6 minute read
Oppfordrer folk til å stikke fingeren i jorda
stikke fingeren i jorda OPPFORDRER FOLK TIL Å
Lekeplassen er omgjort til grønnsakshage. Allerede i februar kan vi se kontrasten av vår og vekst.
– Jo mer man dyrker selv, jo større blir respekten for bønder og yrkesgartnere. Det er ikke gjort i en håndvending å dyrke fram mat. Faktisk ligger det ganske mye arbeid bak.
BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN
argunn Ueland (64), som i februar i fjor lanserte sin egen bok «Margunns kjøkkenhage – fersk mat året rundt», vet hva hun snakker om. Selv om hun ikke har dyrket grønnsaker mer enn de siste seks årene, har hun i lang tid jobbet med jorda. M
BEGYNTE MED STAUDER – Staudebed! Slike bestemor hadde. Jeg tror hun var en av de første gardskonene med prydhage. Man skulle jo ha nytte av vekstene i hagen, må vite. Rabarbra og bærbusker, ja, men blomster var uvanlig. Hun smiler der vi sitter rundt kjøkkenbordet og ser utover hagen og drivhuset som om ikke lenge kommer til å være fylt med små vekster tett i tett. Det er ikke fritt for at det kribler hos Margunn som vokste opp på en gård på Ualand i Lund, med melkeproduksjon og sauer. En gård som i dag broren driver og som hun jevnlig mottar sauelort fra. Den gjør underverker for veksten.
Margunn fikk sine første stauder for nærmere tretti år siden, - noen fra faren, andre fra faster Velaug og søskenbarnet Karen. Og så ballet det på seg. Stauder ble etter hvert en stor lidenskap, - sammensetningen av farger, forskjellige sorter til forskjellig blomstring. Det var alltid noe på gang i staudebedene til Margunn.
Så skjedde etter hvert noe som gjorde at hun valgte å spa opp det ene og gjøre det om til grønnsaksbed.
SÅ KOM GRØNNSAKSBEDET – På grunn av betennelser i kroppen valgte jeg å legge om kostholdet, samtidig som jeg var nøye med å unngå stress og få mer søvn og mosjon.
Ernæring har alltid vært et interessefelt, noe som gjenspeiles i bokhyllene i huset – sammen med blant andre ulike hagebøker. – Jeg leste at grønnsaken «kale» (red.anm: engelsk for grønnkål) skulle være veldig bra. Men ingen visste hva det var og ingen butikker hadde det. Eller, det vil si Irene Viste fra Randaberg hadde grønnkål i torgboden sin om høsten, men det var det hele. Margunn bestemte seg for å dyrke grønnkål og lot seg ikke be to ganger da hun kom over grønnkålfrø på flyplassen i Amsterdam. Disse var noe av det første hun sådde i det nye grønnsaksbedet i hagen, der hun som hun selv uttrykker det «trødde inn lass med gammel hestemøkk».
– Jeg fikk noen flotte grønnkål, så sprø at de nesten knirket, smiler hun og tar oss med ut i hagen, der grønnkålplantene nå, i slutten av februar, er i ferd med å spire i toppen.
– Smak! Jeg lover, de smaker langt bedre enn de du får kjøpt i butikken. Og vet du hvorfor? Fordi de er helt ferske.
MER OG MER GRØNNSAKER Margunn forteller hvordan hun som «gammel staudedame» nærmest komponerte sitt første grønnsaksbed etter farger og fasonger.
– Det ble minst like fint som et staudebed, fastslår hun og beskriver smaken av sin første selvdyrkede rødbet.
– Den smakte søtt. Selv med skall på smakte den søtt.
Etterhvert måtte flere av staudebedene gi tapt for grønnsaksdyrkingen, og da hun la settepotetene fra Felleskjøpet til groing og oppdaget at det stod «til 20 m2» på pakken,
Selv om det er vinter står kålen spiseklar i Margunns kjøkkenhage.
kastet hun øynene på den gjengrodde lekeplassen på andre siden av gata.
– Jeg kunne ikke dyrke poteter på alt jeg hadde av tilgjengelig jord i hagen. Og jeg kunne ikke kaste potetene...
KJØKKENHAGE PÅ LEKEPLASSEN Lekeplassen ble løsningen, og i dag er det ikke bare poteter som dyrkes der. Her er gresskar, forskjellige typer løk, kålsorter, krydderurter, rødbeter, sellerirot, gulrot, sukkererter, bondebønner, bær og frukt og mye mer.
– Men hvordan fikk du omgjort lekeplassen til kjøkkenhage? – Jeg kjører ikke bil, så det gjelder å bruke det jeg har. I dette tilfellet var det grus og sand, flis fra villniss og busker på lekeplassen, kvister, en grasball fra Kalle på Ullandhaug, kompost, tørket tang og tare og gammel hestemøkk. Jeg la det lagvis og avsluttet med å lage en grop der jeg puttet i litt vanlig mold. – Sådde du frø i? – Nei, her måtte jeg begynne med forkultiverte planter. Men etter hvert som alt omdannes til jord, kan vi så i frø.
Siden hun sluttet som journalist i Aftenbladet i 2018, har det gått slag i slag. – Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle skrive en blogg under navnet «Margunns kjøkkenhage». Hadde lyst til å formidle det jeg brenner for.
FOREDRAG, KURS OG BOK Folk som brenner for noe, blir som regel lyttet til. Det tok ikke lang tid før Margunn fikk forespørsler om å holde foredrag: Hagelag, bondekvinnelag, hagesentre, Felleskjøpet... – Jeg har ikke gjort slikt før, men tenkte, hvorfor ikke. Å snakke om ting jeg er opptatt av og brenner for, er kjekt. Etterhvert kom også forespørslene om kurs, noe hun også begynte med, og våren 2018 ringte Jæren Forlag og lurte på om hun ville skrive bok.
– Jeg hadde til sammen 30 foredrag i fjor. Både om grønnsaksdyrking og ernæring. Folk flest spiser jo ikke fem om dagen, som er et minimum. Helst skal vi spise mer, oppgir hun og forteller at hun oppfordrer folk til å lage supper og gryteretter.
– Her kan vi putte oppi alle mulige godsaker – smakfulle og proppfulle av vitaminer.
Margunn Ueland opplever at interessen for det hun holder på med, er stor. Mange har lyst til å ha sin egen kjøkkenhage, men er usikre på hvordan de skal gjøre det og hva de skal begynne med. Hun anbefaler å starte med enkle grønnsaker som potet, setteløk og sukkererter.
– Plant gjerne også rabarbra i hagen, og bærbusker. Det er en god start.
MENINGSFULLT – Den beste måten å lære på er «learning by doing». Du kan ikke lese deg til barneoppdragelse – ingen unger er like. Det er heller ikke plantene. Du må være tett på, følge med på jordforhold, klima og temperaturer.
– Når folk begynner å dyrke selv, får de større respekt for bønder og yrkesgartnere. Det ligger ganske mye arbeid bak maten vi finner i butikkhyllene.
Hun tror dette har ligget latent i henne siden hun som liten jente vokste opp på gården på Ualand.
– Jeg gjør dette først og fremst fordi det er gildt. At det er bra for miljøet, er et stort pluss, og så er det veldig kjekt å kunne være med å inspirere andre til å komme i gang. Det er rett og slett veldig meningsfullt.
