Bedre totalregnskap for bonden

Ensileringsmidler i bulk: BEDRE TOTALREGNSKAP FOR BONDEN

Ensileringsmidler i bulk har i løpet av de siste seks årene økt med 20 prosent og utgjør nå rundt halvparten av Felleskjøpet Rogaland Agders totale salg av ensileringsmidler.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

I samarbeid med leverandør Addcon Nordic i Porsgrunn har Felleskjøpet Rogaland Agder levert GrasAAT, Addcon sine syrebaserte ensileringsmidler, i bulk siden 2006. I fjor ble også de saltbaserte Kofasil-produktene tilbudt i bulk, noe som ga stor respons i markedet.

Årets bulkleveranser har da også økt i forhold til fjorårets, en økning både Ole Tjemsland i plantekulturavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder og Torstein Lye hos Addcon Nordic regner med kommer til å fortsette.

STORE BESPARELSER – Bulkleveringene gir et bedre totalregnskap for bonden. En ting er prisen, som er rimeligere, en annen ting er miljøavtrykket. Ut fra våre beregninger gir bulkleveringene en plastbesparelse på rundt 60 tonn og et redusert CO2utslipp på 26 tonn per år, noe som tilsvarer 500 flyreiser Stavanger-Oslo, sier Lye i Addcon Nordic som har vært leverandør til Felleskjøpet Rogaland Agder i mange år.

Når Vårt Felleskjøp snakker med Lye i siste halvdel av mai, nærmer tilkjøringen i bulk seg slutten for denne sesongen.

VIL STREKKE SESONGEN – Vi jobber med å strekke sesongen og håper at vi skal komme tidligere i gang med leveransene både av hensyn til produksjon og logistikk. I vinter leverte vi noen lass med bulk allerede i desember, noe vi håper å gjøre mer av, oppgir Lye.

Mens GrasAAT-produktene produseres ved Addcon sitt anlegg i Porsgrunn, produseres Kofasil ved anlegget i Tyskland. – De emballerte GrasAAT-produktene fraktes med skip fra Porsgrunn til Felleskjøpet i Sirevåg, mens bulkleveringen går med bil direkte fra anlegget. Når det gjelder Kofasil, fraktes denne i ISO-kontainere med skip fra Tyskland til havna i Tananger i Rogaland, forteller Lye.

TELLEAPPARAT OG ERFAREN SJÅFØR Tjemsland forteller om et tett samarbeid med Addcon og skryter av sjåføren som han sier gjør en kjempejobb. – Han er svært erfaren og vet hva han holder på med. Det er også viktig å understreke at bilen har telleapparat, så når bonden for eksempel har bestilt 7.000 liter Kofasil, er det nøyaktig det han får. Dette går online, slik at antall fylte liter automatisk sendes Addcon Nordic og videre til Felleskjøpet Rogaland Agder, der fakturaen klargjøres. UNNGÅ SAMMENBLANDING Tjemsland er opptatt av å understreke viktigheten av å holde saltbaserte Kofasil atskilt fra syrebaserte GrasAAT. En sammenblanding vil gi en kjemisk reaksjon med kraftig gassutvikling som resultat. – Sjåføren er derfor nøye med å merke kontaineren hos bonden, sier han og påpeker at kundene selv må påse at beholderne alltid er rene, hele og tette.

MINIMUM 4000 LITER PER STOPPESTED For å få ensileringsmidler på bulk, må bonden selv holde kontainere til minimum 4.000 liter til hvert vareslag, da dette er minste bestillingsvolum. – Vi leverer ensileringsmidler i bulk i hele området til Felleskjøpet Rogaland Agder, avslutter Ole Tjemsland.

F.V. Torstein Lye, Addcon Nordic og Ole Tjemsland, FKRA.

Seks melkebønder om DeLavals melkerobot

Vårt Felleskjøp har besøkt seks melkebruk på Jæren, som alle benytter DeLavals melkerobot VMS V300 eller V310 i sin produksjon. Roboten har flere unike egenskaper, og vi har utfordret bøndene til å si noe om de forskjellige.

ANNE KRISTINE OG ARNSTEIN RØYNEBERG, Røyneberg i Sola kommune. TARALD MAGNE OMA, Oma i Time kommune.

Forbehandling av spener

En vaskekopp med en nøye tilmålt blanding av luft og vann, sørger for at hver enkelt spene på kua blir vasket og stimulert før melking.

– Forbehandlingen har stor effekt for hvert enkelt dyr med tanke på dyrehelsa. Den stimulerer slik at kua gir mer melk og den sørger for en mer effektiv melking, noe som er bra for totalen, påpeker Anne Kristine og viser oss hvordan robotens gjennomsiktige vaskekopp arbeider seg effektivt og treffsikkert over hver spene. –Jeg synes det er godt å vite at spenene utelukkende vaskes med luft og vann, uten kjemikalier, legger hun til.

