatus, og gjennom å utvikle ideer og bygge videre på de muligheter vi har, skal vi sammen skape og sikre 150 arbeidsplasser frem til utgangen av 2027. Vi har en aktiv næringsforening og Siva-næringshage med tilgang på rådgivning for den som vil starte bedrift eller utvikle

virksomheten man har, og Drangedal har kommunalt næringsfond, for å nevne andre virkemidler. Men mest av alt: Her har vi motivasjon og virkelyst!

Ta kontakt!

Vi har mye spennende å by på. Sjekk nærmere på visittelemark.no/gautefall

Høsten 2022 kunne fylkesordfører i Vestfold og Telemark, Terje Riis Johansen (t.v.), og ordfører i Drangedal, Tor Peder Lohne, klippe snora på Eskiltbrua og åpne nye 4,5 kilome ter turveg på den nedlagte Kragerøbanen, til stor glede og bivånet av lokalbefolkningen.

Løype under stjernene

Hver kveld i hele vinter, fram til klokken 22, vil det være lys i skiskytteranlegget på Gautefall. Sjeldent får man bedre lysløyper enn dette.

Skiskytterstadion er en ypperlig rekreasjons- og treningsarena, sentralt på Gautefallheia. Anlegget ble åpnet i 2009 og skiløype traseene slynger seg både

mykt og friskt rundt i områ det ved Langmyr.

Flott opplevelse Med kort vei til overnat tingsbedriftene og de man

Løypetraseene i Gautefall biathlon slynger seg i dal- og liområdet på Langmyr. I hele vinter blir det lys på løypene, hver kveld, helt fram til klokken 22.

ge private hyttene i områ det, vil så vel turister som fastboende kunne nyte godt av dette fantastiske tilbudet. Skitur i lysløype er en gan ske annen opplevelse enn i dagslys, så bare det å kom me seg ut i løypene, med

nattemørket og stjernehim melen over; det er garantert en flott opplevelse.

Hver kveld

Hele løypa på 4,2 kilometer vil være åpen så lenge det er forhold for skiløping, og er

en fin arena på kveldene for mosjon og uteliv. Lysløypa i skiskytteranlegget har en rekke kombinasjonsmulig heter med de ulike sløyfe ne, så det er lett å variere mellom flotte kurver, bakker og slette partier.

Kjell Peder Haugene har skrevet og fotografert boka «40 turer i Drangedal og Gautefall».

SNART UTSOLGT

Fjellgrenda i heia

–Hytteområdene på

Kyrkjebygdheia ble etablert på 1970-tal let og utover, og hyttene hadde det en i dag vil kalle lav standard, men har nå innlagt strøm. Fra 1999 kom Brødrene Grimstvedt inn, og det ble satset på bygging av høystandard hytter, med vei, vann og kloakk. Etter hvert er de nye hyttene også blitt koblet til den kommunale vann- og avløpsledningen, forteller hytteutvikler Halvor Grimstvedt, noe han ser på som en framtidsrettet utvikling.

Bedre løyper Hyttefeltene på Kyrkje bygdheia strekker seg over et stort område, fra 730 til 800 meter over havet, men hvor nærheten til vann er karakteristisk for stedet.

Både sommer og vinter går det et nettverk av merkede sti- og skiløyper mellom fjellrabber og -topper, langs

med vann og myrer, og gjennom skogkledde lier. Mange dagsturister finner også veien opp på heia for å benytte seg av løypenettet. – Nylig investerte vi over to millioner kroner i ny tråk kemaskin, forteller Halvor Grimstvedt. – Det er Kyr kjebygdheia løypelag som organiserer prepareringen

av skiløypene, mens Kyrkje bygdheia AS utfører jobben. Løypenettet er på om lag 60 kilometer, og nå blir det mulighet for enda bedre kvalitet, spesielt på våren når det kan være frosset is i sporene. Med sporfres på løypemaskinen vil denne utfordringen enkelt kunne fikses.

Skiheisen og bakkene på Kyrkjebygdheia er et lokalt trivselsanlegg med storslått utsikt.

Hyttene på Kyrkjebygdheia ligger ofte nært vann.

Trivselstiltak

Langs med flere av løypene har velforeningene bygd gapahuker, og her er det tri velig stoppested underveis. For mange er likevel topptu ren opp til Kyrkjebygdheias høyeste punkt, Skornetten (883 moh), det ultimate turmålet. Men naturopple velsene kan være minst like

store i den korte og enkle løypa som i de lange.

Også i år vil den nær kilometerlange skiheisen ned fra Stemtjønn gå når det er føreforhold til det. Her får man i finvær storslagen utsikt sør-vestover heiene mot Nissedal og Fyresdal, og to traseer slynger seg ned fra toppen.

– Bakken er ikke bygd for å være en konkurrent til alpinbakkene i Vrådal og på Gautefall. Det primære målet er å være et trivselsanlegg, hovedsakelig for nissedølene og de som har hytte på Kyrkjebygdheia, avslutter Halvor Grimstvedt.

Med barnebok og naturbilder

Denne høsten kom ei flott barnebok om «Lillesopp i Eventyrskogen» ut i vårt distrikt; skrevet, illustrert og fotografert av lokale aktører. Men begge kan også levere flotte naturbilder på trykk.

Det er langt mellom barnebokforfatterne i vårt distrikt, men på slut ten av sommeren kom en nyskrevet barnefortelling ut på lokalt forlag, skrevet av Tor Olav Haukedal fra Tørdal og illustrert av Anne Gyri Solberg fra Kragerø.

Lillesopps utfordringer

Boka har blitt tatt godt imot og innbyr til å sitte med de unge fra tre til åtte år i armkroken og lese høyt. Her er fortellingen om Lillesopp som drar ut i Eventyrskogen og møter på ulike spennen de utfordringer i skogens ukjente og mektige rike.

– Både store og små blir tatt med i en verden full av naturens mystikk, hemme lige skatter og mestrings følelse når hovedpersonen Lillesopp løser situasjoner fra Eventyrskogens man ge farer, og møter nye venner, forteller Tor Olav, som har skrevet teksten og tatt bildene i den 52 si ders store boka. Anne Gyri Solberg har designet boka og lagd en rekke fargerike illustrasjoner som innbyr til nærmere studering av alle detaljer.

– Boka passer også godt til barn som nylig har lært seg å lese, sier Anne Gyri.

Bok og bilder Boka er til salgs i en rekke lokale forretninger i både Tørdal, Prestestranda, Kviteseid, Vrådal, Bostrak og Kyrkjebygda i Nissedal, foruten at den kan bestilles direkte fra forfatterne på www.annegyrisolberg.no eller fra Facebooksiden: Eventyrskogen Barnebok. I tillegg til å utgi barne bok, henter både Anne Gyri og Tor Olav mange flott motiver fra norsk natur

gjennom kameralinsene og trykker de opp i store veggbilder, både på alumi nium og plexiglass. Bildene selges også gjennom deres nettbutikk, hvor de tilbyr alt fra fugler, dyr og planter til illustrasjoner fra barneboka.

Anne Gyri Solberg og Tor Olav Haukedal har lagd barneboka «Lillesopp i Eventyrskogen» og selger denne, men også flotte naturmotiver til veggbilder.

Landhandel fra en svunnen tid

går ikke upåvirket inn eller ut av Meinstad landhandel ved riksveg 41, halvveis langs Nisser. Her sørger vertskapet Felicia Batt-Rawden og Lars Gunnar Veum for at landhandleriet, som åpnet i 1900, følger forfedrenes tradisjon og atmosfære.

De er nok distriktets nyeste landhandel, selv om det utenfra ikke ser slik ut. For bare noen få år siden tok nemlig Lars Gunnar over familiens hus ved Meinstad brygge i Nissedal. Her hadde både Lars Gunnars oldefar og bestefar/bestemor dre vet handelsvirksomhet helt tilbake til 1900. Den gang var Meinstad et knutepunkt å regne, med industriar beidsplasser i gruvene like overfor butikken, men også

hotell, skredder, poståpneri, skysstasjon, telegrafstasjon og meieri, samt anløp med skyssbåten.

Gjenoppbygger

Etter at butikken både ble flyttet og seinere lagt ned på midten av 90-tallet, var det først i 2020 at det på nytt ble liv og røre i den gamle, sjarmerende land handelen. Lars Gunnar og Felicia har med kjærlig hånd tatt et grundig tak i opp pussingsarbeidet, ikke bare i landhandelen, men også tunet, grønnsakshagen, i lagerbygninger, hovedhus, brygge og låve.

Et besøk i landhandelen på Meinstad er også ei tidsreise

tilbake til fordums storhet og stolthet. Lars Gunnar kan historien, og møysomme lig avdekker han detaljer i områdets historie, men også fortellinger.

Mer enn landhandleri

– Her skal det etter hvert bli Meinstad bygdemuse um, forteller Lars Gunnar med stor entusiasme, og viser rundt blant klenodier

i det gamle 1700-tallshuset der butikkutsalget ligger, hvor man skal kunne få et innblikk i den rike historien til landhandelen og området rundt.

– Dette skal bli et fler bruksrom hvor vi kan ha små arrangementer med ulike kulturinnslag, histo risk bespisning med råvarer fra området her, historie fortelling eller utstillinger fra folk som lager ting, fortset ter Lars Gunnar og viser oss

museumsrommet der den gedigne kinna fra 1936 står.

Inne i butikken, som i vinterhalvåret kun har hel geåpent, begynner utvalget av varer å øke i antall og bredde. Det er helst fra små skalaprodusenter, enten det er brus, ost, spekemat, kjøtt, bøker, sin egen svalekaffe, håndtverk eller annet.

– Vi jobber mot å ha mest mulig økologiske produkter. Vi er opptatt av at maten og produksjonen skal ta hensyn til naturen. Produktene skal komme i mest mulig rein form, og gjerne være så kortreist som mulig, legger Felicia til.

– Vi har produkter som koster litt mer, men det virker som folk er villig til å betale litt mer når de vet hvordan maten og produkte ne vi selger er laget, og at de er produsert med omsorg.

GODE PRISER

Vi har konkurransedyktige priser og gode tilbud. I tillegg får du en god pris på hele prosjektet ditt.

TJENESTER

GODE RÅD

TRANSPORT

FIKS FERDIG

GODT UTVALG

Meinstad landhandel har fokus på kortreist, bærekraftig og økologisk mat og produkter. Handelsmann Lars Gunnar Veum har helgeåpen butikk på vinteren.

Kortreist kjøtt til hverdags og fest

Deilig hjortebiff kan serveres på mange vis: Tradisjonelt med poteter, grønnsaker og en saus med masse godsaker i, eller som her i en lefse/wrap.

Mørt og smakfullt Seinhøsten er slaktetid. Dyrene blir avliva hjemme på jordet i stressfrie omgi velser.

– Det er positivt både for dyrevelferden og kvaliteten på kjøttet, sier Stein Gunnar.

gode, varmende gryter med karbonadedeig eller gry tekjøtt. Smaken er mild og god.

Kortreist

Fem år har gått siden Stein Gunnar Clemen sen og Randi Berdal Hagen fikk 20 hjort til gards for å drive med oppdrett. Siden da har de hver høst fylt den store salgsfryseren på Sørgarden på Neslandsvatn med biffer, grytekjøtt, steik og karbonadedeig – alt fra hjortekalv.

Kalvekjøttet er ekstra mørt og smakfullt. Det er lett å få det til å smake godt.

Den faste kundekretsen øker stadig, og allerede på seinsommeren kommer de første spørsmålene om når de kan komme og kjøpe årets kjøtt.

– Selv er vi mest glade i en god biff, gjerne helstekt. Men vi lager gjerne også

Hjortebøndene håper flere har lyst til å stikke innom gården på vei til hytta på Gautefall eller andre steder, for å ta med seg noe god og kortreist mat å kose seg med.

– Ta gjerne kontakt på forhånd, så skal vi sørge for å være hjemme. Er man hel dig er det tid for å mate dyra når man kommer, smiler Stein Gunnar.

Lyst til å sette eksklusiv og kortreist mat på bor det på hytta eller hjemme? Hos Hjortehagen ved Neslandsvatn kan du få tak i deilig kalve kjøtt av hjort.

Det er lite som slår ei god hjortegryte.

Salgstips fra en proff

For de fleste av oss selger vi hus eller hytte bare noen ytterst få ganger i livet. Da kan det være lurt å lytte til noen salgstips fra de som gjør det ukentlig, eller nesten daglig.

Livet er hele tiden i end ring, og med det ønsker, behov og muligheter. For de som har vært så heldige og skaffet seg hytte, kan tidene og livssituasjon endre seg. En dag er man kommet til det punkt at man skal selge. Da er det noen ting en bør huske på.

Vært kjært

I 14 år har Inge Herman Andersen fra Grimstad stortrivdes på hytta på Midtstrandlia, nær Gautefall i Drangedal. Etter år med campingvogn i både Tre ungen og på Gautefall, fikk han i 2008 lyst på hytte. Et kjapt besøk ei helg gjorde at han kjøpte drømmestedet sitt. Tomta lå usjenert til, og med fin utsikt til naturen, likevel nært til skiheis og løyper, fiskevann og stier. Et helårs tilbud. Ved hjelp av stort sett lokale håndverke re bygde familien Andersen

Det er de siste årene utviklet mange gode tilbud og opplevelser for hyttefolket i Nissedal og Drangedal, noe som gjør stedet mer attraktivt, konstaterer eiendomsmegler Ørjan Mathisen fra Sørmegleren i Grimstad, som selger mange eiendommer i området.

opp sitt lille paradis. Nå er likevel tiden kommet da Inge Herman ville redusere litt på vedlikeholdsoppgave ne. Han skal selge sin 148 kvadratmeter store hytte, samt en 10 kvadratmeter stor utebod, som han har brukt mye tid og penger på å gjøre til sin og familiens.

