R E PORTASJ E
OPPFORDRER FOLK TIL Å
stikke fingeren i jorda Lekeplassen er omgjort til grønnsakshage. Allerede i februar kan vi se kontrasten av vår og vekst.
– Jo mer man dyrker selv, jo større blir respekten for bønder og yrkesgartnere. Det er ikke gjort i en håndvending å dyrke fram mat. Faktisk ligger det ganske mye arbeid bak.
M
argunn Ueland (64), som i februar i fjor lanserte sin egen bok «Margunns kjøkkenhage – fersk mat året rundt», vet hva hun snakker om. Selv om hun ikke har dyrket grønnsaker mer enn de siste seks årene, har hun i lang tid jobbet med jorda. BEGYNTE MED STAUDER – Staudebed! Slike bestemor hadde. Jeg tror hun var en av de første gardskonene med prydhage. Man skulle jo ha nytte av vekstene i hagen, må vite. Rabarbra og bærbusker, ja, men blomster var uvanlig. Hun smiler der vi sitter rundt kjøkkenbordet og ser utover hagen og drivhuset som om ikke lenge kommer til å være fylt med små vekster tett i tett. Det er ikke fritt for at det kribler hos Margunn som vokste opp på en gård på Ualand i Lund, med melkeproduksjon og sauer. En gård som i dag broren driver og som hun jevnlig mottar sauelort fra. Den gjør underverker for veksten. Margunn fikk sine første stauder for nærmere tretti år siden, - noen fra faren, andre fra faster Velaug og søskenbarnet
48 VÅRT FELLESKJØP
Karen. Og så ballet det på seg. Stauder ble etter hvert en stor lidenskap, - sammensetningen av farger, forskjellige sorter til forskjellig blomstring. Det var alltid noe på gang i staudebedene til Margunn. Så skjedde etter hvert noe som gjorde at hun valgte å spa opp det ene og gjøre det om til grønnsaksbed. SÅ KOM GRØNNSAKSBEDET – På grunn av betennelser i kroppen valgte jeg å legge om kostholdet, samtidig som jeg var nøye med å unngå stress og få mer søvn og mosjon. Ernæring har alltid vært et interessefelt, noe som gjenspeiles i bokhyllene i huset – sammen med blant andre ulike hagebøker. – Jeg leste at grønnsaken «kale» (red.anm: engelsk for grønnkål) skulle være veldig bra. Men ingen visste hva det var og ingen butikker hadde det. Eller, det vil si Irene Viste fra Randaberg hadde grønnkål i torgboden sin om høsten, men det var det hele. Margunn bestemte seg for å dyrke grønnkål og lot seg ikke be to ganger da hun kom over grønnkålfrø på flyplassen i
BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN
Amsterdam. Disse var noe av det første hun sådde i det nye grønnsaksbedet i hagen, der hun som hun selv uttrykker det «trødde inn lass med gammel hestemøkk». – Jeg fikk noen flotte grønnkål, så sprø at de nesten knirket, smiler hun og tar oss med ut i hagen, der grønnkålplantene nå, i slutten av februar, er i ferd med å spire i toppen. – Smak! Jeg lover, de smaker langt bedre enn de du får kjøpt i butikken. Og vet du hvorfor? Fordi de er helt ferske. MER OG MER GRØNNSAKER Margunn forteller hvordan hun som «gammel staudedame» nærmest komponerte sitt første grønnsaksbed etter farger og fasonger. – Det ble minst like fint som et staudebed, fastslår hun og beskriver smaken av sin første selvdyrkede rødbet. – Den smakte søtt. Selv med skall på smakte den søtt. Etterhvert måtte flere av staudebedene gi tapt for grønnsaksdyrkingen, og da hun la settepotetene fra Felleskjøpet til groing og oppdaget at det stod «til 20 m2» på pakken,