Den første melka går i en egen beholder og kommer aldri i kontakt med melka som leveres til meieriet. –Dette sikrer at melka er helt ren, understreker Anne Kristine mens roboten setter på melkekoppene og melkingen starter. Melkemålene i hver enkelt kjertel vises på touchscreenen på roboten og på PC-skjermen på kontoret. Robotens moderne sensorteknologi gir helt reelle melkemålinger per spene, ikke indikatortall. –Dette gjør at vi unngår tomgangsmelk. Og skulle vi for eksempel få blod i en spene, måles det i riktig nivå og skilles ut, forteller Arnstein som er kommet til.

Roboten i fjøset hos Anne Kristine og Arnstein på Røyneberg var den første av DeLavals VMS V300 som ble installert i et fjøs i Norge, ja, på verdensbasis. De to driver en produksjon med 750 tonn i kvote og har i tillegg over 70 ammekyr. Begge jobber fullt på gården med god hjelp av Arnsteins far, som er ansatt. –Hva skjer om kua sparker av seg under melking? –Har den over femti prosent melk igjen, henter roboten spenekoppen og setter den på en ekstra gang, sier de to som også framhever robotens «potteløsning»: –Dersom ei ku skulle være uheldig å skite i roboten under melking, sørger roboten for at en potte tar imot og leder skiten bort slik at den ikke blander seg i melka. Potteløsningen gjør det enklere å holde roboten ren, noe som er svært viktig.

Påsett og speneleting

–Det nye kameraet er helt fantastisk. Det er uhyre sjelden at det ikke finner fram til spenen. Ufullstendige melkinger kan forekomme, men det skyldes utelukkende at dyra spenner av seg.

Melkebonde Tarald Magne Oma fikk installert sin VMS V300 i 2019. Da hadde han hatt melkerobot siden han bygde nytt fjøs i 2005. –Vi stod ved et veiskille og måtte enten bygge nytt eller gi oss. Vi valgte ny teknologi, noe vi ikke har angret på. Den første DeLaval-roboten hadde vi i 15 år. Gode erfaringer både med den og med serviceapparatet gjorde at vi valgte DeLaval på nytt. I løpet av de 15 årene er det lengste stoppet vi har hatt på roboten opp mot tre timer. Det synes vi er unikt!

Han forteller at den nye roboten både arbeider raskere og sikrere enn den gamle, noe han merker beroliger dyra. – Den nye roboten finner også fram til spenene, uavhengig av jur. Dessuten vaskes sensorkamera automatisk, med såpe, noe som gjør at vi nesten aldri rører det. Bakdelen er at vi blir sløvere til å klippe jura, - roboten finner fram uansett, smiler bonden.

Gården til Tarald Magne Oma har vært i familien i 250 år. Mens de for fire generasjoner siden hadde åtte kyr, driver Oma i dag en produksjon med 80 melkekyr.

Stadig nye dyr skal tilvennes roboten, noe som ikke alltid er like enkelt. Men med roboten har han fått en ny hjelper: –Jeg får opp touchscreenen på telefon slik at jeg kan styre grindene i roboten fra den. Når jeg skal inn med nye dyr som er nervøse og redde, kan jeg passe på at den som står i roboten kommer ut før jeg åpner bakporten og slipper inn neste – med mobilen. Jeg står på motsatt side av robotarmen og styrer roboten fra telefonen samtidig som jeg distraherer kua slik at den konsentrerer seg om meg og ikke det som skjer på motsatt side, smiler han.

Ifølge Oma er roboten lett for andre å lære, noe som er en fordel. Han er også fornøyd med servicebiten, der mye gjøres via nettet. –Servicemannen kan sitte der han er og gjøre feilsøk på roboten. Mye kan være gjort på få minutter istedenfor utgifter på utrykning...

Tarald Magne Oma nærmer seg 60 år og har som ha sier «aldri arbeidet noen annen plass». I dag driver han gården sammen med én ansatt og forteller at generasjonen etter vil fortsette. Det er han glad for.

HELGE OG TORILL SELE, Sele på Voll i Klepp kommune.

Reproprogram og celletallsmåler

De hadde kommet til et punkt der de måtte oppgradere den gamle roboten eller kjøpe ny. Med tanke på neste generasjon valgte Helge og Torill Sele det siste og har nå både reproprogram, 3D-kamera og celletallsmåler i roboten.

