Kongen av Dovrefjell

sykdom og ulykker. I årene etter krigen ble det på nytt hentet moskus fra Grønland. Disse dyrene har gitt opphavet til den stammen vi finner på Dovrefjell i dag. De siste 20 årene har antall moskus økt, og det har aldri vært født så mange moskuskalver som nå. Stammen er i overkant av 200 dyr.

Etter en historie med utryddelser og innføringer kan du i dag fortsatt oppleve dyret i levende live ved foten av Snøhetta.

På 30-tallet ble det satt ut ti moskusfe fra Grønland ved Hjerkinn stasjon. Tilfeldighetene ville det slik at disse dyrene ble satt ut i de samme områdene som det levde moskus før siste istid. Eksperimentet var vellykket, for i årene som fulgte ble det født flere kalver. Så kom andre verdenskrig, og med den forsvant moskusen. Enkelte hevder at de tyske soldatene drev trofejakt på denne stillferdige oksen, men det stemmer ikke. Dyrene ble borte som følge av jakt,

En kjempegeit med ull Moskusen er i familie med sauer og geiter, selv om den ikke ligner noen av dem. Under den karakteristiske langraggete pelsen befinner det seg et tettbygd vesen på mellom 200 og 400 kilo. Moskusen ser kanskje litt treg ut ved første øyekast, men den kan lett komme opp i en fart på 60 kilometer i timen hvis den føler seg truet. Moskusen har tykk pels med en spesiell underull som er åtte ganger varmere enn saueull. Tidligere ble denne ulla brukt som isolasjon i romdrakter. Med pelsen, kompakt bygning og et godt fettlag, klarer moskusen seg i tøft vintervær, og trives best når gradestokken kryper under null.

Farer truer

Moskusen som ble hentet fra Grønland, var tilpasset et miljø med få sykdommer og parasitter. Derfor er dyrene på Dovrefjell lite motstandsdyktige mot sykdommer som kan smitte fra husdyr, villrein og annet hjortevilt. Moskusen er tilpasset et kaldt klima og tåler ikke for mye varme. Klimaendringer gir mildere vintre med mer is og hardere snø, og det kan gjøre det vanskelig for moskusen å finne mat. Noen moskuser blir påkjørt av toget, og moskus som vandrer ut fra Dovrefjell blir felt, fordi det kan oppstå farlige situasjoner i møte med mennesker.

Audiens hos kongen Moskusen på Dovrefjell er godt kjent i både inn- og utland, og mange kommer for å oppleve dyrene på nært hold. Moskusen er i utgangspunktet fredelig, siden det er viktig å spare på energien i et barskt klima. Derfor unngår de løpeturer hvis de kan, og trekker seg ikke unna om man nærmer seg. Men dersom de føler seg truet kan de angripe, og da er de både lynraske og livsfarlige. Holder man minst 200 meters avstand unngår man å forstyrre dyrene unødvendig, og det ivaretar både ens egen og dyrenes sikkerhet.

Det anbefales å lese seg opp på hvordan man skal ferdes blant moskus i fjellet før man legger ut på tur på egen hånd, eller aller helst å bli med på en guidet moskussafari. På guidede turer er man nesten helt sikker på å få se dette urdyret. Guiden sørger for at sikkerheten er ivaretatt, slik at man får god tid til å bli kjent med kongen av Dovrefjell.