Noe koster, – annet er gratis

Det er eiendomsmegler Ør jan Mathisen i Sørmegleren som har fått i oppgave å sel ge den noe spesielle hytta, med innbo og en noe spesiell

utsmykning. Sørmegleren har en rekke filialer i både Telemark og Agder.

– Det første rådet når en skal selge, er å ferdigstille påbegynte prosjekter, un derstreker Ørjan Mathisen.

– Ta ei runde og se hva som må fikses og bli ferdig med det. Få vekk ugras. Det må se pent og ryddig ut, og dette er ting som ikke koster noe.

En annen viktig ting når en skal klargjøre for salg, er at man ikke går i gang med store prosjekter. Rydd ute, rydd inne. Ofte har folk mye møblering for å kunne ta

Hytta til Inge Herman Andersen (t.h.), som har og familien har hatt i 14 år, blir solgt med inventar og utstoppede fugler og dyr. Øverflødige møbler og andre personlige eiendeler er fjernet for at kjøper skulle kunne se potensialet og plassen, noe eiendomsmegler Ørjan Mathisen i Sørmegleren er fornøyd med.

imot besøk, men når en skal selge, så må en få vekk over flødige møbler. Da får de som kommer på visning en bedre følelse av rommene.

Bort med det personlige – Så er det selvsagt person lige ting, enten det er bilder eller andre eiendeler; bort med det. Få vekk de mange skostativa og klesstativa ved inngangsdøra. De er praktiske når du bor på hytta, men ikke når du skal selge, fortsetter Mathisen.

Mange selger ofte hyttene ferdig møblert, men tar med seg spesielle ting de vil ta vare på videre i livet.

– Det er viktig å ikke kom me på etterslep med vedli keholdet. At det er nymalt og fint, er et pluss. Dessuten må en avklare eventuelle usik kerhet på naboforhold, enten det er parkering, båtplass,

grenser eller annet. Rydd i papirene, er Ørjans klare råd.

Ei spennende tid

– Hvordan er det å selge i disse dager med økt rente og høye strømpriser?

– Det er ei spennende tid. Hyttemarkedet har vært sterkt fram til nå, men har roet seg og gått tilbake til slik det var før pandemien.

I et historisk perspektiv er ikke rentene høye, og det anslås at rentene vil gå noe ned mot slutten av 2023. Det å investere i ei hytte har lengre linjer, og vi tror at det virker inn på etterspørse len. Strøm og pris på andre nødvendigheter skaper en usikkerhet, selvfølgelig. Men vi opplever at det er mange potensielle kjøpere som er aktive i markedet, avslutter Ørjan Mathisen i Sørmegleren.

– Sørg for at det er ryddig og pent, ingen halvgjorte prosjekter eller dårlig vedlikehold når du skal selge hytta, råder eiendomsmegler Ørjan Mathisen.

De nye fjellvettreglene

Planlegg turen og meld fra hvor du går. Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.

Tilpass turen etter evne og forhold. Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det. Vis respekt for været!

# 3: Ta hensyn til vær- og skredvarsel. Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det området du skal ferdes i.

# 4: Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. Kle det etter vær og forhold.

# 5: Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre, På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg ei natt ute, Vindsekk kan redde liv.

# 6: Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.

# 7: Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.

# 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.

# 9: Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.

For Mari og Geir Mor

ten var det viktig at ikke svaberga uten for hyttevinduene ble ødelagt når hytta skulle bygges. Det var jo de som var med på å gi hytta den fantastiske beliggenheten, –og oppfylle drømmen.

Tegnet hytta inn i berga

12.mars 2020 kom til å bli en merke dag, ikke bare fordi Norge stengte ned, men fordi det var da Mari Meyer og Geir Morten Johansen var på tomta på Ånundsbuoddane sammen med arkitekten for første gang. Fra da av skulle det bli en litt mer krongle te vei mot hyttedrømmen enn de hadde sett for seg, men det meste kan løses, –underveis.

Bruke tid på gode valg – Prosessen er et mål i seg selv til ferdig hytte, har Mari og Geir Morten erfart, – og villet.

– Vi har ønsket å bruke tid på å ta valg, og å finne de gode løsningene. Vi har ikke noe hastverk for å bli ferdig til noe bestemt, sier Geir Morten med et lurt smil til Mari. Han er kan skje den som bruker lengst tid på å bestemme seg, men begge er enige om å gjøre en hel del av både innredning, montering og behandling av hyttebyg ningen selv.

Fant ikke ferdighytte – Vi hadde vært på Gau tefall, men egentlig aldri vært over til Nissedal og

Treungen, erkjenner paret, som er bosatt i Porsgrunn, og nå har blitt hytteeiere i Vest-Telemark-kommunen.

– Vi så ei annonse på Finn som virket interessant. Da vi kom og fikk se de nesten vestlandske fjellsidene, svaberga, lyngrabbene og det åpne terrenget ved Nis ser, så bestemte vi oss.

– Vi fant heller ikke noen ferdighytter som passet til tomta, slik vi tenkte, så da bestemte vi oss for å en gasjere arkitekt Margrethe Lund hos Feste arkitekter i Porsgrunn. Det har bydd på gode erfaringer og noen utfordringer. For det er ikke alltid vi har vært like enig med arkitekten, men ved å tenke nytt og se nye muligheter, har vi hatt en spennende prosess.

Særegen hytte

– Hytta har ingen rette vin kler, ingen panelbord er like

lange, og det er heller ingen listverk i hytta, forteller Mari og viser veggene opp mot taket og ut mot utsik ten. Store vinduer nordover Nisser, både fra stua og mesaninetasjen, gjør at en kjenner at naturen utenfor nesten blir med inn, noe som har vært hensikten. Byggherren har valgt en lokal snekker fra Treungen, gjennom tømrer Bjørn Dagfinn Tveit. Utgangs punktet var at håndverker ne kunne komme og gå, litt til og fra, for Mari og Geir Morten hadde heller ingen tidsplan eller budsjett for prosjektet. Ting har der for blitt litt til underveis. Snekkerne Ole Nordli og Håvard Rekvik kom først høsten 2021, etter at tomta var klargjort og ringmuren satt opp. Først nå på høsten 2022 begynner den 80 kvadratmeter store hytta, inkludert et anneks med to

– Å bevare de uerstattelige svaberga rett utenfor hytta var et viktig poeng for hyttebyggerne. Det var jo de man skulle glede

soverom, å bli såpass ferdig at man kan overnatte her.

Smarte valg Underveis i byggepro sessen har hytteeierne oppdaget nye muligheter, sammen med lokale hånd verkere, der det var mulig. -Der hvor vi har sett mu ligheter for å være smarte, miljøvennlige og lokale, har vi valgt det, framfor å kjøpe langreist og dyrt.

-Det er lagt vannsløyfer i grunnmuren for å kunne ha vannbåren varme. Det er veldig lurt, fordi da har man flere muligheter til energi kilder som å koble til solcel ler hvis ønskelig i framtida, sier tømrer Bjørn Dagfinn Tveit. Dyrud Elektro AS har stått for det elektriske ar

beidet og utarbeidet teknisk rom sammen med Peder sen Rørservice AS. Trygve Jensen AS har gjort grunn mur, peis- og flisarbeid, og Bygger’n i Treungen, i samarbeid med LSE bygge systemer, har levert og pro sjektert «pre-cut» reisverk. Nå nærmer prosjektet seg ferdigstillelse.

–Kledningsmaterialet er behandlet med Sioox som inneholder kisel og orga niske plantedeler uten far gemidler. Det er miljøvenn lig og gjør at kledningen grånes over tid, forteller Mari og Geir Morten, som gleder seg til å kunne in vitere familie og venner til gode opplevelser og møter i den nye hytta.

Tømrer Bjørn Dagfinn Tveit (t.v.) har stått for snekkerarbeidet på hytta til Geir Morten Johansen der den ligger skånsomt lavt i terrenget på Ånundsbuoddane ved Nisser, omkranset av nesten vestlandske fjell og fjorder.

seg over når hytta var ferdig til bruk, sier Mari Meyer og Geir Morten Johansen.

Ny livsstil truer øynene

Synets utvikling påvirkes av hvordan vi bruker skjermer, – eller ikke. Stadig flere blir nærsynt, og det øker risikoen for netthinneløs ning og andre netthinnesykdommer, advarer optiker Christian Niemi hos Din mobile optiker.

Med den kraftige øk ningen i bruken av skjerm, også ned i svært ung alder, så påvirker det hvordan øynene våre ut vikler seg. Vi har nok hørt det før at det ikke kan være bra å se så mye på skjerm, men nå kommer stadig flere dokumentasjoner på at det er riktig. Det er skadelig. I Asia er 60 prosent av barna blitt nærsynte, mens i Norge er det foreløpig kun 15 pro sent. Men utviklingen har ikke stoppet. Innen 2050 forventes halvparten av verdens befolkning å være nærsynte, spår WHO.

Varsku

– Det er verdt å rope et var sku, for selv om skjermbruk er blitt vanlig, og kanskje også nødvendig for mange, enten det er jobb eller skole, så må en prøve å begren se tida. Ta pauser, få til lek og moro og bruk øynene på objekter som er lengre unna, råder optiker Christi an Niemi.

– Det gjelder først og fremst barn og unge, men også til en viss grad voksne når det kommer til utvikling av nærsynthet.

Utvikler øyesykdommer

– Undersøkelser viser at befolkningen i industriland er mer nærsynte enn i u-land. Selvsagt påvirker arv utviklingen av synet, men livsstil er også en viktig årsak. WHO (Verdens helse organisasjon) gir råd om at barn under to år ikke skal bruke skjerm, på grunn av

øynenes utvikling. Skjerm trigger det med å utvikle nærsynthet. Lek og beve gelse er viktig for det unge øyet, og barn mellom to og fem år bør maksimalt bruke 1 time per dag foran skjer men, fortsetter Niemi.

– Det man er redd for ved utvikling av nærsynthet, er økt grad av netthinne sykdommer, slik som for eksempel netthinneløsning og grønn stær. Skjermen er som en magnet. Så fort det dukker opp en skjerm, fyker øynene dit. Derfor bør ikke iPad-en bli en barnevakt, advarer Christian Niemi.

– Skjermens størrelse har også mye å si. En større skjerm er bedre enn en liten.

Se på avstand

– Hvordan oppdager man dårlig syn?

– Typiske tegn er hode pine, klumsete adferd eller opptrer urolig når en skal konsentrere seg. Da bør en være flink til å sjekke synet, også på barna. En sjekk før og når barna begynner på skolen er viktig. Dessuten er det ingen ting som gjør vondt å få synet sjekket, po engterer Niemi med et smil.

Ved å bruke små skjermer over lang tid utvikles nærsynthet, også hos barn, noe som øker risikoen for øyensykdommer i voksen alder, så som netthinneløsning, grønn stær og annet. (Illustrasjonsfoto)

Kontroll av øynene skjer veldig enkelt.

– Ved å oppdage nær synthet i relativt ung alder, kan en bremse utviklingen med en spesiell type bril leglass eller kontaktlinser. Det naturlige for et lite barn er å være langsynt. Når øyet vokser, så blir lang syntheten mindre, forklarer optikeren.

– Dagslys har også en

positiv effekt for reduksjon av utvikling av nærsynthet, og slik sett viktig for synet.

Det store eksperiment

– Er det kostbart å regulere synet?

– Fra 1. august er det kom met en tilleggsordning til den eksisterende barnebril leordning som gir et bidrag

til den brille man kjøper, opp til man er 18 år. Jo større behovet er, dess større er støtten.

– Det er først nå vi ser resultatet av de seinere års skjermbruk. Derfor er det viktig at vi selv gjør en inn sats for å motvirke utviklin gen,

Niemi.

råder Christian

Christian Niemi undersøker om øyet er nærsynt eller langsynt på en enkelt og helt uproblematisk måte gjennom moderne instrumenter, her med kona Silje Niemi som modell. Din mobile optiker har faste besøksdager i Drangedal, Treungen, Fyresdal og Dalen.

Krokheias mulighet

Kragerø turlags hytte på Jambakkmyra er et populært og trivelig utfartssted i grensetraktene mellom Drangedal og Kragerø, og her er skiløpere på vei over Gåsvann.

For 100 år siden var Jambakkmyra på Krokheia ei hel, lita grend med 10 skoleunger og mange fast boende, midt inne på skogsheia mellom Kragerø og Drangedal. I dag ligger området fredfullt med et utall av turmuligheter, og med Kragerø turlags hytte åpen hver søndag.

Hver eneste søndag fra tidlig i november til påske holder Kragerø turlag hytta si på Jambakkmyra åpen for turfolk som vil ha seg et hyggelig og varmt turmål. Her treffer man andre friluftsmennesker, enten til fots eller helst på ski, vinterstid. Inne er det fyr på peisen, varm kaffe og

te, og nystekte vafler. I jula er det ekstra stemningsfullt når det brenner levende lys på juletreet.

Ypperlig utgangspunkt - Jambakkmyra er et yp perlig utgangspunkt for folk som vil ta seg en skitur på Krokheia, forsikrer turlagets leder, André Ekeberg Nilsen.

Sammen med en rekke ivrige dugnadsfolk sørger de for at den trivelige hytta er betjent fra tidlig søndag formiddag og til det begyn ner å kveldes.

Milevis med skuterløyper - Skogsbilveien fra fylkes veien ved Fikkjebakke blir

brøytet, og det er fint å kjøre de fire kilometerne inn til parkeringsplassen ved Jambakkmyra, sier André.

- Da er man midt i turom rådet med en gang, og her er det en god del flatt og noe småkupert terreng som gjør det fint for barnefamili er også å gå på ski.

- Vi har ikke brede, prepa rerte løyper, men vi bruker snøskuter og sporlegger, og det blir gjerne bra nok for de fleste. Her går flere mil med løyper både til Måbuholta i Kroken, til Neslandsvatn, til Store og Lille Vålevatn og flere andre steder.

Det

er mer enn 30 år siden at stemmen på høyttaleren opplyste om togbytte til Kragerø, når to get kom inn på Neslandsvatn stasjon. Jernbanesporene til Kragerø er borte, mens deler av Kragerøbanen er de siste årene blitt til en fantastisk turveg. NSB-folka har flyttet ut av den store, snart 100 år gamle bygningen, men ven terommet er her fortsatt.

Tvunget til andre muligheter

– Vi kom inn bare et halvår før koronaen kom til landet, og det bidro sterkt til å endre de fleste planer og ideer vi hadde, forteller daglig leder i bedriftssamvirket, Thea Danielsen Fjørtoft, som leier nesten hele bygningen. Med stort pågangsmot har hun og mannen Gordon malt, snekret og omgjort bygnin

gen til blant annet kontorer, streaming-studio, et scene teknisk studio, en hybel og konsertsted.

Nå ønsker driverne å knytte til seg aktivitet både gjennom utleie av lokaler, de arrangerer konserter, teater forestillinger, danseforestil linger, seminarer, tegnekurs og mye annet.

Forlate prinsippene

– Koronaen lærte oss noe nytt; nemlig å finne streamingløsninger. Jeg vil jo at forestillingene våre skal være et fysisk møte mellom mennesker, men det lot seg ikke gjøre. Gjennom høsten 2020 serverte vi en teater forestilling i «Den kulturelle skolesekken» for skoler og elever som logget seg inn og fikk se forestillingen, som vi

egentlig skulle vært på tur né, for deretter å chatte med oss, komme med spørsmål og vi med svar.

– Framover vinteren har vi i høst startet en ukentlig ungdomskafé for de mel lom 13 og 17 år. Det blir noe annet og uforpliktende, og vi har ikke som mål å konkurrere med idrettslag og kommunale tilbud, men være et tilskudd. For det litt mer voksne publikum har vi arrangert bingo, quiz, jazzkonserter, fløytekonser ter, samtidsdans og popu lærmusikk, fortsetter Thea Fjørtoft, og håper å få til en teaterforestilling for barn før jul.

Spennende konserter Tirsdag 17. januar blir det jazzkonsert med Emilie

Heldal Lidsheim, mens 25. februar har Thea booket en folk-pop-konsert med Jo hanna Seim og Sjur Nyvold.

– Vi vil prøve ulike sjan gre og gi publikum et større spekter av tilbud. På de voksne arrangementene har vi skjenkebevilling, mens det for barn og ungdom er et mål å få det så tilnærmet gratis som mulig. Vi skal være et samlingspunkt hvor en kan møte nye og andre, fortsetter Fjørtoft.

– Åsså er det så lett å finne fram. Neslandsvatn stasjon ruver i terrenget, og en kan til og med ta toget for å kom me hit, – og reise hjem igjen, om så måtte være, avslutter Thea Fjørtoft, som har plass til et sted mellom 40 og 60 personer, litt avhengig av hva som skal foregå.

Holte Gård Drangedal AS er Drangedal kommunes største private arbeidsgiver. Vi produserer både økologisk kylling og konvensjonell kylling, hvor kyllingene i begge produksjonene har god plass, bedre enn hva regelverket tilsier. Vi er en av to produsenter i Norge på and og den eneste produsenten på gås. Vi er stolte av at hele verdikjeden foregår på Holte. Det er bra for dyrevelferden og det er bra for miljøet.

I tillegg kan vi tilby økologiske egg, og storfekjøtt fra Dexter.

Vårt viktigste kriterium for å kunne levere produkter med topp kvalitet er å leve ut vårt mantra om god dyrevelferd: «Vi setter dyrevelferd først».

Hvordan maten smaker har noe med hvordan den er produsert, har dyrene levd et godt liv

vil man merke det på strukturen i kjøttet og smaken. Det som vokser sakte gir også best smak, – hos oss vokser dyrene saktere.

Vi selger våre produkter over hele landet og er en av landets ledende produsenter.

Du finner Holte-produkter i Meny-butikkene, noen Spar-butikker, utvalgte spesialbutikker og restauranter.

Springbrett til bedre helse

– I trening ligger det mye forebygging, sier driver av Drangedal treningssenter, Fredrik Monsen, som etter at han overtok høsten 2021 aldri har hatt flere trimkunder på senteret sitt.

–Nå begynner også en del hyttegjester å finne veien hit, i tillegg til fastboende, forteller eier av Drangedal treningssenter, Fredrik Monsen. Selv har han solid trenerutdannel se fra Universitetet i Sør øst-Norge, og etter at han overtok det godt innar beidede treningssenteret i Prestestranda, har kun demassen bare vokst seg større.

Godt miljø

– En av grunnene er nok at jeg begynte med nøkkelkort, og utvidet åpningstiden fra klokken 6 – 23, alle årets dager, forklarer Monsen som grunn til at flere har funnet veien til trimappara tene hans.

– Vi har en veldig variert

kundegruppe; fra 16 og opp til 80 år. Det er med på å skape et godt miljø, fordi mange tar seg ei lita pause etter trening og får seg en prat med andre trenings feller. Da kan de snakke om treningsopplegg eller helt dagligdags ting.

Forebyggende – Mange merker at det er viktig å få trent. Det kan være den som ønsker å bli sterkere og mer utholdende, eller den som forsiktig må trene seg opp fra sykdom eller skade. Forutsetnin gene er forskjellige, men målet om å bli i bedre form og få en helsegevinst ligger hos dem alle, sier Fredrik Monsen.

Med utvidede åpnings tider er det de som rekker

Drangedal treningssenter har det meste et moderne trimstudio trenger av teknisk utstyr, med alt fra tredemølle og romaskin, til styrketreningsapparater og vekter, konstaterer daglig leder Fredrik Monsen.

ei treningsøkt før de drar på jobb, mens andre synes det er best å trene utover ettermiddag og kveld. Døgnrytmen er forskjellig, og derfor sprer også trykket av treningsivrige kunder seg over hele den lange dagen.

Drop-in og PT – Nå har også turistene opp daget treningssenteret?

– Det er jo ofte i ferietida at det er flest turister i vårt område, særlig på Gautefall heia. Det er nok flest som kommer på sommeren og trener, men også gjennom vinteren er det mange som ønsker å få ei treningsøkt. Derfor har vi lagd et opplegg med drop-in-timer, både enkelttimer og ukestimer. Da kan de kjøre sitt eget opplegg og ha kontinuitet i

treningsopplegget sitt, fort setter Monsen.

I tillegg til Fredrik Monsen, driver Karoline Skarpodde sitt eget opplegg som per sonlig trener (PT).

– Er det noen som vil ha hjelp til å lære apparatene, få veiledning i bruk eller få skreddersydd egne tre ningsopplegg, så kan hun hjelpe til med det, forklarer Monsen.

– Det er en veldig styrke for treningssenteret å ha en slik ressurs og person tilknyttet. Det gir et ekstra tilbud og en annerledes mulighet for kundene. Skulle folk bli lei av snø og kulde, så bare kom og tren i stedet, oppfordrer daglig leder Fredrik Monsen på bygdas eneste treningssenter til slutt.

Treningssenteret i Drangedal har også knyttet til seg en personlig trener gjennom Karoline Skarpodde som kan hjelpe til med å lage egne treningsopplegg for kundene.

Høyfjellsløyper lokker

Først oppoverbakker før heiene åpner seg, og kilometervis med scooterkjørte skiløyper slynger seg helt opp mot heia ved Jamndokk.

– Her kan en velge flere alternativer. Velger en å gå til venstre mot Støyldalen, går løypa i lett kupert terreng innover. Er forholdene gode, kjører vi rundløype, og da kommen man tilbake der man startet, forteller Berggren.

Lang sesong

Stor

dugnadsinnsats har gitt åpning for at turfolk i Nissedal og distriktet rundt har fått tilgang til et forholdsvis nytt skiløypeområde. Løypene ligger ved fjellplatået Jamndokk (852 moh) på grensa mellom Nissedal og Fyresdal, i det som nå kalles Fjone Høgfjell.

Samarbeid og tilrettelegging

– Vi vet at dette er et fantastisk fint turområde, og de seinere år har dette terrenget blitt lettere tilgjengelig for flere. Fjone Høgfjell løypelag, som består av noen få grunneiere og turistvirksomheter, brøyter veien opp mot Meselvatn (727 moh). For å komme dit

må en kjøre på vestsiden av Nisser, og etter 20 kilometer nord for Treungen tar man vestover mot Håtveit, forteller Michael Berggren i løypelaget. – Etter å ha passert bommen og betalt, så går det på skogsbilvei i fem-seks kilometer. Veibrøytinga stopper nå ved Lauvbua, et par-tre kilometer før Finnstea, hvor det var endestasjon tidligere.

– Velger en å gå veien til høyre mot Meselvatn, kommer en opp mot de høyereliggende områder som Den grøne nuten, hvor løypa fra Våmur og hyttefeltet ved Holmevatn og Fiskebu i Fyresdal kommer inn. Her går det også en avstikker inn til Jamndokk. Hele rundturen er på cirka 13 kilometer, avslutter Michael Berggren, som har stor tro på at løypeområdet vil gi hyttegjester og fastboende flotte naturopplevelser.

Det er bare å nyte heiene.

Felleløyper i flere retninger

Heiområdene om kring Felle, sør i Nissedal, har siden 2000-tallet vokst til å bli et betydelig utfartssted, både som mer og vinter. Stadig legges nye kilometer med turløyper og preparerte skiløyper til i løypenettet, noe både hytteeiere, fastboende og tilreisende til Felle setter pris på.

Hyttefeltene

er flere

rundt det lille tettstedet Felle, der det ligger om sluttet av Aust-Agder på tre sider. Her har hyttebyg gingen vært stor utover på 2000-tallet, og nå nærmer det seg 250 hytter i den lille bygda med omkring 100 innbyggere.

Løyper i mange retninger – Vi preparerer skiløypene straks det er nok snø for tråkkemaskinen, forsikrer løypekjører Tore Skåli, på vegne av hyttefeltet Ved lausfjell.

Skiløypene på Felle går i flere retninger, både ut fra idrettsplassen i sentrum, men og sørover heiene mot Skåli og hyttefeltene i Vedlausfjell og helt sør til

Vegårshei. Nordvestover går det rundløype opp mot selve Havrefjell (638 moh), mot Solhomfjell og helt nord til Løytesdalen og Ormvass lia. Her må folk snu og gå samme trasé tilbake.

Får ros – Det er nå to løypelag på Felle og løypenettet er på rundt 60 kilometer. I høyde over havet varierer det fra 350 opp mot 600 meter. Skiløypene prepareres mot helgene, men også i vinterog påskeferiene, eller etter

Løypenettet på Felle i Nissedal går i mange retninger, og her er tråkkemaskinen på Vedlausfjell.

stort snøfall, forteller Skåli videre. Han høster mye skryt for løypene.

Mye av naturområdene på Felle ligger innenfor Statskogs eiendom, og her er det mange plasser gjort

fine tilrettelegginger, enten det er for jakt, fiske eller annet friluftsliv.

tillit, så gis det tillit. Det er utgangspunktet når Åmli gårdsmeieri lar dørene stå åpen til gårdsutsalget sitt. Her bugner det av lokalproduserte varer.

når

For

få år siden startet det nederlandske paret Selma og Arno Landman sitt eget gårdsmeieri, like sør for Åmli sentrum. Med 50 melkekyr på gården, samt 80 kalver og ungdyr, kunne de produsere en rekke mel keprodukter.

Supert samarbeid

– Planen har alltid vært å få oss en egen gård i Norge, og da gården i Åmli var til salgs for seks-sju år siden, planla vi for fem melkekuer og litt gårdsturisme. Slik ble det ikke, forteller Arno Landman: – Her i Åmli ligger nemlig fabrikken Kakemesteren, som lager julekaker, pan nekaker, vafler, sveler og

kjeks. De trenger melk og fløte, – mye melk og fløte. De spurte hvorfor ikke vi kunne levere dem mer av det de trengte: kortreist, smakfullt og miljøvennlig. – Slik ble det. Nå leverer vi 200 000 liter melk i året til kakefabrikken. I tillegg har vi egen produksjon i meieri

et og leverer 140 000 liter til Tine.

Kortreist og bærekraftig – Vi ønsker at kundene skal kunne kjøpe kortreiste og bærekraftige produkter med ekte smak. Derfor åpnet vi i sommer en selvbetjent gårdsbutikk, hvor folk kan

Kortreiste meieriprodukter av mange slag kan ekteparet Selma Daman og Arno Landman by på fra sitt gårdsmeieri på Gjermundnes i Åmli; helmelk, fløte, kakaomelk, rømme, yoghurt og smør, men også kjøttprodukter fra egne dyr tilbys i gårdsutsalget.

komme inn på gården, se på dyrene og hygge seg. Det har blitt en stor suksess, så vi fortsetter gjennom vinteren også. Her har vi i tillegg selvplukk av egg, salg av kjøtt fra gårdens dyr, lokalprodusert honning og andre produkter fra bønder

i området, sier Selma. Hver uke lager hun nydelig smør, nesten som Kviteseidsmør, som selges til restauranter og lokalt. Helmelk, skum met melk, fløte og yoghurt blir tappet på egne glass og flasker.

En bred kulturarena

Kulturhuset «Tokestua» i Prestestranda har vist seg som en svært anvendelig sce ne og sal for mange slags kulturuttrykk. Gjennom flere år nå har artister og ulike underholdere vist seg fram. I tillegg går det faste kinoforestillinger hver uke.

–Igjen begynner vi å komme tilbake til normalen når det gjelder muligheten for å arrangere konserter og forestillinger i Tokestua, sier kulturhus leder, Ole-Kristian Hone rud. Vinterens program er ganske klart, men hele tiden bookes nye arrangementer på utover vinteren, våren og sommeren igjen.

