1 minute read

HØYDALEN

Høydalen er en sidedal til Bøverdalen i Lom. Det er en langsmal fjelldal, hvor innsjøen Høyvatnet med sitt karakteristiske turkise brevann danner et dominerende landskapselement. Da universitetets folk var her i 1971 forelå det planer om å demme opp Høyvatnet med en reguleringssone på 55 meter mellom høyeste og laveste vannstand. Det ville betydd at alle setre vest for Vassenden ville havnet under vann. Utbyggingen ble det ikke noe av og i 2009 ble Høydalen landskapsvernområde opprettet. I dette vernet inngår også bevaring av setermiljø med hus, voller og en århundrelang kulturpåvirket vegetasjon med høyt biologisk mangfold. I 1971 var det kun to setre igjen med melkeproduksjon i Høydalen, mens i 2021 var det ingen. Den siste geitesetra forsvant i 2014, og etter det skjøt gjengroingen fart i både utmark, rundt setre og langs vei og vatn. I august 2021 så vi 20-25 ungdyr gå fritt på beite her, men selv de klarte ikke å holde vegetasjonen nede. Gledelig er det derfor at det siden august 1921 i regi av Breheimen nasjonalparkstyre er nedlagt nær 1000 timer med rydding av busk og kratt rundt setrene, samt igangsatt et prøveprosjekt med 20 geiter i et inngjerdet område.

Av de fire seterområdene var det bare Høydalen som allerede hadde kraftproduksjon i form av et lite kraftverk i den vakre Høyfossen. Det finnes fortsatt, men ligger utenfor dagens landskapsvernområde.

Advertisement

Ved utløpet av Høyvatnet, kalt Vassenden, lå en seter i 1971 der stua nå er ombygd til fritidsbruk mens noen uthus er fjernet. Den gang gikk kyra fritt på beite, mens ved vårt besøk rådet telting og fri parkering.

I Høydalen er flere setervollers slåttemarker holdt i hevd, hvilket er viktig for ethvert seterlandskaps særpreg. På oversiden av veien har imidlertid mye eldre beitemark i brattere terreng grodd helt igjen.

Også i Høydalen har flere seterhus forsvunnet eller forfalt siden 1971. Som et særlig viktig tiltak for å bremse noe av gjengroingen lar man årlig en flokk frittgående ungdyr få gå på beite rundt setrene.

En av de størst synlige konsekvenser av gjengroing som følge av opphør av beite- og kantslåtter, er at tidligere tiders siktelinjer i setras kulturlandskap forsvinner. Her fra Høydalen fjellstue sett mot øst.

This article is from: