FK-senteret i Kristiansand

FV. Jens Helge Wikstøl, butikksjef og Tarald Fuskeland, verkstedleder.

Seksten på verkstedet, fem på salg, to på kraftfôr og seks i butikk – til sammen 29 personer har sitt virke på FK-senteret i Kristiansand der Vårt Felleskjøp blir godt mottatt av verkstedleder Tarald Fuskeland og butikksjef Jens Helge Wikstøl. – Vi har det veldig greit her, fastslår de to på ekte sørlandsk vis og forteller at de samarbeider godt.

– Når butikken har kampanjer eller kundedager, hiver vi oss på – og når vi arrangerer kundekvelder eller har andre arrangementer, følger butikken opp, beskriver Tarald. – Dette er noe vi begge tjener på. Det nærmer seg vår, noe ikke bare senteret begynner å bære preg av. Også de ansatte ser fram mot lysere tider. VI HAR MØTT FEM AV DEM!

CHRISTINA TØNNESSEN (41), eller Tina som de aller fleste kjenner henne som, stortrives i FK-butikken selv om hun er eneste jenta i gjengen.

– I tillegg til Janne, da, som er ekstrahjelp, smiler hun og sier at det hadde væt hyggelig med en kvinnelig kollega. – For nå er det opp til meg hvordan butikken skal designes, smiler hun.

– Og jeg får ikke alltid gjort det jeg hadde tenkt. Hun har hovedansvar for delelageret til DeLavals melkeanlegg og for hunde- og katteproduktene i butikken. – Hva trives du best med? – Jeg trives aller best med DeLaval-produktene, som er ganske mye å holde styr på, men som jeg nå har fått god kontroll og oversikt over. Samarbeidet med servicemennene, Geir og Bjørnar, er en viktig del av dette. Vi har det utrolig gøy sammen.

– Har du vokst opp på gård selv? – Nei, men jeg skulle ønske at jeg hadde. Jeg drømmer om å finne meg et småbruk, men det koster en del, kan du si. Så foreløpig er jeg her. Høna i haneflokken

At Tina trives på jobb, gjenspeiles på flere måter. Prisen som årets selger avdeling Rigetjønn 2019, var det hun som stakk av med. Det sier ikke rent lite.

Det var mens hun gikk på landbruksskolen, for 12 år siden, at hun fikk muligheten til å jobbe som sommerhjelp i FK-butikken. Siden har hun vært her.

– De tuller ofte med at jeg er eneste kvinne i flokken, og mener at jeg er bortskjemt. – Er du? – Ja, det er jeg nok. De er veldig snille mot meg, ler hun og understreker:

–Vi har det kjempegøy sammen. Ingen dager er like, og så lærer jeg alltid noe nytt og blir aldri utlært.

JON HOMME PAULSEN (20) fra Valle er ny salgskonsulent på traktor og redskap i FKRA Agder og Setesdal, Åseral, Iveland, Vennesla og deler av Kristiansand.

– Jeg ble utfordret til å prøve noe nytt. Det var ikke det at jeg var lei av å skru, smiler 20-åringen som i januar i år flyttet arbeidssted fra verkstedhall til kontor inne på FK-senteret i Kristiansand. Etter tre år på verkstedet skal han nå betjene FKRAs kunder på traktor- og redskapssiden.

– Traktor kan jeg godt, men jeg har en del å lære når det gjelder redskaper, sier Jon, som gleder seg til å komme ut til bøndene.

Han er selv fra gård og har vokst opp blant kyr og maskiner.

– Hva tenker du om din nye jobb? – Jeg er veldig interessert i dette og synes det er spennende å jobbe mot budsjettmål, og så vet jeg at vi er et godt lag. Jeg har mange gode folk å spille på, smiler han.

Han har allerede besøkt et titalls bønder: – Jeg merker at det er veldig mye å lære også ute hos kunden. Det er viktig å være lydhør. Klar for å komme ut til kundene

Skogens mann

KENNETH STEDJAN kjører selveste spesialbilen blant de fem servicebilene ved FK-senteret i Kristiansand. Hans ansvar er å følge opp skogsmaskinene til John Deere.

– Vi selger ikke disse maskinene her hos oss, men John Deere Forest i Kongsvinger leier en mann av oss til å ta service og oppfølging på skogsmaskinene i Agder -og Telemark-området, forklarer Tarald Fuskeland, som er verkstedleder i Kristiansand.

Kenneth Stedjan hopper ut av bilen med bilde av en stor John Deere skogsmaskin på begge sider. I dag jobber han ved senteret, men stort sett er han på hjul, på vei til og fra hogstområdene.

– Hvor mye kjører du i året? – Mellom 50-70.000 kilometer, smiler han.

Termosen og matpakka er alltid med. Som regel vanker det også en kaffekopp når han treffer tømmerhoggerne inni skogen, gjerne bålkaffe. – Disse folkene tar seg ikke selv høytidelig, sier han.

– Samtidig er de veldig profesjonelle og forventer effektivitet. Det blir fort dyrt om nedetiden på disse maskinene trekker ut.

I morgen går turen til Nissedal, en

to og en halv til tre timers kjøretur fra Kristiansand.