Først ut på nyåret av stør re arrangementer er «Bare Egil og Aslags superpopu lære barneshow». Her blir det garantert mye musikk, sang, tøys og moro, også for de voksne.

Quiz er alltid populært, og 10. februar står i kunn skapens tegn i Tokestua. En måned seinere, på St. Patrick’s Day, den irske nasjonaldagen, 17. mars, blir det topp irsk aften med Lochlann som spiller. Bare å glede seg!

Når det går mot vår og 1. april, så kommer BAdesKen med forestillingen «Ja, vi el sker dette landet». Dette er et humorshow med lokale nyheter, kanskje årets mest intelligente humorshow. Her kommer det til å bli møre lattermuskler.

21. april er det bare å holde av kvelden når «Stemmen fra Midnight Choir», dukker opp: Paal Flaata. Han har nylig kommet ut med nytt album: «New Green Grass Will Grow», og publikum kan bare glede seg til en flott intimkonsert.

Når lauvet spring i mai, så står både Sangkveld og VårJam på programmet, henholdsvis 6. mai og 13. mai. To kvelder som skaper flott stemning i den lokale kulturstua.

– Det kommer til å fore gå en del lokale ting ut over vinteren og våren, og selvsagt blir det en rekke kinoforestillinger, hoved sakelig på søndager, av de nye filmene. Følg med på hjemmesidene våre for opp datert program, oppfordrer Ole-Kristian Honerud.

Tokestua er en flott arena for både konserter og forestillinger, med nærhet mellom artister og publikum.

Paal Flaata er på turné og skal holde konsert i Tokestua, fredag 21. april. Det er bare å holde av kvelden.

Treungenfestivalen har befestet seg som en av de absolutt største, årlige musikkfestivalene i Telemark. Sist år rundet festivalen 20 år, til 20 i stil. Planlegging av festival nr. 21 er i full gang, og festivalleder Jørgen Solberg kan igjen love solide musikalske godbiter, første langhelg i august.

full av artister som spiller gladmusikk, og nå ser vi at andre festivaler begynner å kopiere. Men det er her ori ginalen er, forsikrer festival gründeren Jørgen Solberg. Hva er en sommerfesti val uten Postgirobygget? Jo; selvsagt er de allerede booket til Treungen, – fredag 4. august.

Festivalen

ved idyllis ke Treungen stasjon, i sørenden av Nisser, er i ferd med å legge opp spilleliste og artister til sommerens fire dager lange konsertma raton.

Festmusikk

– Det var egentlig vi som startet et nytt begrep innen festivalen; nemlig fest musikk. Hele festivalen er

Jørgen booker artistene sine fra øverste musikkhyl le, enten det er norske eller utenlandske. Miksen av ar tister og publikum gjør det trivelig å være til stede blant de mange tusen som finner veien til den lille bygda med 530 innbyggere.

– Nye kanoner – Kan du røpe noen artister som kommer?

– Du skjønner, det skjer noe hele tiden i månedene framover mot festivalen, og kontraktene blir klare litt etter litt. Men jeg kan love

at det blir noen skikkelige høydepunkt i år også, sier Jørgen Solberg. – De som følger med på hjemmeside og Facebook utover vinteren vil se straks

det slippes nye artister. Ennå er det et stykke fram til august, men mange leg ger opp ferien til å få med seg festivalhelga i Treun gen, avslutter Solberg, som

har stor festivalcamping, hytteutleie og mye under holdning å by på.

Det er bare å glede seg allerede til 2. til 6. august!!

artisten Stian Staysman Torbjørnsen, og

til Trygve Skaug, til stor glede for fansen.

I 10 år var han «Rally Treungen» himself; rallyfører Jørgen Solberg. Etter 15 års pause har han fun net fram rallydressen igjen, men ikke nok med det; sammen med den driftige motorklubben i Åmli og Nissedal, med god støtte fra Kristiansand automobilklubb, drar han og resten av den motorsportinteresserte gjengen i gang Rally Treungen til vinteren, for fjerde gang.

Klar for Rally Treungen

Motorsportinteresserte

kan bare glede seg til lørdag 18. februar, for da går forhåpentligvis Rally Treungen av stabelen på skogsbilveiene mellom Felle og Heimdal, sør i Nissedal. Alt legges opp til at det skal bli et sportslig og publi kumsvennlig godt arrange ment.

Kjempeanlegg for bilsport De siste fem åra har det vært en fantastisk innsats for å anlegge en motor sportbane på kommu negrensa mellom Åmli og Nissedal. Ungdom og voksne i de to kommunene har lagt ned en impone rende dugnadsinnsats for å få til et moderne anlegg, hvor motosportinteresser te fra fem år og oppover kan få utfolde seg, enten det er motorsykler eller biler. Nå har klubben anlagt fire forskjellige baner for bilcross, motorsykkelcross for de yngste, en asfaltert driftingbane og endelig en rallycrossbane. I tillegg bygges nå et imponerende klubbhus til seks millioner kroner.

– Vi har også gratis utlån av motorsykler for barn fra fem år og opp til 14/16 år, for de som vil prøve seg. De største motorsyklene er opp til 125 ccm, forteller leder av Åmli og Nissedal motor klubb, Odd Richard Espebu.

Løypa tre ganger – Hva skal skje på rallyda gen i Åmli og Treungen?

– Det starter i Åmli klokka 12, hvor bilene skal ut på ei transportetappe opp til Haugstøyl, mellom Felle og Øy. Her går starten, med ett minutts mellomrom mellom ekvipasjene. Her blir det 2,2 mil med bånn gass over til Heimdal, hvor det blir mål gang, forklarer Espebu.

– Er det mulig å se løpet inne på løypa?

– Publikum blir kjørt inn før løpet starter, eller man kan gå på ski eller beina, sier Jørgen Solberg, som legger til at det er så mange flotte steder man kan se løpet fra.

– Opplegget er at bilene skal kjøre tilbake til Haug støyl igjen for å kjøre etap pen enda en gang, før de må opp til industriområdet i Treungen for sjekk, og der etter ned igjen til starten på Haugstøyl for et siste og av

gjørende drag opp til Heim dal igjen. Derfra blir det ny transportetappe på idealtid inn til Treungen sentrum, hvor endelig målgang og premieutdeling finner sted, forklarer Solberg.

Møtt med velvilje – Rally Treungen ble arran gert i 2004, 2006 og 2011. I 2005 ble det avlyst på grunn av føreforholdene. Sist vi arrangerte var det 45 biler til start, så vi håper på noe lignende også denne gang, sier Jørgen Solberg, som forklarer at løpet går

på avstengte skogsbilveier. For å få til et slikt løp kreves en stor dugnadsinnsats fra medlemmer og andre interesserte, men den er absolutt til stede i disse to kommunene nå.

– Vi har bare blitt møtt med stor velvilje fra både kommunene og grunneier ne, så vi tror alt skal komme på plass tidsnok til at ar rangør og publikum kan få en flott rallydag i Nissedal, lørdag 18. februar, avslut ter Jørgen Solberg og Odd Richard Espebu.

– Vi skal bli klare for en flott rallydag på heia mellom Åmli og Treungen 18. februar, forsikrer rallyfører Jørgen Solberg (t.v.) ved sin blå Subaru og leder av Åmli og Nissedal motorklubb, Odd Richard Espebu, og holder tommelen opp.

Motorsportinteressen har spredt seg enormt etter at Åmli og Nissedal motorklubb har etablert treningsbaner og bygger klubbhus på Langmoen, på grensa mellom Nis sedal og Åmli, kan Jørgen Solberg (t.v.) og Odd Richard Espebu bekrefte.

Slik så rallykjøreren Jørgen Solberg ut i 2003, med sin blå Subaru, klar for Rally Treungen året etter.

Krøll på halen i Kalvehagen

De kan boltre seg i skog og på enger, i søle og deilig halm. De frittgående grisene i Kalvehagen på Tveit gård i Åmli aner ikke hvor godt de har det i forhold til sine mange brødre og søstre som blir avlet opp innendørs.

Spesialprodukt

Nylig har han investert fire millioner for å kunne drive med produksjon av fritt gående gris. I et samarbeid med Rema 1000 er han én av fem-seks oppdrettere i Sør-Norge som har spesia lisert seg på økologisk, fritt gående gris. Produktnavnet for økologiske produkter som kundene får i butikk, heter «Kolonihagen».

året kan han levere omkring 300 dyr.

–Det blir en helt annen og bedre marmore ring av kjøttet når grisene får anledning til mye mosjon og kan gå ute, året rundt, forteller oppdretter Magne Hansen Sandnes på Nord garden Tveit i Tovdal, vest i Åmli.

– Produktet leveres kun til de største Rema 1000-bu tikkene, og da oftest i de større byene, forteller Sandnes. Selv har han 13 avlspurker, og ungene får gå til de er cirka et halvt år før de kan slaktes. Da er de ikke akkurat noen unger lengre, men veier omkring 80 – 90 kilo i slaktevekt. I løpet av

Lever naturlig liv – Grisen er et dyr som i sitt naturlige liv liker å gå og rote i jorda og spise røtter og det den finner. Men det er ikke noe særlig næring i dette, forklarer Magne H. Sandnes, og sørger for at dyra hans får nok og riktig mat med økologisk kraftfôr fra Felleskjøpet.

– Hvordan tåler grisene å gå ute hele året?

– Om sommeren ruller de seg gjerne i en søledam, slik at de får en beskyttende sølehinne mot sola, så ikke de blir solbrente. På vinteren får de faktisk en slags vin terpels. Blir det for kaldt kan de bare gå inn, fordi de har alltid tilgang til grisehuset som står åpent, med både mat, vann og le, fortsetter Sandnes. I tillegg har grup pene hver sine grisehytter hvor de sover.

Magne Hansen Sandnes er glad for å kunne være en av få bønder som driver økologisk kjøttproduksjon av frittgående gris med god dyrevelferd på gården Kal vehagen i Tovdal.

Slaktegrisen får bli rundt 80 – 90 kilo i slaktevekt før den slaktes.

Velsmakende marmorering

– Det varierende fõret, med alt fra kraftfõr til forskjellige vekster som røtter, blom ster, urter og annet som kan spises, sammen med god mosjon for dyrene, gir god kvalitet på kjøttet som re sultat. De blir spreke dyr, og dermed får kjøttstrukturen en annerledes marmorering. Et annet kvalitetstegn er at man får friske dyr, ingen halebiting og uten andre skrammer. Dermed blir det heller ikke nødvendig med medisinering av dyra.

– Grisene har et strekt hierarki, men med frittgåen

de gris, så kan de som står lavere på rangstigen bare gå unna hvis de blir presset. Her er nok av plass, forteller Sandnes, som faktisk bare har gjerdet nederst i dalen. Oppover dalsidene begren ser det seg hvor langt de vil gå, og det er nå rart med matfatet da… Det er best å oppholde seg i nærheten av det, skal livet være godt å leve, – så lenge.

Godkjent av dyrevern

– Grisen er ett av få dyr som fra myndighetene ikke har krav på seg til å få være ute. Men flere kunder etterspør dyrevelferd. «Kolonihagen» har derfor et samarbeid med dyrevernorganisasjonen Dyrevernalliansen, som har godkjent vår produksjons form, forklarer Sandnes.

De frittgående avlspurkene på Kalvehagen i Åmli produ serer økologisk svinekjøtt av beste merke til Rema 1000s økologiske kjøttalternativ i «Kolonihagen», men kun til noen utvalgte butikker.

– Vi klarer ikke å produse re nok, fordi etterspørselen er stadig økende, avslutter svineprodusenten på Tveit, Magne Hansen Sandnes, der han kan se nærmere 80 dyr som fritt tusler rundt og storkoser seg ute i friluftsinnhegningen ved gården.

Fjellkirke

Vi søker medlemmer! Ønsker du å støtte vårt arbeid på Gautefallheia, send en Vipps 758639 med navn og telefonnr. på 300,-, eller til vår konto: 2635.20.99561. Gaver møtes også med takknemlighet. Utleie til små og store grupper. Kontakt tlf.: 952 01 919. For arrangement: følg med på Facebook:

Fjellkirka på Gaute fall kunne 22. juni 2022 se tilbake på 25 års historie, men ble like før omgjort til ei

-Gautefall fjellkyr kje ble våren 2022 omgjort fra stiftelse til ei medlemskirke. Det endrer ikke så mye den utadvend te aktiviteten. I alle disse årene har fjellkirka vært et, i hovedsak, ungdommelig samlingspunkt på Gautefall, der den blir mye brukt til utleie til forskjellige kon firmantgrupper, kor, lag og foreninger. Det vil den fortsette med.

– Med den nære belig genheten til alpinbakker og turterreng har mange søkt seg til stedet, og for vintersesongen er det igjen veldig godt med bestillinger, forteller styreleder Børre Bamle, som kan opplyse at

- Det er en

glede

kirka har plass til 100 men nesker.

- Også denne vinteren vil vi invitere til sportsandak ter og påskegudstjeneste. Folk bør følge med på Facebooksiden til fjellkirka, men i hvert fall skjærtors dag 6. april blir det påske

I andre etasje i det særegne, røde huset inntil fylkesvei 38 kan man oppleve en spennende salgsutstilling der tømrer Per Esborg har lagd de utroligste ting.

Tømrer Per Esborg gjør ikke helt som andre: Hodet bobler av ideer og nye løsninger på ulike utfordringer. Slikt blir det mye originalitet av. Når det gjelder inventar, blir det ikke to like ting.

til en spesiell anledning og person?

Per er nemlig opptatt av ord og setninger, og har mange dikt, småstykker og sangtekster bak seg allere de.

fuglekasser, skulpturer i tre eller store ting som gapahu ker og sittegrupper, forteller snekkeren, som også kan reparere hus og hytter eller gjøre annet snekkerarbeid, sammen med sine tre an satte.