–Med tanke på ungdommen, valgte vi også å få med det nye reproprogrammet, noe jeg ikke har angret på, fastslår Helge Sele som sammen med kona driver med 540.000 liter i kvote. De har også 7.500 høner i eggproduksjon og 1000 griser pluss litt potet på gården. –Vi har for så vidt ikke hatt problemer verken med inseminering og drektighet. Men jeg skal si at nytten av det nye reproprogrammet likevel har vært stor. Er vi i tvil om kyrne er klare eller drektige, får vi svar, og nå er det er ytterst få vi trenger å få dyrlegen til å teste.

Line Bergesen er opplæringskonsulent på Delaval i Tine og har vært hos Helge i forbindelse med det nye reproprogrammet, noe som følger med når man kjøper ny DeLaval-robot. Ifølge henne er det nye reproprogrammet svært nyttig: –Det hjelper bonden til å kunne ta beslutninger tidlig. Programmet viser på et tidlig stadium for eksempel om en ku er i brunst eller ikke, slik at bonden kan ta grep om noe ikke er som det skal, påpeker hun.

Reproprogrammet er også en forsikrende faktor i forbindelse med inseminasjon: –Med reprogrogrammet trenger Helge i langt mindre grad å kjenne i dyret, fortsetter Tine-konsulenten. –Det som også er en fordel med programmet er at du kan følge med kyrne om de utvikler cyster, slik at de kan få dyrlegebehandling på et tidlig stadium, påpeker Helge som med den nye roboten også har fått celletallsmåler. –Det som er unikt med DeLavals celletallsmåler er at den måler det faktiske celletallet. Vi får med andre ord de samme målingene som vi ville ha fått om vi sendte celleprøvene til et laboratorium. Celletallsmåleren hjelper også bonden til å ligge i forkant, noe som er besparende, påpeker Tines Line Bergesen. –Jeg har ikke erfart så mye med celletallsmåleren enda, men tenker at den kan bli veldig interessant framover, spesielt på de unge dyra, fastslår Helge Sele som har fått større nytte av tilleggsprogrammene på roboten enn han først hadde sett for seg.

RAKEL OLENE OBRESTAD & HANS EGIL HAUGE, Obrestad i Hå kommune.

Stallboks og kvalitet

–At vi kan bruke roboten manuelt, er viktig, i alle fall på kvigene. Vi er også godt fornøyd med at både robot og rør er rustfrie. Vi produserer mat, og da skal det være rent, sier Rakel Olene Obrestad.

Sammen med Hans Egil Hauge driver hun gård på Obrestad i Hå. De to fikk robot i 2018, da de bygde nytt løsdriftsfjøs og har i dag en kvote på 400 liter. –Vi har gått fra 90 til 200 storfe, så en betydelig økning har det vært, sier Hans Egil og forteller at de i tillegg til melka også har 25 purker i purkering, 25 vinterfôra sauer og kylling. –Med robot står du mye friere og trenger ikke på samme måte som før å stille klokka. Vi jobber mindre fysisk, noe som gir mer tid til å fokusere på det som gir mer inntekter og holder produksjonen på topp, som for eksempel inseminering, påpeker Rakel.

Litt utfordrende var det i starten, men dyra lærte fort. –De får jo mjøl når de melkes, noe som lokker dem. Det ser vi jo også når de er på beite. Vi trenger ikke hente dem inn, de kommer selv, for de vet at de får vatn og mjøl, smiler bonden.

Når kua er ferdig melket, åpner portene seg i begge ender og kua jages ikke ut med strøm, men med luft og vann. –Om den likevel ikke skulle gå, kommer en ny ku bak, noe som presser ut den foran, forklarer bonden.

Selve krybba justerer seg i forhold til hvert enkelt dyr. –Vi har matet inn informasjon på forhånd, så alle kyrne, uavhengig av størrelse, passer inn i roboten, forteller Rakel og legger til at dyra likevel har en viss bevegelsesfrihet, noe som er viktig.

En bakplate i roboten forskyver seg alt etter størrelsen på kua og samler samtidig opp skiten. Melkeområdet skal være så rent som mulig. –Vi produserer mat. God hygiene er viktig for å få skikkelige produkter, fastslår bøndene på Obrestad.

Mens mange velger å plassere roboten tilbaketrukket i et eget rom, har de her valgt å sette den midt i dyretrafikken. –Dyra som melker får stå i fred. Vi har dessuten en grind på utsida som skiller roboten fra velferdsavdelingen utenfor, sier Hans Egil som er glad for muligheten til å melke manuelt. –Spesielt kvigene kan bli skremt. Da er det godt at vi kan styre selv.

ARNE ASBJØRN JOA (t.h.), Joa i Sola kommune.