– Hva hører du på når du kjører? Han ler: – Stort sett NRK P1. Det har jeg alltid gjort.

Første arbeidsdag 21. juni 1978

– Etter mitt syn er samvirketankegangen bare blitt viktigere, og spesielt i dag, med alt det som skjer i og rundt landbruket, sier kraftfôrkonsulent HARALD STØYL , som har vært i FKRA siden 1978.

Han hadde sin første dag på verkstedet i Grimstad 21. juni 1978 klokken 07.00.

– Her var gravemaskiner, anleggsmaskiner, traktorer og masse aktivitet. Avdelingen bygde på seg og etterhvert samarbeidet vi nærmere med Kristiansand, husker Harald. Nesten 20 år etter, på sykkelsetet en ettermiddag på vei hjem fra jobb, havner Støyl utenfor veien og husker ikke mer før han slår opp øynene på overvåkingen tre dager etter. – Jeg brakk nakken. Det var alvorlig, men jeg klarte å komme meg på beina igjen. Landbruksmekaniker kunne han ikke lenger jobbe som, men daværende verkstedmester, Trygve Steine, var fantastisk.

– Han sa: «Harald, orker du å komme ned, så tar du min jobb og jeg din. Det har jeg ikke hørt noen har gjort verken før eller siden. Makan til kollegial støtte skal du lete lenge etter.

I 1998 begynner Harald Støyl på tonnavdelingen. Siden da har han jobbet med kraftfôr. Han er på kontoret i dag, på FK-senteret i Kristiansand. Men oftest er han å finne i bilen, på vei til eller fra en av de mange kundene han besøker gjennom året. Den erfarne kraftfôrkonsulenten har hele spekteret – fra fjørfe til storfe, småfe, hjort, elg og hest. Også plantekultur er han innom.

– Det er fantastisk spennende. Ingen produksjoner er like, og du må være god til å orientere deg om drifta til bonden, ønskene og mulighetene, både de naturgitte og de som skal skaffes til veie, sier han.

– Når du ser tilbake, har du forandret deg mye i løpet av ditt yrkesaktive liv i FKRA?

– Livets skole er en utrolig utdannelse. Jo eldre man blir jo mer ser man at bildet har langt flere farger enn de man i

utgangspunktet var oppmerksom på. Det har skjedd en enorm strukturendring i landbruket i løpet av disse årene, fra mange små bruk i 1978 til dagens mye større enheter. Det er en utfordring på flere vis. I dag er nok den gjennomsnittlige bonden mer ensom. Med større enheter kommer også større avstander.

Harald er opptatt av å bidra til mer faglig samhold. – En del medieomtale sliter på underbevisstheten til mange, - kjøttskam og det ene med det andre. Jeg tenker vi skal bli enda flinkere til å samarbeide med hverandre og til å holde trivselen og samholdet oppe. Vi har vel aldri hatt mer bruk for samvirket enn nå.

Når vi spør ham om han har noen kjepphester, er svaret: – At kunden, eierne av Felleskjøpet, skal tjene penger og ha noe igjen både på kort og lang sikt. Det er vårt oppdrag. Han er stolt av arbeidsplassen sin og nevner gode kolleger, ledere og et styre som han opplever som særdeles lydhøre for innspill fra ansatte og ikke minst fra eierne.

Lærling med røtter i midtvesten

LEIF ERIK VATNE (19) er oppvokst i Eiken, men har også amerikansk statsborgerskap og har allerede arbeidet på morfarens gårt i Iowa flere ganger. Akkurat nå har han imidlertid lærling på FK-verkstedet i Kristiansand.

Lærlingetiden startet 5. august i fjor, og han utelukker ikke at han etter de to årene som lærling drar «over there» for å jobbe noen år sammenhengende.

På gården hjemme i Eiken er det storfe og sau som gjelder. I Iowa, på forfarens gård, dyrkes mais og soyabønner. Over 90 prosent av delstaten består av jordbruk, driftsenhetene er større og landskapet langt flatere.

– Hvor stor er gården til morfaren din? – 8.500 mål, ikke helt som Vatne med andre ord, smiler han og refererer til gården i Eiken der han vokste opp. Han kaller hjembygda «perla i Agder» og forteller at han stort sett drar hjem hver helg, først og fremst for å skru på en gammel Chevrolet han har stående.

– Hvor mange John Deere er det på gården til morfaren din? Verkstedleder Tarald Fuskeland kommer inn i samtalen.

– Sju, de fleste av dem relativt store. Han ramser opp: JD 8430 x2, 8530, 8310R, 9510R og 4455. I tillegg kommer en skurtresker JD 9770 STS.

Han trives godt på verkstedet på Rigetjønn.

– Det er en veldig trivelig gjeng å jobbe sammen med. Vi går godt overens alle sammen og hjelper hverandre om noe ekstra skulle stå på. Variasjonen i arbeidsoppgaver er stor, plutselig huker noen tak i deg - du får i det hele tatt være med på mye forskjellig.

Leif har gått ett år på highschool i Iowa. Amerika blir det nok igjen om noen år, men nå er det FK-verkstedet som gjelder.