Det er fint å kunne møtes og lage en plan for hva kun dene ønsker seg. Lokalet kan også gi inspirasjon til andre og nye ideer, sier Per, som gjerne lager firmaga ver eller andre produkter som folk vil pynte opp med ute eller inne.

Originalitet

Folk vil gjerne ha noe originalt, enten hjemme, på hytta eller som gave. Da er nok Per Esborg den rette å spørre for å finne overras kende løsninger på trivielle utfordringer, enten det er bardisk, dobbeltseng, sitte grupper, hyller eller bord.

– Eller hva med et selv skrevet, personlig dikt, innrammet i gammel bordkledning og gitt i gave

Visning for Høsten 2022 fikk Per salgsutstillingslokalene sine ferdig, tett inntil fylkesvei 38, som nærmeste nabo til Drangedal 10-årige skole og Tokestua kultursal i Preste stranda. Her har Per helge åpent på ettermiddagene på torsdag og fredag, eller når folk ber han om å åpne det knallrøde huset, som mest ligner en lang låve.

– Jeg elsker å holde på å lage unike ting til folk, enten det er lampeholdere, rammer, vikingstoler, hyller,

Bærekraftig

– Veldig mye blir fint med gjenbruk av materialer. Se på den patinaen gamle materialer har, sier Per og viser fram både bokhyller og lampeholdere snekret av kanskje mer enn hundre år gamle materialer.

– Det er bra bærekraftig og miljøvennlig å gjenbruke, og det er mye gammelt som er fint.

– Et slikt lokale er ganske så nødvendig for å kunne vise fram hva jeg kan lage.

– Hva med dette Olsen-gul vet? Det er helt spesielt og ble først lagd til en herr Olsen til gapahuken hans. Han ble så begeistra for løsningen vi hadde gjort at dette gulvet har det blitt flere av. Det er ingen ting som blir like, sier Per med et lurt smil.

Per Esborg selger også gjerne antikviteter han har kommet over på auksjoner eller markeder.

Per Esborg er opptatt av bærekraft, og gjenbruk av gamle materialer til nye produkter er noe som er klokt.

Salgsutstillingsrommet til Per Esborg bobler over av artige løsninger, ofte benyttet av gjenbrukte materialer eller andre, gamle gjenstander.

Realiserte Farmen-gevinsten

Ikke alle Farmen-vinnere realiserer byggesettet de vinner etter å ha levd som i forrige århundre i uker og måneder på en bondegård. Men da Per Gunvald Haugen vant realityprogrammet i 2020, var han skråsikker på at denne opplevelsen skulle vare lenge.

Det høres fint ut å vinne ei hytte, men realiteten er at man vinner et byggesett. Så må man selv kjøpe tomt, betale snekkere, ordne inn redning, gjøre tilpasninger og ellers alt det som hører til en byggeprosess. Joda; det har vært nok å gjøre un derveis for vinneren, og de mange hjelperne.

En gang i livet

Da forsikringsagenten Per Gunvald Haugen deltok i Far men i 2020, stakk han likeså godt av med førstepremien. I forkant av konkurransen hadde han akkurat kjøpt seg hytte i Tvedestrand.

– Jeg bestemte meg for at denne hytta skulle jeg realisere. Den skal bli som et varig minne om noen fantastiske uker på Farmen. Denne sjansen kommer bare en gang i livet, forteller Per Gunvald, og nyter utsikten

fra den nå realiserte hytta på beste utsiktspunkt, på vestsi den av Gautefallheia.

Mange valg – Prosjektet fra å vinne til å starte opp bygginga tok nærmere ett år, forteller Per Gunvald, og gir stor takk til mange som har hjulpet til for at det skulle bli gode løsnin ger, ikke minst Studio Sigdal i Kristiansand, som har bidratt med fargevalg, møblering, omtegning av hytta, og en mengde gode råd, legger Per Gunvald til, og nevner spe sielt Siw Mette Reinertsen, eller «Fru Sigdal», som hun kaller seg på Instagram.

Underveis i prosessen, fra å finne den riktige ut siktstomta til å få tilpasset hyttegevinsten til tomta, for så å gjøre alle de valgene en byggherre må gjennom, har vært krevende.

– Vi kom tidlig inn i pro

sessen og har hatt en rekke møter underveis for å få på plass alle detaljer som gjør helheten unik og tilpasset kundens ønsker og behov, sier Siw Mette Reinertsen, som selvsagt også har levert Sigdalskjøkkenet.

– Vi er opptatt av å bruke bærekraftige materialer, som holder over lang tids bruk. Sigdal er ikke billig, men lig ger på et fornuftig prisnivå, hevder Reinertsen.

Kan gi gode råd

– Men dere kan altså mer enn å tegne og levere kjøkken? – Ja, vi har vært med og bidratt med råd i fargevalg, møblering, hvordan bad og kjøkken bør se ut, for å nev ne noe. Vi har vært engasjert i totalprosjekteringen til kunden, sier Siw Mette, som har mange års erfaring fra lignende prosjekter.

– Vi gjorde noen enkle grep ved å flytte kjøkkenet ut i stua fra et delvis innelukket kjøkken. I stedet for å ha kjøkkenbenken vendt mot vinduet, slik veldig mange har kjøkkenet, så fikk vi

flyttet det ut på ei kjøkken øy, med kokesone og vask. I stedet ble det en TV-krok med skyvedør i glass på det som skulle vært kjøkken, hvor noen kan trekke seg tilbake, hvis de vil, fortsetter Siw Mette.

– Mye av æren for at ide ene kom opp, var en kreativ kollega i Emilia Årmot. Men også Per Gunnar er en løs ningsorientert person, som det var veldig gøy å jobbe sammen med, sier Siw Met te.

Hvor minner skapes – Det er sjeldent at hyttene blir bygd rett fra katalogen, slik de er tegnet. Det blir bestandig noen endringer, sier leder for arkitektene i Norgeshus, John Birger Grytdal. Selv liker han godt at vinduene går helt ned til gulvet, særlig i ei hytte med en slik utsikt.

– Hytta passer godt til tom ta, sier Grytdal, som er på besøk høsten 2022 for å job be videre med nye prosjekter i området Felehovet.

– Gautefallheia er en ny

Per Gunvald Haugen vant Farmen i 2020, og sikret seg hytte i førstepremie. Nå er hytta realisert på denne flotte utsiktstomta på toppen av Gautefallheia, og her er han sammen med kjæresten Karianne Wahlenstrøm.

I stedet for å stå med ryggen mot rommet, har kjøkkenøya fra Sigdal fått både vask og koketopp på kjøkkenøya midt i rommet. (Foto: Studio Sigdal)

delig helårsdestinasjon hvor både barna, kjæresten og jeg vil trives fantastisk godt og skape fine minner, spår Per Gunvald, som allerede har fått testet ut en sommer og høst på hytta. Nå venter vinteren, og han gleder seg til skiturer innover heia.

At han også fikk hjelp av Studio Sigdal Kristiansand til å få tegnet og bygd et anneks i tøffelavstand fra hovedhytta, gjør at barn og besøkende kan ha sitt eget, lille oppholdsrom, samtidig som vertskapet får litt tid og plass for seg selv. Totalt er det 70 kvadratmeter boltre plass.

– Et anneks gjør at en ikke alltid trenger å varme opp hele hytta, men bare deler av den, hvis en ikke er så man ge, avslutter Per Gunvald Haugen.

Suksess på tradisjonsrik kro

–Dette har vært en drøm som ble virke lighet, forsikrer de nye dri verne bak gjenåpningen av Tjørullkroa, Monica Lonebu Føreid og Kenneth Waylon Skibeland Larsen etter et års drift i november 2022.

Tradisjonsmat

– Menyen har vært tradi sjonsrik, god gammeldags norsk mat med middager

som lapskaus, kjøttkaker, svinestek, flesk og duppe, pølsegryte og lignende, sier kokken Kenneth.

– Vi er kjempegodt for nøyde, og det lover godt for framtida, sier Kenneth, der en fast mannfolkgjeng ak kurat har avsluttet sin faste lørdagssamling.

– De vegfarende stopper og spiser, de lokale bruker oss, kommunen er flinke

og de legger en god del møtevirksomhet her, og det blir mer og mer catering, fortsetter Kenneth.

– I sommer, da de mange syklistene fór langs den nedlagte toglinja som går rett forbi bygningen her, var det ofte folk som banket på døra før vi åpnet, og de siste gjestene gikk lenge etter stengetid. Det er travelt, men det er jo moro, da.

Hjemmelagd

– Selvsagt har vi også smør brød, karbonade, kaffe og kaker, desserter, småvarm

retter og hamburger. Det hører jo med til ei veikro, sier Monica.

På grunn av etterspør selen har de nå utvidet åp ningstidene med to dager, så nå er det åpent hver dag, hele uka, dog litt kortere tid på mandag og tirsdag. – Vi har også åpnet pub’en, og dermed kan vi få til litt andre typer arrangementer. Allerede har vi hatt flere artister på besøk, hvor det er mulighet for å danse og svinge seg. Det vil vi også framover, blant annet andre juledag, hvor Åsmund Åmli

og Arly Karlsen kommer og spiller country for oss. Da kan vi være rundt 200 gjester inne her. Når vi kun har spisegjester er det plass til 50, men kan ta selskaper opp til 70 gjester, fortsetter Kenneth.

– Det har vært viktig å ta det forsiktig fra starten, og jobbe oss opp, fordi vi har ønske om å være her lenge. Vi føler oss velkomne og alle er glade for det første året. Det har vært en god start, avslutter Monica Føreid og Kenneth Larsen på Tjørull kroa.

Tjørullkroa har vært en institusjon å regne blant reisende og fastboende langs riksveg 41 i Nissedal. Etter at jernbanetrafikken ble lagt ned på slutten av 1960-tallet har det vært veikro i den gamle stasjonen. Etter år med stengte dører, er det nå åpent igjen.

Vertskapet på Tjørullkroa, Monica Lonebu Føreid og Kenneth W. S. Larsen, satser

Det meste som kan pak kes inn i aluminiums folie, kan som regel også legges på varmen og glørne og bli like godt tilberedt mat som inne på et kjøkken. Av og til trenger man litt trening, – men hvorfor ikke begynne treningen i dag?

Best ute

Alle har vi erfart hvor godt maten smaker ute. Rundt et bål blir flere med og hjelper. Foruten å passe maten er

det oppgaver i å finne ved, lage opptenning og holde bålet ved like.

Det er så mye mer enn bare pølser og pinnebrød som kan tilberedes på bålet. Med litt planlegging og forarbeid hjemme før man drar ut, så kan en få de utroligste retter. Utnytt gjerne plastbokser, sylte tøyglass og termoser til beholdere for forskjellige ingredienser som varmt vann, krydder eller oppskå ret grønnsaker.

Klargjør hjemme

Skjær gjerne opp kjøtt av forskjellig slag, enten det er fisk, kylling, svin eller okse, eventuelt i små terninger. Da er det lettere å porsjone re ut og stekes raskere. Legg de i aluminiumsfolie, gjerne med tilbehør som olje, kryd der, oppskåret løk, poteter, gulrøtter og andre passende

grønsaker som kan varmes. Bruk gjerne et par omgan ger med folie, så det ikke går hull når pakken legges i glørne. Prøv deg fram med steketiden. Ei stekepanne er også utmerket å ha med.

Termos

En termos med stor åpning er fin for alle slags supper, lapskaus, gryteretter eller grøt. Vil man slippe svart stekte pølser, så er wiener på termos er godt alterna

Skal du pusse opp eller bygge?

Vi hjelper til med gode tilbud!

Hos oss finner du alt du trenger til dine byggeprosjekter:

Hos oss finner du alt du trenger til dine byggeprosjekter:

Trelast

Trelast

Byggevarer

Byggevarer

Verktøy

tiv, kanskje med litt buljong pulver i vannet, så blir det i tillegg godt og smakfullt drikke av pølsevannet. Bon appetitt!

Festemidler

Verktøy

Festemidler

Gulv og tak

Gulv og tak

Varme

Maling og Beis

Aubo kjøkken

Varme Maling og Beis Aubo kjøkken Hageverktøy Garasje

Hageverktøy Garasje

Vi tilbyr hjemkjøring eller utlån av henger!

Vi snekres!

Drangedal Byggsenter

Bostrak, 3750 Drangedal

Tlf. 35 99 68 00

Dører og vinduer Terrasse

Fagfolk

Kunnskap og Erfaring God service

Dører og vinduer Terrasse Fagfolk Kunnskap og Erfaring God service Hos oss er gode råd alltid gratis!

Hos oss er gode råd alltid gratis!

Vi har Villmarkspanel og kledning til gode priser!

Fyresdal Sag og Bygg

35 04 15 02

Molandsmoen 32, 3870 Fyresdal

Tlf. 35 04 15 02

En barnepulk kan være en dyr investering, og det selges egentlig ikke mange. Derimot er det mange som benytter seg av å låne eller leie barnepulker i den kor te tiden mens ungene er små. Det blir en ny dimensjon på skituren.

Med minsten på slep

Det å bruke pulk kan være nytt både for barn og voksne. Det er derfor en del ting man skal passe på. Pulken skal ha en form for verneutstyr som beskytter barnet ved velt. På mange av de nye pulkene er det vernebøyler langs sidene, og vindskjermen er formet slik at den fungerer som vern mot kantring. Vinds kjermen tar av for vind og snø, og skjermer også for UV-stråling fra sola. Barnet må ha solbriller.

Beskyttelse

Sikkerhetssele må det også

være i pulken, men barnet må kunne bevege seg litt, selv om det sitter fastspent. Videre må barnet kunne både sitte og ligge i pulken. Seteryggen må være så høy at barnet får støtte for ho det, samt at den kan skrå stilles i flere posisjoner.

Viktig er det at pulken har god isolasjon i bunn, for det kan bli kaldt mot bakken for en liten passasjer. Oversiden av pulken bør ha vannav støtende, vindtett og ”pus

tende” trekk. Sjekk fester og reimer før turen.

Vær på vakt Skal man ut med barn i pulk, bør man helst være to. Den ene trekker og den andre går bak og holder øye med barnet. Det er viktig at man velger terreng som lar pulken gli mykt. Hum pete og svingete løyper gjør turen ubehagelig. Gå rolig og jevnt, og unngå brå manøvrer.

Før barnet er seks måne der skal det ikke tas med i pulk. Dra aldri ut rett etter at barnet har spist, på grunn av faren for brekninger. Ei heller om temperaturen er under 10 minus, og i vind.

Kaldt å sitte stille Legg gjerne ekstra skum plast i bunnen av pulken for å bedre varme og dempe støt. Barnet pakkes inn i godt vintertøy og skinn pose. Sjekk med jevne

Det er nesten garantert varmt for den som drar pulken, men sjekk ofte hvordan det er med barnet i pulken som må ligge/sitte stille.

mellomrom at barnet ikke fryser. Selv om barnet sitter beskyttet bak vindskjermen, kan det bli kaldt i ansiktet. Pass på at øynene beskyttes bak gode solbriller.

Pulkturen skal være hyggelig. Ha jevnlig kontroll med barnet og ta ofte pau ser. La barnet få komme ut av pulken innimellom. Legg ikke ut på for lange turer, og snu hvis barnet er utilpass.

For de som har hytte på begge sider av kommunegrensa på Gautefall, eller på Kyrkjebygdheia, kommer nå et sjeldent godt tilbud om veggkart. Kartet blir trykt på 5 mil limeter tykk PVC-plate, eller på en 1,5 millimeter tykk aluminiumsplate. Deretter kan det skrus opp på veggen, enten det er inne på hytta, i smø reboden eller på ytterveggen.

Gautefall turlag har i samarbeid med DNT Te lemark lagd et særdeles flott turkart over Gautefallheia og Kyrkjebygdheia i målestokk 1:25 000 og med ekvidistan se 10 meter.

– Norges flotteste turkart

– Dette er Norges flotteste turkart, sa Telemark turist forenings leder, Kjell Ivar Brynsrud, den gang.

Etter stor suksess med papirkartet, som er greit når en skal på tur og ha i sekken, så er det mange som ønsker

seg et litt finere kart, produ sert på PVC eller i aluminium til å ha på hytta, eller for fastboende å ha hjemme. For å skille interesseområdet litt, er det lagd ett kart som heter «Gautefallheia» og et annet som heter «Kyrkjebygd heia». Begge kartene har en del overlappende områder mot hverandre, men er like vel konsentrert på hvert sitt hytteområde.

Her er inntegnet skiløype traseer, sommerløyper, gam le seterplasser og ferdselså rer, fiskevann, sykkelløyper og mye annen viktig og interessant informasjon for den som vil bli kjent på heia, eller hjelpe andre til å bli det.

Inne eller ute

– Dette er et ypperlig produkt å ha på hytta, hvor en kan planlegge turer, eller fortelle besøkende om områdets mu ligheter, forteller karttegner Anders Fossøy på Notodden, som har produsert lignende kart til en rekke hytteom råder i Norge. Fossøy har tegnet kart i denne delen av Drangedal og Nissedal i over

35 år, så han kjenner områ det godt.

PVC er et lett materiale, og kartplatene kan henges rett på veggen med et par stifter eller borrelås. Dette er hovedsakelig for bruk inne. Kartene kan også leveres på 1,5 millimeter aluminium splate som bedre tåler å stå ute eller i smørebua, men kan selvsagt også henges opp inne.

Bestill og hent I et samarbeid mellom Gautefall fotoservice, som vil ta imot bestillingene, vil Treungen Sport & Fritid stå for utleveringene av kartene i sin åpningstid i butikken i Treungen. Bestillingsslip pen under må fylles ut og sendes pr. post til Gautefall fotoservice, Fjellgårdsveien 1029, 3750 Drangedal, eller på e-post til kph@gautefall. net så snart som mulig for å komme med i produksjonen av kartet, som settes i gang straks det er et tilstrekkelig antall bestilt.

Dette er en sjelden mulig het du ikke bør gå glipp av!

Hyttekart på veggen

■ Ja takk, jeg bestiller herved ■ stk eksemplar(er) av turkartet «Gautefallheia» i størrelse 75 x 85 centimeter på PVC-plate til kr. 1750,- inkl. moms.

■ Ja takk, jeg bestiller herved

Veggkartene over Gautefallheia og Kyrkjebygdheia blir i størrelse 75 x 85 centimeter og trykkes på 5 millimeter tykk PVC-plast til bruk inne, eller på 1,5 millimeter tykk aluminiumsplate til bruk ute eller i smørebua, viser Britt Fossøy med kartet over Gautefallheia. Tilsvarende stort er kartet over Kyrkjebygdheia.

stk eksemplar(er) av turkartet «Kyrkjebygdheia» i størrelse 75 x 85 centimeter

takk, jeg bestiller herved

1,5 mm tykk aluminiumsplate til kr. 2990,- inkl. moms.

Knarren

Rundt er et familievennlig turrenn som går på heia mellom Tørdal og Fjågesund hver eneste skjærtorsdag, - så sant mulig. Slik har det vært siden starten i 1979. Arrangementet har blitt en folkefest i heia, med bålkos, nistepakke, skigåing, soling,

spenning og kappestrid om sekunder.

Planen klar Bare unntaksvis har rennet blitt avlyst, men i 2020 og 2021 var det andre grunner

enn mangel på snø som hadde skylda. Fjorårets arrangement gikk som pro gramfestet.

– Planene er i hvert fall klare for å kunne arrangere det klassiske rennet kom

mende påske, forsikrer en av pådriverne for arrangemen tet, og mangeårig vinner, Bent Arve Bratås.

Folkefest på ski Skirennet går rundt fjell toppen Knarren (749 moh), som er grensepunkt («Tre riksrøysa») for både Dran gedal, Kviteseid og Nome kommuner. Løypa er kun 11,5 kilometer lang, så de raskeste tar runda rett over halvtimen. Men her kan alle stille til start, enten i kon

Starten på

Full fart inn mot mål for det yngste løperne i MiniKnarren. Snart etterpå kommer seniorene som har gått Knarren Rundt.

kurranse eller som trimmer. Mange stiller opp også ute i løypetraseene for å se løperne passere, og mange bruker å kose seg i påskesola inne på stadion. Her er det også premieutdeling etter endt renn.

Vanligvis stiller det rundt 100 løpere i de aktive al dersgruppene, inkludert de unge som går Mini-Knarren, mens det dobbelte kan finne på å være trimmere denne dagen.

Knarren Rundt går på sletta ved Trytetjørn og går innom de tre kommunene Drangedal, Kviteseid og Nome.

Med påske på kalen deren er arrangørene bak et av distriktets største turrenn, Knarren Rundt, veldig klar på at rennet skjærtorsdag skal gå som normalt 6. april.

Villmarksløyper rundt Knarren

Heiområdet øverst i Drangedal, på grensa til

Slettfjellrunden

Ildsjeler i

idrettslagene

Tørn og Fjågesund er drivkreftene bak mye av det som skjer av friluftstiltak i området rundt Knarren. Hvert år blir det litt bedre, og også denne sommeren er det gjort tiltak for å bedre skiløypetraseene vinterstid.

Det nyeste nå er ei åtte tallsformet rundløype på tre kilometer ved platået på Slettfjell (851 moh). Inntil nylig gikk den preparerte løype kun opp og ned til varden, men når man først har kjempet seg opp mot bakkene til Slettfjellvarden, så er det fantastisk å kunne gå ei runde oppe i grensa til fjellterreng på 800 meter over havet og mer. Her er mye, forholdsvis urørt natur i alle retninger.

Flere tilbud Ellers går de ordinære løy pene rundt Knarren, med fine rasteplasser ved gapa hukene ved Jomfrutjenn (Jomfruhuken) og nær

Holmvann (Knarrhuken). – Løypene blir normalt kjørt hver helg, både lørdag og søndag, om nødvendig, men av og til også i midtuka. I tillegg til rundløypa, så er det ei kortløype på 2,7 kilometer om Myrheim, samt to sprintløyper ved

skistadion på 400 og 700 meter. For noen år siden anla vi ei lysløype også ved varmestua Knarrbua, så mulighetene er mange, sier en av ildsjelene for Knar ren-løypene, Bent Arve Bratås.

Frivillighet for fellesskap

Tollef Moen (86) har alltid vært en organisasjonsmann, helt fra han begynte i speider’n som 10-åring. Derfor ble det naturlig da han ble hytteeier på Gautefallheia i 1979 at han engasjerte seg for fellesska pets goder også her.

De skulle egentlig kjøpe hytte nær Rjukan fjell stue i 1979, og alt var klart. Plutselig var hytta solgt, - til noen andre, og de måtte se seg om etter et annet sted. Tilfeldighetene gjorde at Grethe og Tollef Moen fra Skien så ei annonse om ei ferdig Buen-Aarak-hytte på 58 kvadratmeter ved Reinsvann på Gautefallheia til salgs. 215 000 kroner var mye penger, men de slo til. Det har de ikke angret på.

Tidene har endret seg – Det har blitt mange turer mellom Skien og Gautefall

Å gjøre ting som fellesskapet kan ha glede og nytte av har drevet Tollef Moen til å engasjere seg i flere av de viktige lagene på Gautefallheia; både hyttelaget, fiskerlaget og turlaget.

heia opp gjennom årene, forsikrer Tollef, og han kan nok hver sving og bakke på den nær 9 mil lange turen. – I de første åra var jeg med i hyttelagets styre på Felehovet Sør, forteller Tol lef, og minnes hvordan det var å komme til hytta, med flere hundre meter gangvei fra parkeringsplassen, full pakket ryggsekk og bæring av vann i kanner fra felles vannposter. Når skiløypene skulle tråkkes, så var det sjøl å brøyte vei. Nå har de vei nesten fram til døra, og vann fra eget borehull rett utenfor veggen. Strøm har de også hatt siden 1995. Joda, det er blitt mer lettvint

med åra. Snart kommer kommunalt vann og avløp, og det blir bare å kjøpe seg inn og koble seg på.

Fiskeeldorado

Tollef har bestandig vært en friluftsmann, helt siden spiren ble sådd i ham i spei der’n på Akkerhaugen rett etter krigen. Men Gaute fallheia i 1979 var et stort område med mange vann, men nesten helt uten fisk. Sur nedbør hatt ødelagt et fiskeeldorado.

Da det skulle startes fis kelag i 1990, var ikke Tollef sein om å bli med. Han ble valgt til lagets første leder, –

og var det i de neste 25 åra. Sammen med fem grunnei ere og en del hytteforeninger på vestsiden av Gautefall heia, satte dugnadsvillige medlemmer i gang med utkjøring av kalk fra båt og snøskuter, og deretter ut setting av stedegen yngel av ørret. Etter at staten begynte å bevilge store summer til helikopterkalking av de sure vanna på slutten av forrige århundre, ble Gautefallheia igjen et yndet fiskeområde, hvor halvkilos fisk ikke var sjeldent å få.

– Rekorden min er ørret på 1,1 kilo her oppe, forteller Tollef.

– Man kan ikke bare gå tur når en er på hytta, så noen byggeprosjekter er alltids godt å ha, sier Tollef Moen, som for en del år siden bygde denne steinpeisen.

Stifinner

På begynnelsen av 2000-tallet var en gruppe friluftsinteresserte opptatt med å få til et turlag på Gautefall, og da Bodil og Olav Gautefald tok et initia tiv til å få nedsatt et inte rimstyre, så varte det ikke lenge før Tollef Moen pekte seg ut som den selvskrevne leder. Det var han også da Gautefall turlag ble stiftet, våren 2008, og i de neste fire åra. Mange kilometer med løyper har blitt ryddet, vardet og merket under hans ledelse, og tusen vis av privat og offentlige støttekroner han kommet foreningskassa til gode. Som tidligere fylkesrevisor i Telemark gjennom 25 år var han godt kjent med hvor det kunne være støtteordnin ger å søke på, og Tollef var flittig med søknadene.

Fellesskapets lykke

– Hva er den beste turen når du er på hytta?

– Jeg har egentlig ikke noen favoritt, men jeg vil helst til et sted med vann, sier Tollef, noe som ikke er vanskelig å finne på Gau tefallheia. For kona Grethe sin del er favoritturen å gå rundt Reinsvatn, som de også kan se ned på fra verandaen.

– Ellers er det beste med hytte det gode naboskapet, turer sammen, nærheten til friluftsliv, besøk av familie og venner og egne turer ut i naturen det beste med å ha hytte. Sitte rundt peisen og drikke kakao. Det er de enkle og nære tingene.

gjerne til vårt arbeid med turstier og rasteplasser. Sjekk ut løypene våre med appen

Jo, det har blitt mange minner gjennom 43 års hytteliv, og turen opp til hytta går så ofte de kan. Det er nesten ikke den plass inne på heia de ikke har vært. Midt i november pas serte de 150 overnattinger dette året.

– Og det blir nok en del til før året er omme, avslutter Grethe og Tollef Moen.

– Alltid godt å kunne se utover et vann, er både Grethe og Tollef Moen enige om, her ved deres hjemlige hyttevann; Reinsvatn.

Meld deg inn på internett www.telemark.dnt.no

Bli med og støtt Gautefall turlags arbeid ... ...for det enkle friluftsliv i Drangedal.

Gautefall turlag

Bli med og støtt vårt arbeid for det enkle friluftsliv. Meld deg inn. På internett: www.aat.dnt.no – velg bli medlem. Eller besøk vårt kontor på Langbrygga 21 i Arendal.

Aust-Agder Turistforening Havrefjell Turlag

– Verden trenger kraft, og det gjør også hytteeierne. Hvorfor ikke bruke hyttetaket til å produsere egen sol cellestrøm, og selge den du ikke bruker, tenkte elektroentreprenør Øystein Nilsen, og har bygd sitt eget pilotanlegg på hytta.