Holdvurderingskamera

–Med holdvurderingskamera kan vi styre mer av produksjonen. Nå tilmåler vi riktigere mengder fôr, får bedre melk og har i det hele tatt bedre styring, sier Arne Asbjørn Joa.

På Joa bygde de nytt løsdriftsfjøs med robot i 2019. Tidligere hadde de dyra i to bygninger. Det gamle båsfjøset var fra 1968. Arne Asbjørn Joa, som snart skal ta over gården, har sammen med far og onkel, fått en helt ny hverdag. –Vi får for det første gjort mye mer på kortere tid og er også langt mer fleksible både i forhold til gjøremål og tidspunkter, sier Arne Asbjørn som også poengterer at han med den nye teknologien har fått en helt annen innsikt i drifta. Det gir ham en god forberedelse til han selv skal ta over. Det er også han som har fått opplæring i roboten og som har et spesielt ansvar for den.

Arne Asbjørn er glad de valgte holdvurderingskamera til roboten. Dette tar bilder av kyrne hver eneste dag. –Slik at vi kan se utviklingen, sier han fornøyd.

Bildene lagres på Delavals program som enkelt lastes opp i Tines Kukontroll der Arne Asbjørns Tinerådgiver sjekker holdet på melkekyrne hans hver måned, noe som betyr mye for driften. –På den måten har vi bedre kontroll, fastslår den unge bonden og forteller at Tine-rådgiveren sørger for at fôringen tilpasses hver enkelt ku, at kraftfôrmengden justeres og at kraftfôret tilpasses grovfôrstypen.

I tillegg til melkeproduksjonen på noe over 500 tonn, driver de også med eggproduksjon fra 7.500 frittgående høns.

Arne Asbjørn er svært tilfreds med både fjøs og robot: –For meg er det veldig interessant å kunne innhente data fra roboten. Å kunne jobbe systematisk med dette, er ikke bare lærerikt, men også motiverende.

LENE & GAUTE HAUGLAND, Fjermestad i Time kommune.

Planlegging: Nytt fjøs og robot

–Det er ikke en dag vi har sett oss tilbake i forhold til den fleksibiliteten vi har fått med robot og nytt fjøs. Og så klarte vi sammen å holde oss på budsjett.

Det er Lene Haugland som forteller. Da hun og Gaute overtok gården på Fjermestad i 2017, var drømmen nytt fjøs og robot. En travel hverdag med småbarn og jobb utenfor gårdsdriften, gjorde at de trengte en mer fleksibel drift. –Før vi tok kontakt med Felleskjøpet, hadde vi fått avklart et budsjett med regnskapsfører og bank. Å holde oss innenfor budsjett var helt avgjørende og derfor også noe av det første vi poengterte overfor Thomas på Fjelleskjøpet, forteller Lene.

Det nye fjøset stod ferdig i 2019, på budsjett, med de løsningene Lene og Gaute hadde kommet fram til sammen med Felleskjøpet. –For oss er det viktig at byggeprosessen blir så god som mulig. En viktig del av det er å få på plass detaljtegningene til rørlegger, elektriker og støper så tidlig som mulig, slik at det blir minst mulig feil undervegs og kunden får det huset han hadde sett for seg, sier Thomas Brådli, som er salgskonsulent på I-mek storfe i FKRA.

Han la jevnlig turen innom ekteparet på Fjermestad på vei hjem fra jobb, slik at han fikk fulgt prosjektet og sørget for at ting som eventuelt var uavklart, ble avklart. –Felleskjøpet har vært veldig løsningsorienterte. Jeg visste for eksempel at jeg ikke ville ha teknisk rom ved siden av kontoret, noe de fikk til. Det var godt å ha noen som kunne finne måter å løse ting på så vi fikk fjøset slik vi ville, skryter Lene.

Da de to bøndene tok kontakt med Felleskjøpet, hadde de allerede selv skisset og planlagt hvordan de ønsket seg fjøset. –For oss var det viktig å være med i prosessen, sier Gaute som er glad de hadde lokale rørleggere, elektrikere og bygningsfolk med erfaring fra landbruket med seg på laget.

For å få budsjettet til å gå opp, planla ekteparet først å kjøpe en brukt robot, men ombestemte seg og gikk for den nye DeLaval-roboten, noe de ikke har angret på. Gaute framhever serviceapparatet: –De er flinke til å komme når de skal. Vi har en fast mann som vi forholder oss til, noe som betyr mye. Han kommer når vi trenger det, har kontroll på alt og kjenner både plassen og oss. –Det ferdige bygget ble akkurat slik vi hadde tenkt, om ikke bedre. Det er slik vi tegnet det, og det viktigste av alt, vi klarte å holde oss innenfor det budsjettet som var satt, avslutter Lene.