Utfordringen mange hytteeiere har for å kunne plassere et solcelle anlegg på hyttetaket, er at de har torvtak. For elektro entreprenør Øystein Nilsen ble det bare en utfordring til å finne en god løsning. Sammen med eget firma El installasjon Øystein Nilsen AS og tidligere blikkensla germester Trond Nilsen i ryggen har de nå fått testet og utviklet nye løsninger for å integrere solcellepa neler på torvhyttetak. Nå er anlegget i full gang, og han har spart cirka en tredjepart av energikostnadene på ett år. Hadde hyttetaket ligget enda mer solvendt, ville han spart det dobbelte.

Rein kraft

– I stedet for å importere kraft fra Europa, må det jo være bedre å kunne pro dusere sin egen strøm fra solcellepaneler på eget hyt tetak. Jo flere, dess bedre, hevder Øystein Nilsen og viser fram testanlegget som nå har vært i drift i et års tid.

Mange hyttefelt har reguleringsplaner som begrenser hva de kan ha på taket. For Rytterspranget på Gautefallheia sin del er dette nå løst med at utbyg

Fornybar energi på hyttetaket

ger har søkt om å endre reguleringsplanen og fått gjennomslag for integrert solcelleanlegg på torvtak. Anlegget til Nilsen er benyt tet som en estetisk mal.

Tjener på strømsalg – Opplegget er jo så enkelt at solcellepanelene produ serer ekstra strøm til eget forbruk når en er på hytta. Når en ikke bruker hytta, og strømproduksjonen går med overskudd, så sendes bare strømmen ut på det lokale nettet og hytteeieren får betalt for strømmen.

Produksjonen vil kunne styres og overvåkes fra ens egen mobiltelefon, og flere og flere nettselskaper får

systemer for slik kjøp og salg av strøm. En hyggelig ekstrainntekt som kan kom pensere for deler av inves teringen, sier Nilsen.

Elektrikeren har også fått konstruert egne beslag og lufting for panelene, slik at torvtakene, som det svært ofte er på fjellhytter, får en harmonisk tilpasning, men også en gunstig lufting, fordi panelene blir varme i solsteiken, og ytelsen blir redusert.

– Det viktige er å få det tett og ikke bryte membra nen taket ligger på, un derstreker Nilsen, men har funnet en løsning på det, sammen med sine blik kenslagerbrødre.

Vi leverer alt av spesialtilpassede solcelleanlegg til hus og hytter

Smart

– Folk er overrasket over hvor mye disse solcellepa nelene produserer. For ikke å overlesse torvtak med for mange paneler, har vi satt en estetisk grense på at det minimum må være 60 prosent torv igjen. For vårt anlegg på Gautefall vil det være sju paneler i to rader, altså totalt 14, som står østvendt og skal produsere strøm. Fra tidligere har vi erfaring med solcellekraft på hytter i skjærgården, men også hus, garasjer,

kontor- og driftsbygnin ger. Nå gleder vi oss til å høste erfaringer fra hytter på heia, og allerede har vi interesserte hytteutbyggere som satser på nye hytte felter med sjølberging av strøm. Bare det siste året så merker vi at det er mer interesse for solcellestrøm, fordi strømprisene har gått i været. Nå blir det mer og mer lønnsomt,

avslutter Øystein Nilsen, som kom mer på gratis befaring til nye interesserte.

Elektroentreprenør Øystein Nilsen har forsket og utviklet egne beslag og teknikker for å kunne integrere solcellepaneler og torvtak i bygningsmassen, slik at det både skal se pent ut og være miljøvennlig.

Øystein Nilsen har vært med å utvikle et helt spesielt beslag for å kunne få lufting under solcellepanelene.

Springbrett til Gautefall

opp ei lita hytte. Overnat tingskapasiteten er på hele 120 personer.

Planlegger

Fjelltun har med sin drift som leirsted og leirskole siden først på 1960-tallet vært et viktig springbrett til naturopplevelser på Gaute fallheia for mange. Stedet

er ypperlig for å ta imot større grupper og arran gementer, samtidig som en også kan ta imot to adskilte grupper, men også mindre, fordi stedet har nå pusset

– Folk bestiller gjerne plass i god tid, fordi det er gjerne små og store grupper fra lag, foreninger, skoleklas ser, konfirmantgrupper og andre sammenslutninger som reiser felles, forteller styremedlem og bookin gansvarlig, Rolf Terkelsen. – Vi har også vært preget

av pandemien, men nå går det framover, og vi merker at bestillingene strømmer på igjen, både for leirskole og andre opphold. Det er bare å melde sin interesse, oppfordrer Terkelsen, som har telefon 958 84 773.

Gjentar suksessen Fjelltun har en fin belig genhet nært naturen og har nærhet til mange ulike opplevelser. Her er opp kjørte skiløyper og bakker rett utenfor døra vinterstid, og det er kort vei opp til Gautefall skisenter.

– Sommerstid er tilbu

dene til naturopplevel ser minst like gode, med mange muligheter i friluft, enten det er kanopadling, ballspill, bading, turgåing og mye annet. De siste somrene har vi hatt utleie av kanoer, og det har vært kjemperespons. Særlig hyttefolk, men også fastbo ende benytter seg av mu ligheten til en fin padletur på Bjorvann og Fiskvann, forteller styreleder Lars Iver Larsen til slutt, som under streker at Fjelltun har et helårstilbud.

Styreleder Lars Iver Larsen (t.v.) og Rolf Terkelsen merker

Fjelltun har vært et viktig springbrett for mange til ulike naturopplevelser på Gautefallheia.

– Jeg er fjerde generasjons grunnei er. Det startet med min oldefar, som på 1960-tallet klargjorde de første hytte tomtene. I 1964 ble det bygget vei over Gautefallheia, og siden har feltet vært i stadig utvikling, forklarer grunneier Sverre Tveit på Felehovet.

På solsiden av Gautefallheia

Etter over 50 år med hytteutvikling på top pen av Gautefallheia, har grunneieren på Felehovet etablert et eget utviklings selskap gjennom Norges hus Gautefallheia.

Feltet som er under ut vikling ligger på den mest solrike delen av Gautefall heia, og det er til sammen snakk om omtrent 700 tomter som skal klargjøres og bygges på. Det er altså ikke småtterier, noe Tveit og svoger Eivind Tungland er fullt klar over. De er opptatt av å verne omgi velsene.

Unike svaberg – I reguleringsplanen for Felehovet sør og Reinsvatn har vi strammet inn be stemmelsene for å be grense sprengning, blant annet for å ta vare på de unike svabergene. Det er viktig for oss å begrense landskapsinngrepene og å drive så miljøvennlig som mulig. Dette er også mye av grunnen til at vi valgte å bli en del av Norgeshus, som blant annet har tatt FNs bærekraftsmål inn i sin visjon. For hver solg te tomt og hytte gir vi et bidrag til vedlikehold av stinettet, som særlig de siste to sesongene har

vært utsatt for mye slita sje, opplyser Sverre Tveit.

Når det kommer til tomtestørrelser, er det ikke flest mulig hytter på minst mulig plass som gjelder. Også her må terrenget og naturen tas hensyn til.

– De fleste av tomtene er på rundt ett mål, noe som i dag – hvor alle regule ringsplaner presser på å bygge tett, må sies å være relativt store hyttetomter. De tomtene som er noe mindre, er det av hensyn til terrenget. Vi bygger ikke en drabantby oppe på fjellet, og tenker som så at det er hyggelig med hyttenaboer, men at man ikke nødvendigvis trenger å se hva naboene spiser til middag hver dag, humrer Eivind Tungland.

Gjester til velsignelse

– Nissedal er en hytte kommune. Det gjenspei les i alt fra størrelsen på plankontoret til det vari erte handelstilbudet, sier ordfører Halvor Homme, og er klinkende klar på at hyttefolket er en velsignel se for bygda.

– Nissedal kommune

hadde ikke vært det vi er uten alle deltidsinnbygger ne våre. De bidrar sterkt til et yrende og levende miljø, noe som også kommer fastboende til gode, kon staterer han.

Når det gjelder området på Gautefallheia, forteller

nissedalsordføreren at dette er ett av tre sats ningsområder for kommu nen.

– Dette er et område som bare blir mer verdifullt som følge av hytteutbyggingen.

Hadde det ikke vært for hyttefolket og det faktum

at kommunen i praksis oftere huser 15 000 enn innbyggertallets 1500, ville nok ikke for eksempel skiog sykkeltilbudet vært så godt som det er, avslutter ordfører Halvor Homme i Nissedal.

Under

Norgeshytter

Hyttefeltene på Felehovet ligger sør-vestvendt og med fin utsikt.

paraplyen

utvikler avdeling Norgeshytter Gautefallheia et stort hytteområde med inntil 700 nye hytter på Felehovet, her med grunneier Sverre Tveit (t.v.), fagmann Jørn-Erik Hansen og daglig leder Eivind Tungland.

Jobber frivillig 3 – 4000 timer

Ingen har vel tvilt på at de gjør en stor og viktig innsats, mannskapene i Drangedal Røde Kors hjelpekorps. Med vakt hytta på Gautefallheias mest sentrale plass yter de førstehjelp og hjelp til alle som måtte søke det.

Vimøter dem i bakken, på parkeringsplassen, ute i løypene eller andre steder. Det blir til sammen hundrevis, ja, tusenvis av dugnadstimer for den frivil lige gjengen i Røde Kors. – Det varierer litt etter hvordan vintersesongen har vært, men minimum 3000 timer, av og til opp mot 4000 timer er dugnads summen når sesongen er over, forteller hjelpekorpsle

der Jørn Herfoss Kristensen i Drangedal. Selv er han titt og ofte på vakthytta på Gautefall, sammen med fire-fem andre av de 25 – 30 aktive medlemmene som utgjør kjernen i korpset.

Trenger oppdateringer – Vaktlista begynner første helga i januar og går ut til skisenteret stenger, gjerne 2. påskedag, litt avhengig hvor sein påska er. Vår til leggsjobb er, sammen med noen andre lag, å innhente parkeringspenger. Det te er verdifullt arbeid for oss, fordi det gjør at vi kan drifte laget som fort koster 6 – 800 000 kroner i året. Nå har vi akkurat kjøpt ny snøskuter, vi trenger å beta le for strøm, forsikringer og diverse annet utstyr.

– Ellers er beredskapsvakta den viktigste jobben for oss, hvis uhell eller ulykker skjer i området. Folk kommer ofte innom til oss, enten fra hyttene, dagsgjester, eller fra skiløypene for ulike spørsmål og ønske om hjelp, forteller Kristensen.

Stor innsats

– Vi holder vakt på hytta hver helg, vinteren igjen nom, men i tillegg også hele vinterferien (uke 8), samt hele påska. Det hender noen medlemmer beman ner hytta også utover dette, hvis det passer slik. Nylig ble hytta pusset opp, så vi har en veldig fin og godt egnet vakthytte for over natting, avslutter Jørn H. Kristensen, som er takk nemlig for alle de som gir sin grasrotandel fra tippin gen til laget, eller fyller opp i pantekassene deres.

Vurderer du hyttesalg?

PrivatMegleren gjør valg av megler enklere.

Vårt konsept, våre meglere og vår leveranse lar seg gjerne sammenligne. Jeg er oppvokst i Treungen, og kjenner området bedre enn de fleste meglere. Kjennskapen og begeistringen for stedet er derfor stor. Etter flere år med mange hyttesalg,

PrivatMegleren gjør valg av megler enklere. Vårt konsept, våre meglere og vår leveranse lar seg gjerne sammenligne. Jeg er oppvokst i Treungen, og kjenner området bedre enn de fleste meglere. Kjennskapen og begeistringen for stedet er derfor stor. Etter flere år med mange hyttesalg, har jeg en stor portefølje med mulige kjøpere for din hytte.

Lars Jakob Aarak Salgsleder / Partner / Eiendomsmegler MNEF Tlf. 922 85 376

Det er nesten alltid fire-fem personer på vakt i helgene på vakthytta til Drangedal Røde Kors hjelpekorps på Gautefallheia. Her har vi Gøril Holte (t.v.), Elin Moen, Jørn Herfoss Kristensen og Gunnar Luggens på vinterens viktigste hjelpemiddel; snøskuteren.

Farmenhytta 2022

rekkefølge, slik at ikke kun den blir stående og vente i ukesvis på neste håndver ker. Her kan vi være til hjelp, mener Torbjørn Skarpodde.

Har bygd 100-vis av bad

Han har fulgt utviklingen på innredning tett i mer en 30 år, og bygd flere hundre baderom. Da Torbjørn Skarpodde startet i lære i familiens bedrift Skarpodde og sønn i 1989, var det helt andre kunder enn det som er hovedvekten i dag.

–Da jeg startet i lære hos faren min, Øyvind Skarpodde, var oppdragene stort sett i forbindelse med husoppus sing. Få eller ingen hadde innlagt vann og strøm på hyttene den gang. Derfor ble hyttebadene mer en snekkeroppgave å lage, sier Torbjørn Skarpodde, som er tredje generasjon i det velrennomerte firmaet.

Eksploderte

Utover mot tusenårsskiftet og like etterpå eksploderte aktiviteten på hyttebygging, både i Drangedal og Nisse dal. Nå var det høystandard hytter som skulle bygges, og Torbjørn og kollega Arild Wingereid, samt Torbjørns kone, Cathrine, i malerfor retningen i Prestestranda, har hatt fullt opp å gjøre. Med både interiørbutikk og håndverkere i sam me firma kan de påta seg varierte oppgaver, alt fra flislegging, belegg-legging og teppelegging til sparkling og maling.

Opprett kontakt – Har du et godt råd du vil gi folk som skal i gang med nybygg eller oppussing?

– Det smarteste folk gjør er å opprette kontakt med de forskjellige håndverks

gruppene før de setter i gang med prosjektene. Jeg har mer enn én gang erfart at folk har slått ned vegger eller gjort andre ting på egenhånd, og så står de plutselig der med et stort problem, som kanskje var unødvendig om de hadde forhørt seg litt først.

– Det som skjer når vi får

Hvor mange bad han har bygd, er ikke Torbjørn Skarpodde sikker på, men mange hundre er det blitt gjennom 33 år i bransjen.

samarbeid med lokale snek kere, rørleggere, elektrikere og andre som trengs, for eksempel når en skal bygge et bad, vaskerom eller annet våtrom. Vi kjenner det loka le miljøet og vet hvem vi kan kontakte, og har en «hånd verksring» som jobber sammen. Flere fagfolk må inn på et prosjekt, og det er

Skiftende trender

– Folk skal gjerne ha det finere på hytta enn hjemme, og det er ofte både to og tre bad på ei hytte i dag. Andre trender er størrelsene på flisene. Før var de gjerne 20 x 20 centimeter, nå skal det være store; helst 60 x 60 centimeter. Mens det på 80- og 90-tallet skul le være tepper på stue og soverom og andre steder, er det nesten ikke teppeleg ging mer, forteller Torbjørn, og gjør klar til å sparkle et dusjfall i ei ny hytte under bygging.

– Her skal de flytte inntil jul, sier Torbjørn, og jeg skjønner at fem ukers arbeid kommer til å gjøre store forandringer raskt.

– Mange materialer kom mer nå med ferdig overfla tebehandling, enten de er malt eller beiset, og dermed kan det gå ganske fort å gjøre ferdig vegger og tak, sier Torbjørn Skarpodde.

Til slutt kommer han med et råd: Det er viktig at særlig bad og våtrom blir utført i henhold til lover og regler. Er det gjort noe galt, eller av ufaglærte, får du ingenting igjen på forsikringen hvis det oppstår uhell og skader, sier fagmannen, som har 33 år bak seg i bransjen.

Hyttemarkedet har helt overtatt oppdragsmengden for Torbjørn Skarpodde, her på Svivkollen hyttegrend ved Nisser.

Levert på døra

Ikke alle kan eller vil bruke tid på å lage et festmåltid selv. Da er det godt at det finnes de som kan levere rett hjem, – eller på døra, hvor nå den måtte være.

Gjennom godt og vel et par ti-talls år har Idunn Haug land i Drangedal sørget for middag, koldtbord, kaker og snitter til kunder over store deler av Telemark. I sine yngre år var hun kjøkkensjef på Haukeliseter fjellstue, og det er ikke få mid dager hun har tilberedt til sultne vegfarende der.

Nå er det Idunns mathus på Neslandsvatn, på hjemplassen, som er basen for å tilberede bestillinger av mat til selskaper, brylluper, arrangementer, møter eller til hyttegjester som vil ha måltid levert på døra.

Leverer der det trengs – Det er ikke noe problem, for sikrer Idunn, som kjører ut og

leverer fra Kragerø, til Bamble, Drangedal og Treungen.

– Vi leverer der kunden ønsker, så sant det lar seg gjøre, sier Idunn, som tilbereder det meste fra eget storkjøkken og bakeri.

Vil ha fri – Det har blitt veldig mye mer catering de siste åra, særlig blant hyttegjestene, ikke minst på Gautefall, forteller Idunn.

– Folk tenker slik at når de først skal på hytta ei helg, så vil de slippe å stå og lage mat, i hvert fall begge dagene. Særlig til ar rangementer, firmaer, selskaper, men også private i mindre grup per eller familier, bestiller gjerne gryteretter, koldtbord, tapas eller annet. Koldtbord er jo trygt, fordi der finner bestandig alle noe de liker.

Lisa Haugland (t.v.) og Idunn Haugland sørger for å tilberede velsmakende retter, enten det er koldtbord eller annet.

Seminarturen til Eventyrskogen barnehage fra Larvik fikk overlevert koldtbord fra Idunns Mathus ved Idunn Haugland (t.v.), hvor styrer Ann Christin Johansen tok imot til en festpyntet forsamling.

VELKOMMEN TIL APOTEK 1 DRANGEDAL

Kom innom for gode råd og veiledning. Vi har apotekteknikere og farmasøyter som kan hjelpe deg med blant annet: Riktig bruk av medisiner.

Få legemidlene dine pakket i ferdige doser – multidose.

Gratis inhalasjonsveiledning til astma- og kolspasienter.

Næringsdrikker for enhver smak og behov. Medisinsk forbruksmateriell som inkontinensutstyr, kateter, stomi, diabetesutstyr m.m.

post@midt-i-mellom.no

Tlf.: 35 99 77 40

Åpent: Man – fre: kl. 10 – 20 lør: kl. 10 – 17

Følg oss på: midtimellom

Eget sports- og turutstyrshjørne.

VELKOMMEN TIL OSS!

Apotek 1 Drangedal. Drangedalstunet, Kåsmyra. Tlf. 35 99 68 81, faks 35 99 68 83. E-post: apotek1.drangedal@apotek1.no.

Åpent: mandag-torsdag 10-17, fredag 10-18, lørdag 10-15

Besøk

vår butikk på Drangedalstunet og se våre flotte produkter.

Drangedal produkter er en vekstbedrift som bidrar til utvikling, mestring, sosial trygghet og personlig utvikling.

Vi leverer tørr fin ved, og bærer på plass.

Våre tennruller er også av god kvalitet.

Trenger du utemøbler, sjekk vårt utvalg!

Tlf.: 35 99 80 80 • roy.ingar@drangedal-prod.no

Alt i gulvbelegg, tapetsering og maling. Leverandør av de fleste anerkjente beleggog teppekvaliteter.

Alt i gulvbelegg, maling, tapetsering og flislegging. Leverandør av de fleste anerkjente beleggog teppekvaliteter. Godkjent for våtrom.

Godkjent for våtrom.

Det er ingen tvil om at folks gavmildhet når det gjelder flaskepant er en viktig inntektskilde for Nissedal Røde Kors til å kunne ha økonomiske muskler til å styrke beredskapen i kommunen. Men laget har også andre mål.

De 15 – 20 aktive med lemmene i Nissedal Røde Kors hjelpekorps har en fantastisk støtte i lokal befolkning og hyttegjester i kommunen som bidrar med stor giverglede av flaskepant på lagets innsamlingspunkt. Flere hundre tusen kroner kommer hvert år inn som følge av folks gavmildhet. «Mange bekker små… og så videre har gyldighet her.

– Nå har vi ønsker og planer om å bygge nytt «klubbhus» med garasjer til utstyret vårt, sier operativ leder, Jonas Holskar.

Sekshjuling med bårefeste – Vi hadde ikke hatt mulighet til å kjøpe ny bil og snøsku ter uten pantepengene. Men det kan vi, takket være folks giverglede. Også bered skapshytta på Kyrkjebygd heia, som åpnet i 2009, ble bygd med midler fra flaske panten.

– Det er også flere for nyinger på utstyrsfronten. En helt ny sekshjuling med plass til pasientbåre på las teplanet har funnet veien til Nissedal i løpet av året.

– Vi fikk 300 000 kroner av Norges Røde Kors til å kjøpe inn ny sekshjuling. Et

helt fantastisk tilskudd til beredskapen både i Nissedal og områdene rundt. Nå kan vi på en helt unik måte hente ut pasienter som trenger hjelp i ulendt terreng, fortel ler Holskar.

Samfunnsoppdrag

– Nissedal Røde Kors er jo et lite lag i en folketallsmes sig liten kommune. Det er ikke kun for turistene vi er i beredskap, men for alle som befinner seg i Nisse dal, til enhver tid. Vi utfører jevnlig oppdrag for HRS/ politiet og AMK/113-sentra len. En del tar også kontakt

vurdering, for eksempel ved skader. I sommer gjorde vi en stor og langvarig innsats i forbindelse med skogbran nen ved Jettegrytene, hvor vi kjørte ut utstyr og mat til slukningsmannskapene, sier Jonas Holskar videre.

Hjertestarter klar

– For en tid tilbake fikk vi en verdifull gave fra velforenin gene på Kyrkjebygdheia gjennom en hjertestarter. Den står permanent fast montert i et varmeskap utenfor hytta vår på Lang myr, og skal til enhver tid være fulladet. Den er til bruk

noen trenger den for å kun ne bidra til å redde liv. Laget har også sin egen hjertestar ter, men den frakter vi med oss, sier Jonas, og minner om at det ikke er alltid er helgevakt på Røde Kors-hyt ta på Kyrkjebygdheia, slik det er på Gautefallheia vinterstid.

– Vi har vakt i begge helge ne i forbindelse med vinter ferien, samt påska. Det kan være at hytta er bemannet også utenom, hvor vi benyt ter den til andre aktiviteter. Ellers er vi operative hele året, alltid, om det skulle skje noe, avslutter Jonas Holskar.

Røde Kors-hytta på Kyrkjebygdheia har bemanning i de store feriene, men medlemme ne er likevel i beredskap hele året, om det trengs. Her er det Håkon Matre (t.v.), operativ leder Jonas Holskar og Sondre Gjerde ved bilen som ble innkjøpt for pantepenger.

FOTO: ELIN FJALESTAD

ADVOKAT: 29 Inge M. Evja, Nissedal 35 60 01 90

AKTIVITET: 40 DNT Telemark, Skien 35 53 25 55 2 Drangedal treningssenter, Prestestranda 940 77 907 4 Fjørtoft kulturproduksjon, Neslandsvatn fk.prods.com 10 Gautefall biathlon, Drangedal 35 99 70 00 10 Gautefall fjellkirke, Drangedal 35 99 66 16

ANTIKVITETER: 43 Jobbklar, Åmli 924 14 403

APOTEK: 6 Apotek1, Drangedal 35 99 68 81

BAKERI: 9 Idunns Mathus, Neslandsvatn 35 99 42 75

BANK: 2 Drangedal Sparebank, Drangedal 35 99 74 00

BENSIN: 6 Circle K, Drangedal 35 99 81 20 35 Esso, Bostrak Bensin, Drangedal 35 99 85 10 43 Esso, Åmli Auto, Åmli 37 08 11 22

BETONG: 29 Kviteseid betong, Kviteseid 3505 34 25

BILBERGING/BILVERKSTED: 43 Åmli Bilverksted, Åmli 37 08 24 40

BILSALG: 40 Mobile, Skien 35 69 00 00

BILDER: 8 Gautefall Fotoservice, Drangedal 959 78 468 13 Tor Olav Haukedal, Drangedal 408 79 508 26 Anne Gyri Solberg, Kragerø 948 91 404

BLIKKENSLAGER: 2 Drangedal VVS, Drangedal 35 99 60 59

BLOMSTER: 6 Midt-i-mellom, Drangedal 35 99 77 40

BOKSALG: 13 Tor Olav Haukedal, Drangedal 408 79 508 26 Anne Gyri Solberg, Kragerø

MATVARER:

Tørdal, Drangedal 35 99 82 36

Kalvehagen, Åmli 917 08 898

Meinstad landhandel, Nissedal 924 67 691

Snarkjøp Dølemo, Åmli 966 27 883

Spar, Drangedal 35 98 47 80 1 Spar, Treungen 35 04 80 00

MEIERI: 43 Åmli gårdsmeieri, Åmli 451 25 075

MEKANISK

SPORTSBUTIKK:

TAXI:

Folkebad og bokhus

– Biblioteket i Treungen kan tilby mer enn kun bøker: her er filmer fra Filmoteket, blader, aviser og e-bøker fra BookBites, reklamerer kultursjef Anne Margrethe Espelid.

Selv om Treungen er et lite tettsted, har de likevel svømmebasseng. Her ønsker kommunen både byg defolk og hyttegjester velkommen. Biblio teket er også et godt samlingssted.

www.nissedal.kommune. no/symjebasseng

– Dette er et populært tilbud, og i tillegg til svøm ming er det også mulighet for å ta badstue, opplyser kultursjef Anne Margrethe Espelid. Bestilling kan gjøres også på telefon og tekstmel ding.

Med

vinteren kommer gjerne mer innetid, og i Nissedal innbyr kommu nen så vel bygdefolk som hyttegjester til å nyte godt av bygdas tilbud om å få seg et varmt bad og ei god bok. Gjennom 20 lørdager i vin ter vil bygdas svømmebas seng være åpent. Tilbudet er i tilknytning til flerbrukshu set ved skolen, noen hundre meter nord for sentrum.

Godt og varmt

I svømmebassenget er det rundt 30 grader i vannet, og bassenget er 12,5 meter langt. Dette er et lite og fa milievennlig basseng som er hyggelig å bruke i den kalde årstida. Priser, åpningstider og informasjon om bestil ling av tid, finner man på kommunens hjemmeside

Moderne lånemuligheter

– Nissedal folkebibliotek har også et godt utvalg av bøker, og har åpent fra klok ka 11 til 16 20 lørdag i året. Igjen finner man oversikt over datoer på kommunens hjemmeside, sier Espelid videre. Også biblioteket ligger ved skolen og fler brukshuset.

– I tillegg til fysiske bøker, kan biblioteket tilby appe ne BookBites for e-bøker, PressReader, som gir deg tilgang til aviser og blader fra Norge og hele verden, samt nettstedet Filmote ket, som gir deg tilgang på filmer, serier og dokumen tarer. Kom innom bibliote ket, så hjelper vi deg i gang, oppfordrer Anne Margrethe Espelid.

Grafisk produksjon: Rønnaug Lunden Fjellheim

fjellh@online.no. Utgiver og copyright: Gautefall Fotoservice, tekst og bilder Kjell Peder Haugene • kph@gautefall.net. Trykk: Schibsted Trykk, Bergen. Returadresse: Gautefall fotoservice, Fjellgårdsveien 